Himmelen – en virkelighet
Himmelen, det nye Jerusalem, det er vårt endelige mål og rette hjem som troende. For mange, så er det viktigste å komme til himmelen. Men det er så mye mer enn det. Det er først da vi lever fullt ut og uten de begrensningene og stengslene vi har her. Himmelen er full av innhold og en mettelse for oss som mennesker. En ro og fullt ut tilfredsstillelse.
Hvem er det som skal bo i det nye Jerusalem? Det er de som såg frem i mot han som skulle komme i fra Adam og til røveren på korset. Det er alle de som har tatt imot Jesus i fra de første kristne til den siste som blir frelst til Jesus kommer å henter oss hjem til seg (bortrykkelsen). De som blir frelst under den store trengsel. Og de som blir frelst under tusenårsriket. Der kommer jødene i en særstilling. Dernest så er det de menneskene som dør før de kommer opp til den modningen der en kan skille rett i fra galt. Hvem er det som går fortapt? De er alle de som unnlater å omvende seg og ta imot Jesus.
Ser du frem til å komme til himmelen? Eller tror du at det meste er det du kan oppleve her? Jeg tror himmelen er en fortsettelse av livet her, bare mye bedre. Det evige liv begynner egentlig i fra den dagen vi tar imot Jesus som vår herre og frelser. Og det varer for alltid. Det er noen som tror at tiden vil opphøre og alt annet. Men det er Gud, den tidløse som har innført tiden. Vår forestilling om ting, kan gjerne være feil, selv om mange tror det samme.
At vi ikke skal feire påske i himmelen på en eller annen måte, virker for meg som urealistisk. Under tusenårsriket vil en som en påminnelse av hva Jesus gjorde for oss på Golgata, ha et daglig offer, et skyldoffer. Slik kunne en ha nevnt mange andre ting. Himmelen er et sted fullt av innhold og mening. Det som vi gjør av gode ting, vil vi også gjøre der. Bare da er alt fullkomment og fullendt. Da vil Gud være alt i alle. Selv i det skapte. Når det står at vi skal gå på gater av gull. Så er det bokstavelig. Men det vil også ha en åndelig mening, alt vil være fullkomment, rent og guddommelig. Gud vil fullt ut være alt i alle. Det åndelige er fullt ut i det skapte. Selv gatene er egentlig en del av Gud, på en fullkomment og fullendt måte.
Det er de som ønsker å komme til himmelen, fordi alt der er godt. Da har du misforstått. Det er først når du tar imot Jesus som din herre og frelser og innretter ditt liv mot ham, at du passer inn i himmelen. Dette livet på jorden er egentlig en forberedelse mot evigheten. I det nye Jerusalem, vil Lammet være i sentrum. Skal du dit, så må Lammet være i sentrum i livet ditt også her.
Vil det foregå jordiske sysler i himmelen? Det som du trives med her, skulle ikke du kunne holde på med det der alt er fullkomment. Jeg er ikke noe flink til å holde på med planter, men jeg liker det utrolig godt. Skulle en ikke kunne holde på med noe slikt i himmelen? Det tror jeg. Det som er forskjellen på himmelen og her, er at på jorda må vi gjerne gjøre det om vi ikke vil eller ei. Men i himmelen er det et tilbud og anledning å gjøre det. Vi synger i en sang:
Himlen, hvilket herlig sted. Himlen snart så brister det, å det gjør meg lyst å komma dit, himlen er hellig, himlen er evig, tenk en dag så er jag der, ja jeg vet at snart en dag er jeg der. I himlen er det månge ting jag ønsker att få se av skjønhet som alt annat øvergår, jag lengtar møta venner som er gått dit ut førut, men først jag lengtar møta Jesus kjær.
Slik at muligheten for å komme der, er å akseptere det som Jesus gjorde for oss på korset. Og innrette våre liv deretter. Jesus er veien til himmelen, han er selve livet i himmelen og sannheten om alt som har med dette livet og det kommende å gjøre.
|