Slår du opp i de Gule sider i telefonkatalogen vil du finne at der er minst et dusin menigheter og kirker i vårt hjemlige område. Sikkert også i ditt.  Men slår du opp i Bibelen finner du bare èn. Og akkurat slik som alle disse kirker har sin fysiske adresse har de også sin åndelige adresse. Og deres felles adresse er: Rom. Deres lære røper deres opprinnelsessted. Slik har også den menighet som springer ut fra Apostlenes gjerninger sin læremessige adresse. Og vi finner den i Ap. Gj.2.38: ”Peter sa da til dem: Omvend dere og enhver av der la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få den Hellige Ånds gave.”

En sann menighet gjennom 2000 år

Gjennom alle senere generasjoner har kjennetegnet på den ekte og bibelske menighet vært hvordan de fastholder dette originalbudskapet om den mektige Gud åpenbart i Jesus Kristus og frelse kun ved hans navn (Ap.gj.4.12). Den første menighet holdt trolig fast ved denne apostoliske lære, forandret den aldri, men utbasunerte den verden over og overleverte den intakt til de kommende generasjoner. Beseglet med martyrers blod overgav de oss historiens mest fundamentale og oppsiktsvekkende litterære mesterverk: Bibelen. Apostlenes personlige brev til menighetene, de fire evangeliene skrevet av øyenvitner til vår Frelsers liv og de øvrige Hellige Skrifter ble lest og videreformidlet til hele Guds menighet. Og Skriften ble ført i pennen dels i fjerne byer, avsidesliggende øyer og lumre fengselsceller på forskjellige steder i Romerriket. De hellige menn som skrev var alle under Åndens salvelse og hørte Åndens røst av den Allmektige Gud og slik gav de oss frelsens budskap og den rette lære.

Evangeliet – hva er det?

Paulus sier: ”Jeg skammer meg ikke ved evangeliet; for det er Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker”. Rom.1.16. I dag må vi virkelig stanse opp og spør: Hvilket evangelium var det Paulus ikke skammet seg for? Hvilket evangelium var det som virket frelse både for jøder og hedninger? Spør deg selv: Hvilket evangelium er det jeg tror på og hva slags forkynnelse lytter jeg på? Er det Paven i Rom, Benny Hinn, Arild Edvardsen, Jehovas vitner, Mormonerne? Hvem kan du stole på av alle kirker og religioner, tatt i betraktning at de verste kriminelle handlinger og kriger verden har sett har blitt gjort i Guds navn. Ja, selv de som bombet og drepte millioner uskyldige hevdet: Gud er med oss. Den religiøse volden kommer fra den katolske kirke med sine korstogsfarere og inkvisisjonshærer som nådeløst og med kalt blod meide ned alle sine motstandere. Moderkirken er morderkirke nr.1. Og Jesuittenes forsvar var: ”Hensikten helliger midlet”. Denne unnskylding har siden fulgt alle skjøgedøtrene.

Tross all forfalskning av evangeliet har sannheten overlevd og det klare og rene budskap har lydt til lengtende og søkende mennesker.

Ordets folk

Det er ikke vanskelig å finne ut hva den første menighet trodde, forkynte og praktiserte. Bare åpne Bibelen og se. Alt er vel dokumentert uten vanskelige ord og teologiske fiksfakserier. Begynn å lese. Der vil du finne at det er sant det Paulus skriver i 2.Tim.3.15-17: ”…de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Jesus Kristus. Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at det Guds menneske kan være fullkomment, duelig til all god gjerning.”

La ingen lure deg til å tro at du må ha en teologisk embetseksamen for å forstå Bibelen. Blant de som har dette finner du de som forstår minst. De har komplisert evangeliet for å skjule sin egen vranglære. Bibelen er gitt til ”det Guds menneske”.

Så har du de falske profeter som opererer fra sine talerstoler, TV-studioer og Bibelskoler med sitt utvannede budskap og med forenklede og redigerte Bibelsitater krydret opp med artige illustrasjoner og religiøse vitser. For dem er frelse ikke i første rekke knyttet til Bibelen, men mer til følelsesstemninger og som et terapeutisk virkemiddel. Men, sier de, ikke ta Bibelen for bokstavelig. Riv ordene ut av sin gammeldagse sammenheng og gi dem ny mening tilpasset vår tid og kultur. Bare folk blir helbredet, taler i tunger og rives med og gynger med i takt med musikken, er det sak samme hva de lærer og tror.

Når skal du ta fri fra noen slike møter søke til Bibelen og se hvordan alt var fra begynnelsen i den ekte menighet? 

Trendy tro

En religiøs moteamulett ble for noen år siden meget populær og dinglet rundt halsen hos mange, spesielt i Amerika, men også til Skandinavia nådde det. Der sto det inngravert: W.W.J.D. = what would Jesus do? = Hva ville Jesus gjort? Dette spørsmålet skulle du stille deg i alle livets anliggender. Og noen skrev bokstavene på døren eller bilen for derved å bekjenne sin tro. Selv bruktbilselgere hadde det på dressjakken. Det lurte nok mange. Halvnakne kvinner marsjerte rundt med det på den utringa T-skjorta uten tanke på hva Bibelen lærer om tekkelighet og sømmelighet. Fotballspillere og andre sportsfolk bar skiltet. Det ble som et protestantisk svar på katolikkenes rosenkrans. Men hva ville så Jesus ha gjort i deres plass?  Det vil du bare få svar på ved å lese Bibelen. Spør ikke ut i lufta: Hva ville Jesus gjort. Les heller hva han gjorde. Følg så i hans fotspor.

Så kom neste religiøse moteoppvisning: ”Jabes bønn”. Boken ble bestselger. Alle skulle lese den for å være trendy. Som en slags mantra og ”sesam sesam lukk deg opp” for skarer av lettlurte kristne.  Og pengene strømmet inn hos forleggere i alle land, også Norge.   

Sann apostolisk suksesjon

Jesus overgav den mest livsforvandlende undervisning og kunnskap som noen gang har lydt for mennesker til en flokk på tolv utvalgte, håndplukkede menn. Disse brakte så dette budskapet som sjokkerte og snudde opp ned på hele verden. Intet er nevnt om fancy møteprogram, musikk, drama, liturgi, arrangementskomiteer og slike ting, bare budskapet. Les møterapportene i Ap.gj. Og deres virkeform er ikke gått ut på dato. Deres lære er fremdeles den eneste til frelse.  Mange forsøk har blitt gjort for å utslette den ekte menighet, men Jesus var ingen falsk profet da han sa: ”…min menighet...dødsrikets porter skal ikke få makt over den.” (Mt.16.18)

Den første menighet etterlot seg ikke noen kirkebygninger, kontorer, skoler, biblioteker, rehabiliteringssentre, retreatsentre eller organisasjoner. Arven etter dem er meget mer verd, de etterlot oss Bibelen. Jesus sa i Joh.17.14: ”Jeg har gitt dem ditt Ord”. Ta Bibelen frem og les den. Om din menighet ikke følger den første menighets liv og lære så meld deg ut. Guds ekte menighet begynte ikke i Rom, Seoul, Uppsala, Pensecola, Tulsa eller Oslo. Den begynte i Jerusalem. Verken Luther, Wesley, Calvin, William Booth, Benny Hinn, Kenneth Hagin eller Ulf Ekman har skrevet Bibelen. De som skrev Bibelen hadde ingen lære om tre personer i en Treenig Gud. De trodde på èn Gud, åpenbart i Jesus Kristus. De forkynte ingen barnedåp eller dåp i tre titler. De døpte, uten unntak, i Jesu Kristi navn. De trodde ikke på kirkeorganisasjoner og religiøst hierarki. De trodde på lokale selvstendige menigheter ledet av lokale eldstebrødre. De hadde ingen statsautoriserte prester, proster, biskoper, generalsekretærer, kapteiner, synodeforstandeere, lovsangsledere osv. De hadde kun de som Jesus hadde gitt til menigheten: apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere. Visst har kirkehistorien menn som prøvde å bryte med all vranglære og kirkemakt, og til en viss grad lyktes det å reformere. Men de religiøse åndsmaktene fra den katolske kirke var så sterke at mye av tankegodet herfra ble videreført og båndene til moderkirken i Rom ble aldri helt brutt. Reformatorene begynte friskt, men måtte gi etter og drog med seg Treenighetslære, julefeiring, søndagsfeiring, sakramentalisme, liturgi og andre tradisjoner. Rom brente bibler og hengte de som prøvde å oversette og spre Bibelen til folket. Bare prestene, som hadde solgt sin sjel til Vatikanet, hadde rett til å lese Bibelen. Benytt din gudgitte rett til å lese Bibelen selv. La ikke prestene og pastorene lure deg lenger. Forlat så deres menneskelagede kirker og vranglære. Se hvordan den store Skjøge og hennes døtre omfavner hverandre. Et rørende familiefoto sto nylig på trykk i den lokale avisen her. Og i den kjærlighetsfulle familiegjenforeningen var katolikken, pinsevennen, karismatikeren, metodisten, baptisten, staskirkepresten, misjonsforbunderen og frikirkemannen. Deres åndelige gener og DNA knytter dem sammen. Hør, du som ikke har åndelig del i dette: ”Gå ut fra henne, dere mitt folk.” (Åp.18.4) Om du er blitt døpt i Faderens, Sønnens og den Hellige Ånds navn, enten som barn eller voksen, er du allikevel ikke døpt slik Bibelen lærer. Reis deg, ryst støvet fra kirkemøtet i Nikea i år 325 og senere konsiler av deg og la deg døpe i Jesu Kristi navn.

Gud evige ord samler Guds sanne folk

Har vi noen av Jesu apostler som enda lever i dag så vi kunne spør ham? Nei. Peter, Paulus og de andre er døde. Men vi har en ufeilbarlig kilde til kunnskap: Guds Ord. Bare i Salme 119 skriver salmisten 176 hyllestvers til Guds Ord, Guds bud, Guds befalinger og Guds vitnesbyrd. ”Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast” Slm.119.160. Jesus sa: ”Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.” Mt.24.35. Trender, moter, lære og møteformer skifter hele tiden. Hvor viktig da å vite at der er noe som står fast for evig i himmelen: Guds Ord. Oppropet lyder til deg fra Efes.6.14: ”Så STÅ da omgjort om deres lend med sannhet.” Slik vil den ekte menighet stå på Guds ord når Jesus kommer. Ordets brud, som vet at brudgommen heter ”Guds Ord” er rede til bryllupet, uten flekk eller lyte og fri fra alle andre. Bruden har aldri kunne måles ut fra sitt store antall, men ut fra sin store troskap mot Ordet. Hun er undergitt Jesus, døpt inn i hans navn, fylt av hans Hellige Ånd og kaller ham Min Herre og Min Gud. (Joh. 20.28)

Og hennes budskap er det samme som det som Peter forkynte på pinsedag. Hun står for disse sannhetene. Gjør du? Bruden kompromisser ikke og slår ikke av for kjente eller for å bevare husefreden. Hun vil heller ha fred med Gud enn med mennesker. Hun forkynner ikke Toleransens evangelium og sitter ikke til bords med politikerne. Hun er atskilt fra verden. Hennes våpen er ”lysets våpen” og de  ”er mektige for Gud”. Hun er et vintre og hennes grener er fulle av Åndens frukt. Åndens kraft gir henne seier over all fiendens velde. Og Åndens åpenbarelse i Ordet gir henne det budskap hun skal forkynne. Slik vil jeg presentere for deg den ekte menighet. Den har reist seg for å møte Jesu. Er du ikke i en slik menighet er du i feil menighet. Jeg inviterer deg til den ekte menighet. Den ble født på pinsedag og lever i beste velgående i dag. Den står oppreist i den Herre Jesu Kristi navn.

Står din menighet under Guds dom?

Skrevet av Torkild Terkelsen   

”Og en av de syv engler som hadde de syv skåler, kom og talte med meg og sa: Kom, jeg vil vise deg dommen over den store skjøge, som sitter over de mange vann, som kongene på jorden drev hor med, og de som bor på jorden ble drukne av hennes horelevnets vin. Og han førte meg i ånden ut i ørkenen, og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr, som var fullt av bespottelses-navn og hadde syv hoder og ti horn…. Og på hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden” Joh.Åp. 17.1-3 og 5.

 

Dette er Bibelens egen beskrivelse av frafallets kirker og menigheter, den katolske kirke og alle hennes døtre. Sjokkert og i stor undring ser Jesu Kristi apostel Johannes på dette kirkeorganisasjons- monster og alt som er født ut av dette. Han tror knapt hva han ser, og får av Guds engel en detaljert beskrivelse og identifikasjon. Be også du om at Guds engel, en himmelsendt budbringer, må ta deg ved hånden og si: ”Kom, jeg vil vise deg dommen over den store skjøge.” Og under Åndens åpenbarelse i Ordet vil du sjokkert bevitne at størstedelen av den såkalte ”kristenhet” er under Guds dom, og kanskje også din kirke. Og når du så blir smertefull klar over dette må du ta de nødvendige skritt for å komme unna Guds fastsatte dom over de falne kirker. Da lyder røsten til deg fra kp. 18.4: ”Gå ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager!”

Det må interessere deg: Hvem er denne kvinne? Og Bibelens beskrivelse levner ingen tvil. Kp. 17.18: ”Og kvinnen som du så er den store by som har kongedømmet over kongene på jorden” Kvinnen representerer en by. Og på den tiden Johannes skriver var byen Rom verdens hovedstad og Cæsar utøvde makt over alle jordens konger. V. 9 forteller at ”de syv hoder er syv fjell, som kvinnen sitter på.” Alle leksikon vil betegne Rom som ”byen på de syv fjell.”

Verken Washington D.C., Moskva, Paris, Berlin, New York eller London regjerer over verden. Men det gjør Rom gjennom pavemakten og E.U. Paven bærer også tittelen “kongenes konge og herre over herrene på jorden.” Ved den siste pavens død, Johannes Paul den 2., så vi ”kongene på jorden” samlet i Vatikanet. Og her har de ”alle” vært for å få pavens velsignelse, politiske konger, verdensreligionenes ledere og kirkeorganisasjonenes religiøse overhoder. Og Bibelens ord i Hebr. 7.7 oppfylles:

Men uten all motsigelse er det den ringere som velsignes av den høyere.” Paven står over dem.

Åp.17.1 sier ”den store skjøge som sitter over de mange vann.” Og i v.15: ”De vann som du så, hvor skjøgen sitter, er folk og skarer og ætter og tunger.” Den katolske kirke hevder å ha mer enn en milliard medlemmer. De er i hvert land og paven hylles på alle språk. Dette visste den Allvitende Gud om på forhånd og informerte sin apostel.

Kp.17.4: ”Og kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og lyste av gull og edelstener og perler; hun hadde et gullbeger i sin hånd, fullt av styggheter og av hennes horelevnets urenheter.” Hvilken øyevitnebeskrivelse til den katolske kirkes parader og prakt slik vi har sett det på T.V. De purpurkledde kardinalene og skarlagenskledde biskopene og erkebiskopene og gullkrusifiksene de bærer rundt halsen og rosenkransene av perler og pavens tiara. Paulus advarer mot slike klær og utsmykninger i 1.Tim.2.9.

Kirkens ytre glamour kan dog ikke skjule stygghetene og horelivets urenheter. Kirkens lære er 100% fremmed for alt apostlene lærte. Så til de grader har skjøgen og hennes døtre hatet den Bibelske lære at de har systematisk forfulgt og drept alle som forkynte sannheten. Kp.17.6: ”Og jeg så kvinnen drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod.” Mer enn 70.000 000 sannhetsvitner måtte betale med sitt blod da de ikke ville bøye seg for den katolske kirke og hennes falske lære. Bare i løpet av en seksårsperiode drepte skjøgen 6 millioner foruten alle dem hun torturerte på det grusomste. Moderkirken er morderkirken. Hun er under strengere overvåking og internasjonale mennskerettsregler i dag, men vær du sikker: morderånden og hatet til Herrens sanne vitner lever i henne fremdeles og kommer til å blusse opp med full styrke under trengselstiden. Verden har enda ikke sett dybdene av de ”styggheter” denne kirke og hennes døtre rommer. Hun vil bli ”drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod”. Men enhver som har opponert mot henne og hennes døtre har følt hatet og forakten.

Kp.17.5: ”Og på hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og stygghetene på jorden.”

Hennes røtter og åndelige opphav er i Babylon. Der de like etter vann- flom men bygde et tårn til himmelen slik at om der kom en ny flom og Guds dom over synden kunne de bringe seg selv i sikkerhet ved å klatre opp i sitt menneskeproduserte frelsestårn. Her er opphavet til den menneskelagde religion som samlet alle i Babylon i samme sinn og tanke, politisk og religiøst.

Senere finner vi Babel og den stolte pave og konge Nebukadnesar, holde sin tale i Dan.4.30: ”Er ikke dette det store Babel, som jeg har bygget til kongesete ved min veldige makt og til ære for min herlighet?” Men før kongen var ferdig med sin tale ble riket revet ifra ham og Gud utstøtte ham fra menneskene og tok fra ham forstanden.

Så kom Belsasar. Vi husker storfesten hans og hans vanære av Guds hellige tempelkar og Guds finger som skrev på palassets kalkede vegg: ”Veiet er du på vektskål og funnet for lett, tellet er ditt kongedømmes dager…”

Og likesom Nimrod, Simiraris, Nebukadnesar og Belsasar, de tidligere herskere i Babylon mottok sin dom, kommer pavekirken, den store skjøge og hennes døtre til å få sin dom. Skriften på Vatikanets kalkede vegg og de andre kirkevegger er tydelig nok for den som har øyne å se med. Deres dager er talte og timeglasset er i ferd med å renne ut.

Babylon, skjøgen er mor til skjøgene. En skjøge som har fått barn uten å ha en ektemann. Guds menighet er gjennom Det nye Testamente kalt Jesu Kristi brud og hustru. Se 2.Kor.11.1-3, Efes.5.31-32, Åp.21.2 og 19.7-8. ”Bruden har tatt brudgommens navn og er ”et folk for hans navn… ” Ap.gj.15.14-17. Navnet ble nevnt over dem i dåpen. Alle de troende i Bibelens dager ble, uten et eneste unntak, døpt inn i Jesu Kristi navn. Skjøgen nekter å legge seg inn under dette navnet og avskyr dåpen i Jesu Kristi navn. Hun vil døpes til sin falske, babyloniske treenighetslære.

Før kirkemøtet i Nikea i år 325 var dåpen i Jesu Kristi navn den godkjente dåp. Etter det berømte kirkemøtet og de påfølgende kirkekonsiler hvor treenighetslæren ble vedtatt, ble det vanlig å døpe i de tre titler: ”Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd” i stedet for i Navnet Jesus Kristus. Og slik begynte den katolske kirke, den store skjøge, kvinnen uten ektemann og forfølgeren av den menighet om hvem Jesus sa: ”Dere skal hates av alle for mitt navns skyld”.

I det 16. århundre ledet Martin Luther reformasjonen. Kirkemøtet i Trent prøvde å demme opp for denne. Luthers intensjoner gikk nok langt lenger enn hva det endelige resultatet ble. Og selv om det ble en reformasjon på enkelte læremessige punkter, beholdt lutheranerne og de øvrige protestantene fundamentet i den katolske kirke med treenighetslære og dertil hørende dåp. Det hele endte opp med å bli en ynkelig flokk som fulgte i fotsporene av sin skjøgemor. Og i dag ser vi bare tydeligere hvordan de valfarter til sitt ”hjem” i Rom og moderkirken der åpner sine armer for å ta imot alle som er døpt til treenigheten. Pavens sterke uttalelser om enhet bygger på deres felles syn på treenigheten og dåpen i titlene. Det er sementen som binder dem sammen til ett.
Det er vår oppgave å stå sammen med engelen å peke på fakta, advare og fortelle om den kommende dom over katolisisme og protestantisme.

Og over hele verden skjer der nå en oppvåkning: ”Hans brud har gjort seg rede, og det er henne gitt å kle seg i rent skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.” Åp.19.7-8. ”For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledt dere Kristus.” Gal.3.27. ”Overkledes med vår bolig fra himmelen, så sant vi skal bli funnet ikledd, ikke nakne.” 2.Kor.5.2-3. Laodikea er ” ussel, ynkelig, fattig, blind og naken.” Åp.3.17.

Kommer din menighet inn?