Forsiden - Undervisningsblogg - Israel Blogg - Taler/undervisning - Artikler - Bibelkommentarer - Videoundervisning - Bøker & Linker - Om oss/Kontakt oss

Bibelkommentarer og bibeloversikt


Gamle testamentet - Engelsk:

1. Mosebok
2. Mosebok
3. Mosebok
4. Mosebok
5. Mosebok
Josvas bok
Dommernes bok
Ruts bok
1. Samuelsbok
2. Samuelsbok
1. Kongebok
2. Kongebok
1. Krønikebok
2. Krønikebok
Esras bok
Nehemjas bok
Esters bok
Jobs bok
Salmenes bok
Salomos ordspråk
Forkynneren
Høysangen
Jesajas bok
Jeremias bok
Klagesangene
Esekiels bok
Daniels bok
Hoseas bok
Joels bok
Amos' bok
Obadjas bok
Jonas bok
Mikas bok
Nahums bok
Habakkuks bok
Sefanjas bok
Haggais bok
Sakarjas bok
Malakis bok
 

Nye Testamentet - Norsk:

Evangeliet etter Matteus
Evangeliet etter Markus
Evangeliet etter Lukas
Evangeliet etter Johannes
Apostlenes gjerninger
Paulus' brev til romerne
Paulus' 1. brev til korinterne
Paulus' 2. brev til korinterne
Paulus' brev til galaterne
Paulus' brev til efeserne
Paulus' brev til filipperne
Paulus' brev til kolosserne
Paulus' 1. brev til tessalonikerne
Paulus' 2. brev til tessalonikerne
Paulus' 1. brev til Timoteus
Paulus' 2. brev til Timoteus
Paulus' brev til Titus
Paulus' brev til Filemon
Hebreerbrevet
Jakobs brev
Peters 1. brev
Peters 2. brev
Johannes' 1. brev
Johannes' 2. brev
Johannes' 3. brev
Judas
Johannes åpenbaring


Smyrna Oslo

Smyrna Oslo ledes av Bibellærer og Evangelist Jan Kåre Christensen

Jan Kåre Christensen

Smyrna Oslo kan nås på

E-post

jk.chris@online.no

Telefon

+47 99 59 80 70
+47 95 12 06 60
+47 22 61 16 10

Gi gave til vårt arbeid

konto nr 0535 06 05845

Bibelkommentarer Evangeliet etter Johannes

Bibelkommentarer Evangeliet etter Johannes

 

Veien igjennom bibelen - 0431-0508 Johannes

Bibelkommentarer Johannes Evangeliet

Av Jan Kåre Christensen
Smyrna Oslo

Johannesevangeliet er det fjerde evangeliet i Det nye testamentet og skal ifølge tradisjonen være skrevet av apostelen Johannes. En relativt utbredt forståelse går ut på at evangeliets uttrykk «den disippel som Jesus hadde kjær» er Johannes - og at evangeliet er skrevet ned i tradisjonen etter/miljøet rundt Johannes. Evangeliet forteller mindre om Jesu gjerninger, men konsentrerer seg om taler Jesus holdt. Johannesevangeliet skiller seg ut fra de andre tre evangeliene - som kalles de synoptiske evangelier - både i innhold og form. Det kan være skrevet sent på 90-tallet under Nerva (Marcus Cocceius Nerva var romersk keiser fra 18. september 96 til 27. januar 98), da Johannes vendte tilbake til Efesus.
Dei tre synoptiske evangelia (Matteus, Markus og Lukas) skiller seg fra Johannesevangeliet ved at Johannesevangeliet er tilpassa den romerske måten å regne tida på. I Matt. 27.45[4] er Jesus korsfest ved den sjette timen, men i Joh. 19:14[5] står det at er Jesus hos Pilatus den sjette timen. Alle evangelia er likevel samde om at Jesus er hos Pilatus til morgengry. Årsaka till denne skilnaden er at Johannesevangeliet regner døgnet fra midnatt til midnatt, presis som vi gjør i Europa i dag. Jødene regna derimot med døgnet fra kvelden, slik at sabbaten begynner på fredag ettermiddag. Den jødiske tidfestinga er regna om til romersk tidfesting, og denne skilnaden viser at Johannesevangeliet er skrive for et publikum som regner døgnet på romersk vis.

Evangeliet etter Johannes 1. 1. I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Det aller første verset i Bibelen starter slik: I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. (1 Mos 1,1). Johannes åpner nesten likt. Her begynner Johannes prologen tom v. 18. I begynnelsen står det, noe veldig viktig. Det er bare en som var FØR begynnelsen; Faderen. Jesus er den første Faderen frembragte eller fødte. Kol. 1. 15b den førstefødte fremfor enhver skapning. Jesus har en begynnelse lærer skriften klart flere plasser. Mika 5. Men du, Betlehem, Efrata, den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager. Dette tales om Jesus både i sin preeksistens; Har sitt opphav eller begynnelsen fra eldgamle dager. Vi leser om det samme bl.a. i Ord. 8 om visdommen som siktes på Jesus Kristus. Det finnes noen bøker som ble skrevet i tiden mellom Det nye og Det gamle testamente. Vi kaller dem GT`s apokryfe bøker, og de regnes med blant bøkene i GT av katolske kristne. Der finner vi flere jødiske tekster som sier noe om denne visdommen..
Visdommens bok skriver slik i Kap 7: (26) Den (=visdommen) er en utstråling av det evige lys, et plettfritt speil av Guds virke og et bilde av hans godhet.
Videre i kap 9: (1) Mine fedres Gud og barmhjertighetens herre, du som har gjort alle ting ved ditt ord (2) og ved din visdom dannet mennesket.... (4) Gi meg visdommen som sitter ved din trone .... (9) Den kjenner dine gjerninger og var til stede da du skapte verden.
Sirak skriver slik i kap 24: (8) Da fikk jeg (=visdommen) et bud fra all verdens skaper, min skaper gav meg en bolig og sa (Jfr. prologens v14).... (9)
I begynnelsen, før all tid, skapte ham meg …
Jesus var Gud som vi leser også andre Engler blir nevnt å være. Men han var noe langt mer, den eneste som er Faderen lik og som han har gitt all makt og sitt liv. Og han er den eneste fra himmelen som er kommet ned og blitt et menneske fullt ut.

2 Han var i begynnelsen hos Gud.

Jesus var i begynnelsen hos Gud, det sier også Paulus. Kol. 1. 17 og han er før alle ting, og alle ting står ved ham. Og han er den eneste som har vist oss hvem Faderen er. V. 15a Og han er et billede av Gud den usynlige. Men også englene var hos Gud og blir nevnt som guder, men Jesus var ikke bare Gud, men også sønn. Salme 97. 7 Til skamme blir alle som dyrker bilder, som roser seg av gagnløse guder. Alle guder må bøye seg for ham

3 Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til.

Når vi leser 1. Mosebok 1.1 står det i det sjette ordet at det var Alfa og Omega eller på hebraisk: Alef & Taw. Det var Jesus som skapte alt, det sier også Paulus i Kol. 1. 16 for i ham er alle ting skapt, de i himlene og de på jorden, de synlige og de usynlige, enten det så er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter; alt er det skapt ved ham og til ham. Det ser ut som Faderen har delegert alt eller mye til Sønnen? Selve “utføreren” av alt, er Sønnen. Faderen er tilbaketrukket og gir sin godkjennelse og sier et ja eller nei!

4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys.

Når vi leser Guds ord nøye, så finner vi ut av at Faderen har skjult seg til enden. Han har gitt Sønnen alt. Sønnen har fått også Guds liv, liv taler om kvalitet, herlighet og noe som er i motsetning til mørket. Vi kan dele Jesu gjerning og tjeneste i 3 deler. I sin preeksistens var han Gud, under sitt jordliv var han menneske. Etter oppstandelsen var han både Gud og menneske!

5 Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det.

Her leser vi om inkarnasjonen. Jesus ble mennesket, for en kort tid. Gav avkall på alt, selv sin Guddomsprakt. Jesus gjorde aldri noe på egenhånd men han var alltid lydig Gud på jorden som Guds Sønn. Han var salvet med Guds Ånd og hadde Guds kraft. (Ap. Og Jesus skinte, men det var skjult for det ugjenfødte og formørkede øye. Jesu skinn var ikke av ham selv (når han var på jorden før Golgata), men at han var et “gjenskinn” av Faderen. Kol. 2. 9 I ham er hele guddomsfylden legemlig til stede.

6 En mann stod fram, utsendt av Gud. Johannes var hans navn.

6En mann stod fram, utsendt av Gud. Johannes var hans navn. 7Han kom for å vitne; han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. 8Det var ikke han som var lyset, men han skulle vitne om lyset....
15Johannes vitner om ham og roper ut: Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet foran meg, for han var til før meg.»
Midt i denne høytidelige prologen, så dukker plutselig Døperen Johannes opp (han er en annen enn disippelen Johannes som står bak evangeliet). For oss kan det virke som et antiklimaks etter den mektige presentasjonen av Ordet i v.1-5.
Men i alle evangeliene er det slik at før det fortelles om den voksne Jesu liv, så fortelles det om Døperen Johannes (Se Matt 3; Mark 1,1-8 og Luk 3). I alle evangeliene er han en viktig person.
For det første var Døperen en sensasjon i sin samtid. Rabbinerne hadde en læresetning om at profetiens ånd var utdødd. Samtidig ventet man en endetidsprofet i tråd med løftet i 5 Mos 18,15.18; man ventet på den tiden da det skulle komme en profet som Moses. Så stod Døperen fram i ørkenen, med kamelhårskappe og et sterkt profetisk budskap. Folk strømmet til ham fra hele landet.
For det andre nevnes nok Døperen fordi han var et problem. Etter gammel orientalsk tradisjon er en mester større enn sin elev. Derfor var det et stort problem for de kristne at Døperen ble født først og stod offentlig fram først, og særlig det faktum at han døpte Jesus. Alt dette peker mot Døperen som den viktigste og overordnede av de to.
I prologen og i resten av kapitlet, lærer vi tre viktige ting om Døperen:
V8a: Det var ikke Døperen som var lyset.
Selv om han var stor, så var han underordnet Jesus. Hans oppgave var bare å forberede folket til å møte Jesus. Dette kommer fram på mange ulike måter:
I vv19-21 benekter Døperen at han er en av de store som folket venter på, han er verken Messias, Elia eller profeten.
I v27 sier han at han ikke engang er verdig til å ta av sandalremmen for Jesus. Så liten er han i forhold.
I 3,30 sier han at det er Jesus som skal vokse, han selv skal avta.
Når Døperen i 5,35 kalles for et skinnende lys, så er det et annet ord for lys som brukes der: Det står nærmest for et lite lys, ei lampe.
V6-7a.8b: Døperen var utsendt av Gud for å vitne om lyset.
I følge GT skulle det stå fram en profet i endetiden som skulle forberede folket på å møte Gud. Det er særlig to steder vi leser om det:
I Joh 1,22-23 sier Døperen selv at han er kommet for å oppfylle det som står i Jesaja 40,3: Hør, det er en som roper i ødemarken: Rydd vei for Herren, legg en kongsvei for vår Gud rett gjennom ørkenen! ... Herrens herlighet skal åpenbares, alle mennesker skal se det.» Når Gud engang skal komme til jorden, så trenger han en til å forberede folket. Den mannen er Døperen.
I Malaki 4,5-6 står det: Se, jeg sender profeten Elia til dere før Herrens dag kommer... Han skal vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.» Nok en gang en profeti om en profet som skal forberede folket for Gud kommer. Nå er det slik at Døperen selv ikke forstod at han oppfylte dette, for han benekter i Joh 1,21 at han er Elia. Men ifølge Jesus oppfylte han dette likevel, se Matt 11,14: han er den Elia som skulle komme.»
Døperens oppdrag var å vitne. Tre ganger brukes det ordet i vv7-8, og det er et hovedord i evangeliet. Ja, kap 5-12 kan faktisk best forstås som en rettsstrid som Jesus står i, der det skal avgjøres om han er den han sier seg å være. Da blir alle vitnesbyrdene til beste for Jesus viktige, og Døperen er først ute av dem:
v15: Det første vitnesbyrdet fra Døperen handler om at Jesus var til før verden ble skapt, slik vi så i vv1-5: Han som kommer etter meg, er kommet foran meg, for han var til før meg.» (Tilsvarende i 1,30). Dermed er det nok en grunn til å skjønne at Jesus er den største. Ikke nok med at Døperen bare var en forløper, det er også slik at Jesus var til først fra eldgamle dager av, da i sin preeksistens.
Når vi så kommer til avsnittet 1,29-34, så kommer vitnesbyrdene fra Døperen i rekke og rad: Jesus er Guds lam som bærer verdens synd, han var hos Gud fra begynnelsen (Faderen var før begynnelsen, Sønnen kom til ved begynnelsen), Guds Ånd falt over Jesus ved dåpen, ja, han er Guds sønn!
V7b: ...så alle skulle komme til tro!
Målet for Døperens virke, var at alle skulle komme til tro. Også dette leser vi om videre i kapitlet, se 1,35-51. Når Døperen dagen etter igjen peker på Jesus for to av disiplene sine, så begynte disse to å følge Jesus (vv35-39). Det ble starten på en bevegelse der mange etterhvert kom til tro på ham (vv40-51).
Døperen var altså den første som fikk mennesker til å tro på Jesus. Derfor er han viktig. Derfor er han også et forbilde for oss, og den oppgaven vi har fått.

 

7 Han kom for å vitne; han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham.

Døperens oppgave var å vitne slik alle skulle komme til tro på Jesus. Men det står et viktig ord her; de skulle komme til tro ved ham. Hadde ikke Gud sendt ut og brukt mennesker som redskap for vår frelse og tro, så hadde vi levd fremdeles i mørke og uten håp og Gud. Tenk på det, derfor vær storlig takknemlig at Gud sendte mennesker og vår vei som ble redskap til vår tro og frelse.

8 Det var ikke han som var lyset, men han skulle vitne om lyset.

Ingen er selve lyset, bortsett fra lyset selv; Jesus Kristus! Men han skulle vitne, og det var kun noen få som skjønte og viste hvem lyset var, før døperen stod frem på arenaen.

9 Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.

Dette tredje avsnittet tar sitt utgangspunkt der det første sluttet i v.5. Dermed kommer han med lyset til alle mennesker og hele verden.
Nå understrekes det at lyset er det sanne lys. Det er en typisk understrekning som Johannes gjør om Jesus. jfr. f.eks. sanne brød» i 6,32 og sanne vintre» i 15,1. Det er nok sagt med front andre frelsesskikkelser som stod fram og ikke var pålitelige. Denne poengteringen må vel forstås i lys av rettsstriden som Jesus står i. Ordet sann» er på sin måte med på å gi ekstra vekt til at Jesus er den eneste virkelig troverdige frelser (mer om sannhet til v.14). Vi merker oss det samme forholdet mellom presens og fortid i dette verset som i v.5. og da er vel også forklaringen den samme: Selv om Jesu komme til verden er en begivenhet som har skjedd for lenge siden, så lyser frelsesmuligheten mot oss fortsatt.

10 Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke.

Jesus var nå kommet til verden, han som hadde skapt denne vår verden. Jeg vet at dette er kontroversielt for mange, men dypest sett så er det Jesus som er “ansvarlig” for skapelsen av denne verden, med på “laget” hadde han Englene, i hvert fall en den av Englene. Faderen var tilbakelent og lot Sønnen utfolde seg, i sammen med Englene. Englene blir også i skriften nevnt som Guder, derfor når det står f.eks. oss, så må vi også se på det at Jesus gjorde seg bruk av sine Engler som også var hans brødre og åndsvesener som ham selv før han ble menneske. Er du ikke enig, så la det ligge. Det var Gud Fader som stod bak alt, da han som hadde gitt alt i fra seg og hadde velbehag i hva som skjedde! Akkurat som en sjef, leder og Direktør er ansvarlig for sine ansatte, både på godt og vondt.

11 Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham.

Vi har to muligheter til å reagere. Den første er å avvise, slik som de fleste gjorde og fortsatt gjør det. Denne negative muligheten nevnes først.
Egentlig er den uforståelig, for Jesus kom til den verden som han var med på å skape (jfr. v3). Derfor kan verden i v11 kalles for sitt eget» og de menneskene som bor der for hans egne». Å avvise Jesus er altså å avvise sin egen skaper og bror.

12 Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn.

Ordet sier at han gav dem rett til å bli Guds barn. Det vil si at alle som tok imot Jesus gav han fullmakt til å bli Guds barn. Å ta imot Jesus er det samme som å tro på hans navn. I betegnelsen ”navn” ligger det at Jesus er salvet av Gud til å være verdens frelser. I Den gamle pakt ble kongen, profeten og presten (ypperstepresten) salvet. Derfor taler vi om Jesu tredelte oppgave. Han er konge, profet og yppersteprest. Han er konge over hele universet. Han er profet som forkynner Guds ord, og han er ypperstepresten som bærer seg selv fram for Gud som et stedfortredende offer. Jesus Kristus tok all verdens synd på seg opp på korset og tok straffen på seg og døde som en synder og forbryter og ble begravet. Døden kunne imidlertid ikke holde på ham for sin død døde han for synden, men sitt liv lever han for Gud. Derfor sto han opp til vår rettferdiggjørelse. Skriften sier: ”Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud” 2 Kor 5,21.

Derfor er enhver som tar sin tilflukt til Jesus og går til ham med sine synder og nederlag og tror på ham, rettferdig for Gud og er et Guds barn. Han er født av Gud, det vil si han er gjenfødt ved Guds Ånd.

13 De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud.

Ved den nye fødsel får den botferdige synder en frelsende tro og et nytt hjerte og en ny innstilling. Det er et under ved Guds nåde som skjer i den enkeltes hjerte når Guds ord først får vise synderens sanne stilling innfor den hellige Gud og motstanden mot Gud opphører, og evangeliet får gjøre sin nådefulle gjerning.

14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

V.14 må være selve tyngdepunktet i hele prologen. Det er lærerikt å studere måten verset er bygget opp på:
Først får vi to hovedsetninger som sier noe om Ordet: Ordet ble menneske» og ... tok bolig iblant oss» .
Deretter følger en hovedsetning som sier noe om menighetens mottagelse: Vi så hans herlighet».
Resten av verset forklarer nærmere hvilken herlighet det dreier seg om, først ved å si hvor den kommer fra (som den enbårne sønn har fra sin Far»), deretter ved å si hva den består i (full av nåde og sannhet»).

La oss se på disse fem setningsleddene ett for ett:

1) Ordet ble menneske»
Så enkelt kan det største mysterium i verdenshistorien uttrykkes. Tre små ord. Men etter å ha lest om Ordets guddommelige rang i v1-5, så er det virkelig grensesprengende å tenke seg at dette guddommelige logos fullt og helt også skulle bli et menneske som oss.
Dette var uhørt for en gresk tankegang som foraktet det skapte. (jfr. v.3). Det skapte var jo annenrangs og mindreverdig. Hvordan kan Gud nedverdige seg til å bli ett med det?
Dette var uforstand for en gresk logos-filosofi (1 Kor 1,23). De som ville vinne rett kunnskap og innsikt i livets hemmeligheter ved abstrakt tankegang, de får her høre: Logos ble menneske, ble født på en bestemt dag og døde på en bestemt dag. Logos kunne sees, høres og tas på (jfr. 1 Joh 1,1-4).
Det var en blasfemisk tanke for jødene. De kunne nok være med langt når det gjaldt å distingvere mellom ulike sider ved Gud, slik som vi så når det gjaldt visdom teologien i v1-2. Men å si at denne Guds visdom var blitt menneske, det var helt uantakelig. Da overskred man grensen mellom Gud og det skapte, og gjorde seg skyldig i den groveste gudsbespottelse.
Det er altså her i v. 14 Johannes kommer med det som virkelig skilte kristendom fra disse andre religionene. Dette var så dristig sagt at kirken skulle kjempe med å forstå det i mange hundre år framover.
Men det var en fantastisk tanke for alle oss som tar imot troen: Dette innebærer at Gud ikke er fjern, men at han helt og fullt deler våre kår!
Vi kaller dette underet for inkarnasjon. På gresk står det at Ordet ble kjøtt, noe som på latin blir incarnatus , eller på nynorsk: ikjøting. Kristus – Guds Sønn - lar seg føde inn i en tilværelse der han virkelig bærer en kjødelig kropp, slik at han må føle både sult og tørst, kulde og sorg, ensomhet og smerte. Det er ganske utrolig at vi har en slik Kristus å tro på!
2)..tok bolig iblant oss»
Også dette er en uhørt tanke for en jøde. Gud hadde jo valgt ut sin bolig i Israel: Først i det tabernaklet som fulgte folket på ørkenvandringen (2 Mos 40,34), siden i tempelet i Jerusalem (se tempelinnvielsen og Salomos bønn i 1 Kong 8,1013).
Men nå sier v.14 at Gud får sin bolig i Israel ved Ordet. Dermed sies det indirekte at tempelets tid er forbi. Nå er Guds nærvær knyttet til Jesu person.
Vi finner samme tema klarere uttrykt i 2,13-22, der Jesus etter tempelrenselsen proklamerer seg selv som det nye tempel. Se også Joh 4,21-24: Den framtidige gudstilbedelse skal ikke knyttes til et bestemt sted, men skal skje i ånd og sannhet. Så slipper vi kristne å valfarte til en bestemt helligdom på et bestemt sted for å oppsøke Gud der han er å finne. Jesu person er nå det viktige møtepunktet mellom Gud og mennesker.

15 Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet foran meg, for han var til før meg.»

Hvem var før Johannes? Vi leser flere plasser i GT at Jesus både var med Israels barn, og hadde åpenbart seg for dem. Vi leser i 1. Kor. 10. 4 og drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem; denne klippen var Kristus. Og Jesus åpenbarte seg også flere plasser. Daniel 3. 25 Så sa han: «Men jeg ser fire menn gå fritt omkring i ilden, og de har ikke tatt noen skade. Den fjerde ser ut som en gudesønn.» 26 Nå gikk Nebukadnesar bort til døren i den glødende ovnen og ropte: «Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere som er tjenere for Den Høyeste Gud, kom ut!» Og Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego kom ut av ilden. Her var de ikke tre lengre, men fire da Jesus i sin preeksistens var med dem som gudesønnen som ble Menneskesønnen når han kom til vår jord og ble deg og meg lik.

16 Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde.

Selv om dette er bibelkommentarer vil jeg komme med et personlig vitnesbyrd. Jeg var før jeg ble en troende og gjenfødt en aktiv og meget habil fotball spiller. Kunne nok drevet det veldig, veldig langt. Men når jeg ble frelst og senere døpt i den Hellige Ånd og fikk kallet til å forkynne gav jeg opp å satse på fotballen. Selv om jeg sikker kunne vært både rik og berømt gjennom fotballen, angrer jeg ikke en dag på å stase 100 % på Kristus, det er så uendelig mye større. Både her i tiden og i evigheten. Bare en må stadigvek få opp øynene og se det. Det er ikke bare nåde at han har frelst oss, men når vi begynner å se betydningen og storheten i denne frelse; det er nåde over nåde virkelig, ja sannelig!
Salme 84. 11 Ja, én dag i dine tempelgårder er bedre enn tusen ellers. Å stå ved terskelen til Guds hus er bedre enn å bo i telt med gudløse. Hva er det Kong David sier? Det er bedre å stå å dele ut sangbøker, vaske toalett ler hva som helt i Guds menighet en å være stjerne og Direktør i denne verden!

17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

Gud Fader åpenbarte og skrev loven på to steintavler og sa at dette krever jeg av menneske hvis de vil ha med meg å gjøre. De må følge de budene fra vugge til grav, så skal jeg godta dem. Så streng var Gud. Jakob 2. 10 For den som holder hele loven, men bryter ett av budene, han har forbrutt seg mot dem alle. Hva var løsningen? Personen Jesus Kristus for oss mennesker. Han er løsningen på alt, ikke bare noe. 1. Kor. 1. 30 Dere er hans verk ved Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning.

18 Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.

Ingen har sett Faderen, bortsett fra Sønnen. Han har også vist oss hvem han er. De er to adskilte personer, men allikevel er det et. Faderen har latt Sønnen vise oss hvem han selv er, Faderen er “bortgjemt” til han skaper en ny himmel og jord, da vil han til fylle vise hvem han er. 1. Tim. 1. 17 Han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være pris og ære i all evighet! Amen.

19 Dette er det vitnesbyrd Johannes gav da jødene sendte noen prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre: «Hvem er du?»

De religiøse og skriftlærde vil alltid ha kontroll og oversikt. Hva står denne mannen for og hvordan kan vi sette ham eventuelt fast og mange andre ting og begreper følger dem. Her fikk Døperen større oppslutning en de likte og satte pris på.

20 Da svarte han rett ut og bekjente åpent: «Jeg er ikke Messias.»

Da ble noen sendt ut til ham i ødemarken og skulle kryssforhøres. Døperen bekjente rett ut at han ikke var Messias, han var forløperen og veirydderen for ham. Denne utvelgelsen og kallelsen var allerede forutbestem før hans fødsel leser vi i Lukas evangeliet kap. 1. v. 11 Da viste en Herrens engel seg for ham, på høyre side av røkelsesalteret. 12 Sakarja ble forferdet ved synet, og frykt kom over ham. 13 Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja! Gud har hørt din bønn. Din hustru Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. 14 Han skal bli til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over at han er født. 15 For han skal være stor i Herrens øyne. Vin og sterk drikk skal han ikke smake, og helt fra mors liv skal han være fylt av Den Hellige Ånd. 16 Mange i Israel skal han føre tilbake til Herren deres Gud. 17 Han skal være forløper for Herren og ha samme ånd og kraft som Elia, vende fedrenes hjerter til barna og gi de ulydige det sinn som rettferdige har, og gjøre folket vel forberedt for Herren.»

21 «Hvem er du da,» spurte de, «er du Elia?» «Nei, det er jeg ikke,» svarte han. De spurte: «Er du profeten?» «Nei,» sa han.

Døperen var såpass ydmyk at han ga et feil vitnesbyrd om seg selv. Er vi ærlige så kan vi tom få lov å si noe som ikke stemmer, og Gud velsigner allikevel. Døperen var den som profetene i GT hadde talt om skulle komme og være i Elias ånd og kraft!

22 «Si oss da hvem du er,» sa de, «så vi kan ha et svar å gi dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?»

De religiøse og skriftlærde var på ingen fornøyd med svaret, dette likte de åpenbart ikke. De ville ha rene ord for pengene. Men døperen var så tynn sier Jesus at han lignet et siv, men han var enda mindre i seg selv en han var tynn til legemet. Det er hvordan vi er i ånden og det indre menneske som viser vårt virkelige jeg, ikke noe annet!

23 Han sa: «Jeg er en røst som roper i ødemarken: Gjør veien rett for Herren, som profeten Jesaja har sagt.»

Fremdeles var han på ingen som helt måte opptatt av sin egen posisjon og stilling. Det var budskapet. Det er knapt noen person en Døperen som har fått en slik omtale av seg selv som ham tom av Guds egen Sønn. Matt. 11. 7 Etter at de var gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hvorfor drog dere ut i ødemarken? For å se et siv som svaier i vinden? 8 Nei! Hvorfor gikk dere dit ut? For å se en mann kledd i fine klær? De som bærer fine klær, er på kongenes slott. 9 Hvorfor gikk dere da ut? For å se en profet? Ja, jeg sier dere: Mer enn en profet! 10 Det er om ham dette er skrevet:
Se, jeg sender min budbærer foran deg,
han skal rydde veien for deg.
11 Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men selv den minste i himmelriket er større enn han. 12 Fra døperen Johannes’ dager og like til nå blir himmelriket stormet, og de som stormer det, river det til seg. 13 For alle profetene og loven har profetert inntil Johannes. 14 Om dere vil tro det: Han er den Elia som skulle komme. 15 Den som har ører, hør!
16 Men denne slekt, hva skal jeg sammenligne den med? Den ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre:
17 Vi spilte på fløyte for dere,
men dere ville ikke danse.
Vi sang sørgesanger,
men dere ville ikke klage.
18 For Johannes kom; han verken spiste eller drakk, og folk sier: Han er besatt. 19 Menneskesønnen kom; han både spiser og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere! – Men Visdommen har fått rett, det viser dens gjerninger.»

24 Noen av de utsendte var fariseere,

At det står at det var fariseere er av det kommende spørsmålet. Innforbi den religiøse retningen en tilhører så har en alle sine særmerker hva en er opptatt av og legger trykk på.

25 og de spurte: «Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias eller Elia og heller ikke profeten?»

Fariseerne spurte riktig, men så ikke at dette var oppfyllelsen. Kristendom og religion som sitter bare mellom ørene vinner aldri frem, den må sitte i hjerte, dernest mellom ørene!

26 Johannes svarte: «Jeg døper med vann. Men midt iblant dere står en dere ikke kjenner,

Døperen var en meget ydmyk mann. Alle Guds menn og kvinner er ydmyke. Kong David sier i Salme 18 som er hentet fra Samuelsbøkene følgende: v. 36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor (1930 overs).

27 han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.»

Sandalremmene og stramme de var den laveste som gjorde. Selv det var han ikke verdig til å gjøre overfor Guds lam og vår frelser, Jesus Kristus!

28 Dette hendte i Betania på den andre siden av Jordan, der Johannes døpte.

Mindre Enn 2 km øst for Jordan-elven er et viktig sted forbundet med livet til Jesus og Døperen Johannes. Dette stedet utenfor Betania har nylig blitt identifisert på sørsiden av den lille bekken som heter Wadi Kharrar, rett øst for Jordan-elven og ved Jeriko. Det er gravd ut og gjort tilgjengelig for besøkende. Meget interessant at det er i nærheten av Jeriko, noe som ikke alle er enig i!

29 Dagen etter ser han Jesus komme, og han sier: «Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd.

Dette er egentlig en henledning til 3. Mosebok 16 og den bukken som skulle bokstavelig ta bort synden som ble sendt ut i ørkenen for å anskuelig gjøre at synden var fjernet, borte og ingen kunne se den lengre.

30 Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, for han var til før meg.

At Jesus var til før, taler om at han er den lovede Messias eller Kristus som ble menneske. Gudsønnen som vi møter bl.a. i Daniel 3 eller Herrens Engel var nå kommet, da som menneske Jesus fra Nasaret. Søskenbarn kjødelig til Døperen, men allikevel noe langt mer.

31 Jeg visste heller ikke hvem han var, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.»

Selv om de var i slekt og hadde lekt i sammen som små må vi regne med, så var Jesus noe langt mer. Og dette må en ha åndelige øyne for å se, ikke bare kjødelige. 2. Kor. 5. 16 Så kjenner vi ikke lenger noen bare slik mennesker gjør. Og har vi kjent Kristus slik, gjør vi det ikke lenger.

32 Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden komme ned fra himmelen som en due, og den ble over ham.

At ånden kom over Jesus som en due, var et tegn. Gud er ånd og han kan åpenbare seg og materialisere seg akkurat som han selv vil. Dette var selvfølgelig ikke noe 3 Gud eller 3. person i en Guddom som kom. Det var Gud Fader selv som materialiserte en del av seg selv som et tegn på at Jesus fant han ikke noe urett og urent hos. Derfor åpenbarte han seg som i en dues skikkelse som et tegn da duen er et bilde på varhet og renhet! Tunger likesom av ild kom på Pinsefestens dag, også som et tegn på hva som skjedde. Det var markering på noe nytt og grensesprengende, slik også med Jesu inntog til denne verden. Gud er Ånd og kan materialisere seg selv på mange ulike måter. Han kan være flere steder samtidig og overalt uten begrensninger da han er ubegrenset og er Ånd. Les f.eks. Salme 139 at han er tilstede tom i dødsriket!
Faderen kunne materialisert seg i 1000 duers skikkelse om så var nødvendig, men gjorde det i den ene. Den Hellige Ånd er og forblir aldri noen egen person, det er en del av Faderen selv. At det står den Hellige Ånd taler om at det er en Ånd som er Hellig som Gud Fader selv er det.

33 Jeg visste heller ikke hvem han var, men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Han du ser Ånden komme ned og bli over, han er det som døper med Den Hellige Ånd.

Jesu gjerning skulle resultere i at han fikk lov å sende den Hellige Ånd som Faderen “eide” før Jesus oppstandelse og hans forsonende død. Men den Hellige Ånd var også virksom i GT og den gamle pakt, men da mer begrenset en det vi ser i NT og den nye pakt.
Ap.gj. 2. 33 Han ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok av Faderen Den Hellige Ånd som var lovt oss, og utøste den. Dette er det dere ser og hører.
Dåpen skjedde dagen sabbaten, på den 8. dag. Åtte i skriften står for ny begynnelse, derfor ble Jesu døpt på den dagen da han kom med en ny og fullkommen pakt. Jes viste seg også første gang etter oppstandelsen på den dagen og søndagen ble for de første kristne og helt opp til vår tid den dagen vi legger mest vekt på å komme i sammen. Det er i sannhet Herrens dag!

34 Og jeg har sett det, og dette er mitt vitnesbyrd: Han er Guds Sønn.»

Når det står at Jesus var Guds sønn så må vi forstå det dit hen at Faderen ser på Jesu som prototypen på de menneskene som en gang skal befolke himmelen og regjere med Kristus i 1000 år. Guds Sønn var også Adam, men han falt. Jesu var også Guds sønn, men han falt ikke.
Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 3. 16 Det er jo ikke engler han tar seg av; men han tar seg av Abrahams ætt.
Her har vi det igjen, det er ikke englene som er Guds siktemål men oss mennesker. Og velsignelsen ligger innfor rekkevidde kun gjennom å få del i samme tro som Abraham hadde og da blir vi også en del av hans ætt.
Gal. 3. 14 Dette skjedde for at folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få del i den velsignelse som var lovt Abraham, og for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.
17 Derfor måtte han i ett og alt bli sine brødre lik, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest i tjenesten for Gud og sone folkets synder.
Gjennom at Jesus ikke forble å kun være hos Gud og være som ham i hans likhet. Men ble et menneske og kjente alt som oss. Så bla han vår fullkomne øversteprest.
18 Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som fristes.
Jesus sto kampen og lidelsen ut, og han har fullt ut forståelse av å være menneske. Men han står ikke på avstand og mener vi kan og skal klare kampen alene. Han vil hjelpe og komme oss til unnsetning ved sin Ånd som vil styrke, veilede, trøste og komplettere oss!

35 Dagen etter stod Johannes der igjen sammen med to av sine disipler.

Døperen var ikke redd for at noen av hans disipler skulle bli med Jesus, Han viste at han var forløperen til han som skulle komme. Det er noe uselvisk over Johannes som virker tiltrekkende.

36 Da så han Jesus gå forbi og sa: «Se, der er Guds lam.»

Nå nevner han at Jesus er Guds lam igjen, uten å ta med at han bærer verdens synd som i v. 29. Jesu offer var annerledes en alle ofringen i GT og den gamle pakt som måtte gjentas mange ganger. Jesu offer var fullkomment og en gang han ofret seg selv var nok.

37 De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus.

Den ene er selvfølgelig Johannes selv. Den andre er Andreas den første som ble kalt til apostel, og han er derfor på gresk kjent som protokletos, «den som ble kalt først». Han møtte Jesus i den tiende time, to timer før solnedgang (Joh 1,39). Andreas anerkjente straks Jesus som Messias (Joh 1,41), og han løp av sted og hentet sin bror Simon, som Jesus senere ga tilnavnet Peter. Dermed ble Andreas også den aller første kristne misjonær. Brødrene ble Jesu første disipler, og de forlot alt for å følge ham (Luk 5,11; Matt 4,19-20; Mark 1,17-18). Til disse fiskerne sa Jesus at de skulle gå ut og forkynne evangeliet; han skulle gjøre dem til menneskefiskere (gr: ἁλιείς ἀνθρώπων, halieis anthropon).
Apostlene Andreas og Peter er nevnt flere ganger i evangeliene, og i apostellistene nevnes han alltid blant de fire første (sammen med Peter, Jakob og Johannes). Han er til stede ved enkelte viktige anledninger som en av de disiplene som var sterkest knyttet til Jesus (Mark 13,3; Joh 6,8;12,22). Evangeliene viser hvordan han sitter ydmykt ved Mesterens føtter og stiller spørsmål på vegne av de andre. Han er nevnt spesielt for sitt bidrag da Jesus mettet fem tusen (Joh 6,1-9), da han lurte på hvordan de skulle skaffe mat til mengden, og i en episode med hellenerne som ønsket å møte Jesus (Joh 12,20-22). Selv holder han seg i bakgrunnen; det er Jesus menneskene skal møte, ikke ham selv. I Apostlenes Gjerninger nevnes han bare en gang (1,13).

38 Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva vil dere?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer.

Det er som de allerede var forberedt for å bli Jesu følgesvenner. De anerkjente Jesus som Rabbi med en gang, det er ikke lite å anerkjenne Jesus som en stor lærer, men har er også noe langt mer en det.

39 «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.

Jesu hadde ikke et stort behov av å profilere seg selv, han var fornøyd med at de hørte etter hva han sa. Han lot ordene og læren sin alltid være det avgjørende.

40 Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus.

Har allerede beskrevet Andreas, Peters bror godt. Men at det var to brødre par som skulle få så mye å si for Kristendommen, er mer en styrke en svakhet. Sterke og hengivne familier er mer en styrke en svakhet for evangeliet.

41 Han traff nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias.» Messias betyr Den Salvede.

Jesus er Messias, den salvede. Kristis ble kjød og blod som oss. Den fremste i himmelen ble menneske, en av oss og var ikke lengre en av dem. Det var ikke et åndsbytte først og fremst, men at Jesus ikke lengre var en åndsperson, men ble et menneske. Et legeme laget du for meg står det skrevet.

42 Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas.» Kefas er det samme som Peter.

Jesus var i sannhet en profet. At Peter skulle bli den fremst av disiplene tror jeg ingen av de andre kunne tenkt seg, men Jesus så lengre. Tror det ligger også noe mer her. Det var Peter som alltid holdt de viktigste talene og de viktigste ting som ble sagt av disiplene. Tenk på det!

43 Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da traff han Filip og sa til ham: «Følg meg!»

Her igjen ser vi Jesus huket inn disipler. De var fra Galilea stor sett. Galilea, Samaria og Juda utgjorde Israel på Jesu tid, der Galilea ble sett på som de mest “primitive” og uskolerte. Men det var der i fra Jes selv kom og han hentet sine disipler. Dette lar også Paulus oss få del i. 1. Kor. 1. 26 Brødre, tenk på hvem dere selv er, dere som ble kalt: ikke mange vise, menneskelig talt, og ikke mange med makt eller av fornem ætt. 27 Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. 28 Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe, 29 for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud.

44 Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra.

Filip var fra nabobyen til Kapernaum som Peter nå bodde i og drev med fiske. Peter var en “handy” mann som sikker hadde minst skolegang av disiplene. Men det var han som sto frem som lederen av disiplene. Gud ser til hjerte og får det maksimale ut av enhver som vil legge sitt liv på hans alter.

45 Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.»

Dette var ikke lite, tenk at Guds sønn og han som alle har skrevet om, selv Moses er kommet. Jesus var den personen som alle hadde skrevet om og som hele GT og alle skribentene peker frem imot. Selv Moses sa følgende. En profet av din midte, av dine brødre, likesom meg, skal Herren din Gud oppreise for deg. På ham skal dere høre – 5M 18:15.

46 «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!»

Nasaret var en liten ubetydelig landsby som lå oppe i fjellene bak Tiberia sjøen også på vestsiden nærmere Middelhavet. Nasaret var ein liten landsby. Oppslagsdelen i NT05 seier at det truleg budde 120-150 menneske her. Fartein Valen-Sendstad reknar med at det budde omlag 200-400 menneske her, dvs nokre storfamiliar (Palestina på Jesu tid, s 202). Landsbyen låg 6-7 km frå hovudstaden Tsippori, der det er gjetta at Josef (og dermed sikkert også Jesus under oppveksten) arbeidde som bygningsarbeidar. Det er påvist at Nasaret hadde jødisk befolkning, ved at arkeologar har dokumentert spor etter fire viktige indikatorar på jødisk busetnad (reinsingsbad, steinkar, jødiske gravskikkar og mangel på spor etter gris). Nasaret ble sett på å være en “file” landsby, der en ikke var høyt utdannet eller skolert i det hele tatt!

47 Jesus så Natanael komme og sa: «Se, det er en sann israelitt, en mann uten svik.»

Å være en Israelitt uten svik taler om å være oppriktig og sannferdig. Jesus ved kunnskapsord fra Ånden så dette, og utalte dette om Natanael. Natanael eller Bartholomeus, var en av Jesu tolv disipler i Det nye testamente i Bibelen, og blir ofte identifisert med Filips følgesvenn Natanael (Joh. 1:45-51). Han er nesten ikke beskrevet i Bibelen, bare i fire navnelister, men er hovedperson i det apokryfe Bartolomeusevangeliet. I følge sagnet omvendte Bartolomeus kongen av Armenia. Men da det ble oppdaget av kongens hedenske bror, lot han Bartolomeus bli flådd levende og deretter halshogd.

48 «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.»

Jesus hadde en slagkraft i Ånden som ingen andre og en nøyaktighet som ingen andre. Han hadde Ånden uten mål og kunne se ting profetisk både i fortid, nåtid og fremtid!

49 Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.»

Jesus var ikke bare en Rabbi, en lærer. Men Guds sønn, med alt det som det innbefatter. Det at Jesus var Guds sønn gjorde ham til å være i en særstilling. Det innbefatter at han hadde hans egenskaper og var hans utsending.

50 «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.»

Natanael ble overbevist av Jesus. Men han skulle få se større ting. Hva er de større ting? Det er at han skulle gå i Mesterens fotspor og gjøre de samme ting som ham. Det er alltid Guds vilje for oss, at vi skal bli som ham og gjøre de samme gjerningene SELV!

51 Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.»
“Da drømte han, og se, en stige var satt opp på jorden, og toppen av den nådde helt opp til himmelen. Guds engler steg opp og steg ned på den. Og se, Herren stod over den og sa:
“Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet der du ligger, skal Jeg gi til deg og dine etterkommere. Dine etterkommere skal bli som støvet på jorden. Du skal utbre deg til vest og øst, til nord og sør. Og i deg og i din ætt skal alle slekter og folkeslag bli velsig-net. Se, Jeg er med deg og skal bevare deg overalt hvor du går, og Jeg skal føre deg tilbake til dette landet. For Jeg skal ikke forlate deg før Jeg har gjort det Jeg har sagt deg.”
Da våknet Jakob av søvnen og sa: “Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.”
Så ble han redd og sa: “Hvor frykt-inngytende dette steder er! Dette kan ikke være noe annet enn Guds hus, og her er himmelens port.” (1. Mos. 28, 12-17).
Dette var kjent for Natanael, han hadde en opplevelse som Jakob. At her var Gud og han viste det ikke. Vi kan ikke sette oss over Gud, det er han som søker, lokker og drar på oss. Ikke omvendt som vi ynder å tro og tenke. Det er ingenting i oss som drages imot ham, men han dras imot oss med en evig kjærlighet. Rom. 5. 10 Da vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv. Det er dette som er evangeliet, at vi er elsket av Gud selv som hans fiender!

2. 1. Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der,

Vi leser om to Kana i Guds ord. Et i Josva 19. 28 som lå Fønikia i Aser stamme og denne nabolandsbyen til Nasaret. Det er den siste det her sikter til da vi er i Galilea. Det står den tredje dag som sikter til at det var to dager etter dåpen i Jordan.

2 og Jesus og disiplene hans var også innbudt.

At Jesus allerede etter noen dagers virke hadde disipler med seg viser at han nå var gått ut i en offentlig tjeneste. Nå var han ikke lengre sønn av Josef, men en mann, Salvet og sendt i fra Gud.
Ap.gj. 10. 37 Dere vet om det som begynte i Galilea etter at Johannes hadde forkynt sin dåp, og som siden spredte seg over hele Judea, 38 nemlig at Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og at han gikk omkring overalt og gjorde godt og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham. 39a Og vi er vitner om alt han gjorde rundt omkring i jødenes land og i Jerusalem.

3 Da tok vinen slutt, og Jesu mor sa til ham: «De har ikke mer vin.»

Så inntreffer det som ikke skal skje i et bryllup, vinen tar slutt. Jes mor, Maria er raskt på pletten til Jesus. Tror at hun var rask på pletten da Jesus var en lederskikkelse for henne før han begynte i tjenesten.

4 «Kvinne, hva har du med mitt å gjøre?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.»

Jesus sier noe underlig her for mange men ikke etter Jødisk tradisjon. Når en Rabbi begynner en tjeneste, så er han 30 år og står på egne ben og har bryt de bånd som ligger bak for å tjene Gud og utbre sin lære. Derfor kan vi se at Maria ikke mister fatningen, men aksepterer det at Jesus nå er ikke hennes “egen”.

5 Men hans mor sa til tjenerne: «Det han sier dere, skal dere gjøre.»

Marias tillitt til Jesus vokser faktisk gjennom denne uttalelsen. Det var en klar forståelse fra Maria at hun viste, skjønte og erkjente at Jesus var helt annerledes en alle andre. Derfor sier hun også at alt det han sier skal dere gjøre.

6 Nå stod det noen vannkar av stein der, slik skikken var etter jødenes forskrifter om renselse. Det var seks kar, og hvert av dem tok to eller tre anker.

Dette var en dyp religiøs familie der de nok hadde synagoge\gudstjeneste hadde de også bryllup. Renselse karene skulle bli brukt til et under. Gud spør ingen om lov til å gjøre hva han selv vil, slik før, slik i dag og for alltid.

7 «Fyll karene med vann,» sa Jesus. Og tjenerne fylte dem til randen.

Et anker er 36 liter. Det var 6 kar på to eller tren anker. Da måtte det være 6 kar på til sammen et sted mellom 432 liter og 648 liter. Et formidabelt antall liter, men ikke for Gud som har skapt alt.

8 «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren,» sa han. De bar det til kjøkemesteren,

Her måtte det en troshandling til. Skal vi få oppleve Gud og hans under, så må vi gjøre troshandlinger. Slik lærer vi Gud å kjenne. Ved at vi stoler på ham og hva han vil.

9 og han smakte på vannet som var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da bad han brudgommen komme

Dette var selvfølgelig ikke på programmet og noe som noen forventet. Men det som ser ut som et nederlag er Guds mulighet, det er en åndelig lov og en åndelig sannhet.

10 og sa: «Andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene er drukne, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.»

Det var ikke bare at de hadde fått vin. Men bedre vin. De hadde servert sin beste vin og videre den dårlige, men alt var blitt drukket opp. Men her hadde de fått en bedre vin en de også hadde hatt fått før.

11 Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea. Han åpenbarte sin herlighet, og hans disipler trodde på ham.

Dette var Jesu første undergjerning ledsaget av den Hellige Ånd. Jesus hadde vært et perfekt og fullkomment menneske inntil da, og det var han fortsatt. Men nå var det også undergjøreren og “mirakel” predikanten fra Nasaret.

12 Deretter drog han ned til Kapernaum, sammen med sin mor, sine brødre og sine disipler, og der ble de noen dager.

Kapernaum er en landsby på nord bredden av Genesaretsjøen i Galilea i dagens Israel. Dette ble Jesu “hovedkvarter” under sitt virke på jorden og flere av hans disipler bodde der når han kalte dem, bl.a. Apostelen Peter.

13 Det var nå like før jødenes påskefest, og Jesus drog opp til Jerusalem.

Dette må vi forstå at Johannes gjør et veldig sprang her i tid. Her er vi kommet et stykke inn i Jesu tjeneste og virkeområde er utvidet til å gjelde hele Israel, da i særdeleshet Jerusalem, den store Konges stad. Dette var nok første gang Jesus var i Jerusalem etter sin offentlige tjeneste, da må det være ca. 1\2 år etter han begynte sin tjeneste gjerning.

14 På tempelplassen traff han på dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der.

Dette hadde Jesus sett mange ganger før da han ned til Jerusalem tre ganger om året med familien sin. Men nå var han under Guds salvelse, da oppfører en seg også annerledes.

15 Da laget han seg en svepe av tau og drev dem alle ut av helligdommen, og sauene og oksene deres med dem. Han strødde pengevekslernes penger utover, veltet bordene deres,

Kan vi forstå Jesus? Er ikke han bare snill og god? Her ble Jesus luta lei å si at de gjorde profitt på folks åndelige behov. Her viser Jesus ingen nåde, alt blir satt over styr.

16 og sa til dem som solgte duer: «Bort med dette, gjør ikke min Fars hus til en markedsplass!»

Jesu dom var klar, enkel og konsis. Dere har både gjort noe dere ikke har lov og tjent penger på det. Dette trekket som disse dueselgere og pengevekslerne har, er akkurat det samme trekket som de falske profeter har, de tjener penger og beriker seg på folks åndelige behov.

17 Hans disipler mintes da det som står skrevet: Brennende iver for ditt hus skal fortære meg.

Disiplene gjenkjente Jesus da hans handling var i overenstemmelse med profetordet. Dette ordet som her er sitert finner vi i Salmene. Vi tar med hele verset her; Salme 69. 10 Ja, brennende iver for ditt hus har fortært meg, jeg er rammet av hånsord fra dem som håner deg.

18 Da tok jødene til orde og spurte ham: «Kan du vise oss et tegn på at du har rett til å gjøre dette?»

Paulus nevner hva jødene søker. 1. Kor. 1. 22 For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, 23 men vi forkynner en korsfestet Kristus. For jøder er dette anstøtelig og for hedninger uforstand, 24 men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. Historien gjentar seg.

19 Jesus svarte: «Riv ned dette templet, og jeg skal reise det opp på tre dager.»

Jesus ga et underlig svar, men ikke et rart svar for orientens menn og kvinner. Der snakker en ofte i lignelser og svarer ikke rett ut som vi i vesten er vant med.

20 «I førtiseks år har de bygd på dette templet, og du vil reise det opp igjen på tre dager?» sa de.

Dette svaret Jesus gav var for vanskelig for dem å sette seg inn i derfor forsto de ei heller hva han egentlig sa. Vår mangel på åndelig visdom og kunnskap vil også gjøre at rette svar blir feil svar.

21 Men han talte om sitt legemes tempel.

Dette føyer Apostelen til kanskje 60 år etter Jesus uttalte det. At det var om sin død og oppstandelse Jesus henviste og talte om. Tenk, for Apostelen sto dette som spikret i hans hukommelse. Jesus preget sine disipler og andre på en slik måte at et møte med ham ble husket livet ut!

22 Da han var stått opp fra de døde, husket disiplene at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt.

Jesu tale var profetisk da han var inspirert av Guds Ånd og han var en Profet, større en noen som har vært og vil komme. Ingen kan sammenlignes med Jesus, han var i en egen klasse på alle områder.

23 Mens han var i Jerusalem under påskefesten, kom mange til tro på hans navn, for de så de tegn han gjorde.

Det var mange som kom til tro på Jesus før, slik i dag, heldigvis. Evangeliet vil alltid gå sin seiersgang på tross av ateisme og ugudelighet. Det er der vi finner svaret og lykken!

24 Men Jesus viste dem ingen fortrolighet, for han kjente dem alle.

Jesu var avisende overfor menneskene i enkelte henseende. Det var å stole på dem. Kun disiplene stolte han på og de underviste han igjen og igjen, selv om de også sviktet mang en gang. Han viste at hans budskap var avhengig av dette, at det var noen få gode menn som ville være å stole på.

25 Han trengte ikke andres vitnesbyrd om noe menneske, for han visste selv hva som bodde i mennesket.
Mennesket i seg selv er hjelpeløst, det er kun ved Guds nåde og kjærlighet vi kan bli annerledes. Vi leser gjennom hele bibelen at selv våre gode gjerninger er som et skittent klesplagg for Gud.
Jesaja 64. 5 Alle ble vi som urene;
selv våre rettferdige gjerninger
var som skittent tøy.
Vi ble alle som vissent løv
og ble ført bort av vinden
på grunn av våre misgjerninger.
6 Det er ingen som påkaller ditt navn
og ingen som tar seg sammen
for å holde fast ved deg.
For du har skjult ditt ansikt for oss
og gitt oss våre synder i vold.

3.1. Det var en mann blant fariseerne som hette Nikodemus, en av jødenes rådsherrer.

 

2 Han kom til Jesus om natten og sa: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud, for ingen kan gjøre de tegn du gjør, uten at Gud er med ham.»

 

3 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny.»

 

4 «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus, «han kan da ikke komme inn i sin mors liv igjen og bli født?»

 

5 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.

 

6 Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd.

 

7 Undre deg ikke over at jeg sa at dere må fødes på ny.

 

8 Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med den som er født av Ånden.»

9 «Hvordan kan dette skje?» spurte Nikodemus.

 

10 Jesus svarte: «Du er en lærer for Israel og vet ikke det?

 

11 Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd.

 

12 Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om de jordiske ting, hvordan kan dere da tro når jeg taler om de himmelske?

 

13 Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen; det er Menneskesønnen, som er i himmelen.

 

14 Og likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp,

 

15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.

16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

 

17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

 

18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

 

19 Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres gjerninger var onde.

20 For den som gjør det onde, hater lyset og vil ikke komme til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.

 

21 Men den som følger sannheten, kommer til lyset, for at det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.»

 

22 Etter dette drog Jesus og hans disipler videre til Judea. Der ble han nå en tid sammen med dem og døpte.

 

23 Johannes døpte også, i Ainon ved Salim, der det var mye vann, og folk kom dit og ble døpt.

 

24 Dette var før Johannes ble kastet i fengsel.

 

25 Nå oppstod det en strid mellom disiplene til Johannes og en jøde om renselsen.

26 Disiplene gikk til Johannes og sa til ham: «Rabbi, den mannen som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.»

 

27 Johannes svarte: «Et menneske kan ikke få noe, om det ikke blir gitt ham fra himmelen.

 

28 Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham.

 

29 Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg over å høre brudgommens stemme. Denne glede er nå blitt min, helt og fullt.

 

30 Han skal vokse, jeg skal avta.

 

31 Han som kommer ovenfra, står over alle. Den som kommer fra jorden, er av jorden og taler jordisk. Han som kommer fra himmelen, står over alle.

 

32 Han vitner om det han har sett og hørt, men ingen tar imot hans vitnesbyrd.

33 Den som har tatt imot hans vitnesbyrd, har stadfestet at Gud taler sant.

 

34 Han som Gud har utsendt, taler ord fra Gud, for Gud gir Ånden i fullt mål.

 

35 Faderen elsker Sønnen, og alt har han gitt i hans hånd.

 

36 Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.»

 

Trykk her for å se bibel oversikt for Evangeliet etter Johannes (bilde åpnes i nytt vindu)

Bibel kommentar på engelsk i pdf format: Evangeliet etter Johannes. Krever at du har Adobe Arobat Reader installert på pc en din.

 

Les bibelen her:
https://biblehub.com/

Les
Det største mennesket
Nye testamentet

Israel blog
Israel Blogg

Justismord blog
Justismord

Jan Hanvolds Blog Usminket
Jan Hanvolds blogg  Usminket

Himmelske blog
Himmelske blog

Undervisningsblog
Undervisningsblog

The Heavenly blog (engelsk)
The heavenly blog engelsk

Kontonummer i DNB:
0535 06 05845


Søk i vårt nettsted med Google


Oversett denne siden med Google-translate

 

Copyright © 2009-2018 Smyrna Oslo. Ansvarlig redaktør: Jan Kåre Christensen.
Laget av Webmaster Bjerke