Oslo Bibelundervisningssenter

Oslo Bibelundervisningssenter ledes av Bibellærer og Evangelist Jan Kåre Christensen

Smyrna Oslo kan nås på

E-post

jk.chris@online.no

Telefon

Gi gave til vårt arbeid

konto nr 0535 06 05845

Bibelkommentarer Paulus' brev til efeserne

Veien igjennom bibelen - Paulus brev til Efeserne 1298-1336-Eph

Trykk her for å se bibel oversikt for Paulus' brev til efeserne (bilde åpnes i nytt vindu)

Bibel kommentar på engelsk i pdf format: Paulus' brev til efeserne. Krever at du har Adobe Arobat Reader installert på pc en din.

Bibelkommentarer Efeserbrevet

Av Jan Kåre Christensen
Evangelist og bibellærer Smyrna Oslo


Efesus er et historisk sted. Byen står i dag i ruiner. Den ble grunnlagt av Alexander den Stores general Lysimachos ca. 300 f. Kr., men flere århundrer før hans ankomst var Efesus senter for tilbedelse av den anatoliske fruktbarhetsgudinnen Kybele. Siden gled kybele-tilbedelsen over i tilbedelse av den greske gudinnen Artemis. Det var for henne det fantastiske tempelet Artemision ble bygget. Ruinene av byen ligger nær den nåværende tyrkiske byen Selcuk, ca 4 km unna.
Efesus er en av verdens best bevarte antikke byer. På 400-tallet e. Kr. ble havnen gradvis fylt med sand, og byen ble forlatt. Selcuk ble anlagt som ny by. I utkanten av Selcuk, ved veien mot Efesus, markerer i dag en jonisk søylestump hvor ett av antikkens sju underverker Artemistempelet, stod.
Apostelen Paulus besøkte Efesus på en av sine misjonsreiser (som vi leser om i Ap.gj. 19-20), men møtte stor motstand hos sølvsmedene der. De levde av å selge Artemisstatuer i sølv, og var interessert å opprettholde denne gudinnedyrkelsen. Etter hvert som byens kristne menighet vokste, falt sølvsmedenes inntekter, og hundrevis av sinte borgere slepte Paulus' makedonske følgesvenner inn i teateret. Det lyktes for Paulus og hans følgesvenner å slippe vekk. Paulus opprettholdt kontakten med den voksende menigheten i Efesus.
Har også kommentert om menigheten når vi gikk igjennom Johannes Åpenbaring. Kap. 2. 1. Skriv til engelen for menigheten i Efesos:
Dette sier han som holder de sju stjerner i sin høyre hånd, han som går omkring blant de sju lysestaker av gull:
Fra Wikipedia: Efesos var i oldtiden en viktig havneby på Lilleasias vestkyst, med omkring 250.000 innbyggere. Byen var det joniske Hellas økonomiske sentrum og senere en av det romerske imperiets viktigste metropoler. I byen fantes blant annet et av verdens syv underverker, Artemistemplet. Lilleasia er en betegnelse på området mellom Svartehavet, Egeerhavet og Middelhavet som særlig ble brukt i oldtiden. Det vil altså si at Lilleasia stort sett svarer til det nåværende Tyrkia. I det område ligger alle menighetene som får et budskap fra Herren Jesus.
2 Jeg vet om dine gjerninger; du har arbeidet, og du har holdt ut. Jeg vet også at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvd dem som kaller seg apostler, men ikke er det, og du har funnet at de er løgnere.
Herren vet å sette pris på hva vi troende gjør. Verden vil aldri forstå viktigheten av hva vi tror og bruker våre liv på. Menigheten her hadde de egenskapene som er en frukt av et liv med Jesus. De hadde evnen til å avsløre falske Apostler som løgnere!
3 Du har holdt ut; du har tålt mye for mitt navns skyld og ikke gått trett.
Dette budskapet er skrevet noen tiår etter menigheten ble grunnlagt. Et sted mellom 30-40 år. Vi leser i Apostelgjerningene 19-20 på hvilken herlig måte menigheten ble grunnlagt etter Apostelen Paulus virke. Fremdeles var aktivitets nivå i menigheten høyt. I det ytre virket det som at det var bare velstand.
4 Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet.
Av alle menigheter i menighetens 2000-årige lange historie er menigheten i Efesus et mønsterbilde for alle i alle deler. Det er den menigheten fremfor noen andre som har tatt ut det potensialet, muligheten og kraften det ligger i Kristus. Alle nådegaven står det til Korinterne virket i menigheten der og menigheten i Efesus var ikke mindre virksom i så henseende. Paulus grunnla menigheten og både Timoteus som var Paulus nærmeste medarbeider virket der. Apostelen Johannes var også en av menighetens Forstandere som hadde Maria Jesu Mor med seg der og som levde og døde der. Når den menigheten kunne sporer av så lyder Herrens ord klart til alle oss andre.
1. Kor. 10. 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller!
5 Tenk på hvor du stod før du falt. Vend om og gjør igjen dine første gjerninger! Ellers kommer jeg over deg og tar lysestaken din bort – hvis du ikke vender om.
Selv her kommer Gud med nåde! Tenk sier Jesus på hvor du stod da alt det dere gjorde sprang ut av et hjerte og samfunns forhold mellom meg og dere. Nå var det blitt mer plikt og rutine en å være ledet og drevet av den Hellige Ånd.
Rom. 8. 14 Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn.
6 Men den ros skal du ha, at du hater nikolaittenes gjerninger, slik jeg selv gjør.
Om det var ting som skortet i det inderlige samfunns forholdet så hadde de allikevel Guds ord kjært. Nikolaittenes gjerninger er egentlig det Apostelen Johannes gikk imot i sitt første brev. At en kan synde med legemet men allikevel være en levende troende. Dette er kort fortalt hva nikolaittenes gjerninger er; å synde med legemet men allikevel være tilgitt og leve med Herren. Dette er selvfølgelig vranglære når synd blir allment akseptert både i våre liv og i menigheten.
7 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, ham vil jeg la spise av livets tre, som er i Guds paradis.
Så kommer det en form for repetisjon som kommer til alle menigheter.
1.) Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene.
2.) Den som seirer.
Med andre ord så vil Herren Jesus at de to tingene skal vi legge oss spesielt på minne; å høre, samtidig å bli og være en seirende kristne!
Vil også ta med min artikkel om menigheten i Efesus som er vårt store forbilde som menighet. Se Her: http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-herlige-menighete- i-Efesus
Siden menigheten i Efesus står som en “modermenighet” for mange andre menigheter og det er mitt store forbilde for Smyrna Oslo.  Ønsker jeg å ta med noen ting til før vi går inn i Efeserbrevet.
Først om nikolaittene: Nikolaitterne var en gnostisk sekt (ifølge Irenæus og Hippolytus), som mente at nåden var så bred at de kunne leve i synd som om det ikke betød noe for deres gudsliv. Jesus sagde om Nikolaittern at Han hadde deres lære. Vi har i dag et andet ord for nikolaitter. Vi kaller dem "kjødelige kristne".
Hva er det å forlatte den første kjærlighet?
Det at man ikke setter pris lengre på det man har fått. Det blir en selvfølge og vane. Når kona mi kommer inn, så legger jeg alt til side for å tilbringe de første 5 minutter med henne. Hun betyr mer enn alt for meg. Slik gjør jeg også med ungene. Vi aldri la noe bli rutine av alt det dyrebare Gud har gitt meg. Dette var et personlig vitnesbyrd!
Tror vi skal legge oss dette brevet spesielt på minne, da menigheten i Efesus er sikker den menigheten gjennom hele menighetens\kirkens historie som har tatt ut det potensiale som ligger i Kristus og når en menighet står samlet. Evner og gis mulighet for å ta ut!

Efeserbrevet 1. 1. Paulus, etter Guds vilje Jesu Kristi apostel, hilser de hellige i Efesos, de som tror på Kristus Jesus. 

Helt først i brevet til efeserne omtaler Paulus seg selv som apostel. På den typen gresk han brukte, betyr dette ordet ambassadør, utsending eller sendebud og er i sannhet en passende beskrivelse av Paulus' liv og virke, for han hadde så visst noe å fortelle.
I evangeliene blir ordet apostel nesten utelukkende brukt om de tolv som Jesus kalte og sendte ut, ellers kjent som de tolv apostlene (se Matt 10,2-4; Mark 3,14-19; Luk 6,13-16). Han hadde ikke vært en av de opprinnelige apostlene, men Paulus var så sikker på sitt kall at han bruker begrepet både her i Efeserbrevet og en rekke andre steder der han omtaler seg selv.

2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
   
Nåde er et verk av Gud alene. Fred skaper evangeliet. Dette er fra Gud Fader. Gud er en tittel, Fader er Guds egennavn. Herre er en tittel, Jesus Kristus er Guds Sønns egennavn.

3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far,
        han som i Kristus har velsignet oss
        med all Åndens velsignelse i himmelen.
    
Vår Gud har velsignet oss gjennom Kristus. Gjennom det verk Jesus fullbrakte på korset, har han åpnet veien for en rik velsignelse for oss i himmelen. Himmelen er ikke stengt for Gud har lovt at han vil åpne opp dette rike forrådskammeret for oss. Tenk all åndelig velsignelse er tilgjengelig for oss. Bare smak på disse ordene: Nåde, fred, kjærlighet, omsorg, favør, glede, seier, legedom, bevarelse, frihet, liv, styrke, kraft. Alt dette, og mer, til finnes i Kristus. Hele Jesu liv og tjeneste var en velsignelse for oss mennesker. Han var lydig mot kallet og brakte oss liv, ja liv i overflod.
Nå kan vi dra oss nær til Jesus for å finne det vi trenger for hver dag. Vi kan bli formet og dannet og bli mer lik ham slik at den samme velsignelsen kan strømme ut fra vårt liv. Det betinger at vi blir i hans nærhet og lar han få beskjære og danne oss.

4 I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt,
        så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt.
    
1 Mosebok 24.1. Abraham var nå gammel, langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet ham i alle måter. 2 Da sa Abraham til den eldste trellen i huset, som styrte med alt det han eide: «Legg hånden din i fanget mitt, 3 så vil jeg ta deg i ed ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke tar en kone til min sønn blant døtrene til kanaaneerne som jeg bor iblant. 4 Men til mitt eget land og folk skal du dra og hente en kone til Isak, sønnen min.» 5 Trellen sa til ham: «Men om nå piken ikke er villig til å følge meg hit til landet, skal jeg da ta sønnen din med tilbake til det landet du er kommet fra?» 6 Abraham svarte: «Vokt deg vel for å føre sønnen min dit igjen! 7 Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og mitt fedreland, han som talte til meg og med ed lovte meg at han ville gi min ætt dette landet, han skal sende sin engel foran deg, så du finner en kone til sønnen min der. 8 Men vil ikke piken følge deg, skal du være løst fra eden. Dra bare ikke dit igjen med min sønn!» 9 Da la trellen hånden i fanget til Abraham, sin herre, og lovte ham dette med ed.
10 Så tok han ti av sin herres kameler og drog av sted, og alle slags kostbare saker hadde han med fra sin herre. Han gav seg på vei og kom til Mesopotamia, til byen der Nakor bodde. Vi møter i kap. 22 Abraham som ofrer sin eneste Sønn med Sara og den som han fikk pga Guds løfte, Isak. Dette er et forbilde på Gud Fader som ofrer og gir sin eneste Sønn – den enbårne – på Golgata!
I Kap 23 dør Sara som er et bilde på at Evangeliet går delvis over fra jødene til hedningene. Jøder kan bli frelst, men majoriteten forherder sitt hjerte overfor Kristus. Sara er et bilde på Israel.
I kap 24 møter vi Rebekka som betyr: hun som binder, eller er bundet, som holder sine løfter.
Hun er et bilde på menigheten. Efes. 2. 11 Dere som en gang var hedninger, ble kalt uomskårne av dem som kalles de omskårne, de som er omskåret på kroppen, av menneskehånd. 12 Husk da at dere en gang var uten Kristus; dere var utestengt fra borgerretten i Israel og hadde ikke del i paktene og løftet og var derfor uten håp og uten Gud i verden. 13 Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, ved Kristi blod kommet nær. 14 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned det gjerde som skilte, fiendskapet. 15 Ved å gi sitt legeme avskaffet han loven med dens bud og forskrifter. Slik skulle han stifte fred og skape ett nytt menneske av de to. 16 I ett legeme skulle han forsone dem begge med Gud da han døde på korset og der drepte fiendskapet. 17 Så kom han og forkynte det gode budskap om fred, for dere som var langt borte, og for dem som var nær.
I Kap 25 gifter Abraham seg på nytt med Ketura som betyr røkelse. Røkelse i bibelsk betydning betyr bønn. Salme 141. 2 La min bønn få gjelde som røkelse for deg, mine løftede hender som offer om kvelden. Ketura er et bilde på Israel som igjen mottar Guds Sønn Jesus Kristus er først å ha forkastet ham for 2000 år siden. Vi leser om denne antagelsen av Kristus igjen flere plasser, bl.a. i Romerbrevet 9-11.
Etter Saras død måtte slekten gå videre gjennom Isak og han måtte få en hustru og det skulle være av hans egen slekt slik at Abrahams tjener Elesier skulle dra tilbake til det landet han kom i fra.
Elesier er nevnt som Abrahams mest betrodde tjener (1. Mosebok 15. 2) og er også her et bilde på Guds Ånd som er den som drar alle mennesker til Kristus.
Joh. e. 6. 44 Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham; og jeg skal reise ham opp på den siste dag.
Elieser betyr Gud er hjelp og det er akkurat det Guds Ånd er, en hjelp eller hjelper for oss å finne frem og få del i Guds velsignelse og mening for oss.
Elieser kom frem og der traff han Rebekka som fikk mange gaver i fra ham.
1 Mosebok 24. 47 «Hvem er du datter til?» spurte jeg henne. Hun svarte: «Jeg er datter til Betuel, sønn av Nakor og Milka.» Da satte jeg ringen i hennes nese og gullbåndene på hennes armer.
Disse gavene kan stå for flere ting og aspekter med menigheten.
Det kan stå for nådegaver. Herren vil at alle de 9 åndelige nådegavene som er omtalt i 1. Kor. 12 skal finnes i menigheten.
Det kan også stå for våre gjerninger. Troen skal bære frukt, frukt som varer. Der våre gjerninger teller inn. Ikke til frelse, men fordi vi er frelst og er Jesu brud.
Åpenb. 19. 7 La oss glede oss og juble og gi ham æren.
Tiden er kommet for Lammets bryllup!
Hans brud har gjort seg i stand,
8 og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.
– Linet er de helliges rettferdige gjerninger.
Isak fikk sin Rebekka og likesom et forbilde hva som skal skje når menigheten – Jesu brud – toger inn i himmelen. Der skal vi bli smidd i hymnes lenker med Jesus som sin brud og han er vår brudgom skjønn, hvis vakker og ren.
Det står om Rebekka i 1 Mosebok 24. 16 Det var en meget vakker pike, en jomfru, som ingen mann var kommet nær. Hun gikk ned til kilden og fylte sin krukke og steg opp igjen. 17 Da løp tjeneren henne i møte og sa: Kjære, la mig få drikke litt vann av din krukke! 18 Og hun sa: Drikk, herre! Og hun skyndte sig og tok krukken ned i sin hånd og lot ham få drikke. 19 Og da hun hadde latt ham drikke så meget han Vilde, sa hun: Jeg vil også hente vann til dine kameler, til de har fått nok.
Menigheten skal være som Rebekka, en jomfru som er ikke besudlet og inntatt av verden og kjødet. Og alltid villig til å ofre alt for sin Herre og mester. Den som vil være stor i menigheten skal være alles tjener, trofast i tjenesten og mot Ordet.
2. Kor. 11. 2 For jeg har en brennende omsorg for dere, Guds egen omsorg. Jeg har forlovet dere med Kristus, og bare med ham, for å føre dere til ham som en ren jomfru.
Dette er vår mange ganger subjektive erfaring at menigheten svikter. Men gjennom Jesu blod og Jesu verk er vi som Rebekka. En “jomfru” ren og fullkommen. Det er en herlig tanke at en dag skal våre subjektive og objektive erfaringer være 100 % ens. Det vil de bli når vi blir et med Jesus.
Efes. 5. 27 Slik ville han stille den fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt; hellig og uten feil skulle den være.
Guds tanke er og forblir menigheten. Hva er menigheten? Ekklesia (ἐκκλησία) (latinisert som Ecclesia, "forsamlingen"). Det betyr de utkalte. Det er det vi er, utkalt fra denne verden.
Det ble lagt hindringer for Rebekka. 1. Mosebok 24. 55 Men Rebekkas bror og hennes mor sa: «La piken bli hos oss en tid, ti dager eller så! Siden kan hun fare.»
Det vil alltid bli lagt hindringer og farer i veien for oss, men la aldri noe få komme i veien mellom oss og Kristus. Hemmeligheten er å få oppleve mest mulig med Herren her og nå, ved å lyde og tro.
Rebekka drog og fikk se Isak og ble hans hustru. Slik skal også vi som menigheten en dag få feire Lammets bryllup som vi leste fra Åpenb. 19 der vi blir Jesu brud og han er vår brudgom. Dette vil være for evig og alltid, herlig!
Nå er vi i en trolovelses tid og vår kjærlighet og troskap blir satt på prøve.
1 Mosebok 24. 62 Isak var nettopp kommet fra Lakai-Ro’i-brønnen. Han holdt den gang til i Negev. 63 Ved kveldstid tok Isak en tur ut på marken. Da han så opp, ble han med ett vâr noen kameler som kom. 64 Og da Rebekka så opp, fikk hun øye på Isak. Da steg hun ned fra kamelen 65 og spurte trellen: «Hvem er den mannen som kommer imot oss borte på marken?» Trellen svarte: «Det er husbonden min.» Da tok hun sløret og dekket ansiktet. 66 Trellen fortalte nå Isak alt det han hadde utrettet. 67 Så førte Isak Rebekka inn i teltet som hadde tilhørt Sara, hans mor. Han tok henne til kone, og han ble glad i henne. Slik fant Isak trøst i sorgen over sin mor.
Dette ble til trøst for Isak. Av alt det Jesus gikk igjennom så var målet menigheten og det var derfor han også holdt ut å dø korsets død.
Hebr. 12. 2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. 3 Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.
Jesus holdt ut og ble ikke motløs. Ikke bli motløs og nedfor du heller som en Jesu Kristi brud. Snart er vi hjemme, hold bare ut en liten tid, og seierskransen er for alle, du også inkludert. Og Jesus blir og er vår “eiendom” og brugdom for alltid akkurat som et ektepar er det og har gitt seg hen til hverandre i en intim hengivenhet og troskap for alltid. Snart inntar vi vårt rette hjem, det Nye Jerusalem. Der skal vi for alltid bo og nære felleskap med vår brudgom og aller beste venn; Jesus vår Herre og frelsermann. Jeg ser frem til den dagen og gleder meg, gjør du? Hvis ikke så omvend deg og be Gud rense ditt hjerte og fylle deg med sin Ånd!
Åpenb. 7. 14b. «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod».
22. 14 Salige er de som vasker sine klær, så de får rett til å spise av livets tre og gå gjennom portene inn i byen.

JERUSALEM, MITT HJEM

Når mulm og mørke over jorden faller
Og alle folkeslag skal engste seg.
Den dag er nær da Jesus bruden kaller.
Hva enn som skjer, jeg vet han vokter meg.

KOR:
Jerusalem, snart får jeg se din herlighet.
For evig mettes av Guds kjærlighet.
Der ingen sorg og sykdom mer skal være.
Jeg lengter hjem til mitt Jerusalem.

Der er en bønn, et rop ifra mitt hjerte.
Tilgi meg Gud og rens meg hvit som sne.
Og la din balsam lindre sjelens smerte.
Tørr tårer av, la meg ditt åsyn se.

Hva har jeg her som ikke jeg kan miste.
Alt her på jord forgår og smuldrer hen.
Og alle falske håp om fred skal briste.
Kun det består som er i himmelen.
(Aage Samuelsen)

Vi leser om et synonym vers til dette verset i 1. Pet. 1. 20 Han var bestemt til dette før verden ble skapt, og for deres skyld er han blitt åpenbart nå ved tidenes ende. Studerer vi Jesus i sin preeksistens så er det mange ting og sider ved ham som dykker opp. Her er noen av mine tanker som jeg flyktig kan nevne som jeg ønsker å ta opp både i videre bibelkommentarer, på bloggen og artikler. Faderen bestemte og forutså alt dette, derfor måtte han ha en som var istand til å påta seg fallets konsekvenser og deretter gjenopprettelse. Her ble Jesus valgt ut av Faderen før alt, før verdens grunnvoll ble lagt. Dette er meget dype og vanskelige tanker og aspekter å sette seg inn i og en kan fort gå feil på veien.
Vi finner flere plasser i skriften både i GT og NT at Jesus har en begynnelse i motsetning til Faderen som ikke har en begynnelse. Mika 5. 1. Men du, Betlehem, Efrata, den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager.
Jesus har sitt opphav fra Aion som betyr evighet eller en veldig lang tid, men Faderen er fra Aion x for å prøve å forklare det med ord oversatt fra hebraisk til Norsk. Faderen er fra evighet evighet, Sønnen fra evighet eller eldgamle dager +da han har en begynnelse i motsetning til Faderen som er uten begynnelse. Men det er også Englene fra eldgamle dager og de blir i skriften nevnt som Guder ved flere anledninger. Men her kommer vi mange ganger feil ut av flere grunner. Las meg kort nevne noen:
1.) Vi har en feilaktig treenighetslære som sitter i bakhode hos oss alle.
2.) Guds ord i originalversjon er ikke skrevet med store bokstaver kun små.
3.) Oversettelsene er ikke 100 % pålitelige derfor MÅ ethvert vers sjekkes ut mot alle synonym vers for å få en mest mulig riktig helhet.
4.) Detaljene i Guds ord er ofte blitt oversett for å få frem hoved sannhetene. Det igjen gjør at hoved sannhetene ikke står seg. Det er når detaljene er riktig som gjør at hoved sannhetene står seg.
5.) Vi legger trykk på enkelte ord og vendinger som skulle heller blitt lagt vekt og trykk på i enkelte andre deler av verset og avsnitte. Jesus påpekte dette med at en tøddel av loven ikke skulle forgå. Da må vi forstå det dit hen at vi overser ting, mange ganger ubevist og i god tro.
Men hvorfor ble Jesus utvalgt? Når jeg skriver dette så vet jeg ikke det 100 %. Men vi kan nevne noen ting. Vil bare ta med at Englene blir også i skriften nevnt som Guder. Salme 97. 7 Til skamme blir alle som dyrker bilder, som roser seg av gagnløse guder. Alle guder må bøye seg for ham.
Ble han født for å være Kristus? Dette høres mest logisk, men vi vet ikke 100 %. Dette er ikke for meg en vesentlig lære men det er sider her som jeg mener at bl.a. den feilaktige treenighetslæren har ødelagt og gjort at en misforstår veldig mye. Jesus var forut kjent og vi var utvalgt i ham før verdens grunnvoll ble lagt. Gud Fader hadde en løsning på våre problemer lenge før de oppstå. Slik en stor, herlig og mektig Gud har vi, Hallelujah!

5 I kjærlighet har han, av sin egen frie vilje, forut bestemt oss til
        å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus,
    
Skriften taler tydelig om en "utvelgelse", og denne utvelgelse blir ikke bare nevnt i forbindelse med "tjenesten", men blir også brukt om hva de frelste får del i, det vil si at utvelgelsen ikke går på gjenfødelse men heller på hva de gjenfødte får del i og blir satt inn i. De blir nemlig satt inn i noe som Gud har utvalgt dem til, nemlig at de skal være hellige og ulastelige for Hans åsyn i en annen, i Jesus Kristus. På samme måte ser vi også at Bibelen omtaler dette med "viljens frihet" under visse omstendigheter. Det er ikke sikkert at "Guds suverene vilje" stemmer overens med "menneskets frie vilje", men vi kan dermed ikke si at dette viser oss at disse ikke kan forenes. De er to sider av samme sak med hensyn til frelsesverket der "gjenfødelsen og utvelgelsen" (gjenfødelsen er grunnlaget for utvelgelsen, en blir ikke utvalgt til frelse, men de som blir frelst går inn i det som Gud har utvalgt dem til) er den guddommelige siden, og den "frie viljen" er den menneskelige siden. En feil tolkning av "læren om utvelgelsen" leder til en tro på skjebnen dvs at mennesket i seg selv ikke er dugelig til noe. Denne lære forkaster dermed menneskets frie viljes valg, og sier med dette at mennesket må stå til regnskap for, eller er ansvarlig for, sine egen frelse. Alt dette, med å sende sønnen og frelse oss, var noe Gud Fader selv krevde, bestemte og iscenesatte.

6 til pris og ære for hans herlighet
        og for den nåde han gav oss i sin elskede Sønn.

Vi som troende er som en Guds “reklame”. Enten positivt eller negativt. Valget er vårt. Men gjennom den store nåde vi har fått i Kristus, burde det ikke være en umulighet å være en god og attraktiv “reklame” for Jesus. Etter å ha mottatt frelsen, er vi fruktbærende kristne, objektivt sett.

7 I ham har vi forløsningen
        som ble vunnet ved hans blod,
        tilgivelse for syndene.
        Så stor og rik er hans nåde,

Lutheranere har en ubibelsk lære som har blitt kalt Sakrament, en lære som katolikker laget. Blant lutheranere går denne vranglæren ut på at man får del i frelsen dersom man gjør følgende ting: Døpe seg i vann og gå til nattverd. Ved denne vranglæren tror lutheranere at de kan komme til himmelen selv om de måtte ha en død tro uten gjerninger og selv om de bevist tillater synder i sitt liv som de ikke har lyst å slutte med, så lenge de ble døpt og går ofte nok til nattverd.
Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og vil ikke komme til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.
Mennesket ønsker å skjule sin synd vekk slik at syndene ikke blir avslørt. Og mennesket ønsker en lære som sier at dette er mulig. Det er liksom alltid nåde å få, men det lærer i Guds ord. Det er ved tro og omvendelse at nåden og Guds tilgivelse trer inn, ikke før men da.

8 som han i rikt mål har latt oss få. Slik gav han oss all visdom og innsikt,
    
Gud har gitt oss overflod, bare vi må få erfare det. Fra Guds side så er alt gjort. Det Gud har gjort er mer enn nok til oss alle!

9 da han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet, den frie beslutning han hadde fattet
   
Hør hva Jesus sier: ”DERE er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt –
JA, SALIGE ER DERE FOR DERE HAR ØYNE SOM SER OG ØRER SOM HØRER (Matt. 13, 11)
Å – sier du – det var da voldsomt. Kjenner JEG himmelrikets hemmeligheter?
Ja – for hør
Jesus Kristus sier om seg selv:

”Jeg er Veien, Sannheten og Livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg”
Filip: ”Herre, vis oss Faderen og det er nok for oss” Jesus svarer: ”Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg har sett Faderen
Ja, ”for HAN ER VÅR VISDOM FRA GUD” Men Han er mer: ”Han er vår RETTFERDIGHET” Hva vil det si?
Profeten Sakarja så i et syn øverstepresten JOSVA – Mose etterfølger – stå framfor Guds engel mens Satan fører klagemål mot ham
”Josva var kledd i skitne klær der han sto foran engelen”
Og i Åpenbaringsboken kapitel 12,10 står det: ”Våre brødres anklager er styrtet, han som anklaget dem for Gud dag og natt”
Se for deg bildet: Du står i en rettssal – alt du har gjort, sagt, tenkt galt – alt du IKKE har gjort/sagt som du skulle ha gjort – ALT leses opp. Djevelen står der – og nikker og koser seg.
Når anklagen er ferdig lest – trer Jesus fram. Han sier. ALT SOM ER SAGT OM DETTE MENNESKE ER SANT – men JEG tar skylden/anklagen på meg.
”HVEM VIL MEG ANKLAGE OG FOR DOMMEN DRAGE HEN TIL SINAI – SYNDEN JEG BEKJENNER, MEG TIL JESUS VENDER –DERMED ER JEG FRI – SÅ MØT MEG DA PÅ GOLGATA – JESUS VIL MIN SAK ANTAGE – HVEM VIL MEG ANKLAGE?”
Du er RETTFERDIG – likesom Gud er rettferdig. Skulle rettferdighet skjedd fyldest – så var vi alle DØMT – men Jesus gikk under dommen for vår skyld – for å GI OSS SIN EGEN RETTFERDIGHET
” Han som ikke visste av synd har han gjort til synd for oss for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet” (2.Kor. 5, 21)..
…”vår helliggjørelse…”
Helliggjørelse er et litt gammelmodig ord – men ganske så talende.
”Han gjør oss hellig”
”Bli i meg så blir jeg i dere” sier Jesus i Joh. 15, 4 – likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg”

10 om å fullføre sin frelsesplan når tiden var inne:
        å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord.

"Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er som om Gud selv formaner gjennom oss: Vi ber dere på Kristi vegne, la dere forsone med Gud!"(2 Kor. 5:19, 20) "I deg skal ALLE folkeslag velsignes." (Gal 3:8)
Alt skal forenes i Kristus, fordi han er Guds standard. En m den som er virkelig 1 m, den blir oppbevart i Paris. Den første meteren ble støpt i bronse i Frankrike i 1795. I 1799 ble en prototype på en meter gjort i platina. Og i 1889 ble den første internasjonale prototypen på en meter laget i en legering av platina og iridium. Alle 1 m må justeres og kontrolleres ut i fra den hvis de kan sies å være 1 m. Slik er det også for oss. Kristus er vår og Guds 1 m for oss alle og ut i fra ham blir vi målt! Dette gjelder troende, ikke troende blir målt opp imot Guds ti bud og sin samvittighet (Rom. 2.etc.).

11 I ham har vi også fått del i arven,
        vi som på forhånd var bestemt til det
        etter Guds forsett,
        han som gjennomfører alle ting
        etter sin plan og vilje.
   
Se her hvordan apostelen taler om Guds evige nådevalg i Kristus: «I ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt....etter sin frie viljes råd, til pris for sin nådes herlighet....I ham har vi også fått del i arven, etter at vi forut var bestemt til det etter hans forsett som setter alt i verk etter sin viljes råd».
I den siste setningen ovenfor skal vi merke oss nøye forskjellen på det som «forut var bestemt», og hans «viljes råd».
Etter det han forut har bestemt, er hele menneskeheten utvalgt i Kristus til frelse. Men etter hans viljes råd er en viss vei til denne frelsen staket ut for menneskene. Han «setter alt i verk etter sin viljes råd».
Her ser du Guds evige nådevalg! Gud er den eneste vise, rettferdige og barmhjertige, Skaperen og Faderen over alt i himmel og på jord.
Gud skapte mennesket i sitt bilde, som det ved sin egen lydighet og rettferdighet kunne beholde og leve i. Men i sin allvitenhet forutså Gud hvordan menneskene, hans rene og frie skapning, skulle falle ut av Guds bilde og sin uskyld. Han så hvordan de kom til å styrte seg selv, og med dem hele menneskeheten, ut i evig død og fordømmelse, fylt av den gamle slangens gift og solgt under synden.
Derfor besluttet Gud, før han slapp menneskeslekten ut av sin skaperhånd, at han ville selv sørge for deres frelse. Han «utvalgte oss i Kristus før verdens grunnvoll ble lagt».
Ikke en bokstav eller tøddel kunne endres eller ettergis i den guddommelige rettferdighetens lov. Men like umulig var det for den falne menneskehet å oppfylle loven. Den kunne ikke gi noe den ikke lenger hadde; sann rettferdighet og hellighet.
Nå måtte enten hele Guds plan med å skape menneskene bli tilintetgjort, og hans livs sønn, hans avbilde og barn, gå fortapt. Eller Gud måtte selv tenke ut et råd til menneskenes frelse. Frelsen og kriteriene for dette og hvem som skulle bli sendt, det bestemte alene Faderen.
Da forbarmet han seg over oss i sin egen frie kjærlighet «etter sin frie viljes råd, til pris for sin nådes herlighet», og bestemte at hans egen elskede Sønn, Ordet - det evige (det evige i bibelsk sammenheng taler om kvalitet) og selvstendige -, skulle bli vår frelse. I samme barmhjertige kjærlighet påtok Sønnen seg villig å bli menneskenes bror og frelses-høvding. Ved selv å bli men-neske, ved å oppfylle loven og lide døden for oss, gjenvinne det som var tapt, og på ny opprette Guds bilde i oss ved seg selv.
«Så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne». Han ble en «menneskesønn» for å frelse det som var fortapt.
«Liksom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. For liksom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. Og liksom vi har båret bildet av den jordiske, så skal vi også bære bildet av den himmelske», Rom 5, 1Kor 15.
Dette var Guds eget frie nådevalg etter «hans frie viljes råd». Den fortapte tilstand fallet førte oss ut i, brukte Gud til å bevise sin inderlige barmhjertighet mot sin falne menneskehet.
Men dette var ingen «forpliktende» tilstand som «tvang» Gud til det. For de englene som syndet, falt i en like fortapt tilstand, men det er «ikke engler han tar seg av, men Abrahams ætt tar han seg av», Heb 2:16. Det var et nådevalg.
Heller ikke var Gud forpliktet til å frelse oss fordi vi var bedratt av Satan, som vi av og til hører påstått. For Adam og Eva hadde tilstrekkelig av både lys og kraft til å gjøre motstand mot fristeren. De kjente Herrens dom: «Den dag du eter av det (kunnskapens tre), skal du visselig dø». Og det hadde vært like lett for dem å adlyde, som de i stedet overtrådte sin Fars og Guds bud.
Nei, her var ingen annen grunn til vårt nådevalg, enn Guds egen frie, uavhengige kjærlighet. Som Guds ord sier: «Så har Gud elsket verden». Slik skildrer også Gud seg selv i 2Mos 33:19: «Jeg vil være nådig mot den som jeg er nådig mot, og miskunne meg over den som jeg miskunner meg over». Det samme sier altså apostelen her: «Han har utvalgt oss i Kristus etter sin frie viljes råd». Ingen bad ham, ingen fortjente det. Det var hans egen viljes råd.

12 Slik skulle vi være til pris og ære for hans herlighet,
        vi som alt nå har satt vårt håp til Kristus.
   
Guds plan er altså å vinne seg et folk som skal være til pris for hans herlighet. Gud vil vinne seg et folk som vitner om at Guds herlighet er uendelig mye verd og som smaker og ser at Gud er god og som priser ham gjennom alle evigheter. Men det betyr også at hans plan er å skape seg et folk som er lik hans egen Sønn. Jesus levde jo til ære for sin Far og viste oss hva det vil si å leve til pris for Faderens herlighet.
Dette ser vi også i Rom 8:29-30 29 For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre. 30 Og dem som han forut bestemte til dette, dem har han også kalt. Og dem som han har kalt, dem har han også rettferdiggjort. Og dem som han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort.
Det kan være verdt å se nærmere på hva apostelen ikke sier: Han sier ikke: Og noen av dem som han forut bestemte til dette, dem har han også kalt. Og noen av dem som han har kalt, dem har han også rettferdiggjort. Og noen av dem som han har rettferdiggjort, dem har han også herliggjort.
Det er snakk om den samme gruppen hele tiden. Det er ingen som faller fra. Dette er sterke ord og jeg vet at mange av dere har vanskelig for å godta dette. Det er ikke vanskelig å finne innvendinger. Gir ikke dette falsk sikkerhet osv. osv.? Hva med frafallets mulighet? Det er umulig å gå nærmere inn på dette nå. Men jeg vil minne om to bibelvers som viser at Gud vil bevare dem som han har kalt. Det første er Jud 1:1 Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror - til dem som er kalt, de som er elsket i Gud Fader og bevart for Jesus Kristus. Det står at de er bevart for Jesus Kristus. Vi kan ikke bevare oss selv. Et annet ord som sier det samme er 1 Tess 5:23-24: Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! 24 Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det.
Årsaken til at jeg kommer til tro på Jesus er hos Gud. Og årsaken til at jeg blir bevart hos Jesus, er hos Gud. Det er han som bevarer meg. Det er han som holder meg oppe. Dette er klippen som løftet i Rom 8,28 er tuftet på. Grunnen er ikke bare din og min kjærlighet til Gud. Men det er Guds forsett. Han råd. Hans evige plan. Hans kall. Hans rettferdiggjørelse. Og den kommende herliggjørelsen.
Men dette er også grunne til at alle ting vil samvirke til det gode for dem som elsker Gud og er kalt etter hans råd eller forsett. Gud vil sørge for at hans råd blir gjennomført. Intet kan hindre ham i det. Heller ikke de lidelser og prøvelser vi møter. Alt er underlagt hans allmakt, og han bruker alle ting slik som han finner det nyttig og godt.

13 I ham er også dere kommet til tro
        da dere hørte sannhetens ord,
        evangeliet om deres frelse.
        I ham er dere blitt merket med et segl,
        Den Hellige Ånd som var lovt,
   
Et segl: Tidligere var et signet og et segl en høyst personlig ting som ble brukt sammen med eller i stedet for en persons underskrift. Segl ble derfor satt på viktige dokumenter, så som vitneprov og erklæringer, søknader, brev, skjøter og kontrakter. Vårt segl er Guds egen Ånd som vi har fått som et innsegl i våre hjerter. Dette seglet kan og har kun Gud selv satt der. Dette seglet vil bli bryt når vi får herlighetslegemet og vi til fylle vil være bærer av Gud selv i våre liv. Da vil vi være mer åndspersoner en vi nå er, da vi må drasse rundt på kjødet og et legeme som er underlagt fallet.

14 og som er pantet på vår arv,
        inntil forløsningen kommer for Guds folk,
        til pris og ære for hans herlighet.

Vi har fått nå et innsegl, men det er ikke enda blitt åpenbart til fyle hva dette er. Det vil først skje når Jesus kommer igjen og vi blir ham like. Da vil det til fylle vise seg hva vi har fått. Det er som når en kjøper et hus som skal bygges. En skriver en kontrakt og betaler en del av kjøpesummen ved kontrakt inngåelse. Når huset står ferdig betaler en det resterende beløpet. Slik er det også med vår frelse. Vi har fått en del av den Hellige Ånd nå, men da vil vi få det i fullt mål når vi ser Jesus og blir ham lik. I himmelen vi alle begrensninger og barrierer være brutt!

15 Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg nevner dere i mine bønner.

Paulus takket alltid Gud for de troende. Han viste hva det ville si å ikke være velkommen i den kristne menighet. Paulus bønn og takk her var fra hjerte.

16 For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige.

Her fra mine bibelkommentarer fra Kolossenserbrevet kap 1. 3 Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere. 
Paulus hadde aldri vært i Kolossæ og forkynt Ordet, men han kjente flere i menigheten som han hadde møtt først og fremst i Efesus når han virket der. Men hans hjerte strømmet over hver gang han nevnte dem i bønn til den levende Gud. Vi ser også her at de første kristne så på Gud som Jesu Kristi Far. Det er kun Faderen som er fra evighet, og han nevner i v.15 at Jesus er den førstefødte. Samme som Mika 5.1. Men du, Betlehem, Efrata, den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager.
4 For vi har fått høre om deres tro på Kristus Jesus og om den kjærligheten dere har til alle de hellige 
En levende tro er aldri passiv men aktiv. Han hadde fått høre om deres tro som også inkluderte alle andre troende. Hevde at en har tro og aldri være aktiv er å bedra både seg selv og andre. Troen må og skal settes i bevegelse, da er troen bibelens tro. Troen på Jesus gjør seg utslag i å elske bl.a. Gal.5. 6 for i Kristus Jesus gjelder hverken omskjærelse eller forhud noget, men bare tro, virksom ved kjærlighet.

17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne.

Det er her det begynner. Å bli frelst er å lære Gud og Jesus å kjenne. Jesus sier selv i Joh 17,3: Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.
Dette verbet ”å kjenne” uttrykker i bibelens språk mye mer enn bekjentskap. Det uttrykker det dypeste fellesskap, vunnet ved personlig erfaring. Du kan ha all verdens kunnskap om en person, men du kjenner ham ikke før du har møtt vedkommende og vært sammen med ham over tid.
Samme verb ”å kjenne” brukes forresten om den mest intime forening av mann og kvinne. Det står f.eks ordrett i 1 Mos 4,25: Adam kjente sin hustru og hun fødte ham sønnen Set.
Det er kanskje derfor menigheten kalles for Kristi brud.
Å bli en kristen er altså noe mye mer enn å ha kunnskap om Gud eller tro at han er til. Det tror også de onde ånder: Jak 2,19 Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. Også de onde ånder tror det - og skjelver!
Nei, den frelsende tro er å komme i et personlig fellesskap med Gud i Jesus Kristus. Det er å være i Ham, som Paulus gjentatte ganger sier både her i Efeserbrevet og ellers.
For å komme inn i dette fellesskapet trenger vi Åndens åpenbaring. Paulus sier i 1 Kor 2,14: Men slik et menneske er i seg selv, tar det ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det; det kan bare bedømmes på åndelig vis.
Men det går an å komme til tro. Det skjer ved at Ånden åpenbarer Guds visdom for oss. Og Guds visdom det er Ordet om korset:
Vi forkynner en korsfestet Kristus. For jøder er dette anstøtelig og for hedninger uforstand, 24 men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. sier Paulus i 1 Kor 1,23-24.
Ordet om korset er dessuten Guds største kjærlighetsåpenbaring.  Johannes sier: 1 Joh 4,9-10 Og Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham. 10 Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.
Denne kjærligheten blir vi aldri ferdig med å kjenne. Kristenlivet er en stadig vekst i kjennskap til Kristus og kjærlighet til ham. Denne kjennskapen vokser først og fremst ved at vi blir i Hans ord. Og her trenger vi fortsatt Åndens åpenbaring og opplysning. I Sal 119,18 ber David: Lukk opp mine øyne, så jeg kan se de underfulle ting i din lov. Og jo mer vi lærer Jesus å kjenne, jo, mer lengter vi etter å bli enda bedre kjent med ham.
Jeg synes det er sterkt å lese i Fil 3,7-9:  Men det som før var en vinning for meg, ser jeg nå som et tap på grunn av Kristus. 8 Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus 9 og være i ham. Dette skriver Paulus ca. år 61. Han kan se tilbake på nesten 30 år som kristen. Hva hadde ikke han opplevd og erfart med Jesus! Likevel er hans høyeste ønske å kjenne Kristus og finnes i Ham. Mot det blekner alt annet.
Jo mer vi forstår av Guds kjærlighet, jo mer vi erfarer av den, jo mer vil vi overgi oss til den - med alt vi er og har. Og jo mer vi overgir oss til Gud, jo friere blir vi, for det er det vi er kalt til. Og jo mer vi overgir oss, jo mer blir vi forvandlet til å ligne på Jesus, jo mer ønsker vi å gjøre Hans vilje.
Det går an å være en lydig kristen uten å være overgitt til Guds kjærlighet. Og det finnes dessverre mye slitsom lydighet blant kristne. Man gjør det Gud vil av plikt. Men Guds ord sier at det som ikke er gjort i kjærlighet, har ingen verdi for Ham.
1 Kor 13,3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.
Men det går ikke an å være overgitt til Gud uten samtidig å lyde Ham. Da springer lydigheten ut av overgivelsen. Da blir ikke kristenlivet et sett bud og regler: ”Du skal og du skal ikke”, nei, da blir det: ”Jeg vil og jeg vil ikke.”
Hvis noen sa til meg: ”Du skal ikke ha noen på siden av Berit”, så ville det ikke være en tung plikt å følge den oppfordringen. Jeg har erfart hennes kjærlighet og jeg har gitt meg til henne. Jeg vil ikke ha noen andre. - På samme måte med Gud: ”Du skal ikke ha andre guder enn meg”, sier han. Men det vil jeg da ikke! Så mye har jeg erfart av hans kjærlighet at jeg vil ikke følge noen annen enn ham!

18 Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige,

Vi har håp om en herlig arv. Peter begynner sitt 1.brev med å lovprise Gud for dette håpet: 1 Pet 1,3-5 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde! 4 Vi skal få en arv som aldri forgår og ikke flekkes til eller visner. Den er gjemt i himmelen for dere 5 som gjennom Guds kraft blir bevart ved troen, så dere skal nå fram til frelsen; den ligger alt ferdig til å åpenbares ved tidens ende.
Vi har et levende håp. Det betyr at det ikke er tomt og innholdsløst håp. Det er ikke et vagt, usikkert ønske á la studenten som håper han står til eksamen, eller når vi sier: ”Jeg håper at det må bli fint vær i morgen”. - Nei, Jesus garanterer håpet ved sin oppstandelse fra de døde! Slik han oppstod, slik skal vi som tror en dag oppstå. Jesus har gått i forveien for å berede oss et sted, sier han. Og en dag vil han komme tilbake og hente oss hjem. Da skal vi få del i denne arven som er gjemt i himmelen for oss.
Håpet vårt sprenger alle våre menneskelige forestillinger. Det er simpelthen for stort til å fatte med vår menneskelige fornuft. Det er derfor Paulus ber om at den Hellige Ånd må gi vårt hjertes øye lys så vi forstår.
Dette er et litt rart uttrykk, men hjertet i bibelsk språkbruk er ikke bare blodpumpa, men står for det indre organ som gjør at vi kan kommunisere med Gud. Vi tror med hjertet, vi forstår med hjertet, sier Bibelen. Et annet ord for hjertet er menneskets ånd. I utgangspunktet er dette organet dødt, men ved sin Ånd gjør Gud det levende, så vi kan gripe troen og begripe mer av herligheten som venter.
La meg bare ta med et par bibelsteder som sier noe om vår herlige arv:
1 Joh 3,2 Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbaret hva vi skal bli. Vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er.
Tenk, vi skal se ham som han er… Jeg kjenner det som om det sitrer i kroppen av spenning og forventning: Ham som jeg har lært å kjenne, lært å elske, ham jeg har tjent, trodd på og tilbedt uten å se – hans skjønnhet skal jeg få skue klart! Ansikt til ansikt! For en dag det skal bli! Da er det oppfylt det som ble talt ved profeten Jesaja: Med egne øyne skal jeg skue Kongen i hans skjønnhet. 33,17.
Men det blir ikke samme opplevelse som når vi har pakket opp alle presangene julaften, og så er det ikke mer å glede seg. Har dere lagt merke til at håpet skal bestå i evigheten? 1Kor 13,13 Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. Det er stadig noe å håpe på. Det evige livet vil bli en stadig overraskelse. Det blir aldri ensformig eller kjedelig å skue Guds herlighet.
Og la oss også ta med visjonen Johannes fikk på Patmos:
Åp 21,1-5 Jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2 Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3 Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: "Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte." 5 Han som sitter på tronen, sa da til meg: "Se, jeg gjør alle ting nye."
Når håpet er levende, blir troen frimodig og kjærligheten brennende!
Det tredje Paulus ber om er
3. At de må forstå hvor veldig Guds kraft er
Ef 1,18-19 Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår - hvor veldig hans kraft er hos oss som tror.
Det er den vi trenger for å leve her i tiden mellom kallet til frelse og håpet som venter.
Kristenlivet er en vandring mot et mål. Vi er ikke omstreifere som vandrer på måfå langs livets landevei. Vi er ikke turister som hver kveld vender tilbake til stedet vi gikk ut fra. Nei, vi er pilegrimer som hver dag skal komme nærmere målet. Men hindringene er mange, fristelser og farer lurer. Vi har en mektig motstander som har bare et program: Stjele, myrde og ødelegge. Da er det lett å feste blikket på problemene og miste motet.
Derfor ber Paulus at vi må forstå hvor veldig Hans kraft er som er hos oss som tror. Og så beskriver han denne kraften med å vise til tre kjensgjerninger som hører sammen: For det første viste Gud sin veldige kraft ved å:
a. Reise Jesus opp fra de døde.
Jesu oppstandelse setter kristendommen i en særstilling. Den er så å si beviset på at vår tro er sann. Ja, Paulus sier til de filosofisk skolerte på Aeropagos: Apg 17,31 For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet. Dette skal skje ved den mann som han har utvalgt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å oppreise ham fra de døde.NB 88.
Jesu oppstandelse var mer enn en dødesoppvekkelse. Lasarus ble vakt til live etter å ha vært død i fire dager, men han måtte dø igjen. Jesu oppstandelse var en seier over døden. Det var Guds veldige kraft som brøt dødens makt. Derfor kan Paulus triumfere i 1 Kor 15,55 Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?
1 Kor 15,57 Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!
Slik Jesus oppstod, skal vi som tror en dag oppstå. Så veldig er Guds kraft hos oss som tror.
Gud beviste også sin veldige kraft ved å
b. Sette Jesus ved sin høyre hånd i himmelen.
Det er den høyeste æresplass, setet for den høyeste autoritet. Under Jesu jordeliv var han Gud lik i vesen, nå er han det også i funksjon. Derfor har han også fått navnet over alle navn: Nemlig navnet Herren, på gresk Kyrios, på hebraisk Jahve, det vil si Guds eget navn.
Paulus gjengir trolig en gammel hymne eller bekjennelse i Fil 2,9-11: Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn, 10 for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden, 11 og hver tunge bekjenne: Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære! Ordrett står det: bekjenne: Herren er Jesus Kristus.
Nå utøver Jesus Guds allmakt over alle makter og myndigheter. Alt la han under hans føtter, v22. Han er samtidig med oss, slik han lovte: Se, jeg er med dere alle dager, like til verdens ende. Matt 28,20. Hva har vi da å frykte?

19 og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke

Nå skal det sies at uttrykket fylt av ham som fyller alt i alle, har blitt gjort til gjenstand for mange tolkninger. Jeg skal ikke trøtte dere med dem. Jeg tror verset må forstås ut fra parallellen i Kol 2,9-10 I ham er hele guddomsfylden legemlig til stede, 10 og i Kristus, som er hode for alle makter og myndigheter, har også dere fått del i denne fylde.
Alt det Jesus er og har, har han gitt til menigheten ved Den Hellige Ånd. Vi er fylt av ham. Derfor er den samme kraft som Gud viste ved å oppvekke Jesus fra de døde, tilgjengelig hos oss som tror,!
Tror vi dette? Hvorfor klager vi da så ofte over egen avmakt? Den er ikke interessant i det hele tatt. Gud er mektig til å la sin kraft virke gjennom vår svakhet, ja, nettopp da virker den sterkest!
Det er dette Paulus vitner om i 2 Kor 12,9. Han slet med en svakhet, en torn i legemet, og ba om å få slippe den. Men Gud svarte: "Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet." – Og så kommer de sterke ordene: Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.
II. Hvordan får vi utløst denne kraften mellom oss?
Ja, dette er vel og bra, men skal vi være ærlige så ser vi vel ikke så mye til denne veldige kraften. Blir det bare fine ord fra en predikant som er betalt for å si det, eller er det erfart virkelighet i våre egne liv og i vår forsamling?
Jeg tror vi har mye til gode hos Gud, men da må han få lov til å slippe til i våre liv.
Og det gjør han når vi lovpriser, takker, ber slik Paulus gjør i dette avsnittet - og når vi lyder ham.
Når vi ber som Guds ord, da kan vi være visse på at vi ber i samsvar med Guds vilje, og da blir våre bønner oppfylt.

1. Lovprisning og bønn hører uløselig sammen.

Når vi lovpriser og takker Gud, enten med våre ord eller med vår sang, enten med de gamle, gode sangene eller de nye korene, så retter vi blikket mot Gud og åpner oss for alt han har gitt oss i Kristus.
Takkebønnen fokuserer på hvem vi ber til. Den løfter blikket vårt opp fra problemene som kan gjøre oss mismodige, til problemløseren, og da blir vi frimodige.
b. Og når vi ber, strekker vi fram våre tomme hender og tar i mot det han ønsker å gi oss. I bønnens samtale med Gud vil også Den Hellige Ånd vise oss hva han vil vi skal gjøre.
c. Og så ser vi at Paulus takker Gud for menigheten han skriver til. Nå var det god grunn til det, for han hadde hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige, v.16

20 reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen,

Du bærer Kristi oppstandelskraft i deg. Så har du del i hans oppstandelsesliv. Da Jesus stod opp fra de døde, så stod vi opp med ham, fordi vi er i ham. Hvor velsignet det er å få være i Jesus.
Hugo Odeberg sier om vår oppstandelse at den betyr "hele den menneskelige personlighets gjennopprettelse i fullkommen skikkelse, hvorved intet av det som er menneskets eget, savnes hos det." I vår bekjennelse sier vi at vi tror på legemets oppstandelse. Vi skal oppstå med hele vår person, med vårt personlighets preg. Da Jesus ble menneske, er han menneske i all evighet. På same måte skal du være menneske i evigheten. 1 Kor 15,42.43 taler det om de dødes oppstandelse: "Det blir sådd i forgjengelighet, det oppstår i uforgjengelighet. Det blir sådd i vanære, det oppstår i herlighet. Det blir sådd i svakhet, det oppstår i kraft." 1 Kor 15,42-43.
"Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt som volder anstøt, og de som lever i lovløshet. Og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner. Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, han høre!" Matt 13,41-43.
Men så skal vi også være åndspersoner fylt ut da vi skal bli som Jesus og englene. Mine bibelkommentarer Markus 12. 25 For når de døde står opp, tar de ikke til ekte og tas ikke til ekte, men de er som englene i himmelen.
Når vi går over i den evige tilstand og får et nytt legeme som Jesus. Vil vi ikke få barn som vi får her. Bibelen taler lite om vår evige tilstand, men noen ord har vi. Et av de aller beste er av Apostelen Peter.
2. Pet.3. 13 Men vi venter efter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.
Så slutter vi av med å si at "Salige er de som tvetter sine kjortler, så de må få rett til livets tre, og til å gå gjennom portene inn i staden." Åpb 22,14.

21 over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende.

Matteus 28 fra vers 18:
«Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!»
Makt = fullmakt
Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Hva betyr det?
Vi møter uttrykket « all makt» to ganger til i Bibelen:
1.Kor 15,24: Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde.
Kol 2,10: Og i ham er dere blitt fylt, han som er hodet for enhver makt og myndighet.
Hva forstår du med ordet makt? Tenk deg litt om, hvilke andre ord synes du kunne byttes ut her uten å endre meningen? Vi har et ordtak som lyder: «Det er makta som rår» Med dette uttrykket mener vi at rå makt eller psykisk makt er det som i siste instans avgjør hva som skjer. Det gjelder i skolegården, i mange hjem og i verdenspolitikken.
Nå er det slik at et ord i ett språk aldri er helt identisk med et ord på et annet språk. Derfor ser vi at et ord kan oversettes med flere forskjellige på et annet språk alt etter i hvilken sammenheng det er brukt. Slik er det også med bibeloversettelsene, og det skal vi se litt nærmere på. For dersom vi skal kunne forstå betydningen av ordene i Bibelen må vi se på hvordan Bibelen bruker ordene.
Det greske ordet som er oversatt med makt i dette ordet av Jesus som er temaet, er «exusia».
Det oversettes litt forskjellig, og jeg tror vi skal ta for oss noen vers som bruker dette ordet, men hvor oversettelsen er litt annerledes. La oss begynne med noen vers i Kolosserbrevet:
For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter (exusia). Alt er det skapt ved ham og til ham. Kol 1,16
Og i ham er dere blitt fylt, han som er hodet for enhver makt og myndighet. (exusia) Kol 2,10
Det finnes ulike makter og myndigheter både i den synlige og den usynlige verden. Men over dem alle kommer Jesus som har skapt dem, og som er deres hode, leste vi her. I profetiene kan vi lese at Jesus skulle få denne makten/myndigheten, slik som i Daniel 7,14:
Og det ble gitt ham herredømme, (exusia) ære og rike, så at alle folk, ætter og tungemål, skulle tjene ham. Hans herredømme (exusia) er et evig herredømme (exusia) som ikke forgår, og hans rike er et rike som aldri går til grunne.
Det var en romersk offiser som forstod dette med å få tildelt myndighet, og uttalte i forbindelse med sitt møte med Jesus:
For jeg er selv en mann som står under overordnede (exusia), og jeg har soldater under meg. Sier jeg til en av dem: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det. Mt 8,9
Jesus har all makt, all myndighet. Det er ikke noe han har ranet til seg, eller noe han på en eller annen urettmessig måte har skaffet seg. Nei, han er blitt gitt all makt i himmel og på jord slik vi har lest. Men også Jesus står under en høyere myndighet, nemlig Faderen selv. Og han har ikke fått sin myndighet for sin egen del, bemyndigelse og fullmakt tildeles alltid i en hensikt:
likesom du har gitt ham makt (exusia) over alt kjød, for at han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt ham. Joh 17,2
Derfor hører ordet om att Jesus er gitt all makt så nøye sammen med misjonsbefalingen eller dåpsbefalingen som vi kaller den. Det er han som er innsatt med den aller høyeste myndighet som kaller sitt folk til innsats.
Mange har tvilt på at han virkelig har denne fullmakten til å tilgi synder. Vi husker hvordan det var den gangen noen menn rev opp taket for å fire sin lamme venn ned til Jesus. Da tilgav han den lamme mannens hans synd. De skriftlærde tenkte inni seg at dette var blasfemi, for ingen andre enn Gud hadde myndighet til å tilgi synd. Men da svarte Jesus på deres tanker med å si:
Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder Mrk 2,10
Og så helbredet han den lamme mannen rett foran øynene deres som et bevis på at han hadde myndighet både til å tilgi synd og helbrede syke.
Jesus har allerede gjort hovedjobben slik vi kan lese det i Kolosserbrevet:
Han avvæpnet maktene og myndighetene (exusia) og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset. Kol 2,15
Derfor heter det faktisk at vi har fått fullmakt/ rett til å bli Guds barn i Joh 1,12.
Jesus kaller sine venner til en seierrik kamp hvor utfallet allerede er kjent. Men her spørres etter troskap og lydighet overfor ham som er hodet og den aller øverste myndighet. Han som kaller deg er den samme som gav disiplene myndighet både til å :
Ha makt (exusia) til å helbrede sykdommer og drive ut onde ånder: Mrk 3,15
Vi kan i grunnen med fordel lære av fariseerne og de skriftlærde i deres møte med Jesus. De spurte ham om ved hvilken myndighet han helbredet og tilgav synd. (Mrk 11,33) Hvor han hadde fått fullmakt til å gjøre det fra. De hadde helt rett i at det bare var to alternativer: enten var det med fullmakt og myndighet fra Gud, eller også var det med myndighet fra Satan at han gjorde dette. Det sørgelige var at de ikke var villige til å ta konsekvensen av det de må ha innsett utfra sin bibelkunnskap: at Jesus måtte ha sin fullmakt fra Gud selv.
Det finnes mange forskjellige makter og myndigheter i den menneskelige sandkasse. Men i den virkelige verden finnes det som nevnt to maktsfærer som gjenspeiler at det finnes to riker. Og da snakker vi ikke om nasjoner eller stormakter i vanlig forstand, men om mørkets og lysets rike:
Han er den som fridde oss ut av mørkets makt (exusia) og satte oss over i sin elskede Sønns rike. Kol 1,13
Det er jo kjent for oss, men det som kanskje ikke er så kjent er at Satan også har fullmakt. Nå har han for det meste prøvd å rane seg til makt og myndighet som den store løgner og bløffmaker han er. Men det er rart med det, når mennesker bøyer seg for ham, så gir de ham makt og myndighet selvom han ikke skulle hatt det!
Disse har én tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret. Åp 17,13
Derfor kan Satan når han frister Jesus si:
Til deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet. For til meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil. Lk 4,6
Ellers husker vi fra Det gamle testamente at Gud tillot Satan å plage Job, han fikk tildelt makt og myndighet.
Da Jesus ble tatt til fange og skulle korsfestes, var det en interessant samtale mellom ham og Pilatus. Pilatus minner Jesus om at han har makt til å korsfeste ham eller sette ham fri. Men Jesus svarte:
Du hadde ingen makt over meg om det ikke var gitt deg ovenfra. Joh 19,11
Selvom Pilatus etter menneskelig tankegang hadde rett, så demonstrerte han hvordan vi tenker i vår menneskelige sfære. Vi har våre maktstrukturer, men glemmer at det er en høyere makt utenfor oss selv som har det avgjørende ord.
Så kunne en Saulus reise rundt med fullmakt fra overprestene til å kaste de kristne i fengsel, men erfarte at han som stod over overprestene ville bruke ham til noe helt annet. Derfor skriver han i sitt brev til romerne om pottemakeren som er herre (exusia) over leiren. Og vi minnes profeten Jeremias ord som forteller oss om den Herre som har myndighet til å omprogrammere oss slik han vil.
Nettopp fordi synden er å gå utover sitt myndighetsområde, å være ulydig mot Gud og hans anvisninger, hører også kraft og styrke sammen med makt og myndighet.
Kort kan en si at Jesus har exusia, myndighet og dermed også kraft og styrke som gjør at han kan gjennomføre det han sier. Når han driver ut onde ånder gjør han det med «exusia» og «dynamis», med fullmakt og kraft (Luk 4,36). Det første ordet har vi allerede snakket om, det andre kjenner vi fra ordet dynamitt. Men dette er kraftigere saker, for dynamitten har ikke makt til å gjøre noe med Satan og hans tjenere. Når vi leser i evangeliene om de kraftige gjerninger Jesus gjorde, så er det dynamis gjerninger.
Og denne kraften, dynamis, kommer av at Gud selv er dynamis, og Jesus skal sitte ved kraftens høyre hånd. Mtt 26,64
Derfor kommer Jesus ikke bare med myndighet, men også med kraft fra det høye. Den samme «exusia» og «dynamis» gav han til sine disipler:
Han kalte sammen de tolv og gav dem makt(dynamis) og myndighet (eksusia) over alle onde ånder, og til å helbrede sykdommer. Lk 9,1
Det betyr ikke at vi til enhver tid kan ta autoritet over sykdommer slik enkelte hevder. For Jesus kunne med myndighet helbrede syke i sitt eget navn. Vi må gjøre det i hans navn ved å be ham om å gjøre det. Vi kan ikke kommandere Ham som står over oss! Det har vi ikke myndighet til.
Men vi leser om den første kristne martyr, Stefanus, at han var full av nåde og kraft, dynamis. Og vi leser i Apostlenes gjerninger om at disiplene gjorde kraftige gjerninger. Paulus skriver mer om dette i 1.Kor 12,29 hvor han understreker at dette er nådeutrustning til tjeneste hvor Gud utruster noen slik og andre slik. Guds «dynamis» hører altså med også i dag.
Hva slags makt og kraft er det Jesus har mottatt? Er det den makten som USA viser i Persiabukta eller som ungdomsgjengene viser med kniv eller andre våpen?
Nei, dette her er tale om adskillig sterkere saker enn slikt pusleri. Men skal vi forstå det, må vi lære oss til å tenke annerledes. Vi må lære oss til å se på universet med andre øyne enn det radio, TV og aviser gjør.
Det er omtrent som Elisa og tjeneren som så en hel hær komme for å ta Elisa til fange, og hvor tjeneren ble vettskremt og fortvilet. Men Gud åpnet øynene til gutten så han kunne se, og hva fikk han se:
at fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt omkring Elisa.
Men hvordan brukte så Gud denne overmakten? Kom det til kamp der på fjellet? Ja, det gjorde det, men på en helt annen måte: Gud slo dem med blindhet slik at de ikke kjente ham igjen. Så førte han dem til Samaria hvor de fikk øynene åpnet da de var omringet av Israels hær. De slapp med ydmykelsen, og Gud verget sin profet.
Guds kraft/ makt ytrer seg på en annen måte enn den menneskelige.
Vi tenker utfra hva vi ser og erfarer til daglig. Kanskje kan det hjelpe på forståelsen å sammenligne med forskjellen mellom dyr og mennesker. Dyrene forstår ingenting av våpenmakt, og har da heller ingenting å stille opp med mot geværer. De erfarer at det er en sterkere makt, men de forstår ikke hva den går ut på. Noe av det samme er det i forholdet mellom oss mennesker og den åndelige verden. Her møter vi krefter som vi ikke rår med. Men det er også krefter som virker på en helt annen måte enn det vi er vant med.
Dette ser vi helt tydelig gjennom bibelhistorien som i eksempelet med Elisja. Men leser vi gjennom Bibelen ser vi hele veien at det er slik:
Vi husker israelittene som vant når Moses holdt armene hevet (i bønn) men tapte når armene sank ned. (2.Mos 17,10-11)
Gideon som vant med så få menn at det ikke kunne være tvil om at det var en helt annen kraft som gav seier.
Beleiringen av Samaria hvor hele fiendehæren flyktet fra alt over hals og hode, og fiendehæren rundt Jerusalem som hastig drog hjem.
Golgata, er vel det sterkeste, hvor Gud velger lidelse og død for å berge oss! Det er så helt tydelig at her er det helt andre stridsvåpen enn de mennesker setter sin lit til. Og vi kalles til etterfølgelse også i dette.
og hvor overveldende stor hans makt (dynamis) er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft. Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over all makt og myndighet (exusia), over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. Ef 1,19-21
Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet (exusia)og velde. (dynamis) 1.Kor 15,24
Guds makt er sterkere enn menneskers makt, og av en helt annen karakter. Derfor er det farlig når vi holder kjød for vår arm, og stoler på menneskelig makt og styrke. Da liter vi på svakhet, mens det vi akter for svakhet, skrøpelighet, i virkeligheten er styrke. Paulus skriver rett ut at når han er skrøpelig da er han sterk, «dynamis». Og nå er vi kommet midt inn i det søndagsskolearbeidet vi står oppe i, og alt annet kristent arbeid for den saks skyld.

22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken,

Jesu navn er det største, dyrebareste og mektigste navn av alle navn. Her om bønn i dette navn: Bibelen er full av løter knyttet til bønn. Her skal vi bare nevne noen få av dem. I sin avskjedstale på nattverdsalen forklarer Jesus sine disipler om den fullmakt han har gitt oss, nemlig, at vi som tror, skal få bruke Hans navn i bønn. Han gir her syv løter knyttet til bønn i Jesu navn. I Bibelen står syvtallet som fullkommenhetens tall.
1. «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem, for nå går jeg til Faderen, og DET DERE BER OM I MITT NAVN VIL JEG GJØRE, så Faderen skal bli forherliget gjennom Sønnen.» (Joh. 14: 12 - 13)
2. DERSOM DERE BER MEG OM NOE I MITT NAVN, VIL JEG GJØRE DET. (Joh. 14: 14)
3. «Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, DA BE OM HVA DERE VIL, OG DERE SKAL FÅ DET.» (Joh. 15: 7)
4. «Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og satt dere til å gå ut og bære frukt, frukt som varer. DA SKAL FADEREN GI DERE ALT DET DERE BER OM I MITT NAVN.» (Joh. 15:16)
5. « Sannelig, sannelig, jeg sier dere: HVIS DERE BER FADEREN OM NOE, SKAL HAN GI DERE DET I MITT NAVN.» (Joh. 16:23)
6. «Hittil har dere ikke bedt om noe i MITT NAVN. BE, OG DERE SKAL FÅ, SÅ DERES GLEDE KAN VÆRE FULLKOMMEN.» (Joh. 16: 24)
7. « Den dagen skal DERE BE 1 MITT NAVN. Jeg sier ikke at jeg skal be Faderen for dere, FOR HAN SELV ELSKER DERE, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud.» (Joh. 16: 26 - 27).

23 som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.

Det er han som er Herre over hver makt og myndighet, det er han som er Herre og hode for sin menighet. Tenk det! Det er dette vi minnes om i denne teksten, og derfor skal vi også la slike tekster som vi her hører være tekster som hjelper oss til det som Paulus ber om for menigheten i Efesus. Han ber om at de må "få opplatte øyne, så de kan se". Se hvilket håp de er kalt til, se hvor rik på herlighet Han er som er vår Herre, og hvor veldig hans makt er for oss som tror. Han som er over enhver makt og myndighet både i denne verden og i den kommende.
Det som vi videre hører i denne teksten er at disiplene ennå ikke riktig har erkjent og forstått hvem Herren Jesus er. Vi hører to ord fra deres munn, først bønnen om frelse: Herre frels, vi går under.
Dette er Guds menighets rop gjennom hele denne tidsalder. Det som kjennetegner Guds folk, det er at det er et folk som alltid søker til Herren Jesus i sin nød: Herre frels. For det er han som er den som kan frelse og redde, ingen annen. Derfor er det han de påkaller: "Kyrie eleison" er Guds folks kjennetegn gjennom hele denne tidsalder: Herre forbarm deg over oss. Dernest kommer det undrende ropet: Hva er dette for en? Slik spør mange som ikke har lært ham å kjenne. Men senere vokser også disiplene i erkjennelse inntil den stor bekjennelse vokser frem: "Du er Messias, den Levende Guds Sønn". En bekjennelse som leder frem mot det som er den siste bekjennelse som all skapningen skal stemme i ved avslutningen av denne tidsalder når det lyder slik: "For ham skal hvert kne bøye seg, dere som er i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge bekjenne: Jesus Kristus er Herren til Gud Faders ære". Merk det, for med dette lærer Den Hellige Skrift oss at det som er hele skapningens mål er at alt skaperverket skal bøye kne innfor ham i den samtonende bekjennelsen: Jesus Kristus er Herren. Og i dette ligger det jo ikke blott og bart det at Jesus er herre i betydningen han er en herre som vi altså skal lyde, det er han og, men at han kalles "Herren". I det sier Skriften: Han er den som bærer det Hellige Gudsnavnet, og som du hører i Det gamle testamente åpenbares for Guds folk. Når Moses står foran tornebusken og får høre: "Jeg er Den Jeg Er", sier Herren, "så skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt deg", så er det slik at senere i Skriften at når Guds navn JEG ER dukker opp, da oversettes det alltid i våre Bibler med ordet Herren, slik at når det sies Jesus Kristus er Herre, så sier Skriften med det: Han er Israels Hellige Gud, den som i begynnelsen skapte alle ting ved sitt ord, og på hans bud stod alt det frem av intet. "Det bli lys, og det ble lys". Han er Herren, og det er nettopp som Herren, som allmaktens Gud, Jesus her reiser seg i båten og truer kaoskreftene og maktene og byr dem: Bli stille, og de blir stille, for Jesus er Herren.
Jesus er Herren. Og når vi har slik en Herre, hvilken grunn skulle vi da ha til å frykte? "Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg reddes. Herren er mitt livs vern, for hvem skal jeg frykte?" sier Skriften (Salme 27). Så kan vi vite at det som er Guds folks kår her i tiden, det er nok når vi følger Jesus og opplever både storm, motgang, nød og uvær, men med Jesus, med han som er Herren, så er vi trygg midt i alt, for vi har han som er hode over hver makt og myndighet som vårt hode, Kristi menighets rette hode. Jesus Kristus er Herren til Gud Faders ære! Amen.

2. 1.  Dere var en gang døde på grunn av deres misgjerninger og synder. 
Jesaja 59. 2. ”Det er deres misgjerninger som skiller mellom dere og deres Gud. Deres synder skjuler hans ansikt, så ikke hører dere.”
Misgjerninger = gale gjerninger som skiller oss fra Gud med en dyp kløft.
Synder = å bomme på målet med våre liv. Da forsvinner Gud for oss. Velsignelsen sier: ”Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.” Men synden skjuler  Guds ansikt så det ikke lyser over oss så vi kan få nåde.

2 Dere levde på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i luftens rike, den ånd som nå er virksom i de ulydige. 

Paulus tar seg selv med: ”Ja, vi levde en gang alle som de. Vi fulgte lystene i vår syndige natur og lot oss lede av den og av våre egne tanker. Slik var vi av naturen under Guds vrede, likesom de andre”. Ef.2,2-3. Det må bli et før og nå i et menneskes liv dersom de vil høre Kristus til. Det er ikke tale om å bli bedre enn andre, men å bli en kristen betinger et brudd med denne verdens syndige vesen, og en overgivelse til Kristus.” Det var før sin omvendelse at Paulus mente om seg selv at han var bedre enn alle andre. I Filipperbrevet skriver han: ”Jeg har riktignok det jeg kan vise til av menneskelige fortrinn. Om noen mener seg at han kan stole på slikt, kan jeg det enda mer.” Men etter sin omvendelse har tonen blitt en annen: ”Vi har vår ros i Kristus og setter ikke vår lit til noe menneskelig.” Ved denne klare Kristusbekjennelse kom han i motsetningsforhold til folket og til tidens religiøse ledere. Men etter møte med den oppstandne Jesus Kristus var det en umulighet for ham å forkynne noe annet evangelium enn det han hadde mottatt. Den Hellige Ånd hadde klart avslørt for Paulus hvem han var. ”Jeg vet at i meg, det vil si slik jeg er i meg selv bor det ikke noen godt.” Han fastholder både for seg selv og for alle andre at eneste vei til frelse var å vende seg til Jesus Kristus for å ta imot  den ufortjente nåde og tilgivelse fra ham. Han fikk selv oppleve den forfølgelse som han tidligere hadde satt i gang overfor de kristne. Men han som tidligere brente av hat mot de kristne, brenner nå av kjærlighet til både jøder og hedninger. ”Jeg har en stor sorg i hjertet. Noe som alltid piner meg. Jeg skulle gjerne være forbannet og skilt fra Kristus, var det bare til hjelp for mine brødre og landsmenn.” Rom.9,3.
Det er ikke vanskelig å registre at de antikristelige krefter er virksomme i dag. Det går både på forkynnelse og former. De mest aktive til å forfølge kristne er nettopp de som mener om seg selv: ”Jeg har riktig-nok det jeg kan vise til av menneskelig fortrinn.” Når både ordførere, politikere, bispedømmerådet og media motarbeider en bispekandidat fordi han velger å stå på Skriftens ord, er de alle med på å avsløre det store skille det er mellom denne verden og Guds rike. Egentlig er dette bare naturlig skriver Paulus i Korinterbrevet: ”Slik et menneske er i seg selv, tar det ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det; det kan bare bedømmes på åndelig vis.” ”Så snart motsetningsforholdet tages bort er det at være kristen vrøvel.”

3 Ja, vi levde en gang alle som de. Vi fulgte lystene i vår syndige natur og lot oss lede av den og av våre egne tanker. Slik var vi av naturen under Guds vrede, likesom de andre.
    
Alle mennesker er ikke åndsnøytrale. Enten er vi påvirket av Gud eller Satan. Ved syndefallet så ble alle mennesker “solgt” til Satan. På Golgata ble allle mennesker “vunnnet” tilbake til Gud.

4 Men Gud er rik på miskunn. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, 

Både naturen og åpenbaringen vitner om Guds kjærlighet. Vår Far i himmelen er kilden til liv, visdom, og glede. Se på alt det vakre og underfulle i naturen! Tenk på hvor vidunderlig alt er avpasset ikke bare etter menneskenes, men etter alle levende skapningers lykke og behov. Sollyset og regnet som gleder og forfrisker jorden, så vel som åser, sjøer og sletter taler til oss alle om Skaperens kjærlighet. Det er han som sørger for alt det vi trenger. Eller som Salmisten så vakkert uttrykker det: «Alles øyne venter på deg, og du gir dem mat i rette tid. Du åpner din hånd og metter alt som lever, med det som godt er» (Sal 145, 15.16).
Gud dannet mennesket fullkomment, hellig og lykkelig. Den vakre jorden stod frem fra Skaperens hånd, uten noe tegn på forfall eller skygge av forbannelse. Det er overtredelse av Guds lov, kjærlighetens lov, som har ført ulykke og død med seg. Men til og med i den lidelse som synden har ført til, kommer Guds kjærlighet til syne. Vi leser at Gud forbannet jorden for menneskets skyld. (1 Mos 3,17). Tornene og tistlene, de vanskeligheter og prøvelser som fyller livet med møye og bekymring, skulle tjene til vårt beste. De hører med i Guds plan for å løfte oss opp av den ødeleggelse og nedverdigelse som synden har ført over oss. Selv om verden har falt, finner vi ikke bare sorg og elendighet. Selve naturen bringer budskap om håp og trøst. På tistlene er det blomster, og tornene, er dekket med roser.
På hver knopp som åpner seg, og på hvert gresstrå som spirer frem, står det skrevet at Gud er kjærlighet. De vakre fuglene som lar luften gjenlyde av glade sanger, de fargeglade blomstene som i sin fullkommenhet fyller luften med duft, de høye trærne i skogen med sin frodige drakt av levende grønt - alt dette vitner om at Gud har omsorg for oss som en far, og at han ønsker å gjøre sine barn lykkelige.
Guds Ord åpenbarer hans karakter. Han har selv uttalt seg om sin uendelige kjærlighet og miskunnhet. Da Moses ba: "La meg da få se din herlighet!" svarte Herren: "Jeg vil gå forbi deg i all min godhet." Dette er hans herlighet. Herren gikk forbi Moses og ropte: "Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og sannhet! Han lar sin miskunn vare i tusen slektledd; han tilgir synd og skyld og brott." Han «holder ikke evig fast på vreden, for han vil gjerne vise miskunn», for han er «langmodig og rik på miskunn» (2 Mos 33,18.19; 2 Mos 34,6.7; Mik 7,18; Jona 4,2).
Gud har knyttet våre hjerter til seg ved utallige vitnesbyrd i himmelen og på jorden. Han har søkt å åpenbare seg for oss gjennom naturen så vel som i de inderligste og ømmeste bånd som menneskehjertet kjenner. Men detter er likevel bare en ufullkommen fremstilling av hans kjærlighet. Til tross for all disse beviser har han som er fiende av alt godt, forblindet menneskenes sinn, slik at de kom til å betrakte Gud med frykt. De tenkte på ham som en streng og uforsonlig Gud. Den onde fikk menneskene til å forestille seg Gud som et vesen med en ubøyelig rettferdighet som det mest fremtredene karaktertrekk, en streng dommer, barsk og fordringsfull overfor sine skyldnere. Han gav det inntrykk at Skaperen ivrig speider etter menneskenes feil og mangler, så han kan sende straffedommer over dem. Det var for å fjerne denne mørke skygge og vise verden Guds uendelige kjærlighet Jesus kom og tok bolig blant mennesker. Guds Sønn kom fra himmelen for å åpenbare Faderen.
"Ingen har noen gang sett Gud, men den eneste Sønn, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er." "Heller ikke kjenner noen Faderen, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for." Da en av disiplene kom med dette ønsket: "Herre, vis oss Faderen!" svarte Jesus: "Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere lå lenge? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvorfor kan du si: Vis oss Faderen?" (Joh 1,18; Matt 11,27; Joh 14,8.9).
Jesus skildret sin oppgave på jorden med disse ord: Herren har "salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige, han har sendt meg for å kunngjøre at fanger skal få frihet, og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri." 5) Dette var hans arbeid. Han gikk omkring og gjorde godt og helbredet alle som var underkuet av djevelen. Det var hele landsbyer hvor sykdom og nød var forsvunnet fra hvert eneste hjem, fordi Jesus hadde vært der og helbredet de syke. Hans virksomhet vitnet om at han var salvet av Gud. Alle hans handlinger var uttrykk for kjærlighet, miskunnhet og medlidenhet. Han hadde medfølelse med menneskenes barn. Han tok på seg deres natur for å komme dem til hjelp i deres nød. De fattigste og mest uanselige var ikke redde for å gå til ham. Til og med småbarna følte seg tiltrukket av ham. De ville gjerne klatre opp på knærne hans og se inn i det tankefulle ansiktet, som lyste av mildhet og kjærlighet.
Jesus holdt ikke et eneste sannhetsord tilbake, men han uttalte det alltid i kjærlighet. I sin omsorg med folket viste han den største takt og måte å møte mennesker på. Han var omtenksom, vennlig og oppmerksom. Aldri var han hensynsløs, aldri talte han et unødvendig strengt ord, aldri lot han en unødig smerte ramme et følsomt sinn. Han irettesatte ikke menneskelig svakhet. Han fremholdt sannheten, men alltid på en kjærlig måte. Han fordømte hykleri, vantro og synd, men det var tårer i hans øyne når han uttalte sine skarpe irettesettelser. Han gråt over Jerusalem, den byen han elsket, men som ikke ville ta imot ham, "veien og sannheten og livet." De hadde forkastet ham, Frelseren, men han behandlet dem med øm medlidenhet. Han levde et selvfornektende liv med dyp omsorg for andre. Hvert eneste menneske var verdifullt i hans øyne. Selv om han alltid opptrådte med guddommelig verdighet, viste han det ømmeste hensyn til hvert eneste medlem av Guds familie. I hans øyne var alle mennesker falne, og det var han oppgave å frelse dem.
Slik er Kristi karakter som den kom til syne i hans liv. Og dette er Guds karakter. Fra Faderens hjerte flyter de strømmer av guddommelig medfølelse som viste seg hos Kristus, ut til menneske. Jesus, den ømme, miskunnelige frelser, var Gud Fader som sendte ham. Kristus den salvede åpenbart i kjød, sett av mennesker etc. 1. Joh. b. 4. 2 Guds Ånd kjenner dere på dette: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.
Jesus levde, led, og døde for å gjenløse oss. Han ble en "sorgens mann" for at vi kunne få del i en evige glede. Gud tillot sin elskede Sønn, som var "full av nåde og sannhet", å forlate en ubeskrivelig herlig verden og komme til en verden som var fordervet og ødelagt av synd, formørket av dødens og forbannelsens skygge. Han tillot ham å forlate sin egen kjærlighets favn og englenes hyllest for å møte skam, forhånelse, hat og død. "Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred" (Jes 53,5). Se ham i ørkenen, i Getsemane og på korset! Guds plettfrie Sønn tok syndens byrde på seg. Han som hadde vært ett med Gud, kjente i sitt innerste vesen den fryktelige atskillelse mellom Gud og menneskene som synden førte med seg. Denne smertefulle erkjennelse fikk ham til å rope i angst: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" (Matt 27,46). Det var byrden av synd, følelsen av dens forferdelige avskyelighet og av den atskillelse som den bringer mellom mennesket og Gud, som knuste Guds Sønns hjerte.
Jesu store lidelse var å bli adskilt i fra sin Far, den evige Gud. Og ble gjort til synd for oss da forbannelsen rammet ham. Forbannet er enhver som henger på et tre sa profetordet. 5. Mosebok 21. 23 da skal du ikke la hans døde legeme henge natten over i treet, men gravlegge ham samme dagen. For den som blir hengt opp i et tre, er forbannet av Gud, og det landet Herren din Gud vil gi deg til eiendom, må du ikke gjøre urent.
Men dette store offer hadde ikke til hensikt å gjøre Gud kjærlig innstilt overfor oss, å gjøre ham villig til å frelse. Nei! "Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den eneste" (Joh 3,16). Det er ikke på grunn av den store forsoningen Faderen elsker oss. Han fikk i stand forsoningen fordi han elsker oss. Kristus var mellommannen for hans uendelige kjærlighet til en fallen verden: "Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv." (2 Kor 5,19). Gud led sammen med sin Sønn. I Getsemanes dype smerte og døden på Golgata betalte den evige Guds kjærlighet prisen for vår gjenløsning. Jesus sa: "Faderen elsker meg, fordi jeg gav mitt liv for siden å ta det tilbake" (Joh 10,17). Det vil si: "Min Far har elsket dere så høyt at han elsker meg enda høyere fordi jeg gav mitt liv for å gjenløse dere. Fordi jeg ble deres stedfortreder og pant, fordi jeg gav avkall på mitt liv og tok på meg deres skyld og overtredelse, er jeg blitt enda kjærere for min Far. For ved mitt offer kan Gud være rettferdig og likevel gjøre den rettferdig som tror på Jesus."
Ingen annen enn Guds Sønn kunne forløse oss, for ingen annen enn han som var i Faderens favn, kunne forklare ham. Bare han som kjente høyden og dybden av Guds kjærlighet, kunne åpenbare den. Ikke noe mindre enn det uendelige offer som Kristus brakte for falne mennesker, kunne gi uttrykk for Faderens kjærlighet til den fortapte menneskehet.
"Så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den eneste." Han gav ham ikke bare for at han skulle leve blant mennesker, bære deres synder og dø som et offer for dem. Han gav ham til den falne slekt. Kristus skulle bli ett med menneskene, med deres interesser og behov. Han som var ett med Gud, har knyttet seg til menneskene med bånd som aldri skal briste. "Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem brødre" (Hebr 2,11). Han er vårt offer, vår talsmann, vår bror. Han bærer vår menneskelige skikkelse ved Faderens trone, og er til evige tider ett med den falne slekt som han har gjenløst. Han er Menneskesønnen. Og alt dette ble gjort for at menneskene skulle bli løftet ut av den fordervelse og fornedrelse som synden hadde ført dem ut i, og for at de skulle avspeile Guds kjærlighet og få del i hellighet og glede.
Den pris som ble betalt for vår gjenløsning, vår himmelske Fars uendelige offer da han gav sin Sønn i døden for vår skyld, burde gi oss et klarere syn av hva vi kan bli til i Kristus. når den inspirerte apostel Johannes festet blikket ved høyden og dybden og bredden av Faderens kjærlighet til den fortapte slekt, ble han fylt med beundring og ærefrykt. Han kunne ikke finne ord som fullt ut beskriver storheten og ømheten i denne kjærlighet, men han oppfordret verden til å betrakte den: "Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss: Vi får kalles Guds barn" (1 Joh 3,1). Hvilken verdi dette gir mennesket! På grunn av overtredelse ble menneskene Satans undersåtter. Ved å tro på Kristi offer kan Adams barn bli Guds barn. Ved å påta seg vår natur løfter Kristus mennesket opp på et høyere trinn. Falne mennesker blir ved forbindelsen med Kristus endog verdige til å kalles "Guds barn".

Hva så med profeter?
Matt.11:13 For alle profetene og loven har spådd inntil Johannes. . .
-Etter Johannes Døperen opphørte både loven og profetene.
Men,-det rare er at Paulus sier Gud satte blant annet profeter inn i menighetene. Lyver Paulus?
Nei,-forklaringen er å finne i ordet profet, og at en gammel-testamentlig profet,-og en fra det nye testamente er to forskjellige begreper.
I det Hebraiske språket brukes det fire ord for profet, en sèer (-en som kunne se inn i fremtiden) et talerør for Gud, - en som prekte moral for folket,-og til sist ordet for en falsk profet.
I det nye testamente brukes et ord som betyr å utlegge gudommelig vilje på en inspirert måte,-og å trøste, - oppmuntre eller formane.
1.Kor 14:3: Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.
De som kaller seg profeter idag,-mener seg å være av den typen profet som ser inn i fremtiden, og får åpenbaringer direkte fra Gud.
La meg forklare nøyaktig hva jeg mener, og hva jeg IKKE mener, for at det ikke skal herske noen tvil.
Når den Hellige Ånd veileder deg i ditt personlige liv, - så er dette en profeti i nytestamentlig sammenheng.
Dette har aldri opphørt.
Den nytestamentlige profetiske gaven med å få lys over hva Gud ALLEREDE har åpenbart i sitt Ord, -er bibelen IKKE imot. -Dette har heller aldri opphørt.
Det bibelen utelukker,-er gjenopprettelsen av det gamle testamentets profet-embede.
Trosbevegelses-forkynnere hevder at det gammel-testamentlige profet-embede er gjennopprettet.
Men, noe slikt nevner aldri bibelen med et eneste ord.
Trosbevegelses-profetene ser inn i fremtiden,-legger løpet videre for Kristi legeme, og får åpenbart nye læresetninger, som strider mot Bibelens lære.
En slik praksis blir uttrykkelig motsagt av Guds Ord,-og Gud har lagt ned total-forbud mot slik aktivitet.
Alle åpenbaringer og profetier helt fram til dommens dag er allerede profetert og åpenbart!
Gud har gitt oss de åpenbaringer og de læresetninger vi trenger!
Heb.1:1-2 Gud, Han som i tidligere tider mange ganger og på mange måter talte til fedrene ved profetene, Han har i disse siste dager talt til oss ved Sønnen . . .
Her forteller Bibelen oss enda en gang at den gammel-testamentlige profetens tidsalder er over.
Gud taler ikke lenger til oss gjennom slike profeter,-men gjennom Jesus.
Klarere går det ikke an å få sagt det!
Våre dagers gammeltestamentlige profeter har utnevnt seg selv . . .de er ikke innsatt av Gud.
Hvis noen går lenger enn hva Bibelen taler om, da er de falske profeter.

21 Han holder hele bygningen sammen, så den i Herren vokser til et hellig tempel,

Bygningen er menigheten, de frelste av jøder og hedninger. Vi vokser i sammen til et hellig tempel for Herren. Nedslagsfeltet for den Hellige Ånd er stort i den enkeltes liv. Men enhet og enighet i den kristne menighet gjør det samme nedslagfelte enormt stort. Det var over Guds menighet Satan aldri skulle seire.
Matt. 16. 18 Og det sier jeg deg: Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. 19 Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» 20 Og han forbød disiplene strengt å si til noen at han var Messias.
5. Mosebok 32. 30 Hvordan kan en mann forfølge tusen og to slå ti tusen på flukt hvis ikke deres klippe har solgt dem, hvis ikke Herren har prisgitt dem?

22 og gjennom ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.

1. Kor. 15. 28 Og når så alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.
Her leser vi at Gud skal fyle alt i alle når vi er hjemme i himmelen. Men vi har fått del i Ånden også her og nå. Det er den samme Ånd vi har nå som vi fylt ut skal få del i når vi kommer hjem. Det er akkurat som når vi kjøper et hus og skriver kontrakt. Da skriver en kontrakt og betaler en del av kjøpesummen, gjerne 10 %. Så betaler en resten når huset er ferdig. Slik er det også med frelsen. Vi får del i Gud Fader og Kristus nå, ved deres felles Ånd. Så skal vi når vi kommer hjem får del i hele “pakken” fult ut. Når Gud skal fylle alt i alle.

3. 1. Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som for dere hedningers skyld nå er Jesu Kristi fange. 

Paulus så på seg selv som en fange overfor hedningene der hans egen vilje og egne ønsker var satt til side for dette ene: Å bringe oss hedninger evangeliet og Guds ord.

2 Dere har hørt om den nåde Gud har gitt meg: å være en forvalter hos dere over den hemmelighet 

Paulus var den nytestamentlige menighets arkitekt. Noe som Gud hadde satt ham til. Her fra mine bibelkommenatarer Kolossenserbrevet 1. 25 Jeg er blitt en tjener for menigheten i kraft av det forvalteroppdraget Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord-
Med den bakgrunn han hadde, ikke minst med hans dype kunnskap til Guds ord og alle Jødiske forskrifter var han ideell til sitt store oppdrag; å fullføre tjenesten med Guds ord. Eller som det står i 1930 oversettelsen; det vil si å fullføre Guds ord. Det var mange sider ved Paulus undervisning\forkynnelse som ikke var åpenbart før han brakte det frem i lyset. Bl.a. menigheten, bortrykkelsen av menigheten, nådegavene, tjenestegavene og mange andre sannheter. Kimen lå der, men Paulus bragte det fulle lys frem om dette.

3 som ble kunngjort for meg i en åpenbaring. Jeg har ovenfor skrevet ganske kort om dette, 

For å fatte hva mysteriet er, og få innsikt i Kristi mysterium, må vi få tak i at det hadde vært skjult i tidligere slekter.
Det ble ikke åpenbart for folket i den gamle pakt, heller ikke for Jesu disipler da Jesus vandret sammen med dem.
Dette mysteriet hørte med til de ting Jesus talte om ved å si: ”Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.
Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten.” (Joh. 16:12-13a)
Etter at Ånden kom, gikk det likevel tregt med å få mysteriet fram i lyset. Et bevis på det var at man ikke fattet at hedningene var inkludert i legemet og løftet.
Det var først i det tiende kapitlet i Apostlenes gjerninger Peter fikk synet på taket om at han ikke skulle kalle noe menneske vanhellig eller uren.
Det satt veldig langt inne hos menigheten i Jerusalem å akseptere det som hadde hendt med hedningene under møtet hos Kornelius, og Galaterbrevet røper at folk fra menigheten i Jerusalem faktisk motarbeidet den fulle åpenbaringen av friheten i Kristus. Paulus kalte dem ”falske brødre.”
Men da Gud reiste opp Paulus, og den Herliggjorte Kristus åpenbarte hemmeligheten for Paulus i en åpenbaring, kunne endelig mysteriet komme fram i lyset for fullt.
DET VAR SKJULT UNDER JESU JORDISKE TJENESTE, JESUS NEVTE DET I EN BISETTNING!
Dette gjør det klart at mysteriet ikke var åpenbart under Jesu jordiske tjeneste. Tiden var ikke inne.
Han var nøye med å presisere at han bare var sendt til ”de fortapte får av Israels hus.”
Historien i Matteus 15:22-28 om den hedenske kvinnen gjør dette ekstra pikant, da Jesus brukte uttrykket ”barna” om jødene, og kalte hedningene for ”hundene.”
Han viste dermed tydelig at tiden ikke var inne til å åpenbare mysteriet, men sørget jo for at kvinnen fikk hjelp likevel!
Men han måtte holde grensen mellom jøder og hedninger oppe helt fram til korset.
Det var på KORSET gjerdets skillevegg ble borte, og jøder og hedninger kunne bli ett.
Forhenget i templet revnet da han ropte: ”Det er fullbrakt!”
Helt fram til da var det et fiendskap som skilte jøder og hedninger, noe som også gjenspeilet seg i templet ved skilleveggene der.
Det var et skille mellom mann og kvinne, og jøder og hedninger.
Derfor er selve grunnlaget for mysteriet Ordet om korset! Mysteriet kunne ikke åpenbares før etter korset, for korset er selve grunnlaget og basis for den hemmeligheten som skulle åpenbares.
Alt måtte oppfylles, loven og synden måtte nagles til korset og oppstandelsen måtte legge grunnlaget for den nye skapningen og det nye menneske.
Ånden kunne ikke komme før Jesus var blitt herliggjort.
Men i rette tid kunne det åpenbares: ”Dette livet har Gud, som ikke kan lyve, gitt løfte om fra evighet av, og DA TIDEN VAR INNE, ÅPENBARTE HAN SITT ORD I DET BUDSKAPET SOM ER BETRODD MEG ETTER BEFALING FRA GUD, VÅR FRELSER.” (Titus 1:3)
Jeg tror ikke dette har gått opp for de fleste kristne forkynnere, derfor er det så mye forvirring i forkynnelsen.
GUDS MYSTERIUM ER KRISTUS
Kolosserbrevet sier: ”Jeg ønsker at de skal få nytt mot i hjertet, bli knyttet sammen i kjærlighet og få hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så de kan fatte Guds mysterium, som er Kristus.” (Kol. 2:2)
Det er når vi fatter at Kristus er alt og i alle, når lyset skinner og vi ser at alle visdommens og kunnskapens skatter er skjult til stede i Ham, når vi ser inn i at Han er vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, at alle Guds løfter har fått sitt ja og amen i Ham – da kan vi også oppleve den fulle kraften av korset:
”Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, det er Kristus som lever i meg…” (Gal 2:20)
KRISTI KROPP
På samme måte som ”Guds mysterium” er ”Kristus,” ser vi at ”Kristi mysterium” er ”menigheten!”
Den kalles ”Kristi kropp,” der Han er hodet for legemet, og legemet er satt med Ham i himmelen.
Om du leser Efeserbrevets tre første kapitler, vil dette mysterium komme klart fram.
Allerede i kapittel 1:18-23 ser du denne tegningen av et legeme med Kristus som hode og menigheten som lemmer, der alle ting er lagt under Hans FØTTER.
Det er altså ikke bare Hodet som er satt OVER alle makter og myndigheter, HELE LEGEMET er satt med Ham i himmelen, alle fiender er under hans føtter.
Føttene er faktisk nederst på legemet!
I Kapittel 2 og 3 fortsetter denne åpenbaringen, der 2:4-6 og 3:9-11 spisser dette budskapet: Vi er døde med Ham, oppreist med Ham og satt med Ham i himmelen.”
Den hemmeligheten Gud har holdt skjult helt til meigheten kom, er dette at Guds visdom NÅ VED MENIGHETEN skal bli kunngjort for maktene og myndigheten.
Dette er det verk Han fullførte i Kristus Jesus!
Med andre ord: Jesu fullbrakte verk skal nå forkynnes og settes ut i livet av Menigheten!
Dette er mysteriet som nå er åpenbart, og det er et viktig poeng at denne menigheten inkluderer folkeslagene, hedningene måtte først inkluderes. Når først har oppdaget at han nå ”har åpenbart sin viljes mysterium for oss,” slik Ef 1:9 viser oss, nemlig at dette mysteriet handler om ”en husholdning i tidens fylde der Han har sammenfattet det i himmelen og det på jorden i Ham,” da åpnes våre øyne for det Paulus ba om i Ef. 1:17-18.
Han vil vi skal se det unike ved Menigheten, forstå kallet til denne Ætten som består av alle de som er i Kristus.
Her er ikke jøde eller greker, trell eller fri, mann eller kvinne, alle er ett i Kristus, ja ”Kristus er alt og i alle.”
Med denne åpenbaringen som grunnlag kan vi begynne skattejakten i Ordet når det gjelder alle Guds mysterier.
"Så skal dere se på oss som Kristi tjenere og forvaltere av Guds mysterier.” (1.Kor 4:1 - 2005 oversettelsen)
Det er flere ting som faller på plass når man ser mysteriet om ”husholdningen” med ”menigheten i det himmelske,” nøkkelen om ”Kristi kropp” i denne tiden. Her er bare et par av de ting som da blir enkelt og tydelig.

4 og når dere leser det, kan dere skjønne hvilken innsikt jeg har i Kristi hemmelighet. 

Disiplene på pinsefestens dag var egentlig ikke klar over hvilken stor begivenhet de var med på, den var større en selve opplevelsen. Fra pinsefestens dag ble det fra Guds side satt opp en åpen dør også for hedningene, selv om disiplene ikke var helt klar for oppgaven, noe de ble senere. Men det var fra da og inntil Jesus kommer og henter menighet hjem at nådens husholdning er.
Ap.gj. 1. 8 Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.» Legg merke til ordlyden, når kraften kom på pinsefestens dag var oppdraget klart fra Guds side, til jordens ender!

5 Den var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men nå er denne hemmelighet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter: 

Det er mange lignende steder i NT. La oss bare ta med 1. Kor 2,13: "- det som vi også taler om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Ånden lærer –". Og 1. Kor 14,37: "Dersom noen mener at han er en profet eller en åndelig, da må han også innse at det jeg skriver til dere, er Herrens bud."
Gud har utvalgt sine spesielle vitner som skal bringe bud fra ham. Det er disse inspirerte vitner Peter tenker på når han sier at Gud har vakt opp Jesus og gitt ham å åpenbare seg, "ikke for folket, men for oss som åt og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde". Ap. gj. 10,40 f.
Det Nye Testamente er det guddommelige budskap gjennom menn som er kalt og utrustet på en enestående måte. Deres budskap er gitt ved den Hellige Ånd. Som Guds Ånd var virksom da det Gamle Testamentets skrifter ble til, slik var Ånden også med da det nytestamentlige budskap fikk skriftlig form.
Det finnes eksempler på at nytestamentlige skrifter blir sitert i det Nye Testamente selv, og at det da blir karakterisert som "skrift", dvs hellig skrift. Det er det sterkeste ord som finnes for å betegne guddommelig skriftautoritet. Når det Gamle Testamente blir anført med ordene "Skriften sier", da kommer sitatet med en høyeste vekt og anseelse. Men også nytestamentlige steder blir som sagt anført som "skrift". I 1. Tim 5,18 blir Luk 10,7 sitert ved siden av 5. Mos 25,4, og foran heter det "Skriften sier". I 2. Pet 3,15 blir apostelen Paulus" brev stilt ved siden av "de andre skrifter". Disse andre skrifter må være gammeltestamentlige skrifter.
I 1. Pet. 1,10-12 taler Peter om at Kristi Ånd var i profetene. I samme åndedrett taler han om det budskap som han selv og de andre apostler forkynte, og slår fast at også dette budskap ble gitt "ved den Hellige Ånd". Hans og de andre apostlers ord blir satt på linje med profetenes ord i det Gamle Testamente.
Dette sted i Peters første brev er betydningsfullt. – Vi har lett for å tenke at det er det Gamle Testamente som er problemet. Det Nye Testamente er Jesu og hans apostlers ord, så det holder en fast på, men det Gamle Testamente -? Vi lærer ikke så lite om selve saken ved å overveie det faktum at for den eldste kirke var det Gamle Testamente en selvsagt autoritet, mens det Nye Testamente først etter hvert ble lagt til Skriften og ble regnet som en bok sammen med denne. Det er ut fra en slik overbevisning Peter resonnerer om sin og de andre apostlers autoritet. Det er den samme Ånd som taler i oss som i de gamle profetene, sier han.
Hele Bibelen er Guds inspirerte ord. En annen sak er at vi må gjøre forskjell på det Gamle Testamente og det Nye Testamente. Dette lærer vi av Bibelen selv.
Det Gamle Testamentets profeter ser frem mot en fullkommen pakts tid. Jer 31,31.
Det Nye Testamente bygger på det Gamle, men ser dette samtidig som en foreløpig pakt. Les Hebr 10,1ff.
Augustin sier: Det Nye Testamente er skjult i det Gamle, og det Gamle Testamente er forklart i det Nye.

6 At også hedningene har fått del i arven; de hører med til det samme legeme og har del i løftet – i Kristus Jesus og i kraft av evangeliet. 

Jesus hadde allerede åpnet opp for dette i sin undervisning, men det var sikker ingen som hadde skjønt det. Både i sine lignelser og i Joh. e. 10. 16 Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.

7 Og jeg ble en tjener for evangeliet da Gud grep inn med sin kraft og gav meg sin nådegave. 

Paulus sier rett ut og i Åndens fullkomne inspirasjon (Guds direkte tale): ”JEG, PAULUS, er den som ble gitt å fullføre Guds ord”. Med andre ord, ingen andre personer verken før eller etter Paulus var gitt dette. Bibelens punktum, i forhold til hva Gud lot skrive ned med adresse til menighetens tidshusholdning, Kristi legeme – som også kalles ”Ett nytt menneske”.

8 Jeg som er den minste av de hellige, har fått den nåde å forkynne for folkeslagene det glade budskap om Kristi ufattelige rikdom 

Paulus hadde en voldsom arbeidskapasitet. Bare i Lille-Asia har man regnet ut at i løpet av et par år har han tilbakelagt over 3000 kilometer. På sin første misjonsreise, la han bortimot 2000 kilometer reisevei bak seg. Og den reisen han gjorde fra Antiokia til Korint må ha vært på ca. 2500 kilometer. Alle menighetene han grunnla fikk nyte godt av hans omtanke og kjærlighet. Ikke minst brevene hans vitner om hans hyrdetjeneste. Det er interessant å lese om forholdet apostelen hadde til en rekke navngitte personer. Selv om de fleste brevene hans er stilet til menighetene, tok de alltid avstikkere til enkeltpersoner med en personlig hilsen. For Paulus var det viktig at den ene ikke forsvant i mengden. En hyrde skal det lukte sau av. Det er beviset på at han er tett sammen med de han skal passe på. Paulus var en slik hyrde. Hilsningene i Rom 16 er illustrerende.
Tre års virke i Efesusmenigheten ga ham kontakt med hvert medlem. Dag og natt var apostelen tilgjengelig og til hver eneste en hadde han oppmuntring og hjelp, Apg 20,31. For mange efesere hadde det begynt som et oppgjør med fortida: “Mange av dem som var blitt troende kom for å bekjenne og fortelle hva de hadde gjort.” Apg 19,18.
Menigheten i Korint var på mange måter “et smertens barn” for Paulus. De åndelige omgivelsene de troende levde i preget i stor grad deres livsførsel. Brevene han sendte menigheten, ånder av omsorg og viser den kjærlighet han “særlig har til dem”, 2.Kor 2,4 (1930-overs.). Igjen ser vi at det kjennskapet han hadde til medlemmene gjør det lettere for apostelen å forstå hvorfor ting gikk galt, 1.Kor 11,18. Ingen kristen var ham uvedkommen. “Hvem er svak, uten jeg også er det? Hvem faller fra, uten at det brenner i meg? 2.Kor 11,29. Det var Kristi Jesu hjertelag som kom til overflaten, Fil 1,8.
Hengivenheten til Kristus synes ikke å ha noen grense. “…jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg…” Gal 2,20; “For Hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus…”
Fil 3,8. “Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk.”
Fil 4,13. Han hadde lært å leve uten å være avhengig av omstendighetene. Blikket var alltid vendt oppover. Han visste hvor ressursene var. Ingen kunne med større overbevisning enn Paulus - jøden fra Tarsus si: Jeg har bare én lidenskap: Jesus.

9 og bringe Guds frelsesplan fram i lyset, den hemmelighet som fra evighet av har vært skjult hos Gud, han som skapte alt.

Kolosensserbrevet og Efeserbrevet er skrevet omtrent samtidig og utfyller hverandre meget godt. Anbefaler mine bibelkommentarer av Kolossenserbrevet å lese ved siden av. Ved evangeliet er selve Guds frelsesplan kommet frem for dagen. Evangeliet er for alle mennesker, uansett rase, kjønn og alder.

10 Slik skulle nå hans mangfoldige visdom gjennom kirken bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelrommet.

Det finnes fortsatt mange Guds planer som ikke er kjent, og som ikke er nedlagt i glasshavet. De kan vi ikke uttale oss om. ”Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbare er for oss og våre barn i tidsalderen, for at vi skal holde alle ordene i denne lov.” (5. Mos.29,29.)
Rundt Guds trone er det en REGNBUE. ”Regnbuen” er tegnet på pakten mellom Noah og Gud. (1. Mos.9,11-17.) Den skal vise at Gud holder det som han lover. Det som han lovet i dette tilfellet, var at han ikke mer ville ødelegge jorden gjennom en vannflom.
Når regnbuen er satt rundt Guds trone i himmelen, så er dette et bevis på at Gud er til å stole på for alle mennesker. Det som han har lovet menneskene i tidsperiodene, kommer til å skje, og Jesu forsoning gjelder også alle mennesker.
Det som gjør at Antikrist og hans regime ikke kan og vil tre frem er menigheten der Guds Ånd har tatt sin bolig. Og vi som menigheten er sannhetens støtte og grunnvoll. Når vi som menigheten og sanne troende er tatt bort, vi er det som holder igjen. Da vil det ikke være en sann troende igjen ved inngangen til den store trengsel. Da vil Satan begynne å vise sitt sann ansikt. Men etter hvert under den store trengsel, når Antikrist viser seg. Da vil “lyset” gå opp for mange, ikke minst for jødene! Se mine bibelkommentarer for Johannes Åpenbaring. Videre så er dette verset også et nøkkelvers for betydningen av menigheten. Vi er satt her for å være den maktfaktoren som holder igjen for at Antikrist kan tre frem da vi er sannhetens støtte og grunnvoll. Og Selv Satan skal aldri få has på oss, derfor utgjør vi en så stor og markant forskjell som vi mange ganger ikke er klar over. Vi er som en rik arving som ikke er klar over det at det står en million formue på konto. Matt. 16. 17 Og Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! for kjød og blod har ikke åpenbaret dig det, men min Fader i himmelen. 18 Og jeg sier dig at du er Peter; og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. 19 Og jeg vil gi dig nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen (1930 overs.).

11 Dette var Guds forsett fra evighet, det han har fullført i Kristus Jesus, vår Herre.

Faderen er den eneste som er fra evighet før noe annet var til, da “sammen” med den Hellige Ånd som er en del av ham selv (den Hellige Ånd er en Ånd som er Hellig som Gud Fader selv og ubegrenset, følsom og trøstende som Abba Far selv). Da ble Kristus uttatt og frembragt i sin preeksistens og vi ble utvalgt i Kristus, før verdens grunnvoll. Alt dette bestemte og “krevde” Gud Elohim (http://nn.wikipedia.org/wiki/Elohim) den eneste sanne Gud som skriften omtaler ham som. At Sønnen ble gitt og gjennom ham har vi del i alt som Gud har gitt og frembragt. Vi blir i sannhet Guds arvinger, Kristi med arvinger. Vi må også se på alle andre troende som medarvinger i sammen med oss selv til alt dette ufattelige, skjønne og herlige. Andre troende er arvinger til de samme rettigheter og muligheter som oss selv.
Joh. e. 17. 3 Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.

12 I ham har vi frimodighet, og i troen på ham kan vi komme fram for Gud med tillit.

Hva er det som gjør at vi mister frimodigheten for komme til Gud og be ham om noe?
I 1Joh 3:21 sto det at dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud.
Det at du tror at du ikke er verdig til å motta noe fra Gud, på grunn av alle synder og gale ting du har gjort, gjør at du ikke har forventing til at dine bønner blir besvart. En av de største årsaker til at du ofte ikke får bønnesvar, er ikke på grunn av din synd eller mangel på hellighet, men fordi du ikke er helt sikker på om du har gjort deg fortjent til det.
La meg bare tilføye at djevelen bruker gjerne synd til fordømme oss, så jeg oppfordrer ikke til å synde.
Du er kanskje en kristen som vet at du er blitt det gjennom tro og ikke ved dine fine gjerninger, men fordi du kanskje føler at Gud ikke er helt fornøyd med deg, er du usikker på om han faktisk vil besvare dine bønner. Eller du føler at du ikke har tro nok. Det er følelsene som ofte er hindringen til bønnesvaret ikke tro. For tro er et valg, men ofte kommer følelsene i veien, og det er lett og velger følelsene fremfor å tro sannheten.
Våre følelser kan ofte fortelle oss noe som ikke er sant. Du kan føle at du ikke har gjort deg fortjent til noe, du kan føle at fordi du har gjort så mange feil at ikke Gud vil høre deg. Du kan føle at du ikke har tro nok, og at Gud ikke er fornøyd med deg.
Jeg kan kanskje til tider føle at Gud ikke er fornøyd med meg, men det er ikke sannheten. Gud er fornøyd meg med og deg fordi du har valgt å tro ham. Velg ikke å gå etter hva du føler. Du kan ha frimodighet for Gud selv om du ikke skulle føle for det, for din frimodighet innfor Gud kommer ikke an på hva du har gjort eller vil gjøre, men kun på Guds gave som heter nåde. Du kan frimodig ta i mot denne gaven, selv om du ikke føler at du fortjener den.

13 Derfor ber jeg dere: Mist ikke motet fordi jeg må lide for deres skyld. Det er jo en ære for dere!

Paulus så på lidelse som en ære og en del av tjenesten. Vår lidelse i dag er også reel om den mange ganger ikke er så fysisk som Paulus sin var. Her innbefatter baktalelse, bli tilsidesatt, misforstått, hånet, oversett, tillagt andre meninger etc.

14 Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen,

Paulus var også en meget ydmyk mann. Alle “store” menn og kvinner i Guds rike og menighet er ydmyke. 4. Mosebok 12. 3 Men Moses var en meget ydmyk mann, mer ydmyk enn noe annet menneske på jorden.

15 han som har gitt navn til alt som heter far og barn i himmel og på jord.

Vi leser om Adam i 1. Mosebok 2. 19 Og Herren Gud tok jord og formet alle dyrene på marken og alle fuglene under himmelen, og han førte dem til mannen for å se hva han ville kalle dem. Det navnet mannen gav hver levende skapning, det skulle den ha. 20 Så satte mannen navn på alt feet, alle fuglene under himmelen og alle ville dyr i marken. Men for seg selv fant mannen ingen hjelper som var hans like. Det var Guds Ånd gjennom Adam som gjorde dette, slik er det med alt det Gud gjør. Han bruker veldig ofte mennesker, men han selv står bak!

16 Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd,

Det er Åndens kraft som gir oss styrke i det indre mennesket. - Nå er det ikke så helt enkelt å få tak på det bibelske menneskesynet. For her er det flere begreper som brukes om hverandre og til dels overlapper hverandre.
I 1 Tess 5,23 ber Paulus: Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer.
- Det er vanlig å si at menneskets ånd er vårt innerste personsentrum. Det kalles også for vårt ”hjerte”, eller vårt ”indre menneske.” Før vi kom til tro var ”vi åndelig døde” sier Paulus i Ef 2,1. Vi hadde et dødt ”steinhjerte”, for å sitere Esekiel.
Men da vi kom til tro på Jesus og Den Hellige Ånd tok bolig i oss, ble vi født på ny, vi ble gjort levende, vi fikk et ”kjøtthjerte”, d.v.s. et levende hjerte og evne til å kommunisere med Gud.
- Sjelen vår rommer tanke, vilje og følelser.
- Kroppen er vårt legeme, med sanser og drifter.
Den Hellige Ånd bor i våre hjerter, i vårt indre menneske. Det er dette gjenfødte mennesket Paulus ber må bli styrket ved Den Hellige Ånds kraft. Denne kraften står ikke i motsetning til vår svakhet, snarere tvert i mot.
Det er når vi erkjenner vår egen fallitt at Jesus får slippe til. Problemet for Jesus er ikke alltid vår avmakt, men vår dyktighet. Han får ofte ikke sjansen til å virke med sin kraft. Vi greier oss så godt selv. Derfor tillater han at vi noen ganger møter veggen slik at vi er hjelpeløst kastet på ham. Det er da vi gjør den underlige erfaringen:
"Når jeg er svak, da er jeg sterk." Ja, Paulus er ikke snauere enn at han frimodig bekjenner: “Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk". Fil 4,13.
Denne veldige kraft er også hos oss, hos deg, om du har tatt i mot Jesus. Du må bare slippe den løs! - Når fristeren kommer og vil lokke til fall, så bli deg bevisst at han som er i deg, er større enn han som er i verden. 1 Joh 4,4. Vær ikke redd. Du er på vinnersiden!
Og når Jesus kaller deg til å gå i gjerninger han har lagt ferdige, så vær lydig å gå. Da får du erfare kraften! Vi trenger ikke kraft til å sitte på baken, det holder med tyngdekraften der. Det er når vi legger ut på dypet at vi erfarer at løftene holder, ikke ved å plaske i vannet ved strandkanten.
Luther sier: ”Ble vi oss bevisst hvilken høy gjest vi huser, ville hele vår tilværelse bli bestemt av hans nærvær.”
Regn med Åndens kraft i alle livets situasjoner, og du vil få erfare at du kan gjøre og si ting du ikke trodde var mulig for deg.

17 så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.

I dette nye fellesskapet av jøder og hedninger er kjærligheten avgjørende viktig. Vi er kalt til å elske hverandre slik Kristus elsket oss. Hvordan er det mulig? Bare ved at Jesus får bo i våre hjerter og elske gjennom oss!
Men det er igjen bare mulig ved at vi blir rotfestet og grunnfestet i hans kjærlighet.
Her bruker Paulus to uttrykk, et fra botanikken og et fra bygningsbransjen. Vi må ha dype røtter i Jesu kjærlighet, og hans kjærlighet må være den faste grunnvoll vi bygger våre liv på.
Denne Jesu kjærlighet blir klarest demonstrert på korset. Jesus sier selv i Joh 15,13: Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner. Det var nettopp det han gjorde og som vi igjen har blitt minnet om denne påsken.
Hvordan tar vi i mot denne kjærligheten? Hvordan får Kristus bo i våre hjerter? Jo, Paulus sier at det skjer ved troen. Men da må vi ikke tenke at det å tro bare er noe vi innbiller oss. Slik bruker vi ofte dette uttrykket: ”Det er bare noe du tror”.
Nei, å tro er i bibelsk språkbruk det samme som å komme til Jesus. Et annet uttrykk for troen er å ta i mot Jesus. Da blir vi ett med ham.
Igjen for å sitere Luther: ”Om troen gjelder det at vi lærer rett, nemlig at vi ved den forenes slik med Kristus at det av den troende og Kristus  blir en person.”
Konkret betyr at vi kan si til Jesus:  "Jesus, takk at du bor i meg. Nå ser du at jeg ikke får det til å elske min vrange nabo, men vil du elske ham gjennom meg? - Jesus, jeg har ikke tålmodighet nok med barna mine, men vil du virke med din tålmodighet i meg?”
I Gal 2,20 sier Paulus: "Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg."
ROM  12,21 La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!
KOL 3,8 Men nå må dere legge av alt slikt: sinne, hissighet, ondskap,-.
1PE 2,21 Det var jo dette dere ble kalt til; for Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel for at dere skulle følge i hans spor.
1PE 2,23 Han skjelte ikke igjen når han ble utskjelt, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig.
Men under dette verset stod det henvist til Rom 6,1ff. Det er sjelden jeg slår opp kryssreferanser, men den dagen gjorde jeg det - og leste:
ROM 6,3 - 4 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? 4 Vi ble altså begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet, likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft.

18 Da kan dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,

Paulus ber at vi må få kjenne Kristi kjærlighet i dens fulle dimensjoner - bredden og lengden, høyden og dybden.
Hva mener han med det? Kanskje betyr det at Kristi kjærlighet er bred nok til å omfatte alle mennesker.
Den er så lang at den varer evig. Jer 31,3 Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare.
Den er så høy som himmelen over jorden, står det i sal 103. Det vil si uendelig.
Og den er så dyp at den når den dypest falne synder.
Fra gammelt av er det blitt sagt at korset symboliserer disse dimensjonene. Den loddrette bjelken peker oppover mot Gud og nedover til den dypest falne. Tverrbjelken viser bredden og lengden i Kristi kjærlighet, den omfatter alle.
Eller for å si dette på en annen måte med Paulus i Rom 8,38-39: For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.
Denne kjærligheten er så stor at vi kan ikke fatte den alene. Men sammen med alle de andre hellige kan vi fatte mer. Likevel: Den overgår all kunnskap. Uten tvil vil vi tilbringe evigheten med å utforske hans evige uuttømmelige rikdommer av nåde og kjærlighet!
Og det vil skape en endeløs lovsang.

19 ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde.

Ordet ”fylde” går igjen flere ganger både i Efeserbrevet og Kolosserbrevet. I Kol.brevet ser vi at Gud har latt hele sin fylde bo i Jesus Kristus. Kol 2,9-10 I ham er hele guddomsfylden legemlig til stede, - Så vil vi vite hvordan Gud er, kan vi bare studere hvordan Jesus var.
Og så sier Paulus videre i v 10: og i Kristus, - har også dere fått del i denne fylde.
Vi har fått del i denne fylden ved Ånden. Men her er det altså mulighet for vekst. Derfor oppfordrer Paulus oss i Ef 5,18 til å bli fylt av Ånden. Bydeformen ”Bli fylt” står i presens. Det kan oversettes: Bli fylt og bli stadig på nytt fylt. Bare på den måten kan vi bli mer og mer lik Jesus.

20 Han som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår,

Bønn er ganske enkelt samtale med Gud. Det står i Bibelen, Salmene 4,3. ”Vit at Herren gjør under for den som er trofast mot ham. Herren hører når jeg roper til ham.”
Bønn er et mektig middel og et stort privilegium. Det står i Bibelen, Hebreerne 4,16. ”La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid.”
Vi kan komme til Gud akkurat som vi er. Det står i Bibelen, Salmene 65,3. ”Du som hører bønner. Alle mennesker kommer til deg.”
Hvor villig er Gud til å høre og svare på vår bønn? Det står i Bibelen, Matteus 7,11. ”Når selv dere som er onde, vet å gi barna gode gaver, hvor mye mer skal ikke da den Far dere har i himmelen, gi gode gaver til dem som ber ham.”
Hva må vi gjøre for å få de velsignelsene og den hjelpen vi trenger? Det står i Bibelen, Matteus 7,7-8. ”Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for.”
Vi blir oppfordret til å be Gud om mange ting, blant annet visdom og innsikt. Det står i Bibelen, Jakob 1,5-8. ”Dersom noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, og han skal få; for Gud gir til alle, villig og uten bebreidelser. Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes hit og dit av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, splittet som han er og ustø i alle sin ferd.”
Under hvilke omstendigheter blir vår bønn til Gud forstyrret og uklar? Det står i Bibelen, Salmene 66,18-19. ”Hadde jeg hatt urett i sinne, ville Herren ikke ha hørt meg. Men Gud har sannelig hørt! Han lyttet til mitt bønnerop.”
Finnes det noen krav for hvordan vår bønn bør være? Det står i Bibelen, Ordspråkene 28,9. ”Når noen vender øret bort og ikke vil høre på rettledningen, da er selv hans bønn en styggedom.”
Hvem sitt navn skal vi bruke når vi ber? Det står i Bibelen, Johannes 14,13-14. ”Det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli forherliget gjennom Sønnen. Dersom dere ber meg om noe i mitt havn, vil jeg gjøre det.”
Glem ikke å takke Gud når han svarer din bønn. Det står i Bibelen, Filipperne 4,6. ”Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk!”
Hvor ofte skal vi be til Gud? Det står i Bibelen, Efeserne 6,18. ”Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige.” 1. Tessaloniker 5,17. ”Be stadig.”
Noen ganger dekker Gud våre behov før vi har bedt ham om hjelp. Det står i Bibelen, Jesaja 65,24. ”Før de roper, skal jeg svare, ennå mens de taler, vil jeg høre.”
Noen ganger sier Gud nei til det vi ber om. Det står i Bibelen, 2. Korinterne 12,8-9. ”Tre ganger bad jeg Herren at den måtte bli tatt fra meg, men han svarte: ”Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.” Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.”
Noen ganger svarer Gud: vent litt – vær tålmodig. Det står i Bibelen, Salmene 37,7. ”Vær stille for Herren og vent på ham!”
Det finnes ingen grenser for hva Gud er i stand til å gjøre for å hjelpe oss. Efeserne 3,20. ”Han som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår.”
I hvilket grad lover Gud å dekke våre behov? Det står i Bibelen, Filipperne 4,19. ”Så skal min Gud, han som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt der trenger.”
Hva kan jeg be til Gud om? Det står i Bibelen, Romerne 8,26-27. ”På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord. Og Gud som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for det Ånden ber om for de hellige, er etter Guds vilje.”
Hva sier Kristus at vi må gjøre for at våre bønner skal bli hørt? Det står i Bibelen, Markus 11,24. ”Derfor sier jeg dere: Alt det dere ber om i bønnene deres – tro at dere har fått det, og dere skal få det.”

Hvilke bønneønsker kan vi med full sikkerhet vite at Gud vil oppfylle? Det står i Bibelen, 1. Johannes 5,14-15. ”Og denne frimodige tillit har vi til ham at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om.”
Kommer Bibelen med noe forslag til en mønsterbønn? Det står i Bibelen, Matteus 6,9-11. ”Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød. Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.”
Bønn er mer enn noen magiske formularer. Det står i Bibelen, Matteus 6,7-8. Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.”

21 ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og i alle evigheter! Amen.
Vi vet at Gud æres i Kristus. Men i den samme grad Gud æres i Kristus skal og er det Guds vilje at han skal æres i menigheten. Gud ser aldri på oss troende som enkelt individer, men som et hele!

4. 1. Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kall dere har fått. 

Når vi har tatt imot Jesus som frelser, fordres det også at han er Herre. Vi skal leve et liv som er verdig det høye kall vi er kalt med, det er et himmelsk kall.

2 Vær ydmyke, ta dere ikke til rette, strekk dere langt så dere bærer over med hverandre i kjærlighet. 

Det er som vi finner bergprekens undervisning i mye av hva Paulus her sier. Bergprekens budskap var ikke bare til jødene, men også til oss hedningkristne.
Matt 7, 12 {DEN GYLNE REGEL} Men det vil hjelpe å forstå budskapet til mer en kjenner Jødisk tro og tenkemåte.
Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum.

3 Legg vinn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: 

Kristne er ett i ham – som grenene på vintreet. Dermed skal du og jeg søke å bevare denne enheten i en atmosfære som binder sammen. Den onde er ute etter å skape konflikt og splittelse. Vår onde natur vil lett sette opp gjerder. Den ufreden vi av og til kan kjenne inni oss, kan få oss til å frembringe ufred mellom kristne brødre og søstre. «Salige er de som skaper fred,» sa Jesus. Og Paulus minner om at vi skal søke å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. Vi trenger ikke bli like. Gud har skapt oss forskjellige, og vi kan ha ulike meninger om allmenne spørsmål. Den virkelige, fruktbare enheten skapes når vi vokser nærmere Jesus.

4 Ett legeme, én Ånd, likesom dere fikk ett håp da dere ble kalt, 

Alle kristne er et i Jesus. Vi er hverandres lemmer og Jesus er hode.
1Kor 12: 13 For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, treller eller frie. Og vi har alle fått én Ånd å drikke. Vi har alle fått en Ånd å drikke. Alle får vi del i hans Ånd, her og nå. Men når vi kommer til himmelen får vi del i den samme Ånd da i fylt mål. At noen gjør den Hellige Ånd til en egen person og en egen Gud er 100 % ubibelsk og brudd på all grammatikalsk språkbruk. Den Hellige Ånd er en del av Gud selv, ikke en egen person. 1. Joh. b. 4. 13 At vi blir i ham og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin Ånd. Legg merke til ordlyden, det står ikke personen, men av. Det indikerer og forklarer at Ånden er en del av Gud selv, ikke en egen person, Amen. Et felles håp har vi. Det er himmelen og det kommende livet som venter oss. Vi skal bli Jesus lik og se ham som han er. Hvilken dag og hvilken fremtid!

5 én Herre, én tro, én dåp, 

En Herre, det er Jesus Kristus. De første kristne bekjente kun en Herre, sønnen Jesus Kristus. Det lå i de første troende begrep og forståelse. En tro. Vi har ikke mange slags tro, men troen er noe vi dypest sett kommer til, ikke noe som vi oppnår eller erverver. Det ligger der allerede som en øy ute i havet, det gjelder bare å komme der for å bli berget for tid og evighet. En dåp. Det er kun en dåp i bibelen. Det er etter vi er kommet til tro og bli døpt i den Herre Jesu navn med fyll og hel neddykkelse. Reist opp for å vandre med Jesus. Dåpen symboliserer vår forening med Jesus, at vi legger bort og er døde bort fra det gamle. Synden og loven. Vi blir begravet med Jesus og står opp med ham for å leve med Gud og la Jesus prege og leve i og gjennom oss 100 %.

6 én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.
    
Gud Fader, Jahve, Elohim, Adonai og andre navn forteller oss om hvem som er den eneste sanne Gud. Det er han som er den eneste sanne Gud og vår Far. At han er over og gjennom og i alle samtidig er det ved sin egen Ånd. Denne Ånd kan vi få i et rikere og rikere liv med Herren, både her i tiden og i det kommende rike.

7 Nåden er gitt hver enkelt av oss alt etter som Kristi gave blir tilmålt. 

Dette ordet er veldig viktig. Nå har vi alle en del av nåden og i et begrenset omfang. Vi får også av nåden etter som vi trenger det og som vi blir tilmålt, også fra Guds side. Rom. 12. 3 I kraft av den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Gjør deg ikke større tanker enn du bør, men bruk din forstand og vær sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham.

8 Derfor står det: Han steg opp i det høye og bortførte fanger, til menneskene gav han gaver.
    
Dette er hentet i fra Salme 68. 19 Du steg opp til høyden. Du førte fanger med deg og tok gaver blant menneskene, ja, selv blant opprørere. Der ville du bo, Herre Gud.
Det var blant menneskene Gud tok seg ut tjenere for hans sak og gjerning, selv blant opprøre blant dem.

9 At han steg opp, må jo bety at han først var steget ned i jordens dyp.

For at vi skulle få del i denne nåden. Så måtte en gå foran og bane og åpne vei. Det var han som steg ned og la av seg sin Guddomsmakt og drakt, Sønnen Jesus Kristus.

10 Og han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler for å fylle alt.

Han som steg ned og døde en forbryters død, Jesus Kristus. Han steg også opp over alt for at vi skal være der han er. Først i Ånden, dernest også i det fysiske. Den stillingen vi har i dag i Kristus, skal vi også en dag erfare fult ut.

11 Det er han som gav sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere.

Den profetiske gave virker ved Guds Ånd som meddeler seg til en åndsfylt person som er åpen og istand til å la seg bli brukt av Gud og som selv ønsker og lengter etter å bli brukt av Herren.
Jeg tror på Apostel tjenesten når det innbefatter i å være utsendt. Som ordet Apostel betyr: Ordet kommer av det greske ordet ”apostolos” (απόστολος) som betyr «en som er utsendt»[1]. Ordet innebærer at man er sendt med en fullmakt og opptrer med autoritet på vegne av den som har sendt en. Dette i motsetning til en budbærer eller herold som bare fremfører et budskap på vegne av en annen.
I latinske bibler er ordet oversatt med «misjonær». Begrepene apostel og misjonær brukes i dag – og gjennom kirkehistorien - likevel om ulike funksjoner, selv om det formelt sett er samme ord på to ulike språk. I noen tilfeller er det dog en overlapping mellom funksjonene til apostel og misjonær.
Profet er å tale under Guds inspirasjon, til trøst, formaning og veiledning!
Hyrde er å være Pastor, eldste eller Forstander. Det ligger i disse tjenesteoppgavene. Evangelist er den som peker på Kristus i forkynnelsen og som når de ikke troende. Lærer gaven er viktig, det leser vi flere plasser i Guds ord og lærerne skal ta vare på Guds ord og bringe balanse inn i menigheten. Rom. 12. 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den slik som troen tilsier; 7 den som har diakontjeneste, skal ta seg av sin tjeneste. Den som er lærer, skal ta seg av læren, 8 og den som rettleder, skal ta seg av dette; den som gir av det han eier, skal gjøre det av et udelt hjerte. Den som er forstander, skal være det med iver, og den som gjør barmhjertighet, skal gjøre det med glede.
Gud vil aldri opprette Lammets Apostler igjen og gamle testamentelige Profeter som forkynner Guds ord på nytt igjen. Det er Apostler i dag, men ikke “rene” Apostler. Det er Profeter i dag, men ikke “rene” Profeter. Det vil være en del av deres utrustning og vi finner eksempler både på Apostler i Guds ord foruten de 12, likeså med Profeter.
Her er eksempler på Apostler: 1. Kor. 1.1. 12. 28. 9. 6 (Paulus omtaler Barnabas som en Apostel som seg selv og Peter). Ap.gj. 14.14.
Her er eksempler på Profeter: Ap.gj. 11.27. 13.1. 21.10 og 1. Kor. 12. 28. Og Ap.gj. 21. 10 Vi slo oss til her for flere dager, og da kom det ned fra Judea en profet som hette Agabus. Dette er en profet som ikke var blant Apostlene!

12 Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp,

Alle skal se på Jesus, ikke minst de med en tjenestegjerning og oppgaven. Hvordan var Jesus? Hva ville Jesus gjort lød det for noen år siden og det er like aktuelt og sant i dag. I fellesskapet med Faderen fikk han instruksjoner for sin tjeneste og kraft fra himmelen. For Sønnen kunne ikke gjøre noe av seg selv, han kunne bare gjøre det han så Faderen gjøre (Joh 5.19). For Faderen elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør (Joh 5.20).

13 inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham, og vi blir den modne mann, som har nådd sin fulle vekst og har fått hele Kristi fylde.

Ved at forkynnerne finner hverandre, blir istandsatt, utvikler seg og modnes. Så skal det også virke den samme veksten og utviklingen blant de troende. Vi skal vokse å nå en full vekst og modning i Kristus.

14 Så skal vi ikke lenger være umodne, ikke la oss kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære, så vi blir bytte for menneskenes falske spill og villfarelsens listige kunster.

Paulus oppfordrer en til ikke lengre være umodne, men bli modne. I modningsprosessen går en fra et stadium til neste, men alle “trappetrinn” i våre liv hører med. Vi får ikke gå til neste “trapp” før vi har gått på “trappa” nedforbi. Vi må ikke se på alt det som vi møter som fra fienden alltid, men det hører med til vår modning, utvikling og lære å skille det edle fra det uedle.
2. Pet. 3. 18 Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Ham tilhører æren, nå og i all evighet! Amen.

15 Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus.

Sannheten er ikke bare Guds ord, men en person. Derfor har vi noe å lære av Jesus i måten også å formidle budskapet. Jesus er budskapet, men hans måte og i den åndskraft han bar det frem, det høres også med til vår modning.
Matt. 11. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. 30 For mitt åk er godt, og min byrde lett.»

16 Fra ham kommer hele legemets vekst; det sammenføyes og holdes sammen av hvert støttende bånd, alt etter den oppgave som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser legemet og blir bygd opp i kjærlighet.

Fra ham er Kristus ved sin ord og Ånd i første rekke, det er vår kilde som troende. Når dette er på plass i de troendes liv begynner en sunn utvikling og modning. Men modningen og utviklingen skal også ta seg ut slik at vi evner, klarer og vil utføre Herrens gjerning. Skal dette være en vedvarende og progressiv prosess, så er kjærligheten til Herren og hverandre avgjørende. Vi leser i sendebrevene i Åpenbaringsboka omtrent godt 30 år senere at menigheten hadde sviktet da de hadde mistet og forlatt sin første kjærlighet. Det er ikke noe å trakte etter, men passe oss!
Mine bibelkommentarer Åpenbaringsboka 2. 4 Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet.
Av alle menigheter i menighetens 2000-årige lange historie er menigheten i Efesus et mønsterbilde for alle i alle deler. Det er den menigheten fremfor noen andre som har tatt ut det potensialet, muligheten og kraften det ligger i Kristus. Alle nådegavene som det om til Korinterne virket i menigheten der og menigheten i Efesus var ikke mindre virksom i så henseende. Paulus grunnla menigheten og både Timoteus som var Paulus nærmeste medarbeider virket der. Apostelen Johannes var også en av menighetens Forstandere som hadde Maria Jesu Mor med seg der og som levde og døde der. Når den menigheten kunne sporer av så lyder Herrens ord klart til alle oss andre.
1. Kor. 10. 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller!

17 Så ber jeg dere inntrengende i Herrens navn: Lev ikke lenger slik som hedningene. Deres tanker er tomhet,

Guds ord stiller det ugjenfødte og kjødelige menneske veldig lavt. Derfor blir vi oppfordret til å leve helt motsatt. Dessverre så preger verden mange ganger menigheten en menigheten preger verden. Gud vil at vi skal sette spor etter oss.

18 deres forstand formørket, og de er fremmede for livet i Gud. For deres hjerter er blitt forherdet, så de ikke kjenner ham.
”For denne verdens gud (Satan) har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, Han som er Guds bilde.” (2. Korinter 4:4)
”Alt er rent for den rene. Men for dem som er urene og vantro, er ingenting rent, men både deres sinn og deres samvittighet er urene.”
Sjelen og sinnet er derfor en kampplass! Og det er jeg og du som avgjør hvem som skal vinne!
”Den ugudelige må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så skal Han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for Han vil gjerne forlate alt. For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren. For som himmelen er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier, og mine tanker høyere enn deres tanker.”     (Jesaja 55:7-9)
Som vi ser, er det en stor kontrast mellom den ugudeliges tanker og Guds tanker. Den ugudelige skal forlate sine tanker og veier, og få del i Guds tanker, planer og veier. Dette taler om en totalforvandling av tankelivet.
”Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som Han har behag i, det fullkomne.” (Romerne 12:2)
Ordet forvandle (gresk: metamorphosis) taler om en totalforvandling. Det taler også om å være annerledes enn det alle andre er.

19 Avstumpet er de blitt, de har kastet seg ut i utsvevelser, gir seg hen til all slags umoral og jager etter penger.

Guds tanker er først og fremst åpenbart i Guds Ord. Derfor må vi lese mye i Guds Ord, slik at Ordet får lov til å virke i våre liv. Det vil gradvis begynne å forvandle våre tanker, holdninger og hele vår forstand. Det er dette som er hele nøkkelen.
”Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg etter ditt Ord. Jeg søker deg av hele mitt hjerte, la meg ikke fare vill fra dine bud! I mitt hjerte har jeg gjemt ditt Ord for at jeg ikke skal synde mot deg.” (Salme 119:9-11)
”Ditt Ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.” (Salme 119:105)
Guds Ord er levende Ord. Derfor er de livsforvandlende. Når Guds Ord trenger inn i sinnet, er det levende og virkekraftig, og hjelper deg å skille mellom Guds tanker og det menneskelige.
”For Guds Ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver (skiller mellom) sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.” (Hebreerne 4:12)
Vi må derfor la Guds Ord få rettlede oss, undervise oss, overbevise oss og oppdra oss. Da blir vi istandsatt til tjeneste i Guds rike.
”Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.” (2. Timoteus 3:16-17)
Da Jesus ble fristet av djevelen i ørkenen, var Hans sinn bunnsolid. Han svarte med Guds Ord. Når vi lar våre sinn fornyes, så kan også vi takle både prøvelser og fristelser ved å holde fokus på Guds Ord.
Mennesket i seg selv gjør kjødets ufruktbare gjerninger og trives med det.

20 Men slik har dere ikke lært Kristus å kjenne!

Nå ser jeg at dette er en av nøklene til å forstå Paulus. Jeg skal prøve å forklare.
Vi kontrasterer som regel synd opp mot budene. Men Paulus kontrasterer de kristnes synd opp mot Kristus. Likeså er Paulus formaninger til de kristne ikke forankret i loven, men i Kristus. (Fil 2:5; Ef. 5:25)
Fordi loven er avskaffet for oss kristne (Ef. 2:15), i stedet har vi fått Kristus som vår nye målestokk. Loven, sier Paulus, var et skyggebilde av Kristus, men nå har vi ikke lenger bare skyggebildet å forholde oss til, vi har selve virkeligheten som er Jesus. (Kol 2:16,17)
Derfor behøver ikke den kristne å forholde seg til den gammeltestamentlige loven, - han skal i stedet lære Kristus å kjenne. Og følge Ham. Betyr det en lavere standard? (Mt. 5:27,28)
Nei, det betyr en annerledes standard, en standard i en ny dimensjon.
Fordi Kristi Ånd bor i oss. (1 Kor. 6:12-20) og det er også Guds Ånd etc. men ingen 3 Gudeperson eller 3. person i Guddommen, det er blasfemi og ubibelsk å hevde det!
Det er oppstått en enhet mellom oss og Kristus som har forvandlet våre liv. Vi er født på nytt og vi lever som nye mennesker et nytt liv.
Derfor når vi synder vil Ånden si: - Slik har dere ikke lært Kristus å kjenne!
Paulus sier et annet sted: - Lev et liv som er verdig det kallet dere har fått! Hvilket kall? Kallet til å følge Kristus! (Ef. 4:1)
Paulus var fortvilet over kristne som holdt seg til loven, - i stedet malte han Kristus for deres øyne. (Gal. 3:1)
Paulus: - Jeg ville ikke vite noe annet blant dere enn Kristus og ham korsfestet! (1. Kor. 2:2).

21 Dere har jo hørt om ham og fått opplæring om ham etter den sannhet som er i Jesus:

Disipler kommer også i lidelser og trengsler, men i lidelsene preges Mesterens bilde og vesen i oss og vi blir gjort lik med ham. Det er en del av den avtalen som Gud gjør med sine disipler. ”Dette er den pakt jeg vil opprette med dem etter disse dager – så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn, og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mer komme i hu.” Heb. 10:16-17. Når vi er tro i fristelsene og prøvelsene og ikke gjør vår egen vilje, skjer dette likedannelsesverk. Det er fantastisk for et menneske å komme inn i en slik utvikling. Jesu sto overfor de samme utfordringen som oss med de samme “hjelpemidler” da han hadde gitt avkall på sin Guddomsprakt og makt og blitt et menneske som oss fullt ut. Han seiret ved bønn og Guds Ånds hjelp!

22 Dere skal ikke leve som før, men legge av det gamle menneske som blir ødelagt av de forførende lystene.

Helliggjørelse er ikke å gjøre en rekke handlinger eller ritualer. Ført må du forstå hva gudsfrykt er. Gudsfrykt handler om rett tilbedelse. Tilegne seg Guds ord. Hvis du har en god tilbedelse av Jesus vil du kunne oppleve det gode ved hellighet. Gudsfrykt som fører til rett tilbedelse i alt du gjør, dette fører til hellighet. Det er DHÅ som skaper hellighet i deg. Frimodighet og glede i ditt indre. En glede som ikke er grunnet i denne verden.
Ordspråkene 2, 5 Da skal du skjønne hva gudsfrykt er, og vinne kjennskap til Gud. 6 For det er Herren som gir visdom, kunnskap og innsikt går ut fra hans munn. 7 Han lar de rettsindige ha fremgang.
Tilbedelse er ikke at jeg føler meg bra hele tiden. Men også at jeg lar Guds ord gjøre noe med meg. Mine tanker, handlinger og holdninger. Trengs det noen ganger litt disiplin av oss. Ja selvsagt. Gudsfrykt av kjærlighet fører til at Guds Ånd helliggjør oss.

23 Dere må bli fornyet i sjel og sinn

”For slik som han tenker i sin sjel, slik er han…..” (Ordspråkene 23:7)
Hvorfor tenker du slik som du gjør? Har du noen gang tenkt på hva det er som får deg til å tenke slik du gjør? Hva får deg til å resonnere og ta de avgjørelser du gjør? Alle de ulike tankene som har strømmet gjennom hodet ditt i dag, hva er det som har fått dem til å dukke opp i hodet ditt?
Vi leste her at du er slik som du tenker! Vi blir altså et produkt av våre tanker. Det er tankelivet vårt som styrer hele vår hverdag. Vi tar bestemmelser og valg, tenker og handler ut fra hva som befinner seg i våre sinn.
Alle mennesker er mer eller mindre bundet opp i ulike tankemønstre. Gud vil at du skal ha RETT tankemønster. Bibelen sier at vi derfor må igjennom en prosess som kalles for ”Sinnets fornyelse”. Mennesket er en todelt skapning der ånd og sjel hører sammen. Og legeme er det ytre menneske men ånd og sjel er det indre menneske lærer Guds ord. Sette i legemet er hjerte, slik er det også med det indre menneske. Dette hjerte har Herren byttet ut fra å ha et stenhjerte til å få et kjødhjerte som han kan forme, danne og la sitt liv strømme i og gjennom!

24 og kle dere i det nye menneske, det som er skapt etter Guds bilde til et liv i rettferd og hellighet etter sannheten.
   
Det nye menneske er Kristus, og han skal vi ikle oss. Dåpen hører med, men det er noe langt mer. En daglig vandring der vi blir mer og mer lik Jesus. Det nye livet vokser, trives i det som er rett, sant og helliget. Akkurat som en blomst eller en plante trives i den rette atmosfære med riktig mengde sollys trives det nye menneske i Guds lys og under påvirkning fra Kristus.
Hemmeligheten til seier, virkelig seier i kristenlivet er de gode vanene. Og hvorfor lider vi nederlag, selv som “gamle” kristne? Vi bryter med vanene og det straffer seg. Kong David drog hver vår ut i krigen men det året han brøt den vanen ble også det året katastrofen rammet ham og hans hus. Det er tobakksvarer, alkohol vaner, spille vaner, TV vaner og mange andre vaner som til slutt vil lede oss bort i fra Kristus og i den store tilintelsgjørelsen. Mens gode vaner vil lede oss nærmere Kristus og hverandre. Vaner er dannede og forbyggende!

25 Legg derfor av løgnen! Tal sant, hver med sin neste, for vi er jo hverandres lemmer.

Fra bibelkommentaren mine Kolossenserbrevet 3. 9 Og lyv ikke for hverandre! For dere har lagt av det gamle menneske og dets gjerninger
Vi skal kle på oss nye klær, men først må vi kle av oss de gamle. Skulle vi finne på å kle nye klær på oss før vi har kledd av de gamle vil det bli til stor skade for de nye klærne. Få først av de gamle flyssene, det er betingelsen for å kle på seg nye klær.
10 og kledd dere i det nye menneske, det som stadig fornyes etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne.
Nå begynner påkledningen etter de gamle klærne er tatt av. Skritt for skritt må vi ta på oss de nye klærne. Vi må gjøre det med omhu og se at vi gjør det i rett rekkefølge og at vi ikke blander de gamle med de nye klærne. Skal denne prosessen foregå skjer det hele tiden ved en indre fornyelse; som stadig fornyes etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne.
11 Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, utlending, skyter, slave eller fri; her er Kristus alt og i alle.
Hele tiden vil både vi og andre sammenligne seg med oss. Og mene noe også både om seg selv, andre og oss. Alt dette må vi evne å se bort fra og ha vår identitet i Kristus Jesus. Fremdeles er forutsetningen for å leve som en troende avhengig av om han får fylle oss med seg selv. Selv når vi kommer til himmelen er vi avhengig av han. 1. Kor.15. 28 Og når så alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.

26 Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede.

Løsningen er rett og slett den nye skapningen, det nye menneske har en ny natur. Vi lever et liv som er umulig uten Kristus i oss. Hvordan leve som en troende? Følge loven og religiøse forskrifter, nei! La den nye naturen få utfolde seg og ta kommando og styringen. Det finner vi flere plasser i NT og Paulus undervisning.
Problemet Paulus peker på er at folk som ikke får tak i denne grunntanken om at det nye livet og det nye menneske er nøkkelen til et rett liv.
I stedet tar de Paulus sine formaninger og lager et nytt regelverk av dem. Da har man allerede mistet fokus på Kristus, korset, det nye menneske og Åndens frukt.
For å presisere dette, sier Paulus: ”Hvis dere altså er døde med Kristus.., HVORFOR GIR DERE DA SLIKE REGLER som: Rør ikke, smak ikke, ta ikke? (Kol 2:20)
Kristnes behov for et regelverk er altså i seg selv en avsporing fra Kristus-livet. Han vil nemlig at vi skal leve ved Ham, vandre i Ham, være avhengig av Guds Ånd i hverdag og fest.
Han vil vise oss i samme stund hva vi skal gjøre eller si, hele nøkkelen er å utvikle et samfunn med Herren i all fortrolighet.
Dersom vi vandrer i Ånden, fullfører vi ikke kjødets gjerninger. Mot slike er loven ikke!

27 La ikke djevelen slippe til.

Hvor skal vi ikke slippe Satan til? I tankelivet først og fremst. Vi skal ta enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. Og vi vil gjøre livet med Herren mye enklere til mer vi lever i ordet og bønn.

28 Tyven skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med hendene sine, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det.

Ingen troende er en tyv lengre. Men en arbeider. Det er velsignelse med arbeid både med å kunne forsørge, utvikle og ved det slipper en å lengre stjele. Vi skal også ha noe til å kunne gi!

29 La ikke noe råttent snakk komme over leppene. Si bare det som er godt, og som tjener til å bygge opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på.

1. Korinter, 6, 9-10: Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Ta ikke feil! Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, verken tyver, pengegriske, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike. Ved å leve urett arver vi ikke Guds rike og den kommende herlighet. Ved å leve rett viser vi at vi tilhører Kristus og er på vei mot det nye Jerusalem.

30 Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til forløsningens dag.

Vi har mottatt Ånden på samme måte som når en skriver under på å kjøpe et hus f.eks. Da betaler en gjerne først 10 % og de resterende 90 % når en overtar huset. Ånden er det på samme måte med, vi mottar en del her når vi tar imot Jesus og vandrer med ham får vi enda litt til etter som vi går med Herren. Men det er først når vi kommer hjem at Gud til det fulle skal fylle alt i alle fullt ut kjære venner! Da passer ikke de forskjellige lærene om en treenig Gud eller Jesus only, det er to sider av en løgn! Guds Ånd er ikke en egenperson men en del av Gud selv som også Jesu fikk del i etter sin opphøyelse og Ånden ble utgytt. Ap.gj. 2. 33 Han ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok av Faderen Den Hellige Ånd som var lovt oss, og utøste den. Dette er det dere ser og hører.

31 Slutt med all slags hardhet, hissighet, sinne, skrål og spott og all annen ondskap.
«De reneste gleder ligger i å gjøre et nyttig arbeid,» er det sagt. Da skal vi også gjøre det på rette måten i en kjærlig og varsom Ånd. Vi skal ligne Gud Fader og Kristus.

32 Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse, så dere tilgir hverandre slik Gud har tilgitt dere i Kristus.

Når man virkelig har tilgitt noen, trekker man ikke frem feil de har gjort tidligere.  Matteus 18,21-22; Da gikk Peter til ham og spurte: Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne forgå seg mot meg, og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju? Ikke sju ganger svarte Jesus, men jeg sier deg: sytti ganger sju! (70 ganger 7 = 490) Med andre ord, vi skal tilgi vår bror om igjen og om igjen og om igjen. Jesus lærte oss også i Fader vår å be; "og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere." I Lukas 17 står det; Ta dere i vare! Dersom din bror gjør en synd, så tal ham til rette, og hvis han angrer, så tilgi ham. Ja, om han synder mot deg sju ganger på samme dag og sju ganger kommer til deg og sier: 'Jeg angrer', så skal du tilgi ham.»
Jesus hadde medfølelse for de han møtte og helbredet og slik skal også vi ha det på samme måten.
Da Jesus så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»  (Matt.9;36-38).

5. 1. Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. 

Sterke ord, men sanne. Tror at de er vanskelig å følge sånn helt både for ikke-kristne og kristne. Plutselig så snakkes det om ting som er "tåpelig snakk", som Paulus sier. Men vi må også huske på at vi ikke trenger å konstant gå i frykt for å gjøre noe galt. Vi havner på gal-sida uansett i blant, men det er veldig fint å tenke på at Gud vil alltid hjelpe oss over på rett-sida hvis vi er villige til å la Ham gjøre det.

2 Lev i kjærlighet, slik som også Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en offergave, et velluktende offer for Gud. 

Brennofferet som ikke var ett av de obligatoriske ofringene, ble bragt frivillig. På samme måte gav Kristus seg selv frivillig til Gud som et offer: "Ingen har tatt mitt liv; jeg gir det frivillig." (Joh 10,18)

3 Hor, all slags urenhet og pengejag må det ikke engang være tale om hos dere; slikt sømmer seg ikke for kristne. 

Jakob 4:5-6 Eller tror dere det er tomme ord når Skriften sier: Med hellig iver krever Gud den ånd han har latt bo i oss. Men større er den nåde han gir; derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
Han krever noe tilbake fordi Han har latt sin Ånd bo der, større er nåden Han gir den ydmyke. Hva betyr det? Gud vil se resultater. Han snakker ikke her om den nåden som tilgir, men den nåden som oppdrar. Jakob snakker om den utrustning du får for å leve et verdig liv, når du skal representere din Skaper.

4 Rått snakk, dumt prat og grove vittigheter er også upassende. Si heller takk til Gud! 

Hva slags språk bør vi velge å bruke? Det står i Bibelen, Efeserne 5,4. ”Rått snakk, dumt prat og grove vittigheter er også upassende. Si heller takk til Gud!”
Et av De ti bud forbyr oss å misbruke Guds navn. Det står i Bibelen, 2. Mosebok 20,7. ”Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren lar ikke den som misbruker hans navn, være skyldfri.”
Gud ber oss om ikke å bruke stygge ord i det hele tatt. Det står i Bibelen, Kolosserne 3,8. ”Men nå må dere legge av alt slikt: sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk.”
Vår holdning til livet kommer til uttrykk i det vi sier. Det står i Bibelen, Ordspråkene 13,3. ”Den som vokter sin munn, tar vare på livet, den som er stor i munnen, skader seg selv.”
De som følger Jesus skal tenke gjennom hva de sier. Det står i Bibelen, Kolosserne 4,6. ”Tal alltid vennlige ord, men la dem ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.”

Illustrasjonsfoto for den store Apostelen Paulus, forfatter av Efeserbrevet og 13 andre brev i den nye testament, da inklusiv Hebreerbrevet!