Arvtagerne

Da Elisa skulle bli tatt til himmelen, så fikk hans etterfølger og lærling lov å få et ønske oppfylt, noe vi leser om i 2.Kongeb.2.9-15.

Da de nu var gått over (Jordan), sa Elias til Elisa: Si hva du ønsker jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg! Elisa sa: La meg få en dobbel del av din ånd! Han svarte: Det er en stor ting du ber om. Hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, så skal du få det du ber deg om, ellers så får du det ikke. Mens de så gikk og talte sammen, kom det brått en ildvogn og ild-hester og skilte dem fra hverandre. Og Elias fòr i stormen opp til himmelen. Da Elisa så det, ropte han: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Og han så ham ikke mer. Da tok han fatt i sine klær og rev dem i stykker. Så tok han Elias` kappe som var falt av ham. Og han vendte tilbake og stod ved Jordans bredd. Og han tok Elias` kappe, som var falt av ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias` Gud ? Slik slo også Elisa på vannet, så det skilte seg til begge sider, og han gikk over. Profetens disipler i Jeriko som stod rett imot, så ham, og de sa: Elias` ånd hviler Elisa. Og de kom mot ham og bøyde seg til jorden for ham.

Forstander og grunnlegger av pinsevekkelsen i Norge, T B Barratt, og på mange måter over hele Europa, sa om pinsevekkelsen: “ Den HERLIGE pinsvekkelsen”. Men i dag, her i Norge, så er det kun en skygge av hva det var. Så kan en spørre, Hvorfor? Det finnes selvfølgelig flere svar på dette. Men en av hovedgrunnene, tror jeg, var at det ikke var arvtagere som hadde de åndelige og menneskelige kvalifikasjoner som Barratt og de andre grunnleggerne hadde. En av grunnene for dette, var nok, at Barratt og alle de andre, var opptatt med alt de skulle gjøre for Herren. Men da de døde, så hadde de ikke lært opp andre til å overta stafettpinnen. Selvfølgelig, så har det vært mange gode og dyktige forkynnere også etter Barratt. Men allikevel, vekkelsearven er ikke blitt ført videre som den begynte.

Her har vi noe å lære av Elias og Elisja, de gikk tett med hverandre. Når Elias skulle bli tatt opp til himmelen, så var det ikke en liten bønn Elisa ba, han ville ha en dobbel del av den ånd som var over sin forgjenger. Elisja visste, at skulle han takle de utfordringene og oppleve det samme som Elias, så måtte han ha enda mer enn ham. Og det fikk han. Hvorfor? Fordi han gikk så tett innpå sin åndelige far. Det er her en har så mye å lære. Etterfølgerne trenger faktiske enda mer av Guds kraft og ånd enn sine forgjengere, jeg tror det samme gjelder i dag. Vi må ha det klart for oss, at det ikke blir lettere å vinne mennesker for himmelen og å være en kristen, men snarere vanskeligere.
Paulus sier til Timoteus i sitt 2. Brev 2.2: ”Det som du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er dugelige til også å lære andre!“.
Her, i jantelovens hjemland, kan en spørre om det er en fryd hvis en kan få begrense og radere ut Herrens vitner. Hvis vi ser til Amerika, der det kanskje har vært de sterkeste og mest fremgangsrike forkynnerne, da tenker jeg i åndelige henseende, så har de den dag i dag, i “Assembly of God“, den mest markante pinseretning i Amerika, de forkynnerne som er ordinert, ikke lov å være gjengifte. Men her i Norge, er det fritt frem. Er det rart at pinsevekkelsen er en blek skygge av hva den var?

Men det kan bli forandring, men da må det ånd og ild til. Ja, en dobbel del. Det er alt for mye begrensninger som ligger over pinsebevegelsen i Norge. Hvis en skulle komme til å si at noe som foregår, som ikke stemmer med Guds ord, så reagerer en faktiske mange ganger mer kjødelig enn hva verdens barn gjør. Da synes det som det stort sett bare er asken igjen av ilden.
Men mye av grunnen, for at det har blitt slik, må de som har gått forut ta ansvaret for. En har ikke lært opp arvtagerne sine til å gå på den samme vei som en selv gikk, derfor ser en i dag at pinsebevegelsen er kommet mer på sidespor av hva den en gang sto for enn mange av de andre bevegelsen har gjort, her i Norge. Vi leser i Dommerboken, at enhver gjorde som han selv ville, det er akkurat det som foregår i pinsebevegelsen i dag. Det er ingen i dag i pinsebevegelsen som har ordet i sin makt. Når jeg leser KS, så spør jeg meg om det er et blad som noen gir ut for å ha noe å gjøre på. Slik kunne en ha fortsatt.

Men skal det bli en positiv og åndelig forandring, så må en komme tilbake til “Husets inngang“. Tilbake til hva de gamle sto for, samtidig også lære av det feil som den Norske pinsevekkelsen gjorde. Da tror jeg på storslått fremgang for den HERLIGE pinsevekkelsen som T.B. Barratt utrykte det.
Elisa overtok kappen til Elias. Vi må også regne med omkostningen det er å bære fram et slikt budskap som de første pinsevenner gjorde. Det går ikke an å ri to hester samtidig.
Det er en de som sier, hvorfor være slik negativ. Men fremdeles så gjelder Herrens ord, en kan ikke tjene to herrer. Vi må velge, og det er viktig at en ikke kaller lys mørke og mørke lys. Skillelinjene må være klare og markante. Det er ikke sant, det som noen hevder, at vi pinsevenner ikke har noen klar lære. Det er vel ingen som har en slik klar lære. Jeg har hørt noen si, det som gjør en til pinsevenn, er at han tror på Den Hellige Ånd. Det er bare begynnelsen det, vi tror på hele bibelen og Gud har gitt oss av sin ånd, slik at vi skal kunne kjenne hva som er i fra Gud og ikke ifra ham.