Bibel kommentarer Kolossenser brevet
Veien igjennom bibelen - Kolossenser brevet 1467-1491-Col
Trykk her for å se bibel oversikt for Kolossenser Brevet (bilde åpnes i nytt vindu)
Bibel kommentar på engelsk i pdf format: Paulus' brev til Kolosserne. Krever at du har Adobe Arobat Reader installert på pc en din.
Kol.1.1Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, og vår bror Timoteus
Medforfatter er Timoteus, Paulus nære venn og medarbeider. Han kaller han også for sin sønn i troen. Paulus bruker sterke ord her; etter Guds vilje Kristi Jesu apostel. Han tilskriver ingen andre sitt mandat enn Gud og ham alene. Ved Guds nåde var han det han var, ikke ved menneskelig og kjødelig utvelgelse og anerkjennelse.
2 hilser de hellige i Kolossai, de troende søsken i Kristus: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far!
Kolosse: Var en historisk by Frygia, En region i Lilleasia, nåværende Tyrkia. Den lille byen låg ca 200 km øst for havnebyen Efesos og var kjent for ull handel. Rettet til hele menigheten da det står; de hellige som innbefatter alle troende. Så kommer en hilsen som er vidunderlig og som innbefatter hele evangeliet, nåde og fred. Paulus hilser dem også med Gud vår Far. Og så nevner han Kristus. Det er om disse to personene hele kristendommen dreier seg, ingen andre. Joh.e.17. 3 Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus.
3 Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere.
Paulus hadde aldri vært i Kolossæ og forkynt Ordet, men han kjente flere i menigheten som han hadde møtt først og fremst i Efesus når han virket der. Men hans hjerte strømmet over hver gang han nevnte dem i bønn til den levende Gud. Vi ser også her at de første kristne så på Gud som Jesu Kristi Far. Det er kun Faderen som er fra evighet, og han nevner i v.15 at Jesus er den førstefødte. Samme som Mika 5.1. Men du, Betlehem, Efrata, den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager.
4 For vi har fått høre om deres tro på Kristus Jesus og om den kjærligheten dere har til alle de hellige
En levende tro er aldri passiv men aktiv. Han hadde fått høre om deres tro som også inkluderte alle andre troende. Hevde at en har tro og aldri være aktiv er å bedra både seg selv og andre. Troen må og skal settes i bevegelse, da er troen bibelens tro. Troen på Jesus gjør seg utslag i å elske bl.a. Gal.5. 6 For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro, virksom i kjærlighet.
5 på grunn av håpet som venter dere i himmelen. Dere har alt nå fått høre om dette gjennom sannhetens ord, evangeliet
Det er pga det kommende håp at evangeliet er troverdig og sant. Det er de som bygger sin tro og sitt kristenliv på hva vi kan og skal oppnå her nede på jorda. Da har en totalt bommet på målet. Jeg tror på herlige og spennende opplevelser her nede, men kommer de ikke er evangeliet og troen på Jesus like viktig og dyrebar uansett. Joh.e.10. 41 Mange kom til ham, og de sa: «Johannes gjorde ingen tegn, men alt det han sa om denne mannen, var sant.»
6 som er kommet til dere. Som i hele verden ellers har evangeliet båret frukt og utbredt seg også hos dere, helt fra den dag dere fikk høre det og lærte Guds sanne nåde å kjenne.
Som er kommet til dere er en vidunderlig og stor setning. Evangeliet blir alltid brakt ut av mennesker, og de er ufullkomne. Men det viktigste er at evangeliet blir brakt ut og vi har fått del i det. At evangeliet bærer frukt og det er troende overalt er en vidunderlig sannhet. Vi er ikke de eneste som skal til himmelen, til sammen er vi millioner. Skal en lære Guds sanne nåde å kjenne skjer det ved troen på Jesus, ikke ved Buddha, Muhammed, Hare Krishna eller noen andre.
7 Det var dette dere fikk lære av vår kjære medarbeider Epafras, som er en trofast Kristi tjener for dere.
Det er mye mulig at Epafras ble vunnet for Kristus i Efesus og siden brakte han evangeliet til Kolossæ. Hele tiden var Paulus opptatt med at evangeliet skulle spre seg videre ut over. Om det var gjennom han eller andre spilte ingen rolle, bare at flest mulig, ja alle fikk muligheten til å stifte bekjentskap med evangeliet.
8 Han har også fortalt oss om den kjærlighet dere har i Ånden.
Gud er kjærlighet derfor er også den Ånd han gir kjærlighet. Den Hellige Ånd er Guds forlengede arm ned til oss og ved sin Ånd utretter han sine hensikter og hva han har fore. Rom.5. 5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som han har gitt oss.
9 Fra den dag vi fikk høre dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere. Vi ber om at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir.
Det var et takke og gledesemne at evangeliet hadde også nådd dem i Kolossæ gjennom Evangelisten\Apostelen Epafras som vi må anta han var. Men menigheten og menighetens medlemmer måtte ikke stoppe opp i sin vandring. De måtte være i Guds vilje med sine liv. Og de skulle få all innsikt og visdom som Ånden kan og vil gi. Det henleder oss på flere plasser i Guds ord der nådegavene skal tre inn. Vi må ikke bare stole på vår duelighet men også og fremfor alt hva Gud kan og vil utrette gjennom våre liv ved sin Ånd.
10 Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud.
Når den troende vokser i forståelse av både seg selv og andre i dette å leve Herren til behag og når en begynner å forklare hva det innbefatter, kan nok kjødelige kristne reagere med enten sjokk eller bli aggressiv. Slik kan en ikke tale, skrive og mene osv. men nok om det. Paulus taler meget sterkt om våre LIV skal være Herren verdig. Alle kommer vi til kort der mang en gang men dette er og forblir Herrens mål med oss. Som er fullt ut til glede for ham, ingenting i våre liv skal være i mørke men i lyset. Bære frukt i all god gjerning innbefatter å være moden, vokser enn i kjennskap til Gud. Vi som troende begynner å vokse i kjennskap til Gud her på jorden etter vi er kommet til tro men vi trenger en hel evighet for å lære han fullt ut å kjenne.
11 Kraften fra hans herlighet skal gi dere styrke, så dere alltid er utholdende og tålmodige.
Vi som troende har vanskeligheter, mange ganger har noen mer enn andre. Men uansett så er det ressurser hos Gud til å dekke våres alles behov. Kraften fra Gud og ved hans nærvær skal vi bli komplettert av hans Ånd i alle deler. Men vi må være innstilt på å være tålmodige fordi gjennom lydighet og tålmodighet skal vi testes og det skal bli åpenbart hva som bor i våre hjerter.
12 Med glede skal dere takke Far, som satte dere i stand til å få del i de helliges arv i lyset.
Vi har fått del i en arv som verdens barn ikke har. De sloss om smulene mens vi sitter med den rikes bord som er vår Fars (Lukas 15). Det er ikke enda åpenbart fullt ut, men i Ånden ser vi det og handler og lever deretter. På vandringen takker vi da vi har fått en slik stor nåde, å være i lyset. I lyset ser vi helt andre ting og erfarer helt andre ting enn de som lever og vandrer i mørke.
13 For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike.
En gang var også vi mørkets barn og levde som de. Vi visste ikke bedre, i hvert fall de fleste av oss. Men nå er vi blitt utfridd, og det har skjedd en kollosal omveltning, vi er nå plassert i Guds Sønns elskede rike. Det som preger det riket et motsatsen til det rike vi var i før. Før mørke, nå lys. Før hat, nå kjærlighet. Før løssluppenhet, nå ansvar med å følge Jesus og Guds ord. Før alt tillatt, nå lever vi under Guds vilje og bundet til Kristus og Guds ord. Alt er blitt nytt, derfor må vi leve deretter eller så vil det bli verre stilt med oss enn de som aldri har erfart dette.
14 I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene.
Vi er kjøpt fri ved hans dyre blod. Det vi nyter og skal ha glede av i evigheters evigheter er ikke lettkjøpt fra Guds side. Han gav avkall på sin egen sønn og lot han dø i vårt sted. Tilgivelsen for våre synder er så dyp at Gud kommer dem aldri mer i hu og alt av syndens virkninger har han satt i gang en helbredelses- prosses for, noe som bibelen kaller for vår helliggjørelse.
15 Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte.
Hebr.1. 3a Han er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen. Ingen andre enn Jesus har vist oss hvem Faderen er. Joh.e.14.9b. Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen? Samtidig er ikke Jesus Faderen, han har vist oss hvem Faderen er. Jesus er Faderens første produkt eller skapning, før noen andre. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager sier Mika. Ord.8. 22 Jeg var det første som Herren frembrakte, hans første verk i fordums tid. 23 I opphavet ble jeg formet, i begynnelsen, før jorden ble til. 24 Jeg ble født før havdypet var der, før kildene fyltes med vann. 25 Før fjellene ble satt på sin plass, før alle haugene ble jeg født, 26 før Herren skapte jord og mark og den første mold på jorden.
27 Jeg var der da han reiste himmelen og spente hvelvingen over dypet,
28 da han samlet skyene der oppe og lot havdypets kilder strømme sterkt.
29 Da han satte en grense for havet, så vannet stanset der han bød,
og han la jordens grunnvoll, 30 da var jeg bygningsmann hos ham.
Jeg var til glede for ham dag etter dag og lekte stadig for hans ansikt.
31 Jeg lekte på hele hans vide jord og hadde min fryd i menneskebarna.
16 For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham.
Her er utrolige dybder. Bibelen er ingen doktoravhandling om skapelsen og hvordan alt ble skapt. Noe får vi et glimt inn i, men det er først og fremst en presentasjon av Gud selv gjennom Jesus Kristus skapte alt.
Hebr.11. 3 I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige.
Jesus har det største og mest betydningsfylle navn av alle. Hans navn er over alle andre navn.
17 Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen.
Han er før alt, som den førstefødte og enbårne Guds Sønn. Uten Jesus hadde verden vært i det totale kaos. Gjennom Jesu død og oppstandelse bærer det bud at verden vil bestå, om ikke i den skikkelse den er nå. Men uten Jesus hadde alt gått nedenom og hjem og Satan hadde fått til fulle lykkes med sin onde hensikter og intensjoner. Men nå bebuder en ny tid og en ny æra gjennom Jesus Kristus.
2.Pet.3. 13 Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.
18 Han er hodet for kroppen, som er menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, så han i ett og alt kan være den fremste.
Det er ikke Paven, Presten eller Forstanderen eller noen andre mennesker som er menighetens hode, men Jesus Kristus. Når det står opphavet menes det er Jesus er selve Guds mønsterbilde. Det mønsteret Gud selv vil ha, finnes kun i Jesus Kristus. 1 m er 1 m, men skulle det bli diskusjon hvor mye 1 m er ligger originalen i Paris, Frankrike. Originalen og mønsteret etter alt Gud gjør finnes kun i Jesus Kristus om det har vært mange mennesker som har vært fylt av Guds Ånd gjennom tidene
19 For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig,
Gud Fader har bestemt ut i fra seg selv at Jesus skulle komme som et menneske og her skulle Gud selv ta bolig fylt ut i ham med sin Ånd. Inkarnasjonen er et mysterium men allikevel et faktum. I Jesus Kristus ble Gud menneske. 100 % Gud men allikevel 100 % menneske. Når tok Gud selv bolig i Jesus? Fra evighets dager. Men Jesus både gav avkall på herligheten, fikk den igjen og skal ha den i all evighet. Joh.e.17. 4 Jeg har forherliget deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du gav meg å gjøre. 5 Og nå ber jeg at du, Far, vil gi meg den herlighet som jeg hadde hos deg før verden ble til.
20 og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset.
Når mennesket falt hadde det skjedd et fall i engleverden før mennesket falt. Når både englene falt, 1\3 av dem og menneskene, fikk selv skaperverket den samme dom. Når Jesus sonet synden gjenopprettet han alt og mer til. Selve universet og alt det skapte har fått del i forløsningen. Rom.8. 19 Alt som er skapt, venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20 For det som er skapt, ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som gjorde det slik. Likevel var det håp, 21 for det skapte skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få del i den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22 Vi vet at alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag. 23 Og ikke bare det, men også vi som har fått Ånden, den første frukt av den kommende høst, vi sukker med oss selv og lengter etter den dag da vårt legeme blir fridd ut, og vi blir Guds barn helt og fullt.
21 Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke med deres onde gjerninger.
En gang var vi i mørke og sikker for de fleste, vi var ikke klar over det. Vi må ikke glemme at ”kua har vært kalv”. En dag ble det en stor forandring. For noen var det veldig åpenbart, for andre ikke så åpenbart. Men allikevel beskriver Guds ord det som like stort, avgjørende og herlig om forskjellen var veldig merkbar og synlig eller ikke. Vi var alle fiender av Gud i sinn, tanke og gjerning.
22 Men nå har han forsonet dere med seg, da Kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod. Hellige, uten feil og uangripelige ville han føre dere fram for seg.
Men nå er Gud forsonet og vi med i Kristus Jesus. Loven kunne ikke frelse, den viste kun at vi var syndere. Men Jesus gjorde forskjellen. Han led døden i sitt legeme for oss. Vi døde med Jesus, i dåpen ble vi begraves med han og når Jesus sto opp igjen sto vi opp med ham. Når vi ser og tror dette, vil helliggjørings prosessen skyte fart som sola om våren får blomstene og trærne til å springe ut etter vinterens dvale og mørke.
23 Dere må bare bli stående i troen, grunnfestet og stødige, uten å la dere rive bort fra det håpet som evangeliet gir. Og evangeliet har dere hørt, for det er blitt forkynt for alle skapninger under himmelen, og jeg, Paulus, er blitt en tjener for det.
I Kristus er vi alltid i en tilstand av fullkommenhet. Hvordan vandre som troende? Vi må bare bli stående i Kristus, og la han dekke oss. Vår seier er betinget av han, og ikke oss. Satan vil vi skal miste fokus, men vi har kun et fokus; Kristus. Når evangeliet er blitt forkynt for alle skapninger under himmelen tror jeg det siktes til hvor omfattende Kristus seier er. Selv de onde ånder vet at spille er tapt, men vet du det som en troende? Da kan du senke skuldrene og hvile i ham som din sjel elsker. Paulus nevner igjen og igjen at han er en tjener, kan vi få en høyere og bedre posisjon en å være en tjener?!
24 Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og det som ennå mangler i Kristi lidelser, det utfyller jeg med min egen kropp; jeg lider for hans kropp, som er menigheten.
Jesus gikk igjennom det utroligste, selv om han var fullkommen ren, god og kjærlighetsfull. Men Paulus selv hadde vært en forfølger og når Stefanus, den første kristne martyr ble steinet holdt han klærne til dem som gjorde denne ugjerningen.
På bakgrunn av det følte han at uansett hva han gikk igjennom kunne han ikke få betalt tilbake på hva han hadde vært med på før. Derfor sier han; det utfyller jeg med min egen kropp. Dette er biledelig tale, men å føle på sin egen ufortjenthet og tilkortkommethet er sunt og ikke til skade for noen. Vi leser i Esekiel 33 om at uansett hvor mye godt vi har gjort men faller i synd i dag, vil vi gå evig fortapt. Ingen mennesker er fritatt og står over Guds dom.
25 Jeg er blitt en tjener for menigheten i kraft av det forvalteroppdraget Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord,
Med den bakgrunn han hadde, ikke minst med hans dype kunnskap til Guds ord og alle Jødiske forskrifter var han ideell til sitt store oppdrag; å fullføre tjenesten med Guds ord. Eller som det står i 1930 oversettelsen; det vil si å fullføre Guds ord. Det var mange sider ved Paulus undervisning\forkynnelse som ikke var åpenbart før han brakte det frem i lyset. Bl.a. menigheten, bortrykelsen av menigheten, nådegavene, tjenestegavene og mange andre sannheter.
26 det mysteriet som har vært skjult gjennom alle tider og for alle slekter, men som nå er blitt åpenbart for hans hellige.
Hva er dette mysteriet? Kan vi vite det eller skal vi gjette oss frem? Tror at svaret er meget enkelt og klart.
Kol.2.2b. Guds hemmelighet, som er Kristus. Eller som det også står Guds mysterium. Vi leser et lignede vers i 1.Tim.3. 16 Og som enhver må bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Han som blev åpenbaret i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt iblandt folkeslag, trodd i verden, optatt i herlighet (1930 oversettelsen). Jesus er Guds svar på absolutt alt!
27 Gud ville kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene: Kristus er blant dere, håpet om herligheten!
Men dette mysterium går lengre om det er dette samme. Hele tiden er det Kristus, men nå er det noe helt nytt; Kristus i dere, håpet om herlighet som det kan også oversettes. Hedegård sier: at Kristus selv bor i dere. Nå har Jesus selv flyttet inn ved troen. Når skjedde dette første gang? Etter Jesu oppstandelse må være det riktige og si. Ikke i GT for da var den Hellige Ånd over dem, men ikke iboende selv om de hadde Kristi Ånd. Joh.e.20. 22 Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den Hellige Ånd. »
28 Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus.
Paulus gikk aldri trett og mistet fokus. Fokuset var og er fremdeles; Det er ham vi forkynner (Kristus). Paulus snakker om dette som i et kjærlighetsforhold. Kristus i alle fasonger og fasetter. Kristus i oss, ved oss, i ham osv var noe som gikk igjen og igjen. Den fulle visdom og forståelse vil en aldri få uten en ser Kristus som midtpunktet og det er han som er midpunkte i hver bok i bibelen. Den fulle visdom er knuttet opp til Kristi person og gjerning.
29 For å nå dette målet arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke.
I hans kraft er selve nøkkelordet og begrepet. Ta seg i sammen, en må og skal, du må holde loven og mer du må vil aldri fungere. Kanskje en tid men aldri over et større tidsperspektiv, det er i hans kraft vi kan utføre Guds gjerning. Den virker i meg med styrke kan forstås på flere måter. Paulus trengte ekstra mye styrke for å stå kampen ut. Og vi får ikke mer en det vi åpner oss opp for. Åpner du deg opp for lite av Jesus får du lite. Åpner du deg opp for mye, får du mye av Jesus. Men utgangspunktet er at han vil gi oss akkurat det vi trenger til i enhver situasjon og ved enhver anledning!
2.1. Jeg vil dere skal vite hvor hardt jeg kjemper for dere og for dem i Laodikea og for alle de andre som ikke selv har sett meg.
Her nevner Apostelen igjen at han ikke personlig har vært i Kolossæ eller Laodikea. Men kampen for de hellige også der sto sterkt for ham. Alle menigheter var et indirekte frukt av hans virksomhet, spesielt i Efesus (Ap.gj.19-20). Han hadde satt seg inn i hver menighet sitt anliggende gjennom andre. Og tatt sine slutninger og sendt brev til de forsjellige menigheter. Gjennom dette ville de forhåpentligvis få den rette trøst, formaning og oppmuntring som vi alle er avhengi av for å gå rett på veien med Herren.
2 Det jeg ønsker for dem, er at de skal få nytt mot, bli knyttet sammen i kjærlighet og nå fram til hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så de kan fatte Guds hemmelighet, som er Kristus.
Det er dybder og sider ved Kristus som en må tilegne seg for å få den fulle glede og utbytte over alt hva Kristus er. Dette forsto Paulus og han underviser om viktigheten av å bli knuttet sammen i kjærlighet. Slik jeg forstår denne teksten sikter det også til omgang med andre troende er en avhengi av for å oppnå det fulle potensielle det er i Kristus Jesus. Nå frem til taler han det er en vei å gå.
Å fatte Guds hemmelighet, som er Kristus. Vil vi nok trenge en hel evighet for å trenge fullt ut inn i, men Guds ord oppfordrer oss til å begynne her og nå.
3 For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede.
Jesaja 45. 3 Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer, gjemt på hemmelige steder, for at du skal vite at jeg er Herren, Israels Gud, som har kalt deg ved navn. Han kjenner oss men kjenner vi ham? Det er skjult til stede sier Paulus. Det er noe en må ofre for å få. Jesaja taler om skatter skjult i mørket og rikdommer gjemt på hemmelige steder. Vi vet at det er Kristus men da må en sette seg ned med Guds ord, be og komme i sammen med andre troende for å finne og få tak i disse rikdommene.
4 Dette sier jeg nå for at ingen skal lure dere med sine overtalelseskunster.
Det finnes mange overtalelse kunster for å få oss bort i fra dette. De vil lure oss. Et av dem er falsk lære. Gi så og så mye og til meg, du sår inn så skal ditt mirakel komme. De dårene røstene er der i tusentall og de lurer selv den smarteste og klokeste hvis en ikke holder seg til Kristus og Guds ord.
5 For jeg er hos dere i tankene, selv om jeg er borte fra dere, og jeg gleder meg over å se den orden og den fasthet i troen på Kristus som rår blant dere.
Tross alt, det var gode rapporter fra menigheten i Kollosæ. Det er lov å suge litt på karamellen og være glad for alt det Kristus har gjort. Jesus døde for alle men uansett så klarer vi bare å vinne noen få. Det må vi glede oss over og ta vare på de som er vunnet på best mulig måte. Gal.6. 10 Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er våre søsken i troen.
6 Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre; så må dere også leve i ham.
Vi har tatt imot Jesus Kristus som frelser og Herre. Vår identitet må hele tiden være Kristus. Ut i fra han orienterer vi oss. Det er ingen andre en ut i fra ham vi lever, er blitt frelst og skal en dag gjøre regnskap for.
7 Vær rotfestet i ham og bygd på ham! Stå faste i troen etter det dere har lært, rike på takk til Gud!
Være rotfestet er å ha våre røtter i han og det er gjennom røttene treet får næring, ikke grenene. Hvor får vi vår næring og alt i fra? Kristus er det riktige svaret. Stå faste i troen er å akseptere fullt ut det som han gjorde er godt nok for alle. Da skulle en også klare å være rik nok på takk da alt er gjort ferdig i Kristus fra Guds side?! Jesaja 25. 6 På dette fjell skal Herren, Allhærs Gud, gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin. Bordet er dekket og maten og drikken er servert. Bone appetitt!
8 Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden, ikke fra Kristus.
Det var mange jøder i Kollosæ, og de var godt skolerte på det åndelige område. Men her var det nyvunne hedninger som i utgangspunktet var ukjent med Guds ord, da gamle testamente som var de første kristne sin bibel hadde de minimal kjennskap til.
Matforskrifter, sabbatsbudte og mange andre ting ville de føre dem inn i ved siden av troen på Jesus. Det er mange ting i gamle testamente som er bra å følge og leve etter. Men hvis det er betingelser for å følge Herren er det så alvorlig at det er å følge Satan.
9 I ham er hele guddomsfylden legemlig til stede,
Igjen blir vi påminnet om Kristus. I ham er hele, ikke bare noen deler, av fylden til stede. Joh.e.1. 16 Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde. Dette vi er kommet inn er supernåde. Skriften må si, nåde over nåde. Vi begynner å ane at rekevidden for dette er ufattelig stort. Det inkluderer alle mennesker og vil vare for alltid med ressurser og innhold som alltid vil være mettende og med innhold slik at ingen skal måtte føle på tilkort kommenehet og utilfresstilenhet.
10 og i Kristus, som er hode for alle makter og myndigheter, har også dere fått del i denne fylde.
Kristus er og forblir den fremste. Han er hode for alt. Hva menes med fylde? Fylde taler om tetthet. Når vi har del i denne fylden klarer ingen andre ting å trenge igjennom. Vi er tettet igjen. Det som skal være på utsiden er på utsiden, verden, synden etc. Og det som skal være på innsiden er på innsiden, åndsfylde, Guds fred (sinnets ro) etc.
11 I ham ble dere omskåret, ikke med menneskehånd, men med Kristi omskjærelse, da dere la av det legeme som er under synden.
Omskjærelsen var et ytre tegn på en pakt som Gud hadde opprettet med Abraham. Ved denne pakten ble både Isak og Ismael omskåret. Men det var et ytre tegn foretatt med menneske hender. Når vi tar imot Jesus skjer det også en forandring, ja mye større. Vi blir nye skapninger og den omskjærelsen er på det indre men vil gjøre utslag også på det ytre gjennom vår ferd.
12 For i dåpen ble dere begravet sammen med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på den Guds kraft som reiste Kristus opp fra de døde.
Dåpen er en identitetslikhet med Jesus. Vi var i Kristus men i dåpen bekjenner vi at likesom Jesus døde og ble begravet er dåpen en symbol på det. Når Jesus sto opp igjen symboliserer dåpen det når vi blir reist opp fra vannet.
Rom.6. 4 Vi ble altså begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet, likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft.
Dåp betyr full neddykkelse, derfor skal dåpen skje i full neddykkelse etter en er kommet til tro på Jesus. All annen dåp har ingenting med den bibelske dåp og må ansees som mennesketanker og en ugyldig dåp for Kristus.
13 Dere var døde på grunn av deres synder, uomskåret som dere var med deres onde natur. Men han gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilgav oss alle våre synder.
Vi var fiender av Gud og sto i oppesesjon til ham gjennom våre liv og ved vår ferd. Og de fleste av oss trivdes med det. Men Kristus kom ikke bare til denne jorden men også inn i våre liv. Da ble vi levende vi som før var døde. Er dette reelt? Det vi trivdes med før gjør vi ikke nå lengre, det er blitt en stor omveltning som blir større for hver dag når vi går med ham
14 Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset.
Gjelden ble bare større og større til eldre man ble og å ta seg i sammen gjorde som regel vondt verre. Loven har egentlig kun hatt en hensikt, vise oss våre sanne stilling og natur. Rom.3. 20 Ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.
Men Kristus kom med hvit maling og gjorde alt nytt billedlig talt. Alle våre synder i fortid, nåtid og fremtid henger på Golgata. De vi vet om og de vi ikke vet om. Er dette god preking? Det mener jeg. De er spikret der og kommer ikke videre. Han strøk det ut og bort.
15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset.
Satan og demoene hadde has på våre liv. Vi var i mørke og trivdes i mørke og var Satans eiendom. Men de ble avvæpnet og stilt frem som løgnere, anklagere og uten reel makt. Satan og demonen hadde fått herjet lenge og grundig nok. Men ikke lengre, nå var de beseiret. Seieren er fullkommen. Gud Fader er tilfredstilt gjennom Jesu verk på Golgata. Vi har fått syndene tilgitt og Gud kan ta oss til nåde og adoptere oss inn i sin familie som hans egne barn. Og Satan og demonen har ingen reel makt lengre, de lever på lånt tid!
Jesus nullstilte loven for oss TROENDE. Den gjelder ikke lengre for oss, kun nåden i Kristus Jesus.
16 Så la da ingen dømme dere for det dere spiser eller drikker, eller når det gjelder høytider, nymånedag eller sabbat.
Dette var en menighet under jødisk påvirkning da det var mange jøder der. Nå tror vi jødene er Guds utvalgte folkegruppe og de er elsket pga fedrene. Men hva jødene til del representerer på det åndelig etter Jesus forsoningsdød kan fort bli villedende og tom forførisk. Nå tror vi at loven og alt annet av seremonielle ting var fra Gud. Men i og med Jesus så har det ikke lengre sin gyldighet for en troende. Da er det kun en ting som har sin gyldighet, Jesu død. Og vår identitet er ikke i loven, sabbat, høytid, nymånedag eller noe annet seremonielt, men i Kristus og han alene.
Hebr.8.13 Når Gud taler om en ny pakt, har han dermed sagt at den første er foreldet. Men det som holder på å bli gammelt og foreldet, vil snart være borte.
Og takk og lov, den er borte fordi Kristus er kommer.
17 Alt dette er bare et skyggebilde av det som skulle komme, men legemet er Kristi legeme.
Her får vi en enda en dose. Dette Paulus her nevner er meget viktig for å forstå Guds fremgangsmåte og hva som er av gyldighet og betydning i dag. Hva er virkeligheten? Skyggen eller selve personen? Personen selvfølgelig og det er Jesus Kristus. Det er Jesus som er skyggenes virkelighet i hele gamle testamente. Ikke loven, seremoni forskriftene, høytid, nymånedag, kriger, forordninger eller noe annet, men Jesus Kristus. Alt dette er bilder, forbilder på hva Kristus er og representerer.
18 La ikke seierskransen bli røvet fra dere av disse som gir seg av med det de kaller selvfornektelse, og med engledyrkelse, og holder seg til syner de har hatt. Med sine rent menneskelige tanker gjør de seg til uten grunn
Det ser ut som de var blitt villedet til å tro at en engle åpenbarelse var av større åndelig verdi enn en Kristus åpenbaring?! At de la unaturlig og mye vekt på åpenbaring er sikker. Men med den hensikt for å få den til å stole og tro mer på engler og andre åpenbarelser en på Kristus og Guds ord. Engler i oppdrag er ikke noe nytt, den forførelsen ble også de første Kristne utsatt for. Vi tror på engle åpenbarelser og andre åpenbarelser. Men stemmer det med Guds ord og tar det oppmerksomheten bort i fra Kristus og Guds ord? Gjør det det, forkast det uansett hvor fint og ydmykt det høres ut som. Engel åpenbarelser er som et supplement til Kristus åpenbarerelser og Guds ord.
19 og holder ikke fast på ham som er hodet. Men fra ham utgår hele legemets vekst slik Gud vil den skal være, og legemet støttes og holdes sammen av alle ledd og bånd.
Det dreier seg om å holde fast ved hodet, Kristus. Hvor blir legemet styrt i fra? Hodet. Vi som Jesu legeme skal alltid styres av hode, for fra han får vi vår åndelige vekst. Når alle andre troende gjør også det samme. Lever i sammen med Jesus utfyller og supplerer vi hverandre akkurat som legemet vårt gjør det. Det er alltid en styrke for legemet å bygge opp flere ledd på legemet. Det skjer ved at vi alle får et større og riktigere syn på Kristus.
20 Når dere med Kristus har dødd bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da, som om dere ennå levde i verden, rette dere etter slike bud:
Synden vil også ha oss tilbake til verden. Men såkalt gode gjerninger og gode forsetter er like farlig som synden. Synden og alt hva den står for kjenner så alt for mange oss til så alt for godt. Men også gode ting kan være besnærende, legg merke til syndefallet. 1.Mosebok.3. 5 Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.»
Man kan både spise og forspisse seg på det onde som det gode.
21 «Ta ikke», «smak ikke», «rør ikke»?
Her hører vi Lovens bokstav og hva samfunnets vil ha oss til å gjøre. Du må og du må bare. Du kan og skal ikke. Men hva skal vi leve etter? Her er nøkkelen til all åndelig fremgang, fremgang som varer.
Gal.2. 19 Nettopp loven har ført til at jeg er død for loven og lever for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus; 20 jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg.
22 Dette er bare menneskers bud og lærdommer. Disse ting er jo bestemt til å brukes og gå til grunne.
Uansett hva det er av loven og den gamle skapning. Det er forgjeves. Vi hører selv Prester og Predikanter skal være et forbilde for andre. Men de svikter gang på gang, selv de som prøver å holde loven. Kristenlivet handler først og fremst om å kapitulere og la Jesus ta over. Da går det godt og vi vil alltid være de seirende.
Salme 37. 24 Om han snubler, faller han ikke til jorden; for Herren støtter hans hånd.
23 Slikt har riktignok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å tilfredsstille menneskets syndige natur.
Menneskene gir hverandre mye applaus, heder og ære for selv gode gjerninger. Nå er ikke jeg imot å gjøre godt. Men en må og skal ikke blande i sammen hva Gud gjør igjennom en og hva mennesker får til. Jeg betviler ikke at det er mage ”gode” menneske som får til og har fått til mye. Men det vil aldri vil aldri kunne frelse oss, selv overholdelse av de ti bud vil skade oss mer en det får oss til å følge Jesus og få kontakt med Gud. Fromt og fint kan mye høres ut som, men som troende skal ikke vi leve etter Loven og kunnskapens tre. Men etter Livsens tre som er et bilde eller forbilde på Jesus! Som troende lever i en sfære av Jesus og ingen andre. Loven er for de lovløse sier Paulus.
3.1. Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd.
Vi er oppreist med Jesus i dåpen, men det er kun troendes dåp da all annen dåp ikke har noe med bibelens dåp. Vi kan ikke selv ta oss til rette som troende. Så skal vi søke det som er der oppe. Et av de mest siterte skriftsteder er Matt.6. 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
Videre leser vi at det er èn som er på tronen i midten; Faderen. Ved hans høyre side sitter hans enbårne Sønn; Jesus Kristus. Jesus er den eneste som er enbåren Sønn, alle andre er adopterte sønner. En gang tilhørte vi Satan men nå gjennom Jesus tilhører vi Gud. Vi er blitt adopterte sønner og døtre, men det er kun èn enbåren, Jesus Kristus.
2 La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.
Frelsen må inkludere alle områder i vårt liv og sinnet er i sammen med viljen og følelsene senteret for sjelslivet. Mens samvittigheten er porten mellom ånd og sjel. Mens legemet er porten ut imot den ytre verden. Vi består av ånd innerst, dernest sjel og legeme. Sinnet er det avgjørende hvordan vi evner å leve som en kristen. Det blir som han som hadde to hunder en hvit og svart. Det var alltid den hunden som hadde fått mest mat som vant kampen mellom de to.
3 Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.
Vi er døde med Jesus og lever ikke lengre selv. Vi er skjult med Kristus i Gud. Det gjør at Gud regner oss hele tiden som sine selv når vi forgår oss. Det gjør vi alt for ofte men vi er like herlig frelst når vi ”får” det til som når vi ”mislykkes”. Våre liv er alltid i Kristus og han er alltid fullkommen derfor er vi alltid fullkomne for Gud selv om vi innimellom opplever nederlag. Men det er ikke ønskelig med nederlag men betingelsen for seier ligger ikke i oss men i Kristus.
4 Men når Kristus, vårt liv, åpenbarer seg, da skal også dere åpenbares i herlighet sammen med ham.
Kristus er vårt liv, ikke alle ting rundt ham. I et ekteskap er hjemmet, huset, bilen og alle andre ting rammen rundt. Men det er den som en er gift med som er det vesentlige. Det går an å klare seg med både mer og mindre av den ytre rammen men ikke selve personen. Da hadde det ikke vært et ekteskap og et forhold lengre. Slik er det også med oss og Jesus. Det er han som er vårt liv.
En dag skal vi åpenbares i sammen med han og få del i alt som han har for oss. Dette skal vi få erfare når vi åpenbares i det nye Jerusalem i sammen med ham.
5 Så la da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskaper, ondt begjær og pengejag, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse.
Loven krevde og ga ingenting. Kristus og nåden forteller løsningen, vi må dø i fra det. En død mann krever ingen noe av? Synden kan ikke kreve noe av oss heller, vi er døde derfor må vi også akte oss som det. Hva som vi er døde i fra nevner Paulus noen av bestandsdelene videre i verset. Ikke særlig lystige ting for en troende å holde på med.
6 Det er slikt som gjør at Guds vrede rammer de ulydige.
Det er åndelige som naturlige lover. Vi tror at vi kan bestemme hvor mye av synden vi kan ha til enhver tid. Men den vil over rumle oss før eller siden. Den som sier noe annet har liten og ingen erfaring på dette område eller så snakker vedkommende ikke sant. 1.Mosebok 4.7b. Har du godt i sinne, kan du løfte blikket. Men har du ikke godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Den vil ha makt over deg, men du skal være herre over den.»
7 Til dem hørte også dere den gang dere levde i disse syndene.
Synden ligger det gamle menneske for hånden. Han trenger ikke å forbedre seg eller pynte på seg for å leve i synden. Det er naturlig for et ugjenfødt menneske å leve og boltre seg i denne verden. Likesom fisken trives i havet og fuglen i luften trives en synder i synden. Slik var også vi en gang.
8 Men nå må dere legge av alt slikt: sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk.
Vi må legge av alt dette hvis det skulle ha funnet innpass i våre liv. Faren ligger der hele tiden derfor må vi være klar og bevist på dette. En av Satans snedigste måter å lure oss på er at vi mener at noen har begått urett i mot oss derfor kan vi tillatte oss både det ene og det andre. Det er å gi Satan lillefingeren og han vil i neste omgang ta hele hånden.
9 Og lyv ikke for hverandre! For dere har lagt av det gamle menneske og dets gjerninger
Vi skal kle på oss nye klær, men først må vi kle av oss de gamle. Skulle vi finne på å kle nye klær på oss før vi har kledd av de gamle vil det bli til stor skade for de nye klærne. Få først av de gamle flyssene, det er betingelsen for å kle på seg nye klær.
10 og kledd dere i det nye menneske, det som stadig fornyes etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne.
Nå begynner påkledningen etter de gamle klærne er tatt av. Skritt for skritt må vi ta på oss de nye klærne. Vi må gjøre det med omhu og se at vi gjør det i rett rekkefølge og at vi ikke blander de gamle med de nye klærne. Skal denne prosessen foregå skjer det hele tiden ved en indre fornyelse; som stadig fornyes etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne.
11 Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, utlending, skyter, slave eller fri; her er Kristus alt og i alle.
Hele tiden vil både vi og andre sammenligne seg med oss. Og mene noe også både om seg selv, andre og oss. Alt dette må vi evne å se bort fra og ha vår identitet i Kristus Jesus. Fremdeles er forutsetningen for å leve som en troende avhengi av om han får fylle oss med seg selv. Selv når vi kommer til himmelen er vi avhengi av han. 1.Kor.15. 28 Og når så alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.
12 Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere langt,
Vi valgte ikke ham men han valgte oss. Vi er blitt helliget gjennom frelsen slik at Gud aksepterer oss og vi er og forblir elsket av ham. Nå begynner Paulus å fortelle hva vi skal kle oss med; inderlig medfølelse, godhet, ydmykhet, ta dere ikke selv til rette og strekk dere langt. Her var det bare ord som passer for en kristen. Alt dette er Jesus vårt store forbilde, han hadde disse egenskapen og karakter trekka fylt ut.
13 så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre.
Når vi ser på Fadervår er det en bønn som er rettet mot Fader som er i himmelen. Og likesom vi er tilgitt så uendelig mye må vi evne å tilgi hverandre. Men forutsetningen er at de ber om tilgivelse. Vi skal tilgi men tilgivelse er også basert på bekjennelse. Og helt konkret hva som er gjort og sakt som er ille og synd. Men da må og skal vi tilgi og glemme som Gud har tilgitt oss våre synder i Kristus Jesus.
14 Og over alt dette, kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender.
Kjærligheten er kristendommens innerste vesen og det eneste som skal bestå for alltid. Derfor er kjærligheten også det største og viktigste. Kle oss i kjærlighet fra topp til tå. Kjærligheten virker også legende på oss selv. Et menneske fylt av Guds kjærlighet har de aller beste forutsetninger for å lykkes, være frisk og være en tjener i Guds menighet. Kjærligheten binder oss troende i sammen som ingenting annet. Det er ikke bare å tro og tenke likt, men å elske og bli elsket av Gud og hverandre. Joh.e.13. 34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. 35 Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.»
15 La Kristi fred råde i hjertene, for til det ble dere kalt da dere ble ett legeme. Og vær takknemlige!
Før var våre liv, sinn og ferd fylt av uro men nå er det fred. Å hele tiden være i oppesesjon til alle og alt er ikke en kristen verdig. Det er ganger vi skal og må si i fra, men det er av tvungen nødvendighet. Vi skal ikke ha for sterke meninger og synspunkter om andres religion, tro og hudfarge. Gud er den som kjenner ethvert menneske og vårt fokus er ikke hvor simpel og dårlig andres tro er. Men hvor stor og dyrebar Kristus er for oss. Og vær takknemlige. Det er det finest og det mest naturlige for en troende; å være takknemlig!
16 La Kristi ord få rikelig plass hos dere, så dere med visdom kan lære og rettlede hverandre, med salmer, hymner og åndelige sanger; syng for Gud av et takknemlig hjerte.
La Kristi ord få rikelig plass står det, men vi kan nekte å åpne opp for dette som vi gjør det med en dør med håndtak på innsiden. Håndtaket er egentlig en god eller dårlig samvittighet. Har vi en god samvittighet erfarer vi Guds fred, men en dårlig eller tom ødelagt samvittighet mister og har vi ikke Guds fred. Her kommer det så mye fint at det er bare å lese det med et Sela bak. Variasjon i sang og lovsang. Og igjen nevner Paulus takknemmelighet.
17 Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham.
Alt skal vi gjøre i Jesu navn. Preke i Jesu navn, be for syke i Jesu navn, døpe mennesker i Jesu navn og alt annet. Og enda igjen nevner Paulus med takk til Gud Fader. Elsker en Faderen så gjør en alt med takk. Et barn kan være i oppesjon til sin Far, men når en modnes lærer en som oftest å også være takknemlig og en ser alt annerledes.
18 Dere hustruer skal underordne dere under deres menn, som det sømmer seg for kristne.
I en familie må det også være noen som står over og under hverandre. Far er nr.1, Mor nr.2 og barna etter alder nr.3. Vi leser det samme mange plasser i Guds ord. Tar med 1.Kor.11. 3 Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud. Gud er ordens Gud.
19 Dere menn skal elske deres hustruer og ikke være harde mot dem.
Mannens store forbilde i å elske er Kristus som ofret seg selv for menigheten. På samme måte skal mannen være overfor hustruen. Vær ikke harde står det. Faktisk er våre bønnesvar som menn avhengi også hvordan vi behandler våre hustruer. 1.Pet.3. 7 Og nå, dere ektemenn: Vis forståelse i samlivet med hustruen, som er den svakere part; og vis henne ære, for sammen skal dere arve nåden og livet. Gjør dette, så ikke bønnene deres blir hindret.
Så våre bønner ikke hindres. Det er tøffe ord men det er Guds ord.
20 Dere barn skal være lydige mot foreldrene deres i alle ting, for det er Herrens gode vilje.
Barna i familien skal være lydige mot sine foreldre. At barna mange ganger ikke er det kan sikker være av flere årsaker. Men ulydige barn er et av endetidstegnene. 2.Tim.3.1. Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 For da vil menneskene være egoistiske, glade i penger, fare med skryt, være overmodige, snakke stygt om andre, være ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten respekt for det hellige.
Dette har dessverre også slått inn i Guds menighet. Jeg spør meg selv hva er grunnen? En grunn som er negativ er at ungdom får for stor plass. Det er sunt å begynne ”nederst” i menigheten og komme ”oppover”. Ikke begynne på ”topp” med en gang. Det må og skal være en stige i menigheten men en skal ikke gjøre den for bratt heller. Det er de som har fjernet stigen og plukker ut etter kjennskap og vennskap, ikke etter duelighet. Da har en bommet virkelig.
21 Dere fedre skal ikke behandle barna slik at de blir forbitret og mister motet.
Det går an å være for slapp hent og for hard. Men den som frykter Gud finner en vei mellom begge deler sier den vise Kong Salomo. Vi må tenke at barna gjør så godt de kan med de forutsetningen de har. Men samtidig kan foreldre ikke leve for barna men kun gjøre så godt de kan. Det beste er eksemplets makt.
22 Dere slaver skal adlyde deres jordiske herrer i alle ting. Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men adlyd dem av et oppriktig hjerte og i frykt for Herren.
Paulus godtok slave vesne om han nok innerst inne var imot det. Selv slaver må underordne seg og gjøre de pliktene en har. Uansett hva en gjør i livet – selv jordisk arbeid – er en tjeneste for Gud. Overført på i dag skal vi være våre arbeidsgivere lydige og føye oss.
23 Alt dere gjør, skal dere gjøre villig, som for Herren og ikke for mennesker.
Uvillighet og latskap hører sammen. Arbeidssomhet og villighet hører sammen. Det er mye nevroser og andre psykiske plager blant menneskene. Mye av det er selvfølgelig naturlige årsaker. Men å leve et slapt liv fører mye problemer med seg. Å stå på for arbeidsgiver, familien og andre er en av livets store hemmeligheter.
24 For dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn. Kristus skal være den herre dere tjener.
Vi skal få lønn i himmelen for hvordan vi opptrer her nede på jorda. Vi skal få lønn eller bli bedømt for hvordan vi er her nede. De aller fleste bruker mange av sine timer, dager og år i det å gå på arbeid. Det skal vi gjøre som om vi går på arbeid for Jesus og se det som en gudstjeneste.
25 Men den som gjør urett, skal få lønn som fortjent, her er det ikke forskjell på folk.
Bedrar vi noen så vil vi få negativ lønn, hjemme i himmelen. Vi har lov å ta pause, være syke og være vanlige mennesker innforbi de rammene som Norsk lov gir oss og sier. Men vi skal ikke utnytte vår posisjon og stilling. En dag skal vi svare innfor Gud også hvordan vi var her på jorda i alle deler av våre liv!
4.1. Dere som er herrer over slaver, skal behandle dem rett og rettferdig, for dere vet at også dere har en herre i himmelen.
Dette verset hører egentlig hjemme i kap.3. Her retter Paulus en sterk henstilling til de som har slaver å behandle dem med verdighet og inntregeitet. For dere vet dere har en Herren i himmelen. Dette går ikke på Faderen, men på Jesus som Herre. Jesus er Guds utøvende person og er derfor også Herre. Faderen venter på at Sønnen skal utføre alt, dernest gir Sønnen tilbake Riket til Faderen. Dette vil skje etter 1000-årsriket og dommen foran den hvite trone.
2 Vær utholdende i bønn, våk og be, med takk til Gud!
Å ha en stayer evne og kunne holde ut er av avgjørende betydning. Noen bønnesvar kommer med en gang mens andre må vi vente på. Noen bønnesvar kommer ikke i det hele tatt. Grunner for dette kan være mange, men det er hindringer i bønn som kan ligge i oss selv, hos andre eller hos de onde åndsmakter. Vi gjør klokt i å være utholdne og samtidig takke i bønnen.
3 Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet, så vi kan forkynne Kristi hemmelighet; for dens skyld sitter jeg nå i fengsel.
Paulus ba ikke om de skulle be om hans fengsel opphold skulle ta slutt, det hadde han visshet om at han skulle bli en fri mann igjen. Men når han slapp ut og ellers; ”Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet, så vi kan forkynne Kristi hemmelighet”. Dette å be er viktig at det ikke er en formel bønn. Paulus ville ha konkrete bønner og konkrete bønnesvar. Her var det for åpning for Ordets forkynnelse og de sannhetene Gud hadde betrodd ham skulle han få formidlet videre.
4 Be om at jeg må få kunngjøre den slik som jeg skal.
Paulus viste han å nå hjertene og få de rette anledningen var av stor betydning. En dag kan et menneske være veldig åpen for Gud og åndelige signaler, neste dag helt stengt. Å bruke de rette ordene er veldig viktig hvis resultatet skal bli sjelers frelse og Guds rikes fremgang. Det er ingen selvfølge å lykkes, vi trenger alle stor nåde og visdom. Når Paulus trengte forbønn kan vi også frimodig be om forbønn av andre medsøsken.
5 Vis forstand i omgang med dem som står utenfor, og kjøp den rette tid.
Vi kristne er veldig flinke til å avspore Gud. Diskutere politikk, moral osv kan veldig lett bli en avsporing. Det skal stor nåde fra Gud å kunne diskutere og blande seg inn i politikk og andre samfunns engasjerende ting. Samtal om Guds ord og Jesus. Blodet og den evige dom. Da er inne på evangeliets kjerne og de spørsmåla som er ytterst nødvendige.
6 Tal alltid vennlige ord, men la dem ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.
Dette å tale vennlige ord gjelder alle mennesker, men i denne sammenheng er det rettet til vår omgang med ikke troende. Jesus kunne være ytterst brutal imot de religiøse (Matt.23), men alltid mild overfor syndere og feilende mennesker. Vi er mange ganger motsatt, brutale mot verden men milde mot religiøse hyklere. Her har rett og slett Satan fått lurt hele Guds menighet. Men det er mulig å omvende seg og bli som Jesus. Der taler en hardt til verden og snilt til hyklerne i Guds menighet!
7 Tykikus skal fortelle dere alt om hvordan det går med meg. Han er en kjær bror og en trofast tjener og medarbeider for Herren.
Tykikus skulle fortelle dem alt i sammen, han var en avholdt bror og en trofast tjener. Bare i de små orda forteller Paulus at her var den en mann å stole på. Hvordan omtaler vi hverandre? Et skjevt ord kan gjøre stor skade, tenk på det. Et godt ord betyr mye, men aldri omtal en med gode ord når det kommer skjeve ord etterpå. Da er det bedre å si at vedkommende stoler jeg ikke på.
8 Jeg sender ham til dere nettopp for at dere skal få høre hvordan det er med oss, og for at han skal gi dere nytt mot.
Tykikus var en medtjener som sto på likefot med Apostlene og som overbrakte dette og flere andre brev til menighetene i omegn. Han skulle også fortelle ting muntlig og de fikk de anledning å spørre Tykikus. De første kristne hadde nok mye mer dialog seg imellom en vi har i dag der monolog er veldig utbredt.
9 Sammen med ham sender jeg Onesimus, den trofaste og kjære bror som er fra deres by. Disse to kan fortelle dere alt herfra.
Onesimus er viet et helt brev i bibelen til, brevet til Filemon. At denne nyvunne broderen fikk så stor tillitt vitner også om evangeliets forvandlende kraft og den kjærlighet som er mellom brødrene etter en er kommet til tro. At han fikk reise så fritt må vi også se med den bakgrunn at Paulus gikk god for han og Paulus stilte økonomiske garantier for han. Fil. 18 Har han gjort deg urett, eller skylder han deg noe, så sett det på min regning! 19 Dette skriver jeg, Paulus, med min egen hånd: Jeg skal betale! Jeg vil ikke snakke om det du skylder meg: deg selv.
10 Aristark, min medfange, hilser dere, og det samme gjør Markus, fetter til Barnabas. Dere har fått beskjed om ham; ta godt imot ham hvis han kommer.
Vi hører prekener fra Kolossenser brevet og andre brev i nytestamente. Men når vi går igjennom bibelen så får vi ofte en helt ny forståelse. Ikke minst når det gjelder person galleriet vi møter av menn og kvinner som tjente Herren og menigheten.
Aristark var Paulus medfange og til glede og oppmuntring for ham.
Markus Barnabas søskenbarn var nå hos Paulus. Den uoverstemmelsen de hadde hatt seg imellom var nå legt og forholdet gjenopprettet.
11 Jesus, som har tilnavnet Justus, hilser også. Disse tre er de eneste jødekristne som arbeider sammen med meg for Guds rike, og de har vært til stor trøst for meg.
Dette var uten tvil en jøde som var kommet til troen. Den første kristne menighet besto av både jøder og hedninger. Etter hvert så har det blitt mer og mer hedninger som har blitt kristne. Men snart skal evangeliet tilbake til Jødene, de skal være 1000-årsriket store misjonerer.
12 Epafras, som kommer fra deres egen menighet, hilser dere. Han er Kristi Jesu tjener og kjemper alltid for dere i bønn, for at dere skal bli stående, modne og fullt visse om alt som er Guds vilje.
Epafras hadde grunnlagt menigheten i Kolossæ, og kanskje også i Hierapolis og Laodikea. Kanskje var han mer Evangelist enn Hyrde? Hemmeligheten til å lykkes i tjenesten og være til størst velsignelse er også å være på rett plass. Det er de som skal virke fra plass til plass som Evangelister og de som skal stå som Hyrder og lærer. Men å avskrive en Evangelist for ikke kunne ta opp også lærespørsmål er ubibelsk. 2.Tim.4.2a. Forkynn Ordet. 5 Men du må være nøktern i alt det du gjør. Ta på deg lidelse, gjør din gjerning som evangelist og fullfør din tjeneste.
13 Jeg kan bevitne at han strever og arbeider for dere og for dem i Laodikea og Hierapolis.
At han også hadde et Hyrde sinn når menigheten som han hadde grunnlagt også låg ham på hjerte kommer godt frem. Men denne broderen hadde litt av alle de femfoldige tjenestegavene i seg, hos andre er noen av dem veldig sterke og andre svake. Vi er forsjellig utrustet, jeg selv har litt av alle gavene i meg. Men jeg er ikke utpreget Evangelist ei heller utpreget Hyrde og lærer. Det er viktig å være sitt kall bevist. Det er trist når en utpreget Evangelist blir Forstander\Pastor pga økonomiske fordeler.
Menigheten fungerer best når enhver er på den plass Gud har tiltenkt hver enkelt.
Efes.4. 11 Det er han som gav sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere.
14 Vår kjære Lukas, legen, hilser dere, like ens Demas.
Lukas var en av Paulus nærmeste medarbeider og som hadde vært med Paulus veldig mye. Han var lege av yrke men allikevel en veldig ydmyk mann.
Demas møter vi noen år senere i 2.Tim.4. 10a For Demas forlot meg, fordi han fikk den nåværende verden kjær. Han drog til Tessalonika.
Hva er det som gjør at noen forlater både Herren og tjenesten?
Det er sikker mange grunner for det. Men i kristne menigheter er det spilleregler både på godt og vondt. Jeg var aktivt med i et idrettsmiljø før jeg ble frelst og mindre etterpå. Der er det både skrevne og uskrevne regler. Slik er det i alle miljøer der det er mennesker. Kan det være at Demas ikke orket og ville håndtere sin egen sitasjon. Det ser ut som økonomisk profitt låg hans hjerte nærmest? Uansett hva det var, det fikk katastrofale følger, mest for ham selv.
15 Hils brødrene i Laodikea, likeså Nymfa og menigheten som samles hjemme hos henne.
Menighetene i Kolossæ og Laodikea var sterkt knuttet til hverandre. Slik blir det gjerne at noen blir mer knuttet sammen en andre og slik må og skal det også være. Nymfa står det lite om, men alle familier skal være som en husmenighet. De første kristne var husmenigheter noe som også vi kan ta lærdom av i dag. Å møtes i all enkelhet hjemme hos hverandre er av stor åndelig betydning. Ikke minst å få samtale og be om forbønn for personlige behov er lettere i små og tette felleskap en store.
16 Når dette brevet er lest opp hos dere, så sørg for at det også blir lest opp i menigheten i Laodikea, og at dere leser det brevet mitt som dere får fra Laodikea.
At menigheten leste hverandres brever var av stor viktighet. For det første så hadde de kun gamle testamente å forholde seg til av det skrevne ordet i begynnelsen. Ved at de leste hverandres brever fikk de en felles åndelig og læremessig forståelse. Dette brevet til Laodikea tror jeg var Efeserbrevet som vi har i dag som var et rundskriv til alle menigheter rundt omring i Lille-Asia. Menigheter som dirkete og indirekte hadde blitt grunnlagt ut i fra Paulus virke i Efesus.
17 Si til Arkippus: Pass på den tjenesten du har fått for Herren, så du fullfører den.
Det ser ut som Arkippus har etterfulgt Epafras som menighetens Forstander?!
Han fikk den oppfordringen av Paulus å fullføre tjenesten. Det kan være de som ville ha Epafras tilbake. Men det var nok ikke Guds vilje. Vekkelsesmøter skal bli avløst av bibeltimer og menighetens medlemmer på bli studenter i Guds ord. Da er det en rett åndelig utvikling.
18 Hilsen med min egen, Paulus’ hånd. Glem ikke mine lenker! Nåden være med dere!
Det ser ut som Paulus dikterte brevene ofte som her, men han skrev under på dem.
Glem ikke mine lenker vitner om at han trodde det var Guds vilje å være i fengsel om det var prøvsomt å være underlagt andre menneskers kontroll.
Så nevner han til slutt; nåden være med dere!
Det er nåden som både frelser og får oss til å vokse og modnes som kristne.
Nåde er og forblir et skjønt ord som klinger i den kristnes ører og hjerter.
Joh.e.1. 16 Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde. |
