Bibelkommentarer over brevet til Filemon
Veien igjennom bibelen - brevet til Filemon - 1782-1784-Philemon.
Trykk her for å se bibel oversikt for brevet til Filemon (bilde åpnes i nytt vindu)
Bibel kommentar på engelsk i pdf format: Paulus' brev til Filemon. Krever at du har Adobe Arobat Reader installert på pc en din.
Filemon 1.1. Paulus, Kristi Jesu fange, og vår bror Timoteus hilser vår kjære venn og medarbeider Filemon,
Dette er et privat brev og det eneste av private brev som er blitt bevart. Paulus begynner dette brevet med at han er Jesu Kristi fange og det er ikke uten grunn da brevet handler om en rømt slave som var kommet til Paulus og blitt en troende; Onesimos. Det er rettet til Filemon som hadde en menighet hjemme hos seg i Kolossus, som var i den sørvestlige delen av Lilleasia. Medforfatter her er Timoteus som var Paulus mest betrodde medarbeider.
2 vår søster Appia, vår stridskamerat Arkippos og menigheten som samles i ditt hus:
Vi finner et trekk hos Paulus at han rettet seg også direkte til en søster i den Kristne menighet. Antageligvis var Appia Filemons hustru og Arkippos deres felles sønn. Paulus nevnte den enkelte for i en sunn familie blir avgjørelser også tatt under drøftning og samtale internt i familien. Her nevnes det igjen menigheten som hadde tilhold i Filemons hus. Filemon hadde både slaver og en menighet i sitt hus som indikerer at han var til dels velstående. Arkippos får også en egen hilsning i Kol.4.17. Han ble Han regnes tradisjonelt som den første biskop av Kolossae. Men det er den kirkelige tradisjon, virkeligheten er vel han ble Forstander i menigheten da kirkelig hierarki er totalt ubibelsk og de første kristne praktiserte selvfølgelig ikke dette som både den Katolske, Lutherske kirke og enkelte frimenigheter har og fremdeles praktisere som er helt imot Guds ord.
3 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Nåde er det fineste ordet vi kan høre da nåden både frelser oss og oppdrar oss som kristne. Ikke loven eller ta deg sammen, det fungerer ikke og er samtidig ubibelsk. Det er en form for toenighet vi møter her som Guds ord også taler om. Gud Fader er den eneste som er fra evighet og han har kun èn Sønn som også er Gud og vår Herre, Jesus Kristus. Paulus sier det samme i 1.Kor.8. 5 Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden, ja, det er mange guder og mange herrer.
6 Men for oss er det én Gud, vår Far. Alt er fra ham, og til ham er vi skapt. Og det er én Herre, Jesus Kristus. Alt er til ved ham, og ved ham lever vi.
4 Jeg takker alltid min Gud når jeg husker på deg i mine bønner.
Dette nevner Paulus veldig ofte, men det var fordi det var naturlig. Jeg takker Gud for dere hver gang han kommer dere i hu var det mest naturlige for ham. Hans hjerte strømmer over til andre troende.
5 For jeg hører om den kjærligheten du har til alle de hellige, og om din tro på Herren Jesus.
Men også de som var kommet til tro på Jesus gjennom Paulus forkynnelse, direkte eller indirekte fikk tak i det samme som Paulus. Hvorfor? Paulus la veldig vekt på bibelundervisning og Ordet. Ingenting skaper så mye og vedvarende i våre liv som ord. Opplevelser er herlig, men ordet er der i vårt sinn og hjerte selv når våre følelser er skiftende.
6 Jeg ber om at den tro du har felles med oss, må være virksom og gi deg større innsikt i alt det gode vi har i Kristus.
Felles tro skaper felles forståelse. Vi som troende skal leve i sammen i all evighet og kan vi ikke omgås hverandre her nede, hva da?
Paulus skriver om en større innsikt. Det er kun ved Gudsåpenbaring vi kan i sannhet oppleve større innsikt. Ved innsikt og modenhet tåler vi situasjoner på en helt annen måte, derfor er innsikt nødvendig.
7 Din kjærlighet har vært til stor glede og oppmuntring for meg. For takket være deg, bror, er de hellige ved godt mot.
Her ser vi pedagogen Paulus. Han roser broderen for alt godt han allerede hadde gjort overfor alle. Hans raushet og tro var også blitt satt pris på av alle andre også. Dette nevner Paulus for å frem at dette ikke er svart\hvit, men både\og.
8 I Kristus kunne jeg nå med full rett pålegge deg å gjøre din plikt,
Paulus skyver sin egen autoritet bort for å appellere til hans store frelser Jesus Kristus. Det aller beste forbilde for oss i enhver situasjon er vår Herre Jesus. Hvordan var Jesus? Og hvordan skal jeg som en kristen tåle denne situasjonen?
9 men for kjærlighetens skyld vil jeg heller rette en bønn til deg. Her er jeg, den aldrende Paulus, nå også som Kristi Jesu fange,
1.Kor.13. 13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. Som troende er våre liv basert på kjærlighet. Her nevner Paulus at han var blitt gammel, da skjønner en hva som er viktig og mindre viktig. Å ta vare på hverandre og menneskene blir nok viktigere med årene en mange andre også viktige ting.
10 og jeg ber deg for Onesimos, den sønn jeg har fått her mens jeg sitter i lenker.
Onesimos, på gresk «den nyttige». I virkeligheten var han lat, udugelig og uærlig før han møtte Jesus og ble frelst.
Onesimos kom til Paulus som skade skutt og kriminell da han var blitt en tyv. Men gjennom Paulus hadde han blitt en troende. Men samtidig var han nok ikke klar over hvilken person og oppgave Onesimos skulle senere få; Ifølge den kirkelige tradisjon er Onesimos den samme mann som Ignatius av Antiokia (i det 1. århundre) omtaler som biskop i Efesos. Riktigheten i dette er det umulig å verifisere, men det er på ingen måte usannsynlig. Menigheten i Efesus er kanskje den menigheten i hele den kristne historie som har kommet opp på det åndelige nivået som Gud har gitt mulighet for en menighet. Menigheten i Korint også en høy åndelig standard. 1.Kor.1. 7 Derfor mangler dere ikke noen nådegave mens dere venter på at vår Herre Jesus Kristus skal åpenbare seg. Alle nådegavene var inntakt i menigheten i Korint og det var enda sterkere i Efesus. Der var også alle tjenestegavene i full blomst når menigheten var på det sterkeste.
Her virket (menigheten i Efesus) Paulus, Johannes, Timoteus, Jesu egen kjødelige Mor og Onesimos. I sannhet, Herrens veier er uransakelige.
11 En gang var han unyttig for deg, men nå er han nyttig både for meg og deg.
En slave som stjeler og rømmer er selvfølgelig unyttig. Hadde dette kommet for ørene at Paulus pleide omgang med en slik en, hadde det vært ufordelaktig for ham i fengslet. Men ved troen på Jesus og han hadde omvendt seg alt ble stilt i et nytt lys med nye muligheter.
12 Når jeg nå sender ham tilbake til deg, er det som om jeg sender mitt eget hjerte.
I løpet av forholdsvis kort tid hadde Paulus blitt svært glad i denne nyfrelste broderen. Det måtte være noe med Onesimos som smeltet Paulus. Mange ganger er mennesker som en dag var slaver, kriminelle og mye annet negativt, en uslepen diamant. Dette viser at også Paulus hadde evner til å se hvem som Gud kunne bruke når han fikk slippe til. Men Jesus gjør en stor forandring hos alle, men hos noen blir det ekstra synlige.
13 Jeg ville gjerne ha beholdt ham hos meg så han kunne ha hjulpet meg i ditt sted når jeg nå bærer lenker for evangeliets skyld.
Paulus ville gjerne hatt ham hos seg i fengslet i Roma (Ap.gj. 28). Men en skal alltid gå tilbake og gjør opp sin synd og der vi har gått feil. Derfra må vi starte forfra eller om igjen.
14 Men uten ditt samtykke ville jeg ikke gjøre noe. For det gode du gjør, skal ikke skje av tvang, men frivillig.
Her blir valget gitt til Filemon for videre vei. Hvordan den nye broderen skulle bli behandlet. Filemon kunne ha gått til myndigheten og fått ham domfelt. Han kunne straffet ham på andre måter. Men dette var ikke lengre en tyv, men en rettferdig og nyvunnen broder.
15 Kanskje ble han tatt fra deg en stund for at du skal få beholde ham for evig,
Filemon måtte lære noe gjennom dette. Det vi går igjennom er også for å gjøre oss til bedre mennesker og mer helhjertede som troende. Var Filmon noe firkantet eller var han ikke klar over sitt eget ståsted? Gud vil møte oss og lære oss til å bli mer lik Jesus. Det skjer også gjennom personlig fornedrelse og vi mister ansikt.
16 ikke lenger som slave, men som noe mye mer – som en elsket bror. Det er han sannelig for meg. Hvor mye mer må han ikke da være det for deg, både som menneske og i Herren.
Som troende er vi noe langt mer overfor hverandre en bare venner, vi er også søsken. Her var det nå tre brødre med tre ulike ståsteder som skulle forenes. Paulus ville ikke tvinge Filemon. Onesimos var en tyv, men en X tyv etter han var blitt en kristen. Men han var fremdeles Onesimos og Filemon var hans herre og han slave.
17 Hvis du ser meg som din nære venn, så ta imot ham som meg selv.
Her appellerer Paulus til noe virkelig stort og sjenerøst overfor Onesimos.
Han skulle få samme behandling som Paulus. Dette burde egentlig vi som troende leve etter alltid (Jakob 2). Men vi er alle mennesker og har så lett for å sette andre høyere og noen lavere.
18 Hvis han har gjort deg urett eller skylder deg noe, så sett det på min regning!
Paulus hadde noe penger som han hadde fått av diverse menigheter bl.a. menigheten i Filippi. Men mye penger hadde han nok ikke. Men allikevel ville han bruke det han hadde på denne rømte slaven; så sett det på min regning sa han.
19 Dette skriver jeg, Paulus, egenhendig: Jeg skal betale! Jeg vil ikke snakke om det du skylder meg: deg selv.
Jeg har hørt det fra flere hold, vi som troende skal holde loven, i hvert fall deler av loven (ikke minst sabbatsbudet). Men nytestamentlig kristendom er å elske og bli elsket. Det går igjen og igjen, er det noe som er blitt borte på veien i vår forståelse og handlemåte?
Filemon fikk høre at han skyldte Paulus seg selv. Det er ikke småtterier men Jesus gav alt for oss, også sitt liv. Derfor skylder vi som troende hverandre.
1.Joh.b.4. 11 Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. 12 Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet er fullendt i oss.
20 Ja, bror, la meg nå ha nytte av deg i Herren! Gjør mitt hjerte rolig i Kristus!
Hvis ikke kjærligheten og vår tro gjør seg utslag i våre handlinger, hva har vi da? Da er vi verre stilte en selv ikke troende. Det er krevende, ja umulig å være en troende hvis du har tenkt å leve for deg selv. Å være en troende er faktisk mer å leve for andre enn seg selv. Det er ganger vi må og skal gå ”egne” veier, men det er når vi må gjøre Guds vilje og andre ikke vil eller ikke klarer å forstå det.
21 Jeg skriver til deg fordi jeg stoler på at du vil adlyde meg. Ja, jeg vet at du vil gjøre enda mer enn det jeg ber om.
Paulus hadde bedt med han til frelse. Men han såg noe mer i Onesimos enn en tilgitt synder (etter frelsen er vi ikke lengre syndere, men rettferdige og i Guds øyne Hellige pga Jesu blod). Tidligere småkriminell og tidligere slave. Her var det potensialer og en åndelig størrelse til noe mer. Paulus hadde evne til å se hvem som en kunne satse på og hvem som en skulle la være å satse på.
For Apostelen var dette dyrebart og han ville at dette skulle gå foran selv jordiske plikter. Derfor sier han; jeg vet at du vil gjøre enda mer enn det jeg ber om. Hva dette er fullt ut er det delte meninger om. Men han skulle ikke bare bli tilgitt, men antageligvis få en friere stilling enn å være slave.
Gud og menigheten hadde bruk for Onesimos. Samtidig ligger det mellom linjene at Paulus var imot slaveri, vi er frie mennesker og skal leve som frie mennesker.
22 Og én ting til: Gjør et gjesterom klart for meg. For jeg håper Gud vil høre deres bønn og la meg komme til dere.
Paulus viste han ville slippe fri fengslet, men kun for en kort periode. Kanskje var det 2 år i frihet han fikk før han ble fengslet igjen og led martyrdøden. Men den tiden han skulle ha i frihet ville han benytte best mulig. Derfor dette; Gjør et gjesterom klart for meg. Nå tror jeg ikke at Apostelen mente at han skulle være den eneste gjesten, men han ville komme der for å dele fellesskapet og skulle det være noe han skulle betale for Onesimos så skulle han gjøre også det personlig.
23 Epafras, min medfange for Kristi Jesu skyld, hilser dere,
Alt tyder på at Epafras var menighetens Evangelist, en broder og Herrens tjener som både menighetene rundt omkring og Paulus satte pris på. Nå var han Paulus medfange, men alt var pga Jesu skyld.
Det er veldig spennende å lese om det persongalleri det var blant de første kristne. Menn og kvinner som ofret alt for Jesus og hverandre.
24 det samme gjør Markus, Aristarkos, Demas og Lukas, mine medarbeidere.
Her nevner Paulus flere medarbeidere som Paulus satte høyt. Markus hadde han vært i en konflikt med da Paulus hadde behandlet han noe for hardt. Og Markus hadde vært for ettergivende. Men nå var uoverstemmelsen legt og forholdet gjenopprettet.
Aristarkos var en jøde fra Thessaloniki (Saloniki) i Hellas. Nevnt flere plasser i bibelen som en som var med Paulus og sto han nær.
Lukas kjenner vi godt da han var en av Paulus nærmeste medarbeidere og som har skrevet Lukas evangeliet og Apostelgjerningen.
Demas er et trist kapitel som senere forlot både Herren og tjenesten. Må det ikke skje oss!
25 Herren Jesu Kristi nåde være med deres ånd!
2.Tim.2.1. Vær da sterk, mitt barn, ved nåden i Kristus Jesus.
Denne siste hilsningen er egentlig perfekt. Nåden er også som frelste oss.
Efes.2. 8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Nåden skal være med vår ånd. Det tror jeg det var et ønske fra Paulus side at de skulle alltid være ledet av Guds Ånd i alt de gjorde! |
