Forsiden - Undervisningsblogg - Israel Blogg - Taler/undervisning - Artikler - Bibelkommentarer - Videoundervisning - Bøker & Linker - Om oss/Kontakt oss

Bibelkommentarer og bibeloversikt

Stjerne* angir ikke ferdig bibelkommentarer

Gamle testamentet - Engelsk:

1. Mosebok
2. Mosebok
3. Mosebok
4. Mosebok
5. Mosebok
Josvas bok
Dommernes bok
Ruts bok
1. Samuelsbok
2. Samuelsbok
1. Kongebok
2. Kongebok
1. Krønikebok
2. Krønikebok
Esras bok
Nehemjas bok
Esters bok
Jobs bok
Salmenes bok
Salomos ordspråk
Forkynneren
Høysangen
Jesajas bok
Jeremias bok
Klagesangene
Esekiels bok
Daniels bok
Hoseas bok
Joels bok
Amos' bok
Obadjas bok
Jonas bok
Mikas bok
Nahums bok
Habakkuks bok
Sefanjas bok
Haggais bok
Sakarjas bok
Malakis bok
 

Nye Testamentet - Norsk:

Evangeliet etter Matteus*
Evangeliet etter Markus
Evangeliet etter Lukas*
Evangeliet etter Johannes*
Apostlenes gjerninger*
Paulus' brev til romerne*
Paulus' 1. brev til korinterne*
Paulus' 2. brev til korinterne*
Paulus' brev til galaterne
Paulus' brev til efeserne
Paulus' brev til filipperne
Paulus' brev til kolosserne
Paulus' 1. brev til tessalonikerne*
Paulus' 2. brev til tessalonikerne*
Paulus' 1. brev til Timoteus*
Paulus' 2. brev til Timoteus*
Paulus' brev til Titus
Paulus' brev til Filemon
Hebreerbrevet
Jakobs brev*
Peters 1. brev*
Peters 2. brev*
Johannes' 1. brev*
Johannes' 2. brev*
Johannes' 3. brev*
Judas
Johannes åpenbaring


Smyrna Oslo

Smyrna Oslo ledes av Bibellærer og Evangelist Jan Kåre Christensen

Jan Kåre Christensen

Smyrna Oslo kan nås på

E-post

jk.chris@online.no

Telefon

+47 99 59 80 70
+47 95 12 06 60
+47 22 61 16 10

Gi gave til vårt arbeid

konto nr 0535 06 05845

Bibelkommentarer Hebreerbrevet

Bibelkommentarer Hebreerbrevet

 

Trykk her for å se bibel oversikt for Hebreerbrevet (bilde åpnes i nytt vindu)

Bibel kommentar på engelsk i pdf format: Hebreerbrevet. Krever at du har Adobe Arobat Reader installert på pc en din.

1.1. Mange ganger og på mange måter har Gud i fordums tid talt til fedrene gjennom profetene.

Denne boka er skrevet til menigheten i Jerusalem av Paulus er min overbevisning. Før atspredelsen i år 70, ca. år 64-66 e kr.

Paulus har skrevet dette brevet etter løslatelsen fra fengslet i Ap.gj. 28 og førte en mer anonym tilværelse enn før pga kristendoms forfølgelse hadde øket i omfang.

Gud har talt og fremdeles taler. Men det er viktig å være klar over at det er forsjellige tidshusholdninger. Her er de forsjellige tidshusholdninger:

1. EDENS HUSHOLDNING

2. HUSHOLDNINGEN FØR SYNDEFLODEN

3. HUSHOLDNINGEN ETTER SYNDEFLODEN

4. DEN PATRIARKALSKE HUSHOLDNING

5. LOVENS HUSHOLDNING

6. UTVELGELSENS HUSHOLDNING

7. DEN MESSIANSKE HUSHOLDNING

8. HUSHOLDNINGEN ”TIDENES FYLDE”

Forskjellen på en ”tidsalder” og en ”husholdning” er at en ”tidsalder” står for en periode mellom to store fysiske forandringer i jordens overflate, mens en ”husholdning” beskriver en ”moralsk periode” eller en ”prøveperiode” i verdens historie. For å illustrere dette begynte den ”nåværende tidsalder” med flommen, og slutter ved Kristi gjenkomst til Oljeberget.

2 Men nå, da de siste tider er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden.

Nå ved Sønnen. Joh. e. 1. 17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. Ved ham har ham skapt verden som gjør Jesus på samme nivå som Gud men allikevel er han ikke som Faderen som er opphavet til alt.

Kol. 1. 15 Han er den usynlige Guds bilde,

den førstefødte, som står over alt det skapte.

16 For i ham er alt blitt skapt,

i himmelen og på jorden,

det synlige og usynlige,

de som troner og de som hersker,

både makter og myndigheter –

alt er skapt ved ham og til ham.

17 Han er før alle ting,

og alt består ved ham.

Faderen gjør ingenting uten ved og gjennom Sønnen.

3 Han er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.

Kol.1. 18 han er hodet for legemet, som er kirken.

Han er opphavet,

den førstefødte av de døde,

så han i ett og alt kan være den fremste.

Jesus er både den største og fremste. Han er den første som er gått ut av Faderen. Som Faderen skapte og den eneste som er lik ham. Han utstråler Faderen som han er uten at det er i bruddstykker. Slik som det var med Profeten og alle andre mennesker. Kol.1. 17a Han er før alle ting.

Når han ble menneske sonet han vår synd og deretter satte seg ved Faderens høyre hånd!

4 Slik er han blitt større enn englene; for det navn han har fått, er så mye større enn deres.

Jødene trodde på engler. Men Jesus var ingen super engel, men noe langt mer en det. Han var Guds Sønn, den enbårne. Vi er adopterte sønner og døtre til Gud, men aldri enbårne.

5 For til hvem av englene har Gud noen gang sagt:

Du er min sønn,

jeg har født deg i dag?

Eller, som det også står:

Jeg vil være en far for ham,

og han skal være en sønn for meg.

Her tar forfatteren opp hva Gud har for gjerning og oppgave til Sønnen men ikke til englene. Jesus står i en særstilling. Du er min sønn, jeg har født deg i dag sikter til oppstandelsen.

Rom. 1. 4 ved hellighets Ånd innsatt som Guds mektige Sønn da han stod opp fra de døde.

Videre om den inntime kontakten og forholdet Faderen og Sønnen har.

Joh.e.17. 11 Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navn du har gitt meg, så de kan være ett, likesom vi er ett.

6 Når han så skal føre sin førstefødte inn i verden igjen, sier han:

Alle Guds engler skal tilbe ham.

Når Jesus kom til verden og ble menneske så sto englene til hans rådighet.

Markus 1. 12 Deretter drev Ånden ham ut i ødemarken, 13 og der var han i førti dager og ble fristet av Satan. Han holdt til blant de ville dyr; englene tjente ham. Englene tjente ham ved flere anledninger og de tilber ham.

Fil.2. 9 Derfor har Gud høyt opphøyet ham

og gitt ham navnet over alle navn,

10 for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn,

i himmelen, på jorden og under jorden,

11 og hver tunge bekjenne:

Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!

Selv englene er inkludert her i å tilbe og anerkjenne Jesus.

7 Om englene har han sagt:

Han gjør sine engler til vinder,

sine tjenere til flammende ild.

Englene er det ingenting å utsettes på. De fullfører og gjør sin gjerning og tjeneste. De utfører Guds vilje, men allikevel er de tjenere som ikke kommuniserer med oss mennesker på vårt nivå fullt ut. De adlyder først og fremst Gud og kun det.

8 Men om Sønnen sier han:

Din trone, Gud, står til evig tid,

rettferds stav er din kongsstav.

Jesus gjerning innbefattet også i å bli menneske og ut i fra det vil han regjere og vise hvem Gud er som er menneske. Jesus var 100 % menneske men også 100 % Gud om ikke som Faderen.

9 Du har elsket rettferd og hatet urett;

derfor, Gud, har din Gud salvet deg

med gledens olje framfor dine frender.

Jesus var fullkommen i hat og fullommen i kjærlighet. Han hatet synden i alle dets fasonger og fasetter, men elsket Gud og Guds rettferdighet fremfor noe annet. Derfor Salvet Gud ham som ingen andre.

Joh. e. 3. 34 Han som Gud har utsendt, taler ord fra Gud, for Gud gir Ånden i fullt mål.

10 Og videre:

Du, Herre, i begynnelsen grunnla du jorden,

og himmelen er et verk av dine hender.

Jesus var med på selve skapelsen og ved og til ham er alt skapt. Jesus er midtpunktet og selv himmelen var han med på å forme, danne og skape. Jesus var til før han ble menneske, i sin preeksistens.

11 De skal gå til grunne, men du forblir.

De skal alle eldes som en kledning;

Alt dette skapte er underlagt forgjengelighet og forkrenkelighet. Men ikke slik med Jesus. Han vil alltid være og forbli den samme.

Hebr. 13. 8 Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.

12 du ruller dem sammen som en kappe,

de skiftes ut som klær.

Men du er den samme,

dine år tar aldri slutt.

Jesus har samme substans som Faderen, han er evig. Jesaja 9. 6 For et barn er oss født,

en sønn er oss gitt.

Herreveldet er lagt på hans skulder,

og hans navn skal være:

Underfull Rådgiver, Veldig Gud,

Evig Far og Fredsfyrste.

Det er noen som mener Jesus ikke er Gud med stor G, men det er en absurd mening. Jesus er også Gud.

Joh. e. 20. 28 «Min Herre og min Gud!» sa Tomas

13 Til hvem av englene har han noen gang sagt:

Sett deg ved min høyre hånd

til jeg får lagt dine fiender

som skammel for dine føtter?

Det er kun Sønnen som sitter ved Faderens høyre hånd. Ingen andre, kun ham.

Vi leste i vers 3b. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.

14 Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å være til hjelp for dem som skal få frelsen?

Paulus skriver ingenting nedsettende eller noe klandreverdig om englene. Han setter dem inn i deres rette og bibelske funksjon: som sendes ut for å være til hjelp for dem som skal få frelsen.

2. 1. Derfor må vi så mye mer gi akt på det vi har hørt, så vi ikke glir bort fra det.

Menigheten i Jerusalem var kommet inn i det samme som menigheten i Efesus gjorde noen tiår senere som vi leser om i Åpenb. 2. Sakte men sikkert så mistet Kristus grepet om hjerte og sinn. De driftet bort fra Jesus som et skip uten anker som ligger ute på havet.

2 For også det ord som var talt gjennom engler, var gyldig, slik at hvert lovbrudd og all ulydighet fikk sin fortjente straff.

Her nevner Paulus (som jeg tror skrev brevet) at selv under loven fikk synd, lovbrudd og alt annet som var imot Guds vilje sin dom og en måtte høste bitre frukter av å gå sin egen vei. Minner leserne om Esekiel 20 og 1. Kor. 10 som gode referansepunkter.

Ap.gj 7. 53 dere som fikk loven overgitt ved påbud fra engler, men ikke har holdt den. Dette skriftstedet og flere andre viser oss at denne åpenbaringen sikter til loven og hele GT.

3 Hvordan skal da vi slippe unna dersom vi ikke bryr oss om den frelse som er så mye større? Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham.

Dette brevet er rettet til menigheten i Jerusalem. Referansepunkter på hvor stort og herlig som Gud gjorde gjennom Jesus og de første kristne det har vi i de fire evangeliene og i Apostel gjerningene. Menigheten her var egentlig kommet ut fra denne virksomheten til Jesus og Apostlene.

4 Også Gud har gitt den sitt vitnesbyrd, gjennom tegn og under og mange slags kraftige gjerninger, og ved å dele ut Den Hellige Ånds gaver etter sin vilje.

Dette som her blir nevnt var ikke fremmed for dem. At Gud selv hadde stadfestet budskapet med de medfølgende tegn og delt ut av sin Ånd blant dem. De var mennesker med førstehånds kjennskap. Men nå var de i ferd med å vike bort i fra dette.

5 Det er heller ikke under englers herredømme Gud har lagt den kommende verden som vi taler om.

Her tar Paulus frem at Gud har aldri satt englene i sentrum. Og i 1. 14 sier han at de er tjenende ånder. Det er vi som mennesker som skal være med å styre, ikke englene.

Rom. 8. 17 Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham; så skal vi også få del i herligheten sammen med ham.

6 Om dette er det en som har vitnet et sted:

Hva er et menneske, siden du kommer det i hu,

en menneskesønn, siden du tar deg av ham?

Det er et paradoks at vi mennesker er stilt lavere enn englene men allikevel var det et menneske Guds Sønn ble. Skulle ikke han da heller bli en engel og redde 1\3 av dem som falt og ble med Satan? Nei, det er et menneske og oss Gud tar seg av. De englene som har falt har ingen mulighet til gjenopprettelse.

7 En kort tid har du stilt ham lavere enn engler.

Men du har kronet ham med herlighet og ære,

Selv Jesus ved å bli menneske var lavere stilt lavere en englene. Englene kan se tom Faderens åsyn og være i hans nærhet uten å forgå. Vi mennesker kan ikke det.

8 alt har du lagt under hans føtter.

Når det står: «lagt alt under ham», da er ingen ting unntatt; alt skulle underlegges ham. Ennå kan vi ikke se at alt er lagt under ham.

Men i og med Jesus så ”satset” Gud Faderen alt på ham. Skulle det bli frelse, forløsning og vi mennesker kunne ha med Gud å gjøre. Var alt knuttet til om Jesus besto testen og Faderen ville anerkjenne det!

9 Men vi ser at Jesus, som for en kort tid var stilt lavere enn englene, er kronet med herlighet og ære, fordi han led døden. Slik skulle han ved Guds nåde smake døden for alle.

Jesus holdt ut å være menneske og fullførte sin gjerning. Men det var på den mest bitre måten. Han ble ikke spart for noe, selv døden fikk ham i sitt favntak.

10 For Gud som er alle tings grunn og opphav, ville føre mange barn til herlighet. Da måtte han la høvdingen som leder dem til frelsen, nå fullendelsen gjennom lidelser for Guds sønn.

Dette er et slikt stort paradoks at vi må ta evigheten til hjelp for å forstå og komme til bunns i dette. At Gud selv kunne tillatte og vedkjenne seg at frelsen måtte og skulle gå igjennom fornedrelse, lidelse og død.

11 Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, har alle samme opphav. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem brødre.

Nå kommer vi inn på de dypere ting i kristenlivet. Det Jesus var så overveldende stort var ikke bare at Jesus døde for synden, men synderen døde også med ham, da biledelig talt.

Helliggjørelse prosessen varer livet ut, men det er en livsbetingelse at den fungerer for at vi skal være levende Guds barn.

12 Han sier:

Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre

og lovsynge deg i menigheten.

Det er i Jesus navn, ikke i våre egne navn eller noe kirkesamfunn sitt navn muligheten til seier ligger. Da kommer også lovsangen når det vi har i Jesu navn erfares.

13 Videre:

Jeg vil sette min lit til ham.

Og enda et sted:

Se, her er jeg og de barn Gud har gitt meg.

At dette omhandler Jesus er det ikke tvil om. Han skammer seg ikke over å kalle oss brødre. Gud har satt sin litt til Jesus derfor kan og vil han stole også på oss!

14 Siden barna er mennesker av kjøtt og blod, måtte også han bli menneske som de. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som hersker ved døden, det er djevelen,

Jesus ble menneske og ikke en engel. Uten at han hadde blitt som en av oss så hadde ikke han vært i stand til å frelse og fri oss ut fra synd, trelldom og døden som er vår siste fiende som Jesus også beseiret.

1.Kor. 15. 54 Og når det skjer, og dette forgjengelige og dødelige er blitt kledd i uforgjengelighet og udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er opp slukt, seieren vunnet

15 og befri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sitt liv.

Alle som har gått forut både de som levde da og vi som lever i dag er frelsen inkludert. Om vi skal se døden og ikke får oppleve opprykkelsen er frelsen akkurat like stor, herlig og sikker.

16 Det er jo ikke engler han tar seg av; men han tar seg av Abrahams ætt.

Her har vi det igjen, det er ikke englene som er Guds siktemål men oss mennesker. Og velsignelsen ligger innfor rekkevidde kun gjennom å få del i samme tro som Abraham hadde og da blir vi også en del av hans ætt.

Gal. 3. 14 Dette skjedde for at folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få del i den velsignelse som var lovt Abraham, og for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.

17 Derfor måtte han i ett og alt bli sine brødre lik, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest i tjenesten for Gud og sone folkets synder.

Gjennom at Jesus ikke forble å kun være hos Gud og være som ham i hans likhet. Men ble et menneske og kjente alt som oss. Så bla han vår fullkomne øversteprest.

18 Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som fristes.

Jesus sto kampen og lidelsen ut, og han har fullt ut forståelse av å være menneske. Men han står ikke på avstand og mener vi kan og skal klare kampen alene. Han vil hjelpe og komme oss til unnsetning ved sin Ånd som vil styrke, veilede, trøste og komplettere oss!

3. 1. Derfor, brødre, dere hellige som har fått del i det himmelske kall, se på den utsending og øversteprest som vi bekjenner, Jesus.

Ved Mose lov talte Gud i fra himmelen men ved den nye pakt kaller Gud oss med et himmelsk kall. Alt pga vår store Ypperste prest. Alle andre Ypperste prester var forbilder på ham som skulle komme. I dag er Jesu den viktigste og har den største tjeneste innfor Faderen med å være vår yppersteprest som bærer oss ALLE innfor Faderen hver dag i forbønn! Likesom Ypperstepresten bar Israels tolv stammer på seg og hadde dem med seg innfor Gud har også Jesus sin menighet med seg innfor Faderen hver dag.

2. Mosebok 28. 9 Du skal ta to karneol-steiner, og på dem skal du gravere inn navnene på Israels sønner, 10 seks navn på den ene steinen, og de andre seks på den andre steinen, etter alderen. 11 Som en risser inn i stein og graverer i et signet, skal du gravere inn Israels-sønnenes navn på disse to steinene. Og du skal sette dem inn i flettverk av gulltråd. 12 Begge steinene skal du sette på efodens skulderbånd. De skal minne om Israels sønner. Når Aron står for Herrens åsyn, skal han bære deres navn på begge sine skuldrer for å minne om dem.

2 Han var tro mot den som innsatte ham, likesom Moses var tro i hele Guds hus.

Legg merke til Moses var tro, men hvor mye mer var ikke Guds sønn tro. Å sette andre opp imot hverandre som konkurrenter var ikke Paulus sin hensikt. Men å vise om både Moses og Jesus var trofaste så var Jesu gjerning allikevel av langt større betydning og hensikt.

3 Jesus var verdig til å få større ære enn Moses, likesom den som bygger et hus, får større ære enn huset.

Moses var betrodd å ha oppsyn med enkelte deler av huset men Jesus er den som har oppsyn med hele huset. Han oppfylte Mose lov men han gjorde også en ny pakt i og med sitt blod, Hallelujah!

Lukas 22. 20 Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere.

4 Et hus må jo alltid være bygd av noen; men Gud er den som har bygd alt.

Selv om Jesus er satt til å styre over alt er det Faderen som har bygd alt og er ansvarlig for alt. Selv med Faderen og Sønnen er det ingen konkurranse, enhver oppfyller sin egen gjerning og posisjon.

5 Moses var tro i hele Guds hus, men som en tjener. Han skulle vitne om det som en gang skulle forkynnes.

For Jødene som denne menigheten var kommet ut fra var Moses en meget stor mann og det var han. Men han var en tjener av Guds plan men denne planen fullendes i Jesus Kristus.

Ap.gj. 13. 36 David var en tjener for Guds plan så lenge han levde. Så døde han og ble gravlagt hos sine fedre og gikk til grunne.

6 Men Kristus var tro som sønn, satt til å styre huset. Og hans hus er vi, så sant vi helt til slutt holder fast ved frimodigheten og det håp som er vår stolthet.

Menigheten er Guds hus og alle tjenere har sin oppgave og gjerning i huset, slik også Moses. Men Jesus er den som styrer over hele huset, det er den posisjon og stilling Faderen har gitt ham.

7 Derfor, som Den Hellige Ånd sier:

I dag, om dere hører hans røst,

Når menigheten hadde hørt Guds tiltale, så måtte de på ingen måte neglisjere det. Å få høre den hellige Gud tale ved sin Ånd er av så stor betydning at konsekvensene ved å neglisjere det blir katastrofale som det ble for Israels barn ved flere anledninger.

8 så forherd ikke deres hjerter

som den gang deres fedre trosset meg,

den dagen de utfordret meg i ørkenen.

Gud verken hadde eller har noen favoritter. Alle må vi innrette våre liv etter hans ord og vilje. Vi må aldri tro på noen måte at vi står over Guds ord.

9 De utfordret meg

og satte meg på prøve,

Å neglisjere Guds røst og Guds ord er å utfordre og sette Gud på prøve. Legg merke til hva Paulus sier til de Israels barn som levde 1500 år etter Moses og i den nye pakt. Å vende seg bort i fra Gud om det er i den nye eller pakt skaper alltid de samme konsekvensene!

10 enda de i førti år

hadde sett de gjerninger jeg gjorde.

Derfor fikk jeg avsky for denne ætten

og sa: De farer alltid vill i sitt hjerte,

de kjenner ikke mine veier.

Dette var ca. 35 år etter pinsefestens dag og Israel barn levde 40 år i ørkenen. Nå var denne herlige menigheten i ferd med å komme under den samme dom som Israel i ørkenen. En gang frelst er ikke alltid frelst.

11 Så sverget jeg i min vrede:

De skal aldri komme inn til min hvile!

Når Gud har tatt en avgjørelse er konsekvensene store. Men det er vår respons på hva han sier og mener som avgjør hvordan han handlemåte overfor oss.

1. Mosebok 7. 16 Hann og hunn av alt som lever, kom inn til ham, slik Gud hadde sagt. Så lukket Herren døren etter ham.

Da var nådetiden ute og kun dommen igjen.

12 Brødre, se til at ikke noen av dere har et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud.

I vår tale om hverandre så bruker vi slike ord at han\hun er snill og den er ikke snill, men dette er menneskelig tale. Etter Guds standard og målestokk er det hvordan vi adlyder og bøyer oss for hans ord og vilje det kommer an på.

13 Dere skal oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», for at ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet.

Den beste oppmuntringen vi kan gi til hverandre som tros søsken er de orda som kan og vil få oss inn på himmel veien og vi når målet, slutt frelsen. Vi står alle i fare for å bli forherdet og ikke lyte til Guds tiltale mer når vi ikke lar oss formane og høre tale som fordømmer kjødet og synden i våre liv.

14 Vi har jo fått del i Kristus. Vi må bare helt til slutt holde fast ved det grunnlag vi hadde i den første tid.

Uansett hvor herlig, dyrebart og stort det vi har erfart står vi alle i fare for å vende tilbake til synden, verden og døden. Det har vært en kamp å være menneske hele livet, Job sier at hele hans liv er en krigstjeneste.

15 Når det heter:

I dag, om dere hører hans røst,

så forherd ikke deres hjerter

som den gang de trosset meg,

Her nevner Paulus igjen menigheten i ørkenen. Som fikk oppleve mer under, tegn, mirakler og Guds overnaturlige ledelse enn noen i hele gamle testamente men allikevel ikke holdt mål og besto de testene Herren sendte i deres vei!

16 hvem var det da som hørte, men likevel var trassige? Var det ikke alle de som drog ut av Egypt, ledet av Moses?

De var trassige men menigheten i Jerusalem og de kristne der sto i fare for å bli som Israels barn i ørkenen. Selv mange og store tegn forandrer ikke hjertene, kun Kristus og Guds ord.

Salme 103. 7 Han kunngjorde sine veier for Moses,

sine gjerninger for Israels folk.

17 Hvem var det han hadde avsky for i førti år? Var det ikke de som syndet og falt døde om i ørkenen?

Paulus hadde undervist veldig kraftfullt om mye av det samme i 1. Kor. 10.

Vi leser flere plasser i Guds ord hvor advarende Gud er imot å bli liggende etter på veien og ikke holde ut til enden. Begynt er ikke fullført er en meget stor åndelig sannhet for en kristen. Kristenlivet er mer som et maraton løp å regne enn en hundre meter.

18 Og hvem var det han mente da han sverget at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke de som var ulydige?

Guds dom er både endelig og rettferdig. Det er en tendens for den som opplever Gud og tro at en ikke står under de samme åndelige lover og realiteter som de som ikke har opplevd og erfart det samme. Skriften er klinkende klar; synd, ulydighet og vantro har store negative konsekvenser akkurat som tro og lydighet har det samme (5. Mosebok 28). Og ingen er fritatt.

19 Vi ser altså at det var vantro som gjorde at de ikke kunne komme inn.

Det var ingenting på det menneskelige planet som hindret dem. Lang eller kort utdannelse, kort eller høy, gammel eller ung eller noe annet som er i sansenes verden er ikke avgjørende på det åndelige planet, og om vi har med Gud å gjøre eller ikke!

4. 1 Siden løftet om å få komme inn til Guds hvile ennå ikke er oppfylt, må vi være på vakt, så det ikke skjer at noen av dere blir liggende etter.

Vi er ikke fremme enda. Målet og gullgatene er ikke blitt en realitet, kun for troen. Det å bli liggende etter var ikke ukjent for dem. Gang på gang ble Israel liggende etter. I det kristne livet er det ingen mellomtilstand, enten går en fremover eller tilbake. Her var mange kommet i bakleksa.

2 Det glade budskap er jo forkynt både for oss og for dem. Men de hadde ikke noe gagn av ordet de hørte, fordi det ikke ved troen ble ett med dem som hørte det.

Akkurat som maten har en positiv påvirkning på oss hvis vi skal vokse og bli sunne og sterke. Slik er Guds ord og evangeliets budskap også for vårt hjerte og åndsliv. Evangeliet er gode nyheter, men det er hvilken respons vi gir til det som avgjør hvor godt eller dårlig det blir for oss.

3 Det er vi som går inn til hvilen, vi som tror. Han sa jo:

Så sverget jeg i min vrede:

De skal aldri komme inn til min hvile!

Guds verk var riktignok fullført allerede da verden ble skapt.

Hadde ikke synden kommet inn i verden hadde ei vi trengte en frelser og redningsmann. Det var den hvilen som synden brøt som Jesus gjenopprettet.

4 For et sted står det om den sjuende dagen: Så hvilte Gud på den sjuende dagen etter at han hadde fullført hele sitt verk.

Nå tror jeg at Gud gjenskapte jorda på seks dager. Men etter gjenskapelsen på seks dager så hvilte Gud og menneske ble skapt til hvile. Men synden og menneskets opprør mot Gud skapte disharmoni og brøt denne hvilen.

5 Men her sier han: De skal aldri komme inn til min hvile.

Igjen møter vi at vår egen vei er dødens vei. Men Guds vei er livets vei.

1. Kor. 10. 5 Likevel godtok ikke Gud de fleste av dem, for de ble slått ned der i ørkenen.

6 Altså er det ennå slik at noen skal komme inn til hvilen. De som først fikk det glade budskap, kom ikke inn, for de var ulydige.

Vi har allerede vært innpå det hvilke konsekvenser synd og ulydighet skaper. Nå gjaldt det menigheten i Jerusalem, men vi alle står fare for å havne der.

7 Derfor fastsetter han på ny en dag; det er det han gjør når han lang tid etter gjennom David taler det ordet vi før har nevnt:

I dag, om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter.

Forherdelse av hjertene får vi når vi ikke har et bløtt hjerte. Våre hjerter og sinn må være rettet mot Gud og ham alene.

Kol. 3. 1. Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. 2 La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.

8 Hadde Josva ført folket inn til hvilen, ville ikke Gud senere ha talt om en annen dag.

Så lenge Israels barn var under loven hadde de ingen mulighet til å komme inn til troens hvile. Det var først når Jesus hadde sonet og Ånden var sendt at en kunne oppleve troens hvile. Før det var en avhengi av det var en mellom mann som gjorde opp med Gud en gang om året først for sine egne synder dernest for folket. Den gamle pakt ville aldri fjerne synden for godt, det er kun Jesu blod som det gjør og som bringer oss inn til hvile.

9 Altså er det fremdeles en hviledag i vente for Guds folk.

Selv om Jesu blod er fullt ut tilstrekkelig så er det når vi er hjemme at det er ingen mulighet for verden, synd og Satan kan ha oss.

10 Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud hvilte etter sine gjerninger.

Lever vi i forsoningen, så trenger vi ikke lovens hjelp for å leve som en troende. Jesus er alt tilstrekkelig.

1.Kor. 1. 29 for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud. 30 Dere er hans verk ved Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, 31 for at den som roser seg, skal rose seg av Herren, slik det står skrevet.

11 La oss da streve etter å komme inn til denne hvilen, så ingen er ulydig og faller. Vi må ikke følge deres eksempel som var ulydige i ørkenen.

Hvorfor kom ikke Israels barn inn i løftes landet? Pga synd, ulydighet og vantro. Det er akkurat det samme som Israels barn gikk dukken for som menigheten her holdt på å lide samme skjebne.

12 For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer.

Her vil Guds ord sette alt på rette plass. Les f. eks Salme 119 så ser vi hvor avgjørende viktig Guds ord er. I trafikken må vi ha kjøre regler eller så blir det kaos og død. Slik er det også med Guds ord.

13 Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for ham som vi skal stå til regnskap for.

Adam og Eva flettet fikenblader fordi de merket de var nakne. Gud vet og ser alt. Selv våre motiver, hensikter og innerste ønsker. Ingenting hindrer Gud i å ha den fulle og hele oversikten. Les Salme 139.

14 Da vi nå har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!

Prestene og Ypperstepresten virket i templet og i Jerusalem på en periode av ca. 1500 år. Preste tjenesten begynte i Siloa og etter Kong David inntog Jerusalem ca. 1000 år f.kr ble tjenesten i Jerusalem til år 70 e.kr da Templet ble jevnet med jorden. Men Jesus gjør tjeneste i selve himmelen for vår skyld.

15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.

At Jesus ble menneske fullt ut gjør at han forstår oss også fullt ut og er i stand til være vår talsmann og forbeder innforbi Faderen. Men grunnen for det var at han var og er uten synd!

16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid.

I den gamle pakt var alt beroende på presten og Ypperste presten. Hva de gjorde for deg innforbi Guds ansikt. Men i den nye pakt er alt beroende på hva Jesus gjør innforbi Faderen og at vi ikke skusler bort muligheten vi har i Jesu blod og komme innforbi Faderen med alt og få bønnesvar og hjelp i den rette tid.

Hebr. 10. 19 Så kan vi da, brødre, i kraft av Jesu blod med frimodighet tre inn i helligdommen.

5. 1. En øversteprest blir alltid tatt blant mennesker og innsatt for å gjøre tjeneste for Gud på vegne av mennesker. Han skal bære fram gaver og offer for synder.

Det var strenge forordninger som gjaldt preste tjenesten i Israel. Det var ikke den som hadde lyst hadde lov. Men det var levitten som kom fra Levi stamme og Aron og videre hans sønner som hadde ansvaret for preste tjenesten.

2 Han kan vise mildhet mot dem som feiler og farer vill, fordi han selv har menneskelig svakhet

Ypperste presten hadde sin tjeneste der han bar frem først et offer for sin egen synd. Dernest for folket (3. Mosebok 16). Ved at han måtte bære frem offer også for seg selv viste han at han var en synder som trengte nåde som folket.

Derfor står det om ham; vise mildhet mot dem som feiler og farer vill, fordi han selv har menneskelig svakhet

3 og derfor må bære fram syndoffer også for seg selv, ikke bare for folket.

Det at han bar frem offer først for seg selv taler mer enn 10.000 ord om hvor mangelfullt hele det Levittiske og Aronitiske preste skap er. I motsetning til det prestedømme Jesus tilhører.

4 Ingen tiltar seg denne verdighet selv, men han blir kalt av Gud, slik som Aron.

Aron ble kalt av Gud i kraft av sin posisjon og avstamning. Jesus ble utvalgt av Gud til sin gjerning før verdens grunnvoll ble lagt. Gud Fader bestemte og kalte Jesus til sin gjerning før verden ble til.

5 Således har heller ikke Kristus tiltatt seg den ære å være øversteprest. Han fikk den av Gud som sa til ham:

Du er min sønn,

jeg har født deg i dag.

Men det var først etter oppstandelsen at Jesus gikk inn i sin Yppersteprestelige tjeneste fullt ut. Du er min sønn og jeg har født deg i dag sikter til oppstandelsen.

Rom. 1. 4 Ved hellighets Ånd innsatt som Guds mektige Sønn da han stod opp fra de døde.

6 Likeså sier han på et annet sted:

Du skal være prest til evig tid

på Melkisedeks vis.

Nå kommer vi mer inn på Melkisedek senere i boken. Men det som er spesielt med Melkisedek er at han var prest for den høyeste Gud og selv Abraham bøyde seg for ham.

1. Mosebok 14. 17 Da Abram hadde slått Kedor-Laomer og de kongene som var med ham, vendte han tilbake. Da kom kongen i Sodoma ut imot ham i Slettedalen, som nå heter Kongedalen. 18 Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Den Høyeste Gud. 19 Han velsignet Abram og sa:

«Velsignet være Abram av Den Høyeste Gud,

han som skapte himmelen og jorden!

20 Lovet være Den Høyeste Gud,

som har gitt dine fiender i din hånd!»

Så gav Abram ham tiende av alt.

7 Den gang Jesus levde på jorden, bad og bønnfalt han med høye rop og tårer ham som kunne berge ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig.

I Getsemane hage ser vi hvor undergivende Jesus var Faderens vilje. Faderen hadde selv bestemt at Jesus hans egen Sønn skulle dø for hele menneskeslektens synd! Men for Jesus – som menneske – var det en kamp å gjennomføre det.

8 Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.

Jesus var den første Faderen skapte og som den enste er ham selv lik. Men allikevel måtte og han stilte seg villig. Først for å behage Faderen, dernest for å lide og dø for oss.

9 Da han hadde nådd fullendelsen, ble han opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham;

Men kampen, forsmedelsen og alt som var kampfullt tok slutt på korset. Etter korset fulgte opphøyelsen som gikk i to avdelinger. Oppstandelsen og himmelfarten. Gjennom alt dette har han tilveiebrakt en fullkommen frelse for alle.

10 Gud hadde da gitt ham navnet Øversteprest på Melkisedeks vis.

Men allerede fra før skapelsen var Jesus forutbestemt til å være alt dette som Paulus her nevner.

Joh. e. 17. 5 Og nå ber jeg at du, Far, vil gi meg den herlighet som jeg hadde hos deg før verden ble til.

11 Om dette har vi mye å si, men det er vanskelig å forklare, siden dere er blitt så trege til å høre.

Hele tiden så er det en kamp for at den åndelige utviklingen skal fortsette. Hele tiden så er det hindringer som i bunn og grunn alltid ligger i en selv.

Hosea 4. 6 Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap (1930 overs.).

12 Etter så lang tid burde dere selv være lærere; men dere trenger noen som på ny kan lære dere de første og grunnleggende ting i Guds ord. Dere må ha melk, og ikke fast føde.

Dette her som en blir undervist om var egentlig velkjent stoff som en selv skulle kunne lære og sette hverandre inn i. Dypest sett så trenger vi ikke lærere og andre forkynnere i enn menighet hvis enhver troende utvikler seg etter det potensialet som en har. Men det viser seg gang etter gang at så ikke skjer at en som troende utvikler seg slik muligheten og en skulle. Verden, synden, feil og ubibelsk undervisning er noen av mange grunner. Men makelighet og sløvhet er som regel den virkelige årsaken.

13 For den som får melk, mangler innsikt i budskapet om rettferdighet; han er umoden.

De enkle og viktige sannheter som skal være et springbrett til større og dypere sannheter dveler enn med hele tiden. Det er vidunderlig med at Jesus døde for oss, men den sannheten er bare en inngang til å leve i Guds rike! Stagnasjon fører og leder til frafall og åndelig umodenhet.

14 Men den faste føde er for de modne, for dem som ved å bruke sine sanser har øvd dem opp til å skille mellom godt og ondt.

Den åndelige utviklingen skal aldri stoppe verken i dette eller det kommende liv.

Det er også gjennom prøving, feiling, ydmykelse og ta nye sjanser at den åndelige utviklingen pågår. Det er kampfullt og herlig å gå videre med Gud og vokse opp til han som er hodet – Kristus – i alle deler som er Guds mål for oss.

6. 1. Derfor skal vi nå legge bak oss det vi først lærte om Kristus, og søke å nå fram til modenhet. Vi vil ikke på ny legge grunnvollen og tale om omvendelse fra døde gjerninger og om tro på Gud,

Menigheten her gikk faktisk total feil vei. Istedenfor å gå videre med Kristus var de i ferd med å gå tilbake til Jødedommen. Selve grunnvollen i deres kristne liv var lagt. Omvendelse fra døde gjerninger er egentlig Gal. 2 omskrevet.

Gal.2. 20 jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg. Døde gjerninger er pliktgjerninger, ikke ut av et indre Kristus-liv.

2 eller undervise om renselsesbad og håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og den evige dom.

Renselsesbad tilhørte den gamle pakt og den skal da ikke praktiseres i den nye pakt. Det er blodet og ordet som i dag har en rensende kraft for oss. De dødes oppstandelse taler om hva som venter oss og selvfølgelig at uten Jesus var oppstanden ingen frelse. Den evige dom taler om livets to utganger. Enten evig liv eller evig utslettelse, det som avgjør dette er hvordan en stiller seg ovenfor Jesus Kristus.

3 Slik vil vi gå fram, om Gud så vil.

Nå er det mange ting som tyder på at Paulus kun sendte dette brevet og fikk aldri komme selv til Jerusalem og besøke menigheten. Men allikevel, for et brev han skrev.

4 Når noen en gang har fått lyset, har smakt den himmelske gave og fått del i Den Hellige Ånd,

Her både peker han på herligheten med den nye pakt og samtidig advarer imot å ikke forlate det. Lyset er å få se at kun Jesus frelser.

Den himmelske gave er Kristus og den Hellige Ånd er å få del i Gud selv.

Joh. e. 14. 23 Jesus svarte: Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.

5 har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter,

Vi er født og blir bevart ved Guds ord. Guds ord er godt og det forener oss som troende. Vi som troende er verdens mest privilegerte mennesker da vi har smakt den kommende verdens krefter.

6 og de så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester selv Guds Sønn på ny og gjør ham til spott.

Jeg mener dette ordet og spott i mot Ånden ligger i samme gata. Flere her i menigheten hadde eller var i ferd å vende tilbake til Jødedommen. Ved det stiller en seg utenfor Kristus. Så lenge en stiller seg utenfor Kristus, om en går tilbake til Jødedommen, en fornekter ham eller spotter ham. Så er en utenforbi frelsen og vil være på vei mot fortapelsen. Men vender enn seg bort i fra Jødedommen, fra å fornekte og tom spotte Kristus, så tar Gud imot en og mann blir tilgitt og får del i nåden. Lever man utenforbi Kristus er en utilgitt. Lever en i Kristus er en tilgitt.

7 Den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og bærer grøde til gagn for dem som dyrker den, får velsignelse fra Gud.

Selv om en ikke blir straffet med en gang så ligger dommen å venter. Gud er sjenerøs og lar sin velsignelse også ”ramme” alle!

8 Men den jord som bærer torn og tistel, er til ingen nytte. Forbannelsen er ikke langt borte, og det ender med at den blir svidd av.

Her maner forfatteren om å ikke være uten frukt. Før eller siden vil deres valg få konsekvenser. Kristus er oppfyllelsen av alt det gamle testamente og Jødedommen pekte frem i mot. Det vil aldri komme noen bedre enn Kristus.

9 Men når det gjelder dere, kjære venner, er vi overbevist om at det står bedre til, og at dere er på frelsens vei, selv om vi taler som vi gjør.

Her får de ingen endelig dom. Men akkurat som en ungdom som må velge om han\hun vil følge foreldrenes vei eller sin egen vei. Slik må de ta valget på nytt som kristne. Selv etter mange år som troende må en ta valg.

10 For Gud er ikke urettferdig, så han glemmer det dere har gjort, og den kjærlighet dere har vist hans navn ved å gi hjelp til de kristne, nå som før.

For meg har menigheten i Jerusalem og menigheten i Efesus mange felles trekk. Begge startet de på en herlig måte og fortsatte som de begynte. Men før eller siden må en også på nytt velge videre vei. Men Gud ser ikke bort i fra det gode vi har gjort, men vi kan ikke leve på det i dag (Esekiel 33).

11 Vi ønsker bare at hver og en av dere må være like ivrig etter å bevare håpets fulle visshet helt til slutt.

Sluttfrelsen er det avgjørende. Hva som har skjedd før vil aldri telle mest men hva som skjer med oss som ”gammel” frelst. Her blir de innstendig formant om å bevares i håpets fulle visshet. Det vil komme et liv etter dette for den som forblir tro.

12 Da må dere ikke være sløve, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet får del i løftene.

Vi må aldri bli sløve og likegyldige med våre liv. Det er realiteter å forholde seg til som er av langt større verdi en jordisk gods og gull. Det dreier seg om vårt evige ve og vell! Og det er om å gjøre å være som de troendes Far Abraham som forble tro hele livet ut. Og som gjentatte ganger ble stilt på trosprøver som tom strakk seg over flere tiår men holdt ut og vant seier.

13 Da Gud gav Abraham løftet, sverget han ved seg selv; han hadde jo ingen større å sverge ved.

Her går forfatteren igjen tilbake til Gud selv og innforstått at den nye pakt er mer å ligne med Abrahams pakten (1.Mosebok 15) enn Lovens pakt (2.Mosebok 20). Den er grunnlagt og den vil bli fullbyrdet egentlig kun av Gud Fader selv.

Det var han som sendte Jesus og en dag vil skape en ny himmel og jord.

14 Han sa: «Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt tallrik.»

Det var Gud som selv ville velsigne og som ønsket å velsigne. Og velsignelsen skulle ikke minske men øke og forøke!

15 Og så fikk Abraham løftet oppfylt, fordi han ventet tålmodig.

I motsetning til loven så ser vi her at Abraham både gjorde feil og mishaget Gud men allikevel ble mer velsignet og opphøyet en noen. Abrahams pakten var grunnlagt på Guds trofasthet men Loven på menneskets trofasthet. Loven brakte død, men Abrahams pakten brakte liv. Slik gjør også Golgata pakten som hele den nytestamentlige kristendommen er bygget på!

16 Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden tjener til stadfesting, da den gjør slutt på alle innvendinger.

En pakt er som er punktum og et skjøtte. Det kan ikke gjøres om. Å begynne å blande eller å ga tilbake til Jødedommen vil skape kun en ting; åndelig død og forvirring.

17 Fordi Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig, innestod han for det også med en ed.

Ismael og Isak hadde sine feider. Men det var ikke fordi Ismael var mindre verd eller dårligere. Men løftet var knuttet opp til Isak og derifra kom velsignelsen.

Hvem holder du deg til? Kristus og lar han gjøre sitt verkt både for og gjennom deg eller er ikke det godt nok?

18 Ved to ting som ikke kan forandres, løfte og ed, som utelukker at Gud lyver, skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt redning ved å gripe det håp som ligger foran oss.

Gud Fader har ”satset” alt på dette; hva Jesus gjorde. Derfor blir det å være i opposisjon til Gud å ga andre veier for å få del i hans velsignelse enn å akseptere Jesu fullbrakte verk. Det er Kristus som frelser oss, bevarer oss og som vil ta oss hjem til himmelen.

19 Dette håpet er et trygt og fast anker for vår sjel. Det når gjennom forhenget inn i helligdommen,

Det er kun et håp som når opp og innforbi forhenget i himmelen. Det er Golgata verket og hva Jesus tilveie brakte der. Alt annet vil aldri føre frem, selv om loven er både åndelig og god så skaper den død. Men Kristus både skaper og gir liv.

20 dit Jesus gikk inn og åpnet veien for oss, han som er blitt øversteprest til evig tid på Melkisedeks vis.

Jesus står over det Levittiske og Aronitiske prestedømme da han er prest etter Melkisedeks vis. Dette er et preste dømme uten begynnelse og uten slutt. Men loven og det gammel testamentlige prestedømme var tidsbegrenset og ufullkomment. Det var i fra Moses til Jesus ropte Fullbrakt. Da var det over med den gamle pakte og det Levittiske prestedømme. Da var og er det Kristus morgen, middag og kveld. Ingenting og ingen andre enn Kristus etter Golgata!

7. 1. Denne Melkisedek var konge i Salem og prest for Den Høyeste Gud. Han gikk i møte med Abraham og velsignet ham, da Abraham vendte tilbake etter seieren over kongene,

Melkisedek var ifølge Bibelen en konge som levde på Abrahams tid. Melkisedek omtales som konge og prest i Salem, som senere ble til Jerusalem. Etter seieren i krig mot Kedor-Laomer og de kongene som var med ham, vendte han tilbake og der møtte han Melkisidek og velsignet ham. Da kan vi slå fast at den første Kongen av Jerusalem var Melkisedek og den siste vil være Jesus Kristus.

2 og Abraham gav ham tiende av alt. I navnet Melkisedek ligger for det første at han er rettferdighetens konge, og dernest at han er konge av Salem, det vil si fredens konge.

Det som gjør Melisidek så stor er bl.a. at Abraham ga tiende til ham. Med andre ord, alle som kommer ut av Abrahams lend er mindre en Melkisedek som Abraham velsignet med tienden.

3 Han er uten far og uten mor og har ingen ættetavle. Hans dager har ingen begynnelse, og hans liv tar ikke slutt. Slik er han et bilde på Guds Sønn; han er og blir prest for alltid.

Han har ingen ættetavle som alle andre har. Han er å regne med som Jesus som hadde ingen jordisk Far etter kjødet, kun en ste Far. Jesus prestedømme er også evig og uten jordisk og menneskelige hindringer.

Joh.e. 17. 5 Og nå ber jeg at du, Far, vil gi meg den herlighet som jeg hadde hos deg før verden ble til.

4 Legg merke til hvor stor han er, denne mannen som Abraham, patriarken, gav tiende av det beste krigsbyttet.

Hvem var han? Det står rett ut her; denne mannen som Abraham, patriarken, gav tiende av det beste krigsbyttet. Han var verken en engel eller Guds Sønn, men et menneske av kjøtt og blod men samtidig prest for Den Høyeste Gud.

5 Riktignok skal de av Levis sønner som blir prester, etter loven ta tiende av folket, altså av sine brødre, enda disse nedstammer fra Abraham.

Paulus underkjenner ikke det Levittiske prestedømme. Han løfter det opp som Guddommelig, men det er nå blitt avløst av noe som er bedre og fullkomment.

Det hadde sine forordninger som Gud hadde gitt. Men var avløst av Jesus og den Nye pakt og dets forordninger.

6 Men Melkisedek, som ikke er av deres ætt, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde fått Guds løfter.

Men Melkisidek var før dette og ved det er han større og bedre i og med Abraham ga tienden som alle Levitter kommer ut i fra da Abraham var den første Jøde, Israelitt og Hebreer. Ingen som senere som er noe av disse delene vil kunne overse Abraham i og med han er den første. Og ale andre er i hans lend.

7 Nå kan ingen nekte at den som blir velsignet, står lavere enn den som velsigner.

Dette er en kjensgjerning at den som gir tienden er mindre en den som får tienden. Og den som blir velsignet likeså.

8 Ellers er det dødelige mennesker som mottar tiende, men her er det én som får det vitnesbyrd at han lever.

Det Melkisedektse prestedømme hadde ingen begynnelse, ergo ingen slutt!

Det Levittiske prestedømme hadde en begynnelse og vil da få en slutt!

Det fikk den når Jesus ropte ut på korset at det er fullbrakt. Begynnelsen var med Aron og hans sønner. Slutten for dette prestedømme når Jesus sonet synden på Golgata og etter oppstandelsen bar frem sitt eget blod for Faderen.

9 Ja, i og med Abraham har Levi, han som ellers mottar tiende, på sett og vis selv gitt tiende.

Det er som forfatteren gjentar seg selv her. Dette er så enkelt og elementært at dere ikke må og skal gå glipp av dette. Levi var en av Jakobs sønner men han og hans etterkommere ble Prester i Israel. Men selv de var mindre enn Melkisedek som mottok tienden av Abraham.

10 For som ennå ufødt ætling var han i sin stamfars lend da Melkisedek gikk i møte med Abraham.

Her er det mange av de samme tankene som en finner i Galater brevet. Det er en kamp mellom det kjødelige og åndelige. Men gjennom bibelundervisning vil en kunne få kunnskap. Gjennom det blir en opplyst og da vil en kunne handle rett og riktig!

11 Loven som folket fikk, hviler på det levittiske prestedømme. Dersom dette prestedømmet hadde ført til fullendelse, hvorfor måtte det da komme en prest av et annet slag, en som kalles prest på Melkisedeks vis og ikke på Arons vis?

Selv Messias profetier taler om akkurat det samme.

Salme 110. 1. En Davids-salme.

Herren sier til min herre:

«Sett deg ved min høyre hånd

til jeg får lagt dine fiender

som skammel for dine føtter!»

4 Herren har sverget og tar det ikke tilbake:

«Du skal være prest til evig tid

på Melkisedeks vis.»

Dette var anerkjent selv blant Jøder sikter dette mot Messias som er Jesus Kristus.

12 Når prestedømmet forandres, betyr det nødvendigvis at loven også forandres.

Gamle testamente hadde de ti bud og alle forordninger. Vi i nye testamente har ikke noen av de gamle testamentelige forordningene eller vi skal leve etter de ti bud. Jesus gir oss egentlige kun et bud som alt kan summeres opp i. Vi skal være som ham.

Joh. e. 13. 34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.

1. Joh. b. 2. 6 Den som sier at han er i ham, må leve slik Jesus levde.

13 For han som det her er tale om, hørte til en annen stamme, og ingen fra den stammen har noen gang gjort tjeneste ved alteret.

Selv Melkisedek var ikke Jøde eller Israelitt etter kjødet. Jesus var men ikke fra Levi stamme. Da kunne Jesus langt mindre gjøre tjeneste ved alteret og ha innflytelse over noe som den gamle pakt står for.

14 Det er en kjent sak at vår Herre er utgått fra Juda stamme, og Moses har aldri sagt noe om prester fra den stammen.

Moses som forordnet den gamle pakt tjeneste 600 år etter Meliksedek og 1400 år før Kristus talte ikke om at preste tjenesten sonderte under Juda stamme, men kun Levi stamme og Arons og hans sønner.

15 Alt dette blir enda tydeligere når det står fram en annen prest, som er lik Melkisedek.

Jesus kunne ei ligne på Aron eller hans sønner, for da var han ikke Messias. Han måtte ligne på Melkisedek da Messias profetiene sikter hen imot hans type preste dømme. Uanselig for kjødet men stort for Gud. Det Levittiske var når Paulus skrev dette brevet helt inntakt i Jerusalem, men det brakte ikke åndelig liv og velsignelse mer.

16 Han er ikke blitt prest etter en lov som krever en bestemt avstamning, men på grunn av kraften i et uforgjengelig liv.

Melkisedek var ingen hvem som helst når Abraham ga tienden til ham og ble velsignet. Som en parentes så ga Abraham og også Jakob tiende før loven.

Det var ut i fra en posisjon at et uforgjengelig liv Jesus hadde sin rett til å være prest som Melkisedek.

17 Han får jo det vitnesbyrd:

Du skal være prest til evig tid

på Melkisedeks vis.

Profetiene om Messias er profetiene om Jesus. De er identiske da det dreier seg om samme mann og person. Det levittiske prestedømme var begrenset både i tid og virkning. Jesu prestedømme er ubegrenset i tid og virkning.

Efes. 3. 20 Han som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår.

Det er mange sterke åndelige hemmeligheter i dette med Melkisedek og Kristus. I og med at Levi (som var oldebarnet til Abraham) var I Abraham (altså: dersom ikke Abraham hadde levd, hadde Levi aldri blitt født, dermed er Levis liv I Abrahams) da Abraham gav tiende til Melkisedek. Dette betyr at Levi (som representerer loven) gjennom Abraham gav tiende til Melkisedek (som er et direkte bilde på Kristus, og representerer nåden). Dermed kan man si at loven her gav tiende til nåden. Altså: NÅDEN ER STØRRE ENN LOVEN!

18 Dermed blir et eldre bud opphevet, fordi det er svakt og unyttig.

Loven hadde egentlig aldri på noen som helst måte kunne gjøre det som Gud ville og krevde.

Loven kunne ikke tilgi synd, forandre et menneskehjerte og hadde ingen mellommann som talte vår sak innforbi Faderen. Alt dette brakte Jesus i fullt mål.

19 Loven førte jo ikke noe til fullendelse. Men nå blir den avløst av noe bedre, et håp som gjør at vi kan nærme oss Gud.

Loven var god nok som en mellomstasjon da dens viktigste funksjon var å vise menneskets utilstrekkelighet og den pekte frem imot ham som skulle komme.

Nå har vi fått et evig håp som gjør at vi kan nærme oss Gud og ha samfunn med ham og han med oss.

Efes. 2. 13 Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, ved Kristi blod kommet nær.

20 Dette har ikke skjedd uten ed. De andre ble prester uten ed,

Det Aronitiske prestedømme gikk i arv fra Far til sønn og videre igjen. Men Jesus var det ikke slik med ei heller Melkisedek. De var prester for den høyeste Gud uten begynnelse, slutt eller kjødelige avstamning. Her var det kun kvalitet og utvelgelse fra Guds side som låg til grunn.

21 men denne ble innsatt med ed av Gud, som sier:

Herren har sverget og tar det ikke tilbake:

Du skal være prest til evig tid.

Dette skjedde etter oppstandelsen da Jesus var herliggjort og han bar blodet innforbi Faderen og fant en evig forløsning.

Joh. e. 20. 16 «Maria,» sa Jesus. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: «Rabbuni» – det betyr mester. 17 Jesus sier til henne: «Rør meg ikke, for jeg er ennå ikke fart opp til Faderen. Men gå til mine brødre og si til dem at jeg farer opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.» 18 Da gikk Maria Magdalena av sted og sa til disiplene: «Jeg har sett Herren!» Og hun fortalte dem hva han hadde sagt til henne.

22 Derfor er den også så mye bedre, den pakten Jesus går god for.

Vi må forstå at den gamle pakt var som en råtten bro. Den kunne se fin nok ut på avstand men ved nærmere ettersyn vil det skade mer å gå over den enn å la hver. Til mer en prøvde å holde loven til verre ble resultatet.

Rom. 7. 18 For jeg vet at i meg, det vil si slik jeg er i meg selv, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke. 19 Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. 20 Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. 21 Jeg finner altså at denne loven gjelder for meg: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. 22 Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, 23 men jeg merker en annen lov i mine lemmer. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som virker i lemmene.

Men i sterk kontrast har vi den nye pakt og Jesus som både frelser og forvandler.

Esekiel 36. 25 Og jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. For all urenhet som skyldes de mange avgudene, vil jeg rense dere. 26 Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. 27 Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem.

23 Dessuten har det vært flere av disse prestene; for døden hindret dem i å fortsette.

Selv dette med en naturlig del at en stadig vekk måtte ha nye prester vitner om at det er ufullkomment. Jesus trengte ingen avløsning da han døde men er levende for alltid! Hallelujah!

24 Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid.

Her må vi bare ta av oss hatten for Gud hvor overmåte godt og vidunderlig han har gjort det. Vi må bryte ut som Paulus i Rom. 11 når en ser Herrens vei og uransakelige visdom.

Rom.11. 33 Å, dyp av rikdom

og visdom og innsikt hos Gud!

Hvor uransakelige hans dommer er,

og hvor ufattelige hans veier!

34 Hvem kjente Herrens tanke,

eller hvem var hans rådgiver?

35 Hvem gav ham noe først,

så han skulle få vederlag?

36 Fra ham og ved ham og til ham er alle ting.

Ham være ære i evighet! Amen.

25 Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.

Dette at Jesus døde og stod opp igjen legger grunnlaget for hans vedvarende prestetjeneste. Hans største og viktigste tjeneste for oss er at han ber for den troende og taler vår sak innforbi Faderen. At dette blir så lite undervist om er en tragedie.

Joh. e. 17. 9 Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine.

1. Joh. b. 2. 1. Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.

26 Ja, en slik øversteprest var det vi måtte ha: hellig, god og ren, skilt ut fra syndere og opphøyd over himlene.

Vi leser om den store forsoningsdagen i 3. Mosebok 16. at Ypperste presten også måtte gjøre soning for sin egen synd.

v. 11 Når Aron fører fram sin egen syndofferokse og gjør soning for seg og sin husstand, skal han slakte oksen.

Vi kan aldri finne noen slike svakheter med Jesus, selv Satan måtte gi tapt her.

Joh. e. 14. 30 Jeg skal ikke si mye til dere etter dette, for denne verdens fyrste kommer. Han har ingen rett over meg.

27 Han trenger ikke, slik som andre øversteprester, å bære fram offer hver dag, først for sine egne og dernest for hele folkets synder. Offeret har han båret fram én gang for alle da han ofret seg selv.

Selve hovedhensikten med Jesu tjeneste og liv var ikke bare å etterlatte seg en lære. Ei heller helbrede, drive ut onde ånder og refse Fariseerne og de skriftlærde. Men at han led og død.

Markus 9. 30 De brøt opp derfra og la veien gjennom Galilea. Han ville ikke at noen skulle få vite det, 31 for han var opptatt med å lære disiplene. Da sa han til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og tre dager etter skal han oppstå.» 32 Dette skjønte de ikke, og de våget ikke å spørre ham.

28 De som loven innsetter til øversteprester, er svake mennesker. Men det ordet som ble stadfestet med ed, og som kom senere enn loven, innsetter Sønnen, han som har nådd fullendelse til evig tid.

Jesu liv og gjerning var helt annerledes da forut setningene var totalt annerledes. Loven var som å gå med krykker. En person som ikke kan bære sin egen vekt vil en ikke se hvor skrøpelig en er før en prøver å gjøre noe. Slik er det med de som vil prøve å følge loven, det er dømt til å mislykkes til mer som en prøver. Men Jesus både fjerner vår synd og gir oss muligheter til å behage Gud ved at hans Ånd er sett og kjøre reglene finner vi i de nytestamentlige skrifter.

Joh. e. 3. 31 Han som kommer ovenfra, står over alle. Den som kommer fra jorden, er av jorden og taler jordisk. Han som kommer fra himmelen, står over alle.

8. 1. Hovedsaken i det vi taler om her, er dette: En slik øversteprest er det vi har, og han har satt seg på høyre side av Majestetens trone i himmelen.

Nå konkluderer og oppsummerer Paulus hva han vil ha sagt. Det å sitte på høyre side av Faderen var bare gitt å være Messias. Når Jesus har vist seg å være Messias vil det være fånyttes å forlate ham.

2 Der gjør han prestetjeneste i helligdommen, i det sanne møtetelt, som ikke er reist av mennesker, men av Herren.

De gammel testamentelige ofringene og den Levittiske gudstjenesten var midlertidig og noe som pekte frem imot hva som kom i Kristus.

Kol. 2. 17 Alt dette er bare et skyggebilde av det som skulle komme, men legemet er Kristi legeme.

3 Hver øversteprest blir innsatt for å bære fram gaver og offer. Derfor må også Kristus ha noe å bære fram.

Her ser vi at det de holdte på i den gamle pakt ikke var menneskelige forordringer, men Gudgitte forordringer. Når presten og ikke minst Ypperste presten bar frem sine ofringer var det helt avgjørende for Israels barn åndelige liv.

4 Dersom han hadde vært på jorden nå, hadde han ikke vært prest, for her er det andre som etter loven bærer fram offergavene.

Men i denne sammenheng hadde Jesus aldri kommet opp. Han var ikke fra den rette stamme. Men de levittene som bar frem offer gjorde det rette så lenge den gammel testamentlige gudstjenesten var inntakt. Det var den inntil Jesus ropte det er fullbrakt eller det er fullført som han egentlig ropte. Akkurat det samme som Ypperste presten gjorde på den store forsonings dagen etter han var ferdig med alle ofringene for seg, sin familie og Israels barn.

5 Men de gjør tjeneste ved et telt som bare er en etterligning og en skygge av det himmelske. Det ser vi av det ordet Moses fikk fra Gud da han skulle bygge møteteltet: «Se til at du gjør alt etter det forbildet som ble vist deg på fjellet.»

Moses som forordnet den gammel testamentelige gudstjenesten gjorde det etter et himmelsk bilde han hadde fått se. Med andre ord var originalen i himmelen og kopien på jorda.

6 Men nå har Kristus fått en langt høyere prestetjeneste; for han er mellommann for en pakt som er så mye bedre og hviler på bedre løfter.

Når Jesus er både prest og Ypperste prest i selve original templet og det første templet. Det som det Levittiske prestedømme er en svak skygge og etterligning av er opphørt og vil aldri komme tilbake i sin gamle form. Da snakker vi om det etter Guds behag. Dessverre så skal Israel igjen bli forledet til å begynne med dette som Kristus har avskaffet for 2000 år siden.

7 For hadde det ikke vært noe å utsette på den første pakt, hadde det ikke vært grunn til å sette en annen i stedet.

Egentlig så var den gammel testamentlige dømt til å mislykkes siden det var en kopi av det himmelske som var originalen og det fullkomne. Hadde det vært fullkommet med det Levittiske preste døme hadde Jesu gjerning både på jorden og i himmelen vært forgjeves.

8 Men Gud har noe å utsette på den når han sier til folket:

Se, dager skal komme, sier Herren,

da jeg oppretter en ny pakt

med Israels ætt og Judas ætt,

Selv profeten i gamle testamente profetert om noe bedre og fullkomne som skulle komme. Men her var menigheten i ferd med å gli bort i fra dette. Så tragisk og så alvorlig.

9 en pakt som er annerledes

enn den jeg sluttet med deres fedre

den gang jeg tok dem i hånden

og førte dem ut av Egypt.

For de ble ikke stående i min pakt,

og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.

Utgangen fra Egypt var herlig. Men den herligheten Jesus førte menigheten inn i fra pinsefestens dag var langt herligere og større. Det var fullendelsen av Guds løfter på en helt annen måte.

Kol.1. 27 Gud ville kunngjøre for dem hvilken rikdom av herlighet denne hemmelighet betyr for folkeslagene: Kristus blant dere, håpet om herlighet!

10 Nei, slik er den pakten jeg vil slutte

med Israels ætt i de dager, sier Herren:

Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn

og skrive dem i deres hjerter.

Jeg vil være deres Gud,

og de skal være mitt folk.

Dette som skjedde i og med utgytelsen på pinsefestens dag. Det var selve oppfyllelsen av hva alle i gamle testamente såg frem i mot. At vi skulle få Guds egen Ånd i oss slik at vi skulle evne og ha lyst til å gjøre Guds vilje med våre liv.

Jesaja 54. 13 Alle dine barn skal bli opplært av Herren, og stor blir freden for dine sønner.

11 Da skal ingen lenger lære sin landsmann

eller sin bror og si: «Kjenn Herren!»

For de skal alle kjenne meg,

fra den minste til den største blant dem.

Her er det ikke stor, større og størst. Her skal vi alle kjenne Herren personlig og ha samfunn med ham.

1. Joh. b. 1. 3 Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha samfunn med oss, vi som har samfunn med Faderen og hans Sønn Jesus Kristus.

12 For jeg vil se på deres urett med miskunn

og ikke mer komme i hu deres synder.

Faktisk så er mange skriftord og skriftavsnitt i gamle testamente fylt av nytestamentlig tro og tenkning da de også under den gamle pakt eide og hadde Kristi og Guds Ånd.

1. Pet. 1. 10 Denne frelse var det profetene grunnet på og utforsket, da de profeterte om den nåde dere skulle få. 11 De prøvde å finne ut hvilken tid Kristi Ånd, som var i dem, siktet til, og hvordan den tiden ville bli. Ånden vitnet om hvordan Kristus skulle lide og deretter opphøyes i herlighet. 12 Det ble da åpenbart for dem at det ikke var seg selv de tjente med sitt budskap, men dere. Dette budskapet har dere nå fått høre av dem som forkynte evangeliet for dere ved Den Hellige Ånd, som er sendt fra himmelen. Dette er ting som selv engler gjerne vil se inn i.

13 Når Gud taler om en ny pakt, har han dermed sagt at den første er foreldet. Men det som holder på å bli gammelt og foreldet, vil snart være borte.

Et gammelt og slitt klesplagg trengs å bli avløst av et frisk og nytt. Når det gamle har gjort sin gjerning, var en glad for hva det hadde gjort og brakt av velsignelse. Men når en får et nytt klesplagg og det gamle er oppbrukt kan en med god grunn og god samvittighet kaste det gamle og ta det nye i bruk. Slik står det seg med den gamle og den nye pakt også.

9. 1. Også den første pakt hadde sine forskrifter om gudstjeneste, og den hadde sin jordiske helligdom.

Det var faste og strenge forordninger med den gammel testamentlige gudstjeneste ordningen. Ble de ikke overholdt korrekt så skjedde det tom at Gud kom ned og fysisk død eller spedalskhet ble resultat.

2 Det var reist et telt, og i dette forreste teltet, som kalles Det hellige, var lysestaken og bordet og skuebrødene.

Nå peker den gammel testamentlige gudstjenesten frem i mot Kristus og menigheten. Lysestaken peker på Guds nærvær eller den Hellige Ånd og Ordet.

Bordet om våre gjerninger som er synlig for alle mennesker og skuebrødene om menigheten, det var 12 brød som taler om menigheten. Lyset fra Gud blir kastet over skuebrødene som gjenspeiler lyset fra himmelen.

3 Bak det innerste forhenget var det et annet telt som kalles Det aller helligste.

Det innerste forhenget sikter på Jesu Kristi Ypperste prestelige tjeneste. Vi leser forbildelig i 3. Mosebok at Ypperste presten fikk kun lov å gå inn i det aller helligste en gang om året på den store forsoningsdagen.

4 Det hadde et røkelsesalter av gull og paktkisten som var kledd med gull over det hele. I kisten var en gullkrukke med manna, Arons stav som skjøt friske skudd, og paktstavlene.

Røkelsesalter av gull taler om Jesu guddomelighet og renhet og røkelsen taler om bønn og at han behaget Faderen. Paktkisten er et bilde på Kristus. I Kisten var manna som taler om Guds trofasthet. Og Jesus var tro og trofast.

Aron stav taler om Jesu oppstandelse og paktstavlene om Jesus som oppfylte loven og at det var to tavler vitner at vi er også kommet inn i en ny pakt som bygger på to søyler å elske Gud og sin neste.

5 Over kisten var herlighetens kjeruber; de skygget over soningsstedet. Alt dette kan vi ikke gå nærmere inn på her.

Soningsstedet taler om Jesu fullbrakte Golgata verk og at han ble gjort til synd for oss. Han som var uten synd ble gjort til synd for oss.

Rom. 3. 25 Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt eget blod skulle være et sonoffer – for dem som tror. Slik ville Gud vise sin rettferdighet. For tidligere hadde han i sitt tålmod båret over med de syndene som var begått.

2. Kor. 5. 19 Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss. 21 Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.

6 Slik var altså det hele ordnet. Det forreste teltet går prestene stadig inn i når de skal gjøre sin tjeneste.

Vi ser den dobbelheten. Den gammel testamentelige gudstjenesten sto seg selv inntil Jesus død på korset for det var forbildelig det som den pekte frem imot!

7 Men i det andre går bare øverstepresten inn én gang om året, og da aldri uten offerblod. Det bærer han fram for seg selv og for folkets forseelser.

Her igjen ser vi både forbildelig at Ypperste presten gikk inn med blod for å bære frem for folkets forseelser. Og sine egne noe Jesus aldri trengte da han var uten synd.

8 Dermed gir Den Hellige Ånd til kjenne at veien inn i helligdommen ikke er åpnet så lenge det forreste teltet ennå står.

Det forreste teltet sto fra Moses forordnet dette inntil Jesu døde på Golgata. Siden da har det vært fullstendig overflødig og oppfylt i Kristus. Dette skjedde da Jesus døde.

Matt. 27. 51 Da revnet forhenget i templet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv og klippene slo sprekker.

9 Dette er å forstå som et bilde på den nåværende tid. De gaver og offer som her bæres fram, er ikke i stand til å gjøre den som dyrker Gud, fullkommen, slik at samvittigheten blir ren.

Dette er å forstå som et bilde på den nåværende tid til det er det å si amen til.

Og den gammel testamentelige guds tjeneste brakte aldri i nærheten menneskene til ro og inn i et levende forhold til den Allmektige Gud.

10 Likesom reglene om mat og drikke og om alle slags renselser er dette bare ytre forskrifter, som gjelder inntil den tid da alt skulle settes i den rette skikk.

Det var regler for å opprettholde en struktur i den gammel testamentlige gudstjenesten. Uten den ytre strukturen og de ytre ”rollespillene” ingen gudstjeneste form av verdi og ytre ramme.

11 Men Kristus er kommet som øversteprest for de frelsesgoder som vi nå har. Han har gått igjennom det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke hører denne skapte verden til.

Jesus gikk inn i selve original templet i himmelen. Dette gjorde han kort tid etter oppstandelsen. Da i det teltet som er større og mer fullkomment, og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke hører denne skapte verden til.

12 Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og således vant han en evig forløsning.

Blod av bukker og kalver hadde siden Moses inntil Jesus blitt ofret i millioner av dyr. Det hadde gitt en midlertidig overbærenhet fra Guds side.

I grunnteksten og 1930 oversettelsen står det ikke at han vant. Men: 12 og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, en gang inn i helligdommen og fant en evig forløsning. Det riktige er at han fant.

13 Riktignok er det slik at blodet av bukker og okser gjør hellig og ren i det ytre, likeså vann med asken av en kvige, når det blir stenket på dem som er blitt urene.

At det gav en midlertidig og en overbærenhet fra Guds side da han kun ventet med å sende sin egen Sønn som et fullkomment og lyteløst offer er hva Guds ord sier. Men etter Jesus er det et hån mot Gud selv å ofre noe hva det måtte være etter den gamle pakt.

14 Hvor mye mer skal da ikke Kristi blod rense vår samvittighet fra døde gjerninger, så vi kan tjene den levende Gud. Kristus har jo i kraft av en evig Ånd båret seg selv fram som et lyteløst offer for Gud.

Legg merke til ordlyden: Hvor mye mer og andre plasser sier forfatterne hvor mye bedre osv. Jesus er både mye mer en alt hva som ble brakt frem for Gud etter den gamle pakts ofringer og han er uendelig mye bedre da han er et fullkomment og lyteløst offer som Gud Faderen selv har vedkjent og godkjent.

15 Så er da Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde, og det ble til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt.

Da de gammel testamentelige ofringene var bestemt å være tidsbegrenset og de var ufullkomne, så er de fjernet og er borte for at Golgata verket skal gjelde og den pakten som er i hans blod, er gjeldende.

16 Det er med pakten som med et testamente: det må godtgjøres at den som har opprettet det, er død.

Ved Jesu død ble det opprettet en ny pakt som er null prosent menneske involvert i.

Men hundre prosent kun Gud. Ingen mennesker kan pynte på eller erstatte Golgata-verket. Det er kun et verk av Gud og ham alene.

17 Først når han er død, er det gyldig; det trer ikke i kraft så lenge han lever.

Det er enkelte som hevder at Jesus ikke døde på Golgata. Men skriften lærer at han også fysisk døde og var død i tre dager og tre netter. Skal ikke bruke tid på å dokumentere det men, dette er ikke en selvfølgelighet for alle. Mange rykter er satt ut blant mennesker om at Jesus steg ned fra korset og at han bl a skal ha giftet seg med Maria Magdalena som han hadde drevet 7 onde ånder ut av og som var tidligere prostituert og flyttet til India, og fikk barn og døde en naturlig død der. Dette er rent oppspinn og påfunn fra ende til annen.

18 Derfor ble heller ikke den første pakt innviet uten blod.

Her referer Paulus til hva Moses gjorde. 2.Mosebok 24. 3 Så kom Moses og forkynte folket alle Herrens ord og alle lovene; og hele folket svarte med én røst: Alle de ord Herren har talt, vil vi holde oss efter. 4 Så skrev Moses opp alle Herrens ord, og han stod tidlig op om morgenen og bygget et alter nedenfor fjellet og tolv støtter for de tolv Israels stammer. 5 Siden sendte han nogen unge menn av Israels barn dit, og de bar frem brennoffer og ofret slaktoffer av okser til takkoffer for Herren. 6 Og Moses tok halvdelen av blodet og helte det ut i skåler, og halvdelen av blodet sprengte han på alteret. 7 Så tok han paktens bok og leste den op for folket; og de sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre og lyde. 8 Da tok Moses blodet og sprengte det på folket; og han sa: Se, dette er paktens blod, den pakt som Herren oppretter med eder på alle disse ord.

19 Da Moses hadde kunngjort for hele folket alle budene som står i loven, tok han blodet av kalvene og bukkene sammen med vann, skarlagenrød ull og isop, stenket så blodet både på bokrullen og på hele folket

Dette var rett etter lovgivningen på Sinai og etter de budene ble kunngjort som ingen av dem kunne og klarte å følge måtte det Guddommelig nåde til for å skape likevekt og balanse. Ved at blod ble utgytt tilkjennegir noen er skyldig og må dø. Derfor var det alltid et dyr som ble ofret i andres sted.

20 og sa: «Dette er blodet for den pakten som Gud har fastsatt for dere.»

En pakt er en inngåelse for to eller flere som blir enig om noe. At blod blir tatt med her signaliserer at Sinai-pakten er ufullkommen i motsetning til Golgata-pakten som er fullkommen.

21 Like ens stenket han blod på teltet og på alle de kar som ble brukt under gudstjenesten.

Nå blir det for omfattende hvis vi skal gå i detaljer. Men jeg henleder lesernes oppmerksomhet på å enten lese selv i Mosebøkene eller studere selv bibelkommentarene på Mosebøkene.

22 Etter loven blir jo nesten alle ting renset med blod, og synd blir ikke tilgitt uten at blod blir utøst.

Blodet var det vesentlige hele tiden fordi i blodet er det liv og livet er i blodet. Ved at det hele tiden var en blodspakt mellom Gud og mennesket så bar han over med Israels barn selv når de hadde syndet. Men betingelsen for dette var at en levde og praktiserte dette.

23 De jordiske bilder av de himmelske ting må altså renses på denne måten. Men selve den himmelske helligdom må renses ved offer som er bedre enn disse.

Når vi snakker om Moses og hele den gamle pakt så er det forbilder på hva Jesus gjorde og hva han representerer innforbi den levende Gud i den himmelske helligdom. Jesus er vår store Prest og Yppersteprest.

24 For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen; nå skulle han for vår skyld tre fram for Guds ansikt.

Det som Ypperstepresten gjorde forbildelig på den store forsoningsdagen gjorde Jesus virkelig og reelt etter oppstandelsen. Da bar han frem sitt eget blod og fant en evig forløsning og frelse. Alt dette var for vår skyld.

25 Han gikk heller ikke inn for å ofre seg selv flere ganger, slik som øverstepresten år etter år trer inn i helligdommen med blod som ikke er hans eget.

Vi ser hele tiden at forbildene er haltende og mangelfulle. Men de er der og forteller oss om hva som skjedde og de forteller at Gud Faderen krevde fullkommenhet som bare Kristus alene er.

26 I så fall måtte han ha lidd mange ganger siden verden ble grunnlagt. Men nå har han åpenbart seg én gang for alle ved tidenes ende for å utslette synden ved sitt offer.

Vi forstår at Ypperstepresten sitt offer var aldri godt nok for Gud Faderen derfor måtte Gud ha et nytt offer hvert år pga skrøpeligheten med oss mennesker. Men Jesu offer var så fullkomment og blodet var uten spor av synd i seg!

27 Likeså visst som det er menneskenes lodd å dø én gang og siden komme for dommen,

Det er en kjennsgjerning som ethvert menneske må innrømme, døden innhenter vedkommende før eller siden. Men deretter er det en dom hvis en ikke tar imot Jesus og blir frelst og født på nytt!

28 slik er også Kristus ofret én gang for å ta bort manges synder, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham.

Jesus tok bort synden ved sitt offer på Golgata og etter oppstandelsen bar han det blodet innforbi Faderen i himmelen og der fikk og fant han en evig forløsning og frelse for oss alle. Like sikkert at han kom inn i verden er det at han vil komme tilbake i to avdelinger.

1.) men for å frelse dem som venter på ham.

2.) 2.Tess. 1. 7 men eder som trenges, ro sammen med oss, når vår Herre Jesus åpenbares fra himmelen med sin makts engler, 8 med luende ild, når han tar hevn over dem som ikke kjenner Gud, og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium, 9 de som skal lide straff, en evig fortapelse bort fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet, 10 når han kommer på hin dag for å vise sig herlig i sine hellige og underfull i alle de troende - for trodd blev vårt vidnesbyrd til eder.

10. 1. Loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingene selv slik de virkelig er. År etter år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse er loven ikke i stand til å gjøre dem som ofrer, fullkomne.

Loven var god, men midlertidig. Vi må aldri se ned på loven for den uttrykker Guds vilje. Men den krever lydighet og forteller kun sannheten, som vi mennesker ikke i oss selv er i stand til å gjøre.

Rom. 7. 12 Så er da loven hellig, og budet er hellig, rett og godt.

Fordi at Gud Fader aldri var 100 % fornøyd krevdes det ustanselig med offer da loven sier at den som synder skal dø.

2 Ellers hadde de vel holdt opp med å ofre? For hvis de som deltar i gudstjenesten, var blitt renset én gang for alle, ville de ikke lenger ha noen bevissthet om synd.

Men det var ikke bare Gud Fader som ikke var tilfredstilt, men de som levde under loven likeså. Selv Ypperstepresten som gikk inn i det aller helligste en gang om året kunne ikke være 100 % sikker om han kom ut igjen levende, derfor bandt man en snor rundt foten for å kunne trekke han ut, i tilfelle han døde under Guds dom.

3 Men ofrene er hvert år en påminning om synd.

Men allikevel så har dette sine positive sider. Det forteller at menneske er syndere som trenger frelse. At vi er klar over våre behov er første skritt i riktige retning.

4 For blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder.

Så kommer dette som er innlysende: blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder. Hadde de det kunnet så hadde synden blitt fjernet da loven var i funksjon i ca. 1400 år og det ble ofret millioner og til sammen milliarder med dyr, spesielt under høytidene i Israel.

5 Derfor sier Kristus ved sitt komme til verden:

Slaktoffer og gave ville du ikke ha,

men et legeme gjorde du i stand til meg;

Vi leser at han måtte også bli som en av oss for å kunne frelse og forløse oss.

Joh. e. 1. 14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

6 brennoffer og syndoffer brydde du deg ikke om.

Det var aldri Faderens fullkomne vilje at dyr skulle dø for at noen mennesker skulle gå fri. Men for at han skulle kunne miskunne og vise nåde til Israels barn så virket det en midlertidig og delvis syndsforlatelse. Men det var først når Sønnen Jesus Kristus at liv og uforgjengelighet ble brakt frem i lyset og vi menneskebarn kunne fult ut ta del i frelsen og en fullkommen syndenes forlatelse.

7 Da sa jeg: Se, her kommer jeg

for å gjøre din vilje, Gud.

I bokrullen er det skrevet om meg.

Jesus gjorde Guds vilje til punkt og prikke. Men han hadde også de nødvendige forutsetninger for å kunne gjøre det helt og fullt. Det var alt for ham.

Joh. e. 4. 34 Men Jesus sa til dem: «Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg, og fullføre hans verk.

8 Først sier han: «Slaktoffer og gaver, brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og brydde du deg ikke om,» enda det er slike offer som bæres fram etter loven.

Hadde loven brakt fullendelse, evig salighet og frelse hadde loven vært god nok og slaktoffer, gaver, brennoffer og syndoffer vært i stand til å frelse. Hadde det ikke vært noen mening med at Herren Jesus kom.

9 Deretter sier han: «Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje.» Han opphever altså det som først er nevnt, for å la det andre gjelde.

Ved Jesu inntreden i verden skjer det et bytte. Alt det loven står for blir byttet ut med nåden og livet i Kristus Jesus. I Galaterbrevet det fjerde kapitel sier Paulus så sterkt når han skriver. At han sammenligner loven med trellkvinnen og hva skulle en gjøre med henne? Gal. 4. 30 Men hva sier Skriften? Jag ut trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke dele arven med den frie kvinnens sønn. 31 Altså, brødre, er vi ikke barn av trellkvinnen, men av den frie kvinnen.

10 I kraft av denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.

Dette skriftstedet her er veldig kraftfullt. Loven står ved lag for den selvrettferdige og det ugudelige menneske. Men vi dør bort fra alt og Jesus både frelser og helliger oss helt igjennom. Da erfarer vi hva Paulus skriver i Gal. 2. 20 Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg.

11 Alle andre prester står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme offer, som likevel aldri kan ta bort synder.

Dette som Jesus hadde tilveiebrakt var mange i menigheten i Jerusalem i ferd med å miste synet av. Husk at Gudstjeneste forordningene var inntakt i Jerusalem og det hadde en tiltreknings kraft for kjødet og det gamle menneske selv om det ikke lengre hadde verdi og mening lengre!

12 Men Jesus har båret fram et eneste offer for synder og har deretter satt seg ved Guds høyre hånd for alltid.

Tenk i kontrast til Ypperste presten og hele det gamle offersystem som aldri kom i mål. Jesus har kommet i mål og han har vunnet for alle. Det eneste vi kan og skal er å tro og takke. Det er nok for Gud da han ikke regner med oss men med sin elskede Sønn Jesus.

13 Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for hans føtter.

Nå blir vi løftet inn i at Jesu seier inkluderer alle ting i livet. Men også fremtiden til verden er i hans hånd. Det er ingenting som ikke er inkludert i hans frelse og forløsning for oss mennesker og resten av Guds skapning.

Daniel 2. 44 Men på den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet. 45 Du så jo at en stein ble revet løs fra fjellet, men ikke av menneskehender, og den knuste jernet, kobberet, leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har nå kunngjort kongen det som heretter skal skje. Drømmen er sann, og tydningen er pålitelig.»

14 For med et eneste offer har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.

Jesus døde ikke bare for synden men også synderen. Velsignelsen ved å lyde Gud som hele Gt er fylt opp av bl.a. 5. Mosebok 28 blir den NT kristne fylt ut til del både i dette livet og det kommende. Det ultimate livet er livet i Kristus som begynner fra den dagen en tar imot Jesus og blir forsterket når en blir døpt i Ånden og som skal vare i evigheters evighet, uendelig!

15 Også Den Hellige Ånd vitner for oss om dette. For først sier Herren:

Selv Gud og Kristus vitnet for oss om dette i GT gjennom sine profeter om hva som ville og skulle komme. Det som skjedde både gjennom Jesus og de første kristne var alt profetert på forhånd og løftene og mulighetene er også for oss i dag.

16 Slik er den pakten jeg vil slutte

med dem i de dager som kommer.

Og deretter sier han:

Jeg vil gi mine lovbud i deres hjerter

og skrive dem i deres sinn.

I og med det ble opprettet en ny og bedre pakt skal vi ikke holde så mye som en tøddel av den gamle pakt og loven som dypest sett er de fem Mosebøkene.

17 Og deres synder og all deres urett

vil jeg ikke minnes mer.

I den nye pakt flytter Gud selv inn med sin Ånd og herlighet. Han legger mer og mer av seg selv inn i oss slik at Kristus i all sin herlighet og fylde lever, trives og bor i våre liv.

18 Men der det er tilgivelse for syndene, trengs ikke lenger noe offer for synd.

Når Jesus har fjernet synden vil det være nonsens og et hån imot ham på noen som helst måte å gå tilbake til Jødedommen og Loven. Ikke på et eneste punkt!

19 Så kan vi da, brødre, i kraft av Jesu blod med frimodighet tre inn i helligdommen.

Vi synger i en sang: Her trives min sjel så usiggelig vel. Når vi har fått slike forretter som den gamle pakt aldri var i nærheten av å ha for alle troende. I den gamle pakt fikk kun noen få troende del i den Hellige Ånd. Men nå har alle troende den iboende Kristus og hans Ånd. Og vi alle har frimodighet å komme innforbi den levende Gud med absolutt alt i Jesu blod og Jesu Navn.

20 Han har innviet en ny og levende vei for oss dit inn gjennom forhenget, det vil si hans jordiske legeme.

Jesus var den første som gikk inn og siden da har adgangen vært åpen for alle troende. Gud gjør ikke forskjell på noen og han er uendelig raus mot alle sine barn.

21 Når vi har så stor en prest over Guds hus,

Ja vi har virkelig en stor prest over Guds hus som er menigheten. Vi har ingenting å skamme oss over på verken våre egne eller andres vegne.

22 så la oss tre fram med oppriktig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset for vond samvittighet og legemet badet i rent vann.

Det er når vannbadet i ordet og samvittigheten vår ikke er skadelidende på noen måte, at vi blir fullt ut disponible og i stand til å ta imot alt hva Gud Faderen vil gi oss av sine skatter og hvordan han vil velsigne oss.

23 La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp; for han som gav løftet, er trofast.

Det er ganger der vi kan oppleve som Job at det går nedover men da skal vi si at det går oppover. For er Guds barn går det alltid oppover og hjemover uansett hva omstendighetene og følelsene sier!

24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.

Å ha omtanke for hverandre er et av de sikreste kjennetegn på at en er en levende kristen. Det er smittende å være god og da blir det naturlig for nestemann å være likeså. Vi heier hverandre frem og skryter av hverandre.

25 Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.

Den menigheten som en tilhører viser en trofasthet imot på alle plan. Vi oppmuntrer hverandre til å gjøre gode gjerninger og ha nådegaver i bruk i våre liv og i menigheten.

26 Synder vi med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder.

Hva er synd, jo at en ikke vil ta imot Jesus og noen av jødene ville gå tilbake til loven etter at de hadde anerkjent Jesus som frelser. Dermed var det lenger ikke frelse å få da de stilte seg utenfor nåden. Om en prøver å holde deler av loven hjelper heller ikke for Gud. Adventistene påstår at man må holde sabbatsbudet og matforskriftene som en del av frelsen, dette er vranglære og like motbydelig for Herren som å leve i åpenbar synd.

27 Forferdelig er det vi da har i vente: dommen og Guds brennende ild som skal fortære dem som står ham imot.

Guds ord står fast og det forandrer seg ikke, og dommen hører Herren til.

Josva 1. 18 Hver den som setter seg opp mot deg og er ulydig mot dine bud, hva du så befaler ham, han skal dø. Vær bare modig og sterk!»

28 Når noen forkaster Moseloven, møter han ingen barmhjertighet, men må dø på to eller tre vitners ord.

Moseloven var rettferdig og den var god. Den viser oss også hvordan Gud ser på synd, urettferdighet og hovmodighet. Han dømmer det på samme måte som dets opphav Satan.

29 Hvor mye strengere straff synes dere ikke den fortjener som har trådt Guds Sønn under fot, vanhelliget paktsblodet som han selv er blitt helliget ved, og spottet nådens Ånd?

Dette her er et underlig ord for dagens kristne. Men Gud hater synd like mye i GT som i NT. Når noen vender seg bort i fra Kristus håner en nådens Ånd. Har en først lært Kristus å kjenne så leser vi i Jakob. 4. 5 Eller tror dere det er tomme ord når Skriften sier: Med hellig iver krever Gud den ånd han har latt bo i oss.

Hvem synder mot den Hellige Ånd og håner nådens Ånd?

De som vender seg bort i fra Kristus etter å ha lært ham å kjenne!

Hvem kan få tilgivelse etter å ha hånet nådens Ånd og syndet mot den Hellige Ånd?

Hvem kan få tilgivelse etter å ha drevet hor, hatt et ondt øye, baktalt, løyet og med mer?

Alle som vender seg til Kristus før en går ut av tiden vil motta 100 % renselse og tilgivelse. Det avgjørende er om en omvender seg til Kristus og blir satt i forbindelse med ham. Kristus tilgir all synd bare en vender seg til ham!

30 Vi kjenner jo ham som har sagt: «Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde.» Og videre: «Herren skal dømme sitt folk.»

Men når vi nå har gått inn i dybdene i Hebreerbrevet er det mange viktige lærdommer å ta med seg. Disse her var mennesker som en gang kjente Jesus og trodde på den frie nåden i Kristus. Men vendte tilbake til Jødedommen eller deler av loven. De var med det like langt borte fra Gud som tyver, drapsmenn, horkarler, baktalere og andre som levde i synd.

31 Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender!

Hvem er dette sakt til? Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender!

Det er sagt til mennesker som vendte seg bort i fra Kristus etter først å ha lært ham å kjenne. Og det var ikke såkalt store synder de gjorde, men de holdt loven eller deler av loven. Vi har også slike åndelige retninger som dette i Norge som Adventister, enkelte Lutheraner og andre som vil holde loven eller deler av loven. Hvordan ser Gud på disse? Med avsky og han vil ikke vedkjenne seg dem. Da hvis en vil holde loven eller deler av loven som en troende.

Gal. 5. 4 Dere som vil bli rettferdige for Gud ved loven, er skilt fra Kristus, dere er falt ut av nåden.

32 Men tenk nå tilbake på den første tid, den gang dere fikk lyset og siden holdt ut i de lidelsene dere hadde å kjempe med.

Menigheten i Jerusalem hadde en gang blitt forfulgt av de personene og de som førte den lære som de nå var i ferd med å vende tilbake til å leve og tro som. Derfor skulle de se tilbake på sine tidligere erfaringer og forstå at det var og er en dyp åndskonflikt mellom Jødedommen (les Loven) og de kristne (les den frie nåden i Kristus).

33 Snart ble dere hånet og plaget for øynene på folk, snart gjorde dere felles sak med andre som måtte gjennomgå det samme.

Vi har så godt kildemateriale her da vi har Apostelgjerningene i Bibelen. Den forteller oss at de første kristne led store tap og ble forfulgt av datidens åndelige ledere i Israel. Men det var og er først og fremst en åndskonflikt der Jødene dypest sett tjener Satan inntil de omvender og tror på Kristus, da blir de Guds tjenere og Guds barn. Slik er det egentlig med alle mennesker. Enten er en frelst og født på nytt og tjener Gud og Kristus. Eller en lever borte fra Gud og Jesus, og er Satans tjenere. Om en er et religiøst menneske eller lever i åpenbar synd, så er en like langt borte fra Gud viss en ikke er frelst og født på nytt!

Joh. e. 14. 6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.

34 Dere led med dem som satt i fengsel, og fant dere med glede i at det dere eide, ble røvet fra dere. Dere visste jo at dere eier noe som er bedre og som varer.

Fremdeles har vi kildestoff til å hevde dette i apostelgjerningene at de måtte tåle sterk forfølgelse og motstand men de aktet det som en glede og ære.

Ap.gj. 5. 40 og kalte inn igjen apostlene, som ble pisket og fikk forbud mot å tale i Jesu navn. Så lot de dem gå. 41 De forlot Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Jesu navns skyld.

35 Kast ikke fra dere frimodigheten! For den gir stor lønn.

Hvilken frimodighet er det vi ikke skal kaste bort og benytte oss av?

v. 19 Så kan vi da, brødre, i kraft av Jesu blod med frimodighet tre inn i helligdommen.

Den frimodigheten vi har i Jesu blod å komme innfor vår Far og Gud skal vi aldri kaste bort men bruke daglig og flere ganger om dagen både alene og sammen med andre troende.

36 Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovt.

De hadde sett tegn, under og mirakler. Sjeler blitt frelst, utfridd og demonbesatte hadde kommet i frihet. Men nå var det om å gjøre å få opp motet, vende blikket mot Jesus igjen og ikke gå fortapt. Da trengte de utholdenhet og få fokuset på Jesus og ham alene igjen.

37 For ennå er det bare en kort stund,

så kommer han som komme skal,

og han skal ikke dryge.

Det er ganger at ting føles som en evighet når det allikevel er snakk om noen få øyeblikk. Følelse livet og vår subjektive erfaring vil lure oss og få oss til å miste troen, håpet og fokuset på Jesus.

5. Mosebok 28. 65b. Der skal Herren gi deg et skjelvende hjerte, sviktende syn og en motløs sjel. 66 Ditt liv skal henge i en tynn tråd. Dag og natt skal du leve i angst og aldri være trygg for ditt liv. 67 Om morgenen skal du si: «Bare det var kveld!» og om kvelden: «Bare det var morgen!» Slik angst skal du kjenne i ditt hjerte, og så forferdelig er det du får se.

Følgene av synd og ulydighet er alltid de samme!

38 Min rettferdige skal leve ved tro;

men trekker han seg tilbake,

har jeg ikke behag i ham.

Her trengtes det tro igjen. Vi møter i neste kapitel et helt kapitel om tro og de forsjellige trosheltene i gamle testamente og vi får dvele der med tro gjennom er helt kapitel.

39 Men vi er ikke av dem som trekker seg tilbake og går fortapt; vi er av dem som tror og berger vår sjel.

Valget er vårt. Ansvaret er vårt. Gud har ingen favoritter og ingen ser han ned på. Alle stiller vi likt og må regne med omkostningen og skulle vi ikke nå frem kan vi kun gi en person skylden for det: en selv!

HEBREERNE KAPITTEL 11

11. 1. Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser.

Vi lever i dag ved tro og ikke i beskuelse. En dag skal vi få se det vi trodde her + uendelig mye mer. Dette vi opplever og tror på nå og erfarer, er bare en forsmak på hva som vil komme.

1. Kor. 2. 9 Men det står skrevet:

Det intet øye så, og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskes tanke, alt det Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham.

2 For sin tro fikk mennesker i gammel tid godt vitnesbyrd.

Troen gir sikkerhet for det en ikke ser med det blotte øye og en innretter hele sitt liv og vitnesbyrd deretter. På den måten har millioner før oss fått og hatt et vitnesbyrd som har vært vidunderlig og godt. Det er ikke forgjeves å tro på Gud og hans sønn, Jesus Kristus. Jesus er veien, sannheten og livet.

3 I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige.

Ved troen og ikke forstanden og menneskelig viten forstår vi at det er Gud selv som er opphavet til alt det skapte. Min tokning på 1. Mosebok er en gjenskapelse.

Predikeren står det at Gud henter igjen det forgagne, det som har vært!

Personlig er jeg av den tro at det er som et trappetrinn å oppleve og nærme seg Gud selv sett med evighets dimensjon. Det er som nye rom vi vil bli tatt med inn i som han har brukt etter vår måte å tenke og tale på millioner av år.

Før jeg ble frelst var jeg god i denne verden og har fått hørt mange ganger hvorfor jeg ikke fullførte først fotballkarrieren før jeg begynte å tjene Gud?

Til det er det bare en ting å si; når en lærer Gud og hans sønn Jesus Kristus å kjenne er det at det virkelige livet begynner.

Joh. e. 17. 3 Dette er det evige liv, å kjenne deg den virkelige Gud, og ham som du utsendte; Jesus Kristus.

Alt annet er ingenting opp imot dette!

En galakse er en samling av et stort antall stjerner, interstellar gass og støv og (muligens) mørk materie, som holdes sammen av gravitasjonen. En typisk galakse kan inneholde 10 millioner til 1 billion (107 til 1012) stjerner, som alle går i bane rundt sentrum for gravitasjonen (massesentrum). De fleste galakser er fra flere tusen til flere hundretusen lysår i diameter, og har vanligvis en avstand på millioner av lysår fra hverandre.

Solsystemet, og deriblant Jorden, hører til vår egen galakse Melkeveien. Det er anslått at Melkeveien inneholder ca. 200 milliarder stjerner. Melkeveien er del av en større galaksehop kalt den lokale gruppen, som igjen er en del av et enda større superhop. En av Melkeveiens naboer i den lokale gruppen er Andromedagalaksen. Melkeveiens diameter er 100 000 lysår.

Den såkalte mørke materien utgjør tilsynelatende opptil 90 % av galaksenes masse, men har så langt ikke vært særlig godt forstått. Det har blitt gjort en del observasjoner som tyder på at mange galakser (inklusive Melkeveien) har et supermassivt svart hull i sentrum. For disse galaksene er dette den eneste mulige forklaringen på hvorfor stjernene beveger seg som de gjør rundt galaksesenteret med dagens fysikk-teorier (Fra Wikipedia).

Jorden er en av de fire jordliknende (terrestriske) planetene, av de totalt åtte planeter som kretser rundt Solen. Den er den tredje planeten i solsystemet regnet fra Solen og har den største diameteren, massen og tettheten av de terrestriske planetene.

Som hjemsted for millioner av arter, herunder mennesket, er Jorden det eneste stedet i universet, hvor man vet liv forekommer. Planeten ble dannet for 4,54 milliarder år siden, og livet fremkom på dens overflate innen den første milliard år (bibelen lærer at menneske ble skapt for godt 6000 år siden). Siden da har Jordens biosfære i betydelig grad endret atmosfæren og andre abiotiske betingelser på planeten, så aerobe organismer har kunnet utbre seg. Derved har det blitt dannet et ozonlag, som sammen med Jordens magnetfelt blokkerer skadelig stråling og tillater liv på landjorden. Jordens fysiske egenskaper, dens geologiske utvikling og dens kretsløp har således gjort liv mulig i denne lange perioden, og disse betingelsene forventes å fortsette i ennå 500 millioner til 1 milliard år, hvoretter biosfæren vil gå til grunne som følge av Solens økende stråling, og livet på Jorden vil opphøre.

Å ikke tro på Gud gir bibelen følgende vitnesbyrd.

Salme 14. 1a. Dåren sier i sitt hjerte: «Det finnes ingen Gud.»

4 I tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Fordi han trodde, fikk han det vitnesbyrd at han var rettferdig; for Gud godkjente hans offergaver. Og med sin tro taler han ennå etter sin død.

Nå står det mer her mellom linjene en det som står ved at Adam og Eva er utelatt. Hvorfor de er utelatt må være fordi de simpelthen manglet tro? Men vi får håpe at vi får se dem i himmelen!

Abel bar frem et offer som Gud fant behag noe som han ikke gjorde med Kain. Forskjellen på Kain og Abel låg i deres offer og tro, ikke deres karakter og ferd først og fremst.

Men etter hvert så ble det åpenbart at Abels vei førte frem i motsetning til Kains vei som førte til åndelig død, fordervelse og egenrettferdighet.

5 For sin tros skyld ble Enok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrd at han behaget Gud.

Enok er et bilde på menigheten og spesielt endetids menighet. Han vandret med Gud og Gud med ham. Han behaget Gud med både å leve rett, men fremfor alt å ta Gud med i alle deler i sitt liv og innrette seg deretter. Det står om ham: Før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrd at han behaget Gud. Det vitnesbyrdet må være det beste et menneske kan få å behage Gud Fader selv.

6 Uten tro er det umulig å behage Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.

Vi må tro Gud og det i samsvar med skriften. Det går an å tro men er det i samsvar med skriften er det avgjørende om det er Guds tro eller ikke. Gud sanksjonerer kun en ting; Kristus og Guds ord!

7 I tro bygde den gudfryktige Noah en ark, da han var blitt varslet om det som ennå ikke var synlig. Slik berget han sin familie. Hans tro ble en dom over verden, og selv ble han arving til den rettferdighet som troen gir.

Det hadde aldri regnet på jorden. 1. Mosebok 2. 4 Dette er fortellingen om himmelen og jorden da de ble skapt.

På den tid Herren Gud skapte jorden og himmelen, 5 fantes det ikke en busk på jorden, og ennå hadde ikke et grønt strå grodd fram. For Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke den. 6 Men en kilde sprang fram av jorden og vannet hele marken.

At Noah var ren var på flere plan. I lære og livsførsel. Men også med at han ikke var smittet av de menneskene som hadde gjort seg urene.

1. Mosebok 6. 4 På den tiden, og siden også, var det kjemper på jorden. For gudesønnene levde sammen med menneskedøtrene og fikk barn med dem. Det var de veldige menn fra eldgammel tid, de navngjetne.

8 I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han drog ut til et land som han skulle få til odel og eie. Han drog av sted uten å vite hvor han kom hen.

Abraham var en hedning i ordets rette forstand og dyrket ikke Himmelens Gud.

Josva 24. 2. Så sier Herren, Israels Gud: Fedrene deres, blant dem Tarah, far til Abraham og Nakor, bodde fra gammel tid av på den andre siden av Eufrat, og de dyrket fremmede guder. Men Gud selv åpenbarte seg for ham og han var lydig.

Ap.gj. 7. 2. Hør på meg, brødre og fedre! Herlighetens Gud viste seg for vår far Abraham mens han bodde i Mesopotamia, før han slo seg ned i Karan. 3 Han sa til ham: Dra bort fra ditt land og din slekt til det land jeg vil vise deg.

9 I tro levde han som innflytter i det landet Gud hadde lovt ham. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.

Å bli kalt av Gud kan til tider se noe kummerlig og lite attraktivt ut. Men til slutt vil da alltid lønne seg å tro Gud og gå hans vei selv om det er på det uvisse sett med menneskelige øyne.

10 For han ventet på byen med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.

Abraham var en hebreer som krysset grenser og bosatte seg i Kanaans land som en i dag vil ikke la Jødene få ha sitt eget land. Men for Abraham var ikke Kanaans land målet – det var kun et del mål – målet var himmelen!

11 I tro fikk også Sara kraft til å bli mor for en ætt, enda så gammel hun var. For hun stolte på at han som hadde gitt løftet, var trofast.

Nå kommer vi innpå å tro Gud for undergjerninger. Det er innfor troens verden viktig og nødvendig å tro Gud for at han kan og vil gjøre det som begrenser menneskelig mulighet og tankegang. Sara ble mor selv 90 år gammel ved Guds hjelp og inngripen i sitt liv og sin manns liv Abraham. Isak ble født når Abraham var utrolige 100 år gammel.

Efes. 3. 20 Han som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår.

12 Fra én mann, som til og med var uten livskraft, kom det derfor en ætt så tallrik som stjernene på himmelen og så talløs som sanden på havets strand.

Ut av ingenting og det som er dødt i menneskers øyne gjør Gud storverkt.

Abraham som er de troendes Far opplevde en foryngelse i hele sin kropp og fikk en fruktsommelighet som en ung mann. Dette var Guds inngripen i hans liv.

13 I tro døde alle disse uten å ha vunnet det som var lovt. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.

Selv om de ikke fikk oppleve til fylle Guds løfter for sitt liv så var allikevel målet og håpet i sikte. Det var himmelen som er vårt rette hjemland. Vi ser frem til å møtes der og erfare det vi trodde her var en realitet så stor at den umulig kan rommes i menneskelige ord og forestillinger.

Matt. 8. 11 Det skal dere vite: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket.

14 Når de taler slik, viser de klart at de søker et fedreland.

Selv våre store seirer med Jesus. Vanskeligheter og prøvelser så er målet alltid det samme; Himmelen. I en vis forstand er også jorda vårt mål, men da som renset og lutret der ingen synd, djevel eller ugudelig menneske er mer.

2. Pet. 3. 13 Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

15 Hvis de hadde tenkt på det landet de drog ut fra, hadde de hatt tid til å vende tilbake.

De og vi alle kan og kunne vende tilbake til vårt gamle liv. Muligheten er der men den kilden med det levende vann og det herlige håpet er så uendelig mye bedre! En viser med sin livsferd hvilken kilden en drikker og nærer seg av.

16 Men nå er det et bedre land de lengter etter: et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, men kaller seg deres Gud; for en by har han gjort ferdig for dem.

Denne byen vi her møter er omtalt i Åpenbaringsboken 21-22. Men det er ikke bare en by men kvalitetene og standarden på denne by er også i samsvar med dem som skal bo der; de frelste gjennom alle tider.

17 I tro bar Abraham fram Isak som offer den gang han ble satt på prøve. Sin eneste sønn var han villig til å ofre, enda han hadde mottatt løftene

Å evne å kunne ofre det mest dyrebare en har som Abraham her, sin egen sønn Isak. Ligger også forbildelig på hva Gud Fader gjorde.

Rom. 8. 32a Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle.

18 og fått dette tilsagn: «Det er gjennom Isak du skal få din ætt.»

Selv om alt det Gud skulle og ville gjøre med Abraham gikk gjennom Isak var han villig å ofre ham. Hvilket godt og herlig forbilde på Gud Fader.

Joh. e. 3. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

19 Han regnet med at Gud endog har makt til å vekke opp døde. Derfor fikk han jo sønnen tilbake – i dette ligger et forbilde.

Vi har allerede vært innpå at forholdet mellom Abraham og Isak er et forbilde på Gud Fader til Sønnen Jesus Kristus. Men allikevel så er bilde haltende da Abraham ofret sønnen biledelig men Faderen ofret ham bokstavelig!

Men begge to regnet med å få ham tilbake, slik også med Abraham.

20 I tro var det at Isak velsignet Jakob og Esau, med tanke på det som skulle komme.

Isak står det ikke så mye om men allikevel blir han regnet for å være en av de tre patriarkene og det med rette. Han regnet med at han levde ikke bare for seg selv men en fremtidlig velsignelse som skulle komme som kom i Jesus Kristus.

1. Mosebok 27. 29 Folkeslag skal tjene deg,

folk skal falle til fote for deg.

Vær herre over dine brødre,

din mors sønner skal bøye seg for deg.

Forbannet være de som forbanner deg,

og velsignet de som velsigner deg!»

Dette er en mangfoldig profeti gitt til Jakob av Isak. Men det gjelder også nasjonen Israel og den største jøden som har levd; Jesus Kristus.

21 I tro velsignet Jakob, da han skulle dø, begge sønnene til Josef. Så bøyde han seg i bønn over knappen på sin stav.

Igjen ser vi det samme at alle patriarkene og de andre som levde i GT såg hele tiden frem i mot det som skulle komme. Både med hensyn til verdens frelser Jesus Kristus og velsignelsen av det skulle komme menneskene til gode.

1. Mosebok 48. 17 Da Josef så at faren la sin høyre hånd på hodet til Efraim, mislikte han det. Han grep farens hånd for å flytte den fra Efraims hode over på Manasses hode. 18 «Ikke slik, far!» sa Josef til sin far. «Dette er jo den førstefødte. Legg høyre hånden på hodet hans!» 19 Men faren ville ikke det. Han sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det! Han skal også bli til et folk, han skal også bli stor. Men hans bror som er yngre, skal bli større, og hans ætt skal bli til en mengde folk.» 20 Så velsignet han dem den dagen og sa:

«Når Israel vil velsigne,

skal de nevne dere og si:

Gud gjøre deg som Efraim og Manasse!»

Han satte altså Efraim foran Manasse.

Det gikk også i oppfyllelse da Efraim ble den største stammen og i Åpenbaringen er Efraim blitt Josefs stamme.

22 I tro talte Josef, da han lå på det siste, om israelittenes utgang av Egypt, og han gav påbud om hva de skulle gjøre med hans ben.

Josef var ikke opptatt med hvordan livet og brødrene hadde fart med ham men hva Gud skulle senere gjøre gjennom nasjonen Israel. Josef er det sterkeste og klareste bilde på Kristus i hele GT pga sin renhet, tro og drømmer

(les åpenbaringer).

1. Mosebok 50. 22 Josef ble boende i Egypt, både han og hans fars ætt. Han ble 110 år gammel. 23 Josef opplevde å få se Efraims barn i tredje ledd. Og barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.

24 Josef sa til brødrene sine: «Jeg skal nå dø. Men Gud vil ta seg av dere og føre dere ut av dette landet, til det landet han lovte Abraham, Isak og Jakob.» 25 Så tok Josef en ed av Israels-sønnene og sa: «Når Gud tar seg av dere, da skal dere føre mine ben med herfra.» 26 Og Josef døde, 110 år gammel. De balsamerte ham og la ham i kiste i Egypt.

23 I tro var det foreldrene til Moses gjemte gutten i tre måneder da han var født, for de så at det var et velskapt barn. De lot seg ikke skremme av kongens ordre.

Satans mektigste våpen er og forblir FRYKT! Da må en også ha en tro som tør stå opp imot Satans mektige renkespill. Det hadde Moses familie da det står; de lot seg ikke skremme av kongens ordre.

2. Mosebok 2. 2 Kvinnen ble med barn og fikk en sønn. Hun syntes det var en vakker gutt, og gjemte ham i tre måneder.

24 I tro nektet Moses, da han ble stor, å være en sønn av faraos datter.

Da Moses måtte velge hvem han skulle ha sin identitet hos valgte han slvafolket fremfor hersker folket. Han såg noe mer i slavene enn hos de styrende da han viste hvem Gud hadde utvalgt av de to folkeslagene.

25 Han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn leve en kort tid i syndig nytelse.

Veldig ofte er kjødets og verdens vei den enkleste for det naturlige menneske.

Guds vei har en tendens til å gå gjennom ild og vann også bokstavelig talt. Det å lide ondt har vi spesielle løfter på i Guds ord at da er Herren med på en spesiell måte.

2. Tim. 2. 12 Holder vi ut, skal vi også herske med ham.

Fornekter vi, skal han fornekte oss.

26 Han holdt Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt. Han så nemlig fram til lønnen som ventet ham.

Hva vi går igjennom her er selvfølgelig veldig tøft og vanskelig når det står på, vi er mennesker med følelser og alt annet som vi er utstyrt med fra naturens side.

Men opp imot lønnen som venter er og forblir alle ting av vanskeligheter ingenting å regne. Jeg ”oppgav” en lovende fotball karriere for å gå på bibelskole og tjene Herren. Hva jeg har fått igjen her i tiden og ikke minst hva jeg vil få igjen når vi er fremme og hjemme. Det blir mangedoblet helt sikker hvis jeg er tro inntil enden.

Rom. 8. 18 Jeg mener at det vi må lide her i tiden, ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår.

27 I tro forlot han Egypt uten å frykte for kongens vrede. Det var som om han så den usynlige, og derfor holdt han ut.

Å ha noe foran seg og ikke være ulydig mot det kall, oppgave, gjerning og tjeneste som Gud har gitt en og lagt ned i ens indre vesen er av avgjørende stor betydning. Med kallet følger ansvar og dyktig gjøring fra Guds side.

Ap.gj. 23. 19 Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske syn.

28 I tro holdt han påske og strøk blodet på dørkarmene, for at den ødeleggende engelen ikke skulle røre israelittenes førstefødte.

Kunne blodet av noen slaktede lam bringe frelse og utfrielse. Og pålegge en hel nasjon på flere millioner mennesker å gjøre det. Da må en ha tro og full visshet for å gjøre noe slikt. Det lønte seg og det lønner seg alltid å stole på Gud og hans tjenere.

29 I tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land. Men da egypterne prøvde å gjøre det samme, druknet de.

Det er en avgjørende forskjell å være under Guds nåde eller Guds vrede. Troen er det som gjør en forskjell. Troen på Herren og hans ord vil alltid bringe frelse, utfrielse og et sluttresultat å leve med. En går til slutt seirende ut!

30 På grunn av tro falt Jerikos murer da folket hadde gått omkring dem i sju dager.

Innta Kanaans land var et trosprosjekt av dimensjoner. Men Josva hadde fått anvisning av Gud hvordan han skulle gå frem og Israels barn skulle vinne seier over fienden. Gud vil at vi skal seire og ha Satan under våre føtter.

Rom. 16. 20 Måtte fredens Gud snart knuse Satan under føttene på dere! Vår Herre Jesu nåde være med dere!

31 Ved tro ble skjøgen Rahab reddet fra å omkomme sammen med de vantro; for hun hadde tatt imot speiderne med fred.

Rahab var sikker den personene som hadde de dårligste menneskelige forutsetningen da hun både var en kvinne og en skjøge. Men troen utgjør en forskjell til det bedre for den som har tro kontra mot den som ikke har tro!

32 Og hva skal jeg ellers nevne? Tiden strekker ikke til hvis jeg skal fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, Samuel og profetene.

Her blir forsjellige troshelter oppramset med navn. Legg merke til at alle som blir nevnt med at den eldste først og deretter til den yngre bortsett med Kong David og Samuel. Hva er grunnen? Det er sikker flere grunner eller det kan være en annen grunn en det som jeg nevner.

Vi vet at Kong David hadde en spesiell tjeneste og det var Samuel som innviet og Salvet ham. Men allikevel fikk Kong David en større tjeneste en Samuel. Det forteller meg at vi må løfte opp selv de som har et større lys i Guds ord en oss og som har en større tjeneste enn oss selv. Det er ikke farlig men rett å gi andre den anerkjennelse som kommer dem til del.

33 Ved sin tro vant de over kongeriker, håndhevet retten, fikk løfter oppfylt, stoppet gapet på løver,

Her blir mange av begivenhetene i GT oppramset. Jeg henstiller til leserne selv å slå opp de henvisningene som ligger her. Tiden vil bli for lang å nevne alle hendelser å kommentere dem.

34 slokket voldsom ild, slapp unna skarpe sverd, gikk fra svakhet til styrke, ble sterke i krig og slo fiendtlige hærer på flukt.

Vi legger merke til den overnaturlige dimensjonene. Her ligger en av de viktigste og mest betydningsfylle deler i det kristne livet, også å erfare det overnaturlige og Guddommelige i livet selv.

35 Kvinner fikk sine døde tilbake idet de stod opp. Noen ble spent på pinebenken og avslo å bli frigitt, fordi de heller ville få del i den oppstandelse som er bedre.

Her legger vi merke at for enkelte så vant noen herlige seirer med Jesus. Mens for andre var utgangen akkurat motsatt. Hvem hadde størst tro? Dem begge må være det mest korrekte svaret.

36 Andre måtte tåle spott og piskeslag, ja, tilmed lenker og fengsel.

Forfølgelse, motstand, løgn og falske rykter mot de troende er et av Satans fremste våpen mot de troende om de levde før eller etter Jesus.

37 Noen ble steinet og pint, saget i stykker eller drept med sverd. Andre måtte gå omkring i saueskinn og geiteskinn, de led nød, hadde det vondt og fikk hard medfart.

Lukas 6:22-23 Salige er dere når menneskene hater dere, og når de støter dere ut, spotter dere og kaster deres navn fra seg som noe ondt for Menneskesønnens skyld. Gled dere på den dagen og spring av fryd! For se, stor er den lønn dere har i himmelen.

38 De var for gode for denne verden. De flakket omkring i øde trakter og på fjell og holdt til i huler og grotter.

Det å bli utsatt for forfølgelse og motstand kommer av at denne verden ligger i mørke og vi er lysets barn og må regne å bli behandlet mange ganger ufint og urettferdig.

39 Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovt.

Mattematikk var mitt sterkeste fag på skolen. Det viktigste i matematikken er å alltid å sette opp regnestykke korrekt. Da vil en hos læreren får rett eller delvis rett svar selv om en gjør feil. Hvordan har du satt opp regnestykket for ditt liv?

40 For Gud hadde for vår skyld noe bedre i tanke; de skulle ikke nå fullendelsen uten oss.

Hvis vi regner med Gud vil himmelen og det evige alltid være det aller viktigste.

Regne vi ikke med Gud så vil det i de aller fleste tilfeller være hva en kan oppnå og få på denne jorda. Hvem bygger du ditt liv for? Gud eller deg selv?

Ved å tro Gud og hans ord skapes det varige resultater og belønningen er himmelen og få full lønn!

2. Joh. b. 8 Vær på vakt så dere ikke mister det dere har arbeidet for, men får full lønn.

12. 1. Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss,

Denne skyen av vitnet er alle som har gått forut oss og som har stått ut løpet og kampen. De heier oss frem i dag slik at vi også skal nå målet; sluttfrelsen.

Da skal vi legger av det som tynger, det kan være mye som også ikke er direkte er synd. Og synden vil 100 % sikker ødelegge for oss på troens vei.

Holde ut taler om at kristenlivet er mer som et maraton løp å regne enn et 100 m løp!

2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.

Vi har lest om mange troshelter men de er alle mennesker med begrensninger og feil og mangler som oss alle. Eneste som vi hele tiden i alle deler kan ha som forbilde i alle ting er Herren Jesus. Jesus tålte lidelse siden ved Guds livet deretter kom opphøyelsen. Slik er han et forbilde og eksempel for oss alle.

Med blikket fester på Jesus er også bevarende i kristenlivet, mennesker skuffer og svikter. Også en selv gjør det dessverre enkelte ganger.

2. Tim. 2. 13 Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv.

3 Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.

Tenk på ham sier artikkel forfatteren. Det er sunt og rett å tenke på Jesus. Og vi skal også la hans ord bo rikelig iblant oss. Vi blir trette og kan gå lei. Da skal vi la fokuset være Kristus og ikke oss selv. Motstand må vi regne med. Og bli motløs også, da er løsningen på dette som alle andre områder i kristenlivet.

Jesus og ha blikket og tanken kretset rundt ham.

1. Kor. 1. 30 Dere er hans verk ved Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, 31 for at den som roser seg, skal rose seg av Herren, slik det står skrevet.

4 I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det gjaldt livet.

I begynnelsen av den kristne vekkelse i Jerusalem ble de Jesus-troende forfulgt (les Apostegjerningene). Etter hvert normaliserte ting seg og selv mange prester ble lydige imot troen. Det var ingenting av ytre motstand som fikk noen til å bakke ut og tom gå tilbake til Loven.

Ap.gj. 6. 7 Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en mengde prester ble lydige mot troen.

5 Har dere glemt de manende ord som taler til dere som til sønner:

Min sønn, forakt ikke Herrens tukt,

mist ikke motet når han refser deg.

At Paulus gikk så sterkt i rette med dem var smertefullt men allikevel nødvendig.

Å få høre en går vil er faktisk en del av det å bli tuktet og refset av Herren.

At Gud også bruker mennesker til å behandle en gjør mange ganger prosessen mer ydmykende, men det er nødvendig å få korreks også!

6 For Herren tukter den han elsker,

og refser hver sønn han tar seg av.

Det å få refs er et bevis på at du er et ektefødt Guds barn. Jeg som Far oppdrar mine egne unger, ikke naboens. Slik er det også med Gud, han oppdrar kun sine egne barn.

7 At dere må lide, det tjener til å oppdra dere; for Gud behandler dere som barn. Finnes det en sønn som ikke blir tuktet av sin far?

En dag vil all smerte være en saga blott. Nå i mellomtiden oppdrar Gud oss for den kommende herlighet. Det er helt naturlig at det også er en prosess i smerte.

Alt liv som vokser har også smerte elementer i seg. Hadde det vært dødt hadde det aldri kjent til forandring og smerte.

8 Hvis dere ikke får tukt som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn.

Her er Paulus inne på det som er naturlig også for oss. Som et tegn på at en er et ekte barn så hører også lærdom, tilrettevisning og tukt med, selvfølgelig også på det åndelige planet.

9 Vi har hatt våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under ham som er åndenes Far, så vi kan vinne livet?

Vår Far i himmelen er vår alles åndenes Far. Han behandler oss både likt og induelle. Likt på den måten at ingen har fortinn hos ham pga ytre ting, anseelse og rang i menneskers og egne øyne. Induelle pga hver enkelt behandler han slik det er best og tjennelig for den enkelte.

10 For fedrene tuktet oss bare en kort tid, slik de fant det for godt. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.

Gud i himmelen er en ansvarsfull, pålitelig og kjærlig Far. Han er den aller beste både Far og Mor. Ingenting av hva han gjør kan noen gjøre bedre og etter ham enda bedre.

Salme 103. 13 Som en far er barmhjertig mot sine barn,

slik er Herren barmhjertig

mot dem som frykter ham.

14 For han vet hvordan vi er skapt,

han kommer i hu at vi er støv.

11 All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.

Her er det som Paulus gjentar seg selv. Men minste motstands vei ligger for oss mennesker men det er veldig ofte ikke Guds vei. Når Israels barn gikk ut av Egypten gikk de gjennom den mest farefulle vei, og den vanskeligste. Men det var Guds vei og der kunne Gud gjøre storverk og vise hvem han var.

12 Derfor, rett ut de slappe hender

og styrk de vaklende knær!

Dette er et sitat fra Jesaja som indikerer at forfatningen er meget dårlig. Når en går tilbake til loven og egenrettferdighet er det like alvorlig i Guds øyne som å leve i synd og umoral. Det er kun og alene Jesus som frelser og det er ved ham vi også skal leve som troende. Dette er bibelens og nytestamentes kjernesannhet.

Ap.gj. 4. 12 Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.

(1930 overs.).

Kol. 2. 6 Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre; så må dere også leve i ham.

13 La føttene gå rett fram på veien, så det halte ikke går av ledd, men heller blir friskt igjen.

Igjen siterer Paulus fra GT, nå er det fra Salme 73. Asaf hadde ikke levd nær Herren men kun sett på omstendighetene derfor var det kommet et åndelig mørke over ham. Dette kunne også overføres på menigheten her og de måtte ta lærdom og ikke falle i samme grøften.

14 Legg vinn på å leve i fred med alle og strev etter helliggjørelse, for uten helliggjørelse skal ingen se Herren.

At disse tingene hadde skapt store og indre stridigheter i menigheten i Jerusalem er nokså forståelig. Når u over stemmelser kommer til overflaten kommer også stridigheter med som regel. Men slik skal det ikke være,

Derfor er det nødvendig at helliggjørelse prosessen tiltar og øker hele livet igjennom!

15 Se til at det ikke er noen som lar Guds nåde gå fra seg! La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den.

Paulus adresserte klart hvem som lagde stridigheter. Det var de som gikk bort i fra den frie nåden i Kristus og til loven og tillott seg selv kjødets gjerninger.

Men samtidig må en alltid passe seg for å ikke la noen bitter rot få vokse opp.

Rom. 16. 17 Jeg formaner dere, brødre: Hold øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem. 18 Den slags mennesker tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen mage. Med fine ord og talemåter fører de godtroende folk på avveier. 19 Men alle har hørt om den lydighet dere viser, og derfor gleder jeg meg over dere. Jeg vil at dere skal være kloke i det gode, men enfoldige i det onde.

16 Se til at ikke noen driver hor og lever ugudelig som Esau, han som solgte sin førstefødselsrett for et måltid mat.

Her var det en menighet som levde mer i frafall en vekkelse\fornyelse. Når ilden, gløden og kjærligheten blir borte så kommer også synden og den verdslige moralen inn!

Da blir ikke Guds ord dyrebart lengre og etterleve og følge det viktig.

Salme 119. 4 Du har gitt dine påbud for at de skal holdes nøye.

17 Dere vet jo at da han siden ville få sin fars velsignelse, ble han avvist, enda han gråtende bad om den. For han fant ikke vei til omvendelse.

Et frafallent og kjødelig hjerte trives i synden men ikke med konsekvensene og virkningen av synden. Slik som Esau levde er et resultatet av et hjerte som har vendt Gud ryggen. En som synder er ikke en synder bare når han synder men det begynner i sinnet lenge før en aktiv handling.

2. Kor. 10. 4 For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger 5 og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.

18 Dere er ikke kommet til et fjell som en kan ta og føle på, med flammende ild, med skyer, mørke og storm,

Her nevner forfatteren igjen Loven. Den er vi ikke kommet til. Det er som han vil tette alle hull igjen at det er kun nåden og Kristus som gjelder for en nytestamentlig menighet og en Jesus-troende!

19 med gjallende horn og med en røst som talte slik at de som hørte den, bad om å få slippe å høre mer.

Dette var en mektig opplevelse og det var fra Gud. Men Lovens tid var forbi og nådens tidshusholdning gjaldt. Ånden som kom på Pinsefestens dag er vår ressurs ikke Lovens bokstav.

20 For de kunne ikke tåle den befaling som ble gitt: «Om så et dyr kommer nær fjellet, skal det steines.»

Dette er hentet i fra 2. Mosebok 19. 20 Da Herren var steget ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet, kalte han Moses opp på fjelltoppen, og han gikk opp. 21 Herren sa til Moses: «Gå ned og advar folket, så de ikke trenger seg fram til Herren for å se! For da kommer mange av dem til å miste livet.

Folket vek fra Herren lenge før de fikk loven. Vi ser igjen og igjen hvor fallent menneske er i seg selv.

21 Ja, så gruvekkende var synet at Moses sa: «Jeg skjelver av skrekk.»

Hvilken motsatt er ikke nåden i Kristus? Den både frelser, forandrer og vil en dag ta oss hjem like til Himmelen og det Nye Jerusalem.

Efes. 2. 8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. 9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg.

Titus 2. 11 For Guds nåde er blitt åpenbart for å gi frelse til alle mennesker. 12 Og hans nåde oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er.

22 Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidssamling,

Vi har snakket om i hele brevet at Jesus ber for alle troende hver dag. Den himmelske helligdom er grunnlagt på fjellet Sion i himmelen.

Efes. 2. 6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.

Guds by er det Nye Jerusalem spesielt utlagt i Åpenbaringen 21-22.

Til englenes myriader, de er av et antall som kun Gud vet og kjenner.

Høytidssamling er det når det er kun ”fintfolk” der. Og alle er frelst og bevart kun ved nåde.

23 til menigheten av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen,

Vi som er menigheten er de førstefødte, selv foran Israel under 1000-årsriket.

Gud skal vi alle stilles til ansvar for også de frelste, men da er det enten å få lønn eller tape\miste lønn.

De som er døde i troen er allerede fullendt løpet om de ikke har blitt ikledd et nytt legeme.

24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blod som taler sterkere enn Abels blod.

Vi er ikke under loven så mye som en tøddel men under Jesus 100 %.

Vi møter heldigvis ikke Abels blod som taler om hevn og volds gjerning.

Men Jesu blod som tilgir, beskytter og frelser.

1. Pet. 1. 18 Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra det tomme liv dere arvet fra fedrene; 19 det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte. 20 Han var bestemt til dette før verden ble skapt, og for deres skyld er han blitt åpenbart nå ved tidenes ende.

25 Se til at dere ikke avviser ham som taler! De som avviste ham som talte sitt ord her på jorden, slapp ikke unna. Enda mindre skal vi gjøre det dersom vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.

Vi skal avise loven som både frelsesvei og levevei. Det er kun Jesus som frelser og det er ved hans Ånd som ble sendt på Pinsefestens dag vi skal leve som troende.

26 Hans røst fikk den gang jorden til å skjelve. Men nå har han lovt: «Enda en gang vil jeg ryste, ikke bare jorden, men også himmelen.»

Gud talte også på Sinais berg. Men nå taler han gjennom Sønnen Jesus Kristus.

Hebr. 1. 1. Mange ganger og på mange måter har Gud i fordums tid talt til fedrene gjennom profetene. 2b Men nå, da de siste tider er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen.

27 Her står det: «enda en gang». Det viser at det som kan rokkes, fordi det hører til det skapte, det skal skiftes ut, for at det som ikke kan rokkes, skal bestå.

Det vil foregå enda en rystelse. Konsekvensen av synd er og forblir de samme om en lever under den gamle eller den nye pakt. Synden lønn er og forblir den samme.

Rom. 3. 23 Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

28 Siden vi altså får et rike som ikke kan rokkes, så la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste slik Gud vil, i ærbødighet og frykt.

Vi må aldri miste ærefrykten og respekten for Gud. Vi kan bli for familiære og dus med Herren. Vi har ikke nådd målet enda og i mellomtiden er vi; la oss være takknemlige og med takk gjøre vår tjeneste slik Gud vil, i ærbødighet og frykt.

29 For vår Gud er en fortærende ild.

Gud er en fortærende ild og den ilden vil gjøre sin gjerning på oss før eller siden. Når selv vi troende skal stå innfor Gud så vil ilden prøve og lutre våre liv.

1. Kor. 3. 12 Om nå noen bygger på grunnvollen med gull, sølv, edelstener, eller med tre, høy eller halm, 13 så skal det en gang vise seg hva slags arbeid hver enkelt har gjort. Dommens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er. 14 Om det noen har bygd, blir stående, skal han få sin lønn. 15 Dersom hans verk brenner opp, må han lide tapet. Selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.

13. 1. La kjærligheten til brødrene holdes levende!

I fødselsgave mottar vi kjærlighet til hverandre som brødre og søstrer i Kristus. Den skal holdes ved like og aldri la noe komme inn å ødelegge for den.

1. Joh. b. 3. 14 Vi vet jo at vi er gått over fra døden til livet, vi som elsker brødrene. Den som ikke elsker, er fremdeles i døden.

Hvordan skal denne kjærligheten både være der og utvikle seg?

Efes. 5. 21 Underordne dere under hverandre i ærefrykt for Kristus!

2 Glem ikke å være gjestfri, for på den måten har noen, uten selv å vite det, hatt engler som gjester.

Gjestfrihet er av stor betydning. At en både viser omsorg og får bryte sine egne meninger og synspunkter på andre er av uvurderlig betydning. Når vi tar oss av andre har vi uten å vite det også huset engler!

3 Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem. Og tenk på dem som blir pint og plaget; dere har jo selv et legeme.

Kristendoms forfølgelse har fulgt kristendommen siden dens begynnelse med de første Jesus-troende etter pinsefestens dag og fremdeles i dag. Selv i Norge blir mange troende utsatt for overgrep både av myndigheter, på arbeidsplasser, på skolen og tom nå nede i barnehagen blir en utsatt for overgrep når en fronter kristne verdier og synspunkter. Tenk derfor på alle troende både i Norge og ellers i verden.

4 Ekteskapet skal holdes i ære av alle, og samlivet må ikke skitnes til. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet.

Samlivet må ikke skitnes til med sidesprang eller at de troende skiller seg og gifter seg på nytt mens den andre lever. Utroskap og gjengifte skal Gud dømme.

Gjengifte sikter da på troende mennesker som gifter seg på nytt mens den tidligere og rette ektefelle lever. Det er gjengifte som er den synd som Gud vil dømme fremfor noen andre eller en er så frekk å gifte seg med en fraskilt.

5 Vær ikke glad i penger, men vær tilfreds med det dere har. For Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke.

Vi trenger penger for å leve i denne verden, men det vet Gud. Derfor sier den vise Kong Salomo at vi ikke skal streve etter å bli rik. Gud har omsorg for oss i alle deler i livet.

Matt. 6. 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. 34 Så vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.

6 Derfor kan vi tillitsfullt si:

Herren er min hjelper, jeg frykter ikke.

Hva kan da et menneske gjøre meg?

Når vi leser Salmene så er Guds trofasthet og godhet et sentralt tema. For den troende er og forblir Herren stor, trofast og god.

Salme 139. 5 Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg.

7 Glem ikke deres ledere, de som talte Guds ord til dere. Tenk tilbake på hvordan de levde og døde, og ta eksempel av deres tro!

Dette er skrevet til menigheten i Jerusalem som hadde hatt mange virkelig gode åndelige ledere. Enkelte var også døde eller var ikke lengre til stede i Jerusalem.

Ta lærdom av dem og lev deretter.

8 Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.

Hvordan var Jesus? Hver dag like god, like skjønn og han forandret seg ikke. Og han gjør og er den samme i dag som når han levde på jorden.

Ap.gj. 10. 38 nemlig at Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og at han gikk omkring overalt og gjorde godt og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham.

9 La dere ikke rive med av all slags fremmede lærdommer! For det er godt at hjertet styrkes ved nåden, ikke ved mat; for de som holder seg til dette, har ikke hatt noen nytte av det.

Menigheten her ble virkelig prøvd. Den ble dratt mellom å holde fast ved Jesus, Loven eller litt av begge deler. Det var kun en ting som var rett her, det var å forkaste Loven både helt og delvis. Kun Jesus skal vi holde fast ved som frelsesvei og livsvei.

10 Vi har vårt eget alter, og de som gjør tjeneste i møteteltet, har ikke rett til å spise fra det.

Det var klare forordninger og avgrensninger i Templet i Jerusalem. Når vi innvier oss for Jesus og bare han får vi aksept til Gud som ingen andre har uten i dette navnet. Moseloven gjelder ikke lengre, kun Nåden i Kristus fører frem.

Joh. e. 1. 16 Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde. 17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. 18 Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.

11 Blodet av offerdyrene bærer øverstepresten inn i helligdommen til soning for synd, men kroppen blir brent opp utenfor leiren.

Her drar Paulus sammenligningen mellom forbildene som ligger i den gammel testamentelige gudstjenesten. Selve offertjenesten forgikk i folkets påsyn i templet.

12 Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod.

Men det som ble til overs; kroppen blir brent opp utenfor leiren. Slik er det også med Jesus, han var ”tillovers” for Israel. Ble ikke akseptert og anerkjent av de som styrte det religiøse systemet og hadde ”makten”.

Joh. e. 1. 11 Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham.

13 La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære.

Når Jesus ble forkastet og ikke anerkjent selv om han både forkynte sannheten og var veien, sannheten og livet. Slik må den sanne troende regne med å bli forkastet og ikke anerkjent av det religiøse systemet og de med makt. Derfor står det skrevet; gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære. Vi møter Jesus utenfor den godtatte religiøse hop!

14 For her på jorden har vi ingen by som består, men vi lengter etter den som skal komme.

Denne verden ligger i det onde og denne verdens Fyrste og Herre er Satan. Vi som er sanne troende vil være som et fremmedelement i denne verden. Jesus var det og vi må ha den samme innstillingen og regne med å få den samme erfaringen som ham. Det er først når vi kommer hjem at lyset dominerer og da vil vi trives fylt ut og være i vårt rette element.

Joh. e. 3. 19 Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres gjerninger var onde. 20 For den som gjør det onde, hater lyset og vil ikke komme til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. 21 Men den som følger sannheten, kommer til lyset, for at det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud.»

15 La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vårt lovprisningsoffer, det vil si frukt av lepper som priser hans navn.

I GT og under den gamle pakt skulle en bære frem et offer av et dyr. Det være seg en due, et lam eller okse. Men i NT og den nye pakt er det å bære frem seg selv og frukt av lepper som priser hans navn.

Joh. e. 4. 23 Men den tid kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Faderen ha. 24 Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»

16 Men glem ikke å gjøre godt og dele med andre; for slike offer er til Guds behag.

NT lærer også at vi skal gjøre gode gjerninger. Men da som en frukt av et indre og overgitt liv. Å dele med trengende og gjøre godt hører med til det kristne livet.

Efes. 2. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.

17 Vær lydige mot deres ledere og rett dere etter dem! For de våker over deres sjeler og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere.

Gud har satt Hyrder i Guds menighet. Vi skal vise dem respekt og det gjør de seg fortjent til med å være gode forbilder og eksempler. De skal en dag legge frem regnskap for våre liv da vi vil få igjen hvordan vi brukte våre liv til som frelste.

2. Kor. 5. 10 For vi skal alle fram for Kristi domstol, for at hver og en skal få igjen for det han har gjort i sitt liv i legemet, enten godt eller ondt.

18 Be for oss! For vi vet at vi har god samvittighet; vi vil jo gjerne ferdes rett på alle måter.

Her ser vi et av kjennemerkene på at Paulus skrev dette brevet som han også oppfordrer gjentatte ganger til å be for ham. Paulus la vinn på å ferdes rett i alle deler i livet. Her som ellers er han et eksempel til etterfølgelse.

19 Særlig ber jeg dere om forbønn for at dere dess snarere kan få meg tilbake.

Paulus hadde mektige og store erfaringer med Herren. Grunnlaget for dette var gjennom forbønn og personlig bønn og forbønn. Paulus lengtet etter felleskap med de andre troende og ønsket forbønn for å treffes og møtes igjen!

20 Fredens Gud, han som førte den store hyrde for hjorden, vår Herre Jesus Kristus, opp fra de døde i kraft av en evig pakts blod,

Gud Fader er fredens Gud. Og han førte den store Hyrden Jesus Kristus opp fra de døde. Og det blodet som han bar frem var et evig pakts blod i motsetning til dyre ofringen som kun var tidsbegrenset og aldri kunne fjerne og ta bort synd. De virket kun en midlertidig og tidsbegrenset overbærenhet fra Guds side men den fjernet aldri bort synden, det gjør og er i stand kun Jesu blod.

Rom. 1. 4 ved hellighets Ånd innsatt som Guds mektige Sønn da han stod opp fra de døde.

21 måtte han gjøre dere skikket til alt som godt er, slik at dere gjør hans vilje. Ja, måtte han ved Jesus Kristus virke i oss det som er etter Guds gode vilje. Ham være ære i all evighet! Amen.

Både GT og NT taler om gode gjerninger. Loven krevde, men i den nye pakt er det gode gjerninger et utspring av et indre Kristus liv og en blir bevist at det også er naturlig og riktig for en troende å gjøre godt. Egentlig så vil en trives med å gjøre gode gjerninger da vi har fått del i Guds liv og natur.

2. Pet. 1. 3 Da vi lærte ham å kjenne som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft, gav hans guddommelige makt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt. 4 Derved har vi fått de dyrebareste og største løfter; ved dem skulle dere få del i guddommelig natur, etter at dere har sluppet bort fra forfallet i verden, det som kommer av begjæret.

22 Jeg ber dere, brødre, ta vel imot disse ord som skal være til veiledning for dere. Jeg måtte jo fatte meg i korthet.

Paulus måtte ha utrolig mye på hjerte når han sier han har fattet seg i korthet etter han hadde skrevet det store og innholdsrike brevet. Men det han hadde skrevet var for deres beste og det skulle være til veiledning for dem.

23 Dere skal vite at vår bror Timoteus er løslatt. Hvis han kommer snart, skal jeg besøke dere sammen med ham.

Timoteus var blitt løslatt før Paulus. Timoteus hadde nærmest til knutning til menigheten i Efesus der han var blitt Forstander med blant annet Apostelen Johannes. Men menigheten i Jerusalem var på ingen måter glemt, det var fremdeles mange dyrebare sjeler der.

24 Hils alle deres ledere og alle de hellige! Brødrene fra Italia sender dere sin hilsen.

Det er ganske sikker at mange av de ledende brødrene fremdeles var Hyrder i menigheten i Jerusalem som Jakob, Jesu halvbror og andre. Brødrene i Italia og ham selv hilste dem og ba for dem.

25 Nåden være med dere alle!

Det er ikke loven og sermoniloven som skal være med oss. Langt mindre de gammel testamentelige mat forskrifter eller sabbats dags hellig holdelse. Alt dette ser kun på som vi forkaster hans vei til frelse og åndelig liv. Derfor må vi igjen og igjen fremholde at vi som Nye testamentelige aldri skal holde noen deler eller hele Loven (som egentlig ikke er bare de ti bud men hele Moseloven).

Hva sier Paulus skulle vøre med de troende? Nåden være med dere alle! Og det med utropstegn.

Nåden frelser oss og den skal vi vokse i. Den får oss til å leve som sanne kristne i denne verden og til slutt skal den ta oss hjem.

Å nåde stor som frelste meg

Jeg ser det mer og mer!

Jeg var fortapt, nå trygg jeg er

Var blind, men nå jeg ser

Det nåde var som fylte meg

og ga mitt hjerte ro

Og mer enn nåde frelsen ble

da jeg den grep i tro

Nå gjennom livets kamp og strid

jeg kjærlig føres frem

Det nåden er som leder meg

og engang tar meg hjem

Når vi i himmelen sunget har

Hans pris i tusen år

Da er vår jubel like stor

den aldri ende får

 

Israel blogg
Israel Blogg

Himmelske blog
Himmelske blog

Undervisningsblog
Undervisningsblog

The Heavenly blog (engelsk)
The heavenly blog engelsk

Kontonummer i DNB:
0535 06 05845


Søk i vårt nettsted med Google


Oversett denne siden med Google-translate

 

Copyright © 2009-2017 Smyrna Oslo. Ansvarlig redaktør: Jan Kåre Christensen.
Laget av Webmaster Bjerke