Forsiden - Undervisningsblogg - Israel Blogg - Taler/undervisning - Artikler - Bibelkommentarer - Videoundervisning - Bøker & Linker - Om oss/Kontakt oss
· Smyrna Oslo forut for sin tid!
· Visjonen og hensikten med og for Smyrna Oslo
· Bibelkommentarer på nett!
· Hvorfor Smyrna Oslo
· Hva nå Jan Kåre?
· Tildekkelse - Joel Barsjø
· Treenighetsdogmets utvikling
· Guds ord om ekteskap, skilsmisse og gjengifte
· Bergpreken – Menighetens grunnlov!
· Israel – Guds Øyensten
· Apostelsen Paulus' misjonsreiser
· Treenighetslæren er en matematisk umulighet, ergo gjør TL Gud til en raring og dumrian!
· Første gang jeg forsvarte meg i retten, var det ingen som kom meg til hjelp. Alle forlot meg!
· Dere har Djevelen til Far sa Jesus om de som sto ham imot og ikke anerkjente Guds ord autoritet!
· Noah og hans familie var ikke besmittet av denne Verdens Ånd og ble berget!
· Oslos politiets forsvar for den falsk apostel og lurendreier Jan Aage Torp fortsetter da i Oslo Tingrett 17. september 2015! Kristendomsforfølgelse!
· Treenighetslæren er sann heresi!
· Skriften gir et selv-vitnesbyrd at den hellige Ånd ikke har navn, noe som Jesus og Faderen har!
· Den hellige Ånd, skal vi som troende ha den i våre hjerter kun til Jesus kommer igjen eller i all evighet!?
· Treenighetslæren er kjetter og heresi lære av verste sort da de mener at dette er hva Jesus og Apostlene trodde på og forkynte!
· Jesus i sin preeksistens!
· Pastor Åge Åleskjær forkynner det som klør menneske i øret ved å si at Loven ikke har gyldighet!
· Bileam, Beors sønn.
· Erstatnings - teologen Finn Arne Lauvås en sann vranglærer!
· Guds domstol
· Skal vi tilbe eller be til Jesus
· 3. og 4. Verdenskrig vil ikke skje i Ukraina, Irak eller andre steder, men i Midt-Østen der begge angrepene vil være rettet imot Israel!
· Gjengiftetde forkynnere er et «tabu-emne» for de Norske kristne, men det er også den aller verste og farligste synden som blir allment akseptert og godtatt!
· Vår tids kanskje mest profilerte forkynner Emanuel Minos fremstår med sykdommen kreft og ber om forbønn for dette, men hva med åndslivet?
· Pastor Jan Åge Torp er en bløffmaker, uredelig og en falsk Apostel!
· Aril Edvardsen var Babylon fra a til å! Han bløffet den Norske kristenheten gjennom hele livet omtrent!
· Bibellærer og Pastor Derek Prince
· Pastorer og forkynnere som er gjengiftet som troende lever i et selvbedrag! Og de har en klar tendens til å bagatellisere sin egen synd! Men andres synder fokuserer de på til de grader.
· Pastor og Apostel Jan Åge Torp i Oslokirken og alle andre gjengiftede som kristen og fremdeles er forkynnere er vår tids Kong Ussia som ble spedalsk!.
· Jeg spurte Herren hva han syntes og mente om Visjon Norge og Jan Hanvold. Da fikk jeg et klart og enkelt svar, det var følgende: «Visjon Norge er en åndelig svinesti!».
· Pastor, gjøgler og entertainer Egil Svartdahl ønsket seg 10 moskeer i Oslo by, han har fått oppfylt sine ønsker mer enn han kunne ha ønsket!
· Evangelist Svein Nordvik nå gjengift!
· Terje Berntzen, tidligere «stor» predikant i pinsebevegelsen er skilt og nå gjengiftet! Men fremdeles forkynner Guds ord, hvor skal dette frafallet ende?
· Hillsong er og forblir en gedigen bløff!
· Evangelist Finn Arne Lauvås har stagnert som forkynner og gått tilbake på grunn av ubibelsk lære og forkynnelse!
· Er Emanuel Minos og Co. ved sine fulle fem?
· Vi sitter med Kristus i himmelen!
· Jan Hanvold en løgner og mega kjeltring!
· Hvem og hvor var Jesus før han ble menneske, i sin foruttilværelse?
· Den Norske Pinsebevegelsen er en del av den store skjøgen omtalt i Joh. Åpenb. 17-18!
· Aril Edvardsen var pr. bibelens definisjon en falsk profet!
· Hvordan kunne det gå så gærn`t?
· Jesu blod var og er 100 % rent i motsetning til vårt som er 100 % urent!
· Palestinerne har sin egen stat allerede!
· Hvordan kan én Gud samtidig være tre personer?
· 2 angrep på meg fra den falske profeten Jan Hanvold!
· Who Do You Say That He Is?
· Christianity 101: Two Adams
· The Gospel of John: Great Scott! He's Back from the Future!
· "But What About John 1:1?"
· The Book of Acts: "A Man Accredited by God"
· God's Namesake in Action
· The Book of Revelation: "King of Kings and Lord of Lords"
· Jesus Christ: Incarnated or Created?
· Modern Trends and Final Thoughts: Ecumenism, Biblical Unitarianism and Trinitarian Renewal
· An Explanation of Verses Commonly Used to Support the Trinity [The Top 100!]
· Orthodoxy, Heterodoxy, Heresy
· Divine Agents: Speaking and Acting in God's Stead
· Beyond a Reasonable Doubt: Historical Proofs of the Resurrection
· 47 Reasons Why Our Heavenly Father Has No Equals or "Co-Equals"
· 34 Reasons Why the "Holy Spirit" is Not a "Person" Separate from the One True God, the Father
· Logical Fallacies Employed in Trinitarian Theology
· Textual Corruptions Favoring the Trinitarian Position
· Do You Have to Believe in the Trinity to be Saved?
· 22 Principles of Bible Interpretation

· 1700 års villfarelse
· Tommy Hicks Vision
· David i fare - Poul Madsen
· Historiens mest privilegerte mennesker
· Ladhed (Latskap) - av Poul Madsen, København, dansk
· Den navnløse person
· Hvor mange og hvem skal vi møte i himmelen?
· Ildprofeten Elias
· You Tube-videoer rettet mot frelst ungdom
· Akta pilati et brev fra pontius pilatus.
· Tiden etter kong David
· Et knippe YouTube-videoer til oppbyggelse og tilbedelse
· Barnedåp – Antikrists dåp!
· Erstatningsteologi
· Gud har bruk for deg!
· Treenigheten
· Er du medskyldig?
· Vi har en jødisk tro
· Er Gud én
· Menigheten – Guds største tanke og hensikt!
· Sjekkpunkter for en sunn og evangelisk menighet
· Betydning av å være tildekket!
· Ildsjøen – den annen og evige død!
· Paradiset
· Hvor dro de tolv apostler?
· Sitater fra katolsk littratur
· Skriftsteder som taler for at Gud er "to-enig"!
· Skriftsteder som taler for Jesus Only læren!
· Skriftsteder for treenighetslæren!
· Erfaringen min med Norsk kristenhet
· En falsk profet
· Kristi Guddommelighet
· Tiende
· Jesus er underordnet faderen
· Ekteskapet – i lys av Guds ord!
· Den gale treenighet!
· Den nikenske trosbekjennelse
· Den okkulte treenighetlæren
· Konsekvensen ved Kong Davids synd!
· Humanismens falske evangelium
· Forskjellige kristne sekter
· Jan Hanvold, en falsk profet
· Et evig helvete
· Kristus i dere – håpet om herlighet!
· Be og lovsyng som Paulus
· Tjenesten min
· How to be led by the holy spirit
· Treenighetslæren vs Bibelens ene sanne Gud
· Er helvete og den evig brennende ild en realitet?
· Oppgjeret si time, men Herrens tenarar kan gleda seg.
· Skapelse eller evolusjon?
· Bønnen
· Gap-teorien!
· Er Jesus evig Far eller er det feil oversettelse og forståelse?
· Kjenne og vite om Satan og hans strategi og virkemåte!
· Hvordan bli ledet av den Hellige Ånd!
· Arius og arianismen!
· Verdens største selvmotsigelse og kanskje løgn
· Hvordan ble treenighetslaeren utformet
· Menigheten - utvalgt i Kristus og elsket av ham!
· Den Hellige Ånd er ingen egen person!
· Munnens bekjennelse
· Hvordan få en så ypperlig ånd som profeten Daniel?
· Gud er «to enig»!
· Lammets vei
· Kristi etterfølgelse
· Hva innbefatter evig fortapelse
· Kong Davids synd
· Fokus på nådeforkynnelse
· Døde Gud på korset? Hvem døde på Golgata?
· Alt med Gud er storartet
· Mange falske profeter er allerede stått frem!
· Gjør alt det du selv kan og Gud vil gjøre resten!
· Skal vi holde sabbaten som evangeliske troende?
· Abraham begynte og fullførte kallet og tjenesten!
· Ordet var en Gud eller av guddommsart!
· Den Hellige Ånd er Guds virksomme kraft pr bibelens definisjon!
· Vi kan TRO og FORSTÅ Gud!
· En dag skal Gud fader utrydde og utslette alle onde
· Tanker om helveteslæren!
· Resyme og oppsummering rundt treenigheten!
· Du kan og bør bli en tungetaler!
· Eksegese av Fader Vår
· Hemmeligheten i å få bønnesvar
· Personalia Menigheten
· Personalia Israel!
· Personalia Dragen, Dyret, Den Falske Profet og Demonene!
· Personalia mennesket!
· Personalia på Gud Fader
· Personalia Englene
· Personalia Den Hellige Ånd
· Personalia sønnen Jesus Kristus
· Video
· De kristne i Norge er misledet i troen!
· De troende i Norge er småbarn i Kristus!
· Hva vi tror på ut i fra Guds ord
· Hva er den hellig ånd?
· Kristne i Norge sover!
· Artikkel fra Norge IDAG: Størst virksomhet over internett
· Betal prisen eller la hver
· Fanget kristne
· Den falske gudepersonen
· Hvor står Guds menighet og hvor går den?
· Bannlyst Gods!
· Rett forståelse av Guddommen!
· Den Hellige Ånd kompletter oss!
· Enhet i troen
· Når Gud vender sitt hjerte mot deg !
· Frelse - et Guds under!
· Hvordan stille seg ovenfor samfunnet?!
· Treenighetslæren - et resonnement rundt Åpb. 1:1 og 1. Kor. 15
· Lov eller nåde eller begge deler?
· Du er funnet og veiet at du er for lett!
· Bønn som ryster helvete
· Den store forsoningsdagen
· Den røde kvigen!
· Noas dager og verden idag
· Bedrageriet omkring korset
· Drepte jødene Jesus?
· Fra pionerrens galleri!
· Tildekkelse og ytre Helliggjørelse
· Vi skal lovsynge i himmelen!
· Vi skal alle stå innfor Guds domstol!
· Kong Hiskia; ikke fullkommen i kjærlighet!
· Forbered deg på bønnesvar!
· Har Satan lykkes med de kristne?
· Den eneste sanne Gud!
· Jannes og Jambres!
· Trosbevegelsen er en New Age gruppering!
· Helbredelse A.A. Allen
· Sensasjonslystne kristne!
· Treenighetslæren står for fall!
· Historien til treenigheten!
· Stadfestelse!
· Kong Jeroboam og den ulydige Profeten
· Gud er én ikke tre!
· Gud vår Far!
· Dåpen i den Herre Jesu Navn!
· Hvem er Israels Gud?
· Den Hellige Ånd - Guds og Kristi Ånd!
· »Jomfru» Maria!
· Sønnen - Jesus Kristus!
· Kristi tjeneste i fortid, nåtid og fremtid!
· Se til Jesus
· Du ekte menighet
· Forsoningen
· Verden ville ikke vite av ham
· Prekener av Smith Wigglesworth
· Prekener av C H Mackintosh.
· De kristnes selskap.
· Guds rike: nåværende eller fremtidige?
· Kristne og himmelen!
· Hjelpeløse kristne!
· Tanker om Treenigheten
· Stig Andreasson om Katolisismen!
· Unitarist!
· Et stort frafall?!
· Mitt personlige vitnesbyrd!
· Trosforkynnelse på ville veier!
· Det vidunderlige og betydningsfylle med Jesu blod!
· Veiskille?
· Når mottar vi Ånden?
· Bibeltroskap?!
· Er all tungemålstale fra Gud?
· Guds råd til frelse!
· Tildekkelse!
· Forfeilet kristendom?!
· Skilsmisse – gjengifte
· Samson på godt og ondt
· Nådegavenes bruk og hensikt
· Menigheten – jordens største under
· Løsningen på konflikten i Israel
· Korset i våre liv
· Jesus og Paulus advarer oss!
· Himmelen – en virkelighet
· Fra en debatt om trosbevegelsens lære
· Formes ved bønn
· Faste
· Er bunnen nådd?
· Det store: Kristus i oss alle!
· Arvtagerne
· Åndelige og naturlige lover
· Forundret
· Fremtidsperspektiv
· Fattig, men rik!
· Den åndelige kampen
· Skjevt?
· 40 år
· Paulus fattet nytt mot!
· Den falske treenighetslæren!
· Herren er én!
· Tro på én Gud forvandler!
· Bibelens mest misforståtte og feiltolkede skriftsted av troende?!
· Enda mer vranglære!
· Går Israel vennene Antikrist ærend?
· Er den Katolske Kirka den store skjøga ?
· Karismatiske profetier
· Den karismatiske villfarelse!
· Kraften i Jesu blod og Den Hellige Ånd!
· Den urettferdige kjenner ikke til skam!
· Linjene i Esekiel 40-48
· Gjengifte i lys av Guds ord!
· Hvordan lede en menighet?
· Katolikere og karismatikere
· Herrens kall og utvelgelse av forkynnere!
· Den herlige menigheten i Efesus!


Smyrna Oslo

Smyrna Oslo ledes av Bibellærer og Evangelist Jan Kåre Christensen

Jan Kåre Christensen

Smyrna Oslo kan nås på

E-post

jk.chris@online.no

Telefon

+47 99 59 80 70
+47 95 12 06 60
+47 22 61 16 10

Gi gave til vårt arbeid

konto nr 0535 06 05845

Er Gud èn

Er Gud n, tre eller begge deler?

Forkynner John Berglund

Har det noen betydning om vi vet eller ikke vet?

Er det gamle og det nye testamentet enige om guddommens vesen?

Hvilke oppgaver, roller og funksjoner har Faderen, Snnen og nden?

Temaet for denne artikkelserien er viktig, og samtidig innhyllet i s mye utfordrende, at det er viktig utvise bde forsiktighet og ydmykhet.

Vi er oppmerksomme p at det gudsbildet vi m ske etter, m vre formet fra det gamle og nye testamentets undervisning. Kirkemter og synoder utarbeidet tidlig i den kristne historie definisjoner og forklaringer som var ment belyse

fenomenet ofte kalt guddommen. Mange av ordene og begrepene som de benyttet for beskrive Gud, ble kanskje mer formet for mte det og dem man fryktet, enn av et nske om lre Gud kjenne. Til tider ble definisjonene s detaljerte og spesifikke, at de inneholdt langt mer enn hva Bibelen penbarer. Samtidig ble forklaringene s filosofiske at selv de lrde kjempet med forst sine egne ord.

I det vi begynner denne artikkelserien, innrmmer vi gjerne at vi primrt er opptatt av:

(1) At Jesu posisjon, oppgave og misjon ikke blir nedvurdert og redusert.

(2) At oppgavene, posisjonen, rollen og funksjonen til Snnens Far, heller ikke lider samme skjebne.

Hva er definisjonen p ordet treenighet? (Trinity p engelsk)

Et leksikon sier flgende: en sprklig nydannelse skapt .for betegne med ett ord at Gud er n, samtidig som Han i NT er penbart som Faderen, Snnen og Den hellige nd (Hjemmets store Leksikon).

Websters Dictionary definerer det som:

*tilstanden eller karakteren av vre tre.

*Enhver union av tre deler eller elementer i en.

*En trefoldig deling av samme personlighetssubstans eksisterende i et guddommelig vesen.

Er Gud n?

Det kan vre hensiktsmessig begynne med registrere en viktig side av den jdiske forstelsen av Gud. Den Gud som definerte seg for sitt folk gjennom hele det gamle testamentet, og som i Mal. 3:5 kaller seg selv; Herren, hrskarens Gud, hevder i neste vers; Jeg, Herren, har ikke forandret meg, vers 6. Vi har all grunn til tro at denne pstanden ogs gjelder i tiden etter profeten Malaki. Denne observasjonen signaliserer derfor ndvendigheten av presentere eller definere en Gud for det nye testamentet, som ikke framstr vesentlig annerledes enn jdefolkets uforanderlige Gud.

Messiastroende jder, som alts har tatt imot Jesus som Messias og Frelser, har indikert at kristenhetens ulike definisjoner p Gud, ikke oppleves ukompliserte. Det er viktig presisere at det som skurrer, ikke ndvendigvis har noe med hvordan det nye testamentet beskriver Faderen, Snnen eller Den hellige nd. Bibelens gamle og nye testamente er alts ikke kilden til misnyen med hvordan guddommen ofte forklares i kristendommen. Problemet er heller ikke at Faderen og Snnen beskrives som ett i hensikt, mening, plan og vilje, Joh. 10:30, eller at Gud skapte alt ved og gjennom sin Snn, Joh. 1:1-3.

Det uforstelige er i stedet kirkemtenes ordbruk nr samspillet, likhetene og eventuelle ulikheter mellom Faderen, Snnen og Guds nd beskrives. Disse forklaringene synes imidlertid ha en redusert samstemthet med hvordan en uforanderlig Gud definerer seg selv i Skriften.

En hjrnestein i den jdiske teologi; Hr, Israel! Herren er vr Gud, Herren er n, 5. Mos. 6:4, burde selvflgelig vre like mye et fundament for troende som ikke er av jdisk avstamning. Jdene og de kristne har da ikke hver sin ulike Gud! I flge Bibelen finnes bare n sann Gud. En av de skriftlrde utfordret Jesus, og ba ham si innholdet i det frste og strste av alle bud. Som leser av denne artikkelen, utfordres du til sprre troende mennesker om de vet hva Jesus svarte p dette sprsmlet. Trolig vil de fleste svare at Jesus sa: Du skal elske Herren din Gud osv og din neste som deg selv, Mark. 12:30.31. Men det var ikke slik Jesus begynte sitt svar. Han svarte ved nettopp sitere 5. Mos. 6:4, og sa derfor; Dette er det frste av alle bud: Hr, Israel! Herren vr Gud, Herren er n, og du skal elske Herren din Gud av hele.Mark. 12:29-31. Hvis Messias, Faderens enbrne Snn, selv aksepterte denne beskrivelsen av Gud, kan vi vel regne med at den ogs burde ha gyldighet for perioden fra Jesu tid til vr tid.

Hvem ber vi til?

Men, vil kanskje enkelte protestere, kan det vre noen som helst praktisk og teologisk betydning for oss, hvordan Gud defineres og hvordan vi tror at Faderen, Snnen og Guds nd samarbeider i frelse oss mennesker? Vel, nettopp det er ett av mange sprsml vi etter hvert nok m forholde oss til, nr dette temaet frst skal belyses. Kanskje det er av mye strre betydning enn de fleste er oppmerksomme p?

En ting er sikkert, hvordan vi mennesker ser p og opplever Gud, er vesentlig nr det gjelder hvordan og hvem vi tilber og tjener. Hvis gudsforstelsen skulle fjerne seg fra Bibelens beskrivelse, kan det da vre en reell risiko for at mennesker ender opp med be til en annen enn den ene og sanne Gud? Matt. 7:23 omtaler mennesker som trodde de hadde kontakt med Jesus, og fikk mange mirakulse bekreftelser p at han de titulerte Herre, Herre, var et overnaturlig vesen. De ba til ham i Jesu navn, men Jesus m senere fortelle dem at han aldri har kjent dem. Ordene Herre og ditt navn (alts Jesu navn), ble benyttet i deres religise utfoldelse, men en annen makt svarte p deres henvendelser, og svaret var bl.a. med kraftige gjerninger, mirakler og tilsynelatende utdrivelse av onde nder. Grunnen til bedraget, sies av Jesus selv, vre at de hadde valgt ikke vre lydige ved overholde Guds bud, Matt. 7:23. (Ordet urett i dette verset, kommer fra anomia p gresk, som betyr lovlshet eller det tro seg lst fra loven, alts Guds lov.) Det er vel lite trolig at disse bedratte hadde kontakt med den rette Gud men en falsk Kristus.

....kan det da vre en reell risiko for at mennesker ender opp med be til en annen enn den ene og sanne Gud?

Er det derfor like mulig tilbe/be til en Gud vi tror er den rette, men s viser det seg at det ikke er den sanne Gud, fordi vi avvek fra Skriftens penbaring om hvem han er og hva han str for? Hvis disse tankene skulle ha noe for seg, blir det vel ganske viktig finne ut noe om vr Gud.

I denne frste av flere artikler, holder det at vi orienterer oss mot emnet, stiller oss selv noen spsml, og minner hverandre om noen bibelvers som vi senere kan g dypere inn i.

I Jesu navn.

(1) Hvorfor ber f kristne til Faderen, slik Jesus selv gjorde og som han ogs ba alle kristne om gjre? Sa ikke Jesus; .. Faderen skal gi dere alt det dere ber Ham om i Mitt navn? Joh. 15:16. Gr det an misforst bde Faderens og Snnens oppgave?

Hvorfor er det, i noen kirkesamfunn, stadig frre som bde offentlig og privat inkluderer sine bnner til Faderen, med appellen; i Jesu navn, slik han selv ba oss om be? Kan appellen til Faderen ved mellommannen, vre selve nkkelen til Guds trone?

Hvorfor hrer man innen trosmenighetene, at mange kun ber til nden, og ikke til Gud? Kan det igjen vre en redusert gudsforstelse som er rsaken? Boken til trosbevegelsesforkynneren Benny Hinn, God Morgen Hellige nd, er et typisk eksempel.

Hvorfor tror og viderefrer mange forkynnere lren til trosbevegelsens nylig avdde far, Kenneth Hagin? Denne mannen hevdet ha mtt Jesus mange ganger, og beskriver ham som taus, tafatt og hjelpels, og ute av stand til hamle opp med djevelen. Hagin lrte at Jesu rolle er kraftig redusert og omtrent avsluttet, og at den troende n er gitt den myndighet og autoritet som Jesus en gang hadde over djevelen og onde nder. Er en uryddig forstelse av Guds vesen, rsaken til at disse ideene faktisk blir trodd av mange kristne, og sprer seg massivt, som et nytt dogme, i flere menigheter?

Jesu rolle redusert

For lesere som ikke er kjent med Kenneth Hagins lre, kommunisert i hans mange sm bker, kan vi gi et eksempel knyttet til overnevnte pstand om Jesu rolle. Sitatene og forklaringene er hentet fra en av Hagins bker; tte syner av Jesus, utgitt av Livets Ord forlag, sidene 81-84. Her hevder Hagin at han i ulike syn har vrt bde i himmelen og i helvete, inkludert besk ved Guds trone. Den greske dualismens lre om en uddelig sjel, er bakt inn i alle historiene. Mye av det han skriver at Jesus sier, vil vi hevde er sterkt avvikende i forhold til Guds Ords lre. I stedet er tankene godt samstemt med lren og ideene til trosbevegelsen, hvorav Hagin selv er opphavsmann til flere av denne kristne retningens ideer og lresetningere.

I et skalt syn, skriver Hagin, sitter han og Jesus og smsnakker sammen. En ond nd spretter fram mellom dem, hopper opp og ned som en apekatt, og sier Jakketi, jakk, jakk jakk. Den onde nden fortsetter brke og snakke tull, men Jesus gjr ikke noe med nden som forstyrrer samtalen. Til slutt blir Hagin lei alt brket og av at Jesus er s passiv, og tar selv over kontrollen, og befaler nden i Jesu navn tie. Den faller om p gulvet og klynker som en hvalp. Deretter befaler Hagin at den skal forsvinne, og den lper forskrekket ut. Hagin undret seg over at Jesus ikke gjorde noe, men bare fortsatte snakke som om han ikke s nden og hrte alt brket. Hagin spurte Jesus hvorfor han ikke hadde drevet nden bort, og Jesus sa: Hadde ikke du gjort noe med nden, hadde ikke jeg kunnet gjre noe.

Historien fortsetter med at Hagin argumenterer med Jesus, siterer skriftsteder og nekter godta Jesu forklaring om at han som Guds Snn ikke lenger hadde bibelsk makt, og kunne gjre noe med onde nder. Til slutt forlanger Hagin bevis p at Jesus er s hjelpels, og sier at det m dokumenteres med to eller tre vitner. S forklarer Jesus at kristne som ber mot djevelen, (dette er et relativt nymotens trosbevegelsesuttrykk og finnes ikke i Bibelen) og ber Jesus om gripe inn, ber forgjeves, for det nye, sier Jesus, er at: Jeg har overdratt min myndighet p jorden til menigheten. Jesus henviser ogs til Jakobs brev 4:7, hvor det str: St djevelen imot, og han vil fly fra deg. Jesus forklarer at det ikke str at den kristne trenger be om Guds hjelp til dette, eller til mte djevelen, for alle troende har ftt denne kraften over det onde. (Slutt p referat fra Hagins bok.)

Vre lesere burde bli opplyst om at denne lren var ukjent i kristenheten fr Kenneth Hagins psttte syner, men ideene om Jesu reduserte rolle blir n forkynt i omtrent alle trosbevegelsesmiljer. Les deres bker, hr kassettene, og se p mtevideoene fra disse kristne gruppene, og f denne pstanden solid bekreftet.


Hvilken makt og posisjon har egentlig Jesus?

La oss se hva Bibelen selv sier:

Meg er gitt all makt i himmel og p jord. Matt.28:18

Og n, Far, herliggjr Meg hos Deg Selv med den herlighet som Jeg hadde hos Deg fr verden ble til. Joh.17:5

Verdig er lammet som ble slaktet, til f makt og rikdom og visdom og styrke og re og pris og velsignelse!......

Velsignelsen og ren og prisen og makten tilhrer Ham som sitter p tronen, og Lammet i all evighet. p.5:12.13

S er det for oss bare n Gud, Faderen.....

Gjennom denne mektige Guds snn, og ved Hans navn fr vi henvende oss til Faderen med vre bnner.

Jesu preeksistens er tindrende klar. Ei heller kan arianismen aksepteres, slik den fremstr som at Jesus er en av de mange skapte engler, og ikke er evig.

vre ett er Bibelens oppskrift p ett godt forhold mellom to mennesker. Slik er Faderen og Snnens forhold beskrevet.
Bibeltekster om hvem den ne sanne Gud er.

Men tilbake til vrt tema om hvem Gud er. Hvilken forstelse kan hentes fra flgende bibelvers i det nye testamentet? Reflekter over disse skriftstedene i forhold til det gamle testamentets pstand: Hr, Israel! Herren er vr Gud, Herren er n, 5. Mos. 6:4.

men Gud er n, Gal. 3:20.

Du tror at Gud er n. Du gjr vel! (i tro det.), Jak. 1:19.

For n er deres Far, han som er i himmelen, Matt. 23:9.

Det er n Herre, n tro, n dp, n Gud og alles Far. Ef.4:5-6

For s har Gud elsketat han gav sin Snn, den enbrne.. Joh. 3:16.

For det er n Gud, og n mellommann.. (siste beskrivelse henviser uten tvil til Jesus, Faderens Snn), 1. Tim. 2:5.

Ingen har noen sett Gud. Den enbrne Snn som er i Faderens favn. Han har forklart ham, Joh. 1:18.

Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, men Gud er Kristi hode, 1. Kor. 11:3.

Ogs Snnen selv, underordnet seg under Gud, 1. Kor. 15:28.

Herren Jesus satte seg ved Guds hyre hnd, Mk. 16:19.

S er det for oss bare n Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er til for ham. Og det er bare n Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi er til ved ham, 1. Kor. 8:6.

Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, men bare min Far. (UN oversettelsen legger ogs til heller ikke snnen) Matt. 24:36

Hvem er den ne Gud etter disse nytestamentlige skriftsteder? Er det n eller tre? Er den ne Gud Faderen og den ene Herre - Jesus Kristus, samme person/individ/vesen? Vi har selv hrt, og andre har fortalt oss at de ogs har hrt, noen kristne si at himmelen var tom nr Jesus var p jorden, for Gud er bare n og Jesus er Gud og da m han vre den ene Gud. De fleste kristne tenker heldigvis ikke slik, men det indikerer forvirring nr flere troende likevel gjr det. Hva er forresten forskjellen mellom det vre n, enig og ett? Hva betyr disse ordene i grunntekstens sammenheng?

Gud er s mye strre enn oss mennesker, Job. 33:12, at granske ham i hans eget ord, for lre ham kjenne, m rammes inn av rbdighet og varsomhet. Det Gud imidlertid har vist og fortalt oss om seg selv, er det meningen at vi skal studere og prve forst. Vi tror det blir viktigere innhente informasjon fra Guds ord enn fra oldtidens kirkemter. Husk igjen at denne seriens hensikt, fra vrt ststed, er tosidig. Bde finne bibelsk motforestilling for den populre ideen at Kristi rolle og funksjon er redusert. Samtidig nsker vi finne den samme kildens dokumentasjon p at Faderens rolle og funksjon heller ikke er redusert, og tilpasset kirkehistoriens mange vedtak og filosofiske definisjoner.

Vi tror Guds Ord skjrer klar av samtlige feiltolkninger.


Det Gud ikke har penbart om seg selv, er det viktig ikke filosofere eller kverulere for mye over, for vi kan fristes til trekke konklusjoner som ikke har rtter i Skriften. Det han faktisk har penbart, er det like viktig at vi sker forst og gi plass i vr teologi og tilbedelse.


Hvis vi nrmer oss treenighetslren p en overfladisk og oppstykket mte, kan man f inntrykk av at teologien som er knyttet til Faderens, Snnens og ndens posisjoner, funksjoner og ikke minst deres gjensidige relasjoner, tvinger fram er valg mellom to alternativer. P den ene siden har vi den tidlige arianismen og p den andre siden vedtakene fra flere rhundrer med stridigheter, debatter og krangel knyttet til ulike erklringer fra diverse kirkemter.

Vi vil i denne artikkelserien ske unng denne generaltabben. rsaken er at vi p bibelsk grunn har problemer med begge nevnte retninger, og ser derfor ndvendigheten av at bde tradisjon og kirkepolitiske hensyn viker til fordel for innholdet i Guds Ord. Arianismen synes nedtone Kristi plass i det guddommelige, og de katolske kirkemtene har uten tvil gjort nyaktig det samme med Faderen, samtidig som en rekke klare bibeltekster er uforenelige med kirkemtenes konklusjoner. Det er vr hensikt pvise at Skriften tilbyr et alternativ. Vi opplever ikke ha problemer med et eneste skriftssted i Bibelen hva angr guddommen, men vi har voldsomme anfektelser vedrrende den teologiske pakken som presenteres gjennom fenomenet populrt kalt treenigheten. Vi nsker pvise at treenighetsdefinisjonens forsk p beskytte Faderens, Snnens og ndens rettmessige plass og roller, ikke bare er mislykket, men faktisk delegger Skriftens budskap om bde vr Gud og vr Frelser som er Guds enbrne Snn, Jesus Kristus.


Sofiakatedralen i Istanbul ble frst bygget av keiser Konstantin. Like etter ble den delagt av et kraftig jordskjelv.

F troende vet at det var den hedenske keiser Konstantin I den store (280-337) som ga kristenheten tankegodset og terminologien til det vi i dag populrt kaller treenighetslren. Ingen religionsforskere er uenig i denne pstanden, for den beskrives godt i kirkehistorien og er omtalt i omtrent alle leksika. Selv om erklringene om hvem og hva Guds nd er, ble trukket inn i guddomsdefinisjonen p et senere tidspunkt, har vi gjre med lren om at Faderen, Snnen og Guds nd ikke kun er ett i den betydning at de i alle ting er samstemte, men at de alle tre, bde til sammen og hver for seg, er den ne, sanne og samme Gud.

Terminologi fra filosofien.

Dette dogme hevder alts at Jesus Kristus, som den ne og sanne Gud, samtidig er Snnen til den ne og sanne Gud, som ogs er bde ham selv, Gud Fader og Guds nd. For f til denne kompliserte prosessen, ble modeller og beskrivelser fra de hedenske religionene, mytologi og gresk filosofi benyttet. Vi m da forholde oss til uttrykk som en felles gudematerie, entitetsmasse eller gudesubstans som tre like gudeelementer eller hypostaser, nemlig Faderen, Snnen og Guds nd kom fra, slik at de alle tre kunne erklres vre den ne og sanne Gud uttrykt i tre vesener. Sant nok ble de hedenske gudetriadene beskrivet med disse gresk-filosofiske konseptene, men vi finner liten bibelsk begrunnelse for definere kristendommens ne og sanne Gud p denne mten.

Kan vi tilbe den Hellige nd? Gjorde noen av Bibelens personer dette?

Vi siterer fra den katolske kirkes katekisme, avsnitt 2: Faderen, artikkel 251. For uttrykke Treenighetsdogmet mtte Kirken utarbeide en egen terminologi ved hjelp av uttrykk hentet fra filosofien.... dette ga en ny og til da uhrt mening til begreper som n ogs skulle betegne et uutsigelig mysterium, uendelig hevet over alt vi kan fatte etter menneskers ml. (Sitat slutt.) Vi tr hevde at mye av det ufattelige, mystiske og uutsigelige i treenighetsdogmet, stort sett er knyttet til de intetsigende filosofiske begrepene mennesker benyttet for definere noe Herren ikke har penbart.

Treenighetslren begrenser Guds Snns rolle som mellommann mellom mennesker og Gud, siden han selv blir erklrt vre den ne og sanne Gud han skal vre menneskets mellommann overfor. Det er derfor dette dogmet pnet veien for at Jesu mor etter hvert ble delegert denne mellommann oppgaven, og opplevd vre medforsoner (co-redeemer) i katolsk teologi. P samme mte ble Guds nds oppgave og posisjon omdefinert av de katolske kirkemtene, ved at nden ogs blir erklrt vre den ne og sanne Gud. De enorme konsekvensene av denne siste observasjonen, kommer vi tilbake til senere.

Det viktigste her er forst at nr Guds (Faderens) nd i den ubibelske treenighetslren, blir definert vre den ne og sanne Gud, som vi bde kan og skal tilbe og be til, har djevelen lykkes med ta plassen og rollen til nden som er erklrt vre Gud selv, og han forrsaker det Bibelen beskriver i Matt. 7:22.23 og oppnr det som er omtalt i p. 13:13.14. Samtidig lykkes han n sitt endelige ml, omtalt i Esekiel kap. 28, nemlig ta Guds plass og bli hyllet og tilbedt som Gud. Fr alt er slutt, sier Bibelen, skal all jorden, p. 13:3, ja alle som bor p jorden, vers 8, (det vil vre en minoritet som ikke lar seg bedra), tilbe og flge djevelen p grunn av denne gudendens falske mirakler, tegn og undre, som de tror kommer fra Guds nd. P n mte har de rett, for det kommer fra nden de gjorde til Gud, men det er ikke den ne og sanne Guds nd de har gjre med.

Arianismen.

Den alt nevnte arianismen har sin opprinnelse med Arius, som var vanlig prest i Baucalis i Alexandra og som mente at Jesus Kristus var av lik substans (gresk homoiousion) med Faderen mens Aleksander, som var biskop i Alexandra, lrte at Kristus var av den samme substans (gresk homoousion) som Faderen. Den bitre striden som oppsto dem imellom, sto lenge mellom ordene lik og samme. Nr debatten kom til temaet om Snnen var fdt av eller skapt av Faderen, uttrykte biskopene som stttet Arius seg frst spass tvetydig og kryptisk, at deres opponenter tolket deres respons slik at de mente at Snnen hadde en begynnelse, og at denne begynnelsen kunne bety bde at han var fdt av Faderen (enbrne) og/eller at han tilhrte Faderens skaperverk, og alts var skapt. Guds Ord, som vi etter hvert skal se, gir oss kun informasjonen om at Snnen var Guds enbrne, at han kom fra Faderen, at han var med Faderen i begynnelsen og at han er fra evighet av.

I denne katedralen i Nikea mener man at det bermte kirkemtet ble holdt.


Debattens begynnelse.

I lpet av det andre rhundre e.Kr., ket opposisjonen blant mange troende mot den voksende ideen at skillet mellom Gud Fader og Faderens enbrne Snn, Jesus Kristus, gradvis ble visket ut. Visse kirkeledere presset p for fremme denne utviklingen, mens grasrota blant de troende og mange lokale menighetsledere, vegret seg for endringen, og hevdet at den ikke var i harmoni med apostlenes forkynnelse. Den krystallklare lren fra det gamle testamentet, om at den evige og uforanderlige Gud er n, ble utfordret. For jdene var denne forstelsen udiskutabel, og den lot seg godt forene med bibeltekster som 1. Mos. 1:2, 26 og 3:22, hvor den ne Gud rper at han fra begynnelsen av ikke var alene.

Vi fr ogs inntrykk av at det for jdene heller ikke var et problem at Gud har en nd som kommuniserte Guds vilje til menneskene eller at Guds Snn er omtalt i Det gamle testamentet, Ord. 30:4 og sterkt indikert i Ord. 8:22-31, og tydeligvis var til stede i begynnelsen da alt ble skapt. I dette kapitlets vers 8, erklrers ha vre 'amon p hebraisk, et ord som er meget vanskelig tolke, og som har gitt oversetterne en del problemer. Jdisk tradisjon hevder at ordet kan bety alt fra: kunstner, formann, leder, hndtverksmester og fosterbarn, den som blir oppdratt/forstret opp og et elsket barn/snn, men ingen av disse observasjonene kunne selvflgelig i hebraisk tenkning utfordre Faderens enestende posisjon og autoritet som livgiver og den ne og sanne Gud.

Keiser Konstantin var en ivrig soltilbeder og var hverken dpt eller en kristen p kirkemtet hvor han definerte den kristne Gud.

Postapostolisk forstelse.

Fra den tidlige postapostoliske perioden, ca. 90-140 e.Kr., har vi meget f oppbevarte dokumenter. Det vi m holde oss til, er epistlet til Clement fra Roma, de syv epistlene til Ignatius fra Antioch, litteraturen til Polycarp fra Smyrna og verket; The Shepherd (hyrden) av Hermes. Ingen av disse forfatterne indikerer noen tro p en gudetriade. Uttrykket n sann Gud og (med den grammatiske betydningen i tillegg til ham) n Kristus, florerer i deres skrifter. Det er tydelig at apostlenes lre hva dette temaet angr ble bevart i denne perioden.

"Den bitre striden som oppstod dem imellom, sto lenge mellom ordene lik og samme."

Endring av apostlenes lre.

I tidsrummet 130-180 e.Kr., kan vi begynne registrere en usikkerhet vedrrende guddommen. Det er srlig arbeidet til Justin Martyr vi m bygge p, og denne tidens anstrengelser med benytte gresk filosofi i et forsk p forklare evangeliet. Selv om ingen klar treenighetslre forekommer, blir likevel forholdet mellom Faderen og Snnen utydelig, og det tilsynelatende problematiske uttrykket Guds Snn benyttes lite. Under den tidlige katolske perioden (170-325) blir treenighetslren hamret ut av bde Tertullian, Clement fra Alexandria, Origen og Cyprian. Et unntak er Irenaus (182-188) som flere ganger nevner uttrykket n Gud Fader og n Kristus Jesus, Guds Snn. Hans nidkjre spesifisering kan vre en bevisst anstrengelse for holde fast p en bibelsk forstelse han opplevde var ved bli borte i forkynnelsen. Tertullian (150-225) var den frste i vestkirken som rett ut hevdet at Gud er en treenighet. Origen (185-254) gjorde det samme i stkirken.

Kirkemtet i Nikea.

Mange tviholdt enda p Skriftens forklaring og apostlenes undervisning, og meningsbrytningene om guddommen ble etter hvert spass heftige, at den hedenske romerske keiser Konstantin ble urolig. Selv holdt han seg til den romerske gudelren, men han inns den politiske faren av ideologiske stridigheter. Handlekraftig som han var, tok han et initiativ, og kalte i r 325, p keiserens regning, alle de kristne lederne (biskopene) sammen til et rdslagningsmte i Nikea, (navnet er egentlig Nikaia, nvrende Iznik i Tyrkia). Det irriterte keiseren at kun en liten fraksjon (ca. 250 - som var omtrent 1/6 av alle biskopene) tok imot innbydelsen, men rsaken til denne labre oppslutningen var tydeligvis todelt. Mange av de perifert lokaliserte biskopene var seg ikke problemstillingen srlig bevisst, mens andre med rette ikke flte at en hedensk keiser hadde stort tilby i sakens anledning.

Sant nok, da han l for dden, heter det at denne keiseren omvendte seg, men f historikere betrakter denne handlingen som annet enn et politisk trekk. Henry Chadwick, i boken The Early Church, gir flgende kommentar: Konstantin, som sin far, tilba den uovervinnelige solguden... hans omvendelse til kristendommen burde ikke betraktes som en personlig troshandling... det hele var uten tvil ledd i en militr strategi.

Konstantins rolle

Hvilken betydning hadde s denne hedenske keiseren p kirkemtet i Nikea, nr den kristne religionens guddomsforstelse skulle utarbeides? Encyclopedia Britannia skriver: Konstantin ledet personlig forhandlingene p kirkemtet. P en aktiv mte styrte han diskusjonene og foreslo selv den endelige formuleringen som skulle forklare forholdet mellom den kristne Gud Fader og hans Snn, Jesus Kristus. Keiserens ordvalg ble til slutt vedtatt av delegatene. (Sitat slutt.) Selve debatten p dette kirkemtet var usedvanlig konfronterende og varte - i flge ulike leksika - i 6-8 uker. Vi merker oss at Skriften ikke ble ansett vre tilstrekkelig kildemateriale, slik at gresk filosofi mtte benyttes for fremskaffe forklaringer og beskrivelser. Vi finner denne observasjonen vesentlig, med tanke p at falne mennesker, uten forholde seg med noen grad av respekt til Guds egen penbaring i sitt Ord, ptok seg den uhrt frekke oppgaven forklare, dissekere og detaljdefinere Guds substans, materie, vesen og sammensetning.

Om dette temaet er Bibelen taus, og det er vr mening at det hver seg for oss mennesker vre like tause i mte med det Gud ikke har penbart. Nr det gjelder kirkemtet i Nikea, grep alts til slutt den hedenske keiseren personlig inn og presset gjennom erklringen han selv hadde utarbeidet. Denne erklringen ignorerer Jesu egne ord om forholdet han har til sin Far. Det er alts ikke begrepet vre ett og samstemt det er snakk om, men vre n og den samme. Om vi ikke helt forstr denne resonneringen, skyldes det at vi ikke er godt nok kjent med formuleringene fra den hedensk romerske gudeframstilling som var rammen for Konstantins refleksjoner. Selv om uttrykkene n og ett skulle ha samme grammatiske utgangspunkt i grunnteksten, har de aldeles ikke den samme betydning i sammenhengen de str i. For bruke Skriftens mte forklare p, er ikke et ektepar bde n og ett. De er derimot to og samtidig er de ment vre ett kjd. P samme mte er Faderen og Snnen i Skriften framstilt som ett, ikke som n og den samme.

Encyclopedia Britannia skriver: Overrumplet og dominert av keiseren, signerte de fleste biskopene (med unntak av to) erklringen, men det viste seg senere at mange gjorde det mot sin overbevisning. (Sitat slutt.)

Som bakgrunnsinformasjon kan det vre nyttig vite at da ikke-kristne jder gjorde opprr mot Rom i r 135, fikk keiser Hadrian en anledning til delegge Jerusalem, gi byen et annet navn, og begynne en semittisk forflgelse. Nr vi derfor kommer til tiden for kirkemtet i Nikea, hadde mange av de hedningekristne allerede distansert seg fra sine jdiske brdre, og gtt i allianse med Roms myndigheter. P denne mten ble de ogs, til keiserens tilfredshet, lett bytte for hedenske skikker, og samtidig var de godt fornyd med ikke bli assosiert med jdene. Den rene og apostoliske kristendommen mtte holde seg skjult i denne tiden, men unngikk samtidig bli tilsmusset av hedensk ideologi. Det hrer ogs med til historien at de bibeltro kristne, som motsatte seg den romersk/hedenske innflytelsen, hadde et godt forhold til jdene.

Det er bde riktig og nrliggende etterlyse den bibelske dokumentasjonen for vedtaket i Nikea. Alle som senere har skt beskrive prosessen ved dette bermte kirkemtet, synes komme til samme konklusjon. Den er treffende uttalt i boken, A Short History of Christian Doctrine; Konstantin hadde overhode ingen forstelse for problemstillingen som ble reist i denne saken... Han forsto imidlertid at et religist skisme var en trussel for keiserriket og han nsket styrke sin politiske dominans


Det kan vre p sin plass minne vre lesere om at keiser Konstantin, bde fr og etter kirkemtet i Nikea, dokumenterte at han var spesielt opptatt av: (1) fortsette keiser Hadrians antisemittiske prosjekt, slik at avstand kunne skapes mellom den kristne religion og jdedommen. (2) bygge kumeniske broer mellom de hedenske religionene og kristendommen. Da han erklrte at solgudens dag, sndag, stikk i strid med Jesu og disiplenes lre, skulle vre den nye kristne hviledagen, oppndde han begge forml. Jdene helligholdt selvflgelig Bibelens hviledag, den 7. dags sabbat, lrdag, og den dominerende hedenske religionen tilba p soldagen. Ved dette ble avstanden mellom Skriftens folk og de kristne strre og skillet mellom hedenskapet og kristendommen ble mindre.

Gjennom keiserens aktive innsats, ble de samme to forml styrket ved Nikea-kirkemtets nye guddomsdefinisjon. Flere av de hedenske religionene tilba allerede en guddomstriade bestende av tre separate elementer, som ofte ble symbolisert av et hode med tre ansikter eller en kropp med tre hoder. Hebreerne vektla da som n at Herren er n. Det kan legges til at p dette kirkemtet ble ikke Guds nd viet noen srlig oppmerksomhet. ndens funksjon ble riktig nok debattert, men ble ikke innlemmet i det endelige vedtaket.

Athanasius.

Lren ble senere justert og tillagt flere detaljer i den Athanasianske troserklring. Athanasius (295-373) var en prest som stttet Konstantin i Nikea. Han er regnet vre en av den greske kirkens mest betydningsfulle teologer og ledere. Fra 388 ble han biskop i Alexandria. Erklringen som brer hans navn, sier rett ut at vi tilber en treenig (tre-i-n) Gud (God in Trinity), og bde Faderen, Snnen og Guds nd spesifiseres vre den ne, sanne og samme Gud men uttrykt i tre ulike, dog like, hypostaser. The New Encyclopdia Britannica skriver: Denne troserklringen var ukjent for stkirken inntil det 12. rhundre, og det er n stor enighet om at Athanasius faktisk ikke formulerte erklringen, men at den ble til i Frankrike i det 5 rhundre.

P et senere kirkemte i Konstantinopel (n Istanbul), arrangert av keiser Theodosius i 381, ble vedtaket fra Nikea igjen bekreftet og noe revidert eller modifisert, og Guds nd ble n ved en flertallsvotering blandt delegatene erklrt ha samme gudestatus og posisjon som Faderen og Snnen. Vi forstr det slik at om flertallet av disse delegatene hadde kommet til en annen konklusjon, ville himmelens Gud mttet finne seg i vre og forbli hva enn de ervrdige menn til slutt ble enige om. Denne siste guddomsversjonen kalles gjerne Den tredelte nikenske trosbekjennelsen eller bare Nikenum.

"Kristendommen gjorde ikke slutt p hedenske religioner, den adopterte dem..." Will Durant

Allerede p dette tidlige tidspunktet dukket utgaver av de hedenske statuene og bildene av et hode med tre ansikter og en kropp med tre hoder opp i kristne kirker som illustrasjon p den nye guddomsforstelsen. Encyclopedia Americana skriver: Den endelige utviklingen av en treenighetslre (trinitarianism) fant sted i vestkirken, blant middelalderens katolske teologer, ved at forklaringer og begreper ble lnt fra filososiens og psykologiens terminologi. (Sitat slutt.) Vedtaket i Konstantinopel ble ikke allment aksptert, og mange ble forfulgt og led grusomt p grunn av sin opposisjon mot erklringen. Vi kan ikke unng registrere at bde lren om hvem og hva Gud er, og lren om at den hedenske soldagen hadde tatt plassen til Bibelens sabbat, hadde de samme rtter og ble presset gjennom med makt og forflgelse av en hedensk keiser. Denne fremgangsmten indikerer redusert tilstedevrelse av den nd kirkemtene etter hvert inkluderte i treenighetsdogmet.

Historikeren Will Durant skriver: Kristendommen gjorde ikke slutt p hedenske religioner, den adopterte dem... Fra Egypt kom ideen om en guddommelig treenighet. Boken Egyptian Religion av Siegfried Morenz kommenterer: Treenigheten var en sentral komponent i den egyptiske gudeverden... men de tre gudene ble betrakt som n gud. I Edward Gibbons History of Christianity, leser vi: Hvis det p en mte er rett at kristendommen erobret hedenskapet, er det like sant at hedenskapet besmittet kristendommen. Den rene gudsforstelsen blant de frste kristne... ble forandret av romerkirken til det uforstelige dogmet om treenigheten. Kirken hevdet imidlertid at flere av de hedenske ideene, oppfunnet av egypterne og idealisert av Plato, var verdige innlemme i den kristne tro.

Det er vr oppfatning at den katolske treenighetslren, som protestanter har arvet sammen med soldagen som hviledag, lren at sjelen er uddelig og lren om en skjrsild, ikke gir oss et rett bilde av verken Guds enorme kjrlighet for sin Snn eller for oss mennesker, men at den pner veien for en rekke trosmessige fallgruber.

Tradisjon framfor Guds Ord.

Vi nsker poengtere at det gikk flere hundre r etter Kristi og apostlenes tid, fr den skalte treenighetslren ble akseptert i kristendommen. Hva og hvem ledet denne utviklingen? Var det penbaringer i Guds Ord eller var det verdslige og kirkepolitiske hensyn og menneskelige tradisjoner som avgjorde? For sitere E.W. Hopkins i boken Origin and Evolution of Religion: Den endelige ortodokse definisjonen p treenigheten er et resultat av kirkepolitikk. The Encyclopedia Americana skriver rett ut det alle religionsforskere kan se hvis Bibelens omtale er kjent: Det fjerde rhundrets treenighetslre (trinitarianism) var en avvikelse fra den frste kristne lren.


Keiser Theodosius forsatte vedtakene om treenighetsdogmet. Dette ble til den nikenske trosbekjennelse

Det er forstelig at den Katolske kirke har en noe divergerende forklaring p treenighetslrens opprinnelse. Vi siterer fra Den katolske kirkes katekisme, 2. avsnitt: Seksjon Faderen, artikkel 237 (50). Treenighetslren er i streng forstand et trosmysterium, det vil si ett av de mysterier som er skjult i Gud, og som ikke kan kjennes dersom de ikke blir penbart ovenfra. Vi ber vre lesere reflektere over pstanden penbart ovenfra, nr vi m forholde oss til alt nevnte prosess og vi er kjent med motivene til bde den hedenske keiser Konstantin og andre som presset og truet for at dette dogmet skulle f en flertallsvotering p diverse kirkemter.

Lrens opprinnelse.

Poenget med denne historiske gjennomgangen, er vise at de katolske kirkemtenes treenighetslre, ikke ble til ved en guddommelig penbaring og heller ikke ble utformet i et forsk p vre nidkjr og lojal mot Skriften. Prosessen ble drevet fram av: (1) En hedensk keisers iherdige initiativ. (2) Politiske hensyn. (3) nsket om binde hedenskapen og kristenheten nrmere hverandre og (4) Gresk filosofi, rammet inn av et ubibelsk romersk-katolsk tenkesett. Det var denne utviklingen som til slutt ga oss lren om at Faderen likevel ikke er den ne og sanne Gud, og at Jesus Kristus likevel ikke er Gud Faders enbrne Snn og mellommann mellom Faderen og mennesket, men at de tilsammen er den ne Gud, som igjen uttrykker seg i tre hypostaser fra en felles gudematerie eller gudesubstans, slik at de likevel ikke er tre men n.

Vi har lest litteratur hvor det hevdes at de hedenske religionene kun kopierte en treenighetsfilosofi fra den hebraiske religion. Denne pstanden finner vi problematisk akseptere, siden ideen at Gud ikke skulle vre n, er fremmed i jdedommen og jdisk litteratur. At Gud har en nd som kommuniserer Guds vilje til menneskene og at Guds Snn er omtalt i Det gamle testamentet, Ord. 30:4 og klart indikert i Ord. 8:22-31, og tydeligvis var til stede i begynnelsen, ble ikke i jdisk teologi opplevd vre en motsetning til lren om den sanne Gudens enestende posisjon, allmakt og autoritet.

New Catholic Encyclopedia skriver: Lren om den hellige treenighet blir ikke forkynt i Det gamle testamentet. Vi kan ogs ta med et sitat fra The Encyclopedia of Religion. Teologer er enige om at Det nye testamentet heller ikke inneholder noen klart formulert treenighetslre.

Denne sylen i Istanbul ble hentet fra Egypt til davrende Bysants av keiser Theodosius

Nr Jesus erklrte at han var ett med Faderen, betyr det da at Snnen var Faderen og at Faderen var Snnen? Nr Jesus videre inviterer de troende til vre ett med seg selv og med Faderen, betyr det at alle troende er Faderen og Snnen? Selvflgelig ikke, og det hevdes da heller ikke av dem som fler seg forpliktet til sttte den katolske treenighetslren. Poenget er, som vi ogs omtalte i forrige artikkel i denne serien, at Jesus ikke indikerer tallordet n men samhrigheten ett. Det betyr vre ett i mening, hensikt og ml. Treenighetslren kommuniserer ikke primrt denne mentale og ndelige samstemtheten, i stedet blir Jesu lre i dette dogmet omgjort fra ett til n, for p den mten formidle det samme som de hedenske religionene, som er denne ideens opprinnelse. Begrepet trinity vektlegger alts ikke i hovedsak treenighet i betydningen tre som er enige, men tre som er n og den samme.

Vi merker oss ogs at treenighetslren hevdes fra katolsk hold vre, det sentrale dogmet i katolsk tro. P denne lren bygger alle andre katolske dogmer, Handbook For Todays Catholics, side 12. Vi bde registrerer og forstr godt denne uttalelsen fra pavemakten, og ser ogs logikken i at dette kirkesamfunnet ikke finner det rimelig at protestanter kan akseptere treenighetslren, men avvise dogmene som bygger p den.

Den Augsburgske bekjennelse.

Den Augsburgske Konfesjon, ogs kalt et bekjennelsesskriv, ble utarbeidet av Melanchthon og av de lutherske riksstender overrakt keiser Karl 5 p riksdagen i Augsburg 25 juni 1530. Riksdagen var samlet for drfte den voksende religise splittelsen i det som het Det Hellige Romerske Imperium. Konfesjonen var signert av flere ledende lutheranere. Luther selv var ikke til stede, men han hadde godkjent ordlyden. Selv om dokumentet var moderat, nektet keiseren akseptere det, siden det ppekte en rekke misbruk og ubibelske ideer. Vi merker oss imidlertid at Keiseren var godt fornyd med ordvalget i treenighetserklringen, siden den stort sett bygde p tidligere vedtak fra katolske kirkemter. Denne observasjonen er ikke uvesentlig, siden vi her omtaler det som er det generelle bekjennelsesskriv for alle evangelisk-lutherske kirker, og som i hele sin utviklingstid, var mer avhengig av en politisk keisers aksept enn av Guds Ords godkjennelse.

Forelpig konklusjon.

Vi fler et behov for igjen minne vre lesere om at det nettopp er aksepteringen av denne spesielle definisjonen av guddommen, som er blitt selve testen p om man tilhrer en sekt eller kan innlemmes i den felles globale allkirkelige kristne familie. Vi omtaler her verdenskristendommen som er beskrevet i p. kap. 13 versene 3 og 8.

Testen p denne tilhrigheten er alts forfattet av en hedensk keiser, og hadde som en av sine sentrale hensikter lage en bro mellom de hedenske religionene og kristendommen, og samtidig skape avstand til jdefolket.

Testen ble ogs utformet slik at den passet inn i den hedenske keiserens politiske agenda.

Testen fikk sin ordlyd ved adoptere tenkemter fra gresk filosofi.

Testen erklres av Den katolske kirke utgjre selve fundamentet for alle katolske dogmer.

Testen hevdes av de fleste katolske og protestantiske teologer, ikke vre fundert alene p Guds Ord.
At kapittel 8 i denne boken omtaler bde den mentale evnen vi kaller visdom, og at mange av versene samtidig er en beskrivelse av Guds Snn fr inkarnasjonen, er mange teologer enige om. (Se ogs boken Patriarchs and prophets s.34) Flere steder i det gamle testamentet, begynner en temapoetisk framstilling med en generell beskrivelse, for senere gjelde en spesiell person. Parallellen mellom kongen av Tyrus og Lucifer, som ble djevelen, i Esek. kap. 28, er et eksempel.

Versene i Ordsprkene kap. 8, forteller at: Fra evighet er jeg blitt insatt, fra begynnelsen, fr jorden var til. Da dypene enn ikke fantes, ble jeg fdt - da det enn ikke var kilder fylt med vann. Fr fjellene ble senket ned, ja fr haugene ble jeg fdt, fr han hadde skapt jord og mark og jorderikets frste muldklump. Da han bygde himmelen, var jeg der, da han tegnet inn en hvelving over dypet, da han festet skyene der oppe, da han bandt avgrunnens kilder, da han satte grense for havet, s vannet ikke skulle g lenger enn han bd, da han la jordens grunnvoller, da var jeg hos ham som kunstner, jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans syn. Jeg frydet meg p hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn. Ordsp. 8:23-31. Alts: fra evighet... fr begynnelsen... ble jeg fdt... jeg var hans glede... min lyst var i menneskenes barn. Visdom kan ikke ha lyst til menneskenes barn, det er vesener med intellekt og flelser som eier lyst og behov.

Hvis du opplever at mye i naturen er vakkert, hvis du fascineres av blomstenes utrolige variasjon, hvis fuglenes sang og fargeprakt gjr deg glad, hvis du har studert det usynlige under et mikroskop, hvis du har snorklet eller dykket ved korallene og blitt overveldet av alle de fantastiske fiskene, kan du sende en takknemlig tanke til ham vi tror Bibelen kaller skaperverkets kunstner, Guds Snn. I noen engelske bibler er ordet som er oversatt fdt p norsk, bl.a. gjengitt med uttrykket brought forth, alts brakt fram eller frembrakt. Jesu eget ord om at han kom fra sin Far, kan passe med denne beskrivelsen.

Det Bibelen informerer oss om nr det gjelder Faderens eksistens og Snnens opprinnelse, m ikke bli et springbrett for kverulerende fantasier og virkelighetssprengende filososiske betraktninger, slik treenighetslren gjr. Felles gudemasse som ulike gudeentiteter kom fra slik at alle kunne vre en og den samme, kan ikke utledes fra Skriftens penbaring. Vi er kun blitt fortalt i Guds Ord, at Jesus er: (1) Snnen til Faderen. (2) At han ble frembrakt eller kom fra Gud Fader, men vi er ikke fortalt hvordan. (3) Og derfor m han vre guddommelig. (4) At han var fra evighet av. (5) At han ikke ble skapt. 6) Og at han brer Faderens likhet. benekte denne framstillingen blir benekte Skriften. Det faller oss langt mer fornuftig benekte de katolske kirkemtenes benyttelse av hedenske konsepter for forklare det Gud ikke har penbart.

Skriftens vitnesbyrd.

Mange reagerer kun med emosjonell refleks nr de forholder seg til guddommen, og har aldri tenkt over om deres ideer er samstemte med Bibelen. Vi tror ikke at det er ndvendig benytte flyktige filosofiske begreper nr forholdet mellom Faderen og Snnen skal beskrives. Gud er i sitt Ord heller ikke avhengig av rhundrer med debatt, krangel, krig og flertallsvoteringer for informere oss om det vi trenger vite om ham selv. Vi lar noen kjente og forklarende bibelvers oversettes med respekt for grunntekstens sammenheng og betydning. Still deg selv sprsmlet; hva er det disse skriftstedene forteller om bde relasjonen og forholdet mellom Gud Fader og hans enbrne snn? Er Faderens Snnens Gud eller er Snnen Faderens Gud?

. For det er bare (kun) n Gud, og (i tillegg til ham) bare (kun) n mellommann... 1. Tim. 2:5.

. S er det for oss bare (kun) n Gud, Faderen... og (i tillegg til ham) er det bare (alts kun) n Herre, Jesus Kristus. 1. Kor. 8:6.

. Kristus er enhver manns hode... men Gud er Kristi hode, 1. Kor. 11:3.

. n Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle, Ef.

4:6.

. Nde og fred fra Gud, vr Far, og Kristus Jesus, vr frelser. Titus

1:4, 2.Tim. 1:2 og 1. Tess. 1:1.

. Fred vre med brdrene, og kjrlighet med tro fra Gud Fader og Herren Jesus Kristus. Ef. 6:23 og Gal. 1:3.

. Og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders

re. Fil. 2:11.

. Ef. 1:17. Jeg ber om at Herren Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, m gi dere visdom og penbarings nd til kunnskap om seg.

. Joh. 20:17. G til mine brdre og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud.

. 1. Pet. 1:3/Ef. 1:3. Lovet vre Gud, vr Herre Jesu Kristi Far..

. Rom. 15:6. For at dere samstemmig og med n munn kan prise Gud, vr Herre Jesu Kristi Far.

Saken er at Bibelen er taus nr det kommer til Snnens substans nr han var sammen med sin Far fr inkarnasjonen, men vi blir informert om Snnens

aktive tilstedevrelse hos sitt folk i det gamle testamentet, bl a. at klippen som fulgte israelittene faktisk var Kristus, Guds enbrne Snn, 1.Kor. 10:4. Likeledes vet vi ikke noe om hvordan Guds Snn ble den enbrne, utenom betydningen den eneste. Hvis vi derfor ikke har noe umiddelbart behov for tilpasse kristentroen til de hedenske religionene, kan vi la Skriftens omtale st som den er, og vre fornyd med det Gud har valgt informere oss om.

Sakens alvor.

Vi er selvflgelig godt kjent med at pavemakten hevder at apostelen Simon Peter er klippen den kristne kirken er bygget p. Denne ideen er hentet fra Jesu respons i Matt. 16:17, etter at denne apostelen sa til Jesus: Du

er Messias, den levende Guds Snn. Det er ingen tvil om at Peter selv, og alle de andre apostlene, straks forsto at det var Jesus selv som var bde klippen og den kristne menighetens hjrnestein. Peters erklring: Du er Messias, den levende Guds Snn, var selve bekreftelsen p det. I sitt frste brev, kap. 2 og vers 4, viser denne apostelen hvordan han oppfattet Jesu ord, for han kaller Guds Snn den levende stein... som er utvalgt og dyrebar for Gud. At Kristus er klippen er ogs budskapet i Matt. 21:42. Luk. 20:17. Ap.gj. 4:11 og 1. Kor. 10:4. Gud selv er kalt klippen i 5.

Mos. 32:4. Sam. 2:2. 2. Sam. 22:32. og i Sal. 18:3. Etter at Peter har

gitt sin bekjennelse, svarer Jesus at forstelsen av at Jesus er Guds Snn

er en kunnskap min Far i himmlen har penbart. Han sier ogs at det er

denne fantastiske sannheten, alts penbaringen om at Jesus faktisk er

Guds enbrne Snn, Kristus pstr at hans sanne og ekte menighet skal

bygges p.

Vi er dessverre vitne til at den samme kirkemakten som har flyttet menighetens klippe fra Jesus Guds enbrne Snn, til et feilende menneske, som over tid ble gjort til Jesu vikar og Guds stedfortreder jorden, er den samme kirkemakten som ved hjelp av hedensk filosofi ogs har fjernet sannheten og hjrnestenen Guds sanne menighet bygger p, nemlig at Jesus Kristus virkelig er Gud Faders enbrne Snn.

Paktens Engel!

Om Jesu eksistens fr Han kom som menneske

Ingen har noensinne sett Gud sier skriften. INGEN! 1.Joh.4:12 Men var det ikke mange som s Herren i Det gamle testamentet? Eller hvem var det de s? Hvem talte Moses med ansikt til ansikt? Hvilken mektig prins falt Josva ned og tilba? Hvilken snn av Gud skylle kysses og hylles? (Salm 2:7.12).

En av Jesu viktigste funksjoner var uttrykke Faderen. Han sa: S lang tid har jeg vrt hos dere og enn kjenner du meg ikke? Han var den usynliges uttrykte vesen. Koll.1:12-18 Den som har sett meg har sett Faderen. Alts Han er Faderens uttrykte bilde i ord og handling. Joh.1:18. Slik ord er for tanken, er Kristus for sin Far.

Jesus er Guds engel i Exodus 23:20-23: Se, jeg sender en engel foran deg! Han skal vokte deg p veien og fre deg til det sted som jeg har utsett. Gi akt p ham og hr p det han sier! Sett deg ikke opp mot ham! Han vil ikke bre over med de overtredelser dere gjr, for mitt navn er i ham. 22 Men hrer du p det han sier, og gjr alt det jeg pbyr deg, da vil jeg vre en fiende av dine fiender og en motstander av dine motstandere. For min engel skal g foran deg og fre deg til amorittene og hetittene, perisittene og kanaaneerne, hevittene og jebusittene, og jeg vil utrydde dem.

Jesus er skysttten i Exodus 14:19: Guds engel, som gikk foran Israels hr, byttet n plass og gikk etter folket. Skysttten som var foran dem, flyttet seg og tok plass bak dem. 1.Kor.10:4.

En engel er en budbrer. En funksjon Han ogs hadde etter at Han kom til jorden, Jeg taler om det jeg har sett hos Faderen. Joh.8:38

Jesus er Hvding over hren i Josva 5:14 Mannen svarte: Nei, jeg er hvdingen over Herrens hr. N er jeg kommet. Og Josva falt til jorden p sitt ansikt og tilba (en vanlig engel tar ikke imot tilbedelse p.19:10). S sa han til Ham: Hva sier min Herre til sin tjener? Hvdingen over Herrens hr svarte: Ta sandalen av foten din, for det stedet du str p, er hellig.

Det var det samme som Moses fikk beskjed om p Horeb fjellet. Er det den samme som viser seg? Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild, som slo opp fra en tornebusk. Med ett fikk han se at busken stod i lys lue, men den brant ikke opp. Da tenkte Moses med seg selv: Jeg vil bort og se dette underfulle synet, at tornebusken ikke brenner opp. 4 Men da Herren s at han kom borttil for se, ropte han (Herren) ut av tornebusken: Moses, Moses! Og han svarte: Ja, her er jeg. Da sa Gud: Kom ikke nrmere! Ta dine sko av deg! For det stedet du str p, er hellig jord. S sa han: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet; for han vget ikke se p Gud.

Fra tornebusken ld det en rst som presenterte seg som Abraham, Isaks og Jacobs Gud, men hvem er det som viser seg for uttrykke rstens opphavsmann? Mitt navn er i Ham Navnet er Jehova eller Jahve (jeg er). S sa Gud til Moses: Du skal si til israelittene: Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette skal vre mitt navn til evig tid, og det skal de kalle meg fra slekt til slekt.

I Dan. 8:11 bliv Han ogs kalt hvdingen over hren .

Jesus er Paktens engel i Malaki 3:1: Se, jeg sender min budbrer, han skal rydde veien for meg. Herren som dere sker, kommer brtt til sitt tempel. Se, han kommer, paktens engel, som dere stunder etter, sier Herren, Allhrs Gud

Jesus er Paktens fyrste i Dan.11:22

Han er Herren i 1.Mos.18:1. Dom.6:12.14.

Han er Prinsenes prins eller fyrstenes fyrste i Dan.8:25

Han er den store fyrsten i Dan. 12:1


Den frste menighet.

Da diskusjonen om guddommens vesen frst begynte, var det hovedsakelig forholdet mellom Faderen og Snnen som var tema. Mens apostlene levde, var det primrt infiltrasjon av gnostisk filosofi som skapte debatt, og diskusjonen var knyttet til forholdet mellom Jesu menneskelighet og guddommelighet. Forholdet mellom den ne Gud og hans enbrne Snn, Jesus Kristus, var simpelt hen ikke tema for meningsbrytning. Det var n Gud og n mellommann, Kristus, og det var greit. Det var med andre ord ingen treenighetsdebatt p den tiden, for det var enstemmig forstelse av Faderen og Snnen, siden den ene Gud og hans enbrne snn var ett i alt, men aldri opplevd vre n og den samme. Den Hellige nds rolle, oppgave og funksjon, ble heller ikke viet stor oppmerksomhet i de frste kirkemtene, men ble etter hvert gjenstand for heftige samtaler.

Bibelens Hellige nd.

Fr verden ble skapt, da jorden var de, tom og mrk, blir vi fortalt at nden svevde over vannene, 1. Mos. 1:2. I jdisk tenkning s vel som i hebraisk teologi, er det hva Gud gjr som forklarer hvem han er. Kanskje vi m forholde oss til nden p samme mte. definere den usynlige og allmektige, skjedde ved beskrive hans gjerninger og handlinger. Ingen forsk ble gjort p forklare det Gud ikke hadde penbart om seg selv. Det blir sjelden et heldig utfall nr fagteologer skal boltre seg med sitt ideologiske vokabular, for detaljdefinere det uforklarlige og uforstelige. Da blir det lett nettopp det uforstelig. Straks bibelske framstillinger blir dissekerte og dogmatiserte, risikerer vi ende opp langt fra Skriftens grunnforklaring.

...Den hellige nd har mange oppgaver...

Det hebraiske Rach Qodesh og det greske Hagion Pneuma, er Skriftens uttrykk for det vi kaller Den Hellige nd. Noen steder er pneuma benyttet uten det kvalifiserende hagion (hellig), men sammenhengen gjr at vi lett forstr hva det gjelder. nden er omtalt gjennom hele Bibelen, og er som nevnt stort sett beskrevet ved sine gjerninger. Det er relativt lite finne i Skriften vedrrende hva Den Hellige nd er. Denne mangelen p informasjon, burde invitere oss til rbdighet og til unng spekulasjoner med uvitenhet som utgangspunkt.

Selv om Bibelen gir oss mange skriftsteder angende Den Hellige nds oppgave og funksjon, er det vr overbevisning at bastante konklusjoner br unngs nr det gjelder definere hva og hvem nden er. Noen har foresltt at taushet er gull nr det kommer til dette temaet, og vi finner advarselen viktig merke seg.

Fra det gamle testamentet kan vi se at nden har en tlmodighetsgrense, Min nd skal ikke til evig tid g i rette med (konfrontere) menneskene, 1. Mos. 6:3. nden er ogs ofte beskrevet kunne komme over (ta over) menneskers liv, atferd og mentalitet, Eksempler: 1. Sam. 11:6. 19:23. 2. Krn. 15:1.

Nr vi kommer til nytestamentet, finner vi at Den Hellige nd har mange oppgaver. Blant dem er: (1) Lre disiplene og hjelpe dem minnes det Jesus tidligere hadde fortalt dem, Joh. 14:26. (2) Vitne om Jesus, Joh. 15:26. (3) Herliggjre ham, Joh. 16,14. (4) Overbevise mennesker om deres synd, om Jesu rettferdighet og om det faktum at Gud til slutt m holde en dom, Joh. 16:8. (5) Veilede de oppriktige til hele sannheten, Joh. 16:13. (6) G i forbnn for oss, Rom. 8:26. (7) Bo i de troende, Rom. 8:9. (8) Gi ndelige gaver, 1. Kor. 12:4. (9) Bringe fram frukter (karaktertrekk) i Guds barn, Gal. 5:22. (10) Gi kraft til det ndelige liv og til mirakulse gjerninger, nr Herren ser at det er formlstjenlig, Ap.gj. 1:8.

Bibelen omtaler ellers nden med egenskaper og trekk som passer med det vi knytter til en person eller personlighet. nden kan for eksempel fle sorg, Jes. 63:10. Ef. 4:30 og kan snakke, Ap.gj. 13:2. 21:11. Vi gjentar at disse bibelske beskrivelsene ikke gir oss grunnlag for vite hva Den Hellige nd er, men Bibelen gir oss informasjon om ndens: (1) oppgaver og (2) forhold til Faderen og Snnen.

Jesus forklarer ikke hvordan Den hellige nd ser ut, men bare hva den gjr og virkningene av dens gjerninger. Den hellige nd ble av Jesus sammenlignet med vinden. Her p bildet ser man hvordan den usynlige vinden fr blgene til bruse, et mektig eksempel p Den hellige nds virkning i menneskers hjerter dog nden ikke kan ses.


ndens forhold til Faderen og Snnen.

Flere steder i Skriften er Guds nd og Kristi nd omtalt i samme vers. Et eksempel er Rom. 8:9: Men dere er ikke i kjdet, dere er i nden, s sant Guds nd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi nd, da hrer han ikke Kristus til. nden sies her tilhre bde Faderen og Snnen. Bibelen beskriver alts ikke Den Hellige nd som et vesen eller fenomen som str for eller vil noe annet enn det Faderen og Snnen representerer. Nr Jesus sier: Jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal vre hos dere for evig, Joh. 14:16, forklarer han talsmannens tilstedevrelse med ordene: Jeg kommer til dere. nden er tydeligvis 100% samkjrt med det Jesus str for. Ordet talsmannen kommer fra grunntekstens parakltos, et ord som egentlig betyr; en som tilkalles eller en som gr ved siden av, i betydning vre en hjelper. Derav ogs ordets betydning som advokat.

Joh. 14:18. Jeg skal ikke etterlate dere farlse, jeg kommer til dere.

Joh. 14:20. P den dag skal dere kjenne at jeg er i min Far, og dere i meg, og jeg i dere.

Joh. 14:23. Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.

Rom. 8:9. Men dere er ikke i kjdet, dere er i nden, s sant Guds nd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi nd, da hrer han ikke Kristus til. (Her er Den Hellige nd definert som bde Guds og Kristi nd.)

Fil. 1:19. Jeg vet jo at dette skal bli til frelse for meg, ved at dere ber for meg og ved at Jesu Kristi nd hjelper meg.

Den Hellige nd har en eier.

1.Mos. 6:3. Da sa Herren: Min nd skal ikke

Jes. 61:1 Herrens nd er over meg

Ap. gj. 2:17. Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min nd.

Matt. 10:20. For det er ikke dere som taler, men deres Fars nd taler i dere.

nden har ingen separat vilje adskilt fra Gud eller hans Snn Jesus Kristus. nden kan ikke komme eller g uten at det er Gud eller Kristus som sender, gir eller tar.

Luk. 11:13. Hvor meget mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige nd til dem som ber ham.

Joh. 7:39. .. For nden var enn ikke gitt..

Sal. 51:12. Gud, skap i meg et rent hjerte, og (Gud) forny en stadig nd inne i meg.

Joh. 15:26. Nr talsmannen kommer, han som jeg (Jesus) skalsende dere fra Faderen, sannhetens nd som utgr fra Faderen,


prve forklare og beskrive Den Hellige nds vesen og sammensetning med menneskelige ord og tenkemter, burde ikke vre noens oppgave. Ved bruke de hedenske religionenes framstillinger som utgangspunkt, har de katolske kirkemtene tilbudt kristenheten en forklaring som djevelen benytter seg av for til slutt oppn sitt endelige ml, kunne framst som gud: Jeg vil gjre meg lik Den Hyeste.., Jes. 14:14.

nden som i flere kristne miljer n manifesterer og uttrykker seg gjennom penbaringer, inspirasjons- eller kunnskapsord, tungetale og tilsynelatende mirakelhandlinger, viser seg vre en ndsmakt som tydeligvis ikke er forpliktet til vre samkjrt med Guds vilje og Kristi lre. Den framstr som en lovls nd, som fyller eller besetter hvem som helst som har lyst til oppleve overnaturlige manifestasjoner. Det spiller ingen rolle om du er buddhist, hindu, katolikk, ateist eller satantilbeder. De samme ndsmanifestasjonene er tilgjengelige for alle som vil ha dem, ved at de flger oppskriften for f ndskontakten. Beredelse, oppgjr med synd eller tro, liv og lre, er uten betydning for denne nden, og dens frukter er ikke til kjenne igjen hvis Guds Ord er referanse. Det er denne nden, som av de troende selv, n har ftt navnet Den Hellige nd innen flere kristne trossamfunn. Denne nden bekrefter ogs gjennom sine penbaringsmter, at overholdelse av Guds hellige lov ikke lenger er forpliktende for de troende.

Vi finner det problematisk tro at Den Hellige nd vil st for en slik ideologi og priorientering. Disse observasjonene og pstandene skal vi utdype mer i neste utgave av Mens Vi Venter. Vi skal ogs vise at tre-enighetsdogmet var ndvendig for at denne forfrelsen kunne gjennomfres.


Treenighetslrens definisjon av Gud Fader, usynliggjr den allmektiges plass, rolle og funksjon.

Treenighetslrens definisjon av Kristus, fratar de troende en mellommann mellom den ene og sanne Gud og mennesket, og legger det teologiske grunnlaget for at Jesu mor, Maria, ble utpekt som medfrelser (co-redeemer.)

Treenighetslrens definisjon av Guds nd som en separat og frittstende ndegud, skaper et ndvendig teologiske fundament for endetidens store ndsforfrelse.

I denne utgaven av Mens Vi Venter avslutter vi den lange artikkelserien om treenigheten. Bde del 10 og del 11 er med i dette nummeret. I tillegg har vi inkludert en artikkel som gir et lite resym av hovedpstandene. Vi har forskt vise vre lesere bde hvordan og hvorfor dette katolske dogmet ble til, og samtidig ppekt en rekke elementer ved denne gudsforstelsen, som ikke er i harmoni med Bibelens lre, men er godt samstilt med ideologien til de hedenske gudetriadene.

Trolig har ikke s mange som n av hundre troende gjort et forsk p studere hva som er involvert i treenighetslren. Ureflektert antar de at troen p dette dogmet er en ndvendig betingelse for kunne kalles kristen ortodoks (alts rettroende). Hvis du spr et vanlig menighetsmedlem om hva denne lren innebrer, vil svaret sannsynligvis bli enkelt og lite gjennomtenkt. Du vil f hre at treenighetslren hevder at Faderen, Snnen og Den Hellige nd, bde tilsammen og hver for seg, utgjr det kollektive fenomenet Bibelen kaller den allmektige Gud.

Svaret rper selvflgelig at de verken er kjent med innholdet i treenighetslren eller det gamle og nye testamentets budskap om hvem den allmektige Gud er. Vi har mtt mange som absolutt tror p alt det Bibelen lrer om Faderen, Snnen og Guds Hellige nd, men de vet ikke at treenighetslren sier noe helt annet enn det de har forsttt fra Guds Ord. Likevel fler de seg forpliktet til akseptere denne lren, selv om de ikke vet hva det egentlig innebrer.

Alternativene.

Under den kalde krigen, da forholdet mellom USA og tidligere Sovjet Unionen var labert, ble nesten en hver som kritiserte noe i amerikansk politikk, kalt kommunist. Ideen var at enten er du amerikansk kapitalist eller du er kommunist. Den samme uvitenheten synes prege mange kristne nr det kommere til treenighetslren. Enten aksepterer du keiser Konstantins og de katolske kirkefedrenes definisjon av guddommen, eller du er en kjetter som blir plassert i samme bs som Arius eller Jehovas vitner. Vi har valgt holde oss til Bibelens lre om dette temaet, og m da si nei takk til bde Konstantin, kirkefedrene, Arius og ogs til ideer vi ser at Jehovas Vitner kommuniserer i noen av sine skrifter, med hensyn til Jesu tilblivelse, plass og rolle. Men som alt nevnt, mange vet ikke at det finnes et bibelsk ststed som utelukker samtlige nevnte synspunkter.

Den frste menigheten.

I apostelmenigheten og i tiden som umiddelbart fulgte, var det ingen debatt blant de troende om Faderens, Snnens og Guds nds virke. Verken nytestamentet eller dokumenter fra den tidlige kirkehistorien, inneholder indikasjoner som pviser at dette temaet ble debattert. Et begynnende problem ble etter hvert synlig nr det gjaldt pvirkningen fra visse gnostiske retninger, men denne diskusjonen dreide seg mer om Jesu natur, enn om en forstelse av guddommen. Fra den postapostoliske periode, (ca. r 90-140 e.Kr), finnes teologisk litteratur som bekrefter at de troende holdt seg nye til den jdiske lren om at Gud er n, og at denne ne Gud hadde en Snn, som er mellommannen, Jesus Kristus, vr Frelser. Det ble ikke gjort noen anstrengelse med forklare, finne ut av eller definere Guds vesen. Ja det ble vektlagt at Guds vesen ikke var for oss mennesker spekulere over. De inns at det Herren hadde penbart gjennom sine profeter, var det alle trengte forholde seg til.

"Ingen ved hva Den Hellige nd er, for skriften penbarer ikke denne hemmeligheten."

P samme mte var det tydeligvis nok for de frste kristne, at Den Hellige nd representerte alt Faderen og Snnen sto for. Denne samstemtheten var viktigere for dem, enn et forsk p finne ut hva nden var. Den samme ideologiske varsomheten som hindret jdene i fantasere fram en menneskeprodusert beskrivelse av Guds vesen, hindret ogs de frste kristne i definere Guds nds vesen.

Ingen vet hva Den Hellige nd er, for Skriften penbarer ikke denne hemmeligheten, men vi blir kjent med ndens funksjon, gjerninger og oppgave. Vi foreslr at det burde vre nok for Guds barn ogs i dag. ndens absolutte samstemthet med Faderen og Snnen, er det viktigste merke seg.

I sin avskjedstale til disiplene ga Kristus dem og oss en tilstrekkelig forklaring p hva talsmannen representerte, nr han etter ha sagt at hans Far (Gud) skal elske dem som holder hans ord (bud), fortsetter med si at vi (min Far, alts Gud, og jeg) skal komme til ham (til den som holder Guds bud) og ta bolig hos ham.

At talsmannen, Den Hellige nd, Guds og Kristi nd, med det menneskelige sprks begrensninger i mte med den uforklarte guddommen, kunne omtales som et individ eller en person, ble ikke opplevd som et problem for dem og burde heller ikke for oss. Ingen av de frste kristne prvde lage utfyllende selvproduserte kommentarer eller forklaringer, som risikerte dra inn elementer som ikke var penbart av Skriften selv.

Treenighetslrens opphav.

Som nevnt i tidligere artikler i denne serien, ble det ideologiske forarbeidet til treenighetsdogmet, utarbeidet av Gregorios fra Nazianz, Basileios den store og hans bror Gregorios fra Nyssa. Disse tre teologifilosofene stengte seg som kjent inne i et kloster, for kunne meditere og filosofere uforstyrret i tankenes verden. De ga seg selv oppgaven definere guddommen for den kristne kirkens ettertid. Hva var de tre teologens mandat? Var det studere skriftene for kunne produsere en troserklring om guddommen som samstemte med Guds penbaring og hver uttalelse i Guds Ord? Det ville vrt et naturlig ml, ville det ikke? Nei, de hadde flgende erklrte agenda: forene den jdisk-kristne tradisjon med gresk tenkning (les filosofi), og p den mten, for all ettertid, definere kristenhetens guddomsforstelse. Gr det opp for deg hva du nettopp leste, og begriper du at dette er treenighetslrens begynnelse og idramme? Ingen har i ettertid urettmessig beskyldt de tre filosofene for ha hatt dette som ml. De skriver selv at det var planen. Hedensk gresk filosofi, blandet med jdisk/kristne elementer. Det og nettopp det var oppskriften, og det var dette blandingsproduktet (les: blandingsreligionen), som den hedenske keiser Konstantin hadde som utgangspunkt, og som han til tross for stor motstand, klarte presse gjennom p kirkemtet i Nikea.

Treenighetslren er alts resultatet av at noen tidlige teologer, senere godt hjulpet av en hedensk romersk keiser, satte seg fore forst og forklare Guds vesen. Jdene hadde i rtusener tatt avstand fra ethvert slikt forsk. Alt vi har holde oss til for kjenne det vi trenger vite, nr det gjelder vr Gud, er hans Ord. Noens forsk p hevde at bde den ideologiske rammen og terminologien benyttet i treenighetsdogmet, ikke er influert av de hedenske religionenes gudelre, men fra et progressivt og frammadskridende evolusjonistisk dybdestudium av bibelen, viser at de har: (1) Et meget begrenset kjennskap til de hedenske religionenes gudsforklaring. (2) Et redusert innblikk i hvordan Skriften forklarer Gud, og; (3) At de er meget opptatt av se den hedensk/katolske treenighetslren akseptert av alle kristne. Den forklaring som treenighetslren tilbyr, var alts ikke en del av disiplenes og den frste menighetens trosforstelse eller bekjennelse, men dukket opp etter et kirkemte ca. 300 r senere. Da ble denne lren endelig formulert, og innlemmet i den romerske keiser Konstantins statsreligion. Hvorfor var det et behov nettopp da for forklare Gud, nr kristenheten lenge hadde klart seg med det Gud hadde penbart?

Et kompromiss.

Debattene som raste innen kristenheten p den tiden var mange og tildels sammensatte. Noen teologers behov for frata Jesus den menneskelighet han selv gjorde krav p da han ofte kalte seg selv Menneskesnnen, var uten tvil n av grunnene til at han ble gjort til vre en tredjedel av det de kalte den opprinnelige gudesubstansen eller gudemassen. En annen faktor var at mange av de hedningetroende, som Konstantin nsket skulle ta imot den nye kristne statsreligionen, nektet plent tilbe jdenes Gud. Det var to hovedgrunner. (1) Den hebraiske gudsforstelsen var fremmed for dem i forhold til triadguden de var vant til tilbe i sin forrige religion. (2) Pvirkning fra tidens generelle og aksepterte antisemittiske holdninger.

Hvordan skulle s keiseren lse dette problemet? Han tenkte strategisk, og fikk ogs god hjelp til prioritere saken, i og med at det allerede var blitt stridigheter mellom ideene til Arius og de som tok et annet standpunkt. Keiseren var mest opptatt av ha fred og ro i sitt rike, ved unng ideologiske brytninger. Han lste det kinkige problemet p en snedig diplomatisk mte. Han innkalte til et kirkemte, og presset gjennom at Bibelens guddomslre skulle formes p en slik mte at hedningenes pluralistiske gudsbegrep ble innlemmet i den kristne beskrivelsen.

Etter at det ble gjort, fant de nye hedningetroende at de n mye lettere kunne relatere til den kristne guddommen, uten mtte forholde seg til jdenes gud.. En ikke uvesentlig del av keiserens politisk/teologiske motiv, var alts bli kvitt jdenes Gud, og det ble gjort ved utformingen av det vi i dag kaller treenighetsdogmet. Hva var det ved den hebraiske gudsforstelsen som voldte problemer for de tidligere hedningene? Det var selvflgelig den monoteistiske lren at Gud er n. For dem dreide hele deres religise begrepsverden seg rundt samspillet mellom tre guder som utgjorde et gudeteam, hvor alle tre var bde n og samtidig tre. Husgudene de hadde i sine hjem, og som de bar med seg p reiser, besto av en kropp med tre hoder. Det var utenkelig for dem skjre av to av hodene p husguden, nr de skulle bli kristne og akseptere Konstantins nye statsreligion. Men treenighetslren ryddet opp i problemet, og lagde en grei og lettvint bro fra hedenskap til en hedensk-influert gudsforstelse.

En vellykket oppskrift tler bli brukt om igjen. Keiseren benyttet den samme prosedyren da han skulle tilby de hedningekristne en religis hviledag. De ville like lite tilbe Gud p den jdiske sabbatsdagen, som de ville tilbe en jdisk monoteistisk gud. Skal du frst vre antisemitt, fr du vre det konsekvent. Selvflgelig var jo ikke sabbaten kun jdenes hviledag, men det visste ikke de hedningekristne. De jdiske skriftene var ikke lett tilgjengelig for dem, og dessuten kunne mange av dem heller ikke lese. Vi som kan lese, vet jo at sabbatsdagen er Guds sabbat, gitt til hele menneskeheten ved skapelsen, lenge, lenge fr jdene dukket opp p historiens arena. Men det er et annet tema.

En ny gudsforstelse.

I samsvar med de hedenske gudetriadene, ble den kristne guddommen derfor utformet med uttrykk som: En felles gudematerie, entitetsmasse eller gudesubstans, som tre like gudeelementer, eller gudehypostaser, nemlig Faderen, Snnen og nden kom fra, (slik at de, p samme mte som tilfellet var for de greske gudetriadene, kunne kalles n Gud som ikke var n men tre og tre gudevesener som ikke var tre men n.)

Hvis vi ikke hadde noe annet forholde oss til i vr sken etter kjenne guddommen, enn den romerske keiserens ptvungne definisjon, var vi alle litt hjelpelse nr det gjelder forst vr Gud. Men siden vi har Guds eget ord referere til, stiller saken seg annerledes. Vi foreslr at menneskers meninger om Gud, enten ideene er hentet fra hedenske religioner, katolske kirkepolitiske synoder, eller bare synset fram via personlige grublerier, legges til side i mte med Skriftens egen forklaring.

Et satans bedrag.

I denne artikkelserien har vi pvist at den tradisjonelle treenighetslren ikke er i harmoni med Bibelens lre, og vi kan da undre oss over hvem som har motiv for introdusere til kristenheten et falskt og ubibelsk dogme om Gud. Svaret er at vr himmelske Far har en fiende, som sker delegge sannheten. Hva vil s djevelen kunne oppn ved presse gjennom treenighetslren? Satans store ml er vi ikke ukjent med, for Bibelen avslrer hans innerste tanker. Han har helt fra begynnelsen av nsket bli som Gud selv. Han oppndde riktignok bli en slags gud i alle de hedenske religionene han selv lanserte, men vre en selvprodusert juksegud, var naturlig nok ikke tilfredsstillende for den falne engelen Lucifer. Det var himmelens ne og sanne Gud han skte utfordre. Bibelens vitnesbyrd om han er: Du var en salvet kjerub med dekkende vinger... I Eden, Guds hage, bodde du... Ustraffelig var du i din ferd fra den dag du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg... Ditt hjerte opphyet seg for din skjnnhets skyld...Jeg kastet deg til jorden...Esek. 28:13.14.15.17. Lucifers store synd og lengsel var: Jeg vil gjre meg lik Den Hyeste... Hyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone, Jes. 14:13.14.

"Det var himmelens ne og sanne Gud han skte utfordre"

Men hvordan skulle han g fram for frata den ne og sanne Gud hans rolle, plass og posisjon i de kristnes tilbedelse? Hvis han kunne infiltrere en falsk gudsforstelse i den kristne lren, en kopi av den gudedefinisjonen han hadde klart ankre i noen av de falske religionene, kunne han over tid skyve gudsbegrepet vekk fra Bibelens fundament.

I treenighetsdoktrinen mter vi en filosofisk forklaring av guddommen, som bl.a. gjr Den Hellige nd til et frittstende og selvstendig gudevesen. nden blir ikke framstilt som Guds og Kristi nd, som kommer fra Faderen og kan vre hos oss som en veileder ved vr side, (talsmann) og lede oss til alt Faderen og Snnen representerer. Treenighetens ndegud, er en gud som selv kan bestemme hva som er hans oppgave, misjon og mte arbeide p, uten ndvendigvis mtte reflektere det Faderen og Snnen str for. Enheten i treenighetslren, som en kopi av de hedenske gudemodellene, er ikke en enhet i samstemthet og meningsharmoni, men en enhet som signaliserer at; alle tre har like mye guderett, gudemakt, gudekraft og gudeselvstendighet. De hedenske gudene, som var tre uten vre tre og n uten vre n, kunne til tider sloss seg imellom, men resultatet var alltid uavgjort, for de hadde alle samme kraft og makt og gudestatus. Selv om en slik beskrivelse aldri er nedtegnet i kirkehistorien vedrrende treenigheten, er det viktig forst at definisjonsmodellen er hentet fra en ideologi hvor det er vitalt at samtlige tre gudevesener har makt og mulighet til kjre sitt eget lp. Hva enn treenighetens gudend kommuniserer, m de troende akseptere det, for det kommer fra Gud. Budskapenes samstemthet med Skriften ansees uvesentlig.
I dagens kristenhet blir enhver nd som manifesterer seg p et mte med kristen profil, automatisk betraktet vre Den Hellige nd. F synes vre seg bevisst hva som er kriteriene p om nden som kan fylle, salve og dominere de troende, er fra Gud eller ikke. Nr Johannes ber menighetens medlemmer om prve ndene, legger han til, om de er av Gud, 1. Joh. 4:1. Det er samstemtheten med det Gud str for og er, som avgjr om det er Den Hellige nd som er i aktivitet, eller om vi har gjre med djevelen utkledd som en selvbestaltet gudendskikkelse.

Mange reiser fra mte til mte og lar en hvilken som helst skalt salvet person legge hendene p seg, for overfre til dem ndskrefter. Det skrives og forkynnes at vi ikke m vre redde for bli fyldt av nden. Appellen er at vi ukritisk og ureflektert m pne oss for nden(e), men de som hevder det, vet lite om hvordan ndene prves. En kristen skal vre livredd for komme nr onde nder som kanaliseres eller overfres ved berring av falske forkynnere, men i Jesu og kristendommens navn. Hvorfor? Fordi Jesus selv ber oss om vre p vakt, slik at onde ndskrefter ikke slippes inn i vre liv. Men, sier noen, Jesus vil da aldri tillate at onde nder besetter en troende som sker nrhet til Jesus og nsker en fylde av Guds nd? Jo, det tillater han, og han sier selv hvordan det kan skje. Endetidens troende som er nevnt i Matt. 7:22.23, opplevde nok at en ndsmakt var til stede p deres kristne mter, og de mente at det selvflgelig mtte vre Guds nd. Denne konklusjonen trakk de p grunn av at mirakler, undre og kraftige gjerninger ble utfrt, i Jesu navn. Men problemet var, sier Jesus selv, at de levde i penbar ulydighet mot Herren, og ikke aktet alle Guds bud, siden de trodde at de var lst fra Guds lov (Ordet urett i Matt. 7:23, kommer fra ordet anomia i den greske grunnteksten, og betyr lovls eller det tro seg lst fra loven, Guds lov.) Likevel ba de om bli salvet, og de ble fyllt av en ndskraft, som da tydeligvis ikke brd seg noe om at de i tro og lre var p kant med Jesu undervisning.

nden de hadde kontakt med, var en mektig gud i seg selv, og behvde ikke vre samstemt med Faderen og Snnen. De hadde ikke satt seg inn i hva som er Bibelens betingelse for en fylde av Guds rene og sanne nd. Den Hellige nd kalles sannhetens nd, og den tilbedelse himmelens Gud forventer av de troende, er en tilbedelse i nettopp nd og Sannhet, Joh. 4:23. Kristne som sker ndsopplevelse, men ikke sannhet, risikerer oppleve nettopp det. nd uten sannhet. De kan godt erfare en emosjonelt sterk skalt vekkelse, med mange overnaturlige hendelser, elektriske strmninger gjennom kroppen, latter, skjelving og en herlig flelse av frihet og glede. Men vekkelsen er falsk og forrsaket av gudenden treenighetslren tilbyr, en nd som ikke behver respektere Skriftens sannheter. Da blir det en vekkelse som er uten en medflgende reformasjon. Hvis Guds nd ikke fr re-formere, re-orientere eller re-strukturere vr tro, lre og vrt liv etter Bibelens mnster, risikerer vi bli srbare for falske vekkelser. Den Hellige nd er Guds nd og Sannhetens nd, og vil derfor aldri bekrefte, sttte eller fremme ubibelsk eller usann lre. Mennesker som befinner seg i kristne grupperinger som sker og praktiserer ndsopplevelse helt utenfor Bibelens sannheter, er like mye elsket av Herren som alle andre. Gud prver hele tiden n oss menneskert, for bl.a. gi oss mer lys, og han er simpelt hen ndt til finne oss hvor vi enn mtte vre. Derfor kan Jesus pvirke enkeltmennesker over alt, men han vil ikke stadfeste og godkjenne en teologi eller lre som leder de skende inn i djevelens klr. Han kaller mennesker ut fra det falske og tilbyr i stedet sannhetene i Guds Ord. Det er derfor vi aldri m fordmme mennesker, men alltid er pliktige til ppeke falsk lre og advare mot den. Iflge p. 14:6-12, er en slik framgangsmte Jesu egen definisjon p det evige evangelium.

Fruktene avgjr.

Nr enkelte mennesker i Knutby menigheten i Sverige, opplevde at guddommelig hor og mord gjennom penbaringer, syner og drmmer ble velsignet og godkjent av gudenden som veiledet dem, og som de tilba i sang og bnn, klarte de rettferdiggjre nevnte atferd ved, som de sa, at ingen hadde rett til begrense nden. Sannheten er at mange uttalelser fra Jesus og Faderen, viser at det er utrolig viktig avslre, dokumentere og prve om nden faktisk er Guds og Kristi nd. Ideen i Knutbymenigheten, som ogs i de fleste trosbevegelsesmenigheter, og etter hvert ogs i alle menigheter som til slutt vil bli dominert av den falske profet, er at denne nden er en selvstendig gud og gjr som han vil. Gudenden som ledet visse medlemmer til bryte Herrens bud, uten at det var ndvendig fle skyld, var for dem en gud som hadde guddommelig rett til lede mennesker vekk fra Bibelens innhold, og det Skriften lrer at Faderen og Snnen representerer. Denne nden var blitt deres Gud, og fruktene dokumenterer at det var djevelen som ga dem penbaringene de fulgte.

Med Guds og Kristi nd til stede, alts Den Hellige nd, vil de troende bli pminnet Jesu lre, Joh. 14:26. De vil bli overbevist (gresk: vise, penbare, fortelle, gjre oppmerksomme p) om synden i sine liv, Joh. 16:8. De vil bli ledet slik at hele sannheten blir forsttt, Joh. 16:13. Og de vil oppleve at hellige karakterfrukter blir utviklet, Gal. 5:22. Onde nder p Jesu tid fikk mennesker til falle, velte seg p marken, rope og skrike og oppfre seg som gale. Hvordan kan da noen tro at ndskreftene som n herjer med mye av den kristenheten som defineres under begrepet trosbevegelsen, er Guds Hellige nd, nr denne nden forrsaker nyaktig det som skjedde p Jesu tid nr onde nder herjet? Mennesker faller om, krabber, ruller og velter seg p gulvet, hyler, skriker og uler som ville dyr. Samtidig blir mange av Jesu sannheter trkket p, f bekjenner sin synd og Den Hellige nds karakterfrukter glimrer med sitt fravr. Vokt dere, sa Jesus, Matt. 7:15. Det betyr i praksis at vi m ta oss i vare, vre forsiktige og ikke oppfre oss naivt.

Nr en angivelig profeti blir forkynt i en trosbevegelsesmenighet, med innledningen; nden viste meg eller talte til meg, har vi en glimrende mulighet til prve ndene. Og hvordan kan vi gjre det? Vi m se om det som profeteres finner sted. Det er jo hva Gud i sitt ord ber oss om gjre, 5. Mos. 18:22. Som nevnt fr i dette bladet, sa trosbevegelsens far, han som alle de andre har lrt metodene, teknikken og teologien fra, Kenneth Hagin, at ikke mer enn 2 av 2000 profetier innen trosbevegelsesmiljet gikk i oppfyllelse. Da har vi lov til trekke en konklusjon, har vi ikke? Nemlig at nden som uttrykker seg i disse spesielle miljene, aldeles ikke er Den Hellige nd, alts Guds og Kristi nd. Det er fullstendig umulig! En spkone ville da oppn mye hyere prosent riktighet enn det Guds nd kan prestere.

"Alle disse detaljene har i flere hundre r vrt vanlig observere i okkulte miljer."

prve ndene.

Men Bibelen gir oss enda en mte teste ndene p. Du finner denne testen omtalt i 5. Mos. 13:1-5. Her beskrives en skalt profet som fr en penbaring om at et gitt tegn eller under skal skje, og etterp skjer nyaktig som det ble profetert. Vel, tenker du, da er jo alt i orden, og vi har all grunn til tro at penbaringen var fra Gud. Men beskrivelsen fortsetter. Hvis denne samme profeten forkynner en lre som ikke er i harmoni med det Herren har sagt, skal alt det profeten forkynte forkastes og profeten selv skal utryddes. Hvorfor? ... Fordi han ville fre deg bort fra den veien som Herren din Gud har befalt deg vandre p. Slik skal du utrydde det onde fra dere, 5. Mos. 13:5. Forstr du dette bibelske prinsippet? Selv om det som profeteres skjer, er ikke det nok! Profeten m ogs forkynne rett bibelsk lre for kunne vre en ekte Guds profet! (Les den setningen en gang til.)

Hva innebrer det? Jo, selvflgelig at alle i menigheten p forhnd m vite hva som er sannhet! Hvis vi ikke vet hva som er bibelsk rett, kan vi heller ikke vurdere hva som er urett. Det betinger videre at ingen m overlate til sine pastorer eller ledere kjenne sannheten. Det er et ansvar som aldri kan delegeres. Du kan mte nonner i det katolske systemet, og stille dem vanlige ukompliserte bibelske sprsml om tro og lre, og de vil nesten alltid svare at det vet de ikke noe om og at vi m sprre presten. Du kan gjre det samme innen trosbevegelsen, og vil bli henvist til pastoren. Denne mentaliteten er en motorvei til kollektiv forfrelse. Da Paulus og Silas kom til Bera, lyttet menigheten med respekt til deres forkynnelse, og etterp gikk de hjem og gransket Skriftene for se om forkynnelsen stemte med Guds Ord, Ap.gj. 17:11. Viljen til sjekke og sammenligne forkynnelsen med fasiten, fr man tar en avgjrelse, blir i disse bibelversene kalt ha et edelt sinn.

I trosbevegelsesmiljene ber man sjelden til Gud i Jesu navn, slik Frelseren selv lrte oss. Man ber til nden og synger dens pris. Ofte har vi lest og hrt forkynt, at Faderen er det gamle testamentets Gud og at Jesus var en jdisk overgangsgud for den frste menigheten. Den nye paktens Gud er nden, som setter de troende fri fra Guds lov og gir dem rett til vre seg selv og kunne leve som de vil. nden er frihetens Gud og Paulus er denne gudens talsperson. Derav nkkelordet Paulismen som den tradisjonelle kristendommens arvtager.

I denne religionen er det slik at hvis framgangsmten flges, med de riktige velsene, formalismen, oppvarming og de gjentatte sangene som skaper en emosjonell rus, blir denne nden manet fram og begynner uttrykke seg. nden blir som regel overfrt gjennom fysisk berring fra en som allerede slapp ndsmakten inn i sitt liv, eller gjennom mesmeristisk hypnose, hvor hjernen settes i nytral stilling, slik at motstand mot overfringen ikke kan skje. Resultatet er at mennesker blir besatt straks eller i en gradevis prosess over tid, nr tenningsmiljet etableres eller aktivitetsordene uttales eller synges. Ofte gr de da i transe, faller bakover, skriker, hyler, skjelver, vrenger ynene og demonstrerer symptomene som blir beskrevet i Bibelen nr mennesker ble besatt av onde nder. Alle disse detaljene har i flere hundre r vrt vanlig observere i okkulte miljer. Innen kristenheten har de kun eksistert i litt over 100 r, og i trosbevegelsen blir disse uttrykksmtene kristeliggjort, og medlemmene tror faktisk at det er Guds nd som er i aktivitet. Hvordan kan de tro det? For de har for lengst, takket vre treenighetsfilosofien, sluttet tro at gudenden de tilber, den tredje av triadgudene, behver vre samkjrt med det de andre to gudene i gudeteamet.

S ndde treenighetsnden sitt ml. Han klarte ta Guds plass, selv blant mange av dem som kaller seg Guds folk.Ved hjelp av en romersk keiser, noen hardt pressede teologer og katolsk tradisjon, lyktes djevelen, atter en gang, i trekke en hedensk gudelre inn i kristenheten. Frst mtte Guds nd omgjres til nden som er Gud, og deretter gis selvstendighet og utvende gudestatus, p lik linje med den greske guddommen. (Husk mandatet til Gregorsus og co.) Djevelens Onde nder kunne n utgi seg for vre Guds nd, for samstemtheten mellom Faderen, Snnen og Guds og Kristi nd, var n undvendig. Djevelen oppndde det han har strebet etter i over 6000 r. Han har utkonkurrert himmelens Gud. Den strste hjelpen til denne forfrelsen fikk han av kristenheten selv. I dag blir ingen akseptert som rettroende fr de frasier seg Bibelens beskrivelse av Gud og aksepterer gudelren hentet fra hedenskapet.

Vi tillater oss avslutte denne artikkelen med gjenta en av de veldig mange skriftstedene du aldri noen gang vi finne gjengitt i litteraturen til dem som sker bekrefte den katolske treenighetslren. Hvorfor? Fordi disse bibelversene dokumenterer hvem som er den eneste og sanne Gud.

S er det for oss bare (kun) n Gud, Faderen... og (i tillegg til ham) bare (alts kun) n Herre, Jesus Kristus, 1. Kor. 8:6. Hvem i dette, og mange andre lignende skriftsteder, erklres vre den ne allmektige Gud? Faderen, Kristus eller begge?

Israel blogg
Israel Blogg

Himmelske blog
Himmelske blog

Undervisningsblog
Undervisningsblog

The Heavenly blog (engelsk)
The heavenly blog engelsk

Kontonummer i DNB:
0535 06 05845


Søk i vårt nettsted med Google


Oversett denne siden med Google-translate

 

Copyright © 2009-2017 Smyrna Oslo. Ansvarlig redaktør: Jan Kåre Christensen.
Laget av Webmaster Bjerke