Er Jesus evig Far eller er det feil oversettelse og forståelse?
Av Evangelist og bibellærer
Jan Kåre Christensen
Jesaja 9. 6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.
Hva er det Jesaja her snakker om? Jesus som Guds Messias og fem (5) ulike egenskaper og sider ved Jesus. Jeg tror at vi i vår forståelse som hedning kristne vil miste en del, ja mange ganger veldig mye da vi ikke har en bakgrunn i fra hebraisk og jødisk tro, forståelse og tenkning.
At en her bygger dette skriftstedet på at Jesus er Gud på lik linje med sin Far er virkelig en skivebom. Jesus er det han er i kraft av sin Fader og sin gjerning, slik ser jeg det.
1.) Underfull.
Når Jesus er underfull så står dette i sterk kontrast til hva menneske er. Dette at Jesus er underfull, så sikter det til kontrasten han er i forhold til alle andre mennesker. Jesus er fullkommen ren, men vi andre mennesker er fullkomne urene. Fra tankene, tunga, handlingen, motivene osv.
Jesus er fullkommen ren fra innerst til ytterst.
Her fra bibelkommentaren fra Hebreerbrevet 10. 10. 1. Loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingene selv slik de virkelig er. År etter år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse er loven ikke i stand til å gjøre dem som ofrer, fullkomne.
Loven var god, men midlertidig. Vi må aldri se ned på loven for den uttrykker Guds vilje. Men den krever lydighet og forteller kun sannheten, som vi mennesker ikke i oss selv er i stand til å gjøre.
Rom. 7. 12 Så er da loven hellig, og budet er hellig, rett og godt.
Fordi at Gud Fader aldri var 100 % fornøyd krevdes det ustanselig med offer da loven sier at den som synder skal dø.
2 Ellers hadde de vel holdt opp med å ofre? For hvis de som deltar i gudstjenesten, var blitt renset én gang for alle, ville de ikke lenger ha noen bevissthet om synd.
Men det var ikke bare Gud Fader som ikke var tilfredsstilt, men de som levde under loven likeså. Selv Ypperstepresten som gikk inn i det aller helligste en gang om året kunne ikke være 100 % sikker om han kom ut igjen levende, derfor bandt man en snor rundt foten for å kunne trekke han ut, i tilfelle han døde under Guds dom.
3 Men ofrene er hvert år en påminning om synd.
Men allikevel så har dette sine positive sider. Det forteller at menneske er syndere som trenger frelse. At vi er klar over våre behov er første skritt i riktige retning.
4 For blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder.
Så kommer dette som er innlysende: blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder. Hadde de det kunnet så hadde synden blitt fjernet da loven var i funksjon i ca. 1400 år og det ble ofret millioner og til sammen milliarder med dyr, spesielt under høytidene i Israel.
5 Derfor sier Kristus ved sitt komme til verden:
Slaktoffer og gave ville du ikke ha,
men et legeme gjorde du i stand til meg;
Vi leser at han måtte også bli som en av oss for å kunne frelse og forløse oss.
Joh. e. 1. 14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
6 brennoffer og syndoffer brydde du deg ikke om.
Det var aldri Faderens fullkomne vilje at dyr skulle dø for at noen mennesker skulle gå fri. Men for at han skulle kunne miskunne og vise nåde til Israels barn så virket det en midlertidig og delvis syndsforlatelse. Men det var først når Sønnen Jesus Kristus at liv og uforgjengelighet ble brakt frem i lyset og vi menneskebarn kunne fult ut ta del i frelsen og en fullkommen syndenes forlatelse.
7 Da sa jeg: Se, her kommer jeg
for å gjøre din vilje, Gud.
I bokrullen er det skrevet om meg.
Jesus gjorde Guds vilje til punkt og prikke. Men han hadde også de nødvendige forutsetninger for å kunne gjøre det helt og fullt. Det var alt for ham.
Joh. e. 4. 34 Men Jesus sa til dem: «Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg, og fullføre hans verk.
8 Først sier han: «Slaktoffer og gaver, brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og brydde du deg ikke om,» enda det er slike offer som bæres fram etter loven.
Hadde loven brakt fullendelse, evig salighet og frelse hadde loven vært god nok og slaktoffer, gaver, brennoffer og syndoffer vært i stand til å frelse. Hadde det ikke vært noen mening med at Herren Jesus kom.
9 Deretter sier han: «Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje.» Han opphever altså det som først er nevnt, for å la det andre gjelde.
Ved Jesu inntreden i verden skjer det et bytte. Alt det loven står for blir byttet ut med nåden og livet i Kristus Jesus. I Galaterbrevet det fjerde kapitel sier Paulus så sterkt når han skriver. At han sammenligner loven med trellkvinnen og hva skulle en gjøre med henne? Gal. 4. 30 Men hva sier Skriften? Jag ut trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke dele arven med den frie kvinnens sønn. 31 Altså, brødre, er vi ikke barn av trellkvinnen, men av den frie kvinnen.
10 I kraft av denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.
Dette skriftstedet her er veldig kraftfullt. Loven står ved lag for den selvrettferdige og det ugudelige menneske. Men vi dør bort fra alt og Jesus både frelser og helliger oss helt igjennom. Da erfarer vi hva Paulus skriver i Gal. 2. 20 Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg.
11 Alle andre prester står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme offer, som likevel aldri kan ta bort synder.
Dette som Jesus hadde tilveiebrakt var mange i menigheten i Jerusalem i ferd med å miste synet av. Husk at Gudstjeneste forordningene var intakt i Jerusalem og det hadde en tiltreknings kraft for kjødet og det gamle menneske selv om det ikke lengre hadde verdi og mening lengre!
12 Men Jesus har båret fram et eneste offer for synder og har deretter satt seg ved Guds høyre hånd for alltid.
Tenk i kontrast til Ypperste presten og hele det gamle offersystem som aldri kom i mål. Jesus har kommet i mål og han har vunnet for alle. Det eneste vi kan og skal er å tro og takke. Det er nok for Gud da han ikke regner med oss men med sin elskede Sønn Jesus.
2.) Rådgiver.
Når det står at Jesus er rådgiver, så står det om Jesus at han trakk seg tilbake fra menneskene gang etter gang. Han søkte råd hos sin Fader og trengte aldri råd av andre mennesker enn Gud sin Fader.
Og han er vår rådgiver i dag, han vil gi oss råd bare med et blikk. Ved å lede oss og gi oss hjelp i fra helligdommen i himmelen som han er i forbønn for oss natt og dag!
3.) Veldig Gud.
Veldig Gud tales om Jesus etter oppstandelsen. Jesus er først og fremst Guds Sønn og Guds Messias. Men etter forløsningsverket ble Jesus opphøyet og kan og skal derfor både bedes til og tilbedes. Men Faderen er Nr. 1 og Jesus nr. 2. For en dag skal alt det Sønnen er i besittelse av overdras og gis tilbake til
Faderen.
1. Kor. 15. 27 For «alt la han under hans føtter». Når det heter alt, er det klart at Gud selv er unntatt fra dette. For han er jo den som har lagt alt under ham. 28 Og når så alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.
Nå vil jeg også se dette på en annen måte. Jesus er prototypen på de mennesker Gud finner behag i, vi alle skal bli som ham. Det er Guds Faders mål og ønske, ikke noe mindre.
Rom. 8. 29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter hans Sønns bilde, så han skulle være den førstefødte blant mange søsken. 30 Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også erklært rettferdige, og dem som han har erklært rettferdige, har han også gitt herlighet.
4.) Evig Far.
Predikanten 3:11 Alt har Gud gjort skjønt i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men likevel kan mennesket ikke forstå det verk Gud gjør, fra begynnelsen til enden.
Vi vil alltid forstå ordet, setninger og meninger etter som vi har blitt lært opp til det. Her står det om et menneske som er født inn i tiden har evigheten lagt ned i sitt hjerte akkurat som det står om Jesus som evig Far. Hva menes? Det er ikke det at menneske er evig, men at Gud selv har lagt noe ned i seg selv i menneske da han blåste livets Ånde i menneske.
Slik er det også med Jesus, han er ikke fra evighet, kun Faderen. Men Gud selv, på en sterkere og fullkommen måte la alt ned i seg selv i Sønnen.
Vi kan ikke lese bibelen opp ned og forvente å få de rette svara som både treenighets lærere gjør og Jesus alene lærerne gjør her om disse ting og spørsmål.
Evigheten er lagt ned i mennesket ser vi at vi har en samvittighet bl.a. Men mennesket, alle som en, en begynnelse selv med evigheten lagt ned. Men for de menneskene som ikke tar imot frelsen vil de en dag opphøre i motsetning til de som aksepterer frelsen vil leve for evig. Da mener jeg bokstavelig i evigheters evigheter.
Legg merke til ordlyden at evigheten er lagt ned i menneske som hvis en ikke omvender og tror evangeliet vil brenne opp, har evigheten i sitt hjerte. Da blir det selvmotsigende og farlig å bruke disse begrepene og ordene i enhver sammenheng som bokstavelig. Vi må forstå ordenes anvendelse, se det i sin sammenheng og sammenligne dem med lignende ord for å få en riktig og sunn forståelse.
Jeg har også snakket med jøder om dette ordet som kan hebraisk fra bunnen av. De sier at det skal forståes slik fritt oversatt: “Det menes at Jesus er av samme substans som sin Far”. Veldig flott og riktig sagt! Men han er ikke Faderen selv, men han har hans egenskaper og kvaliteter i full mål.
Hebr. 1. 3 Han er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.
5.) Fredsfyrste
Dette er Jesu fremt idelige tjeneste, da han kommet tilbake og skal være den kommende fredsfyrsten for 1000 år. Vi leser om denne fremt idelige profeti flere plasser i GT. Spesielt Messias salmer som vi har. Dernest finner vi dette også andre steder. Bl.a. 1 Mosebok 49. 10 Kongespir skal ikke vike fra Juda eller herskerstav fra hans føtter til den rette kongen kommer, han som folkene skal lyde.
Dette punktet blir en klar kontrast til det foregående. Det var tider da innvidde kristne så
Kristus i hver eneste salme. Det synet har stort sett forsvunnet, uten i sin generelle form
— nemlig at man ser hele GT som en pekefinger fram mot Han som skal komme.
Det er likeve1 fem salmer som regnes som Messianske – dvs. at de ser fram mot Messias
eller den salvede som skal komme.
Disse er 2, 22, 72, 110 og 132, men i svært mange andre finner vi den samme
tankegang: F.eks. 18:5-7 & 44-51, 21:14, 45:7-8, 67:3 & 7-8, 68:20-21, 69:2-10 & 31- 33, 70:5, 85:7-14, 89:37-38, 126:3-6, 145:11-13.
Vi skal se litt nærmere på Salme 2. I denne salmen oppfordres konger og fyrster til å søke en vei ut av verdens ondskap v. 11 & 12 ved a tjene Herren med ærefrykt og glede.
Og ved skjelvende å kysse jorden for hans føtter. Det er mulig at det er Sønnens ("den salvedes") føtter det her er tale om. Selv om det ikke star klart i dette verset er det sannsynlig at det sikter tilbake på vers 2 som taler om Herren og hans salvede og vers 7
som taler om Sønnen som er født.
Gud (v.4). De ser ikke at Gud har gitt sin Sønn all makt.(v.8). Deres håp ligger i å ta sin tilflukt til ham (v. 12).
DEN UNIVERSELLE MESSIAS
Det bør bemerkes at Salmene omtaler den salvede ikke bare som en frelser for jødene, men for alle - en universell frelser.
"Han skal herske fra hav til hav, fra Storelven til jordens ender"
Salme 72:8
Tanken dras da automatisk til Jesu utsende1se av disiplene før sin himmelfart:
"...dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til
jordens ender." Apg 1:8
I Salme 72 finner vi en rekke kjennetegn ved denne Messias (Kongesønn):
v. 1-7 Rettferdighet og fred skal følge ham
v. 12-14 Omsorg for de svake og fattige
v. 16 overflod skal følge ham
Det er takket være Gud at Messias kan utrette dette (v. 1)
Denne tanken finner vi igjen også andre steder: F. eks.18:44, 20:7, 21:2-7, 45:2-7.
Også de lidelser Messias skulle gjennomgå er beskrevet i Salme 22. Vi har tidligere nevnt
dette ettersom Jesus brukte v. 2 da han hang på korset
15. Denne salmen har mye til
felles med "den lidende tjener" vi finner omtalt has Jesaja 53 og sammen utgjør disse
skriftstedene og Salme 22 et rørende profetisk portrett av hva Jesus skulle gjennomgå.
Men salmen avslutter med seiersaspektet:
Ja, alle de mektige på jorden skal bøye seg og tilbe ham;
alle de som fór ned i støvet, skal bøye kne for ham.
Jeg vil leve for Herren, min ætt skal tjene ham og vitne om ham for kommende slekter.
Til nye ættledd skal de fortelle at han grep inn til frelse.
Salme 22:30.
|
