Forsiden - Undervisningsblogg - Israel Blogg - Taler/undervisning - Artikler - Bibelkommentarer - Videoundervisning - Bøker & Linker - Om oss/Kontakt oss
· Smyrna Oslo forut for sin tid!
· Visjonen og hensikten med og for Smyrna Oslo
· Bibelkommentarer på nett!
· Hvorfor Smyrna Oslo
· Hva nå Jan Kåre?
· Tildekkelse - Joel Barsjø
· Treenighetsdogmets utvikling
· Guds ord om ekteskap, skilsmisse og gjengifte
· Bergpreken – Menighetens grunnlov!
· Israel – Guds Øyensten
· Apostelsen Paulus' misjonsreiser
· Treenighetslæren er en matematisk umulighet, ergo gjør TL Gud til en raring og dumrian!
· Første gang jeg forsvarte meg i retten, var det ingen som kom meg til hjelp. Alle forlot meg!
· Dere har Djevelen til Far sa Jesus om de som sto ham imot og ikke anerkjente Guds ord autoritet!
· Noah og hans familie var ikke besmittet av denne Verdens Ånd og ble berget!
· Oslos politiets forsvar for den falsk apostel og lurendreier Jan Aage Torp fortsetter da i Oslo Tingrett 17. september 2015! Kristendomsforfølgelse!
· Treenighetslæren er sann heresi!
· Skriften gir et selv-vitnesbyrd at den hellige Ånd ikke har navn, noe som Jesus og Faderen har!
· Den hellige Ånd, skal vi som troende ha den i våre hjerter kun til Jesus kommer igjen eller i all evighet!?
· Treenighetslæren er kjetter og heresi lære av verste sort da de mener at dette er hva Jesus og Apostlene trodde på og forkynte!
· Jesus i sin preeksistens!
· Pastor Åge Åleskjær forkynner det som klør menneske i øret ved å si at Loven ikke har gyldighet!
· Bileam, Beors sønn.
· Erstatnings - teologen Finn Arne Lauvås en sann vranglærer!
· Guds domstol
· Skal vi tilbe eller be til Jesus
· 3. og 4. Verdenskrig vil ikke skje i Ukraina, Irak eller andre steder, men i Midt-Østen der begge angrepene vil være rettet imot Israel!
· Gjengiftetde forkynnere er et «tabu-emne» for de Norske kristne, men det er også den aller verste og farligste synden som blir allment akseptert og godtatt!
· Vår tids kanskje mest profilerte forkynner Emanuel Minos fremstår med sykdommen kreft og ber om forbønn for dette, men hva med åndslivet?
· Pastor Jan Åge Torp er en bløffmaker, uredelig og en falsk Apostel!
· Aril Edvardsen var Babylon fra a til å! Han bløffet den Norske kristenheten gjennom hele livet omtrent!
· Bibellærer og Pastor Derek Prince
· Pastorer og forkynnere som er gjengiftet som troende lever i et selvbedrag! Og de har en klar tendens til å bagatellisere sin egen synd! Men andres synder fokuserer de på til de grader.
· Pastor og Apostel Jan Åge Torp i Oslokirken og alle andre gjengiftede som kristen og fremdeles er forkynnere er vår tids Kong Ussia som ble spedalsk!.
· Jeg spurte Herren hva han syntes og mente om Visjon Norge og Jan Hanvold. Da fikk jeg et klart og enkelt svar, det var følgende: «Visjon Norge er en åndelig svinesti!».
· Pastor, gjøgler og entertainer Egil Svartdahl ønsket seg 10 moskeer i Oslo by, han har fått oppfylt sine ønsker mer enn han kunne ha ønsket!
· Evangelist Svein Nordvik nå gjengift!
· Terje Berntzen, tidligere «stor» predikant i pinsebevegelsen er skilt og nå gjengiftet! Men fremdeles forkynner Guds ord, hvor skal dette frafallet ende?
· Hillsong er og forblir en gedigen bløff!
· Evangelist Finn Arne Lauvås har stagnert som forkynner og gått tilbake på grunn av ubibelsk lære og forkynnelse!
· Er Emanuel Minos og Co. ved sine fulle fem?
· Vi sitter med Kristus i himmelen!
· Jan Hanvold en løgner og mega kjeltring!
· Hvem og hvor var Jesus før han ble menneske, i sin foruttilværelse?
· Den Norske Pinsebevegelsen er en del av den store skjøgen omtalt i Joh. Åpenb. 17-18!
· Aril Edvardsen var pr. bibelens definisjon en falsk profet!
· Hvordan kunne det gå så gærn`t?
· Jesu blod var og er 100 % rent i motsetning til vårt som er 100 % urent!
· Palestinerne har sin egen stat allerede!
· Hvordan kan én Gud samtidig være tre personer?
· 2 angrep på meg fra den falske profeten Jan Hanvold!
· Who Do You Say That He Is?
· Christianity 101: Two Adams
· The Gospel of John: Great Scott! He's Back from the Future!
· "But What About John 1:1?"
· The Book of Acts: "A Man Accredited by God"
· God's Namesake in Action
· The Book of Revelation: "King of Kings and Lord of Lords"
· Jesus Christ: Incarnated or Created?
· Modern Trends and Final Thoughts: Ecumenism, Biblical Unitarianism and Trinitarian Renewal
· An Explanation of Verses Commonly Used to Support the Trinity [The Top 100!]
· Orthodoxy, Heterodoxy, Heresy
· Divine Agents: Speaking and Acting in God's Stead
· Beyond a Reasonable Doubt: Historical Proofs of the Resurrection
· 47 Reasons Why Our Heavenly Father Has No Equals or "Co-Equals"
· 34 Reasons Why the "Holy Spirit" is Not a "Person" Separate from the One True God, the Father
· Logical Fallacies Employed in Trinitarian Theology
· Textual Corruptions Favoring the Trinitarian Position
· Do You Have to Believe in the Trinity to be Saved?
· 22 Principles of Bible Interpretation

· 1700 års villfarelse
· Tommy Hicks Vision
· David i fare - Poul Madsen
· Historiens mest privilegerte mennesker
· Ladhed (Latskap) - av Poul Madsen, København, dansk
· Den navnløse person
· Hvor mange og hvem skal vi møte i himmelen?
· Ildprofeten Elias
· You Tube-videoer rettet mot frelst ungdom
· Akta pilati et brev fra pontius pilatus.
· Tiden etter kong David
· Et knippe YouTube-videoer til oppbyggelse og tilbedelse
· Barnedåp – Antikrists dåp!
· Erstatningsteologi
· Gud har bruk for deg!
· Treenigheten
· Er du medskyldig?
· Vi har en jødisk tro
· Er Gud én
· Menigheten – Guds største tanke og hensikt!
· Sjekkpunkter for en sunn og evangelisk menighet
· Betydning av å være tildekket!
· Ildsjøen – den annen og evige død!
· Paradiset
· Hvor dro de tolv apostler?
· Sitater fra katolsk littratur
· Skriftsteder som taler for at Gud er "to-enig"!
· Skriftsteder som taler for Jesus Only læren!
· Skriftsteder for treenighetslæren!
· Erfaringen min med Norsk kristenhet
· En falsk profet
· Kristi Guddommelighet
· Tiende
· Jesus er underordnet faderen
· Ekteskapet – i lys av Guds ord!
· Den gale treenighet!
· Den nikenske trosbekjennelse
· Den okkulte treenighetlæren
· Konsekvensen ved Kong Davids synd!
· Humanismens falske evangelium
· Forskjellige kristne sekter
· Jan Hanvold, en falsk profet
· Et evig helvete
· Kristus i dere – håpet om herlighet!
· Be og lovsyng som Paulus
· Tjenesten min
· How to be led by the holy spirit
· Treenighetslæren vs Bibelens ene sanne Gud
· Er helvete og den evig brennende ild en realitet?
· Oppgjeret si time, men Herrens tenarar kan gleda seg.
· Skapelse eller evolusjon?
· Bønnen
· Gap-teorien!
· Er Jesus evig Far eller er det feil oversettelse og forståelse?
· Kjenne og vite om Satan og hans strategi og virkemåte!
· Hvordan bli ledet av den Hellige Ånd!
· Arius og arianismen!
· Verdens største selvmotsigelse og kanskje løgn
· Hvordan ble treenighetslaeren utformet
· Menigheten - utvalgt i Kristus og elsket av ham!
· Den Hellige Ånd er ingen egen person!
· Munnens bekjennelse
· Hvordan få en så ypperlig ånd som profeten Daniel?
· Gud er «to enig»!
· Lammets vei
· Kristi etterfølgelse
· Hva innbefatter evig fortapelse
· Kong Davids synd
· Fokus på nådeforkynnelse
· Døde Gud på korset? Hvem døde på Golgata?
· Alt med Gud er storartet
· Mange falske profeter er allerede stått frem!
· Gjør alt det du selv kan og Gud vil gjøre resten!
· Skal vi holde sabbaten som evangeliske troende?
· Abraham begynte og fullførte kallet og tjenesten!
· Ordet var en Gud eller av guddommsart!
· Den Hellige Ånd er Guds virksomme kraft pr bibelens definisjon!
· Vi kan TRO og FORSTÅ Gud!
· En dag skal Gud fader utrydde og utslette alle onde
· Tanker om helveteslæren!
· Resyme og oppsummering rundt treenigheten!
· Du kan og bør bli en tungetaler!
· Eksegese av Fader Vår
· Hemmeligheten i å få bønnesvar
· Personalia Menigheten
· Personalia Israel!
· Personalia Dragen, Dyret, Den Falske Profet og Demonene!
· Personalia mennesket!
· Personalia på Gud Fader
· Personalia Englene
· Personalia Den Hellige Ånd
· Personalia sønnen Jesus Kristus
· Video
· De kristne i Norge er misledet i troen!
· De troende i Norge er småbarn i Kristus!
· Hva vi tror på ut i fra Guds ord
· Hva er den hellig ånd?
· Kristne i Norge sover!
· Artikkel fra Norge IDAG: Størst virksomhet over internett
· Betal prisen eller la hver
· Fanget kristne
· Den falske gudepersonen
· Hvor står Guds menighet og hvor går den?
· Bannlyst Gods!
· Rett forståelse av Guddommen!
· Den Hellige Ånd kompletter oss!
· Enhet i troen
· Når Gud vender sitt hjerte mot deg !
· Frelse - et Guds under!
· Hvordan stille seg ovenfor samfunnet?!
· Treenighetslæren - et resonnement rundt Åpb. 1:1 og 1. Kor. 15
· Lov eller nåde eller begge deler?
· Du er funnet og veiet at du er for lett!
· Bønn som ryster helvete
· Den store forsoningsdagen
· Den røde kvigen!
· Noas dager og verden idag
· Bedrageriet omkring korset
· Drepte jødene Jesus?
· Fra pionerrens galleri!
· Tildekkelse og ytre Helliggjørelse
· Vi skal lovsynge i himmelen!
· Vi skal alle stå innfor Guds domstol!
· Kong Hiskia; ikke fullkommen i kjærlighet!
· Forbered deg på bønnesvar!
· Har Satan lykkes med de kristne?
· Den eneste sanne Gud!
· Jannes og Jambres!
· Trosbevegelsen er en New Age gruppering!
· Helbredelse A.A. Allen
· Sensasjonslystne kristne!
· Treenighetslæren står for fall!
· Historien til treenigheten!
· Stadfestelse!
· Kong Jeroboam og den ulydige Profeten
· Gud er én ikke tre!
· Gud vår Far!
· Dåpen i den Herre Jesu Navn!
· Hvem er Israels Gud?
· Den Hellige Ånd - Guds og Kristi Ånd!
· »Jomfru» Maria!
· Sønnen - Jesus Kristus!
· Kristi tjeneste i fortid, nåtid og fremtid!
· Se til Jesus
· Du ekte menighet
· Forsoningen
· Verden ville ikke vite av ham
· Prekener av Smith Wigglesworth
· Prekener av C H Mackintosh.
· De kristnes selskap.
· Guds rike: nåværende eller fremtidige?
· Kristne og himmelen!
· Hjelpeløse kristne!
· Tanker om Treenigheten
· Stig Andreasson om Katolisismen!
· Unitarist!
· Et stort frafall?!
· Mitt personlige vitnesbyrd!
· Trosforkynnelse på ville veier!
· Det vidunderlige og betydningsfylle med Jesu blod!
· Veiskille?
· Når mottar vi Ånden?
· Bibeltroskap?!
· Er all tungemålstale fra Gud?
· Guds råd til frelse!
· Tildekkelse!
· Forfeilet kristendom?!
· Skilsmisse – gjengifte
· Samson på godt og ondt
· Nådegavenes bruk og hensikt
· Menigheten – jordens største under
· Løsningen på konflikten i Israel
· Korset i våre liv
· Jesus og Paulus advarer oss!
· Himmelen – en virkelighet
· Fra en debatt om trosbevegelsens lære
· Formes ved bønn
· Faste
· Er bunnen nådd?
· Det store: Kristus i oss alle!
· Arvtagerne
· Åndelige og naturlige lover
· Forundret
· Fremtidsperspektiv
· Fattig, men rik!
· Den åndelige kampen
· Skjevt?
· 40 år
· Paulus fattet nytt mot!
· Den falske treenighetslæren!
· Herren er én!
· Tro på én Gud forvandler!
· Bibelens mest misforståtte og feiltolkede skriftsted av troende?!
· Enda mer vranglære!
· Går Israel vennene Antikrist ærend?
· Er den Katolske Kirka den store skjøga ?
· Karismatiske profetier
· Den karismatiske villfarelse!
· Kraften i Jesu blod og Den Hellige Ånd!
· Den urettferdige kjenner ikke til skam!
· Linjene i Esekiel 40-48
· Gjengifte i lys av Guds ord!
· Hvordan lede en menighet?
· Katolikere og karismatikere
· Herrens kall og utvelgelse av forkynnere!
· Den herlige menigheten i Efesus!


Smyrna Oslo

Smyrna Oslo ledes av Bibellærer og Evangelist Jan Kåre Christensen

Jan Kåre Christensen

Smyrna Oslo kan nås på

E-post

jk.chris@online.no

Telefon

+47 99 59 80 70
+47 95 12 06 60
+47 22 61 16 10

Gi gave til vårt arbeid

konto nr 0535 06 05845

Hvordan kan én Gud samtidig være tre personer?

Hvordan kan én Gud samtidig være tre personer?

 

Av Arne Jordly

Når jeg skriver at jeg ikke tror på denne greske filosofien, er det et resultat av en grundig gjennom-gang av hele temaet. (Jeg tar det som en selvfølge at dere er kjent med Kon-kordiebokens fremstilling av treenighetsfilosofien.) Derfor vil jeg også gjerne få svare på de påstandene som skrivet om TREENIGHETEN av Finn Mykle-bust setter frem. Forfatteren Finn Myklebusts påstander er uthevet.

Bilde av Jesus

Bilde av Jesus

Avsnitt 1
Det er ikke gitt noe menneske å forstå eller forklare Gud.

Enig! Det eneste vi har å forholde oss til i så henseende er Bibelen, Guds ord. Der forklarer Gud selv hvem han er. Han sier: ‘Hør Israel, Herren din Gud! Herren er én! (Den suverene!)’ Dette er det største budet! (Markus 12:29) Dette viser til Guds klare tale til Moses i 5. Moses 6:4. ‘Hør Israel, Herren din Gud, Herren er én.’ Se også Jakob 2:19.

Avsnitt 2
Vi erfarer hans kraft og kjærlighet, og i vår urolige verden erfarer vi hans omsorg og ledelse. Det eneste bilde vi kan danne oss av Gud, er det som han åpenbarer i sitt ord. Men Bibelen gir ikke en uttømmende forklaring, et svar man kan sette to streker under, men nøyer seg med å åpenbare det et menneske har behov for.

Greit, men hva nytter det om Gud i Bibelen gir en begrenset forklaring på hvem han er, hvis vi nekter å tro selv det? Det virker for meg at Guds uttalelse om at ‘Herren er én,’ er så klar at den trenger ingen videre ‘uttømmende for-klaring’ eller dypere forståelse. Det eneste vi kan gjøre med en så klar ut-talelse, hvis vi ikke vil tro den, er å forsøke å bortforklare den! Hvorfor skulle noen ønske å gjøre det?

Avsnitt 3
Vi tror på en treenig Gud, et begrep som er ukjent i Bibelen, men som dekker den forståelse Skriften gir av Gud. Noen hevder at denne for-ståelse er hedensk i sin opprinnelse, ettersom uttrykket ikke forekommer i Bibelen.

Det er ikke fordi uttrykket TREENIGHET ikke forekommer i Bibelen den er hedensk vranglære. Det er fordi det den forfekter, ikke stemmer med Bibelens innhold!

Men i tillegg har den også en hedensk opprinnelse. Den var ikke en del av Kristi forkynnelse, og den ble heller ikke en del av kirkens trosbekjennelse før etter kirkemøtet i år 390 etter Kristus, og da opprinnelig etter pålegg fra keiser Konstantin, som hadde gjort kristendommen til Romersk statsreligion i år 321. Treenigheten ble innført fordi hedningene, særlig egypterne, som på den tid var underlagt romerne, gjorde opprør mot å tilbe jødenes ene Gud. I tillegg bestod alle deres hedenske religioner av treenige, hedenske guddommer. Først etter at treenigheten var innført som en del av den kristne lære, roet de seg ned, jfr. også avviklingen av sabbaten.

Vi vet jo alle fra våre egne norske forhold at når staten utøver sin makt, må Guds ord ‘gi tapt,’ jfr. selvbestemt abort, kvinnelige prester, homofile og les-biske prester og kirketjenere, osv. Om få år vil alt dette etter all sannsynlighet være akseptert praksis i Den norske kirke, og kanskje også i andre religiøse samfunn. De som da våger å tale imot, vil bli stemplet som vranglærere og ut-støtt!

Avsnitt 4
Men om man bruker ordet ‘tusenårsriket’ om en bibelsk periode på tusen år, er det ikke dermed sagt at den strider mot Guds ord.

Ja, dette stemmer, men under den helt klare forutsetning at uttrykket ‘tusen-årsriket’ ikke blir forvrengt til å bety noe annet enn det Bibelen beskriver.

Avsnitt 5
Faderen har vel alltid vært betraktet som Gud. Men læren om at Kristus og Den Hellige Ånd også skulle være Gud, skapte stor strid i begynnelsen av det fjerde århundre.

Kan det være noen tvil om at Faderen er Gud? Men påstanden om at Kristus, Sønnen, også er Gud, er blasfemisk. Den har i det siste, både i Den norske kirke og i karismatiske bevegelser, medført at en mengde predikanter står frem og korsfester Gud, og ikke Kristus. Det er også denne påstanden som førte til Maria-tilbedelsen, basert på dette argumentet: Gud er Kristus. Maria er Kristi mor. Dermed blir Maria også Guds mor! (Les for all del Romerbrevet 1:18-32) Tenk på at også i forholdet Gud / Kristus blir Gud Skaperen og Kristus skap-ningen. — Dessuten, ringer det ikke en bjelle når du hører at dette ikke var et aktuelt spørsmål før ‘i begynnelsen av det fjerde århundre?’

Avsnitt 6
Arius, en av lederne for menigheten i Alexandria, hevdet at Kristus var et skapt vesen og at Den hellige ånd bare var en Guds kraft eller inn-flytelse. Striden varte i flere århundrer og satte så dype spor at man finner hans tilhengere den dag i dag.

Om Kristus er gjort, skapt, født eller utgått, blir flisespikkeri. Det kan også være av underordnet interesse å vite hva en gammel menighetsforstander fra Alexandria mente om dette for 1700 år siden. Men det Gud selv sier om dette, skal det bli vanskeligere å bortforklare! ‘Du er min Sønn. I dag har jeg født deg.’ (GJE 13:33, viser til SAL 2:7.) Kan Far og Sønn være den samme? Er ikke treenigheten det Paulus i 2. Tessaloniker 2:9 omtaler som ‘løgnens un-der?’ Kanskje denne Arius likevel visste hva han snakket om?

Avsnitt 7
Problemet ligger altså ikke i at Faderen er Gud, men hvilken plass Kristus og Den hellige ånd inntar i Guddommen. Vi vil derfor her søke å definere Sønnens og Den hellige ånds status etter det som er åpenbart i Guds ord.

Hvorfor skulle det være at problem at Faderen er Gud? Hvordan kan det være et problem at Kristus er Guds enbårne sønn, når Gud selv sier at så er tilfellet? (Johannes 3:16.) Og hvorfor er det så vanskelig å akseptere det Jeus selv til-kjennegir om at han selv og hans Far har samme ånd (væremåte)? Det er dette som blir åpenbart i Guds ord. Johannes 20:22: ‘Da han (Kristus) hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: Ta imot Den hellige ånd.’ Var det da en person han pustet inn i dem? Selvfølgelig ikke! Se GJE 1:4 og JOH 17:21.

Avsnitt 8
Allerede i Bibelens første kapittel finner vi en hentydning til en guddom. ‘Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde.’ 1 Mos. 1,26. Her er det to ting vi skal merke oss. For det ene at navnet Gud, fra det hebraiske Elohim, har flertallsform. For det andre at det er etterfulgt av oss og vårt. Det samme er tilfellet i 1. Mos. 3,22: ‘Se mennesket er blitt som en av oss.’ Noen vil hevde at formen her er det kongelige Vi, men Johannes-evangeliet forteller at minst en person til var til stede ved skapelsen: ‘Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt det som er til.’ Joh.1,2.3.

Dette ble fryktelig mye bibelfabling! Det faktum at ‘elohim’ (ingen store bokstaver i det hebraiske språk) blir brukt i flertall, tilsvarer kun det norske språks høflighetsform De, Dem, Deres, altså også det kongelige Vi. Korrekt: I Johannes 1:3 står: ‘Alt ble til ved ham, og uten ham ble ingenting til.’ Ja, her står ‘ham’ og ikke ‘dem.’ Dermed ser vi klart hvem Gud talte til, og da skal en legge til ganske mye mellom linjene for å få plassert Guds hellige ånd inn i alt dette, etter først å ha gjort Den om til en person! Heter det ikke Den hellige ånd? Og er ikke Ånden det som utgår fra Gud, hans kraft og væremåte?

Avsnitt 9
En tekst som har skapt problemer for mange, er 5. Mos 6,4: ‘Hør, Israel! Herren er én.’ Hvis han er én, hvordan kan han da være tre? Tanken kan illustreres ut fra Guds erklæring til det første menneskepar, Adam og Eva, at de skulle være ‘ett kjød.’ 1 Mos. 2,24. Det er det samme hebraiske ordet echad som er brukt, og det står i begge tilfeller som uttrykk for en sammensatt enhet.

Dette var en rar argumentasjon! Først tar en utgangspunkt i sin egen ubibelske påstand om at Gud er tre personer og presenterer den som den absulutte bibel-ske sannhet! Dermed blir Guds egen klare påstand om at han er én, omgjort til en løgn! Ja, her blir det påstand mot påstand! Men hvem har best forutsetning for å kunne vite dette, Finn Myklebust eller Gud den allmektige? ‘Hvis han er én?’ Hvorfor skulle ikke Gud være én når han selv sier dette? Sitter kanskje Finn Myklebust inne med kunnskap om dette som Gud den allmektige selv ikke har kjennskap til?

I tillegg argumenterer Myklebust mot seg selv når han viser til bruken av ordet echad. Alle forstår jo at når Gud sier om Adam og Eva at de skal være ‘ett kjød,’ så omdanner han ikke dermed disse to adskilte individene til én og samme person! Det kan kun bety at de skal utgjøre ett nært fellesskap! Så også med Gud den allmektige og hans enbårne, el. eneste, Sønn Jesus Kristus! Igjen blir Johannes 17:21 veldig klar her. Og etter å ha lest Johannes 17:21 blir spårsmålet: ‘Skal du tro Bibelen, eller vet du dette best selv?’

Avsnitt 10
Det er interessant å legge merke til språkbruken i misjonsbefalingen, hvor Jesus sier at dåpen skal utføres i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.’ Matt. 28:19. Man skulle tro at navn i dette tilfellet ville stå i flertall i grunnteksten, men Jesus uttaler Faderen og Sønnen og Den hellige ånd som ett, idet han viser til dem i entall.

Selvfølgelig omtaler Jesus seg selv, sin Far, og deres felles ånd som ett (fel-lesskap). ‘Jeg og Faden vi er ett.’ (Johannes 10:30) Men han antyder aldri, ikke i hele Bibelen, at de dermed blir én og samme person. Les nå Johannes 17:21, grundig, og glem det aldri, for da blir dette klinkende klart! Forresten, her er innholdet i Johannes 17:21: ‘Jeg ber om at de alle må være ett, slik som du, Far, er i meg, og jeg i deg, at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg.’ Betyr det faktum at de kristne skal være ett med Gud og Kristus, at de dermed blir Gud den allmektige? Selvfølgelig ikke! Ikke mer enn Kristus! Men her skal alle være ett, både Gud, Kristus og alle kristne. Dermed forstår vi, hvis vi vil, at det er ett felleskap i samme ånd (væremåte) det er snakk om. Til slutt: Det heter navn både i entall og flertall på norsk.

Avsnitt 11e
De nytestamentlige forfatterne la ikke skjul på Kristi guddom. Paulus sier: ‘I ham er hele guddomsfylden legemlig til stede.’ Kol.2,9. Overfor sin samtid hentydet Jesus gang på gang til sin guddommelige opprinnelse. Ved flere tilfeller ble hans ord oppfattet som spott fordi han tilgav synd, tok imot tilbedelse og ville gjøre seg Gud lik. I skarp kontrast til Kristus står engelen Gabriel og apostlene som nektet å ta imot tilbedelse, men i stedet henviste til ham som var sann Gud.

Hvorfor skulle ikke Jesus ‘hentyde’ til sin guddommelige opprinnelse? Det faktum at han var Guds Sønn var jo hans hovedbudskap, men han påstod aldri at han var Gud den allmektige! Tvert imot! Han sa ved flere anledninger at han var Guds Sønn og at hans Far var større enn ham. Blant de flere hundre bibelvers der Jesus sier dette, vil jeg vise til den klare uttalelsen han gir i MAT 24:36: ‘Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i him-melen, heller ikke Sønnen, men bare min Far.’ I Johannes 14:28 sier Jesus helt klart, blant annet: ‘Jeg går til Faderen, for min Far er større enn meg.’ Hvorfor er det så vanskelig å tro på disse klare uttalelsene Jesus selv kommer med? Er det fordi du av erfaring vet at han er fæl til å lyve?

Så til tilbedelsen: Jeg er litt usikker på hvor det står at Gabriel nektet å ta imot tilbedelse, for han blir bare nevnt fire ganger i Bibelen, og kun to ganger i Det nye testamente, i Lukas 1:19 og 26, og da som budbringer. Muligenens kan henvisningen gjelde det tilfellet i Åpenbaringen 19:10 der Johannes ville tilbe, kaste seg ned, foran engelen, men ble advart mot dette? Ja, her er mange mis-forståelser ute og går. Det greske ordet som blir brukt i dette tilfellet er pro-skuneo. I Matteus 28:9 står det om kvinnene som møtte Jesus etter hans opp-standelse at ‘de kom frem og grep om føttene hans (og tilba ham). Hoved-betydningen av ordet proskuneo er ‘å kaste seg ned foran føttene på i ærbødig-het,’ ikke tilbe. Vi kan vise ærbødighet for hvem vi vil, Gud, Kristus eller en fant i gaten, men under den klare forutsetning at den man viser ærbødighet, er den som fortjener ærbødighet. At de viste Kristus ærbødighet, og at han tillot dette, beviser langt ifra at han er Gud den allmektige! Det står: ‘Herren din Gud skal du tilbe (proskuneo), og ham alene skal du tjene (latreuo).’ (Matteus 4:10) Det er altså ‘tjene,’ på gresk ‘latreuo,’ som her står for den tilbedelsen som kun skal komme Gud til gode, og ordet latreuo blir kun brukt om Gud den allmektige i grunnteksten, og ikke én enste gang om noen som helst andre, medregnet Jesus Kristus, engler eller disipler! (Se medfølgende oversikt. Den som gidder å sette seg inn i den, vil se hvor klart Den greske teksten skil-ler mellom Gud den allmektige og hans enbårne Sønn Jesus Kristus.)

For bevisets skyld legger jeg med utskrift fra grunnteksten Strongs H / G:
Matteus 4:10: tote lego iesous hupago hupago satanas: grapho proskuneo kurios theos monos latreuo

Jeg inkluderer også den fulle betydning av ordene proskuneo og latreuo. (Sorry, english only.)

4352. proskuneo, pros-koo-neh'-o; from G4314 and a prob. der. of G2965 (mean. to kiss, like a dog licking his master's hand); to fawn or crouch to, i.e. (lit. or fig.) prostrate oneself in homage (do reverence to, adore):– worship.
3000. latreuo, lat-ryoo'-o; from latris (a hired menial); to minister (to God), i.e. render religious homage:– serve, do the service, worship (-per).

Avsnitt 12
Særlig fariseerne og de skriftlærde var ute etter Jesus på grunn av hans krav på å være guddommelig. ‘Før Abraham var, er jeg.’ Joh. 8:58, ut-talte Jesus til jødene. Dette forårsaket en dramatisk scene der hans lands-menn tok opp steiner for å drepe ham. Reaksjonen var ikke tilfeldig, for den jødiske lov krevde dødsstraff for gudsbespottelse (3MO 24, 10 - 16, 23). Årsaken var at Jesus anvendte et grest uttrykk som i Septuaginta (LXX - grest oversettelse av Det gamle testamente) var i bruk som Jeho-vah.

Jesus hevdet hele tiden at han var Guds Sønn, og aldri, ikke en eneste gang, at han var Gud den allmektige! Det var Kristi gjentatte påstand om at han var Guds himmelske sønn, fariseerne avviste! At Jesus skulle ha påstått noe annet, blir en latterkig tanke, særlig basert på jødenes klare forståelse av at Gud var én. Det var deres daglige bønn helt siden utvandringen fra Egypt!

Dette er den greske grunnteksten av Johannes 8:58:
Johannes 8:58. iesous epo amen amen lego prin abraam eimi

På norsk: ‘Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er*, før Abra-ham var.’ (Norsk King James) MIK 5:1, ÅPB 1:8 *Gresk: ego eimi, Guds eget navn, Herren. NB! Herren er langt fra Guds navn! Det er en tittel!

Ikke et eneste sted i denne grunnteksten bruker Jesus noe ord som jødene kan ta anstøt av, bortsett fra påstanden om at Jesus hadde vært til fra før Abraham ble til, altså i det himmelske som Guds Sønn. Å påstå noe annet, blir en usann-het, og å blande Septuaginta-oversettelsen inn i dette, skaper kun forvirring for en som ikke har satt seg grundig inn i dette, for påstanden er irrelevant. Dess-uten: Septuaginta er en oversettelse fra hebraisk til gresk. Det er ikke mange nordmenn som fortår den! Det hebraiske ord for betydningen av Guds egen-navn Jehovah i 2MO 3:14 er hayah hayah (jeg skal fullføre, jeg skal fullføre), men noen påstår at Guds egennavn er gresk, ego eimi, jeg er, og at hver gang Jesus sier ‘jeg er’ påstar han at han er Gud den allmektige. Dette er og blir en bibelforfalskning av dimensjoner! Guds egennavn har da aldri vært gresk!

Avsnitt 13
Ved sin reaksjon viste jødene at de oppfattet Jesu ord som blasfemi. For han påberopte seg egenskaper som kun tilkom Gud. En lignende situasjon er gjengitt i Joh. 10,33, der det sies at de ville steine ham fordi han gav seg ut for å være Gud.

Påstanden om at Jesus ‘gav seg ut for å være Gud,’ er en direkte løgn! Det fari-seerne ville steine ham for, var hans klare uttalelse om at han var Guds Sønn! Les Johannes 10:25, bare 8 vers ovenfor. Forresten, her er Johannes 10:25. ‘Jeg har sagt det til dere, men dere tror ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg.’

Avsnitt 14
Et annet klart bevis på at Kristus er Gud, finner vi når vi sammenligner Det gamle og Det nye testamente. Da Septuaginta-oversettelsen kom ca. år 200 f. Kr., ble de guddommelige navn Jehovah og Elohim oversatt til gresk med henholdsvis Kurios og Theos. Kristus brukte disse navnene om Faderen. I Joh. 17,3 kaller han Faderen Theos, og i Luk. 10,21 Kurios. Men de samme titler brukte også andre om Kristus. Englene som sang for hyrdene, kaller ham Kristus Herren. Luk 2:11. Tvileren Tomas utbryter: ‘Min Herre og min Gud.’ Joh. 20,28. For å understreke denne sannhet sier Kristus selv. ‘Dere kaller meg Mester og Herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det.’

Her vrimler det av ukorrekte påstander. Jehovah har aldri blitt oversatt med Kurios. Det hebraiske navnet som tilsvarer kurios i grunnteksten er adonai, det hebraiske ordet for Herre. Resten blir så vanvittig at det blir nesten umulig å svare på det. ‘Min Herre og min Gud’ er da bare et utbrudd som verken for-teller hvem som er Gud eller hvem som ikke er Gud! Og når Jesus sier at de kaller ham ‘Mester og Herre’ med rette, da skal en trekke sannheten ganske langt hvis en vil forsøke å få dette til å bety at Jesus selv påstår at han er Gud den allmektige! Ja, en må ty til mange knep når en skal forsøke å bortforklare Bibelens klare grunnsannhet!

Her er grunnteksten for JOH 17:3 houtos zoe aionios ginosko monos alethinos theos iesous christos hos apostello

På norsk: ‘Og dette er det evige livet, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus, ham som du har utsendt.’ Hva er så rart med at Jesus kaller sin Far ‘Gud?’ Dessuten, finnes det noe bibelvers som klarere skiller mellom Gud og Kristus enn dette?
Her er grunnteksten fra LUK 10:21: hora iesous agalliao pneuma epo exomo-logeo pater kurios ouranos ge apokrupto tauta sophos sunetos apokalupto nepios nai narkissos pater houto ginomai eudokia emprosthen

På norsk: ‘I samme stund frydet Jesus seg i ånden og sa: “Jeg takker deg, Far, Herre over himmel og jord, for at du har skjult dette for de vise og kloke, men har åpenbart det for umyndige. Slik er det, Far, for dette var velbehagelig for deg.’ Ja, i dette verset kaller Jesus Gud for ‘Far’ to ganger. I tillegg omtaler han sin Far som ‘Herre over himmel og jord.’ Igjen skal en trekke sannheten ganske langt for å få dette til å bety at Jesus påstår at han selv er Gud den all-mektige!

Avsnitt 15
Enda mer interessant blir det når vi sammenligner en rekke tekster i Det nye testamente som er sitert fra det gamle. Satan var i ferd med å friste Kristus, og for å stoppe ham uttaler Jesus: ‘Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.’ Matt. 4,7. Her siterer han 5. Mos. 6,16. Ordene Herren og Gud tilsvarer Jehova og Elohim, navn og titler som hører Guddommen til. Hvis Kristus ikke var Gud, kunne han aldri ha brukt Jehovah og Elohim om seg selv.

I denne påstanden ligger en formidabel bibelforvirring. Igjen: Jehova er Guds egennavn, og ikke en tittel, slik ‘Herre’ er. Og igjen: Det er ikke Guds egen-navn som i grunnteksten er ‘Herren,’ men det hebraiske navnet ‘adonai.’ (Noe annet er det at moderne oversettere har sluttet å bruke Guds egennavn, Jeho-vah, og i stedet erstatter det med ‘Herren’ i alle sammenhenger.) Men her kommer den store villfarelsen inn: Når Jesus sier at ‘du skal ikke sette Herren ( i grunnteksten ‘adonai jehovih) din Gud på prøve,’ er det selvfølgelig ikke seg selv han snakker om, men sin Far, Gud den allmektige! Kristus har da aldri brukt Guds egennavn, Jehovah, om seg selv! Noe eksempel på det finnes ikke en eneste gang i hele Bibelen! (Jesu egennavn på hebraisk er Jehowshuwah, kortversjon Josva, som betyr: Jehovahs frelser, redningsmann. Se vedlegg Tre navn på side 52.)

Jeg legger med bevis for mine påstander også fra den hebraiske grunnteksten:

1. Moses 15:2: 'abram 'amar 'adonay yehovih mah nathan halak 'ariyriy ben mesheq bayith huw' 'eliy'ezer dammeseq
NB! Dette er første gangen uttrykket Herren Jehovah blir brukt i Bibelen. Uttrykket blir brukt hele 304 ganger i 294 vers. Den vanligste skrivemåten for Guds egennavn er Jehovah, (brukt hele 6528 ganger i 5522 vers) og ikke Je-hovih, men dette er på grunn av en hebraisk lydregel som blir benyttet når Jehovah, Guds egennavn, står sammen med tittelen ‘Adonai.’ Norsk King James oversetter uttrykket ‘adonay jehovih’ med ‘Herre Gud.’ Det norske bibelselskap sier ‘Herre, min Gud.’ Som du ser har begge oversettelsene utelatt Guds egennavn. Ny verden-oversettelsen til Jehovas vitner bruker ‘Suverene Herre Jehovah.’ De har selv satt inn ordet ‘Suverene.’ Det står ikke i grunn-teksten.

Avsnitt 16
Sammenligner vi Sal. 45,7.8 med Heb. 1,8.9, finner vi at Kristus er omtalt som Gud, og at uttalelsen kommer fra Faderen. Også her er Kristus ved sin tittel nevnt som den selv-eksisterende Gud. Vi kan godt forstå hvorfor fariseerne ba Jesus irettesette disiplene som ropte: Velsignet i Herrens navn er Kongen, han som kommer!’ Men Jesus svarte: Dersom de tier, skal steinene rope!’ Luk. 19,38.40. De ropte det som sant var. Det var fariseerne som tok feil, for han var virkelig Gud. Johannes skriver: ‘Han er den sanne Gud og det evige liv.’ 1. Joh. 5,20.

Salme 45:7-8. ‘Din trone, Gud, står i all evighet. En rettferdighetens kongestav er ditt rikes kongestav. Du elsker rettferdighet og hater ugudelighet. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje fremfor dine brødre.’ Her ser vi klart og tydelig at David omtaler Gud den allmektige også som Kristi Gud.

Hebreerne 1:8-9. Men til Sønnen sier han: ‘Din trone, Gud, står i evigheters evighet. Et rettferdighetens septer er ditt rikes septer. Du har elsket rettferdig-het og hatet lovløshet. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje fremfor dine følgesvenner.’ Salme 45:7-8
Ja, i den setningen som er understreket, virker det unektelig som om Kristus blir omtalt som Gud den allmektige av Gud den allmektige selv. Så er selv-følgelig ikke tilfellet! Se vedlagt grunntekst:

Hebreerne 1:8. huios thronos theos aion aion rhabdos euthutes rhabdos basileia

For den som ønsker å sette seg inn i grunnteksten, vil en se at korrekt over-settelse skal være: ‘Men om Sønnen: Gud er din trone for evig og alltid —’ Her ser vi klart at Salmene stemmer med Hebreerne, og det skulle da bare mangle! Hebereerne er jo en direkte henvisning til Salmene! En kan da ikke forandre innholdet fordi om en oversetter til et annet språk!

NB! Noen oversettere er så opphengt i treenighetsfilosofien at de ukritisk over-setter Bibelen til å passe sin egen tro — i strid med grunnteksten!

Så til 1. Johannes’ brev 5:20. ‘Vi vet at Gus sønn er kommet, og han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i ham, Den Sanne, vi som er i hans sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv.’

Mange bibelfablere bruker dette verset som det klareste beviset for at Gud er Kristus. De tror da at ‘han’ i den siste linjen viser tilbake til Jesus Kristus, men det blir ikke grammatisk korrekt, for et personlig pronomen viser ikke tilbake til et kompliment, i dette tilfellet til ‘i hans sønn, Jesus Kristus.’ ‘Han’ viser heller ikke tilbake til ‘Den Sanne’ i forrige linje, som også er et kompliment, ‘i ham, Den Sanne.’ Nei, ‘han’ viser tilbake på ‘Den Sanne,’ de to siste ordene i den første linjen. Da blir korrekt betydning basert på korrekt grammatikk som følger: ‘Vi vet at Guds Sønn er kommet, og at han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne, han som er Den sanne Gud og det evige liv, —’

Ved å få påpekt dette gir de fleste opp å bruke dette bibelverset som bevis på at Gud er Kristus, og finner seg heller noen andre som er mer uklare.

Avsnitt 17
Noen vil ha det til at Kristus er Gud fordi Faderen har oppreist ham til det, men at han ikke er Gud fra evighet av. Dette stemmer ikke med føgende utsagn fra profeten Esias: ‘I er mine vitner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, for at I skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er Gud; før meg ble ingen Gud blitt til, og etter meg skal det ingen komme.’ Es. 43,10.

Ja, her sier Gud den allmektige ganske klart at før ham har det ikke vært noen allmektig Gud, og etter ham skal det heller ikke komme noen! Hvor plasserer det Kristus? Som Gud Sønn, selvfølgelig! Og her er Bibelen klinkende klar! Forresten, hvis Gud oppreiste Kristus fra de døde, hvordan kan Kristus da selv være Gud? Kan en død vekke opp en død? Og når døde Gud? På korset? (GJE 10:40, 13:30, ROM 4:24, GAJ 1:1 og 1 PE 1:21)

Avsnitt 18
Men hvordan kan Kristus være den ‘eneste’ (Joh. 3:16) og den ‘første-fødte’ (Kol. 1:15)? Kristus ble født da han ble menneske, han er den eneste av sitt slag. Det finnes ingen andre som ham, han er den eneste Gud som ble menneske. Når det gjelder den førstefødte, har dette en spesiell betydning i hele Bibelen. Det var han som hadde den spesielle rett og skulle ha den dobbelte del av arven. Verken David eller Efraim var første-fødte, men slik er de omtalt. (Sal. 89,28, Jer. 31:9). Var han den første som ble skapt, ville situasjonen vært en annen, for det skapte er forskjellig fra Skaperen, men det fødte er av samme slag.

Dette stemmer ikke! Om Jesus i Johannes 3:16 blir omtalt som Guds eneste Sønn eller Guds enbårne Sønn, kan være like rett, men da ut fra en fullmoden forståelse av det greske ordet monogenes. Hva betyr det? Jo, at Kristus var den eneste som Gud fødte uten andres medvirkning. Dermed blir han også ‘den førstefødte.’ Etter dette ble alt skapt av Kristus. (JOH 1:3) Derfor omtales også Kristus som ‘den første og den siste,’ (ÅPB 2:8) for ingen andre er direkte født av Gud! Forresten, hvis Kristus er Gud, har Kristus da født seg selv? I så tilfelle blir det som Gud sier i SAL 2:7, i GJE 13:33, i HEB 1:5 og 5:5 ren løgn! Er også Gud fæl til å lyve? Resten i denne argumentasjonen av Finn Myklebust blir ren bibelfabling som forfatteren selv må forklare, om mulig.

Det greske ordet for eneste eller enbårne er monogenes. Det blir brukt 16 ganger i følgende 9 vers: LUK 7:12, 8:42, 9:38, JOH 1:14, 1:18, 3:16, 3:18, HEB 11:17 og i 1JO 4:19. Les disse versene etter hverandre. Ordet blir brukt om Kristus som Guds eneste Sønn, men også om enken i Nains sønn. Og i Hebreerne blir det brukt om Isak som Abrahams eneste el. enbårne sønn. Hvordan skal vi forstå det? Abraham hadde jo flere sønner enn Isak?

Avsnitt 19
Det er mange interessante ting som belyser forholdet mellom Kristus som Gud og Kristus som menneske, men hva med Den Hellige Ånds guddom? Vi møter Den Hellige Ånd første gang ved skapelsen, hvor han svever over vannene (1 Mos. 1,2), og vi møter ham i Bibelens siste kapittel idet han kommer til mennesket med sin siste oppfordring (Åp. 22,17). Bibelen forteller at Kristus ble unnfanget ved Den Hellige Ånd. Ved Jesus dåp møter vi den tredje person i Guddommen, og gang på gang viser Kristus til ham.

Hele det første kapitlet i 1. Moses omhandler det fysiske skapelsesverket, og ikke mer! At ‘Guds ånd svevde over vannflatene’ betyr ganske enkelt at det blåste over jorden! (Det er i slike vers som dette at de dyktigste bibelfablerne kommer til sin fulle rett!) Det hebaiske ordet for ‘ånd’ er ‘ruwach.’ Hoved-betydningen er pust, vind, storm, stank, osv. Jeg legger her ved utskrift fra grunnteksten som bevis for min påstand! (I JOH 3:8 blir ‘pneuma, ånd’ over-satt med ‘vind.’ Og i 1. Moses 27:27 blir ‘ruwach, ånd’ oversatt med ‘lukt, duft.’)

1. Moses 1:2. <307. ruwach, roo'-akh; from H7306; wind; by resemblance breath, i.e. a sensible (or even violent) exhalation; fig. life, anger, unsub-stantiality; by extens. a region of the sky; by resemblance spirit, but only of a rational being (includ. its expression and functions):--air, anger, blast, breath, X cool, courage, mind, X quarter, X side, spirit ([-ual]), tempest, X vain, ([whirl-]) wind (-y). (Sorry, English only)

Avsnitt 20
Mange har betraktet Den hellige ånd som et vesen uten personlighet, men bare som en guddommelig som Fderen benyttet for å utøve sin vilje. Bi-belen beskriver imidlertid Den Hellige Ånd på en helt annen måte. Nøk-kelen til Den Hellige Ånds vesen og funksjon finner vi i Jesu avskjedstale til disiplene: ‘Jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann.’ Joh. 14,16. Uttrykket ‘en annen talsmann’ er et interessant utsagn. Den Hellige Ånd er ‘talsmannen’ og sammenhengen forteller hva som ligger i uttrykket. Ordet ‘talsmann’ kommer fra det greske prekletos som betyr en som er på like fot med. I 1 Joh. 2,1 er også er også Kristus omtalt som talsmann, og Den Hellige Ånd er altså av samme slag som Kristus, og er på like fot med ham. Det greske ordet allos som er oversatt med annen ‘annen,’ betyr: av samme slag. Den Hellige Ånd er altså av samme slag som Kristus. Legg merke til at det i samme tekst er brukt det personlige pronomen han. Den Hellige Ånd er omtalt som en selvstendig person, ikke bare som en kraft eller innflytelse. Paulus gir beviser på Den Hellige Ånds egenskaper ved å slå fast at han er i besittelse av intellekt (1 Kor. 2,11), vilje (1 Kor. 12,11) og følelse (Ef. 4,30). Disse egenskaper kan bare være knyttet til personer. I tillegg til dette finner vi at han handler som en personlighet når han taler (Heb. 10,15), lærer (Joh. 14,26), vitner (Joh. 15,26), overbeviser (Joh. 11,8) veileder, hører og forkynner (Joh. 16:13), hindrer og nekter (Ap. gj. 16,6.7), beslutter (Ap. gj. 15:28), innsetter i embeter (Ap. gj. 20,28) og går i forbønn (Rom. 8,26). Disse egenskaper hører til en bevisst personlighet og ikke en kraft eller en innflytelse.

Jesus talte bare i bilder og lignelser. (Markus 4:33-34.) Da Jesus i Johannes 20:22 åndet (pustet) på disiplene og sa: ‘Ta imot Den hellige ånd!’ var det da en person han pustet inn i disiplene? Selvfølgelig ikke! Da blir det lettere å forstå, men kanskje vanskeligere for mange å akseptere, at når Jesus omtar sin egen og sin Fars felles ånd som ‘en talsmann’ taler han i bilder. Dette ville vært lettere å akseptere hvis en hadde ovarsatt ‘talsmann’ med ‘veileder’ slik de fleste engelske oversettere gjør. Men siden vi på norsk bruker ordet ‘tals-mann,’ ser mange derfor lettere for seg en person. Det er så langt fra tilfellet! Den hellige ånd er, all bibelfabling til side, Guds og Kristi felles ånd (være-måte og kraft), verken mer eller mindre. (Galaterne 5:16-26)

Det skulle være unødvendig å gå noe nærmere inn på dette, for enten er en ydmyk og retter sin tro etter Guds ord, eller så tror en at en vet dette best selv. Et forhold som klart illustrerer dette, kan være: Når Kristus i Johannes 1:29 og 36 blir omtalt som Guds Lam, ser du ham da for deg på alle fire mens han tygger gress? Eller forstår du at dette er billedtale. Så også med ordet ‘tals-mannen.’

Avsnitt 21
Sammenligner vi Den Hellige Ånds gjerning med det som Jesus var opp-tatt av, forstår vi at han er en talsmann slik som Jesus Kristus. Augustin sier: ‘Gå til Jordan, så skal du se treenigheten.’

Hvem er denne Augustin? Er det en som har større bibelsk troverdighet enn Gud den allmektige? Les Kolosserne 2:8.

Avsnitt 22
Ved Jesu dåp møter vi Sønnen i menneskelig skikkelse som tar imot Guds Ånd og hører Faderens ord om kjærlighet. Det samme tilbud gis til de mennesker som inngår en pakt med Gud, for de døpes i Faderen og Søn-nens og Den Hellige Ånds navn.

Hvordan kan Jesus ta imot Guds ånd og høre Faderens ord hvis han selv er både ånden og Faderen? Blir ikke en slik påstand ‘et løgnens under?’ Eller som ‘vrøvl fra kjerringer,’ som Paulus sier?

Avsnitt 23
Vi kan ikke forstå Gud, men den som vil, erfarer at hans plan og tanke er fullkommen.

Ja, så ble vi da enige om noe til slutt!

Til avslutning:
Hva er Den hellige ånd? I disse to følgende bibelversene forklarer Jesus gan-ske klart hva det vil si å få Den hellige ånd. Skal vi så tro Kristus, eller skal vi tro alle disse religiøse fablerne som står frem og driver Kristus til løgner?

LUK 24:49. ‘Jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.’ (Og kraften var Den hellige ånd.)

GJE 1:8 ‘Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.’ (Også her var kraften Den hellige ånd.)

Forresten —
Hvem reiste Kristus opp fra de døde? Han selv? (Gjerningene 10:40, 13:30, Romerne 4:24, Galaterne 1:1, Kolosserne 2:12, 1. Peter 1:21)
Hvem ropte han på da han døde på korset? Seg selv? (Matteus 27:46)
Hvem ba han til i Getsemane? Seg selv? Var det da et narrespill? Kan Kris-tus ha vært så falsk? (Matteus 26:39)
Har Kristus født seg selv? Hvis ‘ja,’ kan han da være Guds enbårne Sønn? (Johannes 3:16)
Når Kristus satte seg ved sin Fars høyre hånd, var det da seg selv han satte seg ved siden av? (Lukas 22:69, Hebreerne 10:12)
Når Kristus etter de tusen år skal overgi Riket til sin Far, hvem er det da han overgir Riket til? Seg selv? (1. Korint 15:24)
Kan Far og Sønn noensinne bli flere eller færre enn to? Hvis ‘ja,’ blir ikke en slik påstand da et ‘løgnens under?’ Se 2. Tessaloniker 2:9!
Svaret på det opprinnelige spørsmålet ‘Hvordan kan én Gud samtidig være tre personer?’ blir derfor enkelt: Det er ikke bare en umulighet! Det er også en påstand som klart strider mot Guds ord!
Sitat fra Jesus Kristus: ‘Hør, Israel, Herren din Gud er én! Dette er det største budet!’ (MAR 12:29, 5MO 6:4)
Gud skal du ære, og kun ham skal du tjene

Gjennom treenighetslæren blir det forkynt at Gud den allmektige, hans en-bårne Sønn Jesus Kristus og deres felles kraft og væremåte, Den hellige ånd, er én og samme person. Men samtidig er de tre forskjellige personer!

I 2. Tessaloniker advarer Paulus på det sterkeste mot denne læren. Han kaller den ‘et løgnens under.’ Og han har sannelig sine ord i behold, for hvis dette ikke er et løgnens under, finnes det ikke noe løgnens under! Og i sitt andre og aller siste brev til sin nærmeste venn og medarbeider Timoteus skriver Paulus i 2TI:4:4, NKJ: ‘Og de vender ørene sine bort fra sannheten, og de skal vende seg til myter.’

Denne villfarelsen har ført til at det er blitt vanlig å korsfeste Gud istedenfor Jesus. Særlig gjelder det Den norske kirke gjennom treenighetslæren. En kvinnelig prest som forkynte at det var Gud som døde på korset, forklarte det slik da hun ble spurt hvem som reiste ham opp fra de døde: ‘Som Den all-mektige Gud hadde han kraft til å reise seg selv opp fra de døde. Og han regjerte selvfølgelig fra himmelen samtidig som han lå død i graven!’*
*Sitat fra kapellan Valborg Sinnes på hennes kontor i Sveio rådhus tirsdag den 25-5-04, kl. 12.10.

Også Pinsemenigheten forkynner denne læren. De bruker ikke uttrykket tre-enighetslære som de mener representerer Statskirken. De har i stedet innført et ordbruk som viser til Guddommen, Gud, Kristus og Den hellige ånd. De snakker da om de tre personene i Guddommen, så selve læren er identisk.

Både i Det norske bibelselskaps og Norsk King James’ oversettelser har de gått så langt at de har justert teksten for å tilpasse seg denn læren, f.eks. i MAT 28:9, JOH 1:1 og JOH 1:18, bare for å nevne noen få vers.

I MAT 4:10, NKJ, sier Jesus til Satan:’HERREN din Gud skal du ære, og kun ham skal du tjene.’

Ordet for å tjene er latreuo på gresk. Det blir i De greske tekster kun brukt om Gud den allmektige, og aldri om hans enbårne Sønn Jesus Kristus. Hvis du gidder å sette deg inn i tabellen på neste side, vil du se hvor klart Bibelen skiller mellom Gud og Kristus — uten unntak!
TABELL

proskuneo = ære; erbrukt 60 ganger i de følgende 54 vers i på gresk:

MAT 2:2, 2:8, 2:11, 4:9, 4:10, 8:2, 9:18, 14:33, 15:25, 18:26, 20:20, 28:9, 28:17
MAR 5:5, 15:9
LUK 4:7, 4:8, 24:52
JOH 4:20, 4:21, 4:22, 4:23, 4:24, 9:38, 12:20
GJE 7:43, 8:27, 10:25, 24:11
1KO 14:25
HEB 1:6, 11:21
ÅPB 3:9, 4:10, 5:14, 7:11, 9:20, 11:1, 11:16, 13:4, 13:8, 13:12, 13:15, 14:7, 14:9, 14:11, 15:4, 16:2, 19:4, 19:10, 19:20, 20:4, 22:8, 22:9

diakoneo = hjelpe; er brukt 40 ganger i de følgende 32 vers i den greske teksten:

MAT 4:11, 8:15, 20:28, 25:44, 27:55
MAR 1:13, 1:31, 10:45, 15:41
LUK 4:39, 8:3, 10:40, 15:41
JOH 12:2, 12:26
GJE 6:2, 19:22
2KO 3:3, 8:19, 8:20
ROM 15:25
FLM 1:13
HEB 6:10
1TI 3:10, 3:13
2TI 1:18
1PE 1:17 eulogeo = velsigne; er brukt 42 ganger i de følgende 40 vers i på gresk:

MAT 5:44, 14:19, 21:9, 23:39, 25:34, 26:26
MAR 6:41, 8:7, 10:16, 11:9, 11:10, 14:22
LUK 1:28, 1:42, 1:64, 2:28, 2:34, 6:28, 9:16, 13:35, 19:38, 24:30, 24:50, 24:51, 24:53
JOH 12:13
GJE 3:26
1KO 4:12, 10:16, 14:16
GAL 3:9
ROM 12:14
EFE 1:3
HEB 6:14, 7:1, 7:6, 7:7, 11:20, 11:21
JAK 3:9

 

sebomai = frykte, respek-tere, blir brukt 10 ganger i følgende vers i den greske teksten:

MAT 15:9
MAR 7:7
GJE 13:43, 13:50, 16:14, 17:4, 17:17, 18:7, 18:13, 19:27

proseuchomai = be, (om, til, for); blir brukt 90 gan-ger i 82 vers, bl.a. i MAT:

MAT 5:44, 6:5, 6:6, 6:7, 6:9, 14:23, 19:13, 23:14, 24:20, 26:36, 26:39, 26:41, 26:42, 26:44 epikaleomai = påkalle; blir brukt 38 ganger i følgende 32 vers i på gresk:

MAT 10:3
LUK 22:3
GJE 1:23, 2:21, 4:36, 7:59, 9:14, 9:21, 10:5, 10:18, 10,32, 11:13, 12:12, 12:25, 15:17, 15:22, 22:16, 25:11, 25:12, 25:21, 25:25, 26:32, 28:19
1KO 1:2, 1:23
2KO 1:23
ROM 10:12, 10:13, 10:14
HEB 11:16
2TI 2:22
HEB 11:16
1PE 1:17

 

latreuo = tjene; blir brukt 21 ganger i de 20 følgende vers i den greske teksten:

MAT 10:3
LUK 1:74, 2:37, 4:8
GJE 7:7, 7:42, 24:14, 26:7, 27:23
ROM 1:9, 1:25
FIL 3:3
HEB 8:5, 9:9, 9:14, 10:2, 12:28, 13:10
ÅPB 7:15, 22:3

Ordet latreuo blir i den greske teksten bare brukt om Den allmektige Gud og aldri om hans enbårne Sønn Jesus Kristus.

Johannes 1:1. — Er Gud Kristus?

Det norske bibelselskap: JOH 1:1-2: 1 ‘I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud.’

For å finne den rette betydningen av disse to versene, må vi inn i Den greske grunnteksten. I tillegg er det nyttig å ha et minimum av kunnskap til gramma-tikk.

Gresk: JOH 1:1 arche logos logos theos logos theos 2 houtos arche theos
JOH 1:1, translitterært (oversatt ord for ord) fra gresk til norsk via engelsk.
arche logos logos theos logos theos
begynnelse ord ord Gud ord Gud
(I) begynnelsen (var) Ordet. Ordet (var hos) Gud, (og) ordet (var) Gud

Som du ser må vi sette inn både hjelpeverb og preposisjoner for å oversette dette til brukbart norsk og engelsk. Det greske språket har heller ikke den ubestemte eller bestemte artikkelen. Og hvis vi leser vers 1 og 2 med omtanke, ser vi at ‘han var hos Gud’ er gjentatt to ganger etter hverandre, men det er lite sannsynlig at forfatteren har ment å understreke at ‘han var hos Gud’ to ganger etter hverandre når hovedinnholdet i Johannes’ budskap var at Kristus var av Gud. Ut fra dette oversetter jeg slik: I begynnelsen var Ordet, Ordet var av Gud og Ordet var en gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Her har jeg i vers 1 brukt ‘en gud.’ Kan det være korrekt? Vi skal se.

I Apostlenes gjerninger 28:6 står: ‘De ventet at han skulle hovne opp eller straks falle død om. Da de hadde ventet lenge uten å se at det skjedde noe uvanlig med ham, slo de helt om og sa at han måtte være en gud.’ Jeg tar med de to siste ordene i den siste setningen på gresk: lego theos. Disse to ordene er oversatt med: ‘— og sa at han måtte være en gud.’ Ser du at den ubestemte artikkelen mangler i grunnteksten i begge disse versene, både i budskapet etter Johannes (JOH 1:1) og Apostlenes gjerninger, (APG 28:6) og at den i oversettelsen er tatt med i forbindelse med Paulus, men utelatt i forbindelse med Kristus? Én ting er iallfall sikkert: Den må enten utelates begge steder, eller settes inn begge steder! Men siden det ikke finnes noen ubestemt artikkel på gresk, men det gjør det på norsk, må den selvfølgelig tas med — på begge steder! NB! Ingen store bokstaver på gammelgresk!
Er ikke den ubestemte artikkelen bevisst utelatt i JOH 1:1 for at vi skal tro at Gud er Kristus når vi vet at Ordet er Kristus? Og er den ikke satt inn i APG 28:6 som ‘en gud’ fordi det ville vært absurd å påstå at de trodde at Paulus var Gud den allmektige? Dette en klar og bevisst bibelforfalskning! De som har gjort dette, vet bedre!

— Forresten, i vers 2: Kan ‘Ordet’ være Gud (den allmektige) hvis han var hos Gud? I Salme 82:6 står: ‘Jeg har sagt at dere er alle guder, for Den høy-estes sønner er dere alle.’

Gud betyr ‘mektig.’ Dermed blir den fulle betydningen av dette verset som følger: ‘I begynnelsen var Ordet, Ordet var fra Gud (Den mektige), og Ordet var en gud (guddommelig, mektig).’

Full og korrekt oversettelse av Johannes 1:1-2 blir følgende:

JOH 1:1. I begynnelsen var Ordet, Ordet var fra Gud (Den mektige) og Ordet ble en gud (en mektig, et mektig ord).

JOH 1:2. Han (Ordet som er Kristus) var i begynnelsen hos Gud (Den mektige).

For meg personlig utgjør dette en klar og bevisst bibelforfalskning fra Det norske bibelselskaps side!

Johannes 1:18. — Er Gud Kristus?

Dette er også et bibelvers som av treenighetsforkjemperne blir brukt som bevis på at Gud den allmektige og Guds enbårne Sønn Jesus Kristus er en og samme person. I Det norske bibelselskaps (DNBs) oversettelse blir dette skrevet rett ut:

DNB, JOH 1:18. Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er. (Hvis han var Gud, kan han da samtidig være i Guds favn?)
Legg merke til den lille innskutte setningen som er Gud her. Den viser tilbake til den enbårne, som alle vet er Jesus Kristus. Så klart kan det altså formuleres i en oversettelse at Gud den allmektige og hans enbårne Sønn Jesus Kristus er en og samme person.

I den norske King James, (NKJ) står det slik: Aldri har noen sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har forklart ham.

I denne oversettelsen ser vi at Den enbårne Sønn fremdeles er Sønn, og ikke Far, men at Jesus som Sønn er den som har folklart oss hvordan Faderen er. Vi forstår med en gang at begge disse oversettelsene ikke kan være korrekte. Hvilken er gal?

I New International Version (NIV) står: No one has ever seen God, but the One and Only, who is at the Fathers side, has made him known.

Vi ser at denne oversettelsen er temmelig identisk med NKJ.

Slik står i den greske teksten? oudeis oudeis horao popoto popoto popoto monogenes monogenes huios ho kolpes pater exegeomai

NB! Når et ord blir understket på gresk, blir det gjentatt en eller to ganger, som bøyningen av et adjektiv, f.eks stor, større, størst. Ordet popoto betyr aldri noen (underforstått menneske). Monogenes betyr den eneste utgått fra, enbåren eller også eneste. Huios betyr sønn, eller rettere avkom, for det blir brukt i samme betydning både om dyr og mennesker.

Dette er ikke av de lettesete versene på gresk, men det krever ikke noen lang studie for å se at den vesle setningen som er Gud, er innskutt i DNB. (Gud = theos på gresk, og legg merke til at det ordet finnes ikke i dette verset.) Heller ikke finnes det i den greske teksten. Ordene er direkte og bevisst tilføyd for at vi skal tro professor Valen-Senstads filosofi om at Gud den allmektige og hans enbårne Sønn Jesus Kristus er en og samme person!

For meg personlig utgjør dette en klar og bevisst bibelforfalskning fra Det norske bibelselskaps side!

 

Johannes 10:30. — Er Gud Kristus?

I Johannes 10:30 står, PAKTEN: ‘Jeg og min Far er ett.’
Dert norske bibelselskap: ‘Jeg og Faderen er ett.’
Norsk King James: ‘Jeg og Faderen, Vi er ett.’
Norsk ny verden: ‘Jeg og Faderen er ett.’

Som du ser er det nesten 100% samstemmighet i oversettelsene. Likevel blir dette enkle bibelverset utsatt for en formidabel bibelfabling, for Jeus uttalelse om det nære fellesskap han har til sin himmelske Far, blir av treenighetsfor-kjemperne brukt som bevis for at Jesus her sier at han er Gud den allmektige. Og som ytterligere bevis for dette viser de til Jesu uttalelse i MAT 19:5-6. Der sier Jesus:
MAT 19:5. ‘Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kvinne, og de skal være ett kjøtt.’ 1MO 2:24
MAT 19:6. Da er de ikke lenger to, men ett. Og — det Gud har sammen-føyet, skal ikke noe menneske skille fra hverandre.”
Her viser de til at Jesus sier at de ikke lenger er to, men ett. En slik tolkning er vanvittig, for alle vet jo at uansett hvor lenge to ektefeller lever sammen som ett kjøtt (har sex), blir de likevel hele tiden to forskjellige personer.
Slik er det også med forholdet mellom Gud og Jesus. Uansettt hvor nært fellesskap de har, og uansett hvor lenge dette fellesskaper varer, kommer de aldri til å bli den samme personen; ikke mer enn Adam og Eva ble det, eller et hvilket som helst annet ektepar. En sønn kan da ikke føde seg selv!
I tillegg forklarer Jesus hva han mener når han sier at han og hans Far er ett. Og den forklaringen finner vi i Johannes 17:21. Og dette er et godt eksempel på at Bibelen forklarer seg selv, uten unntak. Men det er ikke alltid like lett å finne tråden. Men her er det uomtvistelig klart!
JOH 17:21-22, PAKTEN: ‘Jeg ber om at de alle må være ett, slik du er ett med meg, og jeg med deg. Jeg ber om at også de må være ett med oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. 22 Jeg har gitt dem den samme herlighet som du gav meg, at de skal være ett slik vi er ett — jeg i dem og du i meg.’
Hvis det Jesus sier i JOH 10:30, skulle bety at han var Gud den allmektige, ville det han sier i JOH 17:21 kanske klart bety at han sier at alle kristne blir Gud den allmektige. Slike tolkningen blir absurd! Hvis du ikke tok poenget, så les det igjen.
I 1. Korinter 3:6-8 skriver Paulus: ‘Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst. Så er da den som planter ingenting, heller ikke den som vanner, men bare Gud som gir vekst. Den som vanner og den som planter, er ett, og hver av dem skal få sin lønn etter sitt eget arbeid.’
Her ser du at Paules kaller seg selv, han som plantet, og Apollos, han som vannet, for ett. Tror du da han mener at de plutselig ble en og samme person? Slike tolkninger blir latterlige. Og det samme gjelder forholdet mellom Gud og Kristus!
Til slutt — hva er ‘løgnens under’ som Paulus viser til i 2. Tessaloniker 2:9?

 

ROM 9:5. Er Gud Kristus?

Romerne 9:5 er også et bibelvers som er feil oversatt i de fleste biblene, og det er gjort bevisst og finurlig for å villede leserne til å tro at Gud er Kristus:

Det norske bibelselskap, DNB: ‘Dem (løftene) tilhører ferdrene, og fra dem er Kristus kommet som menneske, han som er Gud over alle ting, lovet i all evighet. Amen.’

Her viser oversettelsen til at mennesket Kristus er ‘han som er Gud over alle ting.’

Norsk King James, NKJ: ‘Også fedrene tilhørte dem (løftene), og fra dem (fedrene) er Kristus kommet etter kjøttet, Han som er over alle, Den evig vel-signede Gud. Amen.’ Her viser også oversettelsen til Gud som Kristus.

Norsk ny verden, NNV: ‘Dem (løftene) tilhører forfedrene, og fra den utsprang Kristus etter kjøttet — Gud, som er over alle, være velsignet for evig. Amen.’ Her kommer det litt uklart frem at Gud ikke er Kristus.

New Interantinal Versien, amerikansk, har oversatt dette verset i tre varianter; en treening, en mellomting, og en etter teksten: 1 Theirs are the patriarchs, and from them is traced the human ancestry of Christ, who is Gud over all, forever praised, Amen.’ (Her er Kristus Gud.) 2 — Christ, who is over all. God be forever praised.’ (Her står Kristus over Gud.) 3. — Christ. God, who is over all, be forever praised. Amen.’ (Her står Gud over alle.)

Gresk: 9:5 hos pater hos kata sarx christos ho epi pas theos eulogetos aion amen Norsk, ord for ord: som forfedrene som etter kjøttet kristus han som er over alle Gud være lovet i evighet. Amen. NB! Ingen tegn eller store bokstaver i det gammelgreske språket! Gammelgresk har heller ingen hvelpeverb, per-sonlige pronomener eller preposisjoner. Som du ser er dette lett å oversette, og det blir nesten brukbart norsk bare ved å oversette ord for ord. Alt du trenger å gjøre er å sette punktum etter Kristus, så blir betydningen klar.

Romerne 9:5, PAKTEN: Dette (tilhørte) var til våre fedre, og fra dem er Kristus kommet (nedstammet) i kjøttet! Han som står over alle, vår Gud, være velsignet i evighet! Amen.

Hva er rett? Jo, Paulus har i versene foran vist til de velsignelsene Gud hadde utvalgt forfedrene til, og avslutter oppramsingen med det viktigste av alt; at Kristus nedstammet fra forfedrene som løftene var gitt til.

‘Han var Abrahams Sønn, og Davids Sønn.’ (MAT 1:1) Den siste setningen i vers 5 er en lovprising til Gud den allmektige fordi han har gjort alt dette, og spesielt fordi han sendte Kristus til jorden som menneskenes Redningsmann!

NB! Her har NKJ brukt komma istedenfor punktum, og det er nok til at Jesus i deres oversettelse blir til Gud den allmektige. Så finurlig kan det gjøres! Se selv. Det er nok at kommaet blir erstattet med et punktum, så blir Jesus igjen Guds enbårne Sønn.

Men, hvorfor all denne bibelforfalskningen? Hvis vi oversetter Bibelen for å forfalske den, er det ikke da bedre å holde seg langt unna?

Direkte utskrift fraKonkordieboken

 

De Lutherske bekjennelsesskrifter av Dr. Philos Olav Valen-Senstad, 1957, side 43 og 44.

Om den tre-personlige Guds enhet. Den athanasianske bekjennelse, skrevet mot arianerne.
Satsene 1 -26.

01. Enhver som vil bli frelst, må fremfor alt annet holde fast ved den felles (alminnelige) kristne tro.

02. Den som ikke fastholder den helt og ukrenket, vil uten tvil gå evig fortapt.

03. Den felleskristelige tro er da denne, at vi ærer den ene Gud i treenigheten og treenigheten i den ene Gud.

04. Og verken blander personene eller adskiller det ene vesen.

05. For Faderens person er én, Sønnens person en annen, og Den hellige ånds person atter en annen.

06 Men Faderen og Sønnen og Den hellige ånd er en eneste guddom — like i herlighet, og av samme evige majestet.

07. Sådan Faderen er, sådan er Sønnen og sådan er Den hellige ånd.

08. Faderen er umålelig, Sønnen er umålelig og Den hellige ånd er umålelig.

09. Faderen er evig, Sønnen er evig og Den hellige ånd er evig.

10. Og dog er det ikke tre evige, men én evig.

11. Liksom det heller ikke er tre uskapte, og ikke er tre umålelige, men det er én uskapt og én umålelig.

12. På samme måte som Faderen er allmektig, er Sønnen allmektig og Den hellige ånd allmektig.

13. Og dog er det ikke tre allmektige, men én allmektige.

14. Således er Faderen Gud, Sønnen er Gud, Den hellige ånd er Gud.

15. Og dog er det ikke tre Guder, men en eneste Gud.

16. Således er Faderen Herre, Sønnen er Herre, Den hellige ånd er Herre.

17. Og dog er det ikke tre Herrer, men en eneste Herre.

18. For skjønt vi, når den kristne sannhet bekjennes, taler enkeltvis om hver person både som Gud og som Herre, så forbyr dog den felles tro å tale om tre Guder eller tre Herrer.

19. Faderen er verken gjort, skapt eller født av noen.

20. Sønnen er alene av Faderen, verken gjort eller skapt, men født.

21. Den hellige ånd er av Faderen og Sønnen, verken gjort eller skapt, men utgående.

22. Altså er det én Fader, ikke tre Fedre — én Sønn, ikke tre Sønner, — én hellig ånd, ikke tre hellige ånder.

23. Og i denne treenigheten er intet først eller sist, intet større eller mindre.

24 Men alle tre personer er like evige med hverandre og like store, således at det som ovenfor er sagt, gjennom alt er både treenighet i enhet og enhet i treenighet som må æres.

25 Den som altså vil bli frelst, han må fastholde dette om treenigheten!
(Resten, sats 27-40, se nedenfor kap 5, A).

I Apologien, art. I, om Gud, skriver Melanchton som kommentar til C.A., art I, (om Gud), og de romersk-katolske motstanderes forhold til den:
Ap. I, 1-2. Våre motstandere godtar den første artikkel i vår bekjennelse, der vi fremstiller at vi tror og lærer at det er et eneste, evig, udelelig gud-dommelig vesen, og dog tre forskjellige personer i dette guddommelige vesen: like mektige, like evige, Gud Faderen, Gud Sønnen og Gud Hellig-Ånden. Denne artikkel har vi alltid forsvart og fastholdt, og den har så sikre og faste vitnesbyrd i Den hellige skrift at ingen formår å rokke den. og vi bekrefter sta-dig at enhver som vil lære det annerledes, er utenfor Kristi kirke, og er avguds-dyrkere og gudsbespottere.
I de schmalkaldiske artikler, Del I, sammenfatter Luther ‘de høye artikler om Den guddommelige majestet’ ‘som det ikke står noen strid om mellom oss og våre motstandere fordi begge parter bekjenner den — hvorfor det ikke er nødvendig å behandle dem mere.
A. SM.I, 1-4. Fader, Sønn og hellig ånd er tre forskjellige personer i ett guddommelig vesen og natur, en eneste Gud som har skapt himmel og jord.
2. Faderen er av ingen, Sønnen er født av Faderen, Den hellige ånd utgår fra Faderen og Sønnen
3 Ikke Faderen og ikke Den hellige ånd, men Sønnen er blitt menneske.
4 Sønnen er blitt menneske idet han uten manns medvirkning er blitt unn-fanget av Den hellige ånd, og født av den rene, hellige jomfru Maria. Deretter led han, døde og ble gravlagt, fôr ned til dødsriket, stod opp fra de døde, fôr opp til himmelen, sitter ved Guds høyre hånd, skal komme igjen og dømme levende og døde, o.s.v. Således lære apostlene, den athanasianske bekjennelse og vår alminnelige katekismus for barna.

KOMMENTAR:
Forstod du noe av dette? Nei, ikke jeg heller. Og heller ingen andre. De som forsvarer denne ubibelske filosofien, sier klart ifra om at dette ikke skal for-stås, men tros. Og dermed blir det en hån mot ånden i Guds ord!
Det er altså dette du bekrefter å tro på hvis du bekjenner deg til treenighets-læren. Og dette er en del av Den norske kirkes trosbekjennelse, den offisielle treeninghetslæren.
Villfarelsen i forhold til Guds ord taler for seg selv her, men jeg vil likevel kommentere dette punkt for punkt:

Punkt 01. Enhver som vil bli frelst, må fremfor alt annet holde fast ved den felles (alminnelige) kristne tro.

Punkt 01. Hvem av disse filosofene er det som har fått fullmakt av Gud til å bestemme hvem som skal bli frelst, reddet, eller gå evig fortapt? (MAT 7:1-2) Og hva er den felles (alminnelige) kristne tro? Er det Statskirken? Eller er det Den katolske kirken?

 

Punkt 02. Den som ikke fastholder den helt og ukrenket, vil uten tvil gå evig fortapt.

Punkt 02. Denne ubibelske læren må altså fastholdes hel og ukrenket, eller så vil du uten tvil gå evig fortapt, hevder presteskapet! Hvor står det i Bibelen? Når gav Gud mennesker retten til å dømme?

 

Punkt 03. Den felleskristelige tro er da denne, at vi ærer den ene Gud i treenigheten og treenigheten i den ene Gud.

Punkt 03. Dette forstår ingen, men du verden for et godt grunnlag for egne filosoferinger!

 

Punkt 04. Og verken blander personene eller adskiller det ene vesen.

Punkt 04. Dette forstår heller ingen. Og det er ikke så rart, forresten, for det bygger ikke på Bibelens lære, men kun på egne filosofiske betraktninger. Les hvordan Paulus advarer mot denne, og andre ubibelske lærer, i Kolosserne 2:8, DNB: ‘Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i denne verden — ikke fra Kristus.’

 

Punkt 05. For Faderens person er én, Sønnens person en annen, og Den hellige ånds person atter en annen.

Punkt 05. Ja, dette er kjent lære, også fra menigheter utenfor Statskirken, særlig fra Pinsemenigheten og andre karismatikere som ofte snakker om ‘Den tredje personen i Guddommen.’ Kan du finne et eneste vers hvor dette står i Bibelen? Kommer ikke denne læren inn under det Paulus advarer mot i 2. Tessaloniker 1:9 og kaller ‘et løgnens under?’

Punkt 06 Men Faderen og Sønnen og Den hellige ånd er en eneste guddom — like i herlighet, og av samme evige majestet.

Punkt 06. Her påstås at Faderen og Sønnen er like i herlighet og av samme evige majestet. Hva sier Jesus i JOH 14:28: ‘Hvis dere elsket meg, ville dere glede dere over at jeg går til min Far, for min Far er større enn jeg.’ Hvem lyver? I Åpenbaringen 3:14, NKJ, står det rett ut at Jesus er ‘Guds skaperverks begynnelse.’ DNB har forfalsket dette verset og skriver ‘opphavet til Guds skaperverk.’ Hvis Jesus var ‘opphavet til Guds skaperverk,’ må jo han ha vært fra før Gud!

 

Punkt 07. Sådan Faderen er, sådan er Sønnen og sådan er Den hellige ånd.

Punkt 07. Vi forstår at Gud og Kristus gjennom Guds hellige ånd, Guds og Kristi felles væremåte, har et nært fellesskap, men vi må komme bort fra dette ubibelske vrøvlet om at Den hellige ånd er en person! I JOH 20:22 pustet Jesus på disiplene og sa: ‘Ta imot Den hellige ånd.’ Var det da en person han pustet inn i dem? Det kan heller ikke være slik at Far og Sønn er samme person! Det stemmer når Paulus kaller dette ‘et tomt bedrag.’ Det samme gjelder læren om den evige pine i helvete!

 

Punkt 08. Faderen er umålelig, Sønnen er umålelig og Den hellige ånd er umålelig.

Punkt 08. Javel, men dette er og blir en uforklarlig påstand uten grunnlag i Bibelen. I JOH 3:34, NKJ, står akkurat det motsatte: ‘Han som Gud har utsendt, taler Guds ord, men Gud gir ikke ånden etter mål.’ Og dette betyr langt fra at ånden er umålelig, men at ikke alle får like mye av Guds ånd. DNB skriver at ‘ånden blir gitt i fullt mål.’ Det stemmer ikke med grunnteksten! Når to oversettelser er så direkte motsigende som dette, er det ikke rart at folk som leser det, blir forvirret! Men vær klar over en ting: Det norske bibelselskaps oversettelse samstemmer ikke først og fremst med grunnteksten, men med Luthers og Den norske kirkes lære!

 

Punkt 09. Faderen er evig, Sønnen er evig og Den hellige ånd er evig
Punkt 09. Ja, denne påstanden er for så vidt grei nok ifølge Bibelen, men det betyr likevel ikke at Gud og Kristus har samme opprinnelse. I Salme 2:7, jfr. også HEB 1:5, sier Gud om Kristus: ‘I dag har jeg født deg. Du er min Sønn.’

 

Punkt 10. Og dog er det ikke tre evige, men én evig.

Punkt 10. I Punkt 9 ble det understreket at Faderen, Sønnen og Den hellige ånd er tre evige. I dette punktet er bare én evig. Hvem av de tre evige i forrige punkt er det da som forsvinner?

 

Punkt 11. Liksom det heller ikke er tre uskapte, og ikke er tre umålelige, men det er én uskapt og én umålelig.

Punkt 11. Dette forstår ingen. Det er tom filosofi.

 

Punkt 12. På samme måte som Faderen er allmektig, er Sønnen allmektig og Den hellige ånd allmektig.

Punkt 12. Dette er igjen tom filosofi. Jeg vet at du har hørt om Gud den allmektige. Men har du noengang i Bibelen lest om Sønnen den allmektige eller om Den allmektige hellige ånd? Når Jerus forklarer at han har satt seg på sin Fars trone, er dette billedlig for at den kraften han utøver, er direkte fra Gud.

 

Punkt 13. Og dog er det ikke tre allmektige, men én allmektig.

Punkt 13. I forhold til forrige punkt, kan du finne en klarere selvmotsigele enn denne? Likevel er det dette punktet som er korrekt.

 

Punkt 14. Således er Faderen Gud, Sønnen er Gud, Den hellige ånd er Gud.

Punkt 14. Gud betyr mektig, så det blir vanskelig å avvise at verken Kristus eller Den hellige ånd er mektige, men de blir aldri Gud den allmektige! Dessuten er det viktig å være klar over at Den hellige ånd er identisk med Guds personlighet, en personlighet som også Kristis har felles med sin Far. Ånden, Guds ånd eller Den hellige ånd har aldri vært, og kommer heller aldri til å bli, en person!

 

Punkt 15. Og dog er det ikke tre Guder, men én eneste Gud.

Punkt 15. Ja, — der traff de spikeren på hodet! Gud sier det samme ved flere anledninger, bl.a. i 5. Moses 6:4-5. Jesus bekrefter dette i Markus 12:29 og Jakob i 2:19. Men det står akkurat det motsatte i punkt 14! Likevel er det slik at også Jesus er en gud — en mektig. Også profetene fra Den første pakten, de som fikk av Guds ånd til å profetere, blir i Bibelen omtalt som guder — mektige. Men vi forstår alle at de aldri blir Gud den allmektige! Det blir heller ikke Guds eneste (gr. monogenes = eneste utgått fra) Sønn, Jesus Kristus!

 

Punkt 16. Således er Faderen Herre, Sønnen er Herre, Den hellige ånd er Herre.

Punkt 16. Både Gud og Kristus blir omtalt som herrer i Bibelen, og også mange andre, bl.a. kaller Sara Abraham for ‘min herre.’ Men Den hellige ånd er ikke en eneste gang blitt omtalt som herre i Bibelen. Se selv i Bibelen om du kan gjøre min påstand til skamme?

 

Punkt 17. Og dog er det ikke tre Herrer, men en eneste Herre.

Punkt 17. Igjen, dette er akkurat motsatt av den påstanden de kom med i forrige vers! Dessuten stemmer det ikke med Bibelen at det bare er én Herre. Både Gud og Kristus blir i Bibelen omtalt som Herre, men, naturlig nok, aldri Den hellige ånd! Også på dette punkt er Punkt 16 i strid med Bibelen.

 

Punkt 18. For skjønt vi, når den kristne sannhet bekjennes, taler enkeltvis om hver person både som Gud og som Herre, så forbyr dog den felles tro å tale om tre Guder eller tre Herrer.

Punkt 18. Der motsa de seg selv igjen! Men denne motsigelsen, selv om den blir filosofisk fremstilt, er korrekt nok. Likevel, ‘når den kristne sannehet skal bekjennes,’ er det i strid med Guds ånd å forkynne noe som helst som ikke stemmer med Guds ord!

 

Punkt 19. Faderen er verken gjort, skapt eller født av noen.

Punkt 19. Korrekt! Gud er fra evighet og til evighet! Det står blant flere andre steder i Nehemjah 9:5.

 

Punkt 20. Sønnen er alene av Faderen, verken gjort eller skapt, men født.

Punkt 20. Korrekt! Kristus er Guds enbårne Sønn! (JOH 3:16) Men når Gud viser til at han har født Kristus, er det vel ingen som ser for seg Gud ni måneder gravid. Dette er en bibelsk skrivemåte som viser til den nærhet Gud har til Kristus, og Kristus til Gud, i forhold til resten av skaperverket. Det står rett ut i ÅPB 3:14 at Kristus er Guds skaperverks begynnelse.

 

Punkt 21. Den hellige ånd er av Faderen og Sønnen, verken gjort eller skapt, men utgående.

Punkt 21. Korrekt! Hat trick! Og dermed forklarer de egentlig hva Den hellige ånd er: Guds og Kristi felles kraft og væremåte! Den hellige ånd har aldri vært en person!

 

Punkt 22. Altså er det én Fader, ikke tre Fedre — én Sønn, ikke tre Sønner, — én hellig ånd, ikke tre hellige ånder.

Punkt 22. Korrekt igjen! Likevel er denne sannhet i direkte motsetning til mange tidligere påstander. Men det kan ikke være slik at hvis noen påstander er korrekte, blir også de falske påstandene en del av Guds sannhet. Læren om er treenig Gud er og blir en filosofisk svada i direkte strid med Bibelens grunnsannheter om en suveren Gud, hans eneste Sønn Jeus Kristus og deres felles kraft og væremåte, Den hellige ånd.
Punkt 23. Og i denne treenigheten er intet først eller sist, intet større eller mindre.

Punkt 23. Og så gjentar de bløffen de kom med i Punkt 06 som er direkte i strid av Jesu klare tale i Johannes 14:28: ‘Dere har hørt at jeg har sagt til dere: Jeg går bort, men kommer tilbake til dere. Dersom dere elsket meg, ville dere glede dere når jeg sier: “Jeg går til min Far, for min Far er større enn meg.”’ Hvorfor er det så vanskelig for såkalt kristne mennesker å godta dette som Jesus sier så klart og så direkte? Er det fordi han er så fæl til å lyve? Eller — kan det være at mange såkalt kristne i høye stillinger setter seg selv høyere enn Kristus?

 

Punkt 24. Men alle tre personer er like evige med hverandre og like store, således at det som ovenfor er sagt, gjennom alt er både treenighet i enhet og enhet i treenighet som må æres.

Punkt 24. Først gjentar de den forrige løgnen enda en gang, deretter fortsetter de med svada for å bortforklare løgnen! Hvis du vil vite Guds sannhet, så sett det grundig inn i oversikten over de bibelvers der Biblen, grunnteksten, skriver tilbe og tjene, (oversikten helt til slutt under Er Gud Kristus?) og du vil se at disse to områdene har Gud forbeholdt helt og holdent for seg selv. Ingen av disse to ordene blir noengang i Bibelens grunntekts brukt i forbindelse med andre enn Gud den allmektige, og aldri, ikke en eneste gang, i forbindelse med Kristus eller noen som helst andre bibelske personer!

 

Punkt 25. Den som altså vil bli frelst, han må fastholde dette om treenigheten!

Punkt 25. Nå fikk jeg panikk! Det er noen mennesker som påstår at jeg kommer til å gå evig fortapt! Og for dem betyr det en evig pine i et evig brennende helvete! Og hvorfor skal jeg gå evig fortapt slik de og deres vranglære forkynner? Jo, det er fordi jeg har valgt å tro på Guds ord og å avvise det filosofiske vrøvlet som ble skrevet på vegne av Den norske kirke så sent som i 1957 av kirkens egen filosof Olav Valen-Senstad! Hvordan kan noen såkalt kristne mennesker tilrive seg retten til å dømme andre til evig fortapelse — og det til tross for at det de selv representerer, er grov vranglære?
Hva er korrekt

Punkt 19. Faderen er verken gjort, skapt eller født av noen.

Punkt 20. Sønnen er alene av Faderen, verken gjort eller skapt, men født.

Punkt 21. Den hellige ånd er av Faderen og Sønnen, verken gjort eller skapt, men utgående.

Disse tre punkene utgjør den fulle og hele sannhet!

 

KOMMENTAR TIL PUNKT 19:
Her står det at Faderen har en ubestemt opprinnelse. Han utgjør en kraft som alltid har vært og som alltid skal være, fra evighet og til evighet. Uten denne kraften kollapser hele universet.

KOMMENTAR TIL PUNKT 20:
Her ser vi at Sønnen er født av Faderen. Han er Guds enbårne sønn. Kan de da være av samme opprinnelse? Har du noengang sett eller hørt om en Far og en Sønn som har samme opprinnelse, altså født samtidig?

KOMMENTAR TIL PUNKT 21:
Dette er også korrekt, for Den hellige ånd er et bilde på den felles kraft og væremåte som utgår fra Gud og Kristus. Dermed skulle det være klinkende klart at Den hellige ånd ikke er en person, men en kraft og en rettesnor til å leve et rett liv etter Guds norm.

Samtlige andre av disse punktene utgjør dierkte usannheter og er en filosofisk svada kun egnet til å forvirre folk! Summen av dem utgjør et løgnens under! (ROM 1:18-32, 2TE 2:1-12)

Tre navn
yehovah, yehuwdah, yehowshuwa'

Ord 1: yehovah
Strongs Hebrew / Greek:
1. Moses 2:4: 'el-leh towledah shamayim 'eretsb bara' yowm yehovah 'elohiym 'asah 'erets shamayim

Det norske bibelselskap:
1MO 2:4 Dette er fortellingen om himmelen og jorden da de ble skapt. På den tid Herren Gud skapte jorden og himmelen, —

Kommentar:
Første gang Guds egennavn, Jehovah, blir brukt i Bibelen, er i 1. Moses 2:4. Som du ser blir ikke Guds navn, Jehovah, brukt i Det norse bibelselskaps oversettelse. Det blir oversatt med ‘Herren.’ Det blir heller ikke brukt i noen annen norsk oversettelse unntatt Jehovahs vitners Ny Verden-oversettelse. Betyr ordet ‘Jehovah’ Herre? Selvfølgelig ikke!

Den fulle og hele betydning av Guds egennavn er som følger:
Yehovah, yeh-ho-vaw'; from (the) self-Existent or Eternal; Jehovah, Jewish national name of God:--Jehovah

Kommentar:
Ja, dette var forklaringen på hvem Jehovah er, og ikke den fulle betydningen av hans navn. Det var først i 2. Moses 3:14, da Moses spurte hvem han skulle si hadde sendt ham, at Gud forklarte betydning av sitt navn.

2. Moses 3:14. 'elohiym 'amar mosheh hayah hayah 'amar koh 'amar ben yisra'el hayah shalach

2MO 3:14-15 Da sa Gud til Moses: "Jeg er den jeg er. Slik skal du svare israelittene (Israels sønner): Jeg Er har sendt meg til dere." [Jeg Er: Slik tydes det hebr. gudsnavnet Jahve, som er avledet av et hebr. ord for å være. I overs. gjengis det vanligvis med Herren.]

2. Moses 3:15 Så sa Gud til Moses: Du skal si til israelittene: Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette skal være mitt navn til evig tid, og det skal de kalle meg fra slekt til slekt.

hayah, haw-yaw'; a prim. root; to exist, i.e. be or become, come to pass (always emphatic, and not a mere copula or auxiliary):--beacon, X altogether, be (-come, accomplished, committed, like), break, cause, come (to pass), continue, do, faint, fall, + follow, happen, X have, last, pertain, quit (one-) self, require, X use.

Kommentar:
Ordet ‘hayah’ blir brukt hele 1161 ganger i 1114 vers i forskjellige betydninger i Det gamle testamente. Det er først når det blir brukt to ganger etter hverandre at det utgjør den fulle og hele betydningen av Guds egennavn, Jehovah. Legg her merke til uthevet tekst. Her står at betydningen av Guds navn aldri er et hjelpeverb, men alltid et aktivt gjerningsord, et aktivt verb. Da kan ikke betyd-ningen av Guds navn bli ‘å være,’ som er et passivt hjelpeverb, men ‘å gjøre, fullføre eller gjennomføre.’ Ved å bruke ordet ‘hayah’ to ganger etter hverndre, blir dette gjentatt, forsterket, slik at den fulle betydningen av Guds egennavn, Jehovah, blir: ‘Jeg skal fullføre, jeg skal fullføre!’ Eller enda grundigere: ‘Jeg skal fullføre (det jeg har bestemt at) jeg skal fullføre!’

Påstanden om at Guds egennavn betyr ‘jeg er’ basert på det greske uttrykket ‘ego eimi,’ stemmer altså ikke med virkeligheten! Dessuten, Guds egennavn har da aldri vært gresk! Men hva med skriftformen Jahve eller Javeh? Selv om det blir hevdet at formen Jahve blir foretrukket av den jødiske tradisjon, blir ingen av disse to formene brukt i grunntekstene, jfr. Strongs hebrew / greek. Guds egennavn, Jehovah, blir brukt hele 6528 ganger 5522 vers i De hebraiske skrifter. Kortversjonen av Guds navn, yahh, blir brukt 52 ganger i 48 vers. Uttrykket Jehovah Gud, yehovah ‘elohiym, blir brukt hele 915 ganger i 839 vers, og uttrykket Herren Jehovah, yehovih ‘adonay, 299 ganger i 289 vers. NB! Legg merke til at skrivemåten av Guds navn her er yehovih. Dette er basert på en hebraisk lydregel når ordet yehovah blir brukt sammen med ordet ‘adonay, norsk herren. Adonay Jehovih betyr Herren Jehovah.

Ord 2: yehuwdah
Strongs hebrew / greek:
1. Moses 29:35. harah 'owd yalad ben 'amar pa'am 'attah yadah yehovah 'al ken qara' shem yehuwdah 'amad yalad

Det norske bibelselskap:
1MO 29:35: Enda en gang ble hun med barn og fødte en sønn. Da sa hun: "Nå vil jeg prise Herren." Så kalte hun ham Juda. Nå fikk hun ikke flere barn. [Juda: Navnet ligner det hebr. ord for å lovprise.]

Kommentar:
Dette er første gang ordet Juda forekommer i Bibelen. Juda var Jakobs fjerde sønn med Lea, og Lea valgte dette navnet ‘for nå vil jeg lovprise Jehovah.’ Dermed døpte hun sin fjerde sønn Juda, hebr. yehuwdah, som betyr ‘en som lovpriser Jehovah.’ Her forsvinner alle nyanser hvis vi oversetter betydningen av Juda med ‘å lovprise Herren.’ Påstanden om at navnet ligner det hebr. ordet for å ‘lovprise,’ blir da i beste fall en bortforklaring, i verste fall en usannhet.
Orded for ‘jøde’ er også avledet av dette ordet, for jødene nedstammet fra Juda. Det har samme betydning, men skrives med litt andre bokstaver (fler-tallsform). Første gang ordet yehuwdah (yehudiy) blir brukt om hele folke-slaget, jødene, er i Ester 2:5.

Ester 2:5 . . shuwshan . biyrah . . . 'iysh yehuwdiy . shem . mordekay . ben . ya'iyr . ben . shim'iy . ben . qiysh . ben-yemiyniy:

H3064. Yehuwdiy, yeh-hoo-dee'; patron. from H3063; a Jehudite (i.e. Judaite or Jew), or desc. of Jehudah (i.e. Judah):– Jew.

EST 2:5 I borgen Susa var det den gang en jøde som hette Mordekai. Han var sønn av Ja'ir, som var sønn av Sjimi og sønnesønn av Kisj fra Benjamins stamme.

Ord 3: yehowshuwa’
Strongs hebrew / greek:
Matteus 1:21. tikto tikto huios kaleo onoma iesous sozo laos hamartia

H2424. Iesous, ee-ay-sooce'; of Heb. or. [H3091]; Jesus (i.e. Jehoshua), the name of our Lord and two (three) other Isr.:– Jesus.

Det norske bibelselskap:
MAT 1:21. ‘Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder.’ [Jesus: gresk form av det hebraiske Jesjua, som betyr "Herren frelser".]

Kommentar:
Ja, her ser du den greske versjon av navnet Jesus, Iesous. Men det var ikke den greske versjonen av navnet engelen Gabril befalte at Jesus skulle kalles, det var den hebraiske. Og det var nettopp på gunn av betydningen av dette ordet på hebraisk at engelen befalte Josef hva Jesus skulle hete, nemlig Josva, yehowshuwa,’ som oversatt fra hebraisk til norsk betyr ‘Jehovah frelser.’ Da forstår vi hvorfor engelen kom med denne befaling til Josef etter selv å ha fått budskapet av Gud den allmektige. Vi kjenner navnet Josva som den ene som førte Israels sønner inn i Det lovte landet. Josva var et forbilde på Kristus som i enda større utstrekning skulle føre menneskene inn i Det lovte landet. Første gang vi hører navnet ‘yehowshuwa’ i Bibelen, er i 2. Moses 17:9.

2. Moses 17:9 . mosheh 'amar . yehowshuwa' bachar . . 'enowsh . yatsa' . lac-ham . 'amaleq . machar . . natsab 'al . ro'sh . . gib'ah . . matteh . 'elohiym . . yad

Yehowshuwa', yeh-ho-shoo'-ah; or Yehowshu'a, yeh-ho-shoo'-ah; Jeho-vah-saved; Jehoshua (i.e. Joshua), the Jewish leader:– Jehoshua, Jehoshuah, Joshua.

Konklusjon: (Legg merke til at alle disse tre navnene har samme grunn-stamme!)
På hebraisk har både ordet Jesus og ordet jøde ordet Jehovah i seg. Da blir det ikke vanskelig å forstå at ordet Jehovah må ha vært den opprinnelige for-men, siden det har samme grunnstamme som de to andre ordene som det ikke står strid om. Da blir det også lettere å forstå Paulus’ uttalelse i Romerne 2:29 om hvem som er sann jøde, altså sann tilbeder av Jehovah, og Filipperne 2:9 når Paulus sier om Jesus: ‘Derfor har Gud opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn.’ Og navnet var Jehoshua, ‘Jehovahs redningsmann.’ Ved å erstatte Guds navn, Jehovah, med ‘Herren,’ går vi glipp av en full forståelse av alt dette. I tillegg viser navnet alltid til gjerningen i Den første pakten. At Gud har gitt Jesus ‘navnet over alle navn’ viser til at hans gjerning er større enn noen annens gjerning — i himlene og på jorden.

NB! Ingen tegn eller store bokstaver verken på hebraisk eller gresk. De prikkene (fra en til fem prikker) som du ser mellom hvert ord i grunn-teksten, utgjør språkrytmen. Hvert navn har også et eget nummer , f.eks. blir ‘yehowshuwa’ hver gang etterfulgt av nummeret H3091, dette for å gjøre henvisninger enklere. (Sammenl. H2424 med H3091, ovenfor.)

 

Er Gud Kristus?

Av Arne Jordly

Vi er her direkte inne på det mest sentrale spørsmålet i treenighetslæren. Noen hevder at da Maria fra Magdala og de andre kvinnene etter Jesu oppstandelse kastet seg ned foran føttene hans (og tilbad ham), (MAT 28:9. Se også LUK 24:52) beviser Kristus at han er Gud den allmektige, siden han ikke avviste hennes tilbedelse, for i Skriften står det: ‘Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.’ (LUK 4:8 etter sitat fra 5MO 6:13) Dette er den samme grunnargumentasjonen som katolikkene bruker i sin opphøyelse av jomfru Maria, nemlig: Gud er Kristus og Maria er Kristi mor. Dermed blir jomfru Maria også Guds mor! Se ROM 1:25 og 2TE 2:9.

1. Det greske ordet som blir brukt i grunnteksten, er proskuneo.
Proskuneo, verb = bøye seg ned foran i ærbødighet, kaste seg ned foran føttene på. Ordet har utviklet seg fra grunnbetydningen av ‘å slikke sin herres hånd’ (som en hund). I De greske skriftene forekommer ordet hele 60 ganger i 54 vers, men aldri i betydningen tilbe. Ordet for å tilbe er proseuchomai som blir brukt 90 ganger i De greske skriftene.
Ordet proskuneo blir brukt om å vise ærbødighet overfor både Gud og Kristus, eller en hvilken som helst annen person man ønsker å vise ærbødighet, selvfølgelig med unntak av der hvor ærbødigheten / ærefrykten tilhører Gud. (ÅPB 10:25, 19:10, 22:8) Når proskuneo i norske tekster blir oversatt med tilbe, stemmer dette langt fra overens med ordets betydning på gresk.

Jesus er ikke den eneste sanne Gud, noe han også hevder selv.

LUK 4:8: For det står skrevet, PAKTEN: ‘Du skal ære Herren din Gud, og bare ham skal du tjene.’

Gresk: grapho proskuneo kurios theos monos latreuo. Her blir proskuneo ofte oversatt med tilbe i tråd med norsk bibeltradisjon.

Ordets betydning fra gresk til engelsk: proskuneo, pros-koo-neh’o; meaning: to kiss, like a dog licking his master’s hand; to fawn or crouch to, i. e. (lit. or fig.) prostrate oneself in homage, (do reverence to, adore): — worship.

2. En annen form for tilbedelse / lovprising er eulogeo.
Et annet ord som blir brukt i De greske skrifter, er eulogio. (LUK 24:53) Hvis vi sammenligner LUK 24:52 med LUK 24:53, ( Se tabell side 39) ser vi at grunnteksten bruker ordet eulogio i tilbedelse og lovprising av Gud. Dermed skiller disse to bibelvers klart mellom Gud og Kristus i valg av ord, selv om dette ikke er konsekvent gjennomført i De greske skriftene. Ordet eulogio blir også brukt i betydningen velsigne, altså om både den velsignelse som kommer fra Gud, eller går til Gud. Ordet blir også brukt om Kristus, da underforstått at all sann velsignelse kommer fra Gud den allmektige og ikke direkte fra hans Sønn Jesus Kristus, men ved ham.

LUK 24:53, King James: Og de var stadig i templet og priste og lovet Gud. Amen.

Gresk: enanti hieron aineo eulogio theos amen
Ordets betydning fra gresk til engelsk: eulogio, yoo-log-eh-o; to speak well of, i.e. (religiously) to bless (thank or invoke benediction upon, prosper): — bless, praise

3. Ordet for påkallelse er epikaleomai.
Dette ordet blir brukt i De greske tekster om både Gud og Kristus, alt etter hvem man påkaller. Noen påstår at dette ordet kun viser til Gud, men det er ikke tilfellet. (GJE 7:59, ROM 10:12) Ordet betyr også kalle, (hete, gi navn) i tillegg til etternavn, kallenavn.

Ordets betydning fra gresk til engelsk: epikaleomai. ep-ee-kal.eh-om-ahee; to entitle, by impl. to invoke (for aid, worship, testimony, decicion, etc.): — appeal (unto), call (on); surname.

4. Ordet for den sanne gudstilbedelse / gudstjeneste er latreuo.
Ordets betydning fra gresk til engelsk: latreuo, lat-ryoo’o; from latris (a hired menial); to minister (to God), i.e. render religious homage: — serve, do the service, worship(-per).

5. Ordet for den praktiske tjeneste / hjelp er diakoneo, jfr. forskjellen mellom gudstjeneste / kirketjeneste og mellom prest / diakon.

Ordets betydning fra gresk til engelsk: diakoneo, dee-ak-on-eh-o; to be an at-tendant, i.e. wait upon (menially or as a host, friend or (fig.) teacher; techn. to act as a Chr. deakon: — (ad-) minister (unto), serve, use the office as a deacon.
Selv om det kan være interessant å skjelne mellom betydningen av proskuneo, eulogeo og epikaleomai hva tilbedelsen angår, er ikke disse ordene av avgjør-ende betydning i forholdet mellom Gud og Kristus. For Jesus siterer ikke sin Far bakvendt. Han sier ikke: ‘Herren din Gud skal du tjene, og ham alene skal du tilbe,’ slik mange tolker dette bibelverset. Nei, i MAT 4:10 sier han: ‘Herren din Gud skal du ære, og ham alene skal du tjene.’ Derfor blir ordet tjene avgjørende i forholdet mellom Gud og Kristus, for hvis ordet tjene blir brukt i like stor grad om Kristus som om Gud den allmektige, kan argumentet om at Gud er Kristus, siden han tillot og bli tilbedt / tjent, ha et fastere fundament. Derfor vil ordet tjene være av helt avgjørende betydning for vår forståelse av forholdet Gud / Kristus. Det greske ordet for tjene er latreuo. Det blir brukt 21 ganger i 20 vers i Den greske teksten. Dette ordet blir kun brukt i betydningen å tjene / tilbe Gud, og aldri om Jesus Kristus! Ordet blir riktig nok i GJE 7:42, ROM 1:25 og HEB 8:5 brukt om det som ikke direkte viser til Gud den allmektige, men da under den klare forståelse at dette er falsk tilbedelse / tjeneste, eller avgudsdyrkelse.
Men likevel, kan dette stemme? For allerede i neste vers, i MAT 4:11, King James, står det om Jesus: ‘Da forlot djevelen ham, og engler kom og tjente ham.’ Korrekt, men dette er en annen form for tjeneste. Ordet som blir brukt her, er ikke latreuo, men diakoneo. (Se tabell på side 39) Latreuo står kun for den sanne gudstjeneste, mens diakoneo står for den praktiske hjepletjenesten. Igjen: Sammenlign gudstjeneste / kirketjeneste eller prest / diakon.

NB! Det kan lett føre til forvirring at norske bibeloversettere ikke konsekvent skiller mellom den opprinnelige betydningen av disse ordene, for i Den greske teksten kommer dette klart frem. Derfor blir den bibelske grunnsannhet som blir presentert av Gud ved Moses, bekreftet av Jesus Kristus og gjentatt av Jesu halvbror Jakob, ugjendrivelig: ‘Herren din Gud er én!’

A. Guds klare bud til Moses i 5MO 6:13: ‘Du skal ære Herren din Gud, og ham alene skal du tjene!’ Det samme blir bekreftet av Jesus overfor Satan i MAT 4:10 og LUK 4:8.

B. Hva svarte Jesus da han ble spurt hvilket som var det største budet i loven i MAR 12:29? Jesus svarte: ‘Det største budet i loven er dette: Hør Israel, Herren din Gud! Herren er én! Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av all din forstand, og av all din kraft. Dette er det største budet!
C. Og hva sier så Jakob, Jesu halvbror, om dette i JAK 2:19? ‘Du tror at Gud er én. Du tror rett! Det tror også demonene, og de skjelver!’

KONKLUSJON:
Ordet latreuo blir kun brukt om den sanne (eller falske) gudstilbedelse, og aldri, ikke en eneste gang, om Jesus Kristus! Ordet er i alle sammen-heng forbeholdt Gud den allmektige og viser aldri, direkte eller indirekte, til Jesus Kristus som en del av denne guddommeligheten! Derfor kommer det helt klart frem at treenighetslæren, slik den fremstilles i Konkordie-boken, aldri har vært, og heller aldri kommer til å bli, en del av Bibelens lære og grunnsannheter.

I tillegg kommer det faktum at treenighetsfilosofien ikke var en del av den kristne forkynnelse før i år 390 e.Kr. (etter kirkemøtet i Kartagena) da den romerske keiser krevde en slik tilføyelse etter at kristendommen var blitt stats-religion i Romerriket. (Vi vet jo alle ut fra dagens situasjon i Norge at Guds ord må ‘gi tapt’ i forhold til statsmakten, jfr. spørsmålet om abort, kvinnelige og / eller homofile prester og kirketjenere.) Dette krevde keiseren for å roe ned opprør i hedenske provinser, særlig Egypt, der innbyggerne nektet å godkjenne en religion med bare én Gud, og særlig ikke Israels Gud, ettersom samtlige av deres religioner bestod av forskjellige former for treenige guddommer. (Ikke bibelsk, men historisk begrunnet.)
Det er helt klart at treenighetslæren, denne greske (hedenske) filosofien, (Platon) aldri har vært en del av Kristi lære. Tvert imot, Jesus sier ved flere anledninger at hans Far er større enn ham, jfr. MAT 24:36, JOH 5:19, JOH 14:28, 1KO 8:6, 2KO 5:28. Sammenlign så med punkt 6, 24 og 25 i Konkor-dieboken. (Side 48) Er det sann gudstilbedelse å drive Guds enbårne el. eneste Sønn Jesus Kristus til løgner?
Om fariseerne og overprestene: ‘Først slo de i hjel Guds enbårne Sønn, Je-sus Kristus. Deretter priste de Gud.’ Kan slik gudstilbedelse gi velsignelse?
Hva så med Jesu uttalelse i JOH 10:30: ‘Jeg og Faderen vi er ett?’ Les JOH 7:21 inngående, og glem det aldri! Der står: ‘Jeg ber om at de alle må være ett i oss, slik du, Far, er i meg og jeg i deg, at også de må være ett med oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.’
Betyr det faktum at ‘alle troende skal være ett med Gud slik Kristus er ett med Gud, at de da blir Gud den allmektige? Selvfølgelig ikke! Ikke mer enn Kristus. Det betyr at Gud, Kristus og menigheten skal utgjøre ett fellesskap i den sanne tro, ‘for at verden skal tro at du har sendt meg.’
Forklaring på bibelvers som blir brukt som falske bevis på at Bibelen forkynner at Gud er Kristus

1. JES 9:6, NKJ: ‘For et barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skuldre, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.’

JES 9:6 på hebraisk, fra Strongs Hebrew / Greek:
yeled yalad ben nathan misrah shekem shem quara’ pele’ ya’ats gibbowr ‘el ‘ad ‘ab sar shalowm

Betydningen av ordet ‘el i alle nyanser, fra hebraisk til engelsk:
‘el, ale; (fork. for eloyhim =Gud) strength; as adj. mighty; espec. the Almighty (but used also of any deity): — God (god), godly, great, idol, might(-y) one); power, strong. Comp. names in -el.

Betydningen av ordet Gud (gud) fra hebraisk via engelsk til norsk: Legg merke til at ordet Gud betyr mektig. Det brukes både om Gud den allmektige, og om alle andre som er mektige, f.eks. forskjellige avguder. Selvfølgelig er Kristus mektig, men han blir aldri Gud den allmektige.
NB! Ingen store bokstaver i det hebraiske skriftspråket!

SAL 82:6: ‘Jeg har sagt: Dere er guder, for den høyestes sønner er dere alle.’ At Kristus er Underfull Rådgiver er greit, men nå forstår vi også at han er ‘vel-dig gud,’ fordi han er en av Guds mange sønner!

Betydningen av ordet ‘ab i alle nyanser, fra hebraisk til engelsk: ‘ab, awb; a prim. word; father (in a lit, and immed., or fig. and remote application): — chief, (fore-)father, patrimony, principal. Comp. names in Abi-.

Gjennom å oversette fra hebraisk via engelsk ser vi at ordet for far ikke bare betyr far, men det også har mange andre betydninger, som f.eks høvding, fører. Da blir uten tvil Fører den rette oversettelsen her, og ikke Far! Hvordan vet jeg det? Jo, Jesus sier det selv i MAT 23:9: ‘Og kall ikke noen på jorden for far, for dere har bare én Far, han som er i himmelen.’ (Nå forstår du hvorfor mange bruker dette bibelverset som bevis på at Gud er Kristus.) Hvorfor blir Fører korrekt? Jo, også det har jeg direkte fra Jesus! Allerede i neste vers, i MAT 23:10, sier han: ‘Og la dere ikke kalle førere, for kun én er Fører, og det er Kristus.’ Hvem var Abimelek? Jo, han var føreren for palestinerne, kongen. (1MO 20:2) Grunnbetydningen av ordet ‘ab er den fremste. (1MO 20:2) Da blir korrekt oversettelse av dette verset: ‘For et Barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herreveldet ble lagt på hans skuldre, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig gud, varig Fører og Fredsfyrste.’

En ting kan jeg garantere: Bibelen motsier aldri seg selv! Når det virker slik, er det alltid vår forståelse som kommer til kort eller den er basert på feil oversattelse! Legg spesielt merke til at ‘ingen på jorden skal kalles Far,’ jfr. ‘den store Far i Rom.’

2. ROM 9:4-5, DNB. ‘De er jo israelitter, dem tilhører barnekåret (NB! Skal være sønnekåret, adopsjonen som sønner), Guds herlighet og paktene. Deres er loven, tempeltjenesten og løftene, 5 dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet, han som er Gud over alle ting.’

ROM 9:5 på gresk, fra Strongs Hebrew / Greek: hos pater hos kata sarx chris-tos ho epi pas theos eulogetos aion amen
Det står stor strid om oversettelsen av dette bibelverset. NIV, New Inter-national Versin, USA 1984, har oversatt det i tre alternativer: Det er første gang jeg har sett en bibeloversettelse i tre alternativ: ‘Theirs are the patriarchs, and from them is traced the human ancestry of Christ, who is God over all, forever praised.’* Amen. (or: ‘Christ, who is over all. God be forever praised!’ or: ‘— Christ. God, who is over all be forever praised!) Lyder Brun, en norsk oversettelse av 1945, har følgende oversettelse: ‘— fra dem stammer Kristus etter sin kjødelige byrd, — Gud, som rår over alle ting, være lovet i evighet! Amen.’ Diaglott, Watch Tower Bible and Tract Society, USA, 1942, har samme ordlyd, bare for å nevne noen. Det er helt klart at de fleste over-setter dette verset i tråd med sin tro, for eller imot treeningetslæren!

Hva er korrekt? Språkkyndige er stort sett enige om følgende skrivemåte, alt III i NIV: ‘Alt dette tilhørte våre forfedre, og fra dem nedstammet Kristus! Vår Gud, han som står over alle, være velsignet i evighet! Amen.’
Det skulle være unødvendig å si at denne oversettelsen stemmer med den bibelske grunnsannheten om at Gud den allmektige er uten begynnelse og ende, og at Jesus Kristus er hans enbårne (gr. monogenes) Sønn!

3. KOL 1:16-20. ‘For i ham ble alt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndig-heter. Alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham. Han er hodet for legemet, som er kirken. Han er opphavet, den første-fødte av de døde, så han i ett og alt kan være den fremste. Det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham, og ved ham forsone alle ting med seg selv, alt i himmelen og alt på jorden, da hans skapte fred ved hans blod, på korset.’

At noen kan bruke disse bibelversene som bevis for at Kristus er Gud, er ufattelig! Hver eneste setningsdel i disse versene skiller jo helt klart mellom Gud og Kristus! Når det skrives, ‘at det var Guds vilje å la hele (Guds) fylde ta bolig i ham (Kristus),’ er det denne setningsdelen som tolkes dithen at Gud sier han er Kristus. Men hva da med den neste setningsdelen: ‘— for ved (gjennom) ham å forsone alle ting med seg selv.’ Stemmer dette med at Gud er Kristus? Nei, se, da blir de fleste fablerne svar skyldig!

4. KOL 2:8-9. ‘Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden, og ikke fra Kristus.’ (Grunnkreftene i verden: GAL 4:3) I ham er hele guddomsfylden til stede.’

At ‘hele guddomsfylden er legemlig til stede’ i Kristus, kan umulig gjøre ham til Gud den allmektige. Det betyr ganske klart at Jesus Kristus totalt sett utgjør et bilde av Den usynlige Gud som er det nærmeste noe menneske kan komme ham. Les GAL 4:3: ‘Men i tidens fylde (når den bestemte tid var gått i oppfyl-lelse) sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven.’
Kan det sier klarere enn dette? Og sikter ikke Paulus nettopp til treenig-hetslæren når han advarer mot ‘visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i denne verden (alt som er av Satan, de verdslige og falske kristne), og ikke fra Kristus?

5. HEB 1:5-9, NKJ: ‘For til hvem av budbringerne har Gud noengang sagt: ‘Du er min Sønn, jeg har født deg i dag. Eller, som det står: Jeg vil være en Far for ham, og han skal være en Sønn for meg.’ 6 Og når han skal føre sin førstefødte inn i verden igjen, sier han: ‘Alle Guds engler skal tilbe ham.’ 7 Om englene har han sagt: ‘Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere til flam-mende ild.’ 8 Men om Sønnen sier han: ‘Din trone Gud, står til evig tid, rettferds stav er din kongestav. 9 Du har elsket rettferd og hatet urett; derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine fiender.’

Den første uthevde teksten taler for seg selv. Hvordan noen kan bruke den som bevis for at Gud er Kristus, ligger over min fatteevne, for her sier Gud akkurat det motsatte, ikke bare én gang, men to! Men i vers 8 og 9 står jo helt klart at Gud selv kaller Jesus for Gud! Jeg skal her ta frem grunnteksten og gå nær-mere inn på den.

Jeg skal nøye meg med å oversette de 5 første ordene, så skal du klart se hvor feilen ligger: huios thronos theos aion aion. Feilen ligger i bruken av det første ordet, som betyr sønn. Rett oversettelse, ord for ord, blir: ‘Sønnens trone (er fra) Gud i tid og tider,’ (For å vurdere rett oversettelse fra gresk til norsk, er det viktig å være klar over at gresk er uten både ubestemt artikkel, og uten hjelpeverb. I tillegg er bruken av preposisjoner meget begrenset.) Legg merke til ordet lego i vers 7. Det betyr å si. Dette ordet blir ikke brukt i vers 8, men det er likevel tatt med i oversettelsen! Jeg kunne vist til flere eksempler, men dette får holde for denne gang!

HEB 1:8-9), Stroggs Hebrew / Greek: 8 aggelos lego hos poieo aggelos pneuma leitourgos phlox pur 8 huios thronos theos aion aion rhabdos euthutes rhabdos basileia 9 agapao dikaiosune miseo anomia dia touto theos theos chrio elaion agalliasis para metochos

PAKTEN: 8 Men Sønnens trone er fra Gud i tid og tider, og rettferdighetens stav skal være ditt (Sønnens) rikes kongestav. 9 Fordi du har elsket rettferdig-heten og hatet lovløsheten, har Gud, din Gud, dynket deg med gledens olje og opphøyet deg over dine medarvinger.’ Paulus viser til SAL 45:7-8, jfr. MAT 26:6-13

Forresten: La meg nevne én ting til: metochos betyr ikke fiender, men med-arvinger. Og hvem er Kristi medarvinger?

metochos, met'-okh-os; participant, i.e. (as noun) a sharer; by impl. an as-sociate: — fellow, partaker, partner. (NB! Som du ser, betyr ikke dette ordet fiende, men medarving, en som har fellesskap med. Det er rimelig å tro, med litt velvilje, at de som har oversatt denne teksten, ikke har forstått hvem som er Kristi medarvinger. Men det skal likevel en stor grad av fri fantasi til for å få ordet medarving til å bety fiende. — Eller er det en bevisst forfalskning?

6. SAL 45:8. ‘Din trone, Gud, står til evig tid, rettferds stav er din kongestav.’ Jeg viser her til punkt 5. Likevel, legg merke til hvor grunnleggende forskjel-len blir bare med en liten justering i oversettelsen. Her er det bare et spørsmål om hvor man setter inn de hjelpeverb og pronomen som ikke finnes på gresk.

DNB: ‘Du har elsket rettferd og hatet urett, derfor Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine fiender.’ Her er Gud direkte omgjort til Kristus.

PAKTEN: Fordi du har elsket rettferdigheten og hatet lovløsheten, (anomia = lovløshet) har Gud, din Gud, dynket deg med gledens olje og opphøyet deg over dine medarvinger.’ Her er Kristus Guds Sønn og Gud den allmektige også Kristi Gud. Og igjen: Hvem er Jesu medarvinger, Guds adopterte sønner?

7. 2MO 3:14. ‘Da sa Gud til Moses: ‘Jeg er den jeg er.’ Slik skal du svare israelittene: Jeg Er har sendt meg til dere.’ (Kom. DNB: Jeg Er: Slik tydes det hebraiske navnet Jahve, som er avledet av et hebr. ord for ‘å være.’ I over-settelser oversettes det vanligvis med Herren.)

2MO 3:14, hebraisk: ‘elohiym ‘amar mosheh hayah hayah ‘amar koh ‘amar ben yisra’el hayah shalach

Jeg har aldri opplevd så bye bibelfabling som når det gjelder betydningen av Guds egennavn, JHVH, Jahve, Jahveh eller Jehovah, kanskje med unntak av opprykkelsen. Samtlige grunntekster bruker formen Jehovah. Når Gud den allmektige selv forklarer betydningen av sitt navn, sier han at det er hayah hayah. Han gjentar det, eller sier det samme ordet to ganger. Ordet blir brukt 1116 ganger i 1114 vers i Den hebraiske teksten , og betydningen er: Jeg skal fullføre det jeg skal fullføre.

Fra hebraisk til engelsk: hayah, haw-yah; a prim. root; to exist, i.e. be or be-come, (always emphatic, and not a mere copula or auxiliary): — beacon, altogether, be-(come, accomplished, committed, like) break, cause, come (to pass), continue, do, faint, fall, follow, happen, have, last, pertain, quit(one) self, require, use.

Fra hebraisk via engelsk til norsk: Som det kommer frem av oversettelsen til engelsk, blir hovedbetydningen av ordet hayah å gjøre, la skje, fullføre, gjennomføre. Dette kommer også klart frem de 1116 gangene ordet blir brukt i grunnteksten. Da blir betydningen av Guds ord følgende; hayah, hayah = jeg skal fullføre, jeg skal fullføre. Guds egennavn er det eneste i Bibelen som er et verb og ikke et substantiv. Som du ser i fremhevet tekst på engelsk, er ordet alltid et gjerningsord, og aldri et bindeord eller et hjelpeverb. Ordet å være er et hjelpeverb. Derfor kan Guds egennavn ikke inneholde å være, eller Jeg Er. Oversettelsen Jeg Er bygger på det greske uttrykket ego eimi = jeg er, men Guds egennavn har da aldri vært gresk!

8. JOH 8:54-59: ‘Jesus svarte: ‘Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting verd. Men det er min Far som ærer meg, han som dere kaller deres Gud. Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at jeg ikke kjente ham, var jeg en løgner, slik dere er. Men jeg kjenner ham og tar vare på hans ord. Deres far Abraham jublet over å skulle oppleve min dag. Han fikk oppleve den og frydet seg.’ ‘Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?’ sa jødene. Jesus svarte: ‘Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham er jeg.’ Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot templet.
‘Før Abraham er jeg.’ (Egentlig skal det stå har jeg vært, men da passer det ikke med filosofien om betydningen av Guds navn.) Denne vesle setningen blir av mange brukt som bevis på at Kristus selv sier at han er Gud den allmektige, (og hvem kan vel da benekte det) siden han påstås å bruke Jeg Er om seg selv. Så er ikke tilfellet. Det Jesus her forteller fariseerne, er ganske enkelt at at han har vært til fra lenge før Abraham ble til. Og igjen: Det greske språket har ingen hjelpeverb, derfor er det korrekt å si: ‘Jeg har vært til fra før Abraham ble til.’ Og dette stemmer med innholdet i teksten, for det Jesus her viser til, er sin før-jordiske tilværelse i det himmelske som Guds enbårne Sønn. (gr. monogenes = enbårne, eneste, egentlig: den eneste Sønn utgått fra Gud).

9. 1JO 5:20. ‘Vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i ham, Den Sanne, vi som er i hans Sønn Jesus Kristus. Han er Den sanne Gud og det evige liv.’
Mange bruker dette bibelverset som det klareste bevis for at Gud er Kristus. De tror at han i den siste linjen viser tilbake på Jesus Kristus, men det blir ikke grammatikalsk korrekt, for et personlig pronomen viser ikke tilbake på et kom-pliment, i dette tilfellet ‘i hans sønn, Jesus Kristus.’ Han viser heller ikke tilbake til Den Sanne i forrige linje, som også er et kompliment. Nei, ‘han’ i den siste linjen viser tilbake på Den Sanne som er de to siste ordene i den første linjen. Ved å få påpekt dette klare faktum gir de fleste opp å bruke dette bibelverset som bevis på at Gud er Kristus og benytter seg i stedet av andre som er mer uklare.
Et spørsmål i den forbindelse: Hvorfor bruke noen få, uklare bibelvers som grunnlag for en så viktig del av din tro, når det finnes flere titalls, for ikke å si hundretalls, av bibelvers som er klinkende klare?

10. JOH 1:1-2. ‘I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud.’

For å finne den rette betydningen av disse to versene må vi inn i Den greske grunnteksten. I tillegg er det nyttig å ha et minimum av kunnskap til gram-matikk.

Gresk: 1 arche logos logos theos logos theos 2 houtos arche theos

JOH 1, translitterært (oversatt ord for ord): Gresk, translitterært, norsk
arche logos logos theos logos theos
begynnelse ord ord Gud ord Gud
(I) begynnelsen (var) Ordet. Ordet (var hos) Gud, (og) ordet (var) Gud

Som du ser må vi sette inn både hjelpeverb og preposisjoner for å oversette dette til brukbar norsk. Det greske språket koiné (gammelgresk) har heller ikke den ubestemte artikkelen. Og hvis vi leser vers 1 og 2 med omtanke, ser vi at ‘han var hos Gud er gjentatt to ganger etter hverandre. Ut fra dette oversetter jeg slik: I begynnelsen var Ordet, Ordet var av Gud og Ordet var en gud. Han var i begynnelsen hos Gud. (Det er lite sannsynlig at forfatteren har ment å gjenta at ‘han var hos Gud’ når hovedinnholdet i Johannes’ budskap var at Kristus var av Gud.) Her har jeg i vers 1 brukt ‘en gud.’ Kan det være korrekt? Vi skal se.

I Gjerningene 28:6 står: ‘De ventet at han skulle hovne opp eller straks falle død om. Da de hadde ventet lenge uten å se at det skjedde noe uvanlig med ham, slo de helt om og sa at han måtte være en gud.’ Jeg tar med de to siste ordene i den siste setningen på gresk: lego theos. Disse to ordene er oversatt med: ‘— og sa at han måtte være en gud,’ Ser du at den ubestemte artikkelen mangler i grunnteksten i begge versene, både i Johannes og Gjerningene, men at den i oversettelsen er tatt med i forbindelse med Paulus, men utelatt i for-bindelse med Kristus? Ordet ‘gud’ må i alle tilfeller skrives med liten bokstav. Én ting er iallfall sikkert: Den må enten utelates begge steder, eller settes inn begge steder! Men siden det ikke finnes noen ubestemt artikkel på gresk, men det gjør det på norsk, må den selvfølgelig tas med — på begge steder! Er ikke den ubestemte artikkelen bevisst utelatt i JOH 1:1 for at vi skal tro at Gud er Kristus når vi vet at Ordet er Kristus? Og er den ikke satt inn i APG 28:6 fordi det er absurd å påstå at Paulus var Gud?

For meg personlig utgjør dette en klar og bevisst bibelforfalskning!

11. JOH 1:18. Også oversettelsen av dette bibelverset er et bevisst forsøk på bibelforfalskning fra Det norske bibelselskap sin side.De har ovaratt slik:
DNB, 9. opplag 1995: ‘Ingen har noengang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.’
Det er ikke rart at det går litt i surr for folk når de leser slike oversettelser, for normalt tenkende mennesker forstår at Gud den allmektige ikke kan være i Faderens favn slik denne oversettelsen påstår. Det kommer av at den korte setningen som er Gud er tilføyd uten at den står i grunnteksten. Derfor utgjør også dette bibelverset slik det er oversatt av Det norske bibelselskap en klar og bevisst bibelforfalskning!
Rett tekst skal være, Norsk King James: ‘Aldri har noen sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har forklart ham.’
Hve er egentlig forskjellen? Jo, den er grov. Det norske bibelselskap har på falskt grunnlag omgjort Kristus fra Guds enbårne Sønn til Gud den allmektige. I Norsk King James er Kristus Guds enbårne Sønn slik det også står i grunn-teksten. Og for den som ennå er i tvil om dette, og som ønsker å vite sann-heten, tar jeg med dette verset også på gresk:
JOH 1:18, Strong’s Hebrew/ Greek: oudeis oudeis . horao theos popote popote popote monogenes monogenes huios ho . . . kolpos . . pater . . exege-omai (prikkene indikerer ordrytmen)
Dette er et vanskelig bibelvers å oversette til godt norsk fra gresk, men legg merke til at ordet theos, som er gresk for Gud, bare blir brukt en gang i dette verset. Andre gang ordet Gud, som er Gud, blir brukt av DNB, er en tilføyelse.
Så snedig kan det gjøres når en bevisst går inn for å føre folk på avveier!

12. JOH 10:30. ‘Jeg og Faderen vi er ett.’ Dette verset blir oftest brukt i pinse-menigheten og av baptistene som bevis på at Gud og Kristus er én og den samme. Men husk, det står ett, og ikke en. (På engelsk kommer dette ikke like klart frem, for one på engelsk, blir brukt i begge tilfeller. Det ligger i språkets oppbygning, for de har ikke noe eget ord for ett.) Dessuten blir betydningen av dette verset helt tydelig forklart av Jesus i JOH 17:21: ‘Jeg ber om at de alle må være ett, liksom du; Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.’ Her er King James enda klarere. PAKTEN skriver i JOH 17:21: ‘Jeg ber om at de alle må være ett, slik du er ett med meg, og jeg med deg. Jeg ber om at også de må være ett med oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.’

Hvis dette kan tolkes slik at Gud og Kristus er den samme, betyr det også at enhver som blir reddet, blir den samme som Gud den allmektige. Da er vi tilbake til før Gud fødte Kristus!

13. ÅPB 22:12-16. ‘Se, jeg kommer snart og har min lønn med meg, for å gjengjelde enhver etter hans gjerning. Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden. Salige er de som vasker sine klær, så de får rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen. Men utenfor er hun-dene og trollmennene og de som driver hor, drapsmennene, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn. Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne for dere om dette i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.’

Dette er det avsnittet i Den greske teksten som er vanskeligst for meg, for her klarer jeg ikke helt å skjelne om Alfa og Omega viser til Gud den allmektige eller til Jesus Kristus. Men jeg er klar over at budbringeren som taler, taler på vegne av både Gud og Kristus, og at Alfa og Omega viser til Gud den allmek-tige. Han er uten begynnelse eller ende. Men Kristus også er Den Første og Den Siste ved to anledninger: Først da han ble skapt / født som Guds enbårne Sønn. Han var både den første og den siste som Gud skapte / fødte egenhendig, for etter Kristi fødsel, ble alt annet skapt av ham. Kristus var også den første og den siste da han ble oppreist fra de døde. Gud reiste ham opp og gav ham deretter nøklene til døden og graven, (dødsriket i norske oversettelser, men alltid graven i engelske) slik at alle unntatt Krustus selv, er det Kristus som skal reise opp.

Men selv om denne ene fremstillingen kan være noe uklar for meg, kan jeg ikke la dette ene uklare bibelverset overstyre alle de hundre gangene Bibelen er klinkende klar på dette området.

Da blir jeg nødt til å forholde meg til Salme 119:160: ‘Summen av dine ord er sannhet, evig er all din rettferdige dom.’
14. ÅPB 1:11,NKJ. ‘Den sa: ‘Jeg er Alfa og Omega, Den Første og Den Siste,’ og: ‘Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menighetene i Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.’

ÅPB 1:11. DNB har oversatt dette verset slik: ‘Og den sa: ‘Det du får se, skal du skrive ned i en bok og sende den til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tiatyra, Sardes, Filadelfia og Laodikea.’

Som du ser er Alfa og Omega utelatt her, og det er det også i de aller fleste andre oversettelsene. Det er min uærbødige påstand at dette klart er innsatt for å omgjøre Kristus til Gud den allmektige, for i dette verset taler budbringeren klart på vegne av Kristus. Det er likevel ikke alltid like klart hvem budbrin-geren taler på vegne av i Åpenbaringen, for han taler av og til på vegne av Gud og av og til på vegne av Kristus.

Som du ser er de forskjellige norske bibeloversettelsene ikke alltid like konse-kvent i sine oversettelser.

I vers 22:13, hvem taler budbringeren på vegne av der, Gud eller Kristus?

15. KOL 1:15 skriver Paulus om Kristus: ‘Han er et bilde på den usynlige Gud og den førstefødte av alle skapninger.’

Så klart står det i Bibelen at Kristus så langt fra er Gud den allemektige, men at han er en del av Guds skaperverk; han er Guds enbårne, eller eneste, Sønn. (ROM 1:25) Dette er langt fra vanskelig å forstå. Likevel velger mange å tolke bort den egentlige betydningen av Guds ord.

Har også du valgt å være uærlig mot deg selv ved å drive Gud og Kristus til løgnere?

Hvis du leser Bibelen for å avvise det som står der, er det en mye større vel-signele i å lese Donald Duck! Og da er det ikke et spørsmål om hva Paven, Luther eller presten måtte mene om dette. Det er kun Guds egen fremstilling som teller!

I mange, for ikke å si de fleste, bibeloversettelser er det et underliggende budskap om at Jesu utsagn om seg selv i Johannes-evangeliet (JOH 4:26, 8:24, 8:28, 8:58, 18:5, 18:6, 18:8), ‘Jeg er,’ gr. ego eimi, er en slags gjentakelse av gudsnavnet vi angivelig finner i 2MO 3:14, og som i de fleste bibeloverset-telser gjengis slik: Da sa Gud til Moses: ‘Jeg er den jeg er.’ Og han sa: ‘Så skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere.’

I Norsk bibel sin oversettelse av 1988 står det en fotnote* til uttrykket ‘jeg er den jeg er,’ med følgende forklaring:
*hebr. JHWH

Det som nok vil overraske mange, er at både nevnte fotnote og oversettelsen av 2MO 3:14 i de aller fleste bibler faktisk er direkte gal. Gjengitt ordrett fra hebraisk lyder vers 14 slik: Da sa Gud til Moses: ‘Jeg vil være som jeg vil være.’ Og han sa: ‘Så skal du si til Israels barn: ‘Jeg vil være’ har sendt meg til dere.’ Det aktuelle hebraiske ordet i verset er AHJH (uttales: ehjæh), dvs. 1. pers. entall, imperfektum av verbet å være. Det samme ordet finner vi i vers 12 (som eiendommelig nok er oversatt rett i bibler som ellers gjengir vers 14 galt): Og han sa: ‘Sannelig, jeg vil være med deg —’

Det hebraiske ordet Gud bruker om seg selv i 2MO 3:14 er m.a.o. AHJH og ikke JHVH. Betydningen av Guds navn, JHVH, vet man ifølge hebraisk-kyndige teologer ikke helt hva betyr, bare at det er et uttrykk for Den Absolutt Eksisterende, Han-som-er-i-evighet.

2MO 3:14 uttrykker derfor: Da sa Gud til Moses: ‘Jeg vil være.’ (Uderfor-stått: med dere i denne prøvelsen) som jeg vil være.’ (Underforstått: med dere i alle andre prøvelser).

Og han sa: ‘Så skal du si til Israels barn: ‘Jeg (underforstått: den Gud som alltid vil være med sitt folk) vil være har sendt meg til dere.’ (Det er dette meningsinnholdet vi vanligvis finner i jødiske bibler, bl.a. The Chumash, utgitt av Mesorah Publications, Ltd., New Yprk, 1994, s. 302-305. JFR. også 2MO 3:12 der samme ordet er brukt, og der det står uttrykkelig at Gud vil være med sitt folk.

Det er altså i vers 12 og 14 Gud egentlig sier hvem han er, mens han i vers 15 forteller Moses sitt navn: Så sa Gud til Moses: ‘Så skal du si til Israels barn: HERREN (JHVH) har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid.’ (2MO 3:15)

Guds navn (JHVH) betyr altså ikke ‘Jeg er.’ (Forklaringen i 2MO 3:14 er det nærmeste vi kommer hva navnet betyr). Guds navn kan derfor heller ikke kobles til utsagnet ‘jeg er,’ gr. ego eimi, i NT. Uttrykket forekommer 48 gan-ger i NT og er vanligvis oversatt med: ‘Det er meg.’ (se f.eks. JOH 9:9, MAT 14:27 og MAT 26:22, 26:25.

Når Jesus bruker uttrykket i JOH 4:26, 8:24, 8:28, 8:58, 13:19, 18:5, 18:6 og 18:8, betyr utsagnet egentlig det samme, dvs. ‘det er meg’ i betydningen ‘det er jeg som er Messias,’ eller ‘Jeg er han — Messias.’ (Merk sammen-hengen utsagnet står i).

Det antatt mysteriøse utsagnet ‘Jeg er’ i Johannes-evangeliet, og som an-givelig fikk vaktstyrken og overprestenes og fariseernes tjenere som skulle arrestere Jesus, til å falle til jorden, er m.a.o. ikke noen mystisk proklamasjon av gudsnavnet, et sesam, sesam, så å si, men en likefrem og vanlig måte å si ‘det er meg’ på gresk.

‘Jeg er’ — Jesu guddommelige presentasjonsformel

I et innlegg i Dagen 9. oktober kommenterer Gunnar Johnstad forståelsen og oversettelsen av de såkalte ‘jeg er’ - ordene i Johannesevangeliet (gresk: ego eimi) der de står absolutt, uten et påfølgende predikatsord eller kompliment, til forskjell fra se syv ‘jeg er’ - ordene i det samme evangelium som har en nærmere bestemmelse: ‘Jeg er livets brød, jeg er verdens lys,’ osv. Det dreier seg om stedene JOH 8:24, 8:28, 8:58, 13:19, jfr. 4:26, 6:20 0g 18:5-6.

De absolutte ‘Jeg er’ - ordene
Mevik mener at disse ordene ikke skal forstås på bakgrunn av gudsnavnet JHWH i 2. Mosebok 3:14, slik det gjøres i flere bibeloversettelser, bl. a Norsk Bibel (NB88), som oversetter eksempelvis JOH 8:28 på følgende måte: ‘Når dere får opphøyet Menneskesønnen , skal dere forstå et jeg er den jeg er.’ Mevik har i denne sammenheng en bibeloversettelsesmessig interessant og utfordrende kommentar til 2. MO 3:14: Han påstår at at oversettelsen av dette sted ‘i de aller fleste bibler er gal.’

Denne påstand kan og bør diskuteres, men skal ikke kommenteres her. I stedet vil jeg kommentere Meviks forståelse av de absolutte ‘Jeg er’ - ordene i Jo-hannesevangeliet. Han forstår det som et vanlig, dagligdags identifikasjons-uttrykk, = ‘det er meg (med et underforstått predikatsord: ‘Det er jeg som er Messias,’ og at de skal her som på andre steder i evangeliet der de greske ordene ego eimi forekommer, f. eks. i JOH 9:9, være en likefram og vanlig måte å si ‘det er meg’ på gresk.

Mevik nevner i sitt innlegg ikke oversettelsen av Johannesevangeliets ‘Jeg er’ - ord i Bibelselskapets oversettelse (NO 78/85) Men med sin forståelse av disse ordene som en hverdagslig vendig vil han måtte være uenig i den oversettelsen som der er valgt. For ‘Jeg er’ - ordene i JOH 8:24, 8:28 og 13:19 gjengis ikke som en identifikasjonsformel, ‘det er meg,’ men med ordene ‘jeg er Han.’ Oversettelsen ‘jeg er Han’ markerer at man mener at den nærmeste bakgrunn for disse ordene er å finne, ikke i 2MO 3:14, selv om man nok vil mene at også denne teksten er viktig som bakgrunn, men i andre hoveddel av Jesajasboken, altså i JES 40-55. Her forekommer ordene ani hu gjentatte ganger i den hebraiske grunnteksten. De betyr ‘Jeg (er) Han,’ men gjengis i norske oversettelser tradisjonelt gjerne med ‘Jeg er Gud,’ eller nærmest usynliggjøres. Ett unntak er oversettelsen Bibelen, Guds Ord, også kalt Den norske King James oversettelsen. som konsekvent gjengir ani hu med ‘Jeg er han.’ Det hebraiske ani hu på sin side er en variant av formelen ‘ani JHWH’ some forekommer hundretalls av ganger i GT, jfr. f.eks. JES 45:18, Hosea 13:4, og Joel 2:27.

‘Jeg er,’ i Jesajah 40-55
Ordene ani hu og ani JHWH fungerer i Jesajah 40-45 som en guddommelig presentasjonsformel: Gud omtaler seg slik når han står overfor sitt folk og presenterer seg som dets eneste Gud. Nå er det avgjørende viktig for forstå-elsen av de johanniske ‘jeg er’ - ordene og kjenne til hvordan det hebraiske ani hu er oversatt i den førkristne greske oversettelsen av Det gamle testamente Septuaginta, for det er denne greske bibel Johannes hovedsakelig bruker når han siterer og alluderer til GT. Og forholdet er da at Septuaginta på en rekke steder i Jesajahbokens andre hoveddel, bl. a. i JES 41:4, 43:10, 43:25, 46:4, 48:12 og 52:6, oversetter det hebraiske ani hu med det greske ego emi, altså med de samme ordene som er brukt i Jesu absolutte ‘Jeg er’ - ord i den greske grunnteksten til JOH 8:24, 8:28 og 13:19.

I den greske bibel synes de absolutte ego emi - ordene å være brukt med en dobbelfunksjon: De brukes på den ene side for å presentere Israels Gud som den eneste sanne frelser og Herre, jfr. JES 43:10-11, og de kan på den annen side fungere som et guddommelig navn.

Således oversettes JES 43:25, hvor den hebraiske teksten har: ‘Jeg, jeg er han som sletter ut dine misgjerninger (min oversettelse), til gresk på en måte som kan gjengis slik på norsk: ‘Jeg er ‘Jeg er’ som sletter ut dine misgjerninger.’

Det samme forhold har vi i JES 51:12 hvor det i den grerske oversettelsen heter: ‘ ’Jeg er ‘Jeg er’ som trøster dere.’ Den spesielle formelen ani hu med varianter inntar for øvrig en viktig plass i enkelte jødiske festliturgier og brukes da som et regulært gudsnavn og fungerer som gudsproklamasjon.

NO 78/85 er ikke alene om å oversette de absolutte ‘Jeg er’ - ordene i Jo-hannesevangeliet i lys av de stedene i Jesajah-boken der den greske bibelen oversetter den hebraiske formelen ani hu med ego emi. En rekke nyere bibel-oversettelser gjør det samme. Jeg mener det i tillegg til det rent filosofiske også kan angis andre grunner for at dette er en nærliggende tolkning, men det vil føre for langt å komme inn på det her.

GTs guddommelige ‘jeg.’
Tolkes ‘Jeg er’ - ordene i det fjerde evangelium på bakgrunn av de nevnte steder fra Jesajah-boken, er det GTs guddommelige ‘jeg’ vi møter i Jesu munn. Jesus anvender, på en måte som var helt utenkelig for skriftlærde i hans sam-tid, Guds hellige ‘jeg er’ på seg selv. Hans ‘jeg’ er ett med GTs goddommelige ‘jeg.’ Dette er for øvrig på linje med en rekke andre ord av Jesus der han også suverent tar det guddommelige ‘jeg’ i sin munn, jfr. f.eks. Matteus 11:28-30.

Evangelisten Johannes er kjent bevisst å bruke en rekke dobbelttydige uttrykk, som i JOIH 3:8 der det greske ordet han bruker, pneuma, kan bety både ‘ånd’ og ‘vind,’ og i JOH 3:14 der han anvender et ord som kan bety både løfte opp og opphøye.

Det er godt mulig at også ‘Jer er’ - ordene i Johannesevangeliet har en dobbel klang: Det kan på den ene side fungere som en Jusu hverdagslig selvidenti-fikasjon og oversettelsen av dem med ‘det er meg,’ er slik sett fullt mulig. På den annen side kan de samtidig fungere som en guddommelig presentasjons- og åpenbaringsformel, og det vil kreve en oversettelse som i størst mulig grad ivaretar dette majestetiske ‘jeg er.’

Ingen ‘mystisk presentasjon.’
For dem som var kjent med den bibelske tradisjon, vil denne siste, guddom-melige dimensjon i Jesu ‘Jeg er’ - ord neppe ha fortont seg spesielt mysteriøs eller som en ‘mystisk proklamasjon,’ for å bruke Meviks ord. Mange vil meget vel ha skjønt hva det dreier seg om, at her talte Jesus med en vending som Gud - og bare han - gjør bruk av i Jesajah-boken og som kvalifiserte Jesu ‘Jeg er’ som Guds ‘Jeg er,’ jfr. Jesu ord om hans livsenhet med Faderen i JOH 10:30: ‘jeg og Faderen vi er ett.’

Mange skjønte at Jesus gjorde det uhørte når han tok det guddommelige ‘Jeg er’ i sin munn, som et navn hans Far hadde gitt ham, jfr. JOH 17:12. Dette var en likefram gudsbespottelse som ifølge Moseloven skulle straffes med døden. (3MO 24:16) Derfor reagerte Jesu tilhørerepå en helt sakssvarende måte som reaksjon på hans ord: ‘Før Abraham var, er Jeg,’ tok opp steiner for å kaste på ham. (JOH 8:58-59)

‘Jeg er’ - ordene hos Johannes er kristologi på fortettet og særdeles dypt-pløyende vis!

Svar til ‘ego eimi’ — ‘jeg er’
av Arne Jordly

Jesus hadde ved flere anledninger prøvd å forklare disiplene at han snart skulle forlate dem, og dette medførte stor sorg og tristhet blant dem. Da sier Jesus til disiplene: (Johannes 14:28, Norsk King James) ‘Dere har hørt at jeg har sagt til dere: Jeg går bort, men kommer tilbake til dere. Og dersom dere elsket meg, ville dere glede dere når jeg sier: Jeg går til min Far, for min Far er større enn meg.’ Dette sa Jesus rett før sin død i år 33, for snart 2000 år siden.

Nøyaktig ett tusen ni hundre og tjuefire år senere, i 1957, skriver Dr. Philos Valen Senstad i sin treenighetslære, punkt 24: Og i denne treenigheten er intet først eller sist, intet større eller mindre. Denne uttalelsen er altså helt klart og tydelig direkte i strid med det Jesus selv sa til disiplene rett før han døde. Hvem skal vi tro? Skal vi tro frelseren Jesus Kristus eller skal vi tro filosofen Valen Senstad? Beklageligvis har hele Den norske kirke og størsteparten av det norske folk tatt stilling mot Kristus til fordel for Valen Senstad! Det er dette som gjør at slik en stor del av det norske folk tror at Gud den allmektige og Jesus Kristus er en og samme parson — stikk i strid med Bibelens budskap! Denne filosofien om at Jesus selv sier at han er Gud den allmektige hver gang han viser til sin egen person, det såkalte absolutte ‘jeg er,’ er en av mennes-kenes største villfarelser. For, hvis Jesus, direkte eller indirekte, hadde påstått at han var Gud den allmektige, ville jødene ha vært i sin fulle rett når de ville steine ham til døde, for dette var helt klart i tråd med Mose lov. (5. Mosebok 18:15) Det Jesus kjempet for å få presteskapet til å forstå og akseptere, var at han var Guds himmelske Sønn, den lovte Messias.

Fariserne forsøkte å forvrenge dette slik at det skulle høres ut som om han påstod at han var Gud den allmektige. Alfa kursheftet tar her stilling til fordel for fariserne når det på side 7 helt nederst på siden påstås at Jesus gjorde krav på å være Gud den allmektige. De henviser da til farisernes falske anklage mot Jesus og påstår at den er sann! Les Johannes 14:31-33: ‘Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham. Jesus svarte dem: ‘Mange gode gjerninger fra min Far har jeg vist dere. For hvilken av disse gjerningene steiner dere meg?’ Jødene svarte ham og sa: ‘For en god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse og fordi du som er et menneske, gjør deg selv til Gud.’ Kan du på noen som helst måte tolke dette dit hen at Jesus, direkte eller indirekte, her påstår at han er Gud den allmektige?

Så til de stedene i budskapet etter Johannes der 1. amanuensis Gunnar John-stad påstår at Jesus hevder å være Gud den allmektige. Det dreier seg om følgende sju forskjellige skriftsteder i budskapet etter Johannes: JOH 8:24, 8:28, 8:58, 13:19, 4:26, 6:20 og 18:5-6.

1) JOH 8:21, Det norske Bibelselskap: ‘Jeg sa at dere skal dø i deres synder. For hvis dere ikke tror at "jeg er Han," skal dere dø i deres synder.’

JOH 8:24, New International version: ‘I told you that you would die in your sins; if you do not believe that I am the one I claim to be, you will indeed die in your sins.’

JOH 8:24: Den greske tekst: epo apothnesko humon hamartia ean pisteo eimi apotnesko human hamartia

Og hvem var det Jesus i dette verset gjorde krav på å være? Guds enbårne Sønn, selvfølgelig! Han viser allerede i vers 26 til at ‘han som sendte meg, er sann!’ Legg også merke til hva han sier om slike som ikke vil tro at han er Guds enbårne Sønn: ‘De skal sannelig dø i sin synd!’

2) JOH 8:28, DNB: Da sa Jesus: "Når dere får løftet Menneskesønnen opp, da skal dere forstå at "jeg er Han", og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men taler slik Faderen har lært meg.’

JOH 8:28, NIV: So Jesus said: ‘When you have liftet up the Son of Man, then you will know that I am the one I claim to be and that I do nothing on my own but speak just what the Father has thaught me.’

JOH 8:28, DGT: tate apo iesous: hotan hupsos huios antropos oun: ginosko eimi poieo oudeis emauto pater didasko laleo tauta

Det er den samme diskusjonen som fortsetter med fariserne der Jesus viser til sin død på korset, gresk stauros; korsfeste = stauroo. Da skal de få erkjenne at han er Jesus Kristus, Guds himmelske Sønn, Den lovte Messias. Han viser jo her klart til at han ikke gjør noe etter eget ønske, men kun det som hans himmelske Far, Gud den allmektige, har lært ham. Skulle dette tyde på at Jesus er Gud den allmektige? Nei, en slik påstand vil være ren gudsbespottelse klart i strid med Guds ord!
3) JOH 8:58, DNB: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg."

JOH 8:58, NIV: ‘I tell the truth,’ Jesus answered,’ before Abraham was born, I am.’

JOH 8:58, DGT: iesous epo: amen lego prin abraham eimi

Dette verset er spesielt, for det er gjenstand for en formidabel forvrengning og bibelfabling. Mange hevder at Jesus her sier direkte at han er Gud den allmektige. Så er ikke tilfellet! Jesus viser her til sin førjordiske tilværelse som Guds himmelske Sønn, Den lovte Messias. Den norske oversettelsen er feil her, men ikke den amerikanske eller den greske. Hvorfor? De er jo oversatt temmelig likt? På norsk skal det i tråd med korrekt grammatikk stå: ‘Fra lenge før Abraham har jeg vært.’ Og hadde dette bibelverset vært korrekt oversatt i forhold til norsk grammatikk, hadde vi sluppet all denne fablingen. Men dessverre, det er ikke i alles interesse å formidle sannheten! Mange er avhengige av å forkynne den offisielle lære for å beholde jobben.

Hvorfor er korrekt oversettelse har vært og ikke er? På norsk er det slik at hvis vi viser til noe som går tilbake i tiden, sier vi har vært selv om situasjonen fortsetter, og Jesus er jo fremdeles. Men slik er det ikke på engelsk, og heller ikke på gresk. Der skal teksten være er når situasjonen vedvarer. Jesus har vært, og er fremdeles, derfor skal det på gresk og engelsk hete jeg er. Men på norsk skal det hete har vært. Et lite eksempel: På norsk ville Bondevik sagt: Jeg har vært statsminister i tre år, selv om han fremdeles er statsminister. Slik er det ikke på engelsk, og heller ikke på gresk. På engelsk ville president Bush ha sagt: ‘I am president for three years,’ da forutsatt at han fremdeles er president. Hvis han hadde gått av etter tre år, hadde han sagt: ‘I have been president for three years.’ Her er gresk og engelsk grammatikk samstemt. Derfor sier Jesus etter gresk og engelsk grammatikk: ‘Fra før Abraham er jeg.’ Og ingen vil vel benekte at Jesus er fremdeles selv om han her viser til sin himmelske tilværelse som universets første skapning? På korrekt norsk skal det være: ‘Fra lenge før Abraham har jeg vært.’

Dette er kun elementær grammatikk som de fleste av oss lærte i engelsk-klassen på realskolen eller i ungomsskolen. Men kanske dette er for grunn-leggende for en 1. amanuensis? Mange såkalt lærde har det slik at de legger alt sunt folkevett til side før de åpner Bibelen, for da skal det fables! De kaller det for filosofi. Er du ikke klar over hvor mange ganger i Bibelen Gud advarer mot denne verdens visdom?

4) JOH 13:19, DNB: ‘Nå sier jeg dere dette før det skjer, for at dere, når det er skjedd, skal tro at "jeg er Han".

JOH 13:19, NIV: ‘’I am telling you now before it happens, so that when it happens you will believe that I am He.’

JOH 13:19, DGT: arti lego pro ginomai hotan ginomai pisteuo eimi

Her forteller Jesus disiplene om Judas’ forræderi mot ham, noe som forskrek-ket disiplene siden Judas var en av dem. Jesus viser til profetien om Messias i Salme 41:9. Han sier at han forteller det på forhånd for at de skal vite at han er den som profetien viser til, han som Judas løfter sin hel mot. Det skal jammen mye filosofi til for å forvrenge dette til at Jesus sier at han er Gud den allmektige!

Hvis du ser litt nøye på den greske teksten, vil du se at der ikke står ego eimi, men bare eimi. Dette fordi det personlige pronomenet ego kun brukes på gresk hvis jeg’et skal understrekes, noe som ikke er tilfellet i dette verset, og heller ikke i noen av de andre versene det her vises til! Det personlige pronomenet blir ofte forstått gjennom bøyingen av verbet. Strengt tatt står heller ikke Han eller He, det siste ordet i den norske og engelske oversettelsen, i den greske teksten. Det kan være interessant å vite at når du oversetter fra gresk til norsk, og også engelsk, må du bruke omtrent dobbelt så mange ord i oversettelsen for å få fram betydningen fra gresk. Det nye testamente på norsk består av ca. 200 000 ord. På gresk bare rundt 90 000. En av grunnene til dette er at mange små-ord som preposisjoner og personlige pronomener ligger skjult i bøyingen av selve verbet og blir derfor utelatt. Gammelgresk inneholder heller inne den ubestemte artikkelen, noe feiloversettelsen av JOH 1:1 må ta skylden for.

5) JOH 4:26, DNB: Jesus sier til henne: "Det er jeg, jeg som taler med deg."
JOH 4:26, NIV: Then Jesus declared: I who speak to you am he.’

JOH 4:26, DGT: iesous lego: laleo eimi

Her samtaler Jesus med den samaritanske kvinnen. I verset ovenfor sier hun til Jesus: ‘Jeg vet at Messias skal komme, han som kalles Kristus. Når han kommer, skal han forkynne oss alt.’ Da svarer Jesus: ‘Jeg er han, jeg som nå taler til deg.’

Her skal de jammen fables mye for å omgjøre Jesus til Gud den allmektige! Det Jesus bekrefter overfor denne kvinnen, er at han er den profeten som Gud skal oppreise for sitt folk, (5. Mosebok 18:15) Guds salvede; Messias på hebraisk og Kristus på gresk. Profetien om Guds salvede Messias går som en rød tråd gjennom hele Det gamle testamente, og da som den Gud skal sende som Mellommann mellom Gud og mennesker (1. Timoteus 2:5) for å bringe menneskene tilbake i et rett forhold til Gud — det som Adam ødela gjennom sin ulydighet. Ser du nå hvor lett det er å bli forvirret av menneskers filosofi og vranglære?

6) JOH 6:20, DNB: Jesus sa til dem: "(Det er meg,) vær ikke redde!"

JOH 6:20, NIV: He said to them: ‘(It is I); don’t be afraid.’

JOH 6:20, Den greske teksten: lego: phobeo

Ordet lego på gresk er her et eksempel på at det personlige pronomenet ligger skjult i verbet. Lego = han sa.) Det er enkelt å konstatere når du ser de to ordene lego: phobeo på gresk, at ordet Jesus ikke forekommer i det verset. Derfor er den norske oversettelsen feil og den amerikanske rett i dette tilfellet.

NB! Legg merke til at jeg er ikke blir brukt i dette verset! Det er en tilføyelse.

Dette er fortellingen om da Jesus kom gående på vannet og skremte vettet av disiplene. Det står i Matteus14:26 at de trodde han var et spøkelse! Ikke rart at han prøvde å roe dem ned med å si til dem: ‘Vær ikke redde. Det er jo bare meg.’ At Jesus i denne situasjonen, og i strid med sannheten, skulle føle noe behov for å fortelle dem at han var Gud den allmektige, blir en påstand så absurd at det er nesten ufattelig at normale menneske med vett og forstand kan bli ført så langt på avveier!

7) JOH 18:5-6, DNB: "Jesus fra Nasaret," svarte de. "Det er meg," sier Jesus. Forræderen Judas var også der sammen med dem.
JOH 18:5-6, NIV: ‘Jesus of Nazaret,’ they replied. ‘I am he,’ Jesus said. (And Judas the traitor was standing there with them.) When Jesus said, ‘I am he,’ they drew back abd fell to the ground.

JOH 18:5-6, DGT: apikrinimai iesous nazareth iesous lego: eimi ioudas kai ho paradidomi histemi oun epo: eimi aperchomai eis ho opiso pipto chamai

Også den sjuende og siste gangen det blir påstått at Jesus sier han er Gud den allmektige, er lett å forstå for den som bare vil ta til seg den bibelske sannheten og sette all filosofi og bibelfabling til side. Prestene og soldatene med Judas i spissen er ute og leter etter Jesus for å arrestere ham. Jesus, som visste at dette skulle ramme ham, gikk da fram og spurte dem: ‘Hvem leter dere etter?’ De svarte: ‘Jesus fra Nasaret.’ Jesus bekrefter da at han er Jesus fra Nasaret med å si: ‘Det er meg.’

Så enkel og så klar er den bibelske sannhet! Men mennesker som på filisofisk grunnlag ønsker å fremstille Guds salvede Jesus Kristus som Gud den allmektige må ty til mange knep og forvrengninger for å forsøke å få denne filosofien til å falle på plass. Og i strid med Guds sannhet klarer de å føre mange mennesker på avveier!

Hør hva Jesus sier i JOH 17:3: ‘Dette gir evig liv: Å kjenne den eneste sanne Gud og ham som han har utsendt, Jesus Kris-tus.’ Kan du virkelig si at du kjenner to personer når du ikke engang vet for-skjell på dem?

Så tilbake til begynnelsen av dette skrivet:
Frelseren Jesus Kristus sier at hans Far er større enn ham. I treenighetslæren driver filosofen Valen-Senstad Jesus til løgner og sier: ‘Dette er ikke sant! Dere er like store, (Punkt 24) for dere er den samme!’ (Punkt 11 og 16.) Hvem skal vi tro, frelseren Jesus Kristus eller filosofen Valen Senstad? Eller skal vi tro 1. amanuensis Gunnar Johnstad som er så tilfreds med sin filosofi at han kaller den ‘kristologi på fortettet og særdeles dyptpløyende vis?’ Unnskyld, men i forhold til den bibelske sannhet er og blir slike påstander ikke annet enn filosofisk vrøvl!

I Efeserne 1:17 står det at Gud også er Jesu Kristi Gud, (slik han er vår Gud). Jesus bekreftet dette da han døde på korset: ‘Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?’ Eller — var alt sammen bare et narrespill?

Mange treenighetsforkjempere hevder at det var Gud som døde på korset. En slik påstand blir latterlig, ja, det er ren gudsbespottelse, for hvis du bruker sunt folkevett når du påstår noe slikt, blir konsekvensen av en slik påstand at det må ha vært en død Gud som reiste en død Gud opp fra de døde! Kan det ha skjedd? Nei, det står klinkende klart på minst fem steder i Det nye testamente at det var Gud den allmektide som reiste sin enbårne Sønn Jesus Kristus opp fra de døde!

Les Apostlenes gjerninger 2:24, 10:40, 13.30, Galaterne 1:1 og 1. Peter 1:21, m.fl.

Kan du etter å ha lest disse bibelversene, fremdeles påstå at det var Gud den allmektige som døde på korset?

 

Alle vers i Johannes der Jesus sier ‘jeg er.’
Svar til kronikk av 1. amenuensis ved NLA, Gunnar Johnstad i avisen Dagen den 30. oktober 2003.

‘I et innlegg i Dagen 9. oktober kommenterer John Mevik forståelsen av over-settelsen av de såkalte ‘Jeg er’ - ordene i Johannesevangeliet (gresk: ego eimi) der de står absolutt uten et påfølgende predikatsord eller kompliment, til for-skjell for de syv ‘Jeg er’ - ordene i det samme evangelium som har en nærmere bestemmelse: Jeg er livets brød, jeg er verdens lys osv. Det dreier seg om stedene JOH 8:24, 8:28, 8:58, !3:19, jfr. 4:26, 6:20 og 18:5-6.’

Her påstår I. amenuensis Gunnar Johnstad at Jesus kun bruker ordet jeg er sju ganger i tillegg til de sju gangene han bruker det absolutte jeg er, uten på-følgende predikatsord eller kompliment. Bruker Jesus uttrykket jeg er kun totalt 14 ganger i budskapet etter Johannes?

Samtlige av disse bibelversene tar utgangspunkt i den greske teksten, fra Strongs Hebrew / Greek. Der Det norske bibelselskap ikke bruker jeg er der dette blir brukt i grunnteksten, blir dette fremhevet med stjerne * og egen kommentar.

Vi skal se: (Skriftsteder som utgjør det såkalte ‘absolutte jeg er’ er nummerert og framhevet.) Alle sitater er fra Det norske bibelselskap, DNB.

1 Jesus sier til henne: “Det er jeg, jeg som taler med deg.”
“Jeg er livets brød, —”
“Jeg er livets brød, —”
“Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. —”
— “Dere både kjenner meg og vet hvor jeg kommer* fra. —” *hvor jeg er fra
“Jeg kjenner ham, for jeg kommer* fra ham, og han sendte meg.” *jeg er fra
“Ennå en liten stund er jeg hos dere, og så går jeg til ham som har sendt meg.”
“— for der jeg er, kan dere ikke komme.”
“— Jeg er verdens lys. —”
“— For jeg er ikke alene, men —”
“Jeg vitner* om meg selv, og Faderen som har sendt meg, vitner også om meg.”
*jeg er et vitne om meg selv
“— Jeg er ovenfra.” — “Jeg er ikke av denne ver-den.”
2 “– hvis dere ikke vil tro at jeg er Han, skal dere dø i deres synder.”
3 “— da skal dere forstå at jeg er han,—”
4 “— før Abraham var, er jeg.”
“Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.”
“Jeg er døren inn til sauene.”
“Jeg er døren, —”
“Jeg er den gode hyrde. —”
“Jeg er den gode hyrde. —”
“Jeg er oppstandelsen og livet, —”
“— og der jeg er, skal også min tjener være.”
“Dere kaller meg Herre og Mester, og dere gjør det med rette, for jeg er det.”
5 “ — for at dere, når det er skjedd, skal tro at jeg er Han.”
“Mine barn, ennå en liten stund er jeg hos dere, —”
“Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, —”
Jesus sier: “Jeg er veien, sannheten og livet. —”
Jesus svare: “Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært* hos dere så lenge?”
*jeg er hos dere så lenge

NB! Her er jeg er av Det norske bibelselskap oversatt med jeg har vært, helt i tråd med norsk grammatikk. Hvorfor har selskapet ikke oversatt vers 8:58 på samme måten når det står likt i den gresle teksten? I stedet for ‘Fra før Abraham var, er jeg,’ skal korrekt oversetelse være: ‘Fra før Abraham var, har jeg vært.’ Her er Bi-belselskapet i direkte strid med seg selv
“Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårds-mannen.”
“Jeg er vintreet, dere er greinene. —”
“Men jeg er ikke alene, for Faderen er med meg.”
“Jeg blir* ikke lenger i verden, men de er i verden,
—” *Jeg er ikke lenger i verden
NB! Her bruker Jesus uttrykket jeg er på gresk, for han er fremdelses i denne verden selv om bare for en kort tid. Den greske teksten er hele tiden konsekvent her, selv om oversettelsen ikke er det. Blir er likevel gram-matisk korrekt på norsk.
“— liksom jeg ikke er av verden.”
“— liksom jeg ikke er av verden.”
6 “Jesus fra Nasaret,” svarte de. “Det er meg,”* sier Jesus. *at jeg er han
NB! Her er jeg er ikke engang oversatt med jeg er, men med det er meg, noe som er korrekt nok. Men det rokker med filosofien om at Jesus her sier at han er Gud den allmektige. Han tilkjennegir seg kun som Je-sus fra Nasaret.
7 “Jeg har sagt dere at det er meg,”* sa Jesus.
*at jeg er han
“— Jeg er konge. —”

NB! Vers 6:20 krever spesiell oppmerksomhet. DNB har oversatt det slik: “Det er meg, vær ikke redd.” Det er den åttende såkalt absolutte gangen Jesus sier jeg er. Og ut fra dette påstår 1. amanuensis Gunnar Johnstad at Jesus sier at han er Gud den allmektige. Det kan umulig være korrekt, for den vesle set-ningen det er meg er tilføyd i oversettelsen. Den finnes ikke i den greske teks-ten. Der står bare: Han sa: “Vær ikke redd.” På gresk: lego: phobeo.
Jesus bruker altså uttrykket jeg er, gr. eimi, og ikke ego eimi, hele 41 gan-ger i 39 vers i budskapet etter Johannes, og ikke bare 14 slik 1. amanuensis Gunnar Johnstad påstår. Jesus sier ikke ego eimi en eneste gang, fordi han aldri fremhever seg selv. Og det personlige pronomenet ego blir kun brukt på gresk der jeg’et skal fremheves, altså ikke han, men jeg. I alle andre tilfeller ligger det personlige pronomenet jeg skjult i bøyningen av verbet.

Vil du fremdeles påstå at Jesus utgir seg for å være Gud den allmektige?

 

Israel blogg
Israel Blogg

Himmelske blog
Himmelske blog

Undervisningsblog
Undervisningsblog

The Heavenly blog (engelsk)
The heavenly blog engelsk

Kontonummer i DNB:
0535 06 05845


Søk i vårt nettsted med Google


Oversett denne siden med Google-translate

 

Copyright © 2009-2017 Smyrna Oslo. Ansvarlig redaktør: Jan Kåre Christensen.
Laget av Webmaster Bjerke