| Alt med Gud er storartet!Samson på godt og ondt
Alt med Gud er storartet!
Jan Kåre Christensen
Smyrna Oslo
Josva 9.1. Alle kongene vest for Jordan, i fjell-landet, i Sjefela og på hele kysten av Storhavet opp mot Libanon, hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene, fikk høre om det som hadde hendt. 2 Da samlet de seg alle som én for å kjempe mot Josva og israelittene.
3 Da innbyggerne i Gibeon hørte hva Josva hadde gjort med Jeriko og Ai, 4 grep de til en list, de også. De gikk bort og forsynte seg med proviant, og på eslene sine la de utslitte kløvsekker og gamle vinsekker som var både sprukne og bøtt. 5 De tok utslitte og lappede sko på føttene og fillete klær på kroppen, og alt nistebrødet deres var tørt og smuldret.
6 Slik kom de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og israelittene: «Vi kommer fra et land langt borte. Slutt nå pakt med oss!» 7 Men mennene i Israel sa til hevittene: «Dere bor kanskje her i nærheten av oss. Hvordan kan vi da slutte pakt med dere?» 8 Da sa de til Josva: «Vi er dine treller.» Josva spurte: «Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?» 9 De svarte: «Dine treller er kommet hit fra et land langt borte, fordi det går ord om Herren din Gud. Vi har hørt rykte om ham, om alt det han gjorde i Egypt, 10 og alt han gjorde med de to amorittkongene øst for Jordan, Sihon, kongen i Hesjbon, og Basan-kongen Og, som bodde i Asjtarot. 11 Derfor sa våre eldste og alle som bor i vårt land, til oss: Ta med dere niste på veien, gå i møte med dem og si til dem: Vi er deres treller. Slutt nå pakt med oss! 12 Her ser dere brødet vårt. Det var varmt da vi tok det med hjemmefra den dagen vi drog av sted for å treffe dere. Men se nå hvor tørt og smuldret det er! 13 Her er vinsekkene våre. Da vi fylte dem, var de nye, men nå er de sprukne. Og her ser dere klærne og skoene våre. De er slitt ut på den lange reisen.»
14 Mennene tok og smakte på nisten deres; men de bad ikke Herren om råd. 15 Da sluttet Josva fred, opprettet en pakt med dem og lovte at de skulle få leve. Og folkets ledere avla ed på det.
16 Tre dager etter at israelittene hadde sluttet pakt med dem, fikk de høre at de var naboer og bodde like i nærheten av dem. 17 Israelittene brøt da opp, og den tredje dagen kom de til byene deres. Det var Gibeon, Kefira, Be’erot og Kirjat-Jearim. 18 Men folket der slo de ikke i hjel, siden folkets ledere hadde gitt dem et løfte og sverget på det ved Herren, Israels Gud. Da murret hele folket mot lederne. 19 Men alle lederne sa til folket: «Vi har gitt dem et løfte og sverget ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke legge hånd på dem. 20 Hør hva vi vil gjøre med dem! Vi vil spare deres liv for at Guds harme ikke skal ramme oss på grunn av den eden vi har sverget dem. 21 De skal få beholde livet,» sa lederne, «men de skal være vedhoggere og vannbærere for hele folket.» Og det ble som lederne hadde sagt.
22 Josva kalte mennene fra Gibeon til seg og sa til dem: «Hvorfor narret dere oss og sa at dere bor langt borte fra oss? Dere bor jo like i nærheten av oss. 23 Nå skal dere være forbannet; ingen av dere skal slippe å være trell. Dere skal hogge ved og bære vann til min Guds hus.» 24 Da gav de Josva dette svar: «Dine treller hadde fått vite at Herren din Gud hadde lovt sin tjener Moses at han ville gi dere hele landet og utrydde for dere alle dem som bor der. Da ble vi livende redde for dere. Derfor gjorde vi dette. 25 Men nå er vi i din vold. Gjør med oss som du finner for godt.» 26 Han gjorde med dem som han hadde sagt; han berget dem ut av israelittenes hånd, så de ikke slo dem i hjel. 27 Men samme dagen satte Josva dem til å hogge ved og bære vann for folket og til Herrens alter, på det stedet Herren ville velge seg ut, og det har de gjort til denne dag.
Dette er en meget lærerik beretning på flere måter.
Vi leser at lederne og høvdingen for Israels barn tok feil og kom ille ut. Hvorfor?
Svaret er meget enkelt og klart, vi leser i v. 14 Mennene tok og smakte på nisten deres; men de bad ikke Herren om råd.
De spurte ikke Herren først til råds før de tok en avgjørelse, selv om saken såg meget opplagt ut. Selv det som ser ut som en selvfølge må vi stoppe opp å ta oss tid å rådføre oss med Gud om. Eller så kan vi gå fem på mang en gang, det har jeg erfart dessverre.
Små feil kan når tiden går bli mega store feil, men Gud er nådig og gjengjelder oss heldigvis ikke etter våre misgjerninger, Hallulujah!
Jeg har kun en eneste gang i mitt liv kommet skikkelig ut forbi bakke og følt at jeg ikke hadde kontroll over situasjonen. Det begynte med en “liten” feil.
Jeg og kona var nygifte og alt la seg til rette for oss da vi søkte Gud og var under hans veiledning. Vi fikk tilbudet om å kjøpe en rimelig god leilighet i en drabantby rett uten forbi Oslo. Alt så greit ut men vi klarte å si nei til en stor og nyoppusset leilighet og kjøpte et lite kryp inn istedenfor til samme pris i en drabantby her i Oslo. Vi bodde der og det ble nedgangstider og tapte i rene penger 1\2 million og hva da?
Vi flyttet til Vestlandet og søkte Gud der og alt godgjorde Herren pluss noe til.
Så Gud er god, men en “liten” feil kan bli en “stor” feil når vi ikke søker Herren og lytter etter han.
Her var Gibeonittene kommet inn i en meget vanskelig situasjon. De hadde hørt at Israel var uovervinnelige fordi Gud var med dem og de måtte bli regnet med å bli slått av dem. Hva da?
Da fant de på å lure Israelittene ved å legge gammelt brød oppi reisekosten og si at det var nytt når de drog. Høvdingene i Israel som møtte dem trodde på dem og de inngikk en pakt. V. 15 Da sluttet Josva fred, opprettet en pakt med dem og lovte at de skulle få leve. Og folkets ledere avla ed på det.
Når løgnen ble avslørt ble Lederen i Israel satt i forlegenhet. V. 16 Tre dager etter at israelittene hadde sluttet pakt med dem, fikk de høre at de var naboer og bodde like i nærheten av dem. 17 Israelittene brøt da opp, og den tredje dagen kom de til byene deres. Det var Gibeon, Kefira, Be’erot og Kirjat-Jearim. 18 Men folket der slo de ikke i hjel, siden folkets ledere hadde gitt dem et løfte og sverget på det ved Herren, Israels Gud. Da murret hele folket mot lederne. 19 Men alle lederne sa til folket: «Vi har gitt dem et løfte og sverget ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke legge hånd på dem.
Nå var skaden skjedd og hva skulle bli endeliktet for Gibonittene?
De inngikk et kompromiss. V. 20 Hør hva vi vil gjøre med dem! Vi vil spare deres liv for at Guds harme ikke skal ramme oss på grunn av den eden vi har sverget dem. 21 De skal få beholde livet,» sa lederne, «men de skal være vedhoggere og vannbærere for hele folket.» Og det ble som lederne hadde sagt.
22 Josva kalte mennene fra Gibeon til seg og sa til dem: «Hvorfor narret dere oss og sa at dere bor langt borte fra oss? Dere bor jo like i nærheten av oss. 23 Nå skal dere være forbannet; ingen av dere skal slippe å være trell. Dere skal hogge ved og bære vann til min Guds hus.» 24 Da gav de Josva dette svar: «Dine treller hadde fått vite at Herren din Gud hadde lovt sin tjener Moses at han ville gi dere hele landet og utrydde for dere alle dem som bor der. Da ble vi livende redde for dere. Derfor gjorde vi dette. 25 Men nå er vi i din vold. Gjør med oss som du finner for godt.» 26 Han gjorde med dem som han hadde sagt; han berget dem ut av israelittenes hånd, så de ikke slo dem i hjel. 27 Men samme dagen satte Josva dem til å hogge ved og bære vann for folket og til Herrens alter, på det stedet Herren ville velge seg ut, og det har de gjort til denne dag.
Dette så ut til å bli en løsning til det beste for også Israels barn. Men for Gibonittene så ble de treller, eller ble de ikke det?
Når vi leser gjennom bibelen så vet vi at de også måtte ha ved til i gudstjenesten og over alt når vi leser gjennom bibelen så vet vi at de også måtte ha ved til i gudstjenesten og over alt i hele Israel.
3. Mosebok 1. 7 Og Arons sønner, prestene, skal gjøre opp ild på alteret og legge veden til rette på ilden. 8 De skal legge kjøttstykkene og hodet og fettet på veden som ligger over ilden på alteret. 9 Innvollene og føttene skal vaskes i vann, og så skal prestene brenne det alt sammen på alteret. Det er et brennoffer, et ildoffer til en duft som behager Herren.
Vi leser om Aron og hans sønner at de sto nærmest Gud ved offersystemet i GT. Hvem skulle da bli deres hjelpere i Gudstjenesten? Gibonittene fik den tjenesten. Fra å være hedninger og dømt til det ytterste mørke ble de ikke bare Guds barn, men hans fortrolige tjenere som kom han nær på en slik måte at selv mange Israelitter kunne bli misunnelige og ønsket seg en slik tjeneste.
Ser du ikke hvilket herlig bilde disse Gibonittene er både på oss hedninge- kristne og på at vi aldri på ringakte noen tjeneste i og for Gud?
Salme 84. 11 Ja, én dag i dine tempelgårder er bedre enn tusen ellers. Å stå ved terskelen til Guds hus er bedre enn å bo i telt med gudløse.
Å hvor underbart er ikke dette livet med Herren? I Guds rike er ikke det viktige å få en opphøyet posisjon men å være tro. Det er her hemmeligheten til åndelig fremgang og alt annet er; å være tro. Ikke mer, ikke mindre, men kun og bare det.
1. Kor. 4. 2 Nå kreves det av forvaltere at de viser troskap.
Det er her storheten til Gibonittene og alle andre både før og etter dem ligger.
Vi møter også Gibonittene senere i Guds ord og da ble de storlig velsignet av Herren (jeg antar at denne Obed-Edom fra Gat var en etterkommer etter Gibonittene da han var en hedning tjener for Levittene).
Bare fordi de var i rett posisjon til rett tid. Og det er her det her så vidunderlig og herlig å gå i ferdiglaget gjerninger. Det er å være på rett tid på rette plassen.
2. Sam. 6. 2 Han brøt opp med hele hæren som han hadde hos seg, og drog til Ba’ala i Juda. Der ville de hente Guds paktkiste som bærer navnet til Herren, Allhærs Gud, han som troner over kjerubene. 3 De satte paktkisten på en ny vogn og førte den fra Abinadabs hus, som lå på haugen. Abinadabs sønner, Ussa og Akjo, kjørte den nye vognen. 4 Slik førte de Guds paktkiste bort fra Abinadabs hus på haugen. Selv fulgte de med, og Akjo gikk foran paktkisten. 5 David og hele Israels folk danset av all kraft for Herrens åsyn, og de sang til toner fra lyrer og harper, trommer, bjeller og cymbler. 6 Men da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa hånden ut mot Guds paktkiste og tok tak i den, fordi oksene ble ustyrlige. 7 Da ble Herren brennende harm på Ussa. Gud slo ham på stedet fordi han hadde forsyndet seg, og han døde der ved Guds paktkiste. 8 David ble opprørt fordi Herren hadde slått Ussa ned. Han kalte dette stedet Peres-Ussa, som det heter den dag i dag. 9 Den dagen ble David grepet av frykt for Herren og sa: «Hvordan skulle jeg kunne huse Herrens paktkiste?» 10 Derfor ville han ikke flytte paktkisten opp til seg i Davids-byen, men satte den i huset til Obed-Edom fra Gat. 11 Der ble Herrens paktkiste stående i tre måneder, og Herren velsignet Obed-Edom og hele hans familie.
12 Kong David fikk høre at Herren hadde velsignet Obed-Edoms familie og alt det han eide, for paktkistens skyld. Da drog David av sted og hentet Guds paktkiste fra huset til Obed-Edom. Han førte den opp til Davids-byen med stor glede. 13 Da de som bar Herrens paktkiste, hadde gått seks skritt fram, ofret han en okse og en gjøkalv. 14 David danset av all kraft for Herrens åsyn. Han var kledd i presteklær av lin. 15 Slik førte David og hele Israels-folket Herrens paktkiste opp under jubelrop og hornlåt.
Her ble Israelitten først slått av Herren da de ikke fulgte Herren på riktig måte. Men en Gibonitt som het Obed-Edom. V. 10 Derfor ville han ikke flytte paktkisten opp til seg i Davids-byen, men satte den i huset til Obed-Edom fra Gat. 11 Der ble Herrens paktkiste stående i tre måneder, og Herren velsignet Obed-Edom og hele hans familie.
12 Kong David fikk høre at Herren hadde velsignet Obed-Edoms familie og alt det han eide, for paktkistens skyld. Da drog David av sted og hentet Guds paktkiste fra huset til Obed-Edom. Han førte den opp til Davids-byen med stor glede.
Her igjen ser vi hvor velsignet denne “hedningene” ble velsignet når selv Israels barn var under dom.
Hvis vi står i et uavbrutt felleskap og samfunn med Herren er vi alltid velsignet taler Salme 1 om. Om du tilhører en menighet på 5 medlemmer, 50, 500 eller 5000 er det samme for Gud. Er du tro imot ham og følger ham, det er her den store, herlige og dyrebare hemmeligheten til å leve med og for Gud. Og det er her velsignelse og lønnen en vil få av Herren en dag; troskapslønnen eller velsignelsen ved å være tro!
Vil du følge Lammet hvor det går eller vil du følge mengden?
Vil du følge Guds ord eller den blandede hop?
Vil du gå i ferd ilagte gjerninger eller stole på din forstand?
Ønsker du å gå med Gud så gjelder det å være tro og utholdende. Å følge mennesker og menneskemengden vil aldri lede deg på rett vei i lengden. Du må tørre og ville stole på deg selv og Herren. Og kun der i det personlige samfunnet vil du finne det uavbrutte og det virkelige vidunderlige felleskapet med Herren, selv i denne vanskelige og forføriske tid vi lever i dag.
Åpenb. 3. 19 Alle som jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om! 20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.
21 Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone.
22 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!
Det er et liv med og i Gud som er storartet og herlig, og det kan en kun ha ved å ha blikket festet på Jesus og leve i et nært og fortrolig samfunn med ham.
Jeremias 17. 7 Velsignet er den mann som stoler på Herren og setter sin lit til ham. 8 Han er lik et tre som er plantet ved vann og strekker røttene mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, men står der med løvet grønt. Det sturer ikke i tørketider og holder ikke opp med å bære frukt.
Vi kan gå med Herren om alt går med eller alt går nedom og hjem. Vi er kun avhengig av å ha et renset Hjerte i Jesu blod og en overgitt vilje til Kristus!
Videre leser vi også om at Gibonittens by ble en Levittisk by og de fikk samme privilegier og stilling. Men Israels barn gjorde dem urett under Kong Saul og ble straffet av Gud for deg. Herren holdt sin gode hånd over dem, Gud gjør ikke forskjell på mennesker lærer skriften, det er og forblir underbart at slik er det i dag også!
|
