Bibelkommentarer Evangeliet etter Markus
Veien igjennom bibelen 0217-0256 Evangeliet etter Markus
Trykk her for å se bibel oversikt for Evangeliet etter Markus (bilde åpnes i nytt vindu)
Bibelkommentarer Markus evangeliet
Bibel kommentar på engelsk i pdf format: Evangeliet etter Markus. Krever at du har Adobe Arobat Reader installert på pc en din.
Markus 1.1. Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn.
Skrevet i ca. 50 i Roma det eldste av alle evangeliene og det korteste.
Markus var Apostel, men ikke en av Lammets tolv Apostler.
Hans symbol som evangelist er en løve. Den koptiske ortodokse kirke regner ham som den som brakte evangeliet til Egypt i Alexandria, og dermed grunnlegger av menigheten i Afrika. Han kom der bl.a. ved å stoppe en løve som angrep ham på veien fra Vest Afrika ved dagens Marokko og Libya. Den første som tok imot ham i Alexandria var en skomaker. Markus ble senere en martyr i samme by. Alexandria ligger meget godt til med en behagelig bris fra middelhavet. Et av de aller fineste steder må det være med hensyn til klima.
Istedenfor å fortelle hva Jesus sier så forteller Markus hva han gjorde. Ordet «straks» (fra gresk evtys) er det ordet som brukes oftest i evangeliet og driver handlingen fremover. Evangeliet regnes tradisjonelt å være skrevet av Johannes Markus noe vi regner med også.
Markus var en etterfølger av Peter, derfor er det mye av Apostelen Peters tanker.
Evangeliet betyr gode nyheter. Sentrum er Jesus, Guds Sønn. Det som gjør evangeliet til gode nyheter finner vi alt i Jesus.
Markus bruker ordet straks og lignede veldig mye. Ellers så viser evangeliet Jesus som en tjener.
Jesaja 42.1. Se, min tjener som jeg støtter,
min utvalgte som jeg har behag i.
Jeg har lagt min Ånd på ham,
han skal bringe retten ut til folkene.
2 Hos profeten Jesaja står det skrevet:
Se, jeg sender min budbærer foran deg,
han skal rydde veien for deg.
Israel som nasjon var i sannhet kommet langt bort i fra Gud. Når selveste Guds Messias skulle bli sendt var det nødvendig med en veirydder for han. Døperen Johannes som var Jesu kjødelige slekt ble tatt ut til den oppgaven før han ble født. Mor til døperen, Elisabeth var kusine til Maria.
Lukas 1. 36 Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Det ble sagt at hun ikke kunne få barn, men nå er hun alt i sin sjette måned.
3 En røst roper i ødemarken:
Rydd Herrens vei,
gjør hans stier rette!
Dette var Døperens hovedbudskap; å rydde Herrens vei! Dernest å gjøre Herrens ord tilgjengelig for menneskene igjen. Det var kommet så mange påbud og forbud inn istedenfor det uforfalsket Ordet. Menneskene var blitt lovtreller og kjærlighet, sannhet og sann Gudstilbedelse var veket bort i fra Israel.
4 Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene.
Menneskene strømmet ut i ørkenen ved Jordan elven og ble døpt av Døperen Johannes og hans disipler. Ingen av det øverste sjiktet i blant datidens religiøse lederskap kom, men folket kom. Det var nok mange som ønsket å høre ham men omkostningene ved å høre og adlyde hans budskap ble for stort. Men Døperens forkynnelse banet vei for Jesus!
5 Fra hele Judea og Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente sine synder og ble døpt av ham i Jordanelven.
Folket kom men lederskapet uteble. Slik er det omtrent alltid når Gud gjør noe, lederskapet svikter sin lederskap rolle. Hyrdene i Israel holdt folket nede, det var blitt deres vittigste oppgave istedenfor å gi menneskene noe å leve og tro på.
6 Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning.
Nå var egentlig ikke dette en asket øvelse. Men han levde avsides i ørkenen ugift innfor Gud med sitt liv. Det enkle livet med en total overgivelse til Gud ga døperen Johannes makt med Gud og makt med mennesker. Men det er mye næring i den enkle maten og han overlevde på dette.
7 Han forkynte: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans.
Døperen kom med et stort lys men i forholde til selve Lyset var det lite.
Når han sier; jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans.
Da har en bare innsett sin sanne stilling opp imot Jesus. Det er underlig å se hvor ydmyk Døperen var om sin egen posisjon når en sammenligner med dagens forkynnere som ønsker å være store.
At Jesus er sterkere enn meg, med det menes at Jesus er den sterkeste av alle.
8 Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.»
Dåpen til Johannes var nødvendig og riktig. Selv Jesus lot seg døpe. Symboleffekten med dåp er av stor betydning og dåp symbolisere også nytt liv – ny begynnelse.
Men dåpen i den Hellige Ånd er av langt rikere og større betydning. Uten Ånden er vi i veien for Guds gjerning med våre liv. Det er først når Ånden får gjøre sin gjerning i våre liv at vi er sanne vitner for Kristus.
9 På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes.
Når tiden var inne for det etter døperen hadde gjort sin gjerning. Han var på tampen av sin gjerning og Jesus gikk inn i sin gjerning. Så lot Jesus seg døpe for å markere at han selv gikk inn i sin gjerning. Dåpen er et skille og en markering på at noe nytt begynner. Fra å være anonym ble Jesus kjent.
Hebr.10. 5 Derfor sier Kristus når han kommer inn i verden:
Slaktoffer og offergave ville du ikke ha,
men en kropp gjorde du i stand til meg;
6 brennoffer og syndoffer har du ingen glede av.
7 Da sa jeg: Se, her kommer jeg
for å gjøre din vilje, Gud.
I bokrullen er det skrevet om meg.
10 Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over ham som en due.
Etter dåpen steg han opp av vannet. Da åpnet himmelen seg og Ånden kom ned over han som i en dues skikkelse. Hvorfor akkurat en due? En due tåler ikke noen ulyder og det fantes ingenting i Jesus som var til anstøt for Faderen. Derfor sendte han sin Ånd over Sønnen i form av en dues skikkelse.
11 Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»
Dette var også trosstyrkende for Jesus og de som såg dette ble nok også fylt med respekt og anerkjennelse. 30 års anonymitet var over, nå begynte Jesu offentlige gjerning. Noe som varte resten av hans liv på jorda.
12 Straks etter drev Ånden ham ut i ødemarken,
Her skulle vi trodd at Jesus møtte menneskene med en gang for å betjene dem.
Men Jesus levde et liv hele tiden for å gjøre Gud Fader til behag, det var alltid hans første prioritet.
13 og der var han i førti dager og ble fristet av Satan. Han holdt til blant villdyrene, og englene tjente ham.
Fra de andre evangeliene så leser vi at Jesus fastet førti dager og levde kun på vann. Adam var etter Jødisk tradisjon førti dager i Edenes hage og ble møtt av en veldig liten fristelse og falt.
Jesus var førti dager i ørkenen og ble møtt av så store prøvelser og fristelser hadde ikke Gud kommet han til unnsetning, hadde han ikke overlevd. Men han seiret over alle, både fristelser og Satan. Etter førti dagers faste var han i stand til å møte Satan og seire.
14 Etter at Johannes var blitt fengslet, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium
Døperen Johannes kom aldri mer ut i aktiv tjeneste da han prekte imot gjengifte som ble hans bane. Gjengifte var synd og er synd også i dag, det er imot Guds vilje. Her var det en kjødelig bror som hadde giftet seg med sin tidligere svigerinne mens broren levde som Gud hadde forbudt i loven. Vi må alle forholde oss til hva ordet sier. Til troende som blir skilt så er det gjengifte som er synd og som setter deg utenfor Guds fellesskapet.
1. Kor. 7. 10 Til dem som er gift, har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. 11 Men hvis hun skiller seg, skal hun leve ugift, eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
Lukas 16. 18 Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han bryter ekteskapet. Dette går begge veier, å gifte seg med en fraskilt er å drive hor!
Men Jesu gjerning var forberedt av Johannes. Nå begynte forkynnelsen av evangeliet. Det innbefatter at Jesus er oppfyllelsen av alle de gammel testamentelige forbilder og løfter. Han er selve Nådens år, han er Jubelåret osv.
15 og sa: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet!»
Den største og aller viktigste rikdommen vi kan få i livet er å motta evangeliet.
Betydningen og storheten ved evangeliet og å få oppleve at Guds rike er kommet nær, forstår og erfarer vi kun i bruddstykker før vi er hjemme i himmelen.
Budskapet lyder klart fra begynnelsen og til alle tider; Vend om og tro på evangeliet.
16 En gang han gikk langs Galileasjøen, fikk han se Simon og Andreas, broren hans. De holdt på å kaste not i sjøen, for de var fiskere.
Jesus var vokst opp i Nasaret ikke langt i fra Galileasjøen eller Tiberiassjøen. En innsjø Nord i Israel i det daværende Galilea. Israel var delt i tre på Jesu tid.
Judea, Samaria og Galilea, men overstyrt av Romerne som okkuperte landet imot Jødens vilje og tok seg selv til rette.
17 Jesus sa til dem: «Kom og følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!»
Her var det to brødrer fra Kapernaum, en fiskelandsby helt nord i Galileasjøen. De hadde nok hørt Jesus før men her fikk de valget og samtidig kallet til å følge Jesus helt.
18 Straks lot de garna ligge og fulgte ham.
Dette som de to fiskerne svarte ja til visste de ikke dimensjonene av sitt ja. Deres navn er riset inn i historien for alltid. Men det aller største er at deres navn skal stå til evig tid i det Nye Jerusalem for alltid.
Åpenb.21. 14 Bymuren hadde tolv grunnsteiner, og på dem var det skrevet tolv navn, det var navnene til Lammets tolv apostler.
Ut i fra grunnsteinene går alle andre mål, dette har en dobbelbetydning. Det gjelder for det Nye Jerusalem og våres tro og lære er også bygget på Lammets Apostlers lære.
Efes.2. 20 Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen
19 Da han kom litt lenger fram, fikk han se Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. De satt i båten og bøtte garna.
Her igjen møtte han to brødrer som også hadde vært med døperen Johannes. De var ikke så ru som Peter men av en annen støpning en ham. Jesus kalte enkle menn til å følge seg og det var som her to brødre par.
20 Da kalte han dem, og de lot faren, Sebedeus, bli igjen i båten sammen med leiefolkene og fulgte ham.
Det ser ut som det var en familie som drev fiske godt da de hadde leiefolk og denne geskjeftigheten hadde gått i arv da også deres Far var fisker. Deres Far motsatte seg ikke dette, men fortsatte selv som fisker om sønnene fulgte Jesus.
21 Så kom de til Kapernaum, og da det ble sabbat, gikk han inn i synagogen og underviste.
Kapernaum ble Jesu by når han begynte sin tjeneste og det var ikke langt i fra Nasaret. Men ut i fra beliggenhet og de disiplene Jesu valgte seg ut var Kapernaum et naturlig og riktig valg.
22 Alle var slått av undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som de skriftlærde.
Jesus hadde ikke sin lære eller sitt oppdrag av seg selv. Han hadde ikke frivillig valgt oppgaven, men Faderen hadde gitt han oppdraget. Derfor talte han med makt og myndighet da han var bevist på dette.
23 Nå var det i synagogen deres en mann med en uren ånd. Han satte i å rope:
Her var det en fast møtegjenger som gjorde tilkjenne hva som egentlig bodde i hans hjerte. Han hadde sittet der før og mange hilste på ham og han hilste tilbake. Men det var først når Jesus kom inn i synagogen at åndene i denne mann kom frem. Slik er det også i dag, det er først når lyset fra himmelen begynner å åpenbare seg at Satan blir avslørt.
24 «Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!»
Dypest sett så hadde Jesus skapt denne demonene som han nå sto ansikt til ansikt med. Vi leser i Kol.1. 16 For i ham er alt blitt skapt,
i himmelen og på jorden,
det synlige og det usynlige,
troner og herskere,
makter og åndskrefter –
alt er skapt ved ham og til ham. Men denne demonen kjente også ham igjen.
25 Men Jesus truet ånden og sa: «Ti stille og far ut av ham!»
Her tar Jesus autoritet og tillatter denne ikke lengre å gi seg til kjenne. Det hadde vært nok av de som hadde blitt blendet av denne annonseringen her:
Jesus fra Nasaret? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!»
26 Og den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham.
Selv ovenfor Jesus ga han seg ikke. Den ville ikke ut fordi den trivdes der den var. Var en fast møtegjenger men ble aldri avslørt før Jesus kom. Det er nok av demoner som trives i religiøse møter fordi de vet de aldri vil bli avslørt, før Lyset fra himmelen kommer.
27 Alle ble forferdet; de snakket i munnen på hverandre og sa: «Hva er dette? En ny lære – og med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.»
Fariseerne og de skriftlærde spilte egentlig på lag med Satan og demonen. Det gjør også de religiøse i dag. Hvordan vet en det? Legg merke til at tom åpenbar synd som gjengifte, statsstøtte etc. blir det aldri noen virkelige konsekvenser av blant de troende. De smiler og sier, det er ikke bra, men de tar aldri et oppgjør med synden som igjen gjør at demonene får fritt leide inn i menigheten og blant de troende.
28 Og ryktet om ham kom straks ut overalt i hele Galilea-området.
Nå begynte Jesus for alvor å bli kjent i sitt nærområde. Her var han vokst opp etter de kom fra Egypten, i Nasaret. Ikke langt i fra Kapernaum. Jesus begynte i sitt nærområde og der er alltid rette plassen å begynne å virke for Gud.
29 Da de forlot synagogen, gikk de rett hjem til Simon og Andreas; Jakob og Johannes fulgte med.
Etter synagogebesøket som hadde resultert i denne vidunderlige utfrielsen kom han hjem til Peter som da hette Simon. Brødreparet Jakob og Johannes fulgte med og det var allerede en liten disippel skare rundt Jesus.
30 Her lå Simons svigermor til sengs med feber, og de fortalte det straks til Jesus.
Her låg Peter svigermor bundet fast til senga med feber. Vi leser ut av teksten av Peter var en familiemann noe han ble hele livet (1.Kor.9.5). Det er fullt mulig og det er det som er det normale og ønskelige fra Guds side å leve i sammen livet ut som ektefolk.
31 Han gikk bort til henne, grep henne i hånden og reiste henne opp. Feberen slapp henne, og hun stelte for dem.
Feberen hadde satt henne ut av stand til å fungere. Jesus helbreder små som store ting. Alt er inkludert i hans navn!
32 Da det ble kveld og solen var gått ned, brakte de til ham alle de syke og besatte.
Dette hadde vært sabbat og de religiøse lederen som nå som da la mer vekt på sine egne påbud enn Guds ord. Ingen fikk lov å bevege seg på sabbaten selv om mirakelpredikanten var kommet til stedet. Religion holder alltid folk nede men Jesus løfter opp menneskene.
33 Hele byen var samlet utenfor døren.
De hadde hatt mulighet hele dagen men nå var det ingen menneskepåbud og religiøse dogmer som holdt de tilbake. Da oppsøkte de Jesus i samlet flokk!
34 Han helbredet mange som led av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder. Men han tillot ikke de onde åndene å si noe, for de visste hvem han var.
Døperen Johannes gjorde ingen tegn og under, men Jesus gjorde det i en slik utstrekning at alle Profeter før han er som Små Profeter å regne. De onde åndene visste godt hvem han var da Jesus i sin preeksistens hadde vært med å skape dem.
35 Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto Jesus opp, gikk ut og dro til et øde sted og ba der.
Jesus levde ikke et liv for folket først og fremst, men for sin Fader. Han sto opp før sola og alle andre og ba og søkte sin Far i himmelen for videre vei.
36 Men Simon og de andre skyndte seg etter ham,
Peter låg ei heller på latsiden enn i en noen annen oppfatning en Jesus. Vi ser her et trekk hos Peter at han var ivrig selv når han ikke helt var på bølgelengde med Jesus. Latskap fører som regel aldri frem, overivrighet er faktisk bedre hvis en skal få gjort noe for Jesus og sine medmennesker.
37 og da de fant ham, sa de: «Alle leter etter deg!»
Når de fant Jesus opplyste de ham om noe han helt sikker viste om. Alle leter etter deg må menes at alle ville ha tak i ham for han skulle gjøre under blant dem.
38 Men han sa til dem: «La oss gå videre til småbyene her omkring, så jeg kan forkynne der også. Det er derfor jeg er kommet.»
Jesus ville videre og ikke stoppe opp. Jesus begynte i sitt nærområde og i småbyene. Menneskene er de samme og behovene er de samme om de bor i en småby eller storby.
39 Så dro han gjennom hele Galilea, forkynte i synagogene deres og drev ut de onde åndene.
Det var store områder i Galilea og det var fra gammelt av i dette område Israel under Josva først kom inn i landet og helligdommen i Siloa låg i dette område. Jesus hadde hele Israel på sin agenda og i sitt hjerte.
40 En mann som var spedalsk, kom til ham, falt på kne og ba om hjelp: «Om du vil, kan du gjøre meg ren!»
Å være spedalsk på Jesus tid i Israel for 2000 år siden var å være i en meget vanskelig situasjon ikke bare rent legemlig. Men en ble holdt utenforbi av samfunnet og sin familie. Den lidelsen var nok like vanskelig som selve sykdommen. Sykdommen nedverdiger mennesker derfor tok Jesus all sykdom med seg på korsets tre!
41 Jesus fikk inderlig medfølelse med ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil,» sa han. «Bli ren!»
Hva er Guds vilje angående sykdom? Jesus fikk inderlig medfølelse med han. Det er et hjerte bak alt Jesus gjør men her kommer det godt til kjenne. Jesus ville da og vil i dag helbrede og frelse. Spedalskhet er et bilde på synd og det er ingen forskjell her, Jesus fjernet både synd og sykdom.
42 Med det samme var spedalskheten borte, og mannen ble ren.
Her skjedde underet med en gang. Men underet er like stort om det tar noen tid. Poenget er at underet skjer og det som Jesus gjorde da gjør han i dag også!
43 Men Jesus sendte ham straks bort
Jesus ville ikke ha oppmerksomheten rundt sin egen person. Han ville at hver enkelt skulle lære Gud og kjenne og stole på ham. Mennesker vil ha en enkel løsning på alt men Gud vil at vi alle skal lære han selv å kjenne personlig og tro personlig ham for under.
44 og sa strengt til ham: «Si ikke ett ord om dette til noen! Men gå og vis deg for presten og bær fram de offer for renselsen din som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem.»
Jesus levde under loven og virket under loven. Derfor ville Jesus at vedkommende skulle følge loven selv om datidens lovlærde ikke aksepterte han.
Jesus viser her sin storhet med å heve seg over situasjonen og samtidig holde seg til Guds ord og loven.
45 Men mannen gikk av sted og ga seg til å fortelle om det som hadde hendt, og gjøre nyheten kjent vidt og bredt. Derfor kunne Jesus ikke lenger vise seg i noen by. Han holdt til utenfor byene, på øde steder. Men folk kom til ham fra alle kanter.
Et menneske som hadde opplevd seg selv som syk, sosial uvelkommen og helt sikker også uten reel mulighet til egen inntekt. Hele livet ble snudd på hode i et møte med Mesteren. Et normalt menneske kunne ikke tie stille og sådan var denne. Jesus kunne selvfølgelig ikke regne med å fortsatt leve anonymt etter n slik og slike gjerninger!
2.1. Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme.
Han var hjemme: kanskje samme hus som i 1,29, altså Peters hus. Dette ble Jesu sitt hjem og der han samlet nye krefter etter han begynte sin gjerning.
2 Det samlet seg så mange at de ikke fikk plass, ikke engang utenfor døren. Mens han forkynte Ordet for dem,
Folketrengselen var stor og Jesus forkynte Ordet for dem. Peter siterer det samme i sitt brev som det essensielle i enhver Gudstjeneste; å forkynne Ordet.
1.Pet.4. 11a Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord.
3 kom de til ham med en som var lam. Det var fire mann som bar ham.
En lam mann kunne ikke gå da beina ikke kunne bære ham. Hvordan han hadde blitt lam vet vi ikke, om det var medfødt eller en ulykke eller hvordan? Men lam var han og det var fire stykker som bar ham til Jesus. Om det var den lamme eller andre som sto bak ønske her står ikke noe om. Men at det låg tro bak er sikker.
4 Men de kunne ikke komme fram til ham på grunn av trengselen. Derfor brøt de opp taket over stedet der han var, laget en åpning og firte ned båren som den lamme lå på.
Brøt de opp taket: Det flate taket ble båret oppe av takbjelker. Mellomrommet ble fylt med et flettverk av kvist og dekket med en blanding av leire og strå. I romerske hus var det vanlig med takstein av brent leire.
5 Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, dine synder er tilgitt.»
Her ble de alle rost for tro, både den lamme og hans medhjelpere. Jesus SÅ deres TRO. Slik er det i dag også; JESUS vil SE vår TRO!
Her ble den lamme både helbredet og tilgitt sine synder, noe som kun Gud kan og vil.
6 Nå satt det noen skriftlærde der, og de tenkte med seg selv:
Her ser vi religiøse mennesker har aldri noe å tilby bortsett fra å tenke ut noe selv. De hadde mistet fullstendig oversikt over situasjonen. Jesus hadde gjort noe som kun Gud kan; helbrede og tilgi synder.
7 «Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre kan tilgi synder enn én – det er Gud?»
Det var riktig det som de sa; Hvem andre kan tilgi synder enn én – det er Gud?
Men Jesus kom ikke på sin egen ordre eller frivillig. Han var sendt av Faderen og med Faderens mandat.
(Jesus gikk frivillig sier treenighetslæren. Men det gjorde ikke han, Faderen bestemte og planla alt. Og Jesus var villig på den måten at han ikke motsatte seg Faderens vilje. Joh.e.6. 38 For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg).
8 Straks visste Jesus i sin ånd at de tenkte slik, og han sa til dem: «Hvorfor går dere med slike tanker i hjertet?
Her får Jesus overnaturlig kunnskap av Guds Ånd. Derfor kan han si; Hvorfor går dere med slike tanker i hjertet. 1.Kor.12. 6 Det er forskjellige kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som er virksom og gjør alt i alle. 7 Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode. 8b en annen å formidle kunnskap,
9 Hva er lettest å si til den lamme: 'Dine synder er tilgitt', eller: 'Stå opp, ta båren din og gå'?
Her tok Jesus innersvingen på de religiøse og de ble satt ut av spill og folket gledet seg og den lamme mannen fikk både tilgivelse for sine synder og ble helbredet. Dette er en Evangelist gjerning; forkynne Ordet og helbrede.
10 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme –
Menneskesønnen som vi finner mange plasser i sin preeksistens i GT (Daniel 7 etc.). Jesus som var det eneste sanne Guds bilde var blitt menneske og var begynt sin mirakelgjerning.
11 «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!»
Tilgivelse og helbredelse er i den samme pakken. For Gud er det like ”enkelt” å helbrede som å tilgi synder. For en forandring, kom inn ufrelst og lam men gikk ut helbredet og frelst.
12 Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett.»
Ingen hadde noen gang i historien ei heller siden både helbredet og tilgitt synder samtidig. Den store mirakelgjører var kommet til Kapernaum. Derfor priste de Gud; Noe slikt har vi aldri sett. Ja, verken før eller siden har dette skjedd uten ved Jesus.
13 Igjen gikk Jesus ut langs sjøen. Mye folk kom til ham, og han underviste dem.
Jesus var en Rabbuni en læremester. Han gikk og underviste samtidig. Denne sjøen er Tiberiassjøen som eksisterer den dag i dag men er nok en del mindre i dag enn den gang. I dag tapper de mye vann ut av sjøen da det er vannmangel i Israel. Det kan være en kilde til konflikt i Midtøsten og samarbeidsproblemer.
14 Da han gikk videre, fikk han se Levi, sønn av Alfeus, sitte på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg og fulgte ham.
Her ble enda en Galileer tatt ut til disippel gjerning og det var en toller som gjorde en viktig jobb for okkupantene i landet; Romerne. Pga det var de ikke godt likt men de tjente gode penger selv.
15 Senere var Jesus gjest i huset hans, og mange tollere og syndere var til bords sammen med Jesus og disiplene, for det var mange som fulgte ham.
Jesus ble her innbudt i sikker et pent hjem. Jesus gikk inn blant alle men ble mest akseptert og likt blant vanlige mennesker og det nedre sjiktet i samfunnet. Det er sikker mye likt i dag også.
16 Da de skriftlærde blant fariseerne så at han spiste sammen med syndere og tollere, sa de til disiplene: «Hvorfor spiser han sammen med tollere og syndere?»
Jesus ble anklaget av de religiøse lederen hele tiden for absolutt alt det han gjorde og ikke gjorde. De hadde et hat imot Jesus men samtidig misunte de han for alt det han sto for og gjorde. Her var det at han spiste i sammen med tollere som samarbeidet med okkupantene og syndere som ikke var ansett av de skriftlærde og fariseerne.
17 Jesus hørte det og sa til dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»
Jesus brydde seg overhode ikke om dem da det de holdt på var løgnaktig og banalt for Mesteren. Jesus gikk der behovet var og det gjør han i dag også.
De som klarer seg selv er det mange nok av og de trenger ikke Jesus.
Men de som ikke klarer seg uten Jesus, kan åpne opp for han og slippe ham inn!
18 Fariseerne og disiplene til Johannes holdt faste, og det kom noen til Jesus og spurte: «Både disiplene til Johannes og fariseernes disipler faster. Hvorfor gjør ikke dine disipler det?»
Det var vanlig at en fastet og levde avholdent. Og det er også i samsvar med Guds ord lærer. Farsiseerne praktiserte å faste mye to dager i uken.
19 «Kan vel bryllupsgjestene faste mens brudgommen er hos dem?» svarte Jesus. «Så lenge de har brudgommen hos seg, kan de ikke faste.
Det er en tid for alt og nå var Jesus selv midt iblant dem. Da skulle de ikke faste men lytte og lære. Tiden i sammen med Jesus skulle brukes effektivt.
20 Men det skal komme en tid da brudgommen blir tatt fra dem, og på den dagen, da skal de faste.
Men etter hans himmelfart, da stilte alle ting seg annerledes. Da skulle de begynne å praktisere faste. Jesus hadde selv flere ganger oppmuntret til å faste.
Bl.a. i møtte med den månesyke gutten. Matt.17. 21 Men dette slaget drives bare ut ved bønn og faste.» Det er områder i møte med de onde åndsmakter som kun faste og bønn bringer seier og utfrielse.
21 Ingen syr en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For da vil den nye lappen rive med seg et stykke av det gamle plagget, og riften blir verre.
Her går Jesus rett over til å undervise om den gamle og den nye pakt. Det er de sterkeste ordlag han her bruker. Den gamle pakt i sitt vesen vil være ubrukelig og farlig i møte med den nye pakt.
22 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil vinen sprenge sekkene, og både vinen og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin i nye skinnsekker!»
Jesus er her ”nådeløs” i møte med den gamle pakt. Hvis en skal blande eller fylle på med den nye pakts fremgangsmåte vil det få katastrofale følger. Loven og den gamle pakt har sin funksjon og hensikt. Men den nye pakt står for seg selv som selve oppfyllelsen på alt og den er fullkommen i sitt vesen i motsetning til den gamle pakt som er ufullkommen og virker død i motsetning til den nye pakt som frembærer liv, ja liv i overflod!
23 En gang Jesus gikk langsmed kornåkrene på sabbaten, begynte disiplene å plukke aks der de gikk.
Disiplene ble sultne der de gikk langs veien med mesteren. De tok litt aks for å stille sulten. Det var et aktivt liv med Jesus som gjorde dem sultne.
24 Da sa fariseerne til ham: «Se der! Hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten?»
Etter Guds ord så kunne en spise korn av en åker men en kunne ikke sanke det sammen. Men fariseerne hadde gitt et tillegg, det gjaldt ikke på sabbaten. De religiøse fanger folket men Jesus lot seg ikke fange.
25 Han svarte: «Har dere aldri lest hva David gjorde, den gang han var i nød og både han og mennene hans sultet?
Jesus henviste til skriften og dette var velkjent for dem. Her setter Jesus dem i forlegenhet ved å sitere en kjent hendelse fra Samuelsbøkene.
26 Han gikk inn i Guds hus, den gang Abjatar var øversteprest, og spiste skuebrødene, som ingen andre enn prestene har lov til å spise. Han ga også til dem som var med ham.»
Selv når ypperstepresten var tilstede. Hvor mye mer nå må ikke dette gjelde når han ikke er tilstede. Mennesket er ikke skapt for maten men maten for menneske.
27 Og Jesus la til: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten.
Jesus henviste til sabbaten. Den er laget for mennesket og ikke omvendt. Jesus er oppfyllelsen av sabbatens sanne betydning derfor skal ikke menigheten holde sabbaten som et påbud.
28 Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten.»
Jesus er Herre også over sabbaten da han er dens egentlige oppfyllelse. Ingen finner varig fred uten gjennom Kristus.
Enkeltes lære går ut på at da det bare er den mosaiske seremoniloven som ble opphevet i Kristus, men ikke den moralske lov - 10 bud, så sier de at alle skylder å holde sabbatsbudte. de mener at paven rundt 300 tallet som forandret sabbaten til søndag. Her kommer folk i virkelig i villrede. Jeg er veldig glad jeg at jeg ikke er skapt for sabbatens skyld, men at sabbaten \hviledagen er laget for meg.
Første gang sabbatsforordningen blir omtalt er i 1. Mos.2. 1-3. Her er det ikke sagt et eneste ord om at Gud befalte mennesket å hvile på denne dag. Hvile er for den som arbeider, og da var det bare Gud som hadde arbeidet de 6 foregående dager, derfor var det bare Gud som hvilte på den 7 dag. Den første sabbat var altså Guds sabbat.
Den første gang sabbatsordningen kom til menneskene var ved lovgivningen på Sinai. 2. Mos.20, og under hele lovens tidshusholdning stod dette bud ved makt. I denne lange perioden fra Sinai til Kristi kors kunne derfor en jødes forhold til sabbatsbudte ikke være annerledes enn forholdet til loven forøvrig. For loven og sabbatbudte er et og det samme. Den som var under sabbatsbudte, var under loven.
Hvis det forholder seg slik som enkelte hevder og sier at de blir salige ved å holde sabbatsbudte, er det innlysende at vi også må klare å holde de 9 andre budene for å bli salig. Jeg tror til og med at de lærer at vi tar dyrets merke ved å holde hviledagen på en søndag fordi de mener den er startet av paven. Dette er demonisk og ubibelsk lære
Det som er i hvert fall klart er at vi ikke blir frelst ved å holde loven. Rom.3,27-28. Gal. 2,16. 3,10-11. Det er fordi menneskets natur står loven i mot.
Rom. 3,12. Derfor kan vi ikke holde loven. Rom.8,7. Når det gjelder loven tillater ikke Gud at noen holder loven så godt de kan, for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke blir ved i alt som er skrevet i lovens bok, så han gjør det. Ingen klarer å holde loven, derfor er menneskene som prøver å leve etter den, forbannet og borte fra Gud.
Når vi studerer bibelen finner vi ikke et ord om Adam, Abel, Enok, Sett eller Noha, som ble omskåret og holdt sabbaten. Ja, enn ikke Abraham - de troenes far holdt sabbaten. Heller ikke Isak, Jakob og Josef. Alle disse ble rettferdiggjort ved tro uten sabbatsoverholdelse. sabbatsbudte var et av de 10 bud som ble gitt på Sinai og var gitt til et tegn bare til Israel, for Herren sa til Moses: Tal til Israels barn og si: Mine sabbater skal dere holde, for det er et TEGN MELLOM MEG OG DERE OG DERES ETTERKOMMERE... Dette gjaldt kun Israel og deres etterkommere. Hedningene de stod utenfor det hele og kom ikke inn til frelse før Jesus døde på korset.
Da sabbaten hører til den gamle pakt, er jo vi kommet inn i en ny pakt. Derfor hører sabbaten til den gamle lovpakten der alt som har med seremonilov og morallov å gjøre, blitt opphevet i Kristus, for Ef.brevet 2,15 sier: i det Kristus avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Altså her ser vi at begge deler ble avskaffet. Kol. brevet sier: - og utslettet skyldbrevet mot oss som var skrevet med bud, og det som gikk oss i mot, og det tok han bort, idet han naglet det til korset. 2,14. Skyldbrevet skrevet med bud, er ikke annet enn Moseloven. Det var slik på Jesu tid at om du skyldte noen penger og den ble betalt, fikk den et naglemerke som et bevis på at den var betalt. Slik med Jesus, han tok dette gjeldsbrevet - skyldbrevet og betalte alt på korset. Dette skyldbrevet stod det at jeg var dømt til døden fordi jeg ikke kunne oppfylle lovens krav. Dette var ikke bare meg, men hele menneskeheten. Da tok han hele gjeldsbrevet og utslettet det der. Fra den dag var det ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus. Rom.8,1. Avskaffet er det samme som å satt ut av kraft.
Alle disse klare ord om Loven og den gamle pakts avskaffelse, kan ikke engang adventistene benekte. Men når de likevel holder krampaktig fast på sabbatsbudte, så er det fordi de gjør en avgjort forskjell på moralloven, de 10 bud og sereminiloven. De påstår at der det står om forbillede skygger, at den er avskaffet i og ved Kristi død, blir det hevdet fra deres kant at dette er bare seremoniloven. Ved å dele loven opp på denne måten er intet annet enn en menneskelig fortolkningskunst.
Gud har ikke gitt oss noen spesielle dager å holde hviledagen på. Hviledagen er for menneskenes skyld, og ikke vi for helgedagen. Men de første kristne hold alle dager for hellige, men de vektla søndagen mest fordi det var den dagen de såg Jesus først oppstanden og de brøt også da med Jødedommen som da var egentlig satt til side Da Jesus hadde oppfylt alt det loven og profetene talte og pekte frem imot!
Du skal huske at bibelen taler om 2 pakter. Lovens tid og nådetiden. Nå lever vi i nådetiden hvor det ikke står et eneste ord om at vi skal holde loven. Forøvrig kan du heller ikke skille moselov og de 10 bud. Det er loven alt sammen.
Vi må være klar over at det er ikke loven det er feil med når menneskene ikke klarer å holde loven, men det er menneske selv som er årsaken til at loven ikke kan være et organ til frelse. Vi mennesker er så fordervet i vårt kjød at den står loven og Guds bud i mot. Derfor kan du ikke si at noen skal holde loven, for det klarer ingen. Har du tatt i mot Jesus: Da er du i hvert fall ikke under loven. Har du løyet noen gang? Har du drevet hor noen gang? Har du hedret din far og mor bestandig? Har du hatt bare Gud som din gud? Har du begjært en annen manns hustru eller venn? Har du stjålet noen gang? Har du begjært en annen manns eiendom e. l? Har du vitnet falsk noen gang? Sier du ja på ett av dem er du skyldig til dommen og da krever loven din død. En som prøver å holde loven og de 10 bud i sin egen kraft, står nå skyldig innenfor Gud. Loven sier: Du skal dø! Hvorfor skal jeg dø? Jo fordi du ikke klarte Guds krav. Hvilken krav? De 10 bud. Du sprakk på en av dem, og da har du sprukket på dem alle, selv Jakob sier det i NT. Du må dø!
Det er dette du prøver å fortelle andre når Adventistene og andre vranglærer formaner og preker at en som troende skal holde loven ved siden av å tro på Jesus. Jeg er helt sikker i min sak at du preker at andre skal klare noe du selv ikke klarer. Slik var loven og de 10 bud også. Den krevde noe som ingen klarer.
Da tenkte Gud! Hva skal vi gjøre nå? Ingen klarer å holde mine befalinger fordi de er så syndige. Derfor vil jeg ta deres synd på mitt legeme og så vil jeg gå opp på et kors og avskaffe de bud som gikk menneskene i mot, de som ble skrevet av deg på steintavler. Når jeg da dør skal jeg ta disse hellige budene og skrive dem inn i deres hjerter som vil tro på meg slik at jeg kan oppfylle og hjelpe dem til å holde det du har skrevet engang. Blir ikke dette gjort vil alle mennesker stå skyldig inn for ditt åsyn og bli dømt til evig dom og utslettelse. Men etter at jeg har betalt denne prisen som loven krevde av dem, er de fri fra lovens krav, nemlig døden. Nå kan alle disse menneskene som vil tro på deg komme til deg i paradis. Så lenge lovens krav eksisterer kan ingen bli frelst. Når jeg har gjort dette mulig og noen da prøver å legge seg under denne loven igjen, vil jeg forkaste dem og støte dem bort fra mitt åsyn sier Herren.
Derfor sier Paulus i ef.2,15.. i det han (Kristus) avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter. Her ser en at begge deler er avskaffet, eller som teksten sier: Gjort ugyldig! I Kol.2,14 taler Paulus om skyldbrevet som ble utslettet, det som var skrevet med bud, det som gikk oss i mot, og det tok han bort idet han naglet det til korset..
Da må en forstå at lovens tid er en tid som bare jødene skulle være i. Hedningene har ingen ting med dette å gjøre, i hvert fall ikke gjennom bokstaven, men kun gjennom Åndens samfunn og ledelse. Da får en lov å komme seg ut i friheten og kaste seg i dansen med de glade, de som er fri fra loven krav og dens forbannelse.
Loven står der med sine krav men vi er døde og løst i fra loven ved Kristi legeme eller ved hans død. Men er blitt levende i Kristus for å leve oppstandelse livet med han fri fra lovens krav og dets vesen. Vi er bundet til Kristus og Guds ord nå, ikke loven og noe i GT.
3.1. Han gikk igjen inn i synagogen. Der var det en mann med en hånd som var visnet.
Jesus virket under Jødiske forhold som en jødisk Rabbi. Han gikk også til synagogen av sedvane. Her møter han en mann som har en visen hånd.
2 Og de holdt øye med Jesus for å se om han ville helbrede mannen på sabbaten, så de kunne reise anklage mot ham.
Vi møter de dårlige Hyrdene i Esekiel 34, slik var de som hadde kontrollen i synagogen. De skulle ikke anklage Jesus for å helbrede, men for å bryte sabbatsbudte. De hadde regler og forordringer i sentrum, ikke Gud og mennesker!
3 Men han sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og kom fram!»
Det skal et meget stort indre selvkontroll for å opptre slik Jesus gjorde. Å ha noen rundt seg som bare vil en vondt og finne feil på en men samtidig kunne betjene de syke og trengende rundt seg. Fokuset har lett for å bli de vanskelige personen istedenfor behovene.
4 Så spurte han dem: «Hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ta liv?» Men de tidde.
Jesus ble aldri noen svar skyldig. Det står at loven er god, hellig og rettferdig.
Gud har aldri gitt menneskene dårlige og onde forordninger, men gode.
Her spurte Jesus rett ut og likefremt, hva er fra Gud og ikke!
5 Da så han på dem som sto omkring, harm og bedrøvet over at de hadde så harde hjerter, og sa til mannen: «Rekk fram hånden!» Mannen gjorde det, og hånden ble frisk igjen.
Jesus fikk ikke noe svar og han fortsatte det som han kom for. Jesu misjon er tydelig. 1. Joh. 3.8b. Og det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg.
Synd, sykdom og forbannelse er fra Satan. Men frelse, liv og velsignelse er fra Gud. Det var dette Jesus brakte med seg og inn i verden.
6 Men fariseerne gikk ut, og sammen med herodianerne begynte de straks å legge planer mot Jesus for å få tatt livet av ham.
Selv her ser vi det hate og hvor sterkt de mislikte Jesus. Hvor fremmed er de ikke for Israels Gud, de kjenner ham ikke. Det er med overlegg de legger planer imot Jesus for å få ham drept. Han som er bare skjønn og god.
7 Jesus dro ned til sjøen med disiplene, og en mengde mennesker fra hele Galilea fulgte etter. Også fra Judea,
Her drar han ned til Tiberia sjøen sikker av flere grunner. Det er dempende i varmen der og han ville ha en avveksling fra Synagogen som Fariseerne og de skriftlærde rådet grunn.
8 fra Jerusalem og Idumea, fra landet bortenfor Jordan og fra områdene rundt Tyros og Sidon kom de til ham i store mengder, fordi de hørte om alt det han gjorde.
Her ser vi at tilhørerskaren utvider seg og de kommer fra et enda større landområde en Galilea. De kom også sør i fra, så langt som Jerusalem og Idumea. Videre helt nord i fra ute imot havet, da snakker vi om middelhavet.
9 Da ba han disiplene holde en båt klar for ham, dersom folkemengden skulle trenge for hardt inn på ham.
Jesus hadde her gått ut i en båt, det er enklere å tale i fra en båt da bølgene og vinden bærer stemmen. Men Jesu popularitet har på kort tid nådd slike høyder at de også må tenke på hans sikkerhet derfor har de en ekstra båt i beredskap.
10 For han helbredet mange, så alle som hadde plager, trengte seg fram for å røre ved ham.
Denne meget sterke utfrielse og helbredelsestjeneste overgikk alle andre Profeter som før hadde vært i Israel. Det hadde vært mange Gudsmenn i Israel, men opp imot Jesus ble alle som små å regne.
11 Når de urene åndene så ham, kastet de seg ned for ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
De urene åndene som er falne engler hadde en utrolig respekt og anerkjennelse for Jesus. Hør hva de sier og bekjenner; Du er Guds Sønn!
Hadde de hatt samme mulighet som oss mennesker sa hadde de stått i kø for å blitt frelst da de kjenner de sanne og virkelige åndelige verdier og sannheter.
12 Men han truet dem og påla dem strengt at de ikke måtte gjøre kjent hvem han var.
Jesus truet dem og ville ikke ha blest om sin egen person. Det fikk han mer enn nok av og den tiden han hadde til rådighet brukte han i bønn og til å undervise disiplene som den Rabbien han var.
13 Så gikk han opp i fjellet. Han kalte til seg dem han ville, og de kom til ham.
Jesus hadde vært i bønn til sin Far og fått klarsignal hvem som skulle være hans nærmeste disipler. Dette var også med tanke på hvem som skulle bære ut hans budskap etter hans frelsegjerning var fullført.
14 Han pekte ut tolv, [som han også kalte apostler,] for at de skulle være sammen med ham, og for at han kunne sende dem ut for å forkynne
De skulle være med ham og få opplæring og veiledning av mesteren selv. Men det å ha disipler under seg er også noe en finner både i GT og innforbi hva jødene praktiserte.
15 og ha makt til å drive ut de onde åndene.
Ha makt over de onde ånder var vesentlig. Det er en tanke som slår meg i dag hvorfor så mange forkynnere og andre har problemer i sitt kristenliv. Kan det være at de ikke har makt over de onde åndene?
Gud vil vi skal ha seier og fremgang.
16 [Han utpekte de tolv:] Det var Simon, som han ga navnet Peter,
At Peter ble nevnt først kommer nok av at han var den fremste i den forstand at han talte på vegne av de andre ofte. Og både på pinsefestens dag og i Kornelius hus var det han som talte og løste opp for syndens fanger slik at de ble ført inn i Guds rike og Guds menighet.
17 Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes – disse to kalte han Boanerges, som betyr tordensønner –
Her nevnes to brødre som sammen med Peter ble Jesus nærmeste blant disiplene. Johannes har også skrevet fire brev. 1., 2., 3., og Åpenbaringen samt Johannes evangeliet.
18 og Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, Taddeus, Simon Kananeos
Andreas, Peters bror er nevnt først. Her er det navn som er riset inn i historien for alltid. Selv i det nye Jerusalem er deres navn å finne.
Åpenb.21. 14 Bymuren hadde tolv grunnsteiner, og på dem var det skrevet tolv navn, det var navnene til Lammets tolv apostler.
19 og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
Det er aldri i en kurv uten et dårlig eple sier ordtaket. Selv i Jesu disippel flokk var det en som ikke fullførte løpet. Dessverre slik var det den gang og slik er det også i dag. Begynt er ikke fullført. Synden for Judas begynte nesten uskyldig da han stjal litt av kassa men endte i selvmord og forødelse.
20 Da han kom hjem, strømmet folk sammen igjen, så Jesus og disiplene ikke engang kunne få seg mat.
Her var trykket blitt så stort av de ikke fikk spiste før de måtte holde møte. Etter utvelgelsen av de tolv var trykket blitt stort også på disiplene. Men også folkemengden hadde øket.
21 Da hans nærmeste hørte det, gikk de av sted for å ta hånd om ham, for de sa: «Han er gått fra forstanden.»
Hans nærmeste familie kunne ikke skjønne dette. Jesus som var sikker en veldig dreven håndverker i tre og mur. Samtidig var han sikker ikke bare godt likt av andre, men hans familie holdt av han. Men nå var han ugjenkjennelig for dem med å være både en Profet, lærer og mirakelgjører.
22 De skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, sa: «Han er besatt av Beelsebul! Det er ved hjelp av herskeren over de onde ånder at han driver de onde åndene ut!»
De skriftlærde viste best den gang og de vet også best i dag. Jesus er besatt av Beelsebul, han er full av hat og løgn. Slik tenker alltid de religiøse som i sannhet ikke kjenner Israels Gud som er den eneste sanne Gud.
23 Da kalte han dem til seg og talte til dem i lignelser: «Hvordan kan Satan drive ut Satan?
Jesus henvendte seg til demmes fornuft, tanke og ånd. Vil Satan, han som er ond gjøre gode gjerninger? Det var hans mål fra tidens morgen å besette og innta mennesker. Skulle han da drive ut seg selv?
24 Om et rike kommer i strid med seg selv, kan det riket ikke bli stående,
I Guds rike er det prinsipper av underordning. Slik er det også i Satans rike. Satan som den øverste, høvdingen, den onde og mange andre navn. Under seg er alle hans demoner som er falne engler.
25 og om et hus kommer i strid med seg selv, kan det huset ikke bli stående.
Satan har eksistert lengre en menneskene. Selv i hans rike er det prinsipper som følges for han skal kunne utføre sine onde gjerninger. I enkelte kriminelle gjengmiljøer som driver med onde ting, er det noen som står over andre. Selv i den ondes rike og de onde menneskenes miljøer er det prinsipper som de følger som er Guds prinsipper.
26 Har nå Satan reist seg mot seg selv og er kommet i strid med seg selv, kan han ikke bli stående. Da er det ute med ham.
De måtte forstå av hadde Jesus overtatt Satans rolle med å være en av hans men gjorde det samme som Profeten før han og som Gud hadde behag i. Da hadde Satans dager vært talte.
27 Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve det han eier, uten at han først har bundet den sterke. Da kan han plyndre huset hans.
Dette verset tror jeg kan sees på flere måter. Når vi i bønn og overgivelse går innfor Gud med våre liv vil vi kunne seire også i det åpenbare når vi skal hanses med problemene og utfordringene. Og det sikter også hen til Jesu seier på Golgata!
28 Sannelig, jeg sier dere: Alt skal menneskene få tilgivelse for, både synder og spott, hvor mye de enn spotter.
Hvor stor er Guds nåde? Uendelig stor, omfangsrik og omfattende. Jesus døde for alle synder til alle tider. Rom.5. 8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.
29 Men den som spotter Den hellige ånd, får aldri i evighet tilgivelse, men er skyldig i evig synd.»
Her er et av de mest mistolkede og feiltolkede skriftsteder i hele Guds ord.
Det var mange som hevdet, spesielt blant lederskapet i Israel hevdet at Jesus var besatt. De fornektet med andre ord Jesus. Med slik innstilling er de skyldig i en evig synd. Så lenge en går med en slik innstilling og formening er en evig fortapt. Det er noe selv ikke Guds Ånd kan overprøve og gjøre noe med. Å spotte den Hellige Ånd er å ikke ville og ønske omvende seg, og hvis en holder fast ved å ikke omvende seg. Da er en skyld i evig synd. Tenk bare på Judas og Peter, begge sviktet Jesus og Peter alle verst med å banne og sverge på at han ikke kjente Jesus. Hadde Judas omvendt seg før han la løkka rundt halsen hadde han fått tilgivelse. Og hadde ikke Peter omvendt seg hadde han gått evig fortapt.
Vi kan få tilgivelse for absolutt alt form for synd uansett hvor heslig og alvorlig den er hvis en omvender seg og ber om nåde og tilgivelse. Det må en omvendelse og erkjennelse til, da er alt mulig for Gud lærer Guds ord oss.
30 Dette sa han fordi de hadde sagt: «Han er besatt av en uren ånd.»
Men som her de går med den innstillingen om Jesus; Han er besatt av en uren ånd.
Men når de omvender seg, uansett fra hvilken synd er det tilgivelse og nåde å få. Selv mange som en gang sto Jesus imot og sa slike ting om han at han var fra Satan, full av hat og løgn ble frelst og fikk nåde hos Gud.
Ap.gj.6. 7 Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen.
Men tilgivelse er knyttet til omvendelse. En gjengift troende vil ikke få tilgivelse før han går ut av det forholdet og en homoseksuell vil ikke få tilgivelse før han omvender seg. Men når en omvender seg og ber om nåde, er det nåde å få for alle synder. Men det må skje i dette livet eller er det for sent.
31 Nå kom moren og søsknene hans. De ble stående utenfor, men sendte bud og ba ham komme ut.
Her er ikke Josef, Jesu ste Far nevnt. Han må da være død? Familien deler felles bekymring for Jesus, selv Maria. Kunne det være riktig å holde på slik og få så mye motstand? Hva kan det være godt for mon tro?!?
32 En stor flokk satt omkring ham, og noen sa til ham: «Din mor og dine brødre [og søstre] er utenfor og spør etter deg.»
Her ble det spurt etter ham. De klarte ikke å komme nær ham da folketrengselen var for stor. Det måtte ha vært mange og meningene mange. Men gjennom andre klarte familien å sende bud på ham.
33 Han svarte: «Hvem er min mor og mine søsken?»
Jesus avskriver ikke sin kjødelige familie. Maria var hans kjødelige Mor om Gud var hans Far. Og her kom hans halvsøsken. Det er bl.a. den Katolske Kirka som lærer at Josef hadde disse barna fra før av, men her som så mange andre plasser farer den Katolske Kirka med usannheter. Det var barn av Maria og Josef.
34 Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: «Se, her er min mor og mine søsken!
De som han her sikter til er først og fremst disiplene som sto med ham. Men tilbudet sto åpen for alle. Hos Gud er det ikke noe rang i å gjøre hans vilje om vi alle har forsjellige oppgaver og tjenester å fylle.
35 For den som gjør Guds vilje, er min bror og søster og mor.»
Her slår Jesu en kjensgjerning fast. Det er de som følger ham og hans ord som er hans sanne familie. Inngangsporten er å bli født på nytt videre vei er å følge Guds ord og Guds Ånd!
4.1. Han begynte igjen å lære folket nede ved sjøen. Det samlet seg en veldig folkemengde omkring ham. Derfor måtte han gå ut i en båt og sitte i den ute på sjøen, mens mengden stod inne på stranden.
Her var han ute på den blå Galileiske sjøen. Han var ute i båten som skapte en naturlig plattform ved at vinden og bølgene bar stemmen imot land. Det står at Jesus satt, det er noe uanstrengt og kontrollert over Jesus.
2 Han underviste dem lenge ved hjelp av lignelser og lærte dem.
Han underviste står det. Kristne i dag blir så lett ført vill og farer vill i sitt liv som troende da undervisning fra Guds ord blir oversett.
Hosea 4. 6a Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap.
Jesus brukte Midtøstens språk med å tale i lignelser. Lignelsene er ikke noe en skal nødvendigvis ta alt bokstavelig, men poengene med og i lignelsene er det som viktig å få med seg.
3 «Hør!» sa han. «En mann gikk ut for å så.
Hør sa Jesus. Man kan høre men ikke være konsentrert og være opptatt med andre ting en å lyte. En mann gikk ut for å så sikter til forkynnelsen av Guds ord. Vi får dette inn gjennom mange forsjellige kanaler. Ved å lese Guds ord og høre Guds ord forkynt. Ved sang, på radio, TV, blader, bøker, internett og andre kanaler.
4 Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det.
Uansett hvor mye av Guds ord som blir forkynt så når ikke alt frem. Det er hindringer på veien akkurat som det er for bonden når han skal så og høste.
5 Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt snart opp, fordi jordlaget var tynt.
At noe av såkornet faller på steingrunn er en kjensgjerningen for bonden. Her spirer det fort opp men pga røttene som ikke får festet seg dør det like fort som det har spirt opp. Det hadde vært bedre å ikke sådd enn at det skulle blitt sådd.
6 Men da solen steg, ble det avsvidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot.
Det var sola som tok knekken på det som såkornet er avhengi av for å vokse. Tenk bare på den ene av Jesu disipler, Judas som er et slående eksempel her.
7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
Her var det noe som vokste opp med røtter men det ble kvalt allikevel. Tornebuskene står som et bilde på denne onde verden. Det var først ved syndefallet at torner og tistler begynte å vokse. Demas en av Paulus nærmeste medarbeidere er et slående eksempel på en tornebusk kristen.
2.Tim.4. 10a For Demas forlot mig, fordi han fikk kjærlighet til den nuværende verden, og drog til Tessalonika.
8 Men noe falt i god jord. Det skjøt opp, vokste og bar frukt: noe tretti foll, noe seksti foll og noe hundre foll.»
Guds ord er alltid vidunderlig og herlig akkurat som bondens frø er det. Et frø kan ligge i tusener av år og allikevel har det spirekraft i seg til å bli levedyktig bare de ytre forholdene ligger til rette.
Selv når Guds ord gjør sin virkning på oss så er det i forsjellige grader; noe tretti foll, noe seksti foll og noe hundre foll.
9 Og han sa: «Den som har ører å høre med, hør!»
Her igjen oppfordrer Jesus oss til å høre, lytte og mediterer. Blir minnet om Salme 1 som tar dette opp, å la Guds ord få bli et med oss.
10 Da han var blitt alene med de tolv og de andre som var med ham, spurte de ham om lignelsene.
Her i enerom med disiplene ble Jesus konfrontert med disiplenes manglende skjønnsomhet og forståelse av hva han ville ha sakt dem. Det er dessverre en kjensgjerning at slik var det og er det også i dag.
11 Han svarte: «Til dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt sagt i lignelser –
Verden vet ikke hva den mister når den ikke vil åpne seg opp for Jesus, Kongens Konge og Herrenes Herre! Men for oss som hans vil Gud alltid meddele seg til oss. Slik har det alltid vært og slik er det også i dag.
Amos 3. 7 For Herren Gud gjør ikke noe
uten at han har åpenbart sitt råd
for sine tjenere profetene.
12 for at de skal se og se, men ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå, slik at de kunne vende om og få tilgivelse.»
Det er trist men allikevel en kjensgjerning. Verdens barn vil alltid misforstå sann og ekte kristendom. Det er skjult for dem rikdommene som er åpenbart for Guds barn.
13 Og han sa til dem: «Når dere ikke forstår denne lignelsen, hvordan kan dere da i det hele forstå noen lignelse?
Denne lignelsene Jesus her kommer med var av den enkle sorten. Jesus forventet at de ville forstå den og han forklarer den senere for dem. Om den er enkel er sannhetene den formidler like store og herlige og viktige som de som er vanskeligere å forstå!
14 Såmannen sår ordet.
Vi gjenkjenner Apostelen Peter her. Ordet er noe som han liker å sitere da det er Guds ord som forvandler oss. 1.Pet.2. 8 ja, en snublestein og en klippe til fall. Fordi de ikke tror på Ordet, snubler de – det var de bestemt til.
15 De ved veien er slike som ordet blir sådd i, men når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som ble sådd i dem.
Hva hjelper det med å få påfyll hvis det ikke er en tett beholder. Det er de som er begeistret med en gang men dagen etterpå er de akkurat som de var forut. Ordet har ikke gjort sin virning og en er ikke blitt et med det.
Hebr.4. 2 Det glade budskap er jo forkynt både for oss og for dem. Men de hadde ikke noe gagn av ordet de hørte, fordi det ikke ved troen ble ett med dem som hørte det.
16 På samme måte er det med dem som ble sådd på steingrunn: Det er de som straks tar imot ordet med glede når de hører det.
Her blir disse menneskene slått sammen til en kategori mennesker. Mennesker som tror men ikke bærer frukt. Hvis troen i våre liv aldri bærer frukt er vi faktisk dårligere stilt enn dem som aldri har kjent evangeliet og dets kraft!
17 Men de har ingen rot og holder ut bare en tid. Når de møter trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
Det å bli begeistret og å komme til tro er bare en god begynnelse. Det er hvordan vi fullfører som teller. Jesus advarte mot en flying start hvis en ikke fullførte som en begynte.
18 Andre igjen er de som blir sådd blant tornebusker; de hører ordet,
Vi er i denne verden, men ikke av denne verden sa Jesus. Realitetene forteller meg at vi er mennesker av kjøtt og blod, men verden skal ikke påvirke oss men vi verden. Vi skal sette farge på verden men den ikke på oss.
19 men dette livs bekymringer, rikdommens bedrag og lysten på alle andre ting kveler ordet, så det ikke bærer frukt.
Her kommer Jesus med svaret på hvorfor ikke det vidunderlige og kraftfulle Ordet ikke får gjøre sin vedvarende og forvandlende virkning på enkelte. Dette livet skal leve men bekymring er synd. Rikdom i seg selv er ikke synd men når den eier oss er det synd. At en ønsker seg ting er en Gudgitt ting, men det skal ikke være altoppslukende og en skal alltid sette Jesus foran alt.
20 Men de som ble sådd i den gode jord, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt: noen tretti foll, noen seksti foll og noen hundre foll.»
Her er det som Herren ønsker og hva Guds ord og Kristus er i stand til å gjøre i våre liv. Bære frukt, frukt som varer. Da i tretti foll, noen seksti foll og noen hundre foll. Ordet skal ha ringvirkninger i våre liv og det igjen virker over på andre mennesker.
21 Han sa til dem: «Når en kommer inn med et lys, blir det da satt under et kar? Eller under sengen? Settes det ikke i staken?
Et lys er ikke til for å skjules men for å holdes i lyset. Det er når det kommer opp og frem at lyset er på sinn rette plass. Da opplyser det og alt blir åpenbart.
22 Ingen ting er skjult uten at det skal fram, ingen ting er gjemt uten at det skal komme for dagen.
Selv når Jesus går så drastisk til verks så nevner han at den som er den endelige dommer og den avgjørende dommer, så er det Gud Fader selv. Han er den som kjenner alle våre motiver, hjertes innstilling og våre skjulte tanker.
23 Den som har ører å høre med, hør!»
Her blir en påminnet å høre, og å høre rett. Skal vi løse oppgaven på en lese og forstå spørsmålet eller så vil en aldri klare å løse oppgaven. Slik er det også på det åndelige planet, derfor blir studie i skriften både på egenhånd og i felleskap med andre så viktig.
24 Og han sa til dem: «Legg merke til det dere hører! Med det mål dere selv bruker, skal det måles opp for dere, og enda mer skal gis dere.
Jesus underviser om hvor viktig det er at vi har en korrekt og en rett forståelse selv. Både på Gud, oss selv og andre som avgjørende på om vi bedømmer andre korrekt og i samsvar med skriften. Vi kan havne i grøften på begge kanter.
Pred. 7. 16 Vær ikke altfor rettferdig,
og vis deg ikke for klok!
Hvorfor vil du ødelegge deg?
17 Vær ikke altfor ugudelig,
og vær ikke en dåre!
Hvorfor vil du dø før tiden?
18 Det er godt at du holder fast ved det ene
og heller ikke gir slipp på det andre.
Den som frykter Gud,
finner veien mellom begge deler.
25 For den som har, han skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.»
I Guds rike er det ingen mellomtilstand. Enten så går en fremover eller tilbake. Hvor er du på vei? Nærmere imot Jesus eller lengre i fra?
Den som er på vei bort vil miste alt før eller siden. Den som har fått vil få enda mer, og enda mer!
26 Han sa: «Slik er det med Guds rike: En mann har sådd korn i jorden.
Her sikter det til forkynnelsen av Guds ord. Akkurat som kornet blir sådd i jorden blir Guds ord sådd i våres hjerter. Der inne blir det en prosess akkurat som kornet i jorden. Men en er avhengi av ytre forhold for at en skal få frem en vekstprosess men uten kornet er blitt sådd blir det ingen vekst.
27 Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser opp; hvordan det går til, vet han ikke.
Bonden har gjort sitt men sa er vekstprosessen et videre mysterium. Slik er det også med den åndelig prosessen; hvordan det går til, vet han ikke.
28 Av seg selv gir jorden grøde: først strå, så aks og til sist modent korn i akset.
Her nevner Jesus hvordan prosessen leder frem til et modent aks. Først såing, videre aks og til slutt et modent korn i akset.
29 Så snart grøden er moden, svinger han sigden; for høsten er kommet.»
Så kommer han til avslutningspunktet. At det vil bli et regnskap for enhver av oss etter det vi har hørt og blitt betrodd som er poenget med lignelsen. Det hjelper ikke å høre, lese og også selv preke Guds ord hvis det ikke har en forvandlende kraft i våre liv. Da skjer følgende; svinger han sigden biledelig talt.
30 Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke?
Igjen er Jesus pågående og utfordrende i sin utleggelse. Jesus hadde et oppkomme av tanker, ideer og lignelse. Han kunne preke, undervise og tale ubegrenset omtrent. Så mye de var i stand til å høre. Men Jesus var opptatt at de ikke bare hørte men at alt dette hadde en livs forvandlende kraft og virkning!
31 Det er som sennepsfrøet. Når det legges i jorden, er det mindre enn noe annet frø i verden,
Vi må forstå at enhver lignelse har sprikende elementer i seg, derfor må en få med seg hovedpoenget i hver lignelse. Hovedpoenget i denne lignelsen er at det er et lite frø som blir stort. I det at det blir et stort tre gis det adgang til ubudne gjester som en ikke har kontroll over, her fuglene. Som er et bilde på onde åndsmakter som igjen de falske læresetninger og falske forkynnere har sitt utspring i fra. Kristendommen var mest ekte i begynnelsen men etter hvert kommer også de onde mer til. Men likesom sennepstreet forblir å være et sennepstreet, forblir også originalkristendommen å være til om det onde også får spillerom og innflytelse. Tenk bare på den Katolske Kirka som er en frafallen kirke men allikevel har sterk innflytelse som Jesus sier i denne lignelsen.
Jesus begynte denne lignelsen med seppesfrø og et senneptre. Poenget her er at Guds rike i sin begynnelse har den rette og gode substans, men etter hvert kommet det elementer inn som gjør at det også blir et tilholdssted for fugler som er et bilde på de onde åndsmaktene.
32 men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle andre hagevekster og får så store grener at fuglene under himmelen kan bygge rede i skyggen mellom dem.»
Jesus gir oss denne lignelsen fordi vi ikke skal bli motløse og tenke det er noe i veien med hans budskap om tom den Onde og de onde kan og vil trives med å være innforbi de kristnes rekker. Det illustrerer han med å si at sennepskornet blir til et stort tre som tom himmelens fugler trives i. Fuglene er et bilde på de onde åndsmaktene som vil trives innforbi falsk kristendom.
33 Med mange slike lignelser forkynte han Ordet for dem, så mye de var i stand til å høre.
Jesus talte som en lærer og som en Mester, han forkynte Ordet han som både er og var og er Ordet. Jesus talte i lignelser men det er poengene som er det vesentlige, ikke selve lignelsene.
34 Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med disiplene, forklarte han alt for dem.
Det var hele tiden noe skjult over Jesus. Alt var ikke åpenbart for folket, og det har alltid vært tissløseri denne med Jesus for de aller fleste av menneskene.
Men for oss som hans er dette selve livet og meningen med livet.
35 Samme dag, da det led mot kveld, sa han til dem: «La oss sette over til andre siden av sjøen.»
Etter en hektisk dag med mye folk og mye undervisning ville Jesus og disiplene være for seg selv. De drog over til den andre siden av Genesaretsjøen. Det er fullt mulig og komme over på kort tid da sjøen er en innsjø som i dag er 13 km bred på det bredeste og 21 km lang.
36 De lot folket bli igjen, og tok ham med seg i båten som han satt i. Også andre båter fulgte med.
Allikevel fulgte flere båter med. Disiplene hadde tatt med Jesus slik han var, da er det riktig å si han var sikker trett og sulten.
37 Da kom det en voldsom virvelvind, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
Da Genesaretsjøen ligger 200 m under havet kan det fort skifte været. Ja, på grunn av sin lave høyde i riftdalen, og det faktum at den er omkranset av en del høydedrag, har innsjøen en tendens til å bli rammet av plutselige og voldsomme stormer.
38 Men han lå og sov på en pute bak i båten. De vekket ham og sa til ham: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
Jesus sov etter dagens gjøremål. Da uværet kom raskt over dem og disiplene ble ille til mote ble Jesus vekket og fikk klar beskjed; Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
39 Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Og vinden la seg, og det ble blikk stille.
Jesus var Herre også over elementene i Åndens kraft. Hvem sto bak dette uværet? Ikke Gud det er helt siker for fra han kommer sier Jakob 1. 17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger. Det var et skiftende vær der også.
40 Da sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»
Men den som sto bak dette uværet var Satan som ville ta livet av Jesus som sov. Det er aldri Gud som står bak det negative. Jesus var 100 % rolig og sa til disiplene fikk refs hvorfor de var redde og lite troende!
41 Men de var grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham.»
Vi lærer også noe mer her. Vanskeligheter og prøvelser er alltid Guds muligheter i våre liv. Gjennom dette ser vi Guds storhet og Jesu måte å takle selv meget vanskelige ting på.
5. 1. Så kom de til den andre siden av sjøen, til Gerasener-landet.
Nå kom Jesus inn til Gerasener-landet, som ligger rett overfor Galilea. Det var et område som de onde åndene måtte trives meget godt i da han ble møtt av en så kraftig ånds besatt person. Det var ikke renjøder men hellenister som hadde sitt opphav utenfor de Greske øyer. De ble også kalt for filistere i GT (philisterne på engelsk). De ble I en ikke-historisk sammenheng refererer ordet filister til en selvgod og intolerant person. Det er dette dagens Arabere kaller seg for når de vil annektere Jødenes land; Palestinere (filisterne på norsk) eller Palestina-arabere. Forstå det den som vil. Deres rette og eneste rette navn er Arabere som hører hjemme i dagens Jordan historisk og bibelsk sett.
2 I det samme han steg ut av båten, kom en mann mot ham fra gravhulene. Han var besatt av en uren ånd
At han holdt til i gravhulene var nok et tegn på at han holdt seg for seg selv. Det var her også kriminelle og andre belastede personer var.
Han var utestengt fra alt sosialt samvær og det var mange onde ånder i ham men det var en sjefsånd over de andre.
Jesus hadde nok behov for å slappe av men han tok enhver utfordring på strak arm og løste alltid alle vankeligheter på en best mulig måte.
3 og holdt til der i gravene. Ingen var lenger i stand til å binde ham, ikke engang med lenker.
Her var det overnaturlige krefter som virket i ham men det var ikke Gud men Satan som rådde og regjerte i ham. Selv lenkene kunne ikke holde ham.
4 For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene rev han av seg, og fotjernene sprengte han. Ingen klarte å rå med ham.
Ingen klarte å rå med ham men den bakenforliggende grunn for hans ånds besettelse står det ikke noe om. Det kan ha vært psykiske problemer, seksuelle synder eller noe annet. Men åndsmaktene hadde kommet først snikende før de tok all kontroll, slik er som regel sjelefiendens framgang.
5 Natt og dag fór han skrikende omkring i gravhulene og i fjellet, og skamslo seg selv med steiner.
At han hadde det vondt er lett å lese. Han slo seg selv og skrek sent og tidlig.
Satan er både en ond og hard herre å tilhøre og tjene.
6 Da han fikk se Jesus langt borte, kom han løpende, kastet seg ned for ham
Han hadde sikkert hørt rykter om Jesus og åndsmaktene i ham virket med en gang, i og på han da han så Jesus. Åndsmaktene kjente seg avslørt og visste at spillet var over.
7 og ropte høyt: «Hva vil du meg, Jesus, Sønn av Den høyeste Gud? Jeg sverger ved Gud: Pin meg ikke!»
De annonserte Jesus men ikke all annonsering er av det gode selv om det er sant.
De visste at nå var de avslørt og spillet var avslørt.
8 For Jesus hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!»
Nå hadde de kun et ønske, å ikke bli pint før dommen. De visste som sakt at deres tid i den mannen var omme, men de vil ha tilhold et annet sted!
9 Nå spurte Jesus ham: «Hva er navnet ditt?» Han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
Her er det en som taler for de mange da det var en legion med onde ånder i denne mannen. En legion er etter Romersk legion, hæravdeling på 4200–6000 mann.
10 Og han bønnfalt Jesus om at han ikke måtte sende dem ut av området.
De ville ikke ble sendt ut av dette område da dette var et område de ikke ville gå arbeidsledig med det første. Det var nok andre potensielle de kunne besette.
11 Det gikk en stor svineflokk og beitet der ved fjellet,
Her var det en stor svinneflokk som gikk og beitet. Disse var direkte ulydige mot Guds ord ved å både ha griser og leve av det midt blant jøder. Pengene var det som drev dem og de ville ikke følge jødiske forskrifter men leve av svin.
12 og de urene åndene ba ham: «Send oss bort til grisene, så vi kan fare inn i dem!»
I Mosebøkene betraktes grisen som uren fordi den ikke tygger drøv, det vil si ikke lever av gress. Jødenes forbud mot å spise svinekjøtt står å lese i tredje og femte Mosebok i Det gamle testamente.
3. Mosebok. 11. 7 og svinet, for det har klover, klover som er kløvd helt igjennom, men tygger ikke drøv; det skal dere holde for urent.
5. Mosebok 14. 8 Likedan svinet, for det har klover, men tygger ikke drøv; det skal dere holde for urent. Kjøttet av disse dyr skal dere ikke spise, og når de er døde, må dere ikke røre ved dem.
13 Det ga han dem lov til. Da fór de urene åndene ut av mannen og inn i grisene, og flokken, omkring to tusen dyr, satte utfor stupet og ned i sjøen, og der druknet de.
Her ble det en befrielse for den besatte men en katastrofe for folket i Gerasener-landet. De fikk sin næring ødelagt da svinene ble besatt og alle som en styrtet ut i sjøen og druknet.
14 Grisepasserne løp av sted og fortalte det i byen og ute på landet omkring, og folk dro av sted for å se hva som hadde hendt.
Grisepasseren ble budbærer til folket om Guds store gjerninger. Men vi leser senere at det ble ikke sett på med blide øyne at den besatte ble satt fri da de samtidig mistet sin inntektskilde.
15 Da de kom fram til Jesus, så de den besatte sitte påkledd og ved sans og samling – han som hadde vært besatt av alle åndene. Da ble de grepet av frykt.
Her var det en meget lykkelig person som var blitt fri 6000 onde ånder og ikke en var igjen i ham. At folket ble grepet av frykt var naturlig, dette var ikke hverdags kost.
16 De som hadde sett på, fortalte dem hvordan det var gått for seg med den besatte og med grisene.
Her ble ingenting utelatt. Alt kom frem og det ble debattert og de tok stilling til alt. Både for og imot. De orientalske menneskene er flinke til å snakke seg imellom, men å rådføre seg med Guds ord blir her utelatt.
17 Og de bønnfalt Jesus om å dra bort fra området deres.
De ville heller ha svinehold enn Jesus. Slik er det i dag også for mange, heller svin enn Jesus. Grisen er et urent dyr etter loven, åndelig talt, men i dag er ikke noe dyr urent for Gud og oss i utgangspunktet etter Ny Testamentlig lære.
18 Jesus gikk i båten, og han som hadde vært besatt, ba om å få være med ham.
Jesus godtok deres nei til han og deres ja til svinehold og at disse fjernet seg fra Guds ord. Selv åpenlys ringakt for Guds ord aksepterte Jesus, men oppgjørets time kommer også for dem.
19 Men Jesus ga ham ikke lov til det. Han sa: «Gå hjem til dine og fortell dem alt det Herren har gjort for deg, og hvordan han har forbarmet seg over deg.»
Den besatte ville være med Jesus og det var nok ikke til å undres over. Men Jesus gav han en oppgave som ville vare livet ut. Den oppgaven Herren gir oss vil for enkelte av oss vare livet ut!
20 Han gikk av sted og begynte å gjøre kjent i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.
Mannen var et levende under. Værre stilt kunne en ikke være og nå var han fri, fri, fri! Jesus befrir, renser og setter fri og alle vil både da og nå undre seg.
Dette var et landområde fra Genesaret sjøen mot Jordan med 10 byer og en hellenistisk befolkning.
21 Da Jesus var kommet over til den andre siden igjen med båten, samlet det seg en stor folkemengde hos ham. Mens han var nede ved sjøen,
På den andre siden igjen er Kapernaum. Nå var mirkal predikanten og velgjøreren tilbake igjen. Folket samlet seg rundt ham for å få sine problemer løst og sikker også av nyfikenhet. Men samtidig var det en stor åndelig lengsel blant folket etter å se og oppleve Guds Messias.
22 kom en av synagogeforstanderne; han het Jairus. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned for føttene hans
Denne synagoge Forstanderen var nok en ydmyk mann men behovet for å oppleve Guds inngripen var ufattelig stor da hans eneste datter låg for døden kun 12 år gammel.
23 og bønnfalt ham: «Min lille datter holder på å dø. Kom og legg hendene på henne så hun kan bli frisk og få leve.»
Jesus hadde allerede gjort utrolig mange under tidlig i sin tjeneste. Det hadde skapt tro og avhengighet til Jesus at han kunne løse dette problemet for dem.
Han forsto alvoret i situasjonen men det i seg selv løser ingen problemer.
24 Jesus gikk med ham, fulgt av en stor folkemengde som trengte seg inn på ham.
Igjen ser vi hvor tjenestevillig Jesus var med en gang. Han utsatte aldri noen men gikk til problemene med det for øyet; å løse dem. Jesus var med en gang villig til å gjøre Guds gjerning blant folket.
25 Nå var det en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år.
Å ha blødninger som en ikke har kontroll over og som gjør at en ikke kan leve et normalt liv må være svært vanskelig. Dette var en sykdom hun hadde hatt i 12 strevsomme år.
26 Hun hadde lidd mye hos mange leger. Alt hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne.
Vi må også forstå at legevitenskapen var ikke i nærheten kommet så langt som i dag. Ikke minst når det gjelder å ha smertelindrende medisin. At hun brukt opp alt det hun eide var en ting. Det som var aller verst var at hun ikke var blitt hjulpet.
27 Hun hadde fått høre om Jesus, og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans.
Men hun øynet er håp. Det er noe spesielt med denne dama. De aller fleste Jesus helbredet hadde ikke en spesiell tro selv for underet. Men denne dama hadde det.
Hebr. 11. 6 Uten tro er det umulig å være til glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.
28 For hun tenkte: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.»
Her var trospunktet for henne, en berøring av Jesus. Hvor hadde hun fått en slik tro og tanke i fra? Vi leser om ypperste presten som hadde en kjortel og nerders på kjortelen var det granatepler og bjeller. Det som er sikkert, hun hadde fått en ekte guddommelig tro.
29 Med en gang stanset blødningen, og hun kjente på kroppen at hun var blitt helbredet for plagen.
Da hun rørete ved Jesus ble hun momentant helbredet. Alt det som ingen leger kunne gjøre gjorde Jesus i et nu og et øyeblikk. Men det var noe mer, Jesus kjente at en kraft gikk ut fra ham.
30 I det samme merket Jesus at en kraft gikk ut fra ham, og han snudde seg i folkemengden og sa: «Hvem rørte ved klærne mine?»
Da Jesus kjente at det gikk ut en kraft i fra ham ble han veldig interessert å få vite hvem det var. Det var mange som berørte ham men det var kun denne kvinnen som gjorde det i tro og ble helbredet.
31 Disiplene sa: «Du ser hvordan folk trenger seg inn på deg, og så spør du hvem som rørte ved deg!»
Disiplene hadde liten og ingen forståelse for dette. Det er en himmelvidd forskjell på å oppleve noen selv som Jesus gjorde og se på det på frastand som disiplene gjorde!
32 Men Jesus så seg omkring for å få øye på den som hadde gjort det.
Hvordan Jesus fikk se det vites ikke men på en eller annen måte ble han klar over at det var denne kvinnen som hadde opplevd et under. Men hun hadde ingen grunn for å være fryktsom og redd, hun var blitt helbredet og oppdaget av Jesus.
33 Kvinnen skalv av redsel, for hun visste hva som var skjedd med henne, og hun kom og kastet seg ned for ham og fortalte ham alt som det var.
Dette var ikke en dag med redsel og frykt. Den som lever i synd og er ulydig har god grunn til å være fryktsom og redd. Men ikke den som tror Gud for under.
34 Da sa han til henne: «Din tro har frelst deg, datter. Gå bort i fred. Du skal være frisk og kvitt plagen din.»
Jesus var bevist på at dette skulle komme frem offentlig. Det er ikke bare viktig med hjertes tro, men også en offentlig bekjennelse som er med å skape det aller største underet; evig frelse! Da kunne hun i sannhet gå bort i fred.
Rom.10. 9 For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst. 10 Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.
35 Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?»
Her var det en kvinne som hadde opplevd en underfull helbredelse men for Synagoge Forstanderens datter hadde det gått fra vondt til verre. Hun hadde død og nå mente mange at Jesus ikke trengte å komme til ham.
36 Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!»
Selv i denne vanskelige, ja umulige situasjonen oppfordret Jesus til å tro og ikke frykte. Det eneste som kan bære oss ut i fra det menneskelige og inn i det Guddommelige er TRO!
37 Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
Her ønsket Jesus å være alene og kun i sammen med sine mest fortollige disipler. Det er tider en skal holde verden ute og kun Gud inne for å oppleve under.
38 Da de kom til synagogeforstanderens hus, og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg,
Det var forstålig at det ikke var glede men sorg, at det var en vanmektig ånd og ikke det var lovsang. Død skaper sorg ikke minst når et ungt menneske har død!
39 gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke død; hun sover.»
Hun var død men Jesus sa hun sover. Hva er rett? Alltid det Jesus sier; hun sover. Den tilstanden menneske er før oppstandelsen blir her beskrevet med søvn.
40 De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
At vantroen og verden ler er ikke noe nytt. Men legg merke til Jesus, han var like rolig og bevist på hva som skulle skje. Her gikk han inn til den døde jenta og viste hva hans oppgave var. Jesus oppgave var kan vi lese i 1.Joh.3. 8.b Og det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg.
41 Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
Når utfordringen var stor talte Jesus flere ganger på Aremisk. Talita kumi, er Aremisk og betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
Arameisk er et nærmest utdødd språk som tilhører de semittiske språk, og er dermed beslektet med hebraisk og arabisk. Det finnes mindre befolkningsgrupper i Syria som stadig taler dette språket i dag. Enkelte deler av Bibelen (deler av Daniels bok og Esras bok) og store deler av Talmúd er skrevet på arameisk. Det arameiske alfabet består av 22 bokstaver. Morsmålet til Jesus var sannsynligvis arameisk.
42 Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.
Så skjedde underet, jenta ble vekket til live igjen. At familie og venner ble ute av undring var helt forståelig når hun som var død levde allikevel.
43 Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.
Det at hun skulle spise var både et tegn på at nå var hun vakt til liv igjen og alt var inntakt. Men å spise betyr også for menneskene i Midtøsten å ha samfunn. Hun som var død hadde igjen samfunn med de levende da hun selv var blitt levende!
6.1. Han gikk derfra og kom til hjemstedet sitt, og disiplene fulgte ham.
Her sikter det til der han vokste opp i Nasaret. Etter han hadde begynt sin tjeneste kom han til sin kjødelige familie og disiplene var med ham.
2 Da sabbaten kom, begynte han å undervise i synagogen. Mange som hørte ham, var slått av undring og sa: «Hvor har han dette fra? Hva er det for en visdom han har fått? Og slike mektige gjerninger som han gjør!
Jesus gikk å synagogen hver sabbat må vi regne med gjennom hele sitt liv og han reiste til Jerusalem 3 ganger i året. Jesus var en Jøde født av Jødiske forelder og levde som en jøde.
3 Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria, og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og bor ikke søstrene hans her hos oss?» Og de ble forarget og avviste ham.
Etter Jesus sto frem i synagogen ble han møtt av motsigelser. Han hadde hele tiden vært Guds Sønn, men Josef som sin stefar som antageligvis var død. Men resten av hans kjødelige familie levde. Men ingen av hans nærmeste klarte å se hvem de hadde å gjøre med fullt ut.
4 Men Jesus sa til dem: «En profet blir ikke foraktet noe annet sted enn på sitt hjemsted, blant sine slektninger og i sitt eget hus.»
Paulus sier i 2.Kor.5. 16b. Og har vi før kjent Kristus på menneskelig vis, så kjenner vi ham ikke lenger slik. Vi vil aldri lære Jesus å kjenne ham som en Jøde om han var Jøde, men som Guds Sønn. Her er det en himmelvid forskjell!
5 Han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der; han bare la hendene på noen få syke og helbredet dem.
Jesus ble redusert i sin tjeneste og gjerning pga deres vantro og at de var mer opptatt av hvem han var i kjødet og ikke i Ånden.
6 Og han undret seg over deres vantro.
Så vandret han omkring fra landsby til landsby og underviste.
Jesus hadde forventet noe mer men ble skuffet. Han hadde vokst opp der og han hadde en forstand som overgikk alle. Men når han også begynte å gjøre under virket det mot sin hensikt for hans nærmeste.
7 Han kalte de tolv til seg og begynte å sende dem ut, to og to, og han ga dem makt over de urene åndene.
Her skulle de ikke bare bli undervist, men også gjøre det samme som sin Mester. Vi skal ligne på Jesus ved å lære, tro og gjøre det samme som ham.
8 Han påla dem at de bare skulle ta stav med seg på veien, ikke brød, ikke veske, ikke kobbermynter i beltet.
De skulle gå i sannhet i tro. Tilførselen skulle komme hele veien ikke bare på det åndelige område men også på det materielle område.
9 De skulle ha sandaler på føttene og ikke ha på seg mer enn én kjortel.
Bibelen oppfordrer til nøkternhet i det store og hele. Rom.12. 16b Streb ikke etter det som er høyt, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke.
10 Og han sa til dem: «Når dere har tatt inn i et hus, så bli boende der til dere skal dra videre.
Hvis en ble ønsket velkommen en plass skulle en slå seg til ro der. Oppbrudd for oppbruddets skyld er ikke bra, men å være tilpass er å være i Kristi Ånd!
11 Er det et sted de ikke vil ta imot dere og ikke vil høre på dere, skal dere riste støvet av føttene og dra bort derfra. Det skal være et vitnesbyrd mot dem.»
Hvis en som et Kristi vitne ikke er ønsket velkommen et sted skal en gå til neste.
Men de som forkaster et Jesu vitne vil bli holdt til regnskap for det overfor den levende Gud.
12 Så gikk de ut og forkynte for folket at de skulle vende om.
Vi ser her hvordan døperens Johannes og Jesu forkynnelse ligger til grunn. Legg merke til hva de skulle ha som hovedfokus; forkynte for folket at de skulle vende om. Det kristne budskapet er først og fremst nødvendig for å ha med Gud å gjøre.
13 De drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
Konfrontasjon med de onde ånder vil alle sanne etterfølgere av Jesus oppleve.
Dernest salvet de syke med olje som også er en nytestamentlig praksis.
Jakob 5. 14 Er noen blant dere syk? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn.
14 Kong Herodes fikk høre om Jesus, for navnet hans var nå blitt kjent. Noen sa: «Døperen Johannes er blitt reist opp fra de døde. Det er derfor slike krefter er virksomme i ham.»
Denne Herodes Antipas (født før 20 f.Kr. - død etter 39 e.Kr.) var sønn av Herodes den store og overtok etter farens død Galilea og Perea. Han styrte som landsfyrste ca. 4 f.Kr. til 39 e.Kr. [1] Antipas var sønn av Herodes den store.
Herodes Antipas var opprinnelig gift med en datter av Aretas IV av nabateerne, men skilte seg fra henne og giftet seg med Herodias, som var hans niese og tidligere hadde vært gift med hans bror Herodes Boethus, som hun hadde datteren Salome med. Aretas' datter returnerte til faren. Etter en ytterligere tvist om grensespørsmål gikk Aretas til krig mot Herodes Antipas.
Men han hadde nå kommet i dyppe samvittighets kvaler.
15 Andre sa: «Han er Elia.» Og noen sa: «Han er en profet, som en av de gamle profetene.»
Jesus hadde samme omvendelse forkynnelse som døperen Johannes. Men ellers så lignet han mer på de gammel testamentlige profetene i å gjøre under, tegn og tale profetisk.
16 Men da Herodes hørte det, sa han: «Det er Johannes, som jeg lot halshogge. Han er blitt vekket opp igjen.»
For Herodes måtte han ligne mest på døperen Johannes da de begge traff ham mitt i samvittigheten med sin forkynnelse om nulltoleranse overfor gjengifte.
17 Det var denne Herodes som hadde sendt ut folk for å gripe Johannes og hadde kastet ham i fengsel og bundet ham. Dette hadde han gjort på grunn av Herodias, som hadde vært gift med Filip, en bror av Herodes. Henne hadde Herodes giftet seg med,
Døperen Johannes var sønn av den jødiske presten Sakarja og hans hustru Elisabeth, som var Marias kusine som var Jesu mor. Det fortelles i Bibelen at Maria besøkte Elisabeth mens de begge var svangre, og at barnet da «hoppet av fryd» i hennes mage.
18 og Johannes hadde sagt til ham: «Det er ikke tillatt for deg å ha din brors hustru.»
Vi leser i loven at gjengifte som her var ikke tillatt. Mens broren levde kunne man ikke ta hans kone til ekte.
3.Mos.20. 21 Når en mann gifter seg med sin brors kone, er det en skammelig gjerning. Han vanærer sin bror; de skal ikke få barn.
19 Herodias var ute etter Johannes og ville gjerne få ham drept, men hun kunne ikke få satt det igjennom.
Her var det den nye kona til Herodes Herodias som ville ha døperen Johannes drept men kunne ikke få satt det ut i livet. Herodias var datteren til Aristobulus, sønn av Herodes den store. Hun var først gift med prins Herodes Filip, sønn av Herodes den Store. De fikk datteren Salome. Senere forlot hun ektemannen til fordel for hans bror Herodes Antipas. Dette var i strid med loven, og vakte stor forargelse. Det fortelles at Døperen Johannes kritiserte dem for dette, og ble kastet i fengsel.
20 For Herodes hadde respekt for Johannes; han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og holdt sin hånd over ham. Når Herodes hørte ham, ble han urolig og rådvill, men likevel hørte han gjerne på ham.
Herodes hadde et annet forhold til døperen en sin nye kone. For han hørte ham, ble han urolig og rådvill, men likevel hørte han gjerne på ham.
21 Men så bød det seg en anledning: På sin fødselsdag holdt Herodes et festmåltid for sine fremste embetsmenn, offiserene og de ledende menn i Galilea.
Det er en tid for alt sier predikeren. Det viser seg at det alltid gis en anledning både for det onde og det gode. Alt det som bor i ens hjerte vil det gis anledning for før eller siden.
22 Da kom Herodias’ datter inn og danset. Herodes og gjestene ble så betatt at kongen sa til henne: «Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det.»
Datteren til Herodias Salamo danset seg inn i alles hjerter. At hun var både dyktig og tiltrekkende var helt sikker. Men Herodes ble blendet og gjennom det lurt.
23 Han sverget på det og sa: «Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg, om det så er halve kongeriket mitt.»
Nå hadde Herodes lovt mer enn han nesten kunne holde. Å be om at noen kan få halve koneriket er å be om at den andre parten får alt som en kan ønske seg.
24 Hun gikk ut og spurte sin mor: «Hva skal jeg be om?» Hun svarte: «Hodet til døperen Johannes.»
Her fikk Herodias mulighet for å kunne la sin ondes hensikt bli satt ut i livet.
Å be om noen`s hode er det samme som å be om å få vedkommende drept og henrettet. Det er ufattelig hvor ond noen kan bli, og her var det en kvinne som sto bak henrettelsen av døperen Johannes pga hans forkynnelse imot gjengifte.
25 Straks skyndte hun seg inn til kongen og sa hva hun ønsket: «Jeg vil at du med en gang gir meg døperen Johannes’ hode på et fat.»
Her var datteren også blitt sin mors onde tjener. Det heter i ordtaket at eple faller ikke langt i fra stammen. Og det er trist når det onde blir videreført av avkommet.
26 Da ble kongen dypt bedrøvet, men fordi han hadde sverget, og det mens gjestene hørte på, ville han ikke si nei til henne.
Her var det en Konge og overhode som hadde satt seg selv i en ytterst vanskelig posisjon. Enten tape ansikt og kanskje sin nye kona eller bli en drapsmann og få døperen henrettet.
27 Og kongen sendte straks en bøddel med ordre om å hente hodet til Johannes. Han dro av sted og halshogde Johannes i fengselet,
Kongen valgte Satans vei i sannhet. Synden vil alltid ha mer og mer. Åpner enn seg først opp for synd så vet en ikke hvor ille det blir før en står midt oppi det.
28 kom med hodet på et fat og ga det til jenta, og hun ga det til sin mor.
Når en tror en har lekt med synden så leker den med deg og har full kontroll. Slik fikk Herodias viljen sin, den onde viljen sin igjennom. Døperen Johannes korte liv og tjeneste var over.
29 Da disiplene hans fikk høre dette, kom de og hentet liket og la det i en grav.
Døperen Johannes disipler ville han skulle ligge i en grav. At en vil at vedkommende skal ligge i en grav ligger at en tror på en oppstandelse fra de døde. Vi leser flere plasser i GT at det å ha en grav er svært betydningsfylt!
30 Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket.
Her fikk disiplene\Apostlene oppleve noe av forskudd av pinsefestens dag. Deres læremester Jesus opererte i den Hellige Ånd uten sidestykke. Den herligeste tiden i historien når det gjelder av overnaturlig innslag var ved Jesus og senere ved hans Apostler\disipler.
31 Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang.
Jesus og disiplene prøvde å søke hen til stillhet, ensomhet og for å ta seg selv inn igjen. Men trykket på deres oppmerksomhet var enormt.
32 Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene.
Når de prøvde å dra for seg selv med båten som sikker var Peters båt ble de innhentet av folkemengden igjen og igjen.
33 Men mange så at de dro bort, og kjente dem igjen, og fra alle byene strømmet folk sammen til fots og nådde fram før dem. Det var ingen skjulested for dem.
34 Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting.
Det ble alt annet en tid for rekreasjon. Folkemengden var hungrig etter å oppleve mer av deres velgjører. Jesus såg nøden og underviste dem igjen og igjen.
35 Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent.
Møtene drog ut og tiden gikk. Her var de ute på landet og tilgangen på mat var minimal. Her ble Jesus satt på prøve, det var pga ham de hadde kommet.
36 Send dem fra deg så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.»
Nå måtte de finne på noe smart for å redde sitt eget skinn. En så stor folkemengde på kanskje 15.000 var sultne og tørste etter en hel dag i sammen med Jesus uten mat og drikke. Da meldte sulten og tørsten seg.
37 Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?»
Jesus sier at dere skal gi dem mat. Men disiplene hadde enda mye å lære.
Her kunne de ikke få kjøpt mat men de regnet ut at dette ville bli meget dyrt.
En denar er en penning som var en dagsarbeider sin lønn.
38 «Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.»
Jesus regnet med det naturlige i førstehånd. Det er alltid ut i fra det naturlige og hva vi har at Gud gjør sine undrer.
Rom. 4. 18 Selv om alt håp var ute, holdt Abraham fast på håpet og trodde, og derfor ble han far til mange folkeslag, som det var sagt ham: Så tallrik skal din ætt bli. 19 Han var jo snart hundre år, men han vaklet ikke i troen da han tenkte på sin egen kropp som var uten kraft, og på Saras døde morsliv. 20 Han var ikke vantro så han tvilte på Guds løfte, men ble sterk i troen og gav Gud ære. 21 For han var overbevist om at det Gud hadde lovt, hadde han også makt til å gjøre.
39 Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset.
Nå hadde Jesus fått se hva som bodde i disiplenes hjerter og liv. Ikke mye tro på under men kun det naturlige hva de og eventuelt andre kunne få til.
40 Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti.
Jesus ville ikke det skulle bli kaos derfor organiserte han forsjellige matlag.
Her satt de i mindre grupper og det ville ikke bli første mann til mølla fikk først og mest.
41 Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle.
Jesus viser her seg sannhet som Guds Messias. Hvem andre før eller etter ham har gjort slike undrer av dimensjoner? Ved en annen anledning mettet han også mange.
Matt.15. 33 Disiplene sa til ham: «Hvor skal vi få brød fra her i ødemarken til å mette så mange?» 34 Jesus spurte: «Hvor mange brød har dere?» «Sju,» svarte de, «og noen småfisk.» 35 Da bad han folket sette seg ned på bakken. 36 Så tok han de sju brødene og fiskene, bad takkebønnen, brøt dem i stykker og gav til disiplene, og disiplene gav til folket. 37 Alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de sammen stykkene som var til overs, og fylte sju kurver. 38 De som hadde spist, var fire tusen menn, foruten kvinner og barn.
42 Og alle spiste og ble mette.
Det som er så overveldende med Jesus er at han sprengte alle grenser, rammer og hva noen har gjort før og etter ham. Det har skjedd bespinningsunder før men aldri i den målestokken og skalaen som med Jesus.
2.Kong.4. 38 Elisja vendte tilbake til Gilgal. På den tiden var det hungersnød i landet. En gang mens profetdisiplene satt hos ham, sa han til tjeneren sin: «Sett over den store gryten og kok mat til profetdisiplene!» 39 En av dem gikk da ut på marken for å sanke matvekster. Han fant en ranke med ville agurker. Av dem plukket han så mange at han fikk kappen full. Da han kom tilbake, skar han dem opp og hadde dem i gryten, uten at noen visste hva det var. 40 De øste opp, så mennene kunne få spise. Men da de smakte på maten, skrek de opp og ropte: «Det er død i gryten, gudsmann!» Og de orket ikke å spise. 41 Da sa Elisja: «Hent litt mel!» Det hadde han opp i gryten og sa: «Øs nå opp for folkene, så de får spise.» Nå var det ikke lenger noe farlig i gryten.
42 En gang kom det en mann fra Ba’al-Sjalisja. Han hadde med seg brød til gudsmannen, tjue byggbrød som var bakt av førstegrøden. Nyhøstet korn hadde han også i skreppen. Da sa Elisja: «Gi det til folkene, så de får spise.» 43 Men tjeneren hans sa: «Hvordan kan jeg sette dette fram for hundre mann?» «Gi det til folkene, så de får spise,» gjentok han. «For så sier Herren: De skal spise, og det skal bli mat til overs.» 44 Så satte han det fram for dem. De spiste, og det ble mat til overs, som Herren hadde sagt.
43 Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk.
Tenk etter at så mange hadde fått mat ut av 5 byggbrød og 2 fisker. Dette var mat til noen få men ble mat til et så stort antall mennesker at en må sies å være et mirakel.
44 Det var fem tusen menn som hadde spist.
5.000 menn foruten kvinner og barn må det ha vært 15.000 minst. Og det ble til overs 12 kurver fulle slik at det ble noe til neste dag da underet ikke skjedde. Gud gjør ikke under for underets skyld, kun når det er påkrevd.
45 Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mot Betsaida, mens han selv sendte folket av sted.
Etter bespinningsunder løste Jesus opp folket og vi må regne med at de som hadde den lengste veien å dra også hadde fått nistepakke på veien da det hadde blitt til overs 12 fulle kurver.
46 Da han hadde tatt farvel, gikk han opp i fjellet for å be.
Jesus trekte seg tilbake for å be. Igjen og igjen så reiste Jesus et alter der han kunne møte sin Far og bli veiledet og styrket til og i sin gjerning.
47 Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og Jesus var alene på land.
Her var disiplene for seg selv. Jesus hadde bedt og vært i samme med sin Far. Disiplene var i båten og ventet de på Jesus. Det var pent vær når de hadde lakt ut i fra land
48 Han så at de slet hardt med å ro, for de hadde motvind. I den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Han ville gå forbi dem,
Men det hadde brygget opp til uvær og de ville helt sikker inn til land. Men mellom klokken 3 og 6 på morgen kom Jesus gående på sjøen.
49 men da de fikk se ham der han gikk på vannet, trodde de det var et gjenferd, og skrek høyt,
Jesus ville gå forbi dem står det. Men da disiplene fikk se ham trodde de at det var et gjenferd. Vi leser om Samuel som kom tilbake etter han var død. En slik person trodde disiplene at de såg. Ingen levende mennesker kan gå på vannet pga tyngderaften.
50 for alle sammen så ham, og de ble skrekkslagne. Men i det samme talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!»
Her som alltid kom Jesus disiplene til unnsetning. Jesus bebreidet dem ikke men trøstet og styrket dem. Han sa; Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!
51 Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. Men de var helt ute av seg av forundring,
Det ble i meste laget for dem. Noen enkle mennesker og unge, rundt 20 år fikk se og oppleve så mye på en gang. Vi må forstå at det er ingen i historien som har opplevd så mye på så kort tid som her disiplene opplevde av det overnaturlige.
52 for de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; hjertene deres var harde.
Alle disiplene hadde ikke vært med på alt. Når den som hadde opplevd Jesus gå på vannet og den neste ikke hadde vært med. Og den som hadde opplevd det knapt klarte å tro det og fortalte det videre ble det for mye. Deres hjerter ble stengte, inntil videre.
53 Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret og fortøyde der.
Dette var et område i det nordvestlig hjørnet som var meget fruktbart. Det var her Jesus gjorde noen av sine største undergjerninger og han brukte mest tid her.
54 Straks de steg ut av båten, kjente folk ham igjen,
Jesus ble gjenkjent med en gang men samtidig er det et stort ansvar å ha Jesus på besøk. Det var i dette område som Jesus gjorde overveldende under men allikevel omvendte de seg ikke alle som en.
Matt.11. 20 Da begynte Jesus å refse de byene hvor han hadde gjort de fleste av sine mektige gjerninger, fordi folket der ikke hadde vendt om: 21 «Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerninger som er gjort hos dere, hadde skjedd i Tyrus og Sidon, ville de for lenge siden ha vendt om og kledd seg i sekk og aske. 22 Det sier jeg dere: På dommens dag skal Tyrus og Sidon slippe lettere enn dere. 23 Og du, Kapernaum, du som vil opphøyes like til himmelen, til dødsriket skal du støtes ned! Dersom de mektige gjerninger som er gjort hos deg, hadde skjedd i Sodoma, ville byen ha stått den dag i dag. 24 Det sier jeg dere: På dommens dag skal Sodoma-landet slippe lettere enn du.»
55 og de skyndte seg rundt i hele nabolaget og begynte å bære de syke på bårer dit de hørte at han var.
Nå var eventuelt represalier fra de øverste religiøse lederen glemt og oversett. Nå var det om å gjøre kun en ting, få alle til Jesus, spesielt de syke og trengende.
56 Og hvor han enn kom, til landsbyer, byer eller gårder, ble de syke satt ut på torget, og de ba om at de i det minste måtte få røre ved dusken på kappefliken hans. Og alle som rørte ved ham, ble friske.
Vi leser om skyggen av Peter helbredet de syke og noen tok noe av Paulus arbeidstøy og la det på de syke og de ble helbredet. Til sammen skjedde det utrolig mye med de første kristne. Men med Jesus var alt til stede i og ved ham.
Kol.2. 3 For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede.
7.1. Fariseerne og noen skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg om Jesus.
Rykte måtte ha kommet for ørene til fariseerne og de skriftlærde i Jerusalem hva som skjedde oppi i Galilea. En ikke anerkjent Profet og Rabbi holdt på å samle noe rundt seg selv. Også med disipler og noen av hans disipler var døperen Johannes disipler og de er i slekt. Dette ble for mye av det gode for de religiøse.
2 De la merke til at noen av disiplene hans spiste med vanhellige hender, det vil si uten å vaske dem.
Det første de la merke til var hans disipler som ikke var danderte og tertefinne som dem selv. Legg merke til at det var ytre ting de hang seg mest opp i.
3 For fariseerne og jødene i det hele vasker hendene med litt vann før måltidet. Slik er nemlig de gamles forskrifter.
Her brøt de deres forskrifter som en hadde overholdt i generasjoner. Hvis en ikke vasket hendene lærte en så spiste en demoner og andre abnorme ting.
4 Og når de kommer fra torget, spiser de ikke før de har vasket seg. De har også mange andre skikker som de har overtatt og overholder, så som å skylle krus og kar og kobberkjeler.
Selv i dag har jødene mange ubibelske skikker og ting de holder. La meg kort nevne to ting.
1.) Slektsledde går gjennom Mora sier jødene i dag. Hvis en har en Jødisk Mor og en hedensk Far er en Jøde, men Guds ord sier motsatt.
2.) Mannen har en kippe på hode som er helt imot Guds ord både i GT og NT.
1.Kor.11. 4 En mann som ber eller taler profetisk med noe på hodet, fører skam over sitt hode.
5 Derfor spurte fariseerne og de skriftlærde ham: «Hvorfor følger ikke dine disipler de forskrifter vi har overtatt fra de gamle, men spiser med vanhellige hender?»
Her ble Jesus anklaget for å bryte med deres tradisjoner som å være ulydig imot Gud. Slik er det også i dag, en følger tradisjoner på lik linje med skriften selv om skriften taler imot dette. La meg kort nevne barnedåp, kirkelig hierarki, Pastorvelde, treenighetslæren, gjengifte blant troende og mange andre ting.
6 Da sa Jesus: «Jesaja profeterte rett om dere hyklere – slik det står skrevet:
Dette folk ærer meg med leppene,
men hjertet er langt borte fra meg.
Jesus var her nærmest brutal imot de høyt lærde men det er alltid desto verre at de som er og burde være opplyst om sannheten ikke følger sannheten.
7 De dyrker meg forgjeves,
for det de lærer, er menneskebud.
Her sto Guds Sønn og fortalte dem at deres Gudsdyrkelse var uten verdi. De levde av å holde på med åndelige ting men allikevel kjente de ikke Gud og de sannhetene som han talte om i sitt eget ord.
8 Dere bryr dere ikke om Guds bud og holder fast på forskrifter overtatt fra mennesker.»
Når tradisjonene blir viktigere å følge enn Guds ord kommer en inn under samme åndspåvirkning som datidens religiøse mennesker. Verken Gud eller Satan har forandret seg på 2000 år.
9 Og han sa til dem: «Ja, dere får det fint til! Dere opphever Guds bud, så dere kan følge egne forskrifter.
Jesus viste dem ingen nåde eller sympati. Han hadde vært i Jerusalem tre ganger om året gjennom hele sitt liv. Og sett deres store hykleri, nå svingte han Guds ord og sannheten imot dem.
10 For Moses sa: Du skal hedre din far og din mor, og: Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø.
Jesus anklaget dem for å bryte selv et av de ti bud med fullt overlegg. Og dette budet er det første med løfte. Det skal gå deg godt hvis du hedrer dine foreldre.
11 Men dere lærer: Om en mann sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en korban – det betyr en gave til templet –
Det var viktigere for dem å tilrane seg familien penger enn at det skulle komme videre generasjoner til gode. Det var ikke et frivillig offer men et tilranet da de kalte det en korban. Og det var ikke templet som fikk de pengene men de selv.
12 da forbyr dere ham å hjelpe far eller mor.
På den tiden hadde de ikke pensjon og andre goder som vi har. En var avhengi av å ha barn som kunne hjelpe enn når en ble gammel og ikke klarte seg selv.
13 Slik setter dere Guds ord ut av kraft av hensyn til de reglene dere har overtatt og gir videre. Og mye annet av samme slag gjør dere.»
Jesus var egentlig ikke særlig dyp her. Han tok for seg noen enkle sannheter og satte dem på plass. Å følge Guds ord står over alt.
Salme 119. 112 Etter dine forskrifter retter jeg meg, og det vil jeg alltid gjøre, helt til siste stund.
14 Han kalte igjen folket sammen og sa: «Hør på meg alle, og forstå!
Jesus ville at de skulle skjønne hva han underviste dem om. Ikke bare tro men også ha forstand. Ut i fra vår forståelse vil vi kunne skjelne og skille ut hva som er hva.
15 Ikke noe av det som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre det urent. Men det som går ut av mennesket, det gjør mennesket urent.
Fariseerne og de skriftlærde hadde et overdrevet og ubibelsk forhold til mat. Gjennom å unnlatte å vaske hendene drog en tom onde ånder inn gjennom maten var bl.a. deres lære og ved å ikke holde deres forskrifter ble en ekskludert.
Jesus påpeker viktigheten av hjerte og det indre forholdet som det vesentlige.
16 Den som har ører å høre med, hør!»
Dette er ord som Jesus igjen og igjen nevner; Den som har ører å høre med, hør!
Det er om å gjøre at en hører med hele seg og lar budskapet bli et med en.
17 Da han var kommet inn i et hus og bort fra mengden, spurte disiplene ham om denne lignelsen.
Nå hadde Jesus talt mye i lignelser for disiplene men dette her var egentlig ikke en lignelse men undervisning. Jesu undervisning var banebrytende og ny derfor var det vanskelig for disiplene å oppfatte alt riktig.
18 «Forstår ikke dere heller noe?» sa han. «Skjønner dere ikke at det som kommer inn i mennesket utenfra, ikke kan gjøre det urent?
Jesus virket noe oppgitt over hans læresvenner. De hadde ikke enda mottatt Ånden som gjorde at deres indre ikke var fullt ut opplyst, men de burde ha forstått og skjønt mer.
19 Det kommer jo ikke inn i hjertet, men går ned i magen og ut igjen.» Dermed slo han fast at all mat er ren.
Her er vi virkelige inne på ny testamentelig tenkning i forhold til gammel testamentelig tenkning. Maten i seg selv er ikke uren, alt blir helliget ved Guds ord og bønn.
20 Og han la til: «Det som går ut fra mennesket, det gjør mennesket urent.
Ved vår dårlige snakk og ufine pjatt, det er avgjørende for oss. Maten er ren, men ikke tungen vår. Vi møter flere plasser i Guds ord viktigheten av god eller dårlig tale.
21 For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord,
Det er fra vår indre tankeverden vår holdninger kommer til utrykk gjennom vårt legeme. Helliggjørelse prosessen starter på innsiden ikke utsiden.
22 ekteskapsbrudd, pengejag, ondskap, svik, utskeielser, misunnelse, spott, hovmod, vettløshet.
Vi leser i Gal.5. om kjødets gjerninger. Det er akkurat det samme vi møter her hos Jesus som hos Paulus. Kjødet ønsker å dominere oss og det gjør det også hvis vi gir rom for det.
23 Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.»
En tanke og mening i seg selv er ikke syndig. Men det er når vi gir den tanken og meningen rom at synden gjør seg gjeldende. Da blir vi også uren, ikke om vi vasker eller ikke vasker hendene før et måltid. Men for hygienes del er det å anbefale.
24 Han brøt opp og drog derfra til landet omkring Tyrus. Der tok han inn i et hus og ønsket ikke at noen skulle få vite det; men det kunne ikke holdes skjult.
Her kom Jesus opp imot de hedenske landområder ca 5 mil fra Galilea sjøen. Selv her kunne han ikke holde seg skjult. Rykte om han var nå blitt viden kjent.
25 En kvinne der på stedet hadde en datter som var besatt av en uren ånd. Straks hun fikk høre om Jesus, kom hun og kastet seg ned for hans føtter.
Det har vist seg gang på gang de som har minst religiøs og teologisk ballast i bagasjen er mest åpen for Jesus når muligheten byr seg. Denne kvinnen hadde det svært vanskelig med en datter som var besatt.
26 Denne kvinnen var ikke jøde, hun var fra landet der, Fønikia i Syria. Hun bad ham drive den onde ånd ut av datteren.
Fønikia var en semittisk sivilisasjon som i oldtida lå langs kysten av det som i dag er Syria og Libanon. Hun var en ikke Jøde men kom til Jesus allikevel.
27 Jesus sa til henne: «La først barna bli mette. Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.»
Jesus prøvde henne i sannhet. Hun ble behandlet meget tøft av Jesus men gjennom det fikk Jesus virkelig se at hun ønsket og hadde tro på ham som ville og kunne gjøre et under med hennes datter.
28 Kvinnen svarte: «Det er sant, Herre, men hundene under bordet spiser jo smulene etter barna.»
Hun stilte seg bakerst i køen men selv bakerst i køen hos Jesus er det mer en nok. Salme 84. 11 Ja, én dag i dine tempelgårder
er bedre enn tusen ellers.
Å stå ved terskelen til Guds hus
er bedre enn å bo i telt med gudløse. Selv det dårligste med Gud er langt bedre enn hva verden har å gi.
29 Da sa han til henne: «Siden du sa dette, kan du gå hjem; den onde ånd er fart ut av din datter.»
Ved hennes totale ydmykelse og hengivne tro gjorde Jesus et stort og herlig under for henne. Men dypest sett, det var datteren som opplevde underet gjennom en påtrengende hedensk Mor.
30 Hun gikk hjem og fant barnet liggende på sengen; den urene ånd var fart ut.
Tenk hvor herlig det måtte være? Hun hadde hørt om Jesus, men nå var det ikke bare et rykte. Men en realitet for henne og hennes datter.
31 Siden drog han igjen bort fra landet omkring Tyrus, og tok veien gjennom Sidon og Dekapolis-landet og kom til Galilea-sjøen.
Dette var en stor omvei men Jesus var ledet av Ånden. Da kan det bli noen omveier både her og der. Jesus var kjent her fra før og hadde til dels blitt avist men nå ble han satt mer pris på. Grunnen kan være at den besatte hadde gjort et slit inntrykk på dem gjennom sitt vitnesbyrd at stemningen hadde snudd!
Markus 5. 20 Han gikk av sted og begynte å gjøre kjent i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.
32 Her førte de til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de bad ham legge hendene på ham.
Selv om de kom til Jesus noe påtrengende og befalende aviste ikke Jesus dem.
Når behovet og nøden er stor kan en også gå frem ikke alltid helt korrekt, men Jesus ser bak det og til hjerte.
33 Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og rørte ved tungen hans,
De hadde sakt at han skulle legge hendene på ham men Jesus gikk frem akkurat som han var ledet til det i hver situasjon. Her stikker han fingrene i øret og tar spytt og rører ved tungen hans.
34 løftet blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!»
Jesus brukte arameisk når ting og oppgaver låg han på hjerte flere ganger. Når Jesus sier noe, da skjer underet. Han sa lukk deg opp.
35 Da ble ørene hans åpnet, og tungen ble løst, så han talte rent.
Underet skjedde. Ingen kan eller kunne stoppe ham. Han har makt over alt. Den stumheten som denne mannen hadde låg det til grunn at han var besatt.
36 Jesus påla dem at de ikke skulle fortelle det til noen; men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det kjent.
Det var med hensikt at Jesus ville at de ikke skulle si det videre. Det ble så mye oppmerksomhet og til strømminger av mennesker at det var fare for både hans og disiplenes liv og helse!
37 Folk var overveldet og forundret og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.»
Folket var overveldet om de var jøder eller hedninger. En slik mirakelgjører som han som gjør det gratis har historien aldri opplevd før eller siden. Alt sto i hans makt til å gjøre.
8.1. På denne tid hendte det igjen at en stor folkemengde var samlet, og de hadde ikke noe å spise. Da kalte han disiplene til seg og sa:
Her var det menneskemengder som stimlet seg rundt ham. De gikk hals over hode for å møte Mesteren. Med en gang de hørte rykte løp de av gårde.
2 «Jeg synes inderlig synd på folket. De har alt vært med meg i tre dager, og de har ikke noe å spise.
Etter tre dager var eventuelt medbrakt nistepakke oppbrukt. Igjen var de kommet i en krisesituasjon der deres helse var i fare uten mat og drikke.
3 Sender jeg dem sultne hjem, vil de bli helt utmattet på veien – noen av dem kommer jo langveisfra.»
Her blir det konstatert at en var kommet opp i en preker situasjon da folkemengden var så stor og det var mange som hadde lang vei hjem igjen.
4 Disiplene svarte: «Hvordan kan noen skaffe mat her i ødemarken til å mette alle disse?»
Igjen konstaterte disiplene at matrasjonen var tom. Og det var ingen plasser å få tak i mat til så mange i en håndvending.
5 Han spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» «Sju,» svarte de.
Igjen spurte Jesus hvor mye mat det var og fikk til svar at det var kun syv brød. Nok til å dekke 7 menneskers behov hvis enhver spiste et brød. Legg merke til at disiplene var ikke så opptatt denne gang med hvor mye de trengte. De hadde blitt mer realistisk og jordnære.
6 Da bad han folket sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene, bad takkebønnen, brøt dem i stykker og gav til disiplene, for at de skulle dele dem ut, og de delte dem ut til folket.
Forje gang var også antallet formidabel når Jesus gjorde brødunderet. De skulle sitte i små lag slik at trengselen ikke ble så stor. Og de skulle få mat i hvert lag.
7 De hadde også noen få småfisk. Han velsignet dem og bød at de skulle deles ut.
Ut av syv brød og noen småfisk skjedde miraklet igjen. Vi leser om de ni åndelige nådegavene i 1.Kor.12 og dette Jesus her gjorde hører med i det alle øverste sjiktet i å oppleve det overnaturlige. 1.Kor.12. 10a Og én får kraft til å gjøre mektige gjerninger.
8 Alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de sammen stykkene som var til overs, hele sju kurver.
De ble ikke bare mette men det ble sju kurver fulle etterpå. De som hadde lengst reise vei fikk med seg mat på veien. Når Gud gjør under så gjør at det også med tanke på hva som kommer etterpå.
9 Det var omkring fire tusen mennesker der. Han lot dem dra hjem,
Antallet var meget høyt. Kan det ha vært 15.000 slik vi regner i dag med kvinner og barn? På den tiden regnet de kun med menn og de drog hjem etterpå.
10 og straks etter gikk han i båten sammen med disiplene og kom til traktene ved Dalmanuta.
Igjen kom Jesus til traktene han hadde vært før. Jesus forkynte en gang og gjorde under og han reiste bort og kom tilbake igjen. Som om de måtte få samlet seg etter det første overveldende inntrykket.
11 Da kom fariseerne og gav seg til å diskutere med ham. For å sette ham på prøve bad de ham om et tegn fra himmelen.
Fariseerne var egentlig opptatt med helt andre ting enn tegn, under og mirakler. Men plutselig hadde de fått konkurranse og da var de opptatt med det overnaturlige!
12 Da sukket han dypt og sa: «Hvorfor krever denne slekt et tegn? Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke få noe tegn.»
Jesus gjorde ikke under og tegn for sin egen og andres skyld. Det var etter behov og tro han gjorde det. Derfor er det helt feil å kreve tegn uten det er et behov bak.
13 Dermed gikk han fra dem, steg i båten igjen og drog over til den andre siden.
Jesus var aldri opptatt med å vinne diskusjoner om han enkelte ganger diskuterte og satte de skriftlærde, fariseerne og andre religiøse mennesker på plass.
14 Men disiplene hadde glemt å ta med brød; de hadde bare et eneste brød med seg i båten.
Igjen var han på Tiberia sjøen i sammen med disiplene sine. Nå var det brødmangel men de hadde ikke lange beten til å komme i land for å få spist.
15 Da advarte Jesus dem og sa: «Pass dere og ta dere i vare for fariseernes surdeig og surdeigen fra Herodes!»
Fariseerne sto for en hul religion og Herodes sto for en religion som gjerne kunne høre sannheten men gjorde aldri noe med det. Derfor sier Jesus; Pass dere og ta dere i vare for fariseernes surdeig og surdeigen fra Herodes!»
16 Da sa de til hverandre: «Dette sier han fordi vi ikke har tatt med brød.»
Disiplene var helt ute på bær tur og slik er også Jesu disipler i dag også. De hadde opplevd et brødunder men her var det ikke snakk om under men vranglære og forførelse.
17 Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød? Begriper og forstår dere ennå ingen ting? Er dere så forherdet?
Jesus ble veldig oppgitt over hvor lite de forsto av hans undervisning, de var avhengig av at han forklarte dem gang på gang og ikke klarte selv å se sammenhengen.
18 Har dere øyne, men ser ikke? Har dere ører, men hører ikke?
Jesu forventet noe langt mer men fikk så liten forståelse tilbake. På mange måter så var det først etter oppstandelsen og Åndens utgytelse på pinsefestens dag at disiplene ble opplyst på den riktige måten.
19 Husker dere ikke hvor mange kurver fulle med brødstykker dere fikk da jeg brøt de fem brødene og gav til de fem tusen?» «Tolv,» svarte de.
Jesus forklarte at det er en vesentlig forskjell her. Brødunderet var positivt og herlig.
20 «Og da jeg brøt de sju brødene for de fire tusen, hvor mange kurver fylte dere da med brødstykker?» «Sju,» svarte de.
Men for fariseernes surdeig og surdeigen fra Herodes er falsk lære og en uheldig måte å opptre på som vil spre seg som surdeig.
21 Da sa han: «Og enda forstår dere ikke?»
Etter både under og Jesu undervisning var deres hjerter dimme. Enda hadde de ikke klart å se sammenhengen. Men Guds ord vender aldri tomt tilbake. Peter hadde skjønt dette når han skriver sinne brev at det er forskjeller her.
2.Pet.1. 9 Men enhver som mangler dette, han er nærsynt, ja, blind; han har glemt at han er blitt renset for sine tidligere synder.
Peter og disiplene var nærsynte her men etter pinsefestens dag ble de klarsynte.
22 De kom til Betsaida, og noen førte en blind mann til Jesus og bad ham røre ved mannen.
Her var Jesus igjen ved Betsaida som ligger ved Galilea sjøen. Ikke den som Herodes Filip bygget som fjerdingsfyrste og gav det navnet Julias, til ære for Julia, datter av Augustus.
23 Han tok ham i hånden og ledet ham utenfor byen, fuktet øynene hans med spytt og la hendene på ham. Så spurte han: «Ser du noe?»
Dette er et meget spesielt Jesu under da underet ikke skjer med det samme. Kan de være at det sikter til den nye fødselen? Selv etter vi er blitt troende er våre øyne dimme før Guds ord og den Hellige Ånd åpner våre åndelige øyne etter hvert?
24 Han så opp og svarte: «Jeg kan se mennesker; for jeg ser noe som ligner trær, gå omkring.»
Her ser han menneskene går rundt som trær. Synet er vendt tilbake men bilde er uklart. Det er første gang han kan orientere seg men det blir ikke helt riktig da han ser menneskene som trær
25 Så la han hendene over øynene hans igjen. Da klarnet synet. Han var helbredet og kunne se alt tydelig.
Jesus la hendene på han igjen og nå ble synet helt normalt. Hvilket under og hvor herlig måtte det ikke være for den blinde. Slik var det også med meg på det åndelige område, det var først etter jeg hadde opplevd Dåpen i den Hellige Ånd at jeg ble åndelig klarsynt.
26 Og Jesus sendte ham hjem og sa: «Gå ikke inn i byen!»
Jesus sendte han inn som en budbringer. Slik også med oss, vi skal begynne på vårt hjemsted og i vårt nærområde for å vitne om Guds nåde.
Ap.gj.1. 8 Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.»
27 Jesus og disiplene drog ut til landsbyene ved Cæsarea Filippi. På veien spurte han disiplene: «Hvem sier folk at jeg er?»
Jesu var ikke opptatt med sin egne person men han ville ha en tilbakemelding. Derfor spurte han disiplene; Hvem sier folk at jeg er?
28 De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen en av profetene.»
At Jesus ble sammenlignet med noen av de virkelige store og anerkjente Profetene i Israel var beundringsverdig. Selv døperen Johannes hadde ikke vært noen smågutt på det åndelige område.
29 «Og dere,» spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Peter: «Du er Messias.»
Men det her Peter her sier er det eneste riktige og sanne svaret. Da svarte Peter: Du er Messias. Jesus overgår samtlige Profeter både før og etter han, han er Messias den lovede og utvalgte.
30 Men han forbød dem strengt å si dette til noen.
Jesus ville ikke dette skulle bli allment kjent. Det er flere grunner for det. Men Jesus kom ikke først og fremst for å gjøre under og tegn. Eller å lære og undervise, men for å dø og gjøre ende på Satans regime.
1.Joh.3.8b Og det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg.
31 Deretter begynte Jesus å lære dem: «Menneskesønnen skal lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og etter tre dager skal han oppstå.»
Dette er hovedinnholdet i hva vi tror og som har brakt frelse til oss og hele verden. Trosbekjennelsen som blir sakt i Kirka hver søndag er egentlig veldig fin bare en stopper opp og tenker over hva som blir sakt. Den er både sunn og bibelsk.
Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,
himmelens og jordens skaper.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd,
født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fór ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,
fór opp til himmelen, sitter ved Guds,
den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Jeg tror på Den Hellige Ånd,
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.
Amen.
32 Dette talte han åpent om. Da tok Peter ham til side og gav seg til å irettesette ham.
Peter ville Jesus alt godt men selv det gode kan være en hindring for oss å utføre Guds vilje. Peter viste bedre enn Jesus mente han seg, men det gjør ingen!
33 Men Jesus snudde seg og så på disiplene og sa strengt til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du har ingen sans for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»
Når Jesus talte så sterkt til Peter så var det ikke til Peter som person. Men til den ånd og de tankene han var inntatt av. Vik bak meg Satan og du har ikke sans for det som Gud vil må forstås at det sikter til Peters synspunkter.
34 Så kalte han til seg folkemengden og disiplene og sa til dem: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg.
Jesus ville ikke ha sympatisører og tilhengerer, men sanne etterfølgere. Slik var det den gang og slik er det i dag. Betingelsen for å være en troende og en Jesu etterfølger er å gi opp sitt eget og la han lede og bestemme over våres liv, tanke og vilje.
35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.
Jesus snur alt på hode. Vi skal miste det vi vil berge og det vi mister berger vi. Absolutt alt må og skal vi overgi i hans hender. Vi skylder han alt men det må vi også gi han hvis vi skal følge, tilhøre og tjene ham.
36 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?
Alt det vi kan oppnå i dette livet vil ikke ha noen evighetsbetydning hvis vi ikke lever våre liv i relasjon til ham. Det er mye underbart men er en ikke en Jesu etterfølger lever en i et selvbedrag sett opp imot evigheten.
37 Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?
Hva kan vi gi i vederlag for vår sjel? Det er kun Jesu død og oppstandelse som kan frelse og forløse oss. Skal det ha betydning for oss må vi bli som Jesus.
1.Joh.2. 6 Den som sier at han er i ham, må leve slik Jesus levde.
38 Den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet, sammen med de hellige engler.»
Jesus sier ikke mye godt om menneske i seg selv og når en lever som det passer en selv. Utro og syndige slekt var Jesu vitnesbyrd om menneskene.
Opp i mot dette må vi fornekte oss selv i dette liv skal vi være med når Herren kommer! Jesu lære for våre oss inkluderer både vår nåtid og fremtid.
9.1. Og han la til: «Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.»
Det er de som mener at dette sikter til Jesu forklarelse som kommer nå rett etterpå. Jeg tror det sikter til åndsutgytelsen på pinsefestens dag i Ap.gj. 2 der Ånden kom som et mektig vær!
2 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble hans utseende forvandlet for øynene på dem,
Jesus fikk for et øyeblikk tilbake den herlighet han hadde hos sin Fader før han ble inkarnert som menneske og den herligheten han har nå og vil for alltid ha hos sin Fader.
Joh.17. 5 Far, gi meg nå din herlighet og ære, som jeg hadde hos deg før verden ble til.
3 og hans klær ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite.
Den renheten Jesus var bærer av på innsiden strålte nå ut i fullt mål. Moses opplevde noe av det samme.
2.Mosebok 34. 33 Da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over ansiktet sitt. 34 Men hver gang han gikk fram for Herren og talte med ham, tok han sløret bort til han skulle ut igjen. Og når han kom ut, talte han til israelittene det han hadde fått påbud om. 35 Da så israelittene hvordan det strålte av ansiktet hans, og Moses la sløret over ansiktet igjen til han skulle inn og tale med Herren.
4 Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.
Her nevner Markus to personer som viste seg i sammen med Jesus. Elia som en representant for alle Profetene og Moses som en representant for Loven.
5 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.»
Her opp levde Peter den opplevelsen han regnet for å være den største han har opplevd som en troende gjennom mange tiår med Jesus.
2.Pet.1. 16 Vi fulgte jo ikke klokt uttenkte myter da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. 17 For han fikk ære og herlighet av Gud, vår Far, den gang røsten lød over ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» 18 Vi hørte selv denne røsten fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
6 Han visste ikke hva han skulle si, for de var slått av skrekk.
Den overjordiske og himmelske opplevelsen ble nesten på kanten hva de kunne klare å tale av opplevelser og erfaringer med.
7 Da kom det en sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»
Hvem andre enn Jesus? Ingen andre enn han er verd å få vår oppmerksomhet, tilbedelse og takk!
8 Og med ett, da de så seg om, så de ingen andre hos seg enn Jesus.
Ingen andre enn Jesus er Messias – Guds Messias – Guds enbårne sønn – Verdens frelser og mange andre titler og egenskaper.
9 På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen det de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde.
Jesus hadde allerede så mye oppmerksomhet rundt sin egen person at han ikke ville og trengte mer. Jesus kom ikke først og fremst for å gjøre tegn, under og vise at han var Guds enbårne Sønn, men for å dø for våres alles synder.
Rom.5. 8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere.
10 De merket seg dette ordet, og snakket med hverandre om hva det var å stå opp fra de døde.
For disiplene var Jesu død en skjult hemmelighet. De såg ikke den lidende Messias som bl.a. Jesaja 53 talar så sterkt og klart om. De hadde ikke hele bilde foran seg.
11 Og de spurte ham: «Sier ikke de skriftlærde at Elia først må komme?»
De var farget av den forståelsen og utleggelsen som Fariseerne og de skriftlærde hadde. Den var bibelsk riktig på mange punkter, men allikevel veldig mangelfull.
12 Han svarte: «Jo, Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hva står skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide mye og bli foraktet.
Når han som Malakias kom som de tolket riktig så gjengjente de han overhode ikke. Den det her snakker om som kom i Elias ånd og skikkelse er døperen Johannes.
13 Og jeg sier dere at Elia allerede er kommet, og de gjorde med ham som de ville – slik det er skrevet om ham.»
De gjorde med han som de ville sa Jesus. De skriftlærde og fariseerne neglisjerte han og Herodes drepte han pga hans klare fordømmelse av gjengifte, det ble døperen Johannes bane, han prekte og underviste imot gjengifte.
14 Da de kom tilbake til de andre disiplene, så de en mengde mennesker samlet omkring dem og noen skriftlærde som snakket ivrig med dem.
Her diskuterte de nok angående demonbesettelse og fariseerne og ellers de religiøse på Jesu tid knuttet dette og sykdom sterkt opp imot synd. Noe som for øvrig er meget i men Jesus hadde noe som de manglet; løsermakt!
15 Da fikk folket plutselig se Jesus; de ble overrasket og løp til og hilste ham.
De hadde ikke forventet at Jesus dykket opp men her sto han lys levende. De hilste ham om det kan se ut som å være noe påklistret.
16 Han spurte dem da: «Hva er det dere er uenige om?»
Hva var diskusjonstema? Viste Jesus dette eller var han uviten om det? Han ønsket et klart svar og forventet også det.
17 En av mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han er besatt av en ånd som gjør ham stum.
Her var problemet og den virkelig grunn til diskusjonene og de forsjellige holdninger og synspunkter kom til utrykk. En mann med en sønn som var stum pga ånds besettelse.
18 Når den tar fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir stiv. Jeg bad disiplene dine drive den ut, men de maktet det ikke.»
Her kom han selv med både diagnosen på sønnen sin og disiplene. En sønn som fråder, skjærer tenner og blir stiv. Og noen disipler som er hjelpeløse her ovenfor dette svært vanskelige problemet.
19 Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Før gutten til meg!»
Jesus bryter ut og det er meget lærdom i dette. Jesus hadde løsermakt og den var ikke tilstede verken hos hans disipler eller blant andre. Hvor lenge skal jeg tåle dere sier han.
20 De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten, så han falt over ende og vred seg og frådet.
Etter Jesus kom tilstede ble de onde åndene desto verre. Nå rev og slet de i gutten. Han falt over ende, vred seg og frådet som han hadde gjort mange ganger bare desto mer intenst.
21 Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt,» svarte han.
Jesus ville vite hvor omfattende og dypt sitter problemet. Det er sunt å alltid få de virkelige fakta på bordet. Å underslå sannheten gjorde Jesus aldri.
22 «Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om du kan gjøre noe, så ha medlidenhet og hjelp oss!»
Faren hadde søkt hjelp hos de skriftlærde, Fariseerne, Jesu disipler og alle plasser han kunne. Ingenting eller ingen personer hadde hatt løsermakt over gutten. Han siste mulighet og egentlig hans eneste mulighet var Jesus.
23 «Om jeg kan?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.»
Alt dette som vi finner her er skrevet oss til lærdom. Når vi finner i skriften at det står at alt er mulig for den som tror. Så er det ikke bare et ord som gjaldt dem men som også gjelder oss.
24 I det samme ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!»
Etter så mange skuffelser er det forståelig at han utbryter; hjelp min vantro.
Skuffelser og nederlag gjør også noe med oss. Likesom gleder og seirer gjør det på en positiv måte.
25 Da Jesus så folket stimle sammen, truet han den urene ånd og sa: «Jeg befaler deg, du stumme og døve ånd: Far ut av ham, og gå aldri mer inn i ham!»
Jesus tar kommandoen og autoritet. Befaler den urene ånd å gå og den må lyde. Jesus var svaret for 2000 år siden og det er han fremdeles i dag.
Hebr.13. 8 Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.
26 Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå som livløs, og mange sa at han var død.
Det såg ubarmhjertig ut for de utenforstående. Men Satan gir ikke opp så lett, han vil ha kamp. Gutten var blitt fra og etterpå var han som livløs, det hadde tatt på veldig.
27 Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg.
Ingen i hele Israel kunne og var i stand til å hjelpe. Men det var en; Jesus Kristus. Jesus tok ham i hånden og han var fri – fri – fri for alltid!
28 Da Jesus var kommet i hus, og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»
Det var et betimelig spørsmål de her kom med. De hadde anstrengt seg til det ytterste allikevel hadde ikke befrielsen skjedd. Dernest så hadde de lykkes før men ikke nå, hvorfor?
29 Han svarte: «Dette slag kan bare drives ut ved bønn og faste.»
Dette slag kan bare drives ut ved bønn og faste sa Jesus. Vi må med andre ord leve så avsondret fra verden, synden og det sosiale liv mange ganger for å virkelig klare de store og vanskelige utfordringene på det åndelige område!
30 De brøt opp derfra og la veien gjennom Galilea. Han ville ikke at noen skulle få vite det,
Jesus ville ikke han skulle være kjent hele tiden. Det var mange grunner for det, bl.a. at han ville ha tid både for seg selv med Faderen og tid til og for disiplene slik de kunne bli lært av ham. Han var deres lærer og de var hans elever. En elev er latin og betyr en som blir brakt opp på et høyere nivå.
31 for han var opptatt med å lære disiplene. Da sa han til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og tre dager etter skal han oppstå.»
Her kommer Jesus inn på sitt egentlige oppdrag. Han skulle lide og dø. På den måten ville han fullføre sitt oppdrag og komme den onde til livs ved roten, ikke bare ved overflaten som tegn, under og mirakler er.
1.Joh.3. 8b Og det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg. Og det skjedde på Golgata kors.
32 Dette skjønte de ikke, og de våget ikke å spørre ham.
De klarte ikke å forestille seg at Jesus skulle dø, han var så mektig og stor. Samtidig var deres forestilling om Messias slik knuttet til det å herske, regjere og lykkes at de klarte ikke se Jesus som den lidende Messias.
33 De kom til Kapernaum, og da de var i hus, spurte han dem: «Hva var det dere snakket om på veien?»
Jesus hadde enten ved Åndens meddelelse eller ved å høre dem snakke fått greie på hva de var opptatt med. Vi må forstå at de var Jøder som hadde 1000-årsriket i tankene. Det låg som et bakteppe for dem.
34 Men de tidde, for de hadde snakket om hvem som var den største.
De skjønte at Jesus ikke delte deres syn derfor tidde de. De satt fast i sitt Jødiske tanke og læremønster. Vi er alle preget av den forståelsen av Guds ord vi er blitt lært om den er helt i samsvar med skriften eller ikke.
35 Da satte han seg ned, kalte de tolv til seg og sa til dem: «Den som vil være den første, må være den siste av alle og tjener for alle.»
Vi som troende skal tidsnok få regjere, hver du sikker. Åpenb. 22. 5b Og de skal herske i all evighet. Men et rike har sine egne lover, regler og forordninger.
36 Så tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem, la armene om det og sa til dem:
Hva hjelpe de å regjere hvis en ikke regjere på dette landets vegne og i samsvar med det grunnlov? Vår grunnlov er kort sakt bergpreken. Men vi finner den undervisningen igjen i hele bibelen, selv GT.
Salme 18. 36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor (1930 overs.).
37 «Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som har sendt meg.»
Her tar Jesus et lite barn for å illustrere hvem som er stor i Guds rike. Et barn har ikke baktanker og er ikke beregnede som en voksen er. Samtidig tror en uten forbehold.
38 Johannes sa til ham: «Mester, vi så en mann som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn. Vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke er i følge med oss.»
Disiplene var nidkjære men det var mange ganger i det meste lagget. At det var andre en de 12 disipler vet ve da han bl.a. hadde 70 stykker også som de 12 ble valgt ut i fra.
39 Jesus svarte: «Dere skal ikke hindre ham! For den som gjør en mektig gjerning i mitt navn, vil ikke så snart tale ondt om meg.
De skulle ikke hindre dem, det er alltid positivt at Jesu navn blir holdt opp. Og de som taler om ham vil alltid en anse som budbærerer. Og Gud bruker den som han selv vil og ønsker.
40 Den som ikke er mot oss, er med oss.
Det vil etter hvert bli skilt ut den som er for og den som er imot. Vi må ikke glemme at mange av de vrangforestillinger selv troende har er adopterte meninger og synspunkter.
41 Den som gir dere et beger vann å drikke fordi dere hører Kristus til – sannelig, det sier jeg dere, han skal slett ikke miste sin lønn.
Her nevner Jesu noe veldig viktig, det er lønnen som en vil få ved å være som ham. Den som vil være stor i Guds rike skal være alles tjener, bare han hører Kristus til.
42 Men den som forfører en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var kastet i havet med en kvernstein om halsen.
Jesus talte sterkt imot villfarelse. Det hadde vært bedre for vedkommende å bli kastet i havet med en kvernestein om halsen en å drive med villfarelse eller å leve imot Guds ord og Guds bud. Sterke ord men dette er hva Jesus selv underviste oss om!
43 Om hånden lokker deg til synd, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå vanfør inn til livet enn å ha begge hender og komme til helvete,
Alle mennesker vil kjenne en dragelse i mot synden og verden lærer Guds ord.
1.Joh.1. 8 Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men det er når vi gir etter at vi må betale prisen for å åpne opp for dette i våre liv.
44 der marken ikke dør og ilden ikke slokner.
Vi må forstå at Jesus var Jøde og taler også her i illustrativ tale. Når noen dør første gang går legemet i forråtnelse i jorden pga marken i jorda som spiser opp legemet og ilden fortærer alt som kommer i sin vei.
45 Og om foten lokker deg til synd, så hogg den av! Det er bedre å gå halt inn til livet enn å ha begge føtter og bli kastet i helvete,
Det er viktigere å bevare sjels og åndslivet fremfor legemet. Jesus helbredet men den viktigste helbredelsen er å bevare hjerte, for livet går ut i fra hjerte.
Ord. 16. 3 Overlat hele ditt verk til Herren, så skal dine planer lykkes.
46 der marken ikke dør og ilden ikke slokner.
Jesus taler illustrativt her. Ingen vil vende tilbake fra den andre død akkurat som ingen vender tilbake til livet med et legemet som marken har spist opp eller der ilden har fortært det elementer som kom i dens vei.
Åpenb.20. 14 Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen – og ildsjøen, det er den annen død.
47 Og om øyet lokker deg til synd, så riv det ut! Det er bedre å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i helvete,
Igjen advarer Jesus imot helvete eller den annen død. Her er det ingen vei tilbake, en vil bli fortært og tilintetgjort. Å ha verdens peneste og sterkeste legeme betyr ingenting, det er som et selvbedrag. Det er kun en ting som holder; å tro på Jesus og leve som han vandret på denne jorden.
48 der marken ikke dør og ilden ikke slokner.
Vi må forstå at dette er illustrativt, hvis en tar etter hvert ord i bibelen bokstavelikt tenker en hellenistisk. Når noe dør uten Gud og de har levd borte fra ham da er det ingen vei tilbake. Ildsjøen vil gjøre sin gjerning og fortære en for alltid og en vil opphøre å eksistere. Akkurat som legemet i graven når marken har gjort sin gjerning og ilden imot det elementer som kommer i ilden, den fortærer slik at elementene blir borte og ilden har fått næring.
49 For hver og en skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt.
Her sikter Jesus igjen til en troende som skal la saltet komme til i livet for å gjøre en annerledes. Saltet smerter men det gjør at ting blir bevart. Lidelse siden i kristenlivet er helt nødvendig for å være Jesu sanne disipler.
50 Salt er nyttig, men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Ha salt i dere selv, og hold fred med hverandre!»
Blir saltet borte vil selv det beste kjøtte og den beste fisken snart bli bedervet. Vi i dag har noe annet en salt da vi fryser ting og slipper å salte alt. Men det er med den samme hensikten, å stoppe forråtnelse prosessen. Slik gjør også det noe med våre liv når vi sier nei takk til synden og verden. Men ja takk til Jesus, Åndens gjerning i våre liv og Guds ord.
Det igjen vil skap en innbyrdes fred blant oss troende og verden vil se at vi er Guds barn!
10.1 Han brøt opp derfra og kom til Judea og til landet på østsiden av Jordan. Igjen drog folk i flokk og følge til ham, og han lærte dem som han pleide.
Jesus kom lengre sør og nærmere der døperen Johannes hadde virket for det meste. Fremdeles var det både mennesker og disipler som fulgte han.
2 Også noen fariseere kom, og for å sette ham på prøve spurte de: «Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru?»
Disse situasjonene og hendelsene er relevante for oss i dag. Menneskene er opptatt med de samme problemene og sitter fast i de samme tinga som for 2000 år siden og det blir ikke lettere men vanskeligere å være både menneske og en troende!
3 «Hva har Moses pålagt dere?» sa han.
Hva har Moses pålagt dere spurte Jesus. Men det er ikke Moses som er vår læremester men Jesus.
Joh. e. 1. 17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
4 De svarte: «Moses har tillatt mannen å skrive skilsmissebrev og skille seg fra henne.»
Dette som var en tillatelse var blitt noe som en i kjødelig lyst holdt meget høyt. Vi ser her hvor håpløs loven var opp imot Guds vilje og Guds hensikt med menneskene.
5 Da sa han til dem: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses gitt dere dette budet.
I Sannhet stenhjerte som vi alle har kunne ikke loven og Moses fjerne, det måtte de ta hensyn til. Hvor mye herligere er ikke den nye pakt, den forvandler oss.
Esekiel 36. 26 Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. 27 Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem.
6 Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem til mann og kvinne.
Jesus underviste om ekteskapet gikk han til bake til skapelsen. Gud skapte en mann og en kvinne som skulle og skal leve i et livslangt ekteskap\parforhold. Det er også den Paradisiske tanke fra Guds side til menneskets beste.
7 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor,
En skal ikke binde seg til sine foreldre og samtidig være gift. De bånda skal brytes og en skal leve videre med troskap i ekteskapet.
8 og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett.
Så er de to ikke lenger to men et. I Norge har vi en offentlig seremoni med minst to vitner og en skriver under på papirer som erklærer at en er gift, det er en ordning innstiftet av Gud som Norge i skrivende stund tar meget godt vare på.
9 Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»
Dette som Gud her har forordnet er hellig og ukrenkelig. Å forkludre dette er å åpne opp for alt annet enn Guds vilje og gi fienden makten i livet. Den sanne glede finnes kun i å gjøre Guds vilje, alt annet er etterligninger som aldri vil føre frem.
10 Da de var kommet i hus igjen, spurte disiplene ham om dette.
Nå ble disiplene nysgjerrige og følte kanskje på en form for utrygghet? Jesus var så klar og konsekvens at mange følte seg støtt og forurolige?
Døperen Johannes hadde nettopp mistet hode pga hans forkynnelse imot gjengifte.
11 Han sa til dem: «Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd mot den første.
Jesus talte til mennesker som kjente Guds ord, troende Jøder. Jesu undervisning er meget klar og egentlig enkel. Gjengifte for troende er ikke tillatt, punktum.
12 Og om en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet.»
Hvis en innleder et nytt forhold som troende mens den andre lever, påfører en seg selv og den en eventuelt gifter seg med Guds straffedom. En setter både seg selv og den en gifter seg med utenfor nåden og er med det en Satans tjener og eierforholde skifter. Begge to går fra å være Guds barn til å bli vredens barn og de tilhører verken Gud eller menigheten lengre. De har fornektet Gud gjennom sitt liv, det er kun en omvendelse som kan berge en. Å be om tilgivelse hjelper aldri hvis en ikke også omvender seg. Omvendelse og tilgivelse hører i sammen.
Titus 1. 16 De sier om seg selv at de kjenner Gud, men med sine gjerninger fornekter de ham. De er avskyelige og ulydige, ute av stand til å gjøre noe godt.
13 De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene ville vise dem bort.
Disiplene viste datidens sinnelag mot barn, de skulle ikke forstyrre eller få for mye oppmerksomhet. Men barna om villig og glad til Jesus for å bli velsignet av ham og sikker for å få oppmerksomhet og de likte helt sikker å høre ham.
14 Da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: «La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.
Jesus snur her alt på hode. Barna i sentrum og alle må bli som barn i tillit og tro for å bli en borger av Guds rike. Og ingen barn er Satans barn, de tilhører alle Gud fra de er født til de er kommet opp til den alder de må velge selv.
Adam tapte menneskeslekten og Jesus vant den tilbake taler Rom. 5 om.
15 Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike likesom et lite barn, skal ikke komme inn i det.»
Barna er tillitsfulle og har ikke de sperrer som voksen har. Jesus mente at vi skulle være slik tillitsfulle som barna og tro enkelt på Ordet og ham.
16 Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem.
Jesus velsignet barna og la sine hender på dem. De var velsignet men de trengte den velsignelsen og beskyttelsen også senere i livet, det er en kjempefordel for en alltid å høre Jesus til og aldri prøve hva verden, synden og Satan har å by på.
17 Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få det evige liv?»
Jesus var en Rabbi og også anerkjent da Nikodemus som et medlem av jødenes høye råd og fariseernes religiøse og politiske parti.
Og andre oppsøkte ham personlig for åndelig veiledning.
18 Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Bare én er god – det er Gud.
Jesus gjorde en avstand mellom seg og Faderen med en gang. Faderen står over alle, selv Sønnen. Det er da bare en som er god Faderen. Sønnens godhet springer ut fra Faderen og ikke omvendt.
19 Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, du skal hedre din far og din mor.»
Her blir egentlig loven gitt av Moses ramset opp. Ingen mennesker klarer å holde loven for har en forbrutt seg mot et har en forbrutt seg mot dem alle.
20 Men han svarte: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»
At han hadde holdt dem er nok med vise modifikasjoner. Men at han var et særdeles godt menneske og som levde etter Mose lov må en tro.
21 Jesus så på ham og fikk ham kjær, og sa: «Én ting mangler deg: Gå bort og selg det du eier, og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
Ny testamentelig forkynnelse legger til grunn vårt hjerteforhold som det avgjørende. Hans hjerte var ikke i Gud selv om han levde moralsk rett, men i sine penger.
22 Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han var svært rik.
Han ville heller ha sine penger og velstand i dette jordlivet enn Jesus og det evige livet. Han tok sine valg som vi alle andre gjør både for tid og evighet!
Han gikk bedrøvet bort og hvis han ikke omvendte seg gikk han fortapt!
23 Da så Jesus seg rundt i kretsen av disiplene og sa: «Hvor vanskelig det vil være for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike.»
Dette Jesus her sier vitner også historien, det er vanskeligere for noen som har mye enn de som har lite eller akkurat nok å bøye hjerte for Gud. Men det er mulig hvis de vil.
24 Disiplene ble forferdet over Jesu ord. Men han sa igjen: «Barn, hvor vanskelig det er for dem som stoler på sin rikdom, å komme inn i Guds rike.
Rikdom i seg selv er ikke synd men å stole på rikdommen er synd og det vil føre en også i fortapelsen. Å komme inn i Guds rike må en bli født på ny taler Jesus om i Joh. e. 3.
25 Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
I Jerusalem var det en port eller åpning som en kamel kunne klare å gå igjennom hvis den ikke hadde noen på seg. Når hovedporten var lukket kunne en få inn en kamel som var ulesset gjennom nåløyet som den ble alt. Slik må også vi være for å komme inn i Guds rike. Rikdom, fornøyelse, seksuell aktive utenfor ekteskapets rammer, hovmodige og hva det måtte være. Alt dette må legges av ved korsets fot for å bli frelst.
26 Da ble de enda mer forskrekket og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?»
Disiplene var meget forskrekket over Jesu tale her. Grunnen for det var sikker flere. Men Jødene såg på økonomisk velstand, barnerike familier og ytre velstand som et tegn på Guds gunst. Her er det meget å si, men vi må forstå at Jesus gikk imot deres virkelighetsoppfattning på dette område. Disiplene reagerte og slik gjør vi alle når ting i vår virkelighets oppfatning blir forstyrret.
27 Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.»
Ja hva vi er bundet av og ikke klarer å bli fri, alt dette formår Gud å sette oss fri i fra. Selv den mest bundet i rikdom, sex, fornøyelse, religiøsitet, loviskhet og hva det måtte være, alt kan Kristus sette oss fri i fra!
28 Da tok Peter til orde og sa: «Hva så med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg.»
Peter kom her i anfektelser. Han som ikke hadde gitt opp så mye men allikevel alt, hva med han og alle de andre? Det er ting som skal på plass i disiplenes liv som de ikke der og da helt har forstått.
29 Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld,
Jesus holder ingen for narr men tar oss alle seriøst og han behandler oss med respekt. Det er ikke forgjeves å gi opp alt for Jesus og evangeliet skyld. En vil få igjen både her i tiden og i evigheten.
30 skal få hundre ganger så mye igjen: her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv.
En skal få hundre ganger igjen tror jeg også sikter til den lønnen som venter. Vi får igjen umåtelige mye her i tiden, men det er først evigheten som vil vise oss til fulle forsjelen på å leve ugudelig eller å følge Jesu røst og bud!
31 Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»
Dette ordet sikter i første omgang til Israel. De fikk først tilbudet men forkastet det. Vi hedninger fikk det dernest og aksepterte Jesus. Vi som startet sist fikk det først ved Jødenes forkastelse. Men når fylden av hedninger – nok hedninger har tatt imot Jesus – skal tilbudet gå tilbake til Israel og Jødene og da skal de akseptere og tro det!
32 De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. Disiplene var oppskaket, og de som fulgte med, var redde. Da tok han på ny de tolv til side og begynte å tale om det som skulle hende ham:
Disiplene hadde ikke enda mottatt Ånden og det ble et veldig press på dem først og fremst av deres egne ledere. Men de hadde også mange andre vanskeligheter med at Jesus førte frem for dem mange nye sider ved Guds ord. Samtidig hadde de strider både med seg selv og innbyrdes. Dette var før pinsefestens dag da de trodde på Jesus men Ånden hadde de ikke enda.
33 «Se, vi drar opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og utlevere ham til hedningene,
Alle, både Jøder og hedninger kom til kort i å være rettferdig og god overfor Jesus. Alle falt helt igjennom og det finnes ingen formildende omstendighet. Det var jødene som fikk dømt han til døden og Romerne som representerer oss hedninger utførte udåden.
34 og de skal håne ham og spytte på ham, piske ham og slå ham i hjel. Og tre dager etter skal han oppstå.»
Det har aldri gått et bedre menneske på denne vår jord. Og det har knapt vært noen som har fått en dårligere rettergang en Jesus og simplere og styggere måte å bli behandlet på. Selv hans vei til Golgata var en lidelse og hans død likeså!
35 Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene, kom til ham og sa: «Mester, det er noe vi vil be deg gjøre for oss.»
Ut i fra de andre evangeliene så ser det ut som Jakob og Johannes Mor fikk her sine sønner til å be om noe veldig. De lot seg villig bruke av sin Mor.
36 «Hva er det jeg skal gjøre for dere?» spurte han.
Jesus viste nok allerede da hva de hadde på hjerte. Men han lot dem få tale åpent og fritt. Jesus er aldri redd for å høre hva det måte være, selv forfremmelse i Guds menighet tåler han å høre på.
37 De svarte: «La den ene av oss få sitte ved din høyre side og den andre ved din venstre når du troner i din herlighet!»
Dette var en svær bønn. Det er de som vil at barna sine skal bli musikkvidundere, sportsatleter, direktører, politikere og mye annet. Her er det en Mor som ønsker at hennes sønner skal sitte ved hans trone under 1000-årsriket en på hver side.
38 Men Jesus sa til dem: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det beger jeg drikker, eller bli døpt med den dåp jeg døpes med?»
Hva de da måtte gå igjennom var det ikke åpenbart for dem av vanskeligheter og hva de måtte kunne tåle av lidelser og forsakelser i alle dets fasetter og fasonger.
39 «Det kan vi,» svarte de. Jesus sa til dem: «Det beger jeg drikker, skal dere få drikke, og den dåp jeg døpes med, skal også dere bli døpt med.
Forutsetningen for å kunne tåle, klare og bli fullt ut det som Gud ville med deres liv var; dåpen i den Hellige Ånd og ild! Det var den opplevelsen som skulle være inngangsporten for det livet med og for Gud der alt var mulig og er mulig!
40 Men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke min sak å avgjøre. Der må de sitte som det er bestemt for.»
Jesus selv skulle ikke avgjøre hvem som skulle sitte ved hans høyre og venstre side. Det er flere måter å se denne saken på. Men jeg blir ikke forundret den gangen vi skal sitte til bords å spise og drikke med Abraham, Moses, Paulus, Jesus. Og alle andre hellige at de som sitter nærmest han på hver side Jakob og Johannes pga de var tro mot Gud og Guds kall i sitt liv.
41 Da de ti andre hørte dette, ble de sinte på Jakob og Johannes.
At de ble sinte var med god grunn, det var to brødre som ville og ønsket en ting som i bunn og grunn de alle ønsket men ikke torde og ville si. Men Jakob og Johannes torde pga en pågående Mor som var nok den utløste årsaken til dette!
42 Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at de som regnes for å være folkenes fyrster, er herrer over dem, og deres mektige menn hersker over dem med makt.
Selv om det mange ganger ut i Guds menighet at det er de som albue seg frem og har de rette vennene som vinner terreng og får posisjoner så fungerer det aldri i lengden i Guds menighet. Det er de som lever som Jesus som Gud bruker til alle tider, bare det tar noe tid for å se om vi er tro og er de personene som han kan bruke og betro seg til.
43 Men slik er det ikke blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener,
Det er den tjenende og ydmyke som får nåde og Gud bruker. Det er de som tror at Gud ikke skal bruke en. Det er et Satans bedrag å tro slik. Jesus sier det selv;
den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener.
44 og den som vil være den fremste blant dere, skal være alles trell.
Og den fremste skal ikke herske men være som en trell. Vi leser i Esekiel 34 om de gode og de dårlige Hyrdene. Det ser ut mange ganger at de dårlige Hyrdene som råder grunn, men det er bare for å se hvordan de gode Hyrdene tåler lutre prosessen
45 For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»
Jesus er ikke bare en helbredergjører, Frelser og Guds Sønn. Men han er vårt fullkomne og gode eksempel i alle ting og i alle sider ved vårt liv, både som menneske og i tjenesten. Han ofret alt, selv sitt eget liv.
46 De kom til Jeriko, og da han drog ut av byen sammen med disiplene og en stor folkemengde, satt en blind mann ved veien og tigget. Han hette Bartimeus, sønn av Timeus.
Jeriko blir regnet for å være en av verdens eldste byer og på den tiden bodde det 100.000 mennesker der. Og det var preste byen i Israel da mange prester og andre religiøse mennesker var bosatt der. Derfor den lignelsen i Lukas 10 om veien fra Jeriko.
47 Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret som kom, satte han i å rope: «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!»
Matteus nevner to men Markus en som ropte. Hvorfor det vites ikke, men det kan være at det var den ene som hadde tro på Jesus og den andre ropte med i håp at det skulle og ville hjelpe? Uansett, nøden var meget stor.
48 Mange skjente på ham og bad ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, miskunn deg over meg!»
Ingenting av skjenn virket på ham, han ropte bare enda høyere. Motgangen virket ansporende på ham. De med virkelig tro og med erfaring vet at motgang er porten inn til full og herlig glede!
49 Da stanset Jesus og sa: «Be ham komme hit!» De ropte på den blinde og sa til ham: «Vær ved godt mot! Reis deg! Han kaller på deg.»
De aller fleste som Jesus helbredet hadde ikke tro selv men de ble helbredet. Her var den en blind mann med tro selv, at Jesus både ville og kunne gjøre ham frisk, glad og få et fullverdig liv.
50 Mannen kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus.
Gjennom denne helbredelsen fikk ikke han bare synet tilbake men også sine sosiale rettigheter. Helbredelse er stort i dag, men den gangen var en også satt på side i samfunnet med et så stort handikap.
51 «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» spurte Jesus. Den blinde svarte: «Rabbuni, la meg få synet!»
At han kalte Jesus Rabbuni må være at han på en eller anen måte hadde hørt også på hans lære og forkynnelse. Jesu lære er også enestående, les f. eks bergpreken eller Jesu Yppersteprestelige bønn i Joh. e. 17. Det finnes ikke maken på slik lære og forkynnelse i verdens litteraturen eller av noen andre religions stiftere. Disse to bibelavsnitta er god grunn nok til å vite at Jesus er Guds Messias.
52 Da sa Jesus til ham: «Gå du! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han fulgte Jesus på veien.
Her fikk han oppleve det som er enda større en legemlig helbredelse om det er underbart og stort. Men å tro seg frelst og bli adoptert inn i Guds familie som et ektefødt Guds barn.
11.1 De nærmet seg nå Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget. Da sendte Jesus to av disiplene av sted
Vi ser her en veldig dreining fra å ha betjent mennesker gjennom å gjøre under å lære dem at nå kommer en inn på Jesu egentlige hensikt med sitt jordliv; å dø en sonnings død!
2 og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Straks dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som ennå ikke noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit!
At Jesus var kjent i område her kan vi være sikker. Han hadde gjennom hele sitt liv vært 3 ganger i Jerusalem hvert år og av de andre evangeliene så virket og kjente han mennesker her.
3 Og om noen spør: Hva er det dere gjør? skal dere svare: Herren har bruk for den, og han vil straks sende den tilbake.»
Dette vi her er vitne til er at profetordet går i oppfyllelse.
Sakarja 9. 9 Rop høyt av glede, Sions datter,
bryt ut i jubel, Jerusalem!
Se, din konge kommer til deg.
Rettferdig er han, og seier er gitt ham;
ydmyk er han og rir på et esel,
på den unge eselfolen.
4 De gikk av sted og fant folen bundet ved en dør ut mot gaten, og de løste den.
Her gjorde disiplene som Jesus hadde befalt dem og det var nøyaktig som Jesus hadde sakt dem det. Jesus viste ved overnaturlig kunnskap formidlet av Ånden alt dette.
5 Noen som stod der, sa da til dem: «Hva er det dere gjør? Løser dere folen?»
Når de opplevde denne situasjonen, så hadde de fått denne fortalt av Jesus på forhånd!
6 De svarte som Jesus hadde sagt; da fikk de gå med den.
Selv dette hadde Jesus fortalt dem det før de gikk. Gjennom dette så fikk de både si i fra og de fikk folen med seg til Jesus for profetordet om ham skulle gå i oppfyllelse.
7 Så førte de folen til Jesus og la kappene sine på den, og han satte seg opp.
Dette her er kjent for oss som Palme søndagen. Dette var opptrinnet til hva som senere skulle skje. Vi møter disiplene som har fokuset på Jesu anerkjennelse.
8 Mange bredte kappene sine ut over veien, andre skar løvgrener på markene omkring og strødde på veien.
Jesus hadde fått en posisjon i folket gjennom sine under, sin undervisning og gjennom sin rene vandel. Han var en Rabbi med mange tilhengere.
9 Og de som gikk foran og de som fulgte etter, ropte:
Hosianna!
Velsignet være han som kommer, i Herrens navn!
Vi må forstå at det var også mange Jøder som anerkjente Jesus og som hadde stor tiltro til ham. Ved det så var han beskyttet overfor andre nedbrytende krefter mot ham som Fariseerne og de skriftlærde sto i spissen for.
10 Velsignet være vår far Davids rike som kommer!
Hosianna i det høyeste!
Jesus nedstemte fra David men han var allikevel noe langt mer en Kong David.
Samtidig var det befriertanken om det kommende løfte når Jødene fikk tilbake den herligheten og storheten de hadde 1000 år før dette under Kong David og Kong Salomo.
11 Han kom inn i Jerusalem og gikk inn på tempelplassen. Der så han seg omkring overalt, men da det allerede var blitt langt på dag, drog han ut til Betania sammen med de tolv.
Jesus rir inn i Jerusalem under stor glede og begeistring. Mange var det som hyllet ham av hjerte må vi tro. Men fremdeles ligger det mer å venter, ikke av det gode men av det onde.
12 Neste dag, da de gikk fra Betania, ble Jesus sulten.
Etter Jesus hadde vendt ut til Betania og der møtt disiplene etter en natt søvn ble han sulten. Betania var en landsby i fortidens Israel, den lå et stykke øst for Jerusalem. Betania betyr brødhuset eller brødunderet.
13 Langt borte så han et fikentre med løv, og han gikk for å se om han kunne finne frukt på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad; for det var ikke tiden for fikener.
Jesus var sulten og ønsket noe å spise. Her sto et fikentre i blomst som indikerte at det var moden frukt på treet. Men han fant ikke frukt, kun blader.
14 Han sa til treet: «Aldri mer skal noen spise frukt av deg.» Dette hørte disiplene.
Dette skjedde med Jesus fysisk, han møtte et tre som kun hadde blader som en må se på et bilde som bekjennelse, men ikke frukt. Dette her sikter i første omgang til jødene.
Matt.21. 43 Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.
Men i endetiden som vi lever sikter det til den kristne menighet. Fra Katolske Kirka til karismatikerne og alt mellom der. Det vil bli en kristenhet som har kun bekjennelse igjen og vil få sin dom som vi finner omtalt i Åpenbaringen 17-18.
15 Da de kom til Jerusalem, gikk Jesus inn på tempelplassen og gav seg til å jage ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker,
Jesus hadde ved flere anledninger både i begynnelsen og i slutten som her drevet ut de som laget business ut av menneskene som kom for å ofre til Gud hans Far.
16 og han gav ingen lov til å bære noe over tempelplassen.
At Jesus fikk lov å gjøre dette viser oss at han var tross mye motstand også en anerkjent Rabbi som det Jødiske folket holdt høyt. Hvis ikke så hadde han aldri fått lov å refse på den måten.
17 Og han lærte dem: «Er det ikke skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere har gjort det til en røverhule.»
Jesu kom ikke bare med noe nytt. Han skjerpet og overholdte det gamle. Betydningen av hva Gud hans Far hadde sakt var alltid det overordnede for ham.
18 Overprestene og de skriftlærde fikk høre dette, og de prøvde da å finne en utvei til å få ryddet ham av veien. For de fryktet ham, fordi folket var grepet av hans lære.
Vi ser at det var maktbægjer og misunnelse som låg til grunn for å få ryddet ham av veien. Hadde ikke Jesus vært anerkjent så hadde de ikke tatt ham på alvor. Dette er holdningen til ham; for de fryktet ham, fordi folket var grepet av hans lære.
19 Da det ble kveld, gikk Jesus og disiplene ut av byen.
Byen de her gikk ut av var Jerusalem. Det var enda noen dager til før klimakset kommer og mørke får rå.
20 Tidlig neste morgen gikk de forbi fikentreet og fikk se at det var visnet fra roten av.
Når Jesus utalte forbannelsen over fikentreet så skjedde det med en gang at det døde. Men først dagen etterpå var det synlig, da var bladene visnet.
21 Peter husket det som hadde hendt, og sa til Jesus: «Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, er visnet.»
Peter og disiplene var forundret. Ikke minst da de først nå fikk se at fikentreet var dødt og var i ferd med å visne. Vi leser mange plasser i Guds ord at det inder livet dør gjerne før bekjennelsen dør. F. eks i åpenb 2 om menigheten i Efesus.
2. Skriv til engelen for menigheten i Efesos:
Dette sier han som holder de sju stjerner i sin høyre hånd, han som går omkring blant de sju lysestaker av gull: 2 Jeg vet om dine gjerninger; du har arbeidet, og du har holdt ut. Jeg vet også at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvd dem som kaller seg apostler, men ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. 3 Du har holdt ut; du har tålt mye for mitt navns skyld og ikke gått trett.
4 Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. 5 Tenk på hvor du stod før du falt. Vend om og gjør igjen dine første gjerninger! Ellers kommer jeg over deg og tar lysestaken din bort – hvis du ikke vender om. 6 Men den ros skal du ha, at du hater nikolaittenes gjerninger, slik jeg selv gjør.
7 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, ham vil jeg la spise av livets tre, som er i Guds paradis.
22 Men Jesus svarte dem: «Ha tro til Gud!
Jesus svarte dem når de fikk se underet; ha tro til Gud. I grunnteksten står det;
ha Guds tro. Det er Gud som har tro, vi må bare få hans tro.
23 Sannelig, jeg sier dere: Om noen sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! og han ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, vil skje, så skal det også gå slik.
Å forklare troen fullt ut er en umulighet. Paulus sier i 2.Kor. 4. 13 Det står skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg. Også vi tror, og vi taler, fordi vi har den samme troens Ånd.
Dette må være noe av den beste forklaringen.
24 Derfor sier jeg dere: Alt det dere ber om i bønnene deres – tro at dere har fått det, og dere skal få det.
Tror vi så skjer det. Tror vi ikke og er fullt av tvil og det ikke er Guds vilje skjer det ikke. Men gjennom å tro som Gud vil alt være mulig. Disiplene opplevde denne dimensjonen til fylle etter pinsefestens dag etter de var blitt døpt i Jesu navn med fyll nedykkelse og i fyll neddykkelse i Ånden!
25 Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, da tilgi ham, for at dere kan få tilgivelse hos deres Far i himmelen for det dere selv har forbrutt.
Å ha imot noen med eller uten grunn er selv sette seg utenfor Guds nåde. Men det er ganger der psykopater og andre maktmenneske skal ha deg til å innrømme feil og andre ting langt utenfor rimelighets grenser. For å derefter få makt både over en og over andre i menigheten. Dette er et meget stort emne men dessverre så er det flere maktmennesker i ledene posisjoner i menighetslivet enn det som er sunt og godt.
26 Men om dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi det dere har forbrutt.»
Men å gå med noe uoppgjort er og forblir synd. Det kan og vil være med å sette en utenfor Guds nåde. Derfor trenger vi Guds og Kristi Ånd til å hjelpe oss å tilgi som vi er blitt tilgitt i Kristus; fullt ut.
27 De kom igjen til Jerusalem. Mens Jesus gikk omkring på tempelplassen, kom overprestene, de skriftlærde og de eldste til ham
Her skulle han bli kryssforhørt igjen øverste sikte i Jerusalem og i Israel; overprestene, de skriftlærde og de eldste. Mitt på tempelplassen var dette slik at mange kunne følge med på hva som skjedde.
28 og sa: «Med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem har gitt deg fullmakt til å gjøre det?»
Her kom de med et spørsmål som de allerede viste svaret på. Jesus hadde svart dem på dette gjennom sin undervisning, ikke minst når vi leser Johannes Evangeliet får vi klare svar på dette.
29 Men Jesus sa til dem: «Jeg vil spørre dere om en ting. Svar meg på det, så skal jeg si dere hvilken fullmakt jeg har til å gjøre dette.
Midtøstens mennesker tenker, taler og tror annerledes en oss Europeere som er veldig influert av hellenistisk tro og tenkning. Alexander den store kjempet fort, raskt og brutalt. Gjennom den filosofien er også vi preget. Her gjorde Jesus noe veldigklokt, han ga et motsvar. Dette er et av mange fortrinn som en har i Jødisk og generelt tenkning og væremåte fra Midtøsten.
30 Var Johannes-dåpen fra himmelen eller fra mennesker? Svar meg på det!»
Jesus viste at folket elsket Johannes men datidens religiøse elite mislikte, ja hatet hans forkynnelse. Hva skulle de nå svare? Skulle de si sannheten og bli uvenner med folket?
31 Dette drøftet de seg imellom: «Om vi svarer: Fra himmelen, vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke?
Her var det et åndelig taktikk møte som de religiøse alltid til alle tider har holdt på med og vil holde på med. Sannheten skal ikke frem i sin helhet for den vil avsløre dem selv. Men litt kanskje? Akkurat nok til å ikke skade dem selv.
32 Eller skal vi si: Fra mennesker?» – Men det torde de ikke for folket, siden alle mente at Johannes virkelig var en profet.
De regnet på omkostningen hva som lønnet seg. Ikke på hva de mente, trodde og hva som var den virkelige sannheten. Men på hva som tjente dem selv.
33 Derfor svarte de: «Vi vet ikke.» Da sa Jesus til dem: «Så sier heller ikke jeg med hvilken myndighet jeg gjør dette!»
Jesus hadde full rett etter Jødisk måte å debattere på å ikke gi et svar tilbake når de talte usant og sa at de ikke viste. Jesus viste hva som bodde i dem og ønsket ikke å vinne flere diskusjoner med dem. Han hadde den fulle og hele kontroll over situasjonen både her og alltid ellers.
12. 1. Så begynte han å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård og satte opp et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse og bygde et vakttårn. Så forpaktet han vingården bort til noen vindyrkere og reiste ut av landet.
Igjen talte Jesus i lignelser. Det hadde vært en åpen konfrontasjon mellom Jesus og da titidens øverste ledere. Den var her noe mer dempet da de skjønte av de ikke kunne gjøre hva de ville med Jesus da han var blitt en anerkjent Rabbi over hele Israel og alle andre, selv okkupanten i landet viste hvem han var.
2 Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for å få sin del av avlingen.
Men Jesus griper til ordet og taler i lignelser. Han viste hva som ventet ham men er både frimodig og djerv som evner og er villig til å tale så kraftig som han her gjør.
3 Men de grep ham, slo ham og sendte ham tomhendt bort.
Vi leser gjennom hele GT historie hvilken behandling Profetene fikk. Den var mange ganger meget kostbar da de tom gav sitt liv gang etter gang.
Hebr.11. 35b Noen ble spent på pinebenken og avslo å bli frigitt, fordi de heller ville få del i den oppstandelse som er bedre. 36 Andre måtte tåle spott og piskeslag, ja, tilmed lenker og fengsel. 37 Noen ble steinet og pint, saget i stykker eller drept med sverd. Andre måtte gå omkring i saueskinn og geiteskinn, de led nød, hadde det vondt og fikk hard medfart. 38 De var for gode for denne verden. De flakket omkring i øde trakter og på fjell og holdt til i huler og grotter.
4 Siden sendte han en annen tjener til dem; ham slo de i hodet og hånte ham.
Ja i sannhet, behandlingen de fikk var i det store og hele ond.
Matt. 23. 30 Hadde vi levd i våre fedres dager, ville vi ikke ha vært med på å drepe profetene. 31 Altså er dere selv vitner om at dere er barn av dem som myrdet profetene. 32 Fortsett da det fedrene begynte, inntil målet er fullt. 33 Slanger og ormeyngel! Hvordan kan dere unngå å bli dømt til helvete?
34 Derfor sender jeg til dere profeter og vismenn og skriftlærde. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, andre skal dere piske i synagogene og forfølge fra by til by. 35 Og slik skal straffen komme over dere for alt det uskyldige blod som er utøst på jorden, helt fra drapet på den rettferdige Abel og like til drapet på Sakarja, sønn av Barakia, som dere slo i hjel mellom templet og alteret.
5 Da sendte han enda en av sted; ham slo de i hjel. Og slik med mange andre: Noen skamslo de, og noen drepte de.
Det var i det store og hele en meget stygg behandling de aller fleste Profeter og andre som Gud Salvet fikk gjennom hele Israels historie. Noen unntak er det, men regelen er heller at de fikk på ingen måter virke fritt og fullføre sitt kall og tjeneste.
6 Nå hadde han en eneste igjen, sin egen kjære sønn. Til slutt sendte han sønnen til dem; for han tenkte: Min sønn vil de ha respekt for.
Tenk Gud sendte også sin egen sønn. At Gud gav avkall på sin egen Sønn vitner også om Guds raushet og kjærlighet.
Joh. e. 3. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
7 Men vindyrkerne sa til hverandre: Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår.
Hvordan behandlet de Jesus? Var det med forsett eller var den en glipp? Uten tvil behandlet de Jesus meget dårlig og med forsett.
Joh. e. 8. 18 Jeg vitner om meg selv, og Faderen som har sendt meg, vitner også om meg.» 19 «Hvor er din far?» spurte de. Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.» 20 Dette sa Jesus da han underviste ved tempelkisten. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.
8 Dermed grep de ham og slo ham i hjel og kastet ham ut av vingården.
Hvilken behandling og død fikk Jesus? Han vitner på forhånd om hvordan hans jordiske liv vil ende. Han vil bli drept, selv hans egne vil la han gå i stikken med fullt overlegg.
9 Hva skal nå vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og overlate vingården til andre.
Jesus konkluderer med når både Guds profeter og han som Guds Sønn har alle i det store og hele fått den samme behandling. Fornedrelse, utstøtelse, forakt og til sist å bli drept. Hva fortjener de menneskene da? Her sier Jesus det i klartekst, hedningene som Jødene ansåg å være hunder vil få muligheten til å ta vare på vingården.
10 Har dere ikke lest dette ordet i Skriften:
Den steinen bygningsmennene vraket,
er blitt hjørnestein.
Samtidig er det noe vederkvegende med Jesu undervisning. Han bringer alltid HÅP, TRO og KJÆRLIGHET på banen! Selv om han er blitt forkastet er og forblir han hjørnesteinen i Guds byggverk.
11 Dette er Herrens eget verk,
underfullt er det i våre øyne.»
At dette er Guds verk, må vi bare i sannhet innse. Selv i dag etter Jødene forkastet Profeten, Jesus og evangeliet har ikke Gud forkastet dem. Hele tiden har Gud en plan der han gjør oss i stand til å ta imot hans velsignelser og gode gaver. Bare tiden er moden for det og vi blir satt i stand til å ta imot det han vil skjenke oss!
12 Da ville de gjerne ha grepet ham, for de skjønte at det var dem han siktet til med denne lignelsen. Men de var redde for folket, så de forlot ham og gikk bort.
Det var ikke bare her men gjennom hele Jesu virke på jorden ønsket de å få ham fjernet. Jesus var som et torn i øyet på dem, han som selv var bare ren og god.
13 Siden sendte de til ham noen av fariseerne og herodianerne for at de skulle fange ham i ord.
Vi legger merke til at de hadde ikke en oppriktig og sunn lengsel mot Jesus. Det var hele tiden for å legge feller for ham og redde sitt eget skinn. Religiøse mennesker som har fått makt søker mer makt, ikke større Guds kjennskap og Guds kunnskap.
14 De kom og sa: «Mester, vi vet at det du sier, er sant og at du ikke bryr deg om hva andre mener. For du tar ikke hensyn til person eller rang, men lærer virkelig hva som er Guds vei. Si oss: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi betale eller la det være?»
Her blir Jesus satt på prøve. Jødene mislikte og hatet sterkt okkupantene Romerne men samtidig var de dem prisgitt da de var datidens supermakt. Han kunne ikke holde med dem men han kunne ikke neglisjere dem heller.
15 Men Jesus merket hykleriet deres og sa til dem: «Hvorfor setter dere meg på prøve? Kom hit med en denar, og la meg få se den!»
Datidens mest brukte mynt var en denar som var betaling for en dags vanlig arbeid. En mynt var også en måte som den som hadde makt på preget samfunnet med å ha seg selv avbildet på den.
16 De gav ham en, og han spurte: «Hvem er det som har sitt bilde og sitt navn her?» «Keiseren,» svarte de.
Jesus kom her igjen med et motspørsmål. Hvem er det som har sitt bilde og sitt navn her? Og han fikk et korrekt svar for en gang skyld; Keiseren.
17 Da sa han til dem: «Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!» Da ble de helt forundret over ham.
Dette svaret var så enkelt og briljant. Men det var hans motsvar som åpnet opp for å kunne sette dem sjakk mat. Jesus behersket til fulle å sette mennesker i forlegenhet når de fulgte sin egen dårskap.
18 Det kom noen saddukeere til Jesus – det er de som hevder at det ikke er noen oppstandelse. De la fram for ham et spørsmål:
Teologisk kom saddukeernes konservatisme til uttrykk i en bokstavelig tolkning av Torahen. "Den saddukeiske gruppe" sier at kun de nedskrevne forskrifter skal anses for lovlige, og at de forskrifter som stammer fra fedrenes tradisjon ikke skal overholdes. (Josefus). Saddukeerne avviste med andre ord den fariseiske oppfatningen av en gudgitt muntlig lov.
Saddukeerne ville kun anerkjenne lærepunkter som kunne bevises ved en bokstavelig fortolkning av Torahen. Det innebar at de både avviste troen på en udødelig sjel og troen på legemlig oppstandelse (Matt 22,23-33). Ifølge den alminnelige fortolkning av Ap.gj 23,8 nektet de også for eksistensen av engler og ånder. Deres bokstavtro tolkning av Torahen gir også utslag i beskrivelsen av straffer i Torahen. En horkvinne skulle steines. Blant fariseerne var det en tendens til å mildne og humanisere slike regler ved hjelp av ideen om den muntlige lov.
19 «Mester!» sa de, «Moses har gitt oss denne forskrift: Om en mann dør og etterlater seg kone, men ingen barn, skal hans bror gifte seg med enken og gi sin bror etterkommere.
Her kom de med et søkt spørsmål som hadde en relevans til å opprettholde slekten hvis mann døde.
20 Nå var det sju brødre. Den eldste tok seg en hustru, men døde uten å etterlate seg barn.
Her ble det mange dødsfall med påfølgende mange ekteskap. Ikke mindre en syv av samme slag.
21 Den nest eldste giftet seg da med henne, men også han døde barnløs, og den tredje likeså.
Alle var barnløse for å illustrere ut i fra Jødisk tro og tenkning at det var mange ekteskap men ingen frukter av ekteskapet med barn. Her var det lite og ingen velsignelse.
22 Ja, ingen av de sju etterlot seg barn. Sist av dem alle døde kvinnen.
Så til sist døde også kvinnen som hadde hatt syv menn i sitt jordliv. Hvem skulle hun ekte og leve med da i oppstandelsen.
23 Men i oppstandelsen, når de står opp, hvem skal da ha henne som hustru? Alle sju har jo vært gift med henne.»
Her var kvinnen kommet i en umulig dilemma. Skulle hun leve i sammen med alle syv eller velge en av de syv? Eller hva?
24 Jesus svarte dem: «Dere farer vill! Og kommer ikke det av at dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt?
Disse fikk ikke Jesu sin tilslutning da de faret vill pga at de ikke kjente skriftene og ikke Guds kraft. Begge deler må vi kjenne til for vandre rett med Gud.
Hosea 4.6a 6 Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap; fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg dig (1930 overs.).
1.Kor.4. 20 for Guds rike består ikke i ord, men i kraft.
25 For når de døde står opp, tar de ikke til ekte og tas ikke til ekte, men de er som englene i himmelen.
Når vi går over i den evige tilstand og får et nytt legeme som Jesus. Vil vi ikke få barn som vi får her. Bibelen taler lite om vår evige tilstand, men noen ord har vi. Et av de aller beste er av Apostelen Peter.
2.Pet.3. 13 Men vi venter efter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.
26 Men at de døde står opp, det har dere vel lest om i Moseboken? I fortellingen om tornebusken sier Gud til Moses: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.
Gud er og var fremdeles Gud for alle disse tre Patriarkene som var døde. Når et menneske går ut av tiden og dør men har troen på Gud. Da er Gud fremdeles denne personens Gud.
27 Han er ikke en Gud for døde, men for levende. Dere er helt på villspor.»
Jesus innlott seg ikke engang i ordskifte med dem. Skriften har et slikt mektig vitnesbyrd at Gud er vår Gud like mye om vi lever eller er død når vi har levd våre liv i troen på ham. Og dør i troen på ham.
28 En skriftlærd, som hørte dette ordskiftet og forstod hvor godt Jesus hadde svart, gikk bort til ham og spurte: «Hva er det første av alle bud?»
Her kom en skriftlærd bort til Jesus som opptrådte mer ydmykt en de aller fleste andre skriftlærde. Han kom med et godt og ærlig spørsmål; Hva er det første av alle bud?
29 Jesus svarte: «Det første bud er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én;
Her gikk Jesus direkte tilbake til hva Jødene har som trosbekjennelse i 5.Mosebok 6. 4-5. Dette er et direkte sitat fra den Jødiske trosbekjennelsen, som de bekjenner hver dag. For mange er dette det første de sier når de står opp hver dag.
30 og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft.
Selv Jesus trodde ikke på treenigheten, men på Guds Fader som opphavet til alt og som står over alle, selv ham selv om han også var Gud kommet i kjød. Men i motsetning til sin Fader er ikke han fra evighet men evighets dager. Han har en begynnelse noe som Faderen ikke har. Og de to har èn felles Ånd som i grunnteksten står er Hellig. Derfor er den rette oversettelsen Hellig Ånd.
Treenighetslæren er egentlig resultatet av at noen tidlige teologer, senere godt hjulpet av en hedensk romersk keiser, satte seg fore å forstå og forklare Guds vesen.
31 Det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Ikke noe bud er større enn disse to.»
Her siterer Jesus Mose lov igjen men han forsterker det og setter det å elske sin neste i sentrum og ikke i periferien. 3.Mosebok 19. 18 Du skal ikke hevne dig og ikke gjemme på vrede mot ditt folks barn, men du skal elske din næste som dig selv; jeg er Herren.
32 Den skriftlærde sa til ham: «Du har rett, mester! Det er sant som du sier, at Herren er én og at det ikke er noen annen enn han.
Gud er ikke tre personer i en Gud men en Gud som har en Sønn. De første kristne trodde ikke på treenigheten. Hør Paulus i 1. Kor.8. 4b. Da vet vi at ingen avgud i verden er til, og at det er ingen Gud uten én. 5 For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden - som det jo er mange guder og mange herrer - 6 så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.
Denne skriftlærd ga Jesus rett og anerkjennelse og satte Faderen i sentrum ved å si; Herren er én og at det ikke er noen annen enn han.
33 Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft, og å elske sin neste som seg selv, det er mer verd enn alle brennoffer og andre offer.»
Her er kjernen i evangeliet hvordan vi skal leve og hvilke påbud vi har. At troende blander inn loven og andre ting fra gt, bl. sermoniloven, sabbats overholdelse og andre elementer er 100 % ubibelsk. Jesus har gitt oss to nye bud som alt annet kan summeres i; Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft, og å elske sin neste som seg selv som den skriftlærde her sa og Jesus selv underviste ved flere anledninger.
34 Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til ham: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Og ingen våget å spørre ham mer.
Jesus roste denne skriftlærde for å ikke være langt borte fra Guds rike når han hadde forstått hva han selv ville ha sakt. Loven krever men nåden gir er en kjennes gjerning. Som troende er vi døde fra loven ved Kristi legeme, vi døde med Jesus fra loven, synden og alt annet. Men er blitt levende med Kristus for leve som han levde i denne verden.
35 Mens Jesus lærte på tempelplassen, tok han til orde og sa: «Hvordan kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn?
Herkomsten til Messias er så mye større en Kong David. Den er fra Gud selv. Derfor leser vi om Jesus i sin preeksistens i Mika 5. 1. Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være med blandt Judas tusener! Av dig skal det utgå for mig en som skal være hersker over Israel, og hans utgang er fra fordum, fra evighets dager. Ja Jesus har sitt opphav ikke i Kong David om han rent kjødelig nedstammer fra ham, men fra fordum, fra evighets dager. Med andre ord, han var Faderens første skapning og den eneste som er ham fullt ut lik, derfor er han Gud også.
36 Selv sier jo David, drevet av Den Hellige Ånd:
Herren sa til min herre:
Sett deg ved min høyre hånd
til jeg får lagt dine fiender
under dine føtter.
Vi ser her at Kong David var kun et menneske som var under Åndens innflytelse og det er stort og herlig. Men Kong David sier drevet av Ånden;
Herren (Gud Fader) sa til min herre (Jesus Kristus): Sett deg ved min høyre hånd (Gud Fader igjen) til jeg får lagt dine fiender under dine føtter (sønnen Jesus Kristus under 1000-årsriket). Det er ingen treenighet men en toenighet i den forstand at Jesus sitter på tronen ved Guds Faders høyre hånd i himmelen. Men her nede på jorden skal han ha et fredsrike som skal vare i 1000 år der lov og rett skal gå ut i fra Jerusalem og Israel taler flere av gt Profetene om.
37 David selv kaller altså Messias for herre; hvordan kan han da være Davids sønn?» Den store folkemengden lyttet gjerne til ham,
Jesus er så mye mer en Kong David når en ser de to opp imot hverandre. Det anerkjente og vedkjente også Kong David seg uten vanskeligheter. Kong David ansåg seg kun som en Guds tjener, men Messias, Jesus Kristus er en tjener. Men også Guds bilde.
Hebr. 1. 3a Han er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen.
Og da er han både Kong Davids Herre og vår alles Herre.
Kol. 2. 6 Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre; så må dere også leve i ham.
Jesus er så mye mer enn Kong David. Men det flotte og herlige med David var at han til de grader var ledet og styrt av Gud og hans Ånd i sitt liv, den Hellige Ånd.
38 og mens han lærte dem, sa han: «Vokt dere for de skriftlærde; de vil gjerne gå omkring i side kapper og liker at folk hilser dem på torget.
Jesus undervisning er ikke helt kronologisk i rekkefølge i Markus evangeliet der er sitatene hentet fra Apostelen Peter i en veldig stor utstrekning og ikke kronologisk satt i sammen. Men som det første evangeliet og som har i første omgang Romerske og hedninger som adressater var ikke det slik påkrevd som i de andre evangeliene. Her får vi frem tjeneren Jesus og mot satsen til mange av datidens religiøse og helt sikker også i dag. Det er tjeneren Jesus som gav sitt liv som løsepenge som er evangeliets fremste mål og budskap.
39 De vil sitte fremst i synagogene og ha hedersplassene i selskaper.
De ønsker å bre om seg i de sosiale lagene og være i sentrum. Det har også vært mye av hva den kristne Kirke har gjort i 2000 år, å være inne blant de geistlige og ha maktposisjoner.
40 De slår til seg enkers hus og holder lange bønner for syns skyld. Men de skal få så meget hardere dom.»
Det å utnyte andre mennesker, spesielt de aller svakeste vil Gud dømme ekstra strengt. Men å hjelpe de aller svakeste er den rette form for gudsdyrkelse.
Jakob 1. 27 En gudstjeneste som er ren og feilfri i Gud vår Fars øyne, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden.
41 Jesus satte seg rett overfor tempelkisten, og han så hvordan folk la penger i den. Mange rike gav mye.
Det var viktig å gi og bli sett i datidens Israel. Og Jesus bebreidet ingen for å gi til Guds sak her. Men å gi til mennesker som ikke lever etter Guds ord og taler som Guds ord er å holde liv i Satans representanter.
42 Men det kom også en fattig enke; hun la to småmynter, verd noen få øre.
Men så kom det en fattig enke som ga minst av alle. Det var kun noen fattige ører. Vi må huske på at de ikke hadde de sosiale godene som vi har i dag i dagens velstands Norge.
43 Da kalte han disiplene til seg og sa: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten.
Men allikevel var det denne enka Jesus bet seg merke i. hun hadde i rene penger gitt minst av alle.
44 For alle de andre gav av sin overflod, men hun gav av sin fattigdom alt hun eide, alt hun hadde å leve av.»
Men hun hadde gitt mest av alle innfor Gud. De aller fleste hadde gitt av sin overflod, noe som ikke Jesus bebreidet den for å gi. Men her var det en fattig enke som gav det hun skulle ha å leve av som gav mest av alle. Herren lodder dybdene i det vi gjør.
13. 1. Da Jesus var på vei ut fra templet, sa en av disiplene til ham: «Mester! Se, for noen steiner og noen byggverk!»
Templet i Jerusalem var enormt. Det hadde stått flere templer der. Salomos tempel var det første, videre det gjenoppbygde etter bortførelsen til Babylon, det såkalte Serubabels tempel.
Og nå det som ble kalt Herodes tempel. Selve bygningen rundt var også meget stor med Tempelplassen som lå i Jerusalem på høyden Moria. Der lå også administrasjonsbygningene som Salomo bygde. Man mener at tempelplassen var like bak det stedet hvor Klippemoskeen ligger nå, men den nøyaktige beliggenheten er omdiskutert. Før den tid hadde David hatt sitt palass på den andre høyden, Sion. I romertiden lå flere andre viktige bygninger på eller ved Moria, som søylegangene og Antoniaborgen. Begge tempelene hadde to store rom eller saler, det hellige og det aller helligste, og de hadde også sidebygninger med flere rom.
Det skal bygges to templer til i Jerusalem. Det første til Antikrist, 2.Tess 2, Joh.Åp 11 og det andre og siste til Jesus Kristus, Esek. 40-48.
2 Han svarte: «Ja, ser du disse veldige bygningene? Det skal ikke bli stein tilbake på stein; alt skal rives ned.»
Denne profetien gikk i oppfyllese i år 70. Keiser Titus ødela deretter det jødiske tempelet og alt annet i år 70 e.Kr. Ifølge historiker Josefus var den jødiske befolkningen da mellom 5 og 7 millioner, men ble kraftig redusert av forfølgelse, ca 1 mill jøder ble drept i Jerusalem i år 70 ved ødeleggelsen av staden.
3 Da han satt på Oljeberget rett overfor templet, og Peter, Jakob, Johannes og Andreas var alene med ham, spurte de ham:
Her var Jesus på Oljeberget som han for opp i fra og skal komme tilbake til ved inngangen til 1000-årsriket. Det blir en herlig fremtid for Jødene og alle andre som tror på Gud og hans sønn, Jesus Kristus.
4 «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet når alt dette skal fullbyrdes?»
Her var hans nærmeste disipler samlet, Peter, Jakob, Johannes og Andreas. To brødre par som hadde fulgt Mesteren og Rabbien Jesus Kristus de 3 1\2 år av hans offentlige tjeneste. De var opptatt av når det skulle skje og han gir mange detaljer senere i sin endetids tale.
5 Jesus tok til orde og sa:
Pass på at ikke noen fører dere vill!
Jesu første og viktigste advarsel til sine disipler var å ikke å bli ført vill i troen. Vi lever i en tid der andre religioner gjør seg gjeldende, men forførelsen vil komme innenfra de evangeliske menigheter lærer Guds ord.
Ap.gj. 20. 29 For jeg vet at når jeg har dratt bort, vil glupske ulver trenge inn hos dere, og de skåner ikke hjorden. 30 Og blant dere selv skal noen menn stå fram og fare med vrang lære for å trekke disiplene med seg.
6 For mange skal komme i mitt navn og si: «Det er meg.» Og de skal villede mange.
Når de sier at de skal komme i mitt navn. Så menes det at de sier de er utsendt og ledet av Gud. Men de holder seg ikke til skriftens ord verken i liv eller lære.
De er oppøvd sier Peter. Disse falske Profetene som holder på i dag er dyktige, flinke og vet hva de holder på med. Det er mange falske Profeter, ikke minst innforbi pinsekarismatiske kreter. Men de sprer seg ut over i alle kristne menigheter og bevegeler som åpner opp for dette. Satan lar seg ikke be to ganger før han setter i gang!
7 Når dere hører om kriger, og det går rykter om krig, da la dere ikke skremme! Dette må skje, men ennå er ikke enden kommet.
Dette Jesus taler her er også trøstens og formanede ord til oss som hans brødrer og søstrer at vi ikke skal la oss bli forurolige over det som skjer. Selv krig og rykter om krig vil vare ved, og hvor store fremskritt menneskene gjør på alle plan.
8 Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være jordskjelv mange steder, og hungersnød. Dette er begynnelsen på fødselsveene.
Selv store fremskritt for menneskene på alle plan skaper ikke fred mellom menneskene, det skal eskalere i endetiden alle disse tingene som Jesus nevner her. Krig, rykter om krig, jordskjelv, hungersnød og etc.
9 Vær på vakt! De skal overgi dere til domstolene, de skal piske dere i synagogene, dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld og stå som vitner for dem.
Vær på vakt sier Jesus igjen og igjen. Det lurer farer på alle plan om en blir forfulgt eller ikke. Satan vet han har liten tid igjen og vil enten prøve med forfølgelse eller forførelse!
10 Og evangeliet må først forkynnes for alle folkeslag.
Legg merke til ordlyden, her nevner Markus evangeliet. I Matt 24. 14 Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. Jødene, spesielt de 144.000 som Åpenbaringsboka taler om skal i endetiden forkynne evangeliet om riket – 1000 årsriket. Men vi som troende hedninger men også Jesus troende Jøder har forkynnelsen om evangeliet og korset i sentrum. 1.Kor.1. 18 For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.
11 Men når de fører dere bort og overgir dere til myndighetene, skal dere ikke være bekymret for hva dere skal si. Si det som blir gitt dere i samme stund! For det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd.
Vi skal ikke gå rundt å være bekymret for noe eller noen, men våke og be. Alle utfordringer og vanskeligheter som kommer i vår vei har Gud gitt oss en ressurs til dispensasjon. Sin egen Ånd, den Hellige Ånd som skal gi oss de rette ordene i rette tid i enhver anledning.
12 Bror skal angi bror og sende ham i døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot sine foreldre og volde deres død.
En skulle trodd at så mye forkynnelse som det er om kjærlighet at det hadde skapt mer kjærlighet. Men det er sannheten til kjærligheten som mangler, da blir resultatet deretter. Normløshet skaper harde og kalde hjerter.
13 Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut helt til slutt, skal bli frelst.
Dette gjelder alle frelste og troende til alle tider å holde ut til slutt skal bli frelst og berget. Men allikevel spesielt Israel og Jesus troende mennesker som Antikrist, den Falske Profet og hele verden ville forsøke å utrydde. Det som Hitler mislykkes med vil Antikrist gjøre alt for å lykkes med.
Åpenb. 14. 12 Her gjelder det at de hellige står fast, de som holder seg til Guds bud (Israel) og troen på Jesus (alle som tror på Jesus). Dette er Satans største mål å få utryddet Israel og alle Jesus troende, da spesielt når Antikrist kommer til makten i sammen med den Falske Profet.
Men under den store trengsel som er en periode på 7 år delt i to perioder på 3 1\2 år. Det er Profeten Daniel som taler om det gjenstår en årsuke på 7 år i Daniel 9.
Når det gjelder de 70 års uker er hver uke på 7 år. Daniel så i et syn hvor han så engelen Gabriel komme til ham med et budskap. 70 år er tilmålt ditt folk. Hvilket folk? Jo, israelittene. Vi vet jo at Daniel på den tid var bortført til Babylon. Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet fyrste står frem. Dan.9,25. Nehemias fikk det så at han skulle reise til sitt hjemland og bygge opp igjen Jerusalem. Kongen gav ham lov til det. Dette var i år 445 f.kr. Gabriel hadde sagt at det skulle ta først 7 uker som = 49 år for å istandsette byen, og så skulle det gå 62 uker hvor en salvet skulle komme, altså Jesus. 62*7=434år+ 49 år= 483 år med 360 dager i året. Dvs. at når vi deler 483 med 7 får vi 69 uker. Nå legger vi merke til at det var for jødene det gjaldt. Etter at Jesus døde for oss alle, stoppet jødenes tidsregning på 69 årsuker. Nå lever vi i hedningenes tidshusholdning. den har som sagt vart i 2000 år. Når de frelste blir opprykket inn i himmelen, begynner altså den siste årsuken som gjenstår for jødene. Denne årsuken på 1 uke som er 7 år kalles også for den store trengsel. I denne perioden skal Gud konsentrere seg om jødene. På 1 dag skal de bli frelst.
Nøyaktig i den 69 uken, 483 år etter at ordet om Jerusalem skulle oppbygges stod Jesus fram. Det står i Gal 4,4. Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn... Han kom på den rette dag og time
14 Men når dere ser «den ødeleggende styggedom» stå der den ikke skulle stå – forstå det, den som leser! – da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.
Den ødeleggende styggedom hva det er og hvilket innhold det er taler Paulus om i 2.Tess. 2. 3b Den Lovløse komme til syne, han som ender i fortapelse. 4 Han er den som står imot og opphøyer seg mot alt som tilbes og kalles gud. Ja, han tar sete i Guds tempel og gjør seg selv til gud.
Når den GT ofringene blir gjenopptatt i Jerusalem igjen, de som Jesus har avskaffet med sitt offer på Golgata. Hebr.10. 12 Men Jesus har båret fram et eneste offer for synder og har deretter satt seg ved Guds høyre hånd for alltid.
Da må de som er i Judea og ellers er Jøder som har sitt liv kjært, flykte opp i fjellene og over mot Jordan til klippebyen Petra og der en kan gjemme seg. Dette er Jesu klare oppfordring til sine landsmenn etter kjødet, Jødene.
15 Den som er på taket, må ikke gå ned og inn i huset for å ta med seg noe,
Selv de som er oppe på taket og hvilket gjøremål en har. Fly for ditt livs skyld, Antikrist og verdens vrede over Israel og Jødene vil bli meget stor.
16 og den som er ute på marken, må ikke vende hjem for å hente kappen sin.
Antisemittisme er en vanlig betegnelse for rasemessig begrunnet hat mot jøder. Begrepet oppstod i 1879 da tyskeren Wilhelm Marr definerte jødene som en egen rase. Marr innførte benevnelsen antisemittisme som en eufemisme for det tyske Judenhass, det vil si «jødehat». I normal språkbruk benyttes derfor begrepet antisemittisme bare om hat mot mennesker med jødisk opprinnelse. I arabiske land som motarbeider staten Israel har man imidlertid argumentert for å utvide begrepet til også å gjelde mennesker av arabisk herkomst. Begrunnelsen deres er at både hebraisk og arabisk tilhører den semittiske språkfamilien. Kritikerne av denne omdefineringen mener at den representerer en sammenblanding av et lingvistisk begrep med et politisk begrep.
Antijudaisme, som er en religiøst motivert fiendtlig holdning til jødedommen, er beslektet med antisemittismen, som er et nyere fenomen og i første rekke rasemessig motivert. Antisemittisme er egentlig et dårlig ord, antijødisk eller anti Israel er egentlig et riktig ord.
17 Stakkars dem som venter barn og dem som gir bryst i de dager!
Nå er det ingen hemminger lengre. Ingen lover eller samvittigheten som holder igjen. Alt er tillatt og blir lov. Her et anarkiet og Antikrist som råder grunnen.
18 Men be om at det ikke må hende om vinteren!
Det er vanskeligere om vinteren enn om sommeren å flykte. Når en blir premiert for å drepe, forfølge og angi alle troende, da i særdeleshet Jøder og Jesus troende. Er mørke som har overtatt fullstendig.
19 For i de dager skal det bli slike trengsler som det ikke har vært siden Gud i begynnelsen skapte verden, og som det heller aldri mer vil bli.
Dette vil skje i midten av den store trengsel, de siste 3 1\2 åra lærer skriften. Da vil det være Jakobs trengsel sier Jeremia 30. 7 Ja, stor er denne dagen,
dens like finnes ikke.
Det blir en trengselstid for Jakob,
men han skal berges ut av den.
20 Om ikke Herren forkortet den tiden, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet den tiden.
Hadde Antikrist, den Falske Profet, Satan, hans demoner og alle andre ugudelige mennesker fått holde på lenge nok hadde ikke et eneste menneske blitt igjen etter Satans og hans allierte herjinger, blitt tilbake. Satans mål og hans tanker er vi ikke uvitne om sier Paulus. Her er og forblir Satans sanne program og hensikter om han også går snikveier for å oppnå sine mål og hensikter.
Joh.10. 10a Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge.
21 Om noen sier til dere: «Se her er Messias» eller: «Se der er han», så tro det ikke!
Når en sier at en er Messias så skjønner de aller fleste at en er på ville veier. Men en kommer som en reformator og med fremmed lære. Samtidig så tillatter en kjødets gjerninger i livet sitt, så er en kommet inn i den villfarelsen som Jesus anvender her. Den Pinse\ karismatiske bevegelse står i så måte sterkt her med alle sine falske lære setninger og en samtidig tillatter kjødets gjerninger over en lav sko.
22 For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre tegn og under for om mulig å føre de utvalgte vill.
Selv under og tegn i seg selv skal vi ikke følge, ikke minst i endetiden og under den store trengsel. Satan skal få ild til å fare ned og Simon trollmannen kunne fly flere meter opp i luften. Men dette er endetidens villfarelse som vil bre om seg selv inn blant troende og blant Jødene.
23 Vær på vakt! Jeg har sagt dere alt på forhånd.
Jesus advarer oss igjen. Vær på vakt og vær åndelige edrue. De store vekkelser som er blitt profetert om har vist seg å være en bløff. At en gjør evangeliet populært. har vært mislykket. Antikrist har kommet til makten og all religion ved siden av hans og den Falske Profet vil bli forsøkt utryddet. Slik er det Babylon får sin dom også som vi finner i Åpenbaringen 17-18.
24 Men i de dager, etter denne trengselstid, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys.
Selv himmellegemene vil komme ut av kontroll når atombomber, natur katastrofer og forfølgelse mot Jødene og Jesus troende blir fullt ut akseptert og forsvart. En vil få belønning for å drepe, angi og forfølge Jøder og Jesus troende.
25 Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes.
Disse stjernene som skal falle ned tror jeg ikke er først og fremst fysiske stjerner. Men da er mørket som råder fullt ut og det er Satan og hans demonhær som nå er i himmelrommet som innvandrerer og angriper Jorden.
Åpenb.12. 12b For djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen.
26 Og de skal se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet.
Hvem er denne Menneskesønnen er ikke vanskelig å vite; det er Jesus Kristus.
Han vil bli menneskene og denne Jordens redningsmann. Miljøbevegelser, politiske partier og alt annet vil ikke kunne redde noen. Kun Jesus Kristus.
27 Han skal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ende til himmelens ytterste grense.
Hvem er disse utvalgte som skal samles? Alle troende gjelder dette men i særdeleshet Jødene som da vil bli samlet i sitt eget land som Gud gav dem gjennom fedrene for flere tusen år siden.
28 Lær en lignelse av fikentreet: Når det får sevje i grenene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær.
Fikentreet er et bilde på Israel. Dommerne 9. 10 Da sa trærne til fikentreet: «Kom du og vær konge over oss!» Er det også et ordspill om diverse trær. Dette er noe av bibelens biled språk.
29 Slik skal dere også, når dere ser at dette skjer, vite at han er nær og står for døren.
Når Israel fikk sitt land igjen som Gud har gitt dem. Etter det så skal det skje at alle andre land som ikke er frie skal oppleve det samme som Jødene. Først Jødene, så hedningene er noe som går igjen i hele Guds ord. Slik også under 1000-årsriket, først blir Jødene dømt og deretter velsignet. Slik også med alle andre hedninger og hedning nasjoner.
30 Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer.
Denne slekt skal ikke forgå før alt dette skjer. Dette som her skjer vil bli komprimert og utviklingen i endetiden vil gå så fort at før en har oppfunnet en ting før neste står på døren og banker. Det som en brukte hundrede og tusener av år for å gå til neste fremskritt vil kun ta en kort tid i endetiden.
31 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.
Det står ikke dette i grunntesten. Der står det følgende: Himmel og jord skal kunne forgå, men ikke mine ord skal kunne forgå. Det sikreste vi har er og forblir Guds ord.
2.Pet.1. 16 Det var jo ikke oppdiktede sagn vi holdt oss til da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. 17 For han fikk ære og herlighet av Gud Fader den gang røsten lød mot ham fra den høyeste herlighet: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.» 18 Vi hørte selv denne røsten lyde fra himmelen, da vi var sammen med ham på det hellige fjell.
19 Derfor står også profetordet desto fastere for oss. Dette ord bør dere ha for øye, for det er lik en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen gryr og morgenstjernen går opp i deres hjerter. 20 Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. 21 For aldri er noen profeti båret fram fordi et menneske ville det; men drevet av Den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud.
32 Men den dag eller time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen.
Den dagen og time kjenner ingen mennesker. Å begynne å angi Jesu åpenbarelse i skyen for å hente menigheten og de videre hendelser er kun Faderen som er den eneste som er fra evighet og som er den sanne og evige Gud. Det er kun han som vet nøyaktig tider for disse begivenheter, selv Sønnen Jesus Kristus vet ikke alt.
33 Vær på vakt og våk! For dere vet ikke når tiden er inne.
Vi må leve som om hver dag er den siste og være rede hver time og stund. Slik levde de første kristne og vi skal leve akkurat slik i dag.
2.Tim.4. 8 Så ligger rettferdighetens krans ferdig for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som har elsket ham og ventet på at han skal komme i herlighet.
34 Det er som når en mann skal reise utenlands: Før han drar hjemmefra, overlater han styre og stell til tjenerne og gir hver av dem en oppgave, og pålegger dørvokteren å våke.
Vi alle blir oppfordret til å være tro og fullføre vår tjeneste. Ut i fra det vil vi få belønning både innfor Kristi domstol og hvor mye vi vil bli betrodd å styre og regjere i sammen med Jesus under 1000-årsriket.
35 Våk da! For dere vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om kvelden, midt på natten, ved hanegal eller om morgenen.
Vi vet ikke dagen eller timen, men tiden skal vi kjenne og forstå.
Amos 3. 7 For Herren Gud gjør ikke noe
uten at han har åpenbart sitt råd
for sine tjenere profetene.
36 Når han plutselig er der, må han ikke finne dere sovende.
Alle blir oppfordret til ikke å sove. Spesielt nå i endetiden når så mye skjer skal vi være våkne. Den moralske og læremessige utglidningen er stor, derfor vil også det være anstrengende for åndelivet å være en levende troende.
Daniel gjorde det riktige som vi alle må og skal gjøre.
Daniel 1. 8 Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med maten og vinen fra kongens bord. Han bad den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.
37 Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!
Gud har ingen favoritter. Men alle gis vi muligheter for å bli med og være hans sanne barn. Oppfordringen blir gitt til alle: Våk og vær rede!
14. 1. Det var nå bare to dager igjen til påske og de usyrede brøds høytid. Overprestene og de skriftlærde søkte etter en utvei til å gripe ham med list og få ham drept.
Her ser vi Overprestene og de skriftlærde sanne mål og hensikt med Jesus. De ville få han drept for enhver pris. Men folket sto i veien som hadde stor respekt og anerkjennelse for ham.
2 «Men ikke på høytiden,» sa de, «ellers blir det oppstyr blant folket.»
Deres plan var ikke på høytiden, men tanken til udåden var så sterk at mørke kontrollerer dem og ikke motsatt. Har en første åpnet seg for mørke og Satan så er det han som styrer og ikke motsatt.
3 Jesus var nå i Betania hos Simon den spedalske. Mens de satt til bords, kom det inn en kvinne med en alabastkrukke med ekte og meget kostbar nardussalve. Hun åpnet krukken og helte salven ut over hans hode.
Jesus ble salvet både i begynnelsen av sin tjeneste og her i avslutningen. Jesus trengte denne oppmuntringen før han skulle opp til Golgata for å lide og dø!
4 Noen som var der, sa forarget til hverandre: «Hva skal denne sløsingen med salve være godt for?
En må alltid regne med å bli kritisert for å gjøre noe ekstra for Jesus. Går en på 1, 2 eller 5 møter i uka vil det alltid være noen møter for mye. Gir en 1000, 2000 eller 10.000 i kollekt er det alltid for mye. Verden og kjødet verken vil eller ønsker å forstå seg på tilbedelse og hengivenhet til Jesus.
5 Den kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige.» Og de skjente på henne.
Dette var en årslønn for en vanlig arbeider. Selvfølgelig hadde det kommet godt med til hjelp for de fattige. Men hva sier skriften i Matt. 6. 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
6 Men Jesus sa: «La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Jesus, Guds sønn satte umåtelig stor pris på å bli viet slik oppmerksomhet og få dette ekstra. Han skulle snart bli ille tilredt men dette var med å styrket han til oppgaven.
7 De fattige har dere alltid hos dere, og dere kan gjøre vel mot dem så ofte dere vil; men meg har dere ikke alltid.
Her setter Jesus de fattige og han selv opp imot hverandre. Behovene i denne verden er umettelige men Jesus skal alltid bli satt på førsteplass!
8 Hun gjorde det hun kunne, og salvet på forhånd mitt legeme til gravferden.
Jeg liker meget godt den settnigen her; hun gjorde det hun kunne. Hemmeligheten til å ha et godt kristenliv og lykkes som en troende er å gjøre det en kan så godt som mulig er, så vil Gud legge sin signing til.
9 Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»
Dette hun her gjorde skulle forkynnes overalt der evangeliet blir forkynt denne beretningen er gjengitt både her og i flere andre av evangeliene. Som et vitnesbyrd og som et tegn fra Gud om at Jesus skal sette i en særstilling.
10 Men Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene og tilbød seg å forråde Jesus.
Det er underlig og helt uforståelig at Judas kunne tenke på å forråde Jesus. Han hadde vært sammen med Jesus i flere år men allikevel ville han forråde Mesteren.
11 De ble glade da de hørte det, og lovte å gi ham penger. Fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.
At de som hatet Jesus ble glade var ikke til å forundres over. Men at Judas var slik fast i sitt forsett fremstår som helt absurd; fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.
12 På den første dag i de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble slaktet, spurte disiplene ham: «Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand til påskemåltidet for deg?»
Nå forberedte de en stor høytid, Påsken. Jesus og disiplene levde i en Jødisk setting der Påskemåltidet skulle spises som en påminnelse om Guds trofasthet om utgangen fra Egypt.
13 Da sendte han to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i byen! Der vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke. Følg ham,
De skulle gå inn i byen og møte en mann som bærer en vannkrukke som kvinnene pleide å gjøre, følge ham. Jesus indirekte løfter opp kvinnen ved å anerkjenne en mann som gjør kvinnearbeid.
14 og der han går inn, skal dere si til mannen i huset: Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med mine disipler?
Her er det en forberedelse fra Guds side som ligger bak. Det var den rette mannen som ble spurt. De averterte og søkte ikke menneskers hjelp.
15 Da skal han vise dere en sal ovenpå med benker og puter, ferdig til måltid. Der skal dere stelle i stand for oss.»
At disiplene gikk så lydig og uten noe om og men taler om at det var ikke første gang der Jesus hadde gitt slike typer beskjeder. Og det er noe trosstyrkende ved dette; der skal dere stelle i stand for oss.
16 Disiplene gikk da av sted og kom inn i byen. De fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand til påskemåltidet.
Nøyaktig som Jesus hadde gitt dem beskjed på forhånd ble dette forordnet. Om disiplene opplevde dette veldig hånd på gripelig er det ikke dermed sakt at Gud leder oss sli til enhver tid.
17 Da det var blitt kveld, kom Jesus dit med de tolv.
På kvelden kom Jesus og disiplene ditt, sikker både trette men allikevel i påvente at denne Påsken var spesiell. Men det var kun Jesus som forstod fullt ut hva som låg foran.
18 Mens de satt til bords og spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg – en som spiser sammen med meg.»
Det må ha vært meget spesielt å vite at en av hans egne skulle komme til å forråde ham. Det er det svike og illojaliteten som når en av en nærmeste gjør dette som gjør dette så vondt og meningsløst.
19 Da ble de bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: «Det er vel ikke meg?»
Disiplene hadde virkelig ikke kontroll over situasjonen. De var opptatt med hvem som skulle forråde Jesus. Men pekefingeren var rettet sterkt imot dem selv. De virket overfølsom på egne vegne.
20 Men han svarte: «Det er en av de tolv, en som dypper i fatet sammen med meg.
Jesus viste hvem som skulle forråde ham. Dette må ha vært en meddelte av Ånden. Noe som Jesus opplevde veldig mye om. Han kjente situasjonen på forhånd.
21 For Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham; men ve det menneske som forråder ham! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.»
Dette er et av de mest alvorlige vers i hele bibelen. For Judas Iskariot var det bedre om han ikke var født. Han forrådet Jesus for 30 sølvpenninger og gikk til sitt sted. Han har vært i dødsriket i 2000 år og skal være der 1000 år minst til før dommen for den hvite trone. Deretter vil han møte Gud Faderen og han som han forrådet, Jesus Kristus. Deretter vil han se hva han gikk glip av i et øyeblikk før han vil bli tilintetgjort i ildsjøen – som er den annen død! Judas lodd er beseglet.
22 Mens de holdt måltid, tok han et brød, takket, brøt det, gav dem og sa: «Ta dette! Dette er mitt legeme.»
Her innstifter Jesus den Kristne Nattverd. Før det hadde Israels barn i 1400 år feiret Påske til minne om utfrielsen fra Egypt. Men vi feirer nattverd om Jesu forsoningsdød for oss.
23 Og han tok en kalk, takket, gav dem, og de drakk alle av den.
Det er bl.a. dette som Paulus henter sin tekst i fra når han underviser om den kristne nattverd til Korinterne i 1. Kor. 11. Det er ikke noe frelsende i nattverden, men det er først og fremst for å minne oss om Jesu fullbrakte verk på Golgata.
24 Og han sa: «Dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange.
Evangeliets kjerne og viktigste og største sannhet møter vi her. Jesu død for oss til syndenes forlatelse. Og at han gav sitt liv og blod for oss alle.
25 Sannelig, jeg sier dere: Aldri mer skal jeg drikke av vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny i Guds rike.»
Jesus ser frem imot å spise og drikke med alle sine. Måltid indikerer om felleskap og samhørighet.
Matt. 8. 11 Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket.
26 Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
Salmenes bok var lovsangsheftet de brukte på den tiden, og til påskemåltidet brukte de som regel salme 115 til 118. Tenk Mesteren lovsang før han skulle lide og dø!
27 Jesus sa til dem: «Dere skal alle vende dere fra meg, for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden ned, så hjorden blir spredt.
Her går Profetordet i oppfyllelse. 100 % nøyaktig uttalt av Profeten Sakarja ca 500 år f. kr.
Sakarja 13. 7 Sverd, våkn opp mot min hyrde,
mot mannen som står meg nær,
lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud.
Slå hyrden så sauene spredes!
Mot de minste vil jeg løfte min hånd.
28 Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.»
Når Jesus var død var det meget viktig for disiplene at de hadde håp for at det ikke var slutt med Jesus om han var død. Oppstandelsen er helt avgjørende om evangeliet er sant eller ikke. Uten oppstandelse hadde vi alle vært fortapt og døde i våre synder og overtredelser.
1. Kor. 15. 14 Men er Kristus ikke stått opp, da er vårt budskap intet, og deres tro er meningsløs. 15 Da har vi vist oss som falske vitner om Gud; for vi har vitnet mot Gud at han har oppreist Kristus, noe han altså ikke har gjort, hvis da døde ikke står opp. 16 For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp. 17 Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. 18 Da er også de fortapt som er døde i troen på Kristus. 19 Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette liv, er vi de ynkeligste av alle mennesker.
29 Da sa Peter: «Om så alle vender seg fra deg, skal ikke jeg gjøre det.»
Her er det gamle menneske som lover alltid mer en det en klarer å holde. Peter mente det han sa men det hjelper ikke når kjødet er og forblir skrøpelig.
30 Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I denne natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.»
Igjen fikk Jesus overnaturlig kunnskap ved Ånden. Jesus hadde alle de 9 åndelige nådegavene som 1. Kor. 12 taler om. I virksomhet i livet sitt og de 5 tjenestgaver som Efes. 4 taler om.
31 Men Peter forsikret: «Om jeg så skal dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!» Det samme sa de alle.
Gode forsetter hjelper ikke på det åndelige område uten hjerte er inntakt. Daniel satte seg fore og evnet og klarte å leve deretter. Men så står det at han hadde en høy ånd.
32 De kom til et sted som heter Getsemane. Da sa han til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber!»
Jesus hadde vært i Getsemane hagen og bedt mange ganger før. Men da først og fremst for andre, nå gjaldt det i første hånd ham selv.
33 Så tok han med seg Peter, Jakob og Johannes. Han ble grepet av angst og gru,
Nå tom han med sine nærmeste og mest betrodde venner og disipler. At han ble grepet av angst og uro var helt sikker noe Apostelen Peter hadde lakt merke til å brakt det videre til Markus.
34 og han sa til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!»
Vi må forstå at Jesus var klar over at han skulle dø. Men ikke bare dø, selve syndebyrden skulle bli lakt på ham og Faderen skulle vende sitt åsyn bort i fra ham.
35 Han gikk fram et lite stykke, kastet seg til jorden og bad at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
Fra tidens morgen hadde Faderen bestemte at Jesus skulle og måtte dø for en hel menneskeslekt som alle var falt i synd. Det var ikke noe de hadde blitt enig om i en dialog, men Faderen bestemte dette!
36 Han sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette beger fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
Abba Fader som er arameisk vitner om Jesu nære forbindelse til sin far. Dette ordet er det mest intime kallelse formen mellom Far og Sønn.
37 Da han kom tilbake og fant dem sovende, sa han til Peter: «Simon, du sover? Klarte du ikke å våke en eneste time?
En time i bønn er utrolig lenge når Satans hærer angriper enn og en er ikke fylt med Ånden. Uten Ånden å komme inn i slike åndskamper som her er en umulighet!
38 Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men menneskenaturen er svak.»
Jesus viste at kampen var meget hard. Selv om han ikke fikk hjelp i bønnen så var disiplenes nærvær som balsam for ham. Det er ganger selv svake kristne kan være en til hjelp. Svake troende er bedre enn ingen troende.
Salme 84. 11 Ja, én dag i dine tempelgårder
er bedre enn tusen ellers.
Å stå ved terskelen til Guds hus
er bedre enn å bo i telt med gudløse.
39 Så gikk han bort på ny og bad med de samme ord.
Igjen ba Jesus og med de samme ordene. Han ville så gjerne slippe men da hadde ikke Faderen blitt tilfredstilt og vi hadde alle vært fortapte.
40 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
Åndskampen ble ikke mindre men heftigere. Søvnen kom over dem pga demonisk påvirkning som virket lammende. Satan vil lamme oss og sette oss ut på sidelinjen.
41 Han kom til dem for tredje gang og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er det avgjort. Timen er kommet. Menneskesønnen skal overgis i synderes hender.
Nå hadde Jesus allerede i sitt hjerte og sinn tatt en avgjørelse om at han ville gjøre som det var pålagt ham. Det er avgjørelser som blir tatt under bønn som er de mest betydningsfylle.
42 Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.»
Enda igjen fikk og hadde Jesus overnaturlig kunnskap om begivenhetens gang.
At Judas Jesu egen disippel kunne bli en forræder viser bare at vi alle må ta oss i vare og se til at vi ikke blir overlistet av noe.
1. Joh. 5. 18 Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke; men den som er født av Gud, tar sig i vare, og den onde rører ham ikke (1930 overs.).
43 I det samme, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en flokk som var væpnet med sverd og stokker; de kom fra overprestene, de skriftlærde og de eldste.
Her kom de i flokk og følge for å ta Jesus. Nå hadde hatet bygget seg slik opp i og hos dem at det var mørke som råde fullt ut.
44 Forræderen hadde avtalt et tegn med dem: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort med sikker vakt.»
Det er ingen som er blitt slik godt behandlet av noen som Judas. Allikevel ville han forråde Jesus for lusne og skarve 30 sølvpennger. Hvor mye er Jesus verd for deg? Alt er det eneste holdbare svaret.
45 Og da han kom, gikk han med en gang bort til Jesus og sa: «Rabbi!» og kysset ham.
Simplere en dette er vel ikke mulig? Judas kalte ham Rabbi mens han anga ham. Her ser vi hva synden gjør med et menneske; forkvakler og villeder en helt.
46 Så la de hånd på ham og tok ham til fange.
De fikk viljen sin igjennom. Men dette var tillatt av Gud at de så skulle.
De la hånd på Jesus og nå var han i deres varetekt.
47 En av dem som stod sammen med ham, drog da sverdet og hogg etter øversteprestens tjener, så øret ble kuttet av.
Dette var Peter, impulsiv og gjorde og sa ting før han hadde tenkt seg om. En av overtsprestens tjenere fikk øret kuttet av. Men fra de andre evangeliene så leser vi at Jesus helbredet og satte øret på plass på Malkus.
48 Da sa Jesus til dem: «Dere har rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var en røver.
Jesus ble behandlet som en røver og tyv. Hvem er den sanne røveren?
Joh. e. 10.a Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge.
49 Dag etter dag var jeg hos dere og underviste på tempelplassen, men da grep dere meg ikke! Men slik skulle skriftene oppfylles.»
Her var det egentlig den vanskeligste og minst egnet tid for å gripe Jesus og få han domfelt. Men tiden for Jesu lidelse og død var kommet.
50 Da forlot alle ham og flyktet.
Det var liten og ingen hjelp å få av disiplene her. Både i bønn og når de grep ham. Oppgaven var for stor for dem og Jesus ble stående alene.
51 En ung mann var i følge med Jesus; han hadde bare et linklede om seg. De grep ham,
Det står ikke hvem dette var. Det kunne ha vært Markus men like gjerne en av de andre som fulgte Jesus på frastand men var ikke en av hans 12 Apostler.
52 men han gjorde seg fri fra linkledet og flyktet naken bort.
At det kunne ha vært Markus er at det står så detaljert at han gjorde seg fri i fra linklede. Deretter flyktet han naken bort men de edlere deler var nok dekket.
53 De førte så Jesus til øverstepresten, og alle overprestene, de eldste og de skriftlærde kom sammen.
Hele Jødenes høye råd i Jerusalem var nå samlet. Rabbinske og kristne kilder gir ulike opplysninger om Sanhedrins sammensetning, fullmakter og ansvarsområder. Noen forskere mener at det skal ha vært delt i to eller tre avdelinger. Det samlede sanhedrin talte 71 medlemmer, medregnet øverstepresten.
54 Men Peter fulgte etter, langt bak Jesus, helt inn på gårdsplassen hos øverstepresten. Der satte han seg ned blant vaktene og varmet seg ved bålet.
Peter fulgte ikke nå tett på Jesus men langt baketter. Men han kom seg inn på gårdsplassen til øverstepresten som ikke brakte noen velsignelse med seg.
55 Overprestene og hele Rådet prøvde å skaffe vitnesbyrd mot Jesus, så de kunne få ham dømt til døden; men de fant ikke noe.
Det er mulig at ikke hele Sanhedrins var samlet, men kun en gruppering blant dem. Det er mye som taler for at det var kun de som var åpenlyst motstandere av Jesus som fikk komme.
56 Mange vitnet falskt mot ham, men deres vitnesbyrd stemte ikke overens.
Det ble vitnet men allikevel stemte ikke deres vitnesbyrd. Prosessen var i gang og utfallet var forutbestemt. Mobben ville ha igjennom sin vilje. De som fikk Jesus dømt var ikke Israel som en hel nasjon. Mange Jøder holdt av Jesus som en fikk se ved flere anledninger, ikke minst når Jesu red inn i Jerusalem.
57 Da stod noen fram og kom med dette falske vitnesbyrdet mot ham:
Her var det om å gjør å få Jesus dømt. En rettferdig rettergang betydde ingenting, bare å få fjernet ham av veien.
58 «Vi har hørt ham si: Jeg skal rive ned dette templet som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet som ikke er gjort med hender.»
Akkurat som det ikke fantes noen feil på Daniel som vi leser om i Daniel 6. Så fantes det ikke noen anklage punkter imot Jesus. Bortsett fra å tillegge ting helt annen betydning.
59 Men heller ikke her stemte deres vitnesbyrd overens.
Men komplette mot Jesus som deler av Sanhedrin sto bakk, fikk de ikke til å treffe for å fa han overgitt; men heller ikke her stemte deres vitnesbyrd overens.
60 Da reiste øverstepresten seg, steg fram og spurte Jesus: «Har du ikke noe å si til det de anklager deg for?»
Vi må forstå at dette også står om ære. Hvem skulle folket tro på og følge? De ledende menn i Israel eller Nasareeren Jesus Kristus? Alle spiller sin rolle. Slik er det i dag også, hvem skal vi følge er det store spørsmålet!
61 Men han tidde og svarte ikke et ord. Igjen spurte øverstepresten: «Er du Messias, Den Høylovedes Sønn?»
Her var triumf esset, hvem er Messias? Jesus hadde til gangs bevist at han var Messias. Men sine under, lære og liv. Jesus var i en klasse for seg.
62 Jesus svarte: «Jeg er det. Og dere skal få se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.»
Her slår Jesus det klart fast at han er Messias med å si; jeg er det. Videre taler han om at han skal igjen sette seg ved Faderens høyre side og deretter skal han komme tilbake, da for å opprette 1000 års riket.
63 Da flerret øverstepresten kappen sin og sa: «Hva skal vi nå med vitner?
Når de ikke kunne finne noe annet å anklage han for så fikk de viljen sin igjennom ved å anklage og få Jesus til å innrømme at han var Guds Messias.
64 Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere?» Alle fant ham skyldig til å dø.
Etter Jødisk tenkning og tro så var det kun den som var på Guds nivå og kunne påberope seg å være ufeilbarlig som kunne si han var Guds Messias. Jesus ble kalt og dømt for å være gudsbespotter ved å si sannheten, at han var og er Guds Messias.
65 Da gav noen seg til å spytte på ham, og de dekket til ansiktet hans, slo ham med knyttnevene og sa: «Nå kan du profetere!» Og vaktene slo ham i ansiktet.
Nå var Jesus ført ut fra det høye råd og prosessen var i gang for å få han dømt. Selv om natten senket seg på og en da etter Jødisk lov ikke skulle få noen dømt så raskt, så brøt de alle lover og sømmelig oppførsel for å få Jesu død.
66 Imens var Peter nede på gårdsplassen. En av tjenestepikene hos øverstepresten kom forbi,
Men disiplene og i særdeles Peter skulle denne natt fare hardt med. Judas hadde forrådet Jesus og vist at han var blitt en Satans tjener og sønn.
67 og da hun fikk se Peter som satt og varmet seg, stirret hun på ham og sa: «Også du var med denne nasareeren Jesus.»
Jesus varmet seg ute da det var på våren i Jerusalem som ligger 800 m over havet og det blir noe kjølig når sola går ned. Så er det en tjenestepike som sier til Peter; også du var med denne nasareeren Jesus.
68 Men han nektet. «Jeg fatter og begriper ikke hva du snakker om,» sa han og gikk ut i portrommet.
Peter hadde fulgt Jesus trofast som en av hans nærmeste disippel, Apostel og venn. Oppgjørets time vitner om at her er det en som overhode ikke klarer å forsvare verken sin tro eller Jesus.
69 Men piken fikk øye på ham og begynte igjen å si til dem som stod omkring: «Han er en av dem.»
Forje gang hadde han fornektet Jesus med å si; jeg fatter og begriper ikke hva du snakker om. Så kom anklagen igjen; du er en av dem.
70 Men han nektet på ny. Kort etter sa også de som stod der, til Peter: «Visst er du en av dem. Du er jo galileer.»
Nå nektet han på ny. Hvor var lojaliteten og troen? Den var som forduftet og Satan hadde den hele og fulle kontrollen over Peter. Skulle han ende opp som Judas?
71 Men han gav seg til å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke den mannen dere snakker om.»
Nå gikk det helt over styr for Peter. Han bannet og sverget og hadde han blitt tatt av dage der og da så hadde han gått evig fortapt!
72 I det samme gol hanen for annen gang. Da husket Peter det som Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han brast i gråt.
Jesus hadde profetert om dette at før hanen galer to ganger skal du fornekte meg tre ganger. Men Lukas nevner at Jesus også hadde sakt at han skulle be for ham når Satan siktet ham. Jesu viktigste tjeneste i dag er at han går i forbønn for alle troende, det reddet Peter fra en evig fortapelse og helt sikkert millioner også andre!
Joh. e. 17. 9 Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine.
Hebr. 7. 25 Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.
15. 1. Straks det ble morgen, rådslo overprestene med de eldste og de skriftlærde, hele Rådet, og fattet sitt vedtak. De lot Jesus binde, førte ham bort og overgav ham til Pilatus.
Alt dette forgikk sent på kvelden og i løpet av natten. Med rakettfart og imot all anstendighet, Jødiske lover og hva noen andre hadde opplevd at rettergang.
2 Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Det er dine ord.»
Nå hadde Jødene gitt sin dom, men det var til siste Romerne som måtte være enig i dommen som styrte landet. Pilatus spør og Jesus svarer unnvikende.
3 Overprestene kom nå med mange anklager mot ham.
Overprestenes anklager var ikke bare rent åndelige. Jesus hadde blitt domfelt av noen utvalgte menn fra Sanhedian, kanskje 20-25 menn? De hadde fått han dømt fordi han var etter deres anklager Guds Messias. Jesus hadde svart bekreftende ja på dette.
4 Da spurte Pilatus: «Svarer du ingenting? Du hører alt det de anklager deg for.»
Jesus svarte ingenting står det. Det kan være flere grunner for det. Han hadde ikke søvn og hadde gått igjennom en hard åndskamp i Getsemane. Jesus følte nok også sterkt på den uretten som var i ferd med å skje derfor forholdt han seg taus.
5 Men Jesus svarte ikke et ord, og Pilatus undret seg.
Vi leser i Jesaja 53. 7 Han ble mishandlet, men bar det ydmykt;
han åpnet ikke sin munn,
lik lammet som føres bort for å slaktes,
lik sauen som tier når den klippes.
Han åpnet ikke sin munn.
Guds ord var i ferd med å gå i oppfyllelse talt av Profeten 700 år før.
6 Hver høytid pleide Pilatus å gi en fange fri, den folket bad om.
Pilatus likte ikke situasjonen. Han viste at det var pga misunnelse og indre stridigheter blant Jødene at Jesus var havnet opp i denne situasjonen.
7 En som hette Barabbas, satt fengslet sammen med noen andre opprørere; de hadde begått et drap under oppstanden.
Barabbas var en tyv, morder og kriminell. Jesus var ren, uskyldig og fra himmelen. Nå ville Pilatus at bermen skulle velge mellom disse to. Svaret gav seg selv. Denne bermen var kjøpt og betalt av det øverste lederskapet i Israel som hatet Jesus.
8 Da så mengden møtte opp og begynte å be Pilatus gjøre som han pleide,
Dette hadde selvfølgelig aldri skjedd så fort før. Tidlig på morgen med mennesker som allerede var kjøpt og betalt var Pilatus selv kommet opp i en meget vanskelig situasjon.
9 svarte han: «Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge?»
At han sa jødenes Konge virket bare mer ansporende på bermen og de øverste lederne i Israel til å få han dømt og Barabbas løs.
10 For han visste at det var av misunnelse overprestene hadde utlevert Jesus.
Pilatus spilte sine kort så dårlig som bare en svak leder kan gjøre. Å la folket bestemme enkelt saker er alltid, nesten alltid dømt til å mislykkes med. Han sto på ingen måte opp som en mann og sto for det han selv var overbevist om.
11 Men overprestene egget opp mengden, så de i stedet bad om å få Barabbas frigitt.
Overprestene egget opp mengden og fikk det som de ville, ikke minst pga Pilatus unnfallenhet. Det lønner seg alltid i lengden å stå for den en selv er overbevist om.
12 Pilatus tok på ny til orde: «Hva skal jeg da gjøre med ham dere kaller jødenes konge?»
Hvis det var for å få frigitt Jesus og Barabbas dømt virket Pilatus utsagn helt i stikk stridd en hva han trodde og forventet. Å kalle Jesus jødenes Konge var å håne dem. De viste da bedre enn som så.
13 «Korsfest ham!» ropte de tilbake.
Å terge noen som allerede føler seg tråkket på virker bare mot sin hensikt. For dem var Jesus en person som tråkket på dem, han sa bl.a. at dere har Djevelen til Far og gjør deres Fars gjerninger. Slik tale hatet de og det virket eggende på dem da de allerede var satt i forlegenhet av Jesus gjennom 3 1\2 år.
14 «Hva ondt har han da gjort?» spurte Pilatus. Men de skrek bare enda høyere: «Korsfest ham!»
Jesus hadde ikke gjort noe ondt. Men han hadde gjort så mye annet. Han kalte dem for ormyngel og hvordan kan dere fly helvetes dom. Nei, de ville ha ham ryddet av veien; nå!
15 Og Pilatus, som ville gjøre mengden til lags, gav Barabbas fri, men Jesus lot han piske og overgav ham til korsfestelse.
Vi ser hvor sva og dårlig Pilatus var til å lede; ville gjøre mengden til lags, gav Barabbas fri, men Jesus lot han piske og overgav ham til korsfestelse.
Nå hadde de fått viljen sin og Jesus var dømt til å korsfestet. Jødene steinet menneskene men Romerne korsfestet dem. Men det var etter profetordet at Jesus skulle korsfestes og ikke bli steinet.
16 Soldatene førte nå Jesus inn i borggården og kalte sammen hele vaktstyrken.
Nå var Jesus ført inn i der han møtte de Romerske vaktstyrkene, inn i borggården. Her møtte Jesus 600 Romerske soldater + noen flere som hadde faste oppgaver som de utførte.
17 De kledde ham i en purpurkappe, flettet en tornekrone og satte den på hodet hans.
Nå ville de gjøre Jesus til en liksom Konge. Det var vanlig at en Konge hadde en purpurkappe, en Krone som ikke var av torner men av gull og andre edle metaller.
18 Så begynte de å hilse ham: «Vær hilset, du jødenes konge!»
De hadde selvfølgelig hørt om Jesus og hva andre Jøder mente om ham. Det var også de Jøder som ville ha Jesus som Konge for å befri dem i fra Romerne.
19 De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham og la seg på kne og hyllet ham.
Her gjør de narr av Jesus på en utrolig stygg måte. Romermakten ville være anstendig som de aller fleste ønsker også å være. Men når Satan får råde grunn blir det uanstendig, simpelt og stygt.
20 Da de slik hadde drevet gjøn med ham, tok de purpurkappen av ham og kledde ham i hans egne klær.
Her skifter de taktikk. Nå skal han kles i sine egne klær. Det går selvfølgelig på å psyke en person ut. Videre så holder de på å håne, spytte og slå ham.
21 En mann som var på vei inn fra landet, Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus, tvang de til å bære hans kors.
Aleksander og Rufus var helt sikkert kjent som helhjertede kristne brødre.
Rom. 16. 13 Hils Rufus, Herrens utvalgte, og hans mor, hun har vært som en mor også for meg.
Det var deres Far som kom i fra landet men sikkert var en Jøde som var med å bære Jesu Kors.
Kyrene var en bystat i gresk oldtid, lokalisert i dagens Libya. Kyrene var den eldste og viktigste av de fem greske byene i regionen, og ga Øst-Libya det klassiske navnet Cyrenaica, som det fortsatt kalles i dag. Byen ligger i en frodig dal i Jebel Akhdar.
22 De førte Jesus ut til et sted som heter Golgata, det betyr Hodeskallen.
Dette var rett utenfor byporten der det i dag (2010) er en bussholdeplass. Selve stedet er ikke hellig men det som skjedde der er for oss som tror det største som har skjedd i hele menneskehetens historie, der døde Jesus i vårt sted.
23 De ville gi ham vin med myrra i, men han tok ikke imot den.
Vi leser i profetordet. Salme 22. 16 Min strupe er tørr som et potteskår,
og tungen klistrer seg til ganen.
Du legger meg i dødens støv. Slike følte Jesus det, men han tok ikke imot vin med myrra i, det hadde kun gitt ham en kortvarig lindrende smerte.
24 Så korsfestet de ham og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hva hver skulle få.
Her ser vi atter at profetordet går i oppfyllelse. Salme 22. 19 De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.
25 Det var ved den tredje time de korsfestet ham.
Dette hadde gått fort. Imot hva noen andre hadde opplevd. Imot all anen lov om det var Jødisk eller Romersk lov. Det er menneskehetens største justis rettergang og drap. Den tredje time er kl. 09.00 på morgenen.
26 Innskriften med anklagen mot ham lød: «Jødenes konge».
Dette som her står skrevet var hva Romerne dømte han for, men det som egentlig hadde ført ham til korset var at han vedkjente seg å være Guds Messias.
27 Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på høyre og en på venstre side av ham.
At Jesus ble regnet for å være en kriminell, det fineste menneske som har vandret på denne jord. Forteller alt om oss, vi alle er syndere, korrupte og uten håp i denne verden.
28 Og det skriftordet ble oppfylt som sier: Og han ble regnet blant overtredere.
Her ser vi igjen hvor nøyaktig profetordet er. Jesaja 53. 12 Derfor overgir jeg de mange til ham,
de mektige skal han få til bytte,
fordi han gav sitt liv i døden
og ble regnet blant overtredere.
Han tok på seg de manges synd
og gikk i forbønn for syndere.
Ja, han ble regnet blant overtredere.
29 De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: «Nå, du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager!
De ugudelige vil aldri og ønsker ikke å forstå seg på åndelige og Guddommelige sannheter. Her hadde Jesus talt om at han skulle være i Jordens skjød i tre dager og siden reises opp igjen. Men først måtte han dø før han kunne bli lakt i graven.
30 Frels deg selv og stig ned av korset!»
Vi må bare si er stort Hallulujah til at Gud ikke svarer alle våre bønner. Hadde Jesus gjort som mange ville hadde ei heller frelse blitt oss til del.
31 På samme måte gjorde også overprestene og de skriftlærde narr av ham og sa til hverandre: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse!
De som var skyldig i hans død; overprestene og de skriftlærde. De gjorde narr av ham. Først hadde de fått sin vilje med ham, dernest gjorde de narr av ham. Slik er det religiøse menneske, like ille og helst verre en selv hedninger og ugudelige er.
32 La nå Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se og tro!» Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.
Selv de som var korsfestet med ham var med på dette, men Lukas skriver at den ene av de to forandret mening og ble en troende. Tenk, hadde Jesus gjort som de ville hadde han også vært ulydig mot sin Fader. Det behaget Faderen dette fordi vår skyld rammet ham.
33 Da den sjette time kom, falt det et mørke over hele landet, og det varte til den niende time.
Midt på dagen, ved den sjette time som er kl. 12.00 ble det et mørke over hele landet. Hvorfor? Satan og hele hans demonhær var samlet der.
Kol.2. 15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset.
Alle maktene og myndighetene i himmelrommet var til stede, både Satan og hele hans hør og de ble avkledd!
34 Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloï, Eloï, lamá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
Nå var Jesus kommet helt inn i sin dødskamp for meg og deg. Igjen gikk profetordet i oppfyllelse. Salme 22. 2 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Hvorfor er du så langt borte fra meg?
Hvorfor hjelper du ikke når jeg klager min nød?
35 Noen som stod der, hørte det og sa: «Hør, han roper på Elia.»
Igjen så forsto de aller fleste ikke hva som skjedde da all verdens synd ble lakt på ham.
Vi leser om den store forsoningsdagen i 3.Mosebok hvor avgjørende den dagen var for Jødenes liv. Slik er det Jesus gjorde på Golgate men i et mye større skala. Dette gjelder hele menneskeslekten og alt det skapte for all tid, all rom og all sted.
36 Da løp en bort og fylte en svamp med eddikvin, satte den på en stang, og ville gi ham å drikke. Han sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å ta ham ned.»
En Romersk soldat ville gi ham litt lindring men ombestemte seg. Han var her et Satans redskap som ikke skjønte at han var i ferd med å tape kampen. Jesu nederlag er menneskehetens største seier.
37 Men Jesus ropte høyt og utåndet.
Jesus trakk sine siste sukk og døde. Vi leser om dette mange plasser i Guds ord.
Salme 22. 15 Min kraft er uttømt som vann,
alle mine ben har løsnet.
Mitt hjerte er blitt som voks,
det har smeltet i mitt bryst.
Jesus døde av utmattelse og at hans hjerte revnet for meg og deg.
Vi leser om et revnet hjerte: En forholdsvis sjelden komplikasjon oppstår når skaden på hjertemuskelen er så omfattende at hjertet revner (hjerteruptur). Det blør da ut i hjerteposen, og døden inntrer som regel ganske raskt. Noen ganger kan det svekkede området av hjertet "bule ut", det har dannet seg en utposning (aneurisme). Foruten å svekke hjertet kan et aneurisme disponere for blodproppdannelse og det kan sprekke. I mange tilfeller vil man anbefale å operere vekk et slikt aneurisme. Jeg tror at det var dette som skjedde!
38 Og forhenget i templet revnet i to, fra øverst til nederst.
Forhenget som det her er tale om er det som skiller det hellige fra det aller helligste. Her hadde overstepresten kun lov å gå inn en gang om året for å gjøre soning for sin egen og folkets synd, se 3.Mosebok 16.
Men nå trenger vi ikke noe av hva Loven og sermoniloven taler om. Alt er oppfylt i Kristus. Hallelujah!
39 Da offiseren som stod rett foran ham, så hvorledes han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!»
Selv de som ikke hadde skjønt hva som skjedde og som sto Jesus imot måtte innrømme at denne mannen var Guds Sønn. Alle mennesker skal bøye seg for Jesus en gang, men da kan det være for sent og vil være for sent. Det er kun nå vi kan ta valget for evigheten.
40 Langt borte stod noen kvinner og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Salome og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses.
Det var ingen av disippel flokken bortsett fra Apostelen Johannes som fulgte Jesu til korset, de alle var spredt. Men noen kvinner, det har vist seg gjennom historien at kvinnene hadde stått med mange ganger også der mennene har sviktet og feilet. Slik også med Jesu død på korset
41 De hadde fulgt Jesus og tjent ham da han var i Galilea. Det stod også mange andre kvinner der, som var kommet opp til Jerusalem sammen med ham.
Her er en oversikt over de som fulgte Jesu opp til korset etter evangeliene:
Joh 19,25 kaller kvinnene som står ved Jesu kors «hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas' hustru, og Maria Magdalena.» Hvis denne listen bare nevner tre kvinner, er Maria, Klopas' hustru trolig en svigerinne av Jomfru Maria.
Synoptikerne har lister over kvinner som åpenbart var et stykke unna. Matt 27,55f nevner noen galileiske kvinner som «så på fra en viss avstand», «blant dem Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob og Josef, og mor av Sebedeus-sønnene».
Mark 15,40f lister opp «Maria Magdalena og Maria, mor av Jakob den Yngre og av Joses, og Salome... og også mange andre kvinner.»
Luk 24,10 lister opp «Maria Magdalena og Johanna og Maria, mor av Jakob og de andre kvinnene med dem.»
Er det slik at synoptikerne med «mor av Jakob...» mener mor av Jesus? Det synes merkelig om de ville utelate å nevne henne hvis hun var der, men enda merkeligere om de ville identifisere henne som mor av Jakob og Josef (Joses), men ikke som mor av Jesus. I tillegg legger vi merke til at Matteus og Markus snakker om kvinner som sto et stykke unna, mens Maria Jesu Mor var nær nok til å høre sin sønn snakke. Vi går derfor ut fra at «Maria, mor av Jakob etc.» ikke er den samme som Maria, Jesu Mor og er enten ikke nevnt av Johannes i det hele tatt eller identisk med den «Maria, Klopas' hustru,» som trolig er svigerinne av Maria, Jesu Mor
Konklusjon: «Jakob, sønn av Klopas» var kanskje nevø av enten Maria eller Josef, og dermed ville han ha vært kjent som Jesu fetter.
42 Det led alt mot kveld, og det var helgaften, det vil si dagen før sabbaten.
Dette var ikke den vanlige sabbaten, men Påske sabbaten eller høytiden som kunne komme på hvilken som helst dag i uken.
3.Mosebok 23. 6 Og den femtende dagen i samme måneden er det de usyrede brøds høytid for Herren. I sju dager skal dere spise usyret brød. 7 Den første dagen skal dere holde en hellig samling. Da må dere ikke gjøre noe arbeid. 8 Alle sju dagene skal dere bære fram ildoffer for Herren. Den sjuende dagen skal dere også holde en hellig samling. Da må dere ikke gjøre noe arbeid.
43 Josef fra Arimatea, en høyt aktet rådsherre, som selv ventet på Guds rike, våget seg da inn til Pilatus og bad om å få Jesu legeme.
Denne Josef som var en rådsherre var ikke med på å dømme Jesus. Det taler om at det var et komplott imot Jesus der kun de som var enig seg mellom av lederskapet i Israel som hadde fått ham dømt og utlevert ham til Romerne slik de korsfestet og drepte ham.
44 Pilatus fant det underlig at han allerede skulle være død, og tilkalte offiseren og spurte om det var så.
Jesu hadde gått igjennom utrolige lidelser både åndelige, psykisk og fysisk.
Han var verre tilredt enn noen og vi leser også i Salme 22. 18 Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd.
Jesu var blitt malplassert og klarte ikke å bære korset sitt selv pga den harde medfarten. Jesaja 53. 5 Men han ble såret for våre overtredelser
og knust for våre misgjerninger.
Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred,
ved hans sår har vi fått legedom
45 Da han hadde fått det bekreftet av offiseren, lot han Josef få liket.
Pilatus ga fra seg Jesu døde kropp til Josef. Det er også viktig å lese både her og i de andre evangeliene at Jesus var erklært død. Uten at han hadde dødd fysisk hadde ikke hele gjenløsningsverket vært fullkomment!
46 Han kjøpte da et linklede, tok Jesus ned, svøpte ham i det og la ham i en grav som var hogd ut i bergveggen, og rullet en stein foran inngangen.
Josef fra Arimatea var en rådsherre, som kom fra åkerlandet Arimatea. Han var blant dem som trodde på Jesus. Derfor gikk han til Pontius Pilatus og ba om tillatelse til å gravlegge ham. Josef kjøpte et fint linklede og svøpte Jesu legeme i dette. Det var også han som eide den ubrukte graven i klippen hvor Jesus ble lagt. Her sørget han for at det ble veltet en stor stein foran åpningen, slik skikken var. Rådsherren Nikodemus fulgte med ham sørget for at det ble en verdig begravelse.
47 Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.
Selv blant dem som fulgte med Jesus konstaterte at han var død og de så også hvor han ble lagt. Vi vet i dag hvor Jesus ble korsfestet og det er ikke usannsynlig at det er Gordons Golgata som er det riktige stedet. Men det som har avgjørende betydning,, var at han døde, ble begravet og stod opp.
I 1878 kaptein Conder, i hans "telt Arbeid i Palestina, sa hans overbevisning om at den virkelige stedet på Golgata var å finne på en bergknaus utenfor den nordre veggen og i nærheten av hulen kjent som Jeremias Grotten. Det er bare ner ved porten som nå kalles Damaskus Gate, og er et steinete stup på ca femti meter høy, i en avstand på fem hundre meter fra bymuren. Toppen av haugen er avrundet og kuppellignende, og er et hundre og tre meter høyere enn klagemuren. En jødisk tradisjon peker til denne bakken som "Beth -har-sekîlah, "eller" hus steining, "mens tidlig kristen tradisjon løser det som åstedet for Stefanus steining. Bakken, i enkelte lys, ser ut til å presentere en slående likhet med en menneskelig hodeskalle. Det er der i dag en hage og en forrentning som mange reiser til og samles.
16. 1. Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham.
Markus gjengir her de samme som ved korset. Ved korset var det flere til stede enn her ved oppstandelse morgenen.
Dette var ikke en overdådig salve, men en enkel liten krukke som var vanlig blant Jødene. De ville gi Jesus en verdig påskjønnelse.
2 Meget tidlig den første dag i uken kom de til graven, da solen gikk opp.
At det her sikter til tidlig søndags morgenen tror jeg vi kan slå fast med sikkerhet.
Jesus døde onsdag kl. 15.00 og sto opp tre dager senere, lørdag kl. 15.00. Og de kom her tidlig søndags morgen.
3 De sa til hverandre: «Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven?»
Det var rullet en stor stien foran graven som det måtte flere voksne menn til for både å rulle på plass og bort foran gravåpningen.
4 Men da de så opp, fikk de se at steinen var veltet fra. Den var meget stor.
Her var det skjedd en under. En meget stor stein var blitt fjernet.
Matt. 28. 1. Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dag i uken, gikk Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. 2 Med ett kom det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. 3 Han var som lynet å se til, og drakten var hvit som snø. 4 Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. 5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede. 6 Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! 7 Skynd dere av sted til hans disipler og si: Han er stått opp fra de døde og går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham. – Nå har jeg sagt dere det.»
5 Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet.
Markus er samstemt her med de andre evangeliene. Jesus var ikke der men en Herrens engel satt ved hans tomme grav. Men det var nok langt flere engler til stede men vi mennesker får ikke alltid se dem.
6 Men han sa til dem: «Vær ikke forferdet! Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham!
Dette var tidlig søndags morgen men da hadde Jesus vært oppstått allerede over et 1\2 døgn. Det var den samme Jesus som var blitt korsfestet og var død. Som nå hadde oppstått og Gud hadde vist hvem han var.
Rom. 1. 4 ved hellighets Ånd innsatt som Guds mektige Sønn da han stod opp fra de døde.
7 Men gå av sted og si til hans disipler og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik som han sa dere.»
Jesus ville at en skulle møtes oppe i Galilea ved Tiberiassjøen. Der hadde han kalt disiplene og der skulle de også få se ham oppstanden.
8 Da gikk de ut og flyktet bort fra graven, skjelvende og forferdet. De sa ikke et ord til noen; for de var redde.
Selv om Jesus hadde stått opp ble det for mye for disiplene. De flyktet bort i fra graven og var i velredde. Hadde han virkelig stått opp igjen eller er det innbilning?
9 Etter at Jesus var oppstått, tidlig den første dag i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av.
Jesus trengte ikke noen for anerkjennelse av datidens religiøse ledere eller andre. Når han kom inn i denne verden var vitnene om dette de mennene som ikke hadde lov i datidens Israel å være med i retten for å avsi dom. Men det var disse Gud betrodde sine åpenbaringer og slik her også.
10 Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært med ham, og som nå sørget og gråt.
Maria Magdalena, som betyr Maria fra Magdala (nå Majdal), er en kvinne som omtales i Det nye testamente som en av Jesu følgesvenner etter at han drev demoner ut av henne. Videre om hennes liv; En populær legende sier at hun dro til Frankrike sammen med Lasarus, kristnet Provence og trakk seg tilbake til en grotte ved Sainte-Baume resten av livet. På stedet ble det senere reist en valfartskirke. Den ble ødelagt under den franske revolusjon, som tok en kristenfiendtlig vending, men ble restaurert etterpå..
11 Men da de fikk høre at han levde, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.
Deres hjerte var og ble kaldt som Josef var det ovenfor sine sønner og berte bud om at Joseg ikke var død men levde som en av Egyptens herskere! Det kan bli for mye for menneskere!
12 Senere viste han seg i en annen skikkelse for to av dem, mens de gikk på veien og skulle ut på landet.
Her gikk Jesus også gjennom stengte dører. Legemet var nå annerledes. Det var blitt fra å ha et jordisk og sjelelig legeme. Til å få er herlighets og åndelig legeme.
13 Også disse kom og fortalte det til de andre, men de trodde ikke dem heller.
Disse to står det skrevet om i Lukas 24 og det var Kleopas og sikker Lukas som gjengir denne beretningen så detaljert. Det var kommet en merkverdig forherdelse over disiplene.
14 Til sist viste han seg også for de elleve, mens de satt til bords. Han bebreidet dem at de var så vantro og forherdet og ikke hadde trodd dem som hadde sett at han var oppstått.
Synes Lukas er den som har mange flotte og store skildringer om oppstandelsen.
Lukas 24. 44 Han sa til dem: «Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.» 45 Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene, 46 og sa til dem: «Slik står det skrevet: Kristus skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, 47 og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem. 48 Dere er vitner om dette.
Dere er mine vitner er og forblir det sentrale med disiplene. Uten dem hadde vi manglet troverdige vitner som hadde sett og opplevd alt dette. Om de til tider ikke trodde så står de allikevel i en særstilling; Lammets Apostler!
15 Og han sa til dem: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker!
Evangeliet er også forkynnelse. Ikke bare gjerninger men også ord og budskap.
Vi forkynner også for åndsmaktene fordi de holder menneskene igjen for å tro på Gud og tro på Jesus som er avgjørende for å motta det evige liv.
Joh. e. 17. 3 Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.
16 Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.
Det er en personlig tro som er det mest avgjørende. Uten tro ingen dåp. Etter en er kommet til tro som dåp. De første kristne døpte i Jesu navn fordi det er i ham vi skal identifisere oss. Dåp betyr fyll neddykelse (Baptizo).
17 Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål,
Vi møter Satan i form av hans demoner. De vil besette, befeste seg i mennesker og eller påvirke, selv troende. Tegnet på om vi er sanne troende er bl.a. at vi seirer over åndsmaktene. Og alle troende kan tale i tunger til egen oppbyggelse. Og som et tegn på at man er åndsdøpt så følger tungemålsgaven med!
18 og de skal ta slanger i hendene; og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, så de blir friske.»
Ta slanger i hendene kan sees på flere måter. Slangen er et bilde på Satan og vi skal ha kontroll over han og han ikke over oss. Når det står at vi skal kunne drikke noe dødelig og det ikke skal skade oss kan vi se også på flere måter. Omgivelsene skal ikke styre oss men vi dem. Det er vi som skal sette farge på verden og ikke omvendt.
19 Etter at Herren Jesus hadde sagt dette til dem, ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd.
Her ser vi at Jesus hadde fullført renselsen for våre synder akkurat som Ypperste presten gjorde en gang i året. Da han bar frem offer for sine og folkets synder (3.Mosebok 16). Etter Jesus hadde blitt ferdig med gjenløsningsverket satte han seg.
20 Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren selv virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte.
Disiplene gikk ut og gjorde to ting.
1.) Forkynte Ordet.
2.) Proklamerte Guds ord.
På denne måten virket Gud gjennom disiplene og det gjør han fremdeles i dag på samme måten når de går og stiller seg villige. Og blir ikledd kraften fra det høye, den Hellige Ånd!
|
