Forsiden - Undervisningsblogg - Israel Blogg - Taler/undervisning - Artikler - Bibelkommentarer - Videoundervisning - Bøker & Linker - Om oss/Kontakt oss

Bibelkommentarer og bibeloversikt

Stjerne* angir ikke ferdig bibelkommentarer

Gamle testamentet - Engelsk:

1. Mosebok
2. Mosebok
3. Mosebok
4. Mosebok
5. Mosebok
Josvas bok
Dommernes bok
Ruts bok
1. Samuelsbok
2. Samuelsbok
1. Kongebok
2. Kongebok
1. Krønikebok
2. Krønikebok
Esras bok
Nehemjas bok
Esters bok
Jobs bok
Salmenes bok
Salomos ordspråk
Forkynneren
Høysangen
Jesajas bok
Jeremias bok
Klagesangene
Esekiels bok
Daniels bok
Hoseas bok
Joels bok
Amos' bok
Obadjas bok
Jonas bok
Mikas bok
Nahums bok
Habakkuks bok
Sefanjas bok
Haggais bok
Sakarjas bok
Malakis bok
 

Nye Testamentet - Norsk:

Evangeliet etter Matteus*
Evangeliet etter Markus
Evangeliet etter Lukas*
Evangeliet etter Johannes*
Apostlenes gjerninger*
Paulus' brev til romerne*
Paulus' 1. brev til korinterne*
Paulus' 2. brev til korinterne*
Paulus' brev til galaterne
Paulus' brev til efeserne
Paulus' brev til filipperne
Paulus' brev til kolosserne
Paulus' 1. brev til tessalonikerne*
Paulus' 2. brev til tessalonikerne*
Paulus' 1. brev til Timoteus*
Paulus' 2. brev til Timoteus*
Paulus' brev til Titus
Paulus' brev til Filemon
Hebreerbrevet
Jakobs brev*
Peters 1. brev*
Peters 2. brev*
Johannes' 1. brev*
Johannes' 2. brev*
Johannes' 3. brev*
Judas
Johannes åpenbaring


Smyrna Oslo

Smyrna Oslo ledes av Bibellærer og Evangelist Jan Kåre Christensen

Jan Kåre Christensen

Smyrna Oslo kan nås på

E-post

jk.chris@online.no

Telefon

+47 99 59 80 70
+47 95 12 06 60
+47 22 61 16 10

Gi gave til vårt arbeid

konto nr 0535 06 05845

Bibelkommentarer over Filipenser brevet

Bibelkommentarer over Filipenser brevet

 

Trykk her for å se bibel oversikt for Filipenser brevet (bilde åpnes i nytt vindu)

Bibel kommentar på engelsk i pdf format: Paulus' brev til Filiperne. Krever at du har Adobe Arobat Reader installert på pc en din.

 

Filipperbrevet 1.1. Paulus og Timoteus, Jesu Kristi tjenere, hilser alle de hellige i Kristus Jesus som bor i Filippi, og deres tilsynsmenn og diakoner.

Filippi låg nordøst i den romerske provinsen Makedonia om lag ti mil fra Thessaloniki (nåværende Hellas). Paulus hadde vært med å grunnlagt denne menigheten som vi finner omtalt i Ap.gj.16.10-40. Det var også av hans første frukter i Europa på sin 2. misjonsreise. Timoteus blir nevnt som medforfattet. Begynner med hilsninger og brevet er rettet til hele menigheten men Paulus legger trykk på tilsynsmenn og diakoner. Her løfter Paulus opp diakon tjenesten på samme ”nivå” med å være tilsynsmann.

2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

Hele evangeliet innhold er knuttet og sammenføyes inn i denne hilsningen som en finner hos Paulus ved flere anledninger. Nåde og fred er evangeliets innerste kjerne. De ordene er nøye knuttet i sammen om de også står sterkt hver for seg.

3 Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere,

Paulus takket alltid Gud for de troende om han kjente dem personlig eller han viste at de var kommet til tro uten han hadde vært der og forkynt. Takknemmelighet overfor alle og andre troende er en kristen dyd.

4 og hver gang jeg ber for dere alle, gjør jeg det med glede.

Etter Paulus hadde takket Gud ba han for dem med glede. Jeg blir henledet til Salme 100 som taler om det samme. V. 4 Gå gjennom hans porter med takkesang, inn i hans tempelgårder med lovsang. Lov ham og pris hans navn.

Grunninnstillingen i bønn er at det er glede, en forrett og et privilegium.

5 For fra første dag og helt til nå har dere vært med i arbeidet for evangeliet.

Evangeliet kom til Filippi under stor trengsel når vi leser Ap.gj.16, men det var ingen hindring i å fortsette å tjene Herren. Det har alltid vist seg at evangeliet har best kår i å utbre seg under trengsel og forfølgelse. Hvor mye mer har vi ikke grunn for å være takknemmelig og utbre evangeliet når en har gode kår?

6 Og jeg er viss på at han som begynte en god gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag.

Et av de mest siterte bibelvers i hele bibelen, men med stort innhold. Gud har begynt en god gjerning i oss som skal fullføres inntil Jesu Kristi dag som taler om oppbryddets time (1.Tess.4.13-18). Herrens dag er ikke Jesu Kristi dag, det er om den syvårige Antikristelige trengsel Herrens dag taler.

7 Det er bare rett at jeg tenker slik om dere alle. For jeg bærer dere i mitt hjerte, og dere har alle del med meg i nåden, enten jeg sitter som fange eller forsvarer og stadfester evangeliet.

Paulus skriver dette som fange ca. år 62 etter Kristus. Det hadde gått flere år siden menigheten var blitt grunnlagt (ca. år 49), men Paulus hadde den samme omsorgen overfor menigheten som i begynnelsen. Og de såg på Paulus som sin åndelige Far, selv når han var i fengsel.

8 Ja, Gud er mitt vitne på at jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag.

Som troende har vi et bud, å elske. Jesus sier at den som har mine bud elsker meg, men hva er det nye budet? Joh.e.13. 34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.

Vi skal elske som Jesus, det er å ha Kristi Jesu hjertelag.

9 Og dette er min bønn, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft,

Paulus var konkret i sine bønner. At kjærligheten gjør seg utslag, som her; rik på innsikt og dømmekraft. Innsikt er noe man tilegner seg med modenhet. Dømmekraft trenger vi i livets mange forhold for ikke bli villedet og gjøre de rette tinga og ta de rette avgjørelsene.

10 slik at dere i de forskjellige spørsmål kan dømme om hva som er rett. Så skal dere stå rene og uten feil på Kristi dag,

I alle spørsmål å gjøre rett, det taler om at vi enkelte ganger skal være avisende men andre ganger inkluderende (vi kan ikke opptre likt i enhver situasjon).

Så skal vi stå rene og uten lyte når vi skal se Jesus og bli han lik.

11 fylt av rettferds frukt, som skapes ved Jesus Kristus, Gud til pris og ære.

Alle mennesker kan til en viss grad være gode, men kun troende kan bære rettferds frukt fordi det er en frukt av det indre livet som en mottok ved troen på Jesus. Gjennom vi bærer frukt, blir Gud æret.

12 Brødre, jeg vil dere skal vite at det som har hendt meg, heller er blitt til fremgang for evangeliet.

Paulus snaker her åpent ut om sin vanskelige livssituasjon som vi møter i Ap.gj. 28, han er i fengsel og omgitt av vakter. Men selv der fikk Paulus møte mennesker som han fikk forkynne for. En av grunnene fordi han fikk forkynne var pga at han som Jøde var kommet til Rom, men var fengslet for sin tro.

13 Det er blitt kjent i hele borgen og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker.

Paulus forkynte for høy og lav. Snart skulle han få møte datidens største og viktigste mann ansikt til ansikt, som var Keiser Nero. Men mitt opp det hele var han like opptatt å vitne for sine medfanger som stort sett var kriminelle. For Paulus var alle viktige for Gud, Jesu døde for de høye og lave, prektige og lite ansette mennesker.

14 De fleste av brødrene har gjennom mitt fangenskap fått en slik tillit til Herren at de enda mer uredd enn før våger å forkynne Guds ord.

Paulus var et forbilde både i liv og lære. Det følgte store omkostninger med å utbre evangeliet, bl.a. som her fengsel. For andre troende virket Paulus liv også til ansporelse til å følge Kristus. Han var en som hele tiden gikk foran de andre og viste vei både i liv og lære.

15 Det finnes nok noen som forkynner Kristus fordi de er misunnelige og vil ha strid, men noen også i god hensikt.

Vi ønsker alltid at evangeliet skal forkynnes av overgitte mennesker som også holder seg til den sunne lære. Men mange ganger så skjer ikke det, men evangeliet blir forkynt også på tross av og ikke alltid pga av.

16 De gjør det av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.

Det er alltid noen som forkynner Guds ord av edle motiver og med gode hensikter. Hele gammel testamente og fra den første kristne tid. Gjennom hele kirkehistorien og slik også i vår tid; de forkynner evangeliet av kjærlighet.

17 De andre forkynner Kristus for å hevde seg og ikke med ærlige motiver, i den tro at de kan gjøre mitt fangenskap tyngre å bære.

Antagelsesvis så var det noen som løy og talte usant om Paulus. De misforsto og fremhevet seg selv. De finnes ikke bare i menigheten, men selv i fengslet. En sann troende må regne med motstand overalt der han eller hun ferdes, tom i et fengsel. Og motstanden kan også være fra bekjennende kristne som ikke er overgitt Kristus.

18 Men hva gjør det? Kristus blir forkynt i alle fall, enten det nå skjer med baktanker eller i oppriktighet. Det gleder jeg meg over, og jeg vil fortsette å gjøre det.

Det er alltid Ordet og budskapet i seg selv som frelser og en møter Gud igjennom. Det er alltid trist at redskapene ikke holder mål. Vi vet at det er forkynnere som har stått i vekkelser men har levd i alle typer synd. Selv de som motarbeidet Paulus gledet han seg over når budskapet var sant.

19 For jeg vet at alt dette skal bli til frelse for meg, fordi dere ber for meg og Jesu Kristi Ånd gir meg hjelp.

Paulus hadde fått en indre forvisning om at han skulle slippe fra dette fangenskapet etter han hadde fått vitnet for Keiseren. Da var oppdraget fullført. Neste gang han kom i fengsel ser det ut som han hadde fått en indre forvisnning om det motsatte, at døden ventet (2.Tim. 4.).

20 Og jeg har det håp og den forventning at jeg ikke i noen ting skal bli stående med skam, men at Kristi storhet, nå som alltid før, skal bli synlig for alle og enhver ved det som skjer med meg, enten jeg skal leve eller dø.

For en troende er trengsler og vanskeligheter alltid Guds mulighet at Gud får sin fulle vei og vilje. Skulle Paulus stå innfor Keiseren var det eneste mulighet som en anklaget og fengslet mann. Men mitt i det hele er det mulig og si som Jesaja 63. 9 I all deres trengsel var det ingen trengsel. Hans egen engel frelste dem.

I sin kjærlighet og medlidenhet løste han dem ut. Han løftet dem opp og bar dem alle dager fra gammel tid av.

21 For meg er livet Kristus og døden en vinning.

Dette er ikke en lære alene, men et personlig vitnesbyrd. For meg er livet Kristus og selv det mest destruktive og negativt for oss mennesker døden er en vinning. Ved troene på Kristus blir alt snudd på hode, tape blir vinning og vinning blir nederlag.

22 Men hvis det å bli i live betyr at jeg kan gjøre et arbeid som bærer frukt, da vet jeg ikke hva jeg skal velge.

Paulus hadde en oppgaven og hensikt med sitt liv, slik også for oss. Hvis vi trekker oss ut av verden gir vi andre mennesker langt mindre mulighet til å komme til tro og bli frelst. Vi er Himmelens ambassadører, derfor har våre liv stor betydning for andre mennesker som troende.

23 Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg har lyst til å bryte opp herfra og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre.

Paulus var i fengsel derfor ønsket han seg til himmelen har jeg hørt enkelte sakt. Men det faller for sin egen urimelighet da Paulus hadde en indre visshet om frikjennelse. Noe som han ble kort tid etterpå. Paulus hadde vært i himmelen (2.Kor.12), han viste at det som ville komme var langt bedre.

24 Men å bli i live er mer nødvendig for deres skyld.

Vi ser det tjenende sinnet og innstillingen, han levde for andre. Paulus største forbilde og vårt største forbilde i så måte er Jesus. Den som vil være stor iblant dere skal være alles tjener var Jesus ord. Må Gud gi oss alle nåde til å leve slik.

25 Det er jeg viss på, og derfor vet jeg at jeg skal leve og være hos dere alle og hjelpe dere til fremgang og glede i troen.

Paulus hadde vært til stor velsignelse for dem ved at de hadde kommet til tro gjennom hans virke. Men han skulle komme tilbake og være dem til velsignelse og styrke i troen. Ikke minst gjennom dette og andre brev ble de rettledet, formant og oppmuntret til å gå videre, begynt er ikke fullført.

26 Da skal dere i Kristus Jesus få rikelig grunn til å prise dere lykkelige for min skyld, når jeg igjen kommer til dere.

Vi leser om nådegaver i 1.Kor.12 og andre plasser. Ånden kan meddele seg slik til oss at vi får overnaturlig kunnskap om også vår og andres fremtid. Paulus skulle møte Keiser Nero, men det var menighetene som låg ham på hjerte. Ser du kontrastene? For ham var ikke bylivets fornøyelse eller småbylivets bekvemmeligheter som låg ham for hånden. Rom var i verdenshovedstaden men Filippi var småbyen som en kunne ta livet med ro i. Dette var ikke Paulus anliggende, men å forkynne Evangeliet og gjøre disipler.

27 Så gjelder det bare at dere fører et liv som er Kristi evangelium verdig. Enten jeg nå kommer og selv ser dere, eller jeg er borte, så la meg få høre at dere holder stand i én Ånd og med samme sinn kjemper for troen på evangeliet,

Paulus var alltid meget nøye både med seg selv og andre at livet skulle være Kristi evangelium verdig. Det er ganger en kan bli fristet til å slappe av på sin egen moralske standard og andres, faren ligger der alltid. Det er først når vi åpenbares for Gud på Jesu Kristi dag at vi opplever sluttfrelsen.

28 uten å la dere skremme av motstanderne på noen måte. Dette er et varsel fra Gud selv, for dem om fortapelse, men for dere om frelse.

Satan bruker alltid samme taktikken, men han vil intensivere den nå i endetiden. Enten vil han skremme og forstyrre. Eller så vil han forføre og villede. Her prøvde han å skremme med myndighetene som fengslet Paulus tom uten lov og dom i Filippi da han var Romersk borger. Men han ble ført til Roma ved falske anklager spesielt av Jødene. Men de skulle ikke få seire.

29 Dere fikk den gave ikke bare å tro på Kristus, men også å lide for ham.

Lidelse er en vesentlig del av livet med Gud. Det er med å vise oss vårt eget ståsted. Ved at vi kommer inn i lidelse kommer alltid Kristus livet frem så fremt vi har det. Paulus bruker et ord som er meget sterkt om dette; men også å lide for ham. Dette fører oss rett inn i saligprisningene i bergpreken. Matt.5. 10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.

30 Dere står i den samme kamp som dere før har sett meg kjempe; og nå hører dere at jeg fremdeles står i den.

Paulus hadde både gjennomgått mye og Gud hadde stått han bi! Gud var med Paulus like mye hele tiden. Tenke og være for mye opptatt med gamle stadfestelser er ikke særlig åndelig, vi skal leve med Herren i dag. Han sto i den åndelige striden livet ut, det er ikke pensjonsalder i Guds rike. Han levde i nuet.

2.1.Når det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, og så sant det finnes medfølelse og barmhjertighet,

Paulus evner å utrykke så mye med så få ord at en blir blendet. Ingen kan trøste som Jesus, ingen. I det kristne fellesskapet er kjærligheten til oppmuntring. Felleskap eller samfunn i Ånden. Medfølelse eller empati er det kristne fellesskapet store styrke, din mildhet gjør meg stor sier David. Barmhjertig er å kunne elske og hjelpe også dem som det ikke er grunn til å gjøre det for.

Selv de som har gjort både en selv og andre urett etter de har bedt om tilgivelse. Tilgi er å glemme, ikke komme i hu den uretten og synden som er blitt gjort. Den kristne menighet er avhengi av å være som Kristus for både å gå videre og være det som Gud vil og som Satan hater!

2 så gjør nå min glede fullkommen: Vis enighet, stå sammen i kjærlighet, vær ett i sjel og sinn.

Paulus store glede gikk på menighetens ve og vell, ikke personlig vinning og fremgang. Vis enighet formaner han. Vi i dag burde hatt en veldig stor mulighet til å vise enighet på Ordets grunn da vi har Guds ord slikt tilgjengelig, både GT og NT. Det er en stor forrett og privilegium slik vi har det med å eie vår egen bibel, oppskriften står det rett for øynene på oss alle. Da kan vi også være et i sjel, vilje, sinn og mening. To eller flere meninger om det samme synspunktet er unødvendig og veldig ofte kjødelig når vi har sannheten – Guds ord – slik tilgjengelig for alle som kan lese.

3 Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.

Å måtte alltid hevde sine egne meninger er ikke sunt og bibelsk uten en alltid henvender seg til Guds ord. Være ydmyke er å ikke sitte inne med alle svarene på forhånd og ikke være nedlatende og arrogant. Sett andre høyere enn seg selv kan en bl.a. gjøre ved å lytte, stille opp og la vær å gå bak ryggen på noen.

4 Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres.

Her menes det å ikke aktivt se etter andres feil og mangler men stille opp og være parat når det trengs. Både åndelig og praktisk. En skal evne å sette seg inn i andres situasjoner og andres meninger, ikke bare sitt eget. En lever for andre en seg selv.

5 Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus!

Dette er en av biblenes viktigste skriftsteder, som vi skal strebe etter å leve deretter. Egil Strands håndbok til det nye testamente skriver så flott om dette:

Phroneo (sinn) betyr ikke å tenke bare rent teoretisk og læremessig, men å ha sitt sinn, sin vilje og lyst knuttet til det en tenker; phroneo er derfor vanligvis ikke nøytral og passiv tenkning – unntagen der hvor det dreier seg om vanlig vurdering, som f. eks i Fil.1.7 – men retningsgivende og derfor nøye knuttet til et menneskes motiv, altså til hva bibelen kaller hjertet.

Det går på hele personens innstilling føyer jeg selv til.

6 Han var i Guds skikkelse,

men så det ikke som røvet gods

å være Gud lik.

Her er selve innkarnasjonen. Jesus som den førstefødte og som eneste som var Faderen fullt ut lik og Faderen delte alt med. Jesus var i sin preeksistens hos Faderen fra eldgamle dager av sier Mika. Men i tidens fylde kom han inn i verden og ble menneske. Gud selv steg ned i Jesus Kristus.

7 Han gav avkall på sitt eget,

tok på seg en tjeners skikkelse

og ble mennesker lik.

I sin ferd var han som et menneske;

Vi leser flere plasser om den intime kontakten det er mellom Faderen og Sønnen. Joh.e.17. 4 Jeg har forherliget deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du gav meg å gjøre. 5 Og nå ber jeg at du, Far, vil gi meg den herlighet som jeg hadde hos deg før verden ble til. Jesus gav avkall på denne herligheten av 2 grunner.

1.) Det behaget Faderen at Jesus viste 100 % underkastelse under hans vilje.

2.) Ved at han ble menneske kunne han sone vår synd og dø i vårt sted.

8 han fornedret seg selv

og ble lydig til døden, ja, korsets død.

Det var en fornedrelse for Jesus å bli et menneske og til slutt lide en forbryters død ved å dø på et kors. Men han var lydig imot sin Fader akkurat som Isak var det i 1.Mos.b.21. Men Jesus ble ikke bare fornedret i sin død, hele hans liv var en fornedrelse med måten han ble behandlet, hånet og motarbeidet. Det kulminerte i en total rettsløs måte å bli dømt på foran Pontius Pilatius og ved senere når dommen ble utført ved at han døde som en straffet.

9 Derfor har Gud høyt opphøyet ham

og gitt ham navnet over alle navn,

Ved at han ble slik fornedret ble han også opphøyet. Gud har allerede opphøyet han men dessverre så ser ikke de aller fleste menneskene dette, men vi som troende ser det, hallelujah. Jesus har et navn som er større en alt. Sykdom, problemer, motganger, Konger, Presidenter og alle andre navn og titler!

10 for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn,

i himmelen, på jorden og under jorden,

Alle tilstede i Himmelen bøyde seg nok for Jesus etter han kom tilbake, bortsett fra Faderen. Men en dag skal hele jorden gjøre det. Under jorden må forstås med alle mennesker som er døde og alle demoner, selv Satan skal en dag bøye seg for Jesus og måtte erkjenne det som vi frelste allerede i dag gjør; Jesus er Herre!

11 og hver tunge bekjenne:

Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!

Nå nevnte jeg dette allerede under v.10. Men det å bekjenne Jesus som Herre er et tegn på en er frelst og født på nytt. Når Jesus er Herre så er det ingen ved siden av ham som Herre. Idoler, statsleder, religions stiftere, andre dyktige og flinke mennesker, men de kommer aldri n nærheten som Jesus fordi han er Kongens Konge og Herrenes Herre (Åpenb.19.16).

12 Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres frelse med frykt og beven!

Paulus omtaler menigheten som en Far snakker til sin barn når det skal begynne å stå på egne ben og klare seg selv. En er tilstede men også borte. Nå er det egentlig opp til barnet – som her menigheten – å vise hva den vil og evner. Forutsetningen er der, men videre vei og retning avgjør og bestemmer en selv.

13 For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje.

Men Paulus kommer med en kjensgjerning som han hadde erfart selv; det er Gud som gjør en i stand til å tjene og elske ham. Vi skal ta våre bestemmelser og ha våre mål, men alt dette står Gud bak. Det er i ham vi lever, beveger, rører og er til.

14 Gjør alt uten misnøye og innvendinger,

Kommer ikke det hele fra hjerte og en ønsker det selv, da gjør en det av misnøye og en har innvendinger mot å gjøre Guds vilje. Å tjene Herren er med glede, hvis en gjør noe for en må er det døde gjerninger sier Skriften.

15 så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil, midt i en vrang og fordervet slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden

Denne verdens barn trives i mørke og med synd. For en troende trives en men å være motsatsen, ved å leve som et Lysets barn noe som en også er. Vi leser i bergpreken, der finner vi den samme standarden som Paulus beskriver på de troende. Paulus sier; så dere kan være uklanderlige og rene.

Jesus sier i Matt.5. 48 Vær da fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen.

16 og holder fast på livets ord, og jeg skal få den ros på Kristi dag at mitt strev og mitt livsverk ikke har vært forgjeves.

Paulus hadde som mål for alt det han gjorde, Jesu Kristi dag. Dagen vi skal møte Jesus, bli han lik og vil få igjen hva som har skjedd med våre liv som troende, enten godt eller ondt. Skal vi få noe igjen den dagen er det avhengi av hvordan vi stiller oss ovenfor Guds ord og innretter vårt liv, ved å leve deretter.

17 Om jeg nå selv skal ofres når jeg gjør min hellige tjeneste og bærer deres tro fram som et offer, så er jeg likevel glad og gleder meg sammen med dere alle.

I GT hadde en flere ofringer som en gjorde og praktiserte hele tiden. Nå i NT har vi et offer å frembringe; oss selv. Det er en glede at for den enkelte og det bringer glede også til andre troende at vi går Guds vei og gjør Guds vilje.

18 Så må også dere være glade og glede dere sammen med meg.

Det ordet som Paulus nevner her glede, skal hvile over og være en del av hele den troendes liv og tjeneste for Herren og hverandre. Glede er også en del av den nye naturens substans da glede er det neste som kommer etter kjærlighet av Åndens frukt.

19 Herren Jesus gir meg det håp at jeg snart kan sende Timoteus til dere, så jeg også kan bli oppmuntret av å høre hvordan det går med dere.

Timoteus var blitt Paulus beste venn og nærmeste medarbeider må en kunne få lov å skrive om vi ikke kan spørre han personlig om det. Timoteus kjente Paulus innerste tanker, synspunkter og lære. Derfor var det betryggende for Paulus å kunne sende Timoteus før han ble løslatt fra fengslet og kunne reise selv.

20 Jeg har ingen som ham, ingen som så oppriktig kan ha omsorg for dere.

Når Timoteus ble sendt regnet Paulus som han selv ble sendt og det forventet han at også menigheten i Filippi gjorde. Paulus ansåg verken seg selv eller noen andre som ”stjernepredikanter”, men de var betrodd åndelige sannheter som de skulle forvalte og bringe videre.

21 Alle de andre tenker bare på sitt eget, ikke på Jesu Kristi sak.

Det er fint å se at andre forkynner Kristus, selv av selviske motiver og ved et kjødelige bakteppe. Men skal en virkelig betro noen noe så må de vise seg tillitten verdig. Det er forskjell på tjenere i Guds menighet, noen gjør det for syns skyld mens andre gjør det med et oppriktig hjerte.

22 Men dere vet at Timoteus har bestått sin prøve. Han har vært som en sønn for meg når vi sammen har gjort tjeneste for evangeliet.

Timoteus hadde vært med Paulus i mange år, antagelsesvis ca. 15 år. De hadde lært hverandre å kjenne og det var både med stolthet, tillit og tro at Paulus anbefalte og sendte ham videre i tjenesten. Paulus kunne hatt bruk for ham selv, men forkynnelsen var viktigere en å få dekket et sosialt og menneskelig behov.

23 Jeg håper å kunne sende ham til dere så snart jeg ser hvordan det går med min sak.

Paulus viste at saken ville løses, men hvordan og når var han ikke klar over det.

Paulus tenkte strategisk og hevet seg over sine egne problemer og behov. Hva er best for meg er ikke sikker er det beste for andre? Hva tjener Guds rike og Guds sak var Paulus motto hele tiden.

24 Og Herren har gjort meg trygg på at jeg snart skal komme selv.

Vi har allerede lakt ut dette hva Paulus her sier i 1.26. Men han måtte riktig understreke at saken låg i Guds hender men når tiden var inne for det skulle han løslattes. Å tro er også å kunne vente på den rette tiden.

25 Jeg har også funnet det nødvendig å sende Epafroditus tilbake til dere. Han er min bror, min medarbeider og stridskamerat, den utsending dere sendte for å hjelpe meg med det jeg trengte.

Epafroditus ble sendt på forhånd da han var godt kjent for menigheten i Filippi. Paulus anbefalte stadig vek gode medarbeidere. Det er en stor velsignelse at det er menn og kvinner som vil gå inn i en tjeneste for Herren. Vedkommende attrår en god gjerning.

26 Han lengtet etter dere alle sammen og var urolig fordi dere hadde hørt at han var blitt syk.

Det ser ut som Epafroditus ville skjule sin egen sykdom? Hvis slik er tilfelle så gjorde Paulus det rette her. Han diskuterte ikke rykter men sa sannheten akkurat slik den var. Og på den måten ble alle falske rykter dementert.

27 Han var også virkelig syk, døden nær. Men Gud forbarmet seg over ham, ja, også over meg, så jeg ikke skulle få sorg på sorg.

Både med Israels barn og etter evangeliet som vi hedningekristne fikk del i det, så har dette med sykdom alltid vært samtale emne med mange meninger om dette. Er all sykdom fra den onde, er sykdom fra Gud? Her har vi 1000 spørsmål med nesten like mange svar. Men han hadde blitt syk. Det er ikke uåndelikt å konstantere fakta.

28 Derfor er det nå desto mer om å gjøre for meg å sende ham til dere, for at dere skal ha gleden av å se ham igjen, og jeg kan ha mindre bekymring.

Selv når vi leser Hebr. b. 11 om alle troshelten står det i v. 34 slukket ilds kraft, slapp fra sverds egg, fikk styrke igjen efter sykdom, blev veldige i krig, fikk fienders hærer til å vike (1930). Vi har ikke svarene på alt, men sykdom kom inn med syndefallet.

29 Ta imot ham i Herrens navn, med inderlig glede, og vis respekt for slike som han.

Selv et feilskjær som broderen her hadde gjort med ikke å være sannferdig nok, var ingen hindring i å tjene Herren så fremt det var kommet frem i lyset. Vi strekker ikke alltid til, da trenger vi nåde både hos Gud og hverandre.

30 Det var på grunn av arbeidet for Kristus han var døden nær, da han satte livet på spill for å bøte på det som manglet i den hjelp dere har gitt meg.

Hva var årsaken til den kjære broder Epafroditus sykdom og nesten død? Vi leser i gresk at det er brukt det ordet; asthenoe. Det er å bli syk og få feber uten noen egentlig grunn, overarbeidet var han egentlig. For å tjene andre medmennesker. Det er som oftest den kategori mennesker som får gjort noe, som gjør for mye en for lite. Om det aller beste er å kjenne sine menneskegeléige begrensninger og forutsetninger. Legg merke til at de som Paulus holdt av tok han i forsvar.

3.1. For øvrig, brødre: Gled dere i Herren! Jeg blir ikke trett av å gjenta det, og det er det tryggeste for dere.

Hovedbudskapet i dette brevet er glede. Men glede ved å bare stå for selv blir platt og til dels meningsløst. Vi som troende har mange gledesemner, derfor er det om å gjøre å glede seg som skal være vår styrke som født på nytt kristne.

Jeaja 12. 3 Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder.

2 Hold øye med hundene, med de onde arbeiderne, de som skamskjærer seg.

Det er enkelte ord og utsagn i Guds ord som er komprimisløse som her når Paulus går i rette med judaister. De trodde på Jesus men en samtidig skulle holde loven. Ap.gj.15. 5 Men noen troende fra fariseerpartiet stod fram og hevdet: «De må omskjæres og pålegges å holde Moseloven.». Jødene kalte hedninger for hunder, men det var de som var det når de mente an hedningene skulle tro på Jesus, holde de ti bud og bli omskåret. Vi skal ikke holde et av de ti bud, selv ikke Sabbatsbudte for å bli frelst og leve som en troende. Vi skal kun tro på Jesus og følge han, ingen andre.

3 For det er vi som er de omskårne, vi som gjør vår tjeneste ved Guds Ånd; vi har vår ros i Kristus Jesus og setter ikke vår lit til noe menneskelig.

Noen vil si at det er selvros å fremheve sin egen åndelighet nærmest på andres bekostning. Men dette med troen på Jesus og hans forsonings verk alene er så stort å prøve og forbedre og forandre det, er å være en åndelig hund, en ond arbeider og gå i ledtog med den onde. Når noen velger en annen vei til frelse og leve det kristne livet, har en lov å sette troen på Jesu opp imot både loven til frelsesvei og hva det måtte være.

4 Jeg har riktignok det jeg kan vise til av menneskelige fortrinn. Om noen mener at han kan stole på slikt, kan jeg det enda mer.

Det som disse Judaister etterstrebet levde Paulus etter før frelsen og på mange måter var han fremdeles Jøde. Han levde på mange måter fremdeles etter loven og det var helt greit. Vi er alle preget av vår fortid. Men å pålegge her hedningekristne til å leve og gjøre det samme gikk han imot på det aller sterkeste.

5 Jeg er omskåret på den åttende dag, er av Israels folk og Benjamins stamme, en hebreer født av hebreere, en fariseer i forholdet til loven,

Regla som Paulus her kommer med er plettfri, ikke minst for Judaistene. Alt er 100 % etter loven og demmes ønske. Det er ingenting å utsette på ham derfor vet han nøyaktig hva han snaker om. Paulus var uten tvil en meget oppadgående person, opplært i alt hva Jødedommen krevde og hva de forlangte.

6 så brennende i min iver at jeg forfulgte kirken, uklanderlig i min rettferdighet etter loven.

Men hva førte hans nidkjærhet og troskap til? Han ble en forfølger av de kristne og hatefull. Hva fører vår tro oss til? Selv om en er uklandrelig etter loven er ikke det godt nok. En må bli omskåret på hjerte, som en blir når Jesus ved troen flytter inn, å hvor god preking dette er for det nye menneske. Balsam.

7 Men det som før var en vinning for meg, ser jeg nå som et tap på grunn av Kristus.

Siden Moses fikk loven ca. 1500 år før Paulus hadde alle Jøder mer eller mindre ønsket å komme opp på Paulus sitt ”nivå”. Men alt dette er forgjeves sier han pga en ting og en person. Jesu forsoningsverk og Kristus alene som skal eie våre hjerter. Det er ingenting utenom eller ved siden om ham som kan gjøre oss til Guds barn og levende kristne. Det er og forblir kun troen på Jesus.

8 Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus

Paulus broderer videre utover. Det er mye alle mennesker ønsker å oppnå i denne verden og det er mye en kan klare. Og alt trenger ikke være negativt. Men har du troen på Jesus eller ikke? For hans skyld har jeg tapt alt og ingenting lar meg hindre å tro på han og tjene ham alene. Det er kun det livet og den troen som fører frem. Ingenting kunne sidestilles mot å eie Kristus.

9 og være i ham. Her har jeg ikke min egen rettferdighet, den som loven gir, men den rettferdighet jeg får ved tro på Kristus, den som er fra Gud og bygger på tro.

Paulus snakker om dette som å være borger i et land eller å komme fra et bestemt sted; være i ham. Jeg blir påminnet om Salme 87.6 Når Herren skriver opp folkene, teller han og sier: «Her er denne født.» 7 Så synger de og danser og sier: «Alle mine kilder er i deg.». Loven gir en form for rettferdighet, selvtilfredsstilles for kjødet. Det er ingen som klarer å følge den til punkt og prikke, men allikevel noen bedre enn andre (spesielt når en får tilleggslover som Fariseerne og Jødene har også i dag, se bare på kippen som overhode ikke er nevnt i bibelen).

Loven er egentlig gitt for en ting; at vi skal innse og se at vi er hjelpeløse, fortapte, syndere og overtredere. Rom.3. 20 Ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne. Loven gjelder, men vi evner aldri å følge og etterleve Lovens krav og bud. Den krever fullkommenhet men det har ingen mennesker.

10 Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik idet jeg dør som han –

Kjenne Jesus morgen, middag og kveld, det er det kristenlivet dreier seg om. Da får vi del i hans oppstandelse kraft men samtidig er det lidelse, og lidelser med å gå med Jesus i denne verden. Jesus fikk en tøff, urettferdig og vond behandling i denne verden og det må den som tror på han også regne med å få.

11 måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde!

Her sikter Paulus til sluttfrelsen. Det er en oppstandelses morgen. En dag skal vi få se Jesus og fullt ut bli han lik, bare vi holder ut inntil enden. Oppstandelses morgenen kan være i flere faser. Det er en oppstandelse ved inngangen til 1000-årsriket. En ved dommen for den hvite trone, men for oss er når Jesus kommer i lufthimmelen og henter oss hjem til seg (1.Tess.4.13-18 og 1.Kor.15.50-57).

12 Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.

Når selv Paulus kunne si at han ikke var fullkommen kan også vi si det. Men han jaget frem mot målet. Vi er mitt i et åndelig maraton løp de aller fleste og ikke en 100 m. Hvordan nå målet og nå målet på best mulig måte? Ved Jesus blir vi frelst og han skal være midtpunktet for alt vi gjør. Vi skal rett og slett leve som Jesus, elske som Jesus osv.

13 Brødre, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran,

Selve sluttfrelsen hadde han ikke grepet, det har ingen enda. Det skjer når vi møter Jesus fysisk ansikt til ansikt. Hvor viktig er det ikke glemme og tilgi alt det en har gjort. Det er enkelte ganger andre mennesker ikke glemmer selv om en har bedt om tilgivelse. Men kan en klare å glemme og tilgi seg selv så tror jeg det er av større betydning en hva andre sier og mener. Og vi strekker oss ut imot målet, vi ser og går videre.

14 og jager fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.

Som å være på en løpebane ser Paulus for seg kristenlivet. Langs veien er det herlige og viktige opplevelse, men fokuset må en ikke bort i fra. Det er å komme i mål og med seierkransen rundt hode. Det finnes ingen snarveier eller muligheter for å jukse for å nå frem. Og det er med et høyt kall. Ingen har et høyere kall enn oss kristne. Vi har i sikte: 2.Pet.3. 13 Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

15 Slik skal vi se det, alle vi som har nådd modenhet. Og om dere ser annerledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det.

Vi kristne skal leve i sammen ikke bare under 1000 årsriket og dernest i all evighet. Men her og nå. Men vi er kommet ulikt på vår åndelige modning og vi ser ulikt på mange ting. Men Gud vil gi klarhet i dette.

16 La oss bare, så langt vi er kommet, holde fram i samme spor!

Men det er viktig å akseptere andre men selv ikke gå tilbake på det som Gud har vist en. Det er underlig når noen har sett troendes dåp men forkaster dette og melder seg inn i Statskirka. Statskirka er overmoden for å legges ned, den har overgått seg selv mange ganger. Luther var en underbar Guds mann, men han levde for 500 år siden og reformerte mye. Men det er helt ubibelsk at rettferdige og ugjenfødte skal tilhøre samme felleskap.

17 Ha meg som forbilde, dere også, og se på dem som følger det eksempel vi har gitt dere.

Paulus store forbilde var Kristus. Men det er noe å ha et forbilde, men noe annet å leve opp til det. Paulus evnet det med sin beslutning og ved Åndens hjelp. Hadde Paulus fortsatt med å følge forskrifter og anordninger hadde det ledet inn i hat, intoleranse og parti sinn. Men Jesu kjærlighet hadde smeltet hans hjerte etter han møtte sin Frelser på vei til Damaskus (Ap.gj.9.). Jesu kjærlighet hadde gjort Paulus til en etterfølger og en kunne også ha ham til forbilde.

18 Jeg har sagt det ofte og må si det igjen med tårer at det er mange som lever som fiender av Kristi kors.

Det er en smerte over å se at andre troende kommer til kort, gjerne gang etter gang. Vi er et legeme, når et lem lider og har det vondt smitter det over på alle andre. Salme 119. 158 Jeg ser med avsky på de troløse, som ikke gir akt på ditt ord. Det er dessverre fremdeles ”Judaser” som går blant de troende, som ikke har bryllups kledningen på. Men vi må skille mellom villeder og de som blir villedet. Og mellom bedragere og de som det mislykkes for.

19 De ender i fortapelsen, de har magen til gud og setter sin ære i det som er en skam for dem, og de er bare opptatt av jordiske ting.

Det viser dessverre gang på gang at det er så altfor mange som tar så lett på alt. Gud er rik nok for alle men en må åpne seg opp og slippe han inn. Når fornøyelse og kjødets gjerninger får slå rot selv i den troendes hjerte og sinn. Da kan og vil en gå fortapt hvis en ikke omvender seg igjen (Esekiel 33).

20 Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi Herren, Jesus Kristus, som frelser.

Vi er på pilegrims reise her, det himmelske løfteslandet venter. Vi har en borgerett her ned, men det er midlertidig og ikke vår egentlige borgerett. Det er det nye Jerusalem og i Himmelen vi har vær borgerett. Vi venter på Jesus men han venter på at Gud vår Far skal si til Sønnen; dra og hent dem. Hvilken dag det må bli.

21 Han skal forvandle vårt svake og forgjengelige legeme så det blir likt det legeme han har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt.

Etter syndefallet kom død, sykdom og forgjengelighet inn. Det skjedde ikke bare noe med vårt åndsliv som ble formørket og vårt sinn ble uopplyst for åndelige sannheter. Selv vårt legeme er ikke lagget lengre for å leve evig som var Guds tanke med oss. Derfor skal vi få et helt nytt legeme som vi skal bære i all evighet, et helt nytt. For Gud er ingenting umulig. Han som har skapt alt og som opprettholder alt skal også en dag forvandle alt etter sitt eget behag og til vårt beste.

4.1. Derfor, mine elskede brødre, som jeg lengter etter, min glede og min æreskrans, stå fast i Herren, mine kjære!

Det var alltid en dyp lengsel hos Paulus til å komme i sammen med de troende. At denne menigheten som han hadde vært med å grunnlegge og så mye fungerte, vil han møte var ikke unaturlig. Det er et gledesemne å se at andre troende følger Jesus likesom det smerter når andre ikke gjør det.

2 Jeg sier til Evodia og Syntyke: Kom til enighet, som kristne!

Fienden vil alltid så splid blant de troende. Her var det to troende som sto imot hverandre. Paulus mente at dette burde og skulle de ordne opp. Det er uverdig for kristne å ha imot hverandre, det finnes alltid en løsning,

Selv små bagateller kan skape strid når en vandrer i kjødet og ikke i Ånden. At det var to kvinner viser at det i det kristne fellesskapet var de forut sin tid. Det var et mannsdominert samfunn, men her var det to kvinner som låg i åpen strid.

3 Og så ber jeg deg, du som med rette heter Synzygus, om å hjelpe disse to. For de har kjempet med meg for evangeliet, sammen med Klemens og de andre medarbeiderne mine, de som har sine navn skrevet i livets bok.

Har en problemer seg imellom er det å møte ansikt til ansikt som oftest nok til å løse de fleste problemer. Det er ikke sikker at motsetningene er så store som en kan tro når hver snakker om den andre på hver sin kant!

Men her var de ikke selv i stand til å rydde opp, derfor måtte det komme inn en tredje part, Synzygus. Navnet hans betyr: en som er bundet til en annen ved et åk. Disse som her kjempet en feide seg imellom var resurs personer i menigheten. Det er mange ganger de som blir forledet til både det ene og andre.

4 Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!

Paulus bryter inn her; gled dere. Noe han gjentar. Det er viktig at en ikke bare løse problemer, mener noe og står på. En må ta det litt med ro og fryde og glede seg i Herren. Det er vondt at så mange ikke vil ta imot Jesus og det er så mye kjødelighet innforbi menighetens egne rekker. Men det er ikke alltid noe vi kan gjøre noe med fordi etter hvert menneske skal og må gjøre sine egne valg. Hvis vi vil, så finnes det minst tusen goder grunner for å være glad. En kjent revyartist sa; det er lov å bære blid! Ja, i sannhet Gud er god.

5 La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær!

Hva merker andre mennesker av oss? Har du prøvd å være flue på veggen og hørt hva som blir sakt om deg? Det er klart at vi møter motstand som troende pga vårt kristne vitnesbyrd. Men ikke alle er negative til oss? Det er de som møter oss som vanlige mennesker. De skal merke at vi er vennlige. Det er ikke alltid særlig smart og langt mindre åndelig å diskutere absolutt alt med ikke troende. Min erfaring er at kristne mennesker er vant med å presse andre, kan det være fordi innforbi kristne menigheter har psykopater og manipulerende mennesker mye albuerom? Det skjer så mye med han, han er da en troende, vi må akseptere også andre og lignende holdninger gir dem rom mange ganger i menigheten.

6 Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk!

Å være bekymret er menneskelig men det er synd. Gud har omsorg for oss. Legge alt innfor Gud, skriv det gjerne ned (Jesaja 37). Jeg kan vitne om tusener bønnesvar, store som små. Men jeg har fremdeles mange behov og også uforløste bønnesvar. Hvorfor svarer Gud enkelte ganger og andre ganger ikke? Ved å be åpner en opp for Gud i livet sitt og til andre. Derfor be regelmessig og vær velholden, ikke gi opp så lett. Bønnesvaret er på vei, hold bare ut en liten tid til.

7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

En himmels glede og en himmels fred skal senke seg ned over og i oss. Vi trenger ikke å mase på Gud hver gang vi henvender oss til ham. Han vil lytte og gi oss det vi ber om. Det er bevarende å be og være aktiv som kristen. Åndelig lathet skaper mye frustrasjon og aggresjon. Be, lese Guds ord og være en aktiv møtegjenger skaper fred og glede, så sant en gjør det for Herren.

8 For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!

Livet består ikke bare av åndelige sider. Det er mye å glede seg over, men en skal bare passe på å sette Jesus først. Vi er forsjellige men det er fullt ut mulig å kunne glede seg over hva Gud har skapt. Selv liker jeg mye, trenning, hagearbeid og mye annet. Vi skal og bør være positive til også selve livet med alt det inkluderer.

9 Gjør det dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg. Så skal fredens Gud være med dere.

Mye problemer og vanskeligheter kommer av en ikke følger Herren og er et helt menneske. Det er lov å gjøre feil som Epafroditus som nesten arbeidet seg i hjel for Herren, men Gud forbarmet seg over han. Det kristne livet skal også være noe uanstrengt over da vi tilhører fredens Gud. Han ønsker å gi oss det vi behøver i enhver situasjon. Det er også viktig å kunne tilgi seg selv.

10 Det var en stor glede for meg i Herren at dere igjen har maktet å tenke på det jeg trenger. Dere har nok også tenkt på det før, men da var det ikke mulig for dere å gjøre noe.

Selv her i fangenskapet tenkte menigheten her på Paulus. Det er mye som taler om at dette ikke var en menighet med rike mennesker, men de gav allikevel. Pga det fikk Paulus et bedre fengselsopphold da en kunne kjøpe tjenester i fengslet. Gir en ikke når en fattig et det tvilsomt om en vil gi når en blir rik.

11 Jeg sier ikke dette fordi jeg led nød, for jeg har lært å nøye meg med det jeg har.

Hadde vi utalt oss om Paulus ville vi sakt han var av den gamle skolen. De privilegier han hadde i fengslet var også betinget av hans økonomiske evne. For han var det ikke viktige, men å kunne forkynne evangeliet også der. Men penger gir mange ganger flere muligheter og han viste også å sette pris på de som hjalp han. Som troende og som forkynner er vi ikke spesielt utvalgte, vi er alle brødrer blant brødre.

12 Jeg vet hva det er å ha det trangt, og hva det er å ha overflod. I alle ting er jeg innviet, både å være mett og å være sulten, ha overflod og lide nød.

Paulus var en trospredikant, ikke etter dagens målestokk der en blir lært til å tro at en kun skal ha ytre fremgang er bevis godt nok. Jeg er glad for at Gud har gjort det slik at blant alle mennesker så er ingen høyt hevet over andre. Selv Paulus var avhengi av hjelp av andre.

13 Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.

Grunninnstillingen til Paulus var 100 % positiv til Gud, seg selv, andre mennesker og til sine vanskeligheter. Det var ikke et problem og noe han ikke kunne takle og håndtere med Guds hjelp. Salme 34 Han gir meg føtter som en hind og lar meg stå på høydene. Hindene er en mulhjort som er meget sterk og hopper høyt. Den er sterkere en vanlig hjort og tåler mer da den ligner på en elg.

14 Likevel var det rett av dere å hjelpe meg da jeg hadde det vanskelig.

Paulus var aldri avhengi av andre men han viste å sette pris på hjelp, også økonomisk. Det er ydmykt og takk nemmelikt å komme tilbake til andre å gi dem anerkjennelse for demmes hjelp. Det er rett både å hjelpe, støtte og be for Herrens vitner.

15 Dere i Filippi vet at i den første tiden jeg forkynte evangeliet og hadde forlatt Makedonia, var dere den eneste menighet som førte regnskap med meg over gitt og mottatt.

Her sikter han til sin 2. misjonsreise. Menigheten hadde orden med økonomien og dette satte han veldig pris på. Gud er ordens Gud og ha orden på praktiske ting er av det gode. Her var det en menighet med små forutsetninger men allikevel hjalp den ”store” Paulus. Dette er som jeg har sakt mange ganger før, vi vet ikke alltid hva vi gjør hvor mye og lite det har å si. Men det gjelder å gjøre alt så godt en kan. Tiden vil vise hva som er stort eller lite, viktig og uviktig.

16 Allerede da jeg var i Tessalonika, sendte dere meg både én og to ganger det jeg trengte.

Paulus var ikke kravstor på egne vegner. Innsamlede midler brukte han med største omhu. Han tok ikke seg friheter men anvende midlene etter beste evne. Stedet Paulus kom til etter Filippi var Tessaloniki som vi kan lese i 17 og utover.

17 Det er ikke slik at jeg er ute etter selve gaven. Jeg tenker på frukten av den, som skal bli rikelig godskrevet dere i regnskapet.

Hvordan vi gir vil vi en dag også få lønn for det i de evige boliger. Det vi holder på med kan virke smått for mange men først evigheten vil åpenbare hvor stor betydning det vi har gjør. Idrett, politikk eller hva det måtte være kan aldri frelse noen, kun evangeliet som vi er betrodd og forkynner. Verdens viktigste ”jobb”.

18 Med dette bekrefter jeg at alt er mottatt, nå har jeg overflod. Ja, jeg har mer enn nok, når jeg nå har fått det dere sendte med Epafroditus. Det var som en duft av et offer som Gud gjerne tar imot, og som er til hans behag.

Her opplyser Paulus hvem som overbrakte gaven; Epafroditus. Det er mange menn og kvinner vi møter gjennom hele Apostelgjerningene og i brevene som var full av Guds Ånd og hadde en kristen karakter. Dette er forutsetningen for at Guds verk skal gå frem gjennom alle tider, at det er menn og kvinner fullt av Guds Ånd og har en kristen karakter.

19 Så skal min Gud, han som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger.

Dette skriftstedet er et av de flotteste i hele bibelen. Det taler om Guds uendelige rikdom. Han skal gi av sin rikdom. Til mer Gud gir ut til mer har han å gi. Det er et hav av uendelighet. Vi har løfter om å få alt det vi trenger til ånd, sjel og legeme.

20 Vår Gud og Far være ære i all evighet! Amen.

Paulus hadde en Jødisk og bibelsk forståelse på Gud Fader, han skal ha all ære for all evighet. Etter 1000 årsriket og dommen for den hvite trone skal Jesus gi riket tilbake til Faderen. 1.Kor.15. 27 For alt la han under hans føtter. Når det står alt, er det klart at Gud er unntatt. Det er jo Gud som legger alt under ham. 28 Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.

21 Hils hver og en av dem som er hellige i Kristus Jesus. Brødrene som er sammen med meg her, hilser dere.

Det fantes ikke parti sinn hos Paulus. Han favnet de troende overalt. Å hilse er noe veldig personlig. Paulus såg alle troende som brødrer. Paulus gikk alltid oppreiste og hadde ikke baktanker med det han gjorde. Gud hadde i sannhet gjort et stort verk i den ”gamle” fariseeren.

22 Og alle de hellige hilser dere, særlig de som er i keiserens tjeneste.

Etter forholdsvis kort tid i Roma var han blitt godt kjent med de troende og de som hadde mest med Paulus å gjøre satte ekstra pris på ham. Og de hadde sikker mange inntresanne samtaler når han fortalte om sine reiser rundt omkring.

23 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd!

En siste hilsen. Nåden skulle være med dem. Det er i nåden vi skal bli sterke.

2.Tim.2.1. Vær da sterk, mitt barn, ved nåden i Kristus Jesus.

Denne siste hilsningen er egentlig perfekt. Nåden er også som frelste oss.

Efes.2. 8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Nåden skal være med vår ånd. Det tror jeg det var et ønske fra Paulus side at de skulle alltid være ledet av Guds Ånd i alt de gjorde!

Israel blogg
Israel Blogg

Himmelske blog
Himmelske blog

Undervisningsblog
Undervisningsblog

The Heavenly blog (engelsk)
The heavenly blog engelsk

Kontonummer i DNB:
0535 06 05845


Søk i vårt nettsted med Google


Oversett denne siden med Google-translate

 

Copyright © 2009-2017 Smyrna Oslo. Ansvarlig redaktør: Jan Kåre Christensen.
Laget av Webmaster Bjerke