 |
|
|
3. Enoks Bok
3. ENOKS BOK
Jan Kåre Christensen
Smyrna Oslo
3. ENOKS BOK.
3. Enoks bok hevder å være en beretning om Rabbi Ishmael, om hvordan han reiste til himmelen, så Guds trone og vogn, mottok åpenbaringer fra erkeengelen Metatron, og så herlighetene i den øvre verden. Beretningen kan deles inn i 4 sesjoner:
1. Kapitel 1-2. ISHMAELS OPPREISE:
Etter å ha gått gjennom 6 himmelske palasser, det ene inni det andre, ble Ishmael stoppet og utfordret av englevakten ved porten til det syvende, innerste palasset. Som et svar på hans bønner til Gud om hjelp, sendte Gud han erkeengelen Metatron, som ledsager ham inn i det syvende palasset og fårer ham frem for Guds trone.
Gud mottar ham vennlig og han slutter seg til engleskaren som omgir tronen, mens de fremsier hellig, hellig, hellig.
2. Kapitlene 3-16: ENOKS OPPHØYELSE:
Metatron forteller Ishmael at han er ingen annen enn Enok sønn av Jared (1.Mos.18,24). Gud løftet ham fra jorden opp til himmelen og gjorde ham til sin visekonge med makt over alle englene. Metatron forklarer hvordan og hvorfor han ble oppløftet, og avslører i detalj de fasene han gikk gjennom i kropp og sinn i forvandlingen fra menneske til engel. Han beskriver sine emblemer og de himmelske gjerninger han nå utfører.
3. Kapitlene 17-40: DEN HIMMELSKE HUSHOLDNING:
Metatron forklarer Ishmael hvordan den himmelske verden er organisert, og hvilke aktiviteter som foregår. Han gir en grundig utredning om Englenes hierakier, og beskriver en sammentreden av det Himmelske Domsråd og utførelsen av det klimaktiske høydepunkt i englenes liturgi: Framsielse av Hellig, hellig, hellig.
4. Kapitlene 41-48, DE HIMMELSKE SYN:
Metatron tar Ishmael med seg og viser ham forskjellige himmelske vidundre. Disse har å gjøre med tre hovedtemaer:
A: Kosmologi:
Ishmael får se de kosmiske bokstavene hvorved verden ble skapt. Han blir også vist de kosmiske «motsetninger» (slike som ild og vann) som holdes i ballanse av makten til hellige navn.
B: Eskatologi:
Ishmael ser gardinet som henger ned foran Guds åsyn, og ser vist på gardinet hele menneskehetens historie fra Adam til Messias ankomst. Han ser også Guds høyre hånd, bak tronen, der den venter på det utvalgte øyeblikk for Israels gjenoppstandelse.
C: Psykologi:
Ishmael blir vist forskjellige sjeler. Sjelene til de rettferdige som nyter Guds nåde. Sjelene til de onde og likegyldige i Sheol. Sjelene til patriarkene som gikk i forbønn for Israel. Sjelene til stjernene, og sjelene til engler som har feilet i utøvelsen av Hellig, hellig, hellig, forvist fra Guds åsyn og holdt fanget bak ildvegger.
Denne oppsummeringen av 3. Enoks bok er basert på manuskriptene A og B. Formen av arbeidene i disse to manuskripter viser klare tegn på redigering. Om vi utelukker de tydelig tillagte kappitlene 23-24 og 48 BCD, er helhetsstrukturen til verket forholdsvis sammenhengende, og tematisk beslektede ting har blitt gruppert sammen.
Men det er tydelig, når man studerer det hele nøyere , at 3. Enoks bok har oppstått på grunnlag av mange separate beretninger. Den later til å komme ned i små «selvstendige» deler som trolig eksisterte før de ble innbefattet i dette verket. I løpet av sammenbringelsen ble disse eksisterende delene bare tilpasset hverandre så lite som mulig, så verket inneholder ikke så få tilfeller av overlapping, mangel på sammenheng, og til og med motsigelser.
Manuskriptene A og B gir den lengste versonen av 3. Enoks bok. Det er ikke klart hvorvidt de kortere versoner som finnes i andre tekstvidnesbyrd er forkortelser av den lange versonen, eller i det minste, i noen tilfeller, at de representerer tidligere stadier i framveksten av verket. Alt materiale har ikke nødvendigvis blitt samlet samtidig, men kan ha kommet sammen gradvis. Det er et tegn som tyder på at kapitlene 3-15 om Enoks opphøyelse er den eldste delen av verket, og formet kjernen for utkrystalliseringen av tekstene til manuskriptene A og B.
TEKSTER.
Originalspråket til 3. Enoks bok ser ut til å ha vært Seper Hekalot (boken om Palassene), men den har også vært kjent som kapitlene til Rabi Ishmael, og boken til Rabbi Ishmael, ypperstepresten. Et manuskript refererer til kapitlene 3-15 som «Opphøyelsen av Metatron». Navnet 3. Enoks bok ble gitt av H. Odeberg, i hans utgave i 1928. Teksten i 3. Enoksbok er temmelig forvirrende. Odebergs forsøk på en kritisk redigering har mange alvorlige feil. Denne oversettelsen er gjort på grunnlag av følgende manuskripter og redigeringer. (Hvorav mange var ukjent for Odeberg)
BETEGNELSE STED KAPITLER
A Vatikanet:Biblioteca Apostolica Vaticana. 1-48ABCD
B Oxford: Bodleian Library 1656/2 1-48ABCD
C Oxford:Bodleian Library 2257/4 3-16 22-24 15B 22BC
D Oxford: Bodleian Library 1748/2 3-12 15
E Munchen: Bayerische Staadsbibliothek 40/10 1-15 23-48AB
F Roma: Biblioteca Casanatense 180/5 (Sacerdote) 1-15 23-48AB
G Vatikanet: Bibl.Apostolica Vaticana 228/3 48BCD
(Assemanus) et manuskript av alfabetet til Aqiba
i samme håndskrift som A.
Crac Alfabetet til Aqiba, publ. I Krakow 1579 og trykt i
BHM, bind 2 side 114-17.
Elazar London: British Museum Library MS add.27199
(Margoliout 737) Et manuskrip om skriftene til
Elazar fra Worms. Se 15b og 22C. 15B 22C
Lemb Seper Hekalot utg. i Lemberg (Lvov) 1864
Sitert bare tilfeldig. 1:1-28:5 48bc
Mus S.Musajoff, Merkabah Selemah Jerusalem 1921 1:9-20:2,11
Wert Alfabetet til Aqiba i Wertheimer, BM,
bind 2 s. 350-55 48BCD
Betegnelsene brukt her er ikke de samme som Odebergs utgave. Andre manuskripter av 3.Enoks bok som ikke er sitert her er: Firenze, biblioteca Medicea-Laurenziana, Jerusalem, Det jødiske nasjonale og universitetsbiblioteket. Lemberg utgaven ble trykket om i Warszawa i 1875, og Warszawa utgaven i Pioterkow i 1883.
Den eldste trykte tekst av 3. Enoks bokser ut til å være Derus Pirqe Hekalot. Den er datert til omkr. 1650. Oversettelsen av kapitlene 1-48A, med få unntak, er basert på B, tross de mange feilene i manuskriptet, siden den eneste kritiske utgaven av 3.Enoks bok tilgjengelig for tiden er Odebergs, og det er den teksten han trykker.
Men B har blitt fritt omskrevet på grunnlag av lesning av andre manuskripter og utgaver. Særlig vekt har blitt lagt på manuskript A, siden det tilhører samme tekstuelle tradisjon som B, men gir bedre lesning.
Grunnlaget fro 15B og 22C er manuskript C, som Odeberg også har brukt. For 15 B er tekstgrunnlaget C og Elazar (se 15B) for 22B er det c. Maaseh Merkabah, Hekalot Rabbati, og et Haggadisk fragment brukt av Jellinec (Se 22B) for 22C er de C. Elazar, Maaseh Merkabah, og det Haggadiske fragmentet. (Se 22C) Oversettelsen av 48BCD er basert på Wert, siden B, med Odebrechts trykksaker, er håpløst feilaktig.
For 48BCD er støtteliteraturen A, B, E (for 48B) G.Crac. Wert. Et utvalg av forskjellig lesestoff er oppgitt i notatene. |Dette lesestoffet er tenkt å være:
1. En indikasjon av autoriteten eller autoritetene som ligger til grunn for fravik fra basismanuskriptene.
2. For å registrere de mer innholdsrike variantene.
For å lette referansene følger nummereringen av kapitler og vers Odeberg. Kapitelnumrene kommer utelukkende fra manuskript B. Et bevist forsøk er blitt gjort på å gjenskape den originale formen på A og B revisjonen av teksten og slik har de tydelig tillagte kapitlene 23-24 og 48BCD blitt henvist til et tillegg.
Kapitlene 15B og 22BC, nummerert av Odeberg, som inneholder tilleggsmateriale som ikke finnes i A og B, har også blitt henvist til dette i tillegget.
ORIGINALSPRÅK.
3. Enoks bok er skrevet på hebraisk. Den eksakte karakter av dens språk har aldri blitt utforsket, selv om Odebergs «Index til den hebraiske teksten» (3.Enoks bok, Pt.4.pp.3-18, esp 14-18) danner en solid basis for analyse. Det finnes ingen grunn til å anta at verket har blitt oversatt til hebraisk fra et annet språk, f.eks. arameisk. En del skrifter i Merkabah tradisjonen ble nedskrevet på dette språket. Men i legg merke til at tittelen «Stor og æret fyrste» i 18:5 6 er Arameisk. Det finnes låneord fra latin (familia 12:5) og gresk (E.G. Glossokomon, 27:2)
Stilen til 3. Enoks bok og den beslektede Merkabah litteraturen er meget særpreget. Den utmerker seg ved å være meget flytende: Legg merke til den utstrakte bruk av synonymer i en så typisk setning som «Han opplyste mine øyne og mitt hjerte så jeg begynte å fremsi salmer, lovsanger, jubel og takksigelser, sang, æresbevisninger, respekt-ytringer, komplimenter og styrke» (1:12)
Det benytter gjentatte ganger slike høyt følelsesladde ord som: «&Aelig;re, majestetisk, makt, storhet» (se 19:1) Og det viser en tendens til å falle inn i rytmisk prosa (se 22B:8). Disse stil-karakteristika finner sitt sterkeste utrykk i Merkabah hymnene. G.G. Scholem har snakket om «flerheten» i disse komposisjonene.
De befinner seg ved hjertet av Merkabah mystikken og var nesten helt sikkert en side av Merkabah bevegelsen fra et tidligere tidspunkt. , de utgjorde en del av teknikken de innvidde brukte til å stige opp til Merkabah, og den praktiske funksjonen til gjentakelse var å frambringe ekstase. Det er trolig at den flytende stilen opprinnelig tilhørte Merkabah hymnene, men etter hvert kom til å prege hele Merkabah literaturen.
3. E N O K S B O K
AV RABBI ISHMAEL YPPERSTEPRESTEN.
ISHMAEL TRER INN I DET SYVENDE PALASSET.
«Enok vandret med Gud. Så ble han borte fordi Gud tok ham til seg» (Hebr.11,5)
1. Rabbi Ishmael sa:
«Da jeg steg opp til det høye for å oppleve synet av Guds vogn, Steg jeg inn i seks palasser, det ene inni det andre. Og da jeg nådde døren til det syvende stanset jeg og fremsa bønner til den Helligste. Må han alltid være velsignet. Jeg så opp og sa: «Herre over universet, befal, ber jeg deg, at den gunst Aron, sønn av Amram, han som elsket fred og søkte fred, som på Sinai-fjellet mottok yppersteprestens krone foran ditt åsyn, må komme til meg til gode nå , slik at ikke fyrst Qaspièl og englene i hans skare skal få makt over meg og støte meg ut av himmelen».
Og straks kaldte den helligste, velsignet være ham, til min hjelp, sin tjener, engelen Metatron, Fyrsten til den hellige tilstedeværelse. Han fløy ut og møtte meg med stor glede, for å frelse meg fra deres makt. Han tok meg i sin hånd foran øynene på dem og sa til meg: «Kom med i fred inn foran åsynet til den Høyeste Konge og se hans vogn»
Jeg steg da inn i det syvende palasset og han førte meg til leiren til Sekinahene og ledet meg frem foran ærens trone så jeg kunne se den hellige vogn. Men straks fyrstene til vognen så på meg og de brennende Serefimerne festet blikket på meg, falt jeg bakover, skjelvende, og falt om.
Overveldet av det strålende synet av øynene deres og de opplyste ansiktene deres, inntil den Helligste, velsignet være ham, tøylet dem og sa: «Mine tjenere, Mine Serafimer, mine Keruber, mine Ophanimer, skjul deres blikk for Ishmael, min elskede sønn og ærede venn, så han ikke behøver å krype sammen og skjelve slik».
Og straks kom Metatron, Fyrsten til den hellige Tilstedeværelse, til min side og løftet meg på beina. Men ennå hadde jeg ikke styrke til å synge en hymne foran den strålende Tronen til den strålende Kongen, den mektigste av alle konger, den mest framstående blant herskere, før det hadde gått en time.
Men etter en time åpnet den Helligste, må han alltid være velsignet, portene til Sekinah for meg, portene til fred, portene til visdom, portene til styrke, portene til tale, portene til sang, portene til hellig lovsang, portene til jubelsang. Han opplyste mine øyne og m itt hjerte til å synge salmer, lovsanger, prisninger, jubel, takksigelser, sang, ære, velde, høyhet og styrke.
Og da jeg åpnet munnen og sang lovsanger foran den Hellige Trone svarte de hellige skapninger over og under Tronen etter meg. DE sang: «Hellig, Hellig, Hellig» Og «Velsignet være Guds ære på det sted han er»
METATRON GARANTERER FOR ISHMAEL.
Da englene ved vognen, de flammende Ophanimene og Kerubene til den fortærende ild spurte Metatron: «Ungdom, hvorfor har du latt en som er født av kvinne komme inn å se vognen? Hvilken nasjon kommer han fra og hvilken stamme? Hvordan er hans karakter?» Metatron svarte: «Han kommer fra nasjonen Israel, som den Helligste, velsignet være ham, valgt ut blant de sytti nasjoner til å være hans folk. Han kommer fra Levis stamme, den som bærer frem offer til Hans navn. Han er fra Arons familie, som de Helligste, velsignet være ham, valgte til å forrette foran Hans åsyn og på hvis hode han selv plasserte prestekronen på Sinaifjellet».
Straks begynte de å si til hverandre: «Denne mannen er visselig verdig til å se vognen, for det er skrevet:
«Lykkelig er den nasjon hvorom det kan sies at dette er sant.
Lykkelig er den nasjon hvis Gud er Herren»
ISHMAEL SPØR UT METATRON.
3. Rabbi Ishmael sa:
Da jeg spurte ut engelen Metatron, fyrsten til den Hellige Tilstedeværelse, sa jeg til ham: «Hva er ditt navn?» Han svarte: «Jeg har sytti navn, som samsvarer med de sytti nasjonene på jorden, og alle er basert på navnet til Kongen over kongene. Men min konge kaller meg Ungdom»
METATRON ER ENOK.
4. Rabbi Ishmael sa:
Jeg sa til Metatron: «Hvorfor er du kaldt ved navnet til din Skaper med sytti navn? Du er større en alle fyrstene, mer opphøyet en alle englene, mer elsket en alle ministrene, mer æret en alle vertene, og hevet over alle herskerne i suverenitet, storhet og ære, så hvorfor kaller de deg Ungdom her i de himmelske høyder?» Han svarte: «Fordi jeg er Enok, sønn av Jared. Da syndeflodens generasjon syndet og vendte seg til onde gjerninger, og sa til Gud, gå bort, vi vil ikke lengere lære dine bud, tok den Helligste, velsignet være ham, meg bort fra deres midte for å være et vitne mot dem i de himmelske høyder. Og se alt som skulle hende med verden, så de ikke senere skulle komme og si: «Den barmhjertige er grusom» Hadde alle disse menneskemassene syndet? Og selv om de hadde syndet, hvilken synd hadde deres koner begått, eller deres sønner og døtre?
Og hva med hestene deres, muldyrene, husdyrene, kveget og alle fuglene i hele verden som den Helligste ødela sammen med dem i vannmassene i syndefloden — Hvilken synd hadde de begått som forårsaket at de måtte dø? Derfor løftet den Helligste, velsignet være ham, meg opp til seg i deres levetid, foran deres egne øyne, til de himmelske høyder, for å bære vitnesbyrd mot dem til fremtidige generasjoner. Og de Helligste, velsignet være ham, utnevnte meg der i høyden til fyrste og hersker blant de styrende engler.
Da kom tre av de styrende engler Uzzah, Azzah og azaèl og anklaget meg der i de himmelske høyder. De sa til den Helligste, velsignet være ham, Herre over universet: «Ga ikke de opprinnelige deg et godt råd da de sa, skap ikke mennesker». Den Helligste, velsignet være ham, svarte: «Jeg har skapt ham og vil opprettholde ham. Jeg vil bære ham og frelse ham» Da de så meg sa de til ham: «Herre over universet, hvilken rett har denne her til å stige opp til høydenes høyder? Stammer han ikke fra de som omkom i vannmassene til syndefloden? Hvilken rett har han til å være i himmelen?» Og igjen svarte den Helligste, velsignet være ham, og sa til dem: «Med hvilken rett kommer dere og avbryter meg?
Jeg har valgt denne her fremfor hver og en av dere, til å bli en fyrste og hersker over dere alle i de himmelske høyder». Straks reiste de seg alle og kom meg i måte og bøyde seg for meg mens de sa: «Lykkelig er du og lykkelig kan dine foreldre være, fordi din Skaper har sett til deg med velvilje. Fordi jeg er ung i deres selskap og bare en ungdom i dager, måneder og år — kaller de meg ungdom».
GUD AVSLØRER HEMMELIGHETER FOR ENOK.
11. Rabbi Ishmael sa:
«Engelen Metatron, Fyrsten il den Hellige Tilstedeværelse sa til meg: Den Helligste, velsignet være ham, avslørte for meg fra den tid og fremover, alle visdommens mysterier, alle dybdene i den perfekte Torahen og alle tankene i menneskenes hjerter. Alle mysteriene i verden og alle naturens mysterier er avslørt for meg slik de er avslørt for Skaperen. Fra denne tid av så jeg og ble delaktig i dype hemmeligheter og vidunderlige mysterier. Før en mann tenker i hemmelighet leser jeg hans tanker. Før han handler ser jeg handlingen. Der finnes intet høyt eller lavt i himmel eller på jord som er skjult for meg».
ENOKS KAPPE, KRONE OG NAVN.
12. Rabbi Ishmael sa:
Metatron, Fyrsten til den Hellige Tilstedeværelse sa til meg: «På grunn av den kjærlighet han nærte for meg, større enn for alle innvånere i høyden, laget den Helligste, velsignet være ham, en majestetisk kappe til meg. I denne kappen var det felt inn alle slags lyskilder, og han kledde meg i den. Han skapte for meg en vidunderlig kledning hvor klarhet, strålende lys, overflødighet og lys av alle slag var innvevd, og svøpte meg i den. Han laget til meg en kongelig krone hvor 49 strålende juveler var satt inn, hver lik solens stråleglans og dens lys skinte i de fire hjørnene i Arabots himmel, inn i de syv himlene og ut til de 4 verdenshjørnene.
Han satte den på mitt hode og kalte meg «Den mindre YHWH» foran hele sin husholdning i høyden, som det er skrevet: «Mitt navn er i ham».
KRONEN FÅR EN INSKRIPSJON.
13. Rabbi Ishmael sa:
Engelen Metatron, fyrsten til den Hellige Tilstedeværelse, æren i den høyeste himmel sa til meg: Av den generøse kjærlighet og store omsorg som den Helligste, velsignet være ham, følte og utrykte for meg, mer en for noen innbygger i det høye, skrev han med sin finger som med en flammende penn, på kronen som satt på mitt hode.
De bokstaver hvorved himmel og jord ble skapt.
Bokstavene hvorved havene og elvene ble skapt.
Bokstavene hvorved fjell og høyder ble skapt.
Bokstavene hvorved stjerner og galakser, lyn og vind, torden og tordenbrak, snø og hagl, virvelvind og storm ble skapt.
Hver bokstav blinket gang etter gang som flammer, gang etter gang som soloppgangen, månen og stjernene.
ENOK HYLLES.
14. Rabbi Ishmael sa:
Engelen Metatron, fyrsten til den Hellige Tilstedeværelse sa til Meg:
«Da den Helligste, velsignet være ham, satte kronen på mitt hode skalv alle fyrstene i kongedømmene som finnes i høydene i Arabots himmel og alle legionene fra alle himlene for meg. Selv fyrstene av Èlim, fyrstene av èrèllim og fyrstene av Tapsarim som er mektigere enn alle de tjenende englene som tjener foran Ærens trone, skalv og vek vekk fra meg når de så meg.
Selv Samael, anklagerens fyrste, som er mektigere en alle fyrstene i kongedømmene som er der i høyden, var redd og skalv for meg. Selv Ild-engelen, hagl-engelen, vind-engelen, lyn-engelen, virvelvind-engelen, torden-engelen, snø-engelen, regn-engelen, stjerne-engelen, galakse-engelen, natt-engelen, sol-engelen, måne-engelen, stjerne-engelen, de som styrer verden, skalv og vek vekk fra meg i redsel for meg. Dette er navnene på fyrstene soms tyrer verden:
Gabriel, Ild-engelen.
Baradiel, Hagl-engelen.
Ruhiel, som styrer vinden.
Baraqiel, som styrer lynene.
Ruhiel, som styrer vinden
Baraqiel, som styrer lynene.
Zaamiel soms tyrer hvirvelvindene.
Ziqiel, som styrer kometene.
Ziiel, som styrer jordskjelvene.
Zaapiel, som styrer stormene.
Raamiel, som styrer tordenen.
Raasiel, som styrer rystelsene.
Salgiel, som er ansvarlig for snøen.
Matariel, som er ansvarlig for regnet.
Simsiel, som er ansvarlig for dagen.
Lailiel, som er ansvarlig for natten.
Galgalliel, som er ansvarlig for solens stråleglans.
Opanniel, som er ansvarlig for måneskiven.
Kokabiel, some r ansvarlig for stjernene.
Rahatiel, some r ansvarlig for galaksene.
De falt alle på kne når de så meg og kunne ikke se på meg grunnet den velde, eneståendehet, skjønnhet, klarhet, utstråling og karisma fra den mektige kronen som satt på mitt hode.
ENOK FORVANDLES TIL ILD.
15. Rabbi Ishmael sa:
Engelen Metatron, Fyrsten til den Hellige Tilstedeværelse, den høyeste himmels ære, sa til meg: «Da den Helligste, velsignet være ham, tok meg med for å tjene &Aelig;rens Trone, vognens hjul og alle behovene til Sekinah, ble mitt kjøtt til flammer, mine muskler til brølende flammer, mine ben til glødende kull, mine øyenvipper til lynglimt, mine øyne til fakler, hårene på mitt hode ble til luer og mine lemmer til vinger av brennende ild.
På min høyre side — de som kløver flammer av ild — på min venstre — luende branner — rundt meg blåste vinner, stormer og uvær, og brølene fra jordskjelv var foran meg og bak meg.»
METATRON STØTT NED FRA TRONEN.
16. Rabbi Ishmael sa:
Engelen Metatron, Fyrsten til Den Hellige Tilstedeværelse, den høyeste himmelske ære, sa til meg: Først satt jeg på en trone ved døren til det syvende palasset, og jeg dømte alle innvånere i Høydene i navnet til den Helligste, velsignet være ham. Jeg utdelte forfremmelser, kongetitler, rang, suverenitet, ære, lovprisning og diademer, kroner og heder til alle fyrstene til kongedømmene mens jeg satt i den himmelske domstol.
Kongedømmenes fyrster sto ved siden av meg, til høyre og til venstre, befalt av Den Hellige, velsignet være ham.
Men da Aher kom for å skue vognen og se meg, var han redd og skalv foran meg. Hans sjel var så skrekkslagen at den neste forlot ham på grunn av hans frykt, skrekk og redsel for meg, da han så meg sittende på tronen som en konge, med oppvartende engler stående ved min side som tjenere og alle kongedømmenes fyrster kronet med kroner omkring meg. Så åpnet han sin munn og sa: «Det er virkelig to mektige i himmelen».
Straks hørtes en hellig røst fra bildet av Sekinah som sa: «Kom tilbake til meg, trofaste sønner — utagen Aher». Så kom Anapiel YHWH, den ærede, opphøyde, elskede, vidunderlige, fryktelige og skrekkelige
|
|
|
|
