Ildsjøen – den annen og evige død!
Syndens lønn er døden, ikke evig pine. Det står i Bibelen, Romerne 6,23. Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.”
De onde skal dø, ikke pines i all evighet. Det står i Bibelen, Salmene 37,20. Men de gudløse går til grunne. Som blomsterprakten på marken forsvinner Herrens fiender, de blitt borte som røk.”
Ved tidens ende skal de onde brennes bort, og ingenting vil være igjen. Det står i Bibelen, Malaki 4,1. ”Se, dagen kommer, den brenner som en ovn. Alle frekke og ugudelige skal da være som halm, og dagen som kommer, skal brenne dem opp, sier Herren, Allhærs Gud, så verken rot eller gren blir igjen.”
Da Kristus snakket om evig straffedom var det snakk om straff med evige følger, altså evig død. Det står i Bibelen, Matteus 25,46. ”Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.”
Sodoma og Gomorra ble utsatt for ”evig ild” men de brenner ikke i dag. Det står i Bibelen, Judas 7. ”Et annet eksempel er Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, hvor folk levde i hor likesom disse englene, og i unaturlige lyster. Nå ligger de der som et eksempel på straffen i en evig ild.”
Straffens ild er uslokkelig, men når det ikke er mer å brenne opp, vil ilden slokne eller rettere sagt, ikke kunne brenne mer. Da ilden er noe som går ut i fra Gud Fader selv da han er også fullkommen rettferdig. Gud ser det som rettferdig, sant og det mest tjenlige. Når det ikke finnes noen mulighet for omvendelse, så er tilintetgjørelse det mest rettferdige og det mest tjenlige i hans øyne!
Når de Det står i Bibelen, Matteus 3,12. ”Han har kasteskuflen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som aldri slokner.
Hele verden vil bli renset i ild. Det står i Bibelen, 2. Peter 3,10. ”Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset.”
Hvem blir tilintetgjort i ildsjøen? Det står i Bibelen, Åpenbaringen 20,15. ”Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.” Dette er den annen død og den er ugjenkallelig!
To utganger på livet
Hveten skulle han samle i låven, men agnene skulle han brenne opp med ild som aldri slokner. Alle troende skal bli høstet inn og gå inn til den evige hvilen. Mens alle ikke troende skal være som agnene som en brente opp og de ble tilintetgjort. Dette er bibelens klare lære men den Katolske middel alder læren sitter slik i ryggmargen hos så mange, spesielt de troende at det er forstummende og vondt å høre på dem når de deler sin tros oppfatning.
Skriften er også klar i sin lære, de skal aldri bli vekket til live igjen, men være borte for alltid. Tragisk, derfor må vi gjøre alt det vi kan for at ingen skal gå fortapt men bli frelst og ta imot vår Herre Jesu Kristus som sin personlige frelser og Herre.
Jesaja 66. 24 Og de skal gå ut og se på de døde kropper av de menn som er falt fra mig; for deres orm skal ikke dø, og deres ild skal ikke slukkes, og de skal være en gru for alt kjød.
Videre så lærer Guds ord både i GT og NT at det er to utganger på livet ved flere forskjellige anledninger.
Daniel 12. 2 Og de mange som sover i jordens muld, skal våkne op, somme til evig liv og somme til skam og evig avsky. 3 Men de forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evindelig og alltid.
De frelste er i Paradiset og skal oppleve å få det enda herligere. De ikke troende er i dødsriket og vansmektes, før de skal stå opp foran den hvite trone. Deretter hvis de ikke har sine navn skrevet i Livets bok, så vil Gud Fader ikke la dem ta del i den kommende verden og de vil opphøre å eksistere. Som om de aldri hadde vært til, vil være de ufrelstes endelikt!
Jesus selv siterte det ordet i Matteus 25. Vi må forstå det slik at mennesket blir satt i “varetekt” i påvente på dom. Hvis en ikke har navnet skrevet i Livets bok, vil dommen bli fullbyrdet som er å ikke få delta og være med i den kommende verden!
Tar mede til slutt hva Malakias sier og som døperen Johannes refererer til. Og Kong David og alle bibelens menn og kvinner har det samme synet. Alle ugudelige skal bli brent opp og tilintetgjøres, det er skriftens klare og entydelige lære!
Salme 21. 10 Du skal gjøre dem som en ildovn når du viser ditt åsyn; Herren skal oppsluke dem i sin vrede, og ild skal fortære dem.
Ilden skal fortære dem. Akkurat som vi møter bl.a. med Sodoma og Gomorra. Guds ild fortærer, men dette er en evig ild da den er evig og fullkommen som Gud. Da vil det være umulig å vende tilbake, da er man utettet en gang for alltid!
Tar med til slutt hva døperen Johannes forkynte
Matteus 3. 12 han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle sin hvete i laden, men agnene skal han brenne op med uslukkelig ild.
Agnene blir de ikke troende og ugudelige nevnt som, og de skulle brennes opp.
Her er noen skriftsteder som sier det samme:
Salmenes 1:4 Ikke så de ugudelige, men de er lik agner, som spredes av vinden.
--------------------------------------------------------------------------------
Esaias 1:31 Og den sterke skal bli til stry, og hans gjerning til en gnist, og de skal brenne begge tilsammen, og der er ingen som slukker.
--------------------------------------------------------------------------------
Esaias 27:4 Vrede har jeg ikke mot den. Hadde jeg torner og tistler mot mig i krig, da vilde jeg gå løs på dem og brenne dem op alle sammen,
--------------------------------------------------------------------------------
Esaias 30:24 Og oksene og asenene som arbeider jorden, skal ete saltet blandingsfôr, som kastes med skuffe og kasteskovl.
--------------------------------------------------------------------------------
Esaias 41:16 Du skal kaste dem med skovl, og vind skal føre dem bort, og storm skal sprede dem; men du skal fryde dig i Herren, rose dig av Israels Hellige.
--------------------------------------------------------------------------------
Esaias 66:24 Og de skal gå ut og se på de døde kropper av de menn som er falt fra mig; for deres orm skal ikke dø, og deres ild skal ikke slukkes, og de skal være en gru for alt kjød.
--------------------------------------------------------------------------------
Jeremias 7:20 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, min vrede og min harme blir utøst over dette sted, over menneskene og dyrene, over markens trær og jordens frukt, og den skal brenne og ikke slukkes.
--------------------------------------------------------------------------------
Jeremias 15:7 Og jeg kaster dem med kasteskovl ut igjennem landets porter, jeg gjør mitt folk barnløst, jeg ødelegger det, fordi det ikke vendte om fra sine veier.
--------------------------------------------------------------------------------
Jeremias 51:2 Og jeg sender fremmede mot Babel, og de skal kaste det som korn og tømme dets land; for de skal falle over det fra alle kanter på ulykkens dag.
--------------------------------------------------------------------------------
Matteus 13:30 La dem begge vokse sammen inntil høsten, og når høsttiden kommer, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det op; men samle hveten i min lade!
--------------------------------------------------------------------------------
Matteus 13:41 Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett,
--------------------------------------------------------------------------------
Matteus 13:42 og de skal kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel.
--------------------------------------------------------------------------------
Markus 9:43 Og om din hånd frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går vanfør inn til livet enn at du har dine to hender og kommer i helvede i den uslukkelige ild,
--------------------------------------------------------------------------------
Markus 9:48 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
--------------------------------------------------------------------------------
Lukas 3:16 da svarte Johannes og sa til alle: Jeg døper eder med vann; men den kommer som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse; han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild;
--------------------------------------------------------------------------------
Lukas 3:17 han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle hveten i sin lade, men agnene skal han brenne op med uslukkelig ild.
Det som er ubrukelig og nytteløst, det vil og skal bli brent opp. Da vil kun det brukbare og det som har verdi, stå igjen. Slik er det også med vårt endelikt som mennesker og t.o.m. det som gjelder våre liv. Det er kun det som Kristus har virket frem i vårt liv som vil evig bestå!
Hva er en agn eller agnene? Det er selve skallet eller hylsteret som kornet sitter i. Det hadde verdi for å forme kornet, men etterpå. Så har det ingen verdi da det er uspiseligt og smakløst. Det er verden, mørke og mostanden som påvirker Kristus i oss. Ser du ikke parallellen? Mørke har verdi for å vise oss og Gud hva som er av lyset, for å frembringe det. Og som da frembringer det som er “matnyttig” og som “smaker” Kristus i vårt liv.
Himmel eller helvete?
Slik jeg ser det og som jeg mener Guds ord lærer. Så har livet to utganger, men dessverre så sitter den katolske middelalder læren så spikret fast i de aller fleste og samtidig er Guds ord mangelfullt oversatt på vesentlige punkter, som gjør at den vranglæren og feilaktige oppfatningen at mennesket skal pines i all evighet. Den er som et brohode inn i hele kristenheten både den katolske og protestantiske del av kristenheten, selv om det er 100 % ukorrekt og ikke i samsvar med hva skriften lære om disse ting.
Ordet Jesus brukte som er oversatt til helevete, er «Gehenna», hvilket var et område utenfor Jerusalems bymur hvor de brant søppel. Noen ganger brant ilden i flere dager, helt til det ikke var mer igjen å brenne. Ordbruken misforstås ofte i dag. En ild som ikke kan slukkes før alt er brent opp, blir tolket som en ild som aldri vil slutte å brenne.
For å kunne brenne mennesker i en hel evighet, må Gud gjenskape mennesket som brenner om og om igjen, eller gjøre det ubrennbart. Dette er ikke i tråd med Guds ord.
Ordet evig blir riktignok brukt i Bibelen, men det hebraiske uttrykket det er oversatt fra betyr ikke nødvendigvis en ubegrenset tid. Det kan også bety en begrenset periode. Alt etter som hvilken sammenheng det er brukt i. I historien om profeten Jona som ble spist av en hval, står det at han var i hvalen en evighet. Men han var der bare tre dager og tre netter.
Dette siste argumentet som blir brukt for å opprettholde den hedenske helvetes-teorien i den kristne tro er at apostlene har brukt det greske ordet ‘hades’ ved et par anledninger. Hades var det greske ordet for dødsriket hvor det var ild og elendighet.
Etter at et gammelt Matteus evangelium nylig ble funnet er det vært spekulert på om ikke evangeliene og de nye testamentlige skrifter egentlig ble skrevet på hebraisk til å begynne med.
Det viktige er ikke hvilket ord som er brukt i gresk, men hva Jesus og disiplene trodde. Og de var jøder ikke grekere. De hadde en jødisk forståelse av døden, ikke en gresk.
Det gamle testamentet er klar på at fortapelsen er endelig, avgjørelsen er evig, og at de døde vil bli brent opp.
Teorien om helvete slik vi kjenner den blant kristne i dag er som sagt en myte fra Babylon. En myte som grekerne og romerne adopterte på sine måter senere.
Selv om myter ofte endret seg eller utviklet seg, trodde babylonerne på en «underverden» som var bebodd av demoner. (Gods, Demons and Symbols of ancient Mesopotamia, An illustrated dictionary by Jeremy Black and anthony Green, The British Museum Press p.63) Demoner, trodde de, var ansatt av guddommen for å straffe de som syndet.
Bibelen derimot, hevder Satan er i opprør med Gud, ikke en som jobber for Han.
Om den babylonske lære er det skrevet:
”Underverden blir alltid beskrevet som komplett mørke, støvete og ubehagelig. Alle de døde, uten unntak, vandrer der, tørstende etter vann og med kun støv å ete… I tillegg til disse sjelene til de døde (gidim), er underverden også hjemmet til døde guder, til noen demoner (som blir beskrevet som ”aralis avkom” og som strømmer ut fra underverden for å bringe trengsel til menneskeheten…)» (Ibid p.108)
Det summeriske diktet ”Gilgames, Enkidu og underverdenen”, som en del av også er innlemmet i det babylonske ”Epic of Gilgames”, beskriver en samtale ”mellom Gilgames og sjelen til hans døde tjener Enkidu, som gjør det klart at selv om livet i underverden er svært uattraktivt, kan det bli noe mer tålelig hvis levende slektninger regelmessig ofrer mat og drikke til de døde, så det er fristende å etterlate så mange etterkommere som mulig. De som ikke har barn har virkelig en hard tid etter døden, men de som ikke en gang har fått en anstendig begravelse har det verst: en person som dør i brann eller som har kropper som ligger igjen i ørkenen har ikke en gang en `gidim` i underverdenen. (Ibid p.181)
Denne babylonske myten må ha skapt mye sorg hos de familier som var fattige, eller de dødende som ikke hadde familie.
På samme måte ble også denne babylonske arv videreført og tilpasset kristendommen av Den katolske kirke. Læren om skjærsilden har skapt problemer for mange fattige og familie-løse under den mørke middelalderen. Hvem skulle kunne ved sine gode gjerninger og almisser til kirken kunne gjøre deres tid i Skjærsilden mindre, om de ikke hadde troende familiemedlemmer?
”Romersk Katolske teologer har ikke oppnådd enighet om naturen til de lidende i skjærsilden. noen lærer at pinen i skjærsilden hovedsakelig er en følelse av tap etter å ha blitt atskilt fra Gud. Andre følger Thomas Aquinas å lærer at sjelene i skjærsilden lider en intens og ulidelig fysisk smerte fra ilden.” (The Gospel According to Rome, James G. McCarthy, Harvest House Publishers, Eugene, Oregon, 1995)
”En annen måte de levende kan hjelpe de døde med er gjennom å erverve spesiell kreditt, kalt avlat, som sletter midlertidig straff. Romersk Katolisisme lærer at kirken har makt til å dele ut avlat fra et enormt forråd av fortjeneste kalt kirkens skattkammer.” (Ibid p.94)
Det var riktignok krise for de som ikke fikk nok oppmerksomhet etter sin død eller for de som ikke fikk skikkelig grav hos babylonerne og den katolske kirke.
Jesus visste om denne hedenske læren som florerte også på den tid han var her på jorden. Hans holdning var av en helt annen, nettopp fordi de ting som ble hevdet hos hedningene ikke var sanne. Det var ingen grunn til å bekymre seg for de døde. «la de døde begrave de døde...» sa Han.
Gud skjulte gravstedet til Moses for Israels barn i en tid de nettopp hadde gjordt seg skyldige ved å tilbe Ba’al ved Peor. (De tilba de døde.. ) Derfor ble Moses grav skjult for dem for at de ikke skulle tro (til tross av at Moses hadde vært en stor og gudfryktig mann) at de kunne be til han eller gjøre hans gravsted til et tilbedelsessted. I Babylon fantes en konkurrerende lære som hadde gitt sin innflytelse på alle andre en den jødiske lære. Deres helvete besto av guder eller demoner som hersket i en underverden. De døde for enten dit eller til himmelen. Det er denne læren Den katolske kirke har adoptert og viderefører.
”Forestillingen om en underverden befolket av skremmende demoniske vesener, som bebudet det middelalderske helvete, ser ut til å være en teologisk oppfinnelse fra det første millennium før Kristus.” (Gods, Demons and Symbols of ancient Mesopotamia, An illustrated dictionary by Jeremy Black and anthony Green, The British Museum Press, p.28).
Opprinnelsen
Vi finner fort ut av at denne læren I sin opprinnelige form ikke er jødisk\kristen. Men den er hedensk og en forestilling om underverden. Men dødsriket vil være et pinens sted, og der er mennesket i dag uten Jesus. Der venter de på dom, før Gud frir dem i fra det med å tilintetgjøre dem. Selv der vil Gud komme som en befrier.
Men det som er å foretrekke, er Jesus. Da er en sikret for tid og evighet, og ikke nok med det, vi som troende vil få nåde lønn, vi vil bli belønnet også etter vår troskap som kristne. Dette er nåde og nåde for alle troende.
Nådelønn
For det andre skal vi fram foran Kristi domstol i himmelen, for at vårt arbeid på jorden skal vurderes. Den som har vært lat og passiv, skal få mindre nådelønn, men den som har gjort et -fint arbeide for Guds sak i sitt jordeliv, skal bli belønnet for det, i og med at han får stor nådelønn. Felles for begge disse kategoriene av mennesker, er at de blir frelst, men nådelønnen vil variere fra person til person. "For vi skal alle åpenbares for KRISTI DOMSTOL (som er i himmelen), FORAT ENHVER KAN FÅ IGJEN DET SOM ER SKJEDD VED LEGEMET, etter det som han har gjort, enten godt eller ondt". (2. Kor. 5, 10)
"Men du, hvorfor dømmer du din bror? eller du, hvorfor ringeakter du din bror? vi skal jo alle stilles fram for GUDS DOMSTOL". (Rom. 14, 10)
"Døm derfor ikke noen før tiden, før Herren kommer, han som skal føre fram for lyset det som har vært skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd, og da skal enhver få sin ros av Gud". (1. Kor. 4, 5)
"For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostelige stener, tre, høy, strå, da skal enhvers verk bli åpenbart, for dagen skal vise det, og hvordan enhvers verk er, det skal ilden (Guds vurdering) prøve. Om det verk som en har bygget står seg, da skal han få lønn, om ens verk brenner opp, da skal han tape lønnen, men selv skal han bli frelst, dog således som gjennom ild". (1. Kor. 3, 11-15)
"Men den som planter og den som vanner er ett, dog skal enhver av dem få sin egen lønn etter sitt eget arbeid. ." (1. Kor. 3, 8)Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn" (Hebr. 10, 35)
"Ta dere i vare, at Dere ikke mister det som Dere har vunnet ved deres arbeid, MEN AT DERE KAN FÅ FULL LØNN! Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære (f.eks. liberal og ateistisk teologi), han har ikke Gud, den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen". (2. Joh. 8-9) - og den Hellige And.
Halvar Kolsrud sier følgende om denne dommen i sin bok, Jesus kommer, s. 57: "Resultatene innenfor Kristi domstol vil bli høyst forskjellige. Det er i og for seg ikke så underlig fordi det jo er en stor forskjell på Guds folk her i dette liv. Ikke alle innvier seg helt og fullt til Kristus. Ikke alle søker å gjøre hans vilje i alle ting. Ikke alle er like trofaste. Ikke alle ivrer like mye for sjelers frelse. Dette er realiteter som vi ikke kan overse.
For Kristi domstol vil noen komme til å se sitt livsverk brenne opp, mens andre ser sitt livsverk bestå prøven. Se 1. Kor. 3, 10-15. Også ovenfor sine egne vil Kristus være den rettferdige bedømmer som vil "gi enhver igjen etter som hans gjerning er". "Se, jeg kommer snart, og min lønn er med meg, til å gi enhver igjen etter som hans gjerning er". (Ap. 22, 12)
For Kristi domstol vil enhver få sin lønn for sitt arbeide. '74en den som planter, og den som vanner er ett, dog skal enhver av dem få sin egen lønn etter sitt eget arbeide". 1. Kor. 3, 8. Hvilken dag når alle ting, selv det aller minste, vil komme frem for lyset og få sin rettferdige bedømmelse. Om lønnen står det skrevet: Salige er Dere når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld. Gled og fryd eder! FOR EDERS LØNN ER STOR I HIMMELEN, for således forfulgte de profetene før eder". Matt. 5, 11-12.
"Den som tar imot en profet, skal få en profets lønn, og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få en rettferdigs lønn. Og den som gir en av disse små endog bare et beger koldt vann å drikke fordi han er en disippel, sannelig sier jeg eder: Han skal ingenlunde miste sin lønn". Matt. 10, 41-42.
La oss til slutt i denne forbindelse ta med oss disse ordene av Jesus: "Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler, MEN SAMLE EDER SKATTER I HIMMELEN, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor ikke tyver bryter inn og stjeler. Matt. 6, 19-20."
Jeg vil også få lov til å sitere fra Ludv. Johnsens bok, Jesu nær forestående komme, s. 153 og 155 hva han sier om dommen for Jesu domstol i himmelen. ."Kristi menighets samling for å motta "Seiersprisen" og den store kommende "Parade-dag" av den levende "Guds hær" da lønnen og kronene vil bli utdelt til de tro husholdere og stridsmenn, som har vært tro til betroelsen av de talenter de hadde fått, under deres jordiske vandring. Dette "seierstog" vil bli her på jorden under Kristi tusenårs-regjering renset som jorden da vil være fra nærværelsen og besmittelsen av synd og Satan, og DEN GODE OG TRO TJENER VIL STYRE OVER BYER OG PROVINSER OG SKINNE SOM STJERNENE EVINDELIG OG ALLTID. Skal. du, skal jeg bli en av dem? Og det ville ikke bli noen overraskelse om disse også skal ha lignende tillitsverv også på den nye jord, ved tidenes ende.
Den store dag, da vi alle Guds barn, uten unntagelse skal avlegge regnskap for ham, for de betrodde talenter. Ennskjønt vår frelse er sikret, formidlet av korset, er vi allikevel som tjenere, bygningsmenn, stridsmenn og grener på vintreet, ansvarlig for hvorledes vi har benyttet vår tid, penger, talenter og anledninger til å vitne, be, tjene, ofre eller bli ofret i vår Herres tjeneste. Hvorledes vi oppfører oss her' vil bli klart fremstillet i evighetens lys. Vi kan ikke leve her, for å behage oss selv, og så tenke at vi skal nyte den høyst mulige velsignelse og lykke hinsides. Der er forskjellige stillinger, gleder og herligheter i himmelen. Guds ord viser oss dette på mange steder. La oss derfor se nøye etter, mens vi har tid, at vi samler oss skatter i himmelen, som ikke rust kan fortære."
Foran denne domstronen i himmelen blir det blant annet delt ut 4 kranser og en krone. Disse kransene symboliserer forskjellige sider ved kristenlivet, og den som får utdelt en eller flere av disse kransene har fått full lønn i de disiplinene som disse kransene representerer. Etter min vurdering er det fullt forsvarlig at noen skal få større nådelønn enn andre. Den som har vært en lat og passiv kristen, kan ikke regne med å få like stor nådelønn som den som har gjort en fin og aktiv innsats i Guds rike under sitt jordeliv.
Vi skal se litt på de 4 kransene og kronen, som blir utdelt, slik at vi også skal vite hvor vi kan sette kreftene inn, for å vinne kransene.
1) RETTFERDIGHETENS KRANS vinnes av dem som har stridt den gode strid og fullendt løpet i tro. "Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet og bevart troen. Så ligger da rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren den rettferdige dommer, skal gi meg på hin dag, dog ikke meg alene, men alle som har elsket hans åpenbarelse (som er Jesus)". (2. Tim. 4, 7-8)
Denne kransen vil bli alle troende til del, for det som er felles for alle troende, er at de har elsket Jesus.
2) ÆRENS UVISNELIGE KRANS vil bli utdelt til menighetens hyrder og de eldste, som med trofasthet har voktet og vernet om den kristne menighet. "De eldste blant dere formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, som den som og har del i den herlighet som skal åpenbares: Vokt den Guds hjord som er hos dere, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte, heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at Dere blir mønster for hjorden, og når overhyrden (Jesus) åpenbares, skal Dere få ærens uvisnelige krans". (1. Pet. 5, 1-4)
3) GLEDES- ELLER HEDERSKRANSEN vil bli utdelt til dem som har vunnet andre mennesker for Jesus. Her er det ikke snakk om hvor mange sjeler man har vunnet, men at en har deltatt i dette arbeidet ut ifra sine forutsetninger og anledninger. "Derfor mine brødre som jeg elsker og lenges etter, min glede og min krans, stå således fast i Herren, mine elskede". (Fil. 4, 1)
"For hvem er vel vårt håp eller vår glede eller vår hederskrans? er ikke også Dere det for vår Herre Jesu åsyn ved hans komme". (1. Tess. 2, 19)
Hva som gjelder denne kransen, så må vi legge merke til at det er de mennesker som vi har vunnet for Jesus som utgjør selve kransen. Jo, flere vi har vunnet jo større og finere blir denne kransen. Det er derfor ikke rart at det står følgende i Dan. 12, 3: "Men de forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner, OG DE SOM HAR FØRT DE MANGE TIL RETTFERDIGHET, SKAL SKINNE SOM STJERNENE, EVINDELIG OG ALLTID".
4) DEN UFORGJENGELIGE KRANS vinnes av alle som har fullendt løpet og bevart troen. "Vet Dere ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare en får prisen? Løp da således at Dere kan vinne den. Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt, hine for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig". (1. Kor. 9, 24-25)
5) LIVETS KRONE vil bli utdelt til de som har motstått fristelser og har vært trofaste helt inntil døden. Dette gjelder da særlig slike som har lidt martyriet for Jesu navns skyld. "Salig er den mann som holder ut i fristelse, for når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovet dem som elsker ham". (Jak. 1, 12)
"Frykt ikke for det du skal lide. Se, djevelen skal kaste noen av dere i fengsel, forat Dere skal prøves, og Dere skal ha trengsel i ti dager. Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone". (Joh. Ap. 2, 10)
Hva som gjelder kransene, så vil de være forskjellige, men hva som gjelder livets krone, så vil alle troende få den. Det kan ikke være noe galt i, allerede her og nå, å tenke over hvilke kranser en har mulighet til å få del i. I utgangspunktet må det være riktig at en kristen strekker seg etter alle kransene og forsøker å få fatt i dem.
Jeg vil i den anledning få sitere to utsagn av Erich Sauer, hvor han uttaler seg om den lønnen som blir utdelt foran Jesu domstol. "Likesom bortrykkelsen er vederkvegelse for hjertet, så er Kristi domstol ansporende for samvittigheten . . . Frelsen henger sammen med troen, lønnen med troskapen. SOM BARN MOTTAR VI HANS LIV, SOM TJENERE HANS LØNN".
Når det står i Bibelen at en skal samle seg skatter i himmelen, og ikke på jorda, så er det nådelønnen, kransene og kronen det er snakk om. "Samle dere ikke skatter på jorda, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter seg inn og stjeler, MEN SAMLE DERE SKATTER I HIMMELEN, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter seg inn og stjeler. For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være". (Matt. 6, 19-21)
Nå består ikke nådelønnen utelukkende av det som en opparbeider seg ved gode gjerninger, som viser seg å holde mål foran Jesu domstrone, men den består i alle åndelige rikdommer som en blir gjort delaktid i, når en kommer til himmelen. Alt dette er av nåde, og det er fellesskapet med Jesus som gir oss dette. I den f orbindelse vil jeg sitere det som Illustrert norsk Bibel-leksikon sier om lønnen, bind 2, s. 2749: "Hva blir lønnen: Være med Kristus, Joh. 12, 26, 14, 3, Fil. 1, 23,
1. Tess. 4, 17. Skue Guds åsyn, Salme 17, 15, Matt. 5, 8, Ap. 22, 4.
Se Kristi herlighet, Joh. 17, 24. Bli herliggjort med Kristus, Rom.
8, 17-18, Kol. 3, 4, Fil. 3, 21. Sitte til doms med Kristus, Luk. 22, 30,
sml. 1. Kor. 6, 2. Regjere med Kristus, 2. Tim. 2, 12, Ap. 5, 10, 20, 4,22, 5. Få rettferdighetens krans, 2. Tim. 4, 8, ærens uvisnelige krans, 1. Pet. 5, 4, en uforgjengelig krans, 1. Kor. 9, 25, livsens krone, Ap. 2, 10, evig liv, Luk. 18, 30, seiersprisen, Fil. 3, 14, arv med Kristus, Rom. 8, 17, arv av alle ting, Ap. 21, 7, arv med alle de hellige, Ap.gj. 20, 32, 26, 18, Kol. 1, 12, en evig arv, Hebr. 9, 15, en uforgjengelig, usmittet og uvisnelig arv, 1. Pet. 1, 4, Guds rike, Matt. 25, 34, Luk. 22, 29, et urokkelig rike, Hebr. 12, 28, en stad med faste grunnvoller, Hebr. 11, 10, en blivende eiendom, Hebr. 10, 34, et hus evig i himlene, 2. Kor. 5, 1, en skatt i himmelen, Matt. 19, 21, Luk. 12, 33, Herrens glede, Matt. 25, 21, jfr. Hebr. 12, 2, gledens fylde, Salme 16, 11, en sabbatshelg, Hebr. 4, 9, Ap. 14, 13, evig lys, Esaias 60, 19, en glans som stjernene, Dan. 12, 3, en fylde av evig herlighet, 2. Kor. 4, 17."
Den som tror på Jesus har derfor den mest strålende framtid foran seg. Ja, vi kan bare ane og skimte den herligheten som Herren har ordnet i stand for de som tror. "For jeg holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss". (Rom. 8, 18)
men som skrevet er: Hva øye ikke så og øre ikke hørte, og hva som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, hva Gud har beredt for dem som elsker ham". (1. Kor. 2, 9)
Hva er så hensikten med at noen skal få større nådelønn enn andre?
For det første synes jeg at dette er et riktig prinsipp at den som har arbeid mye i Guds rike og gjort en fin innsats på dette område, skal bli belønnet for det.
For det andre vil dette anspore de troende i arbeidet med å utbre Guds-rikets sak, slik at de ikke bare er fornøyd med den frelse som Jesus tilveiebrakte på Golgata, men også ønsker å få tak i en så stor nådelønn som mulig. I et vanlig arbeid er god lønn ansporende for den innsatsen som blir gjort. I arbeidet med å utbre Guds rike på jord er tanken om at en skal få nådelønn for arbeidet enda mer ansporende ikke bare for lønnens egen skyld, men på grunn av at vi elsker Jesus, som har gitt oss alt.
For det tredje vil det komme til å vise seg at mange av de som har innehatt høye embeter og ansvarsfulle stillinger i Guds rikes arbeid på jord, og ble ansett til å bety noe og utføre en god og verdifull gjerning, skal miste sine posisjoner. . Vi vet at i det framtidige Guds-riket skal i mange tilfeller rollene skiftes helt om, slik at mange av de som ikke ble påaktet for sitt arbeid og sin innsats, skal få en framtredende plass i det, for Jesus skal i sin bedømmelse av de troende før inn momenter som vi ikke har greie på. "Døm derfor ikke noen før tiden, før Herren kommer, han som også skal føre fram for lyset det som har vært skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd, og da skal enhver få sin ros av Gud". (Rom. 4, 5)
"Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, UTEN AT HAN SKAL FÅ DET HUNDREFOLD IGJEN, nå her i tiden hus og brødre og søstre og mødre og barn og åkrer under forfølgelse, og i den kommende verden evig liv. MEN MANGE SOM ER DE FØRSTE, SKAL BLI DE SISTE, OG DE SISTE DE FØRSTE. (Mark. 10, 29-31)
"Og det skal komme folk fra øst og vest og fra nord og syd og de skal sitte til bords i Guds rike (1000-års-riket). Og se, der er de som er mellom de siste og skal bli de første, og der er de som er mellom de første og skal bli de siste". (Luk. 13, 29-30)
Alle troende kan godta nådelønnens prinsipper, men mange er engstelige for at den større og mindre nådelønn skal føre til at man i himmelen bygger opp et nytt hierarki (kirkevelde) med de som har størst nådelønn på toppen av rangstigen, og de som har fått mindre skal være underordnet de førstnevnte. Mange kristne er redde for at vi i himmelen skal få en over- og underordning med hensyn til gjøremål og embeter, slik som vi har det i mange kirkesamfunn i dag med pave og biskop på toppen av rangpyramiden, med prost og "prest" litt lenger nede og med den vanlige troende helt på bunnen.
Jeg tror ikke at noen behøver å være redd for dette. Den store eller mindre nådelønn kommer ikke til å virke slik. I himmelen skal vi ære hverandre og søke hverandres beste. Når vi er kommet til himmelen, vil slike tanker falle bort, for vi er kommet inn i en ny dimensjon - i Gudsrikets dimensjon, der alt er blitt nytt.
Livet har to utganger, men forståelsen av dette er veldig forstyrret og til dels ødelagt av feil og ubibelsk lære som den Katolske kirke har ført inn.
Det er meningsløst og uten noen som helst god tanke og mening at Gud skal pine, plage og ønske noen vondt og vil holde noen i livet for kun en hensikt. At de skal pines og plages. Selve tanken er så absurd at bare det burde og skulle få mange til å våkne opp for hva Guds ord lærer og sier her!
Forestillingen om et evig brennende helvete der fortapte menneskesjeler vrir seg i smerte og tortur gjennom all evighet har skapt både kvaler og problemer for mange kristne. Det skal ikke legges skjul på at enkelte skriftsteder — eller rettere sagt oversettelser — tilsynelatende støtter dette synet. Det er likevel vanskelig å forene en slik tolkning med Bibelens framstilling av en rettferdig og barmhjertig Gud som dømmer menneskene etter deres gjerninger. La oss se nærmere på de problematiske bibelversene.
«Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler. . . . Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv» (Matt. 25,41.46). Den greske grunntekst (Textus Receptus) sier: «Tote erei kai tois eks eyonymon poryesthe ap emu hoi kateramenoi eis to pyr to aionion to hetoimasmenon to diabolo kai tois angelos. . . .Kai apeleysontai hutoi eis kolasin aionion hoi de dikaioi eis dsoen aionion» («Da vil han si også til dem på venstre: Gå fra meg, de forbannete, til ilden den evige, som er beredt for djevelen og hans engler. . . .Og de skal gå bort disse til straff evig, men de rettferdige til liv evig»).
«Røken av deres pine stiger opp i all evighet. De har ikke hvile dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket med dets navn» (Åp. 14,11). Gresk: «kai ho kapnos tu basanismu avton anabainei eis aionas aionon kai uk ekjsusin anapavsin hemeras kai nyktos ho proskynuntes to therion kai ten eikona avtu» («Og røken fra deres pine stiger opp til evigheter evigheters, og de har ingen hvile dag eller natt som tilber dyret og dets bilde»).
«Men dere som lider trengsel, skal han gi ro sammen med oss. Dette skal skje når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen med sin makts engler. Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Den straff de skal lide blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet» (2 Tess 1,7–9). Gresk: «kai hymin tois thlibomenois anesin meth hemon, en te apokalypsei tu kyriu Iesu ap uranu met angelon dynameos avtu, en pyri flogos didontos ekdikesin tois me eidosin theon, kai tois me hypakuusin to evangelio tu kyriu hemon Iesu Kristu. oitenes diken tisusin olethron aionion apo prosopu tu kyriu kai apo tes dokses tes iskjyos avtu» («Og til dere som blivende betrengt, hvil med oss ved åpenbaringen av Herren Jesus fra himmelen med englene av hans makt, i flammes ild, givende straff til dem som ikke kjennende Gud, og til dem som ikke adlydende evangeliet Herrens vår Jesus Kristus, de som straff skal lide, en ødeleggelse (undergang) evig, bort fra ansikt Herrens, og fra herligheten av kraften hans»).
La oss gå disse versene etter i sømmene.
«Evig»
Det første vi skal merke oss, er at både Matt 25, Åp. 14 og 2 Tess 1 bruker det greske ordet «aion» (i forskjellige grammatiske bøyninger) om «evig». Dette betyr «langvarig», «evig», «noe som aldri tar slutt», men også «tidsspenn», «levetid», «generasjon». Uttrykket «aion» brukes derfor både for et begrenset tidsrom og for et ubegrenset tidsrom, «evighet». Ordet brukes med andre ord ikke ubetinget om «evig» i betydningen noe som aldri tar slutt. I Åp. 14,11 brukes uttrykket aionas aionon (evigheter evigheters), og i Åp. 20,10 brukes aionas ton aionon (evighetene evighetenes) for riktig å understreke at straffen er evig. Den kan ikke omgjøres i evighetenes evigheter.
«Pine»
Det er egentlig ikke ordet «evig» som skaper problemer. Det er ordet «pine» som volder kvaler. La oss se nærmere på dette uttrykket.
Matt. 25, 41.46 — «Evige ild. . .evig pine». I den greske grunntekst står det slik: «ilden den evige» (v. 41) og «de skal gå bort disse til straff evig» (v. 46). I den norske bibel står det «evig pine» i v. 46, men i den greske grunntekst står det «kolasis», som betyr «straff», «tortur». Ordet kan altså bety «tortur», men kan også bety «straff». Hvilket valg samsvarer best med bildet av en rettferdig og barmhjertig Gud? Torturerer Gud mennesker?
Åp. 14,11: «Røken av deres pine stiger opp i all evighet». Gresk: «røken fra pinen deres». Her brukes det greske ordet «basanismu» for «pine». Det betyr «tortur», «pine», «plage», og i henhold til greske ordbøker står det i Åp. 14,11 i betydningen «evig fortapelse».
2 Tess. 1,7–9: «evig fortapelse». Gresk: «De som straff skal lide, en undergang evig». Ordet «straff» er «diken», som betyr «rett», «rettferdighet», «domsavsigelse», «utøvelse av en domsbeslutning». Ordet «undergang» er «olethron», som betyr «ødeleggelse», «tilintetgjørelse», «undergang».
2 Tess. 1,7–9 er nøkkelen til disse problematiske versene i Bibelen: «Den straff de skal lide blir en evig fortapelse.» Paulus sier her at de ugudelige skal lide en evig undergang, ødeleggelse, tilintetgjørelse — at straffen de lider er en evig fortapelse, evig død og ødeleggelse, og ikke evig tortur. Det høres rimelig ut, og øver ikke vold på Guds karakter. Det er i lys av dette vi må forstå de andre versene. Det er det enkle som skal tolke det vanskelige. I Matt 25,46, står det «evig pine», som også betyr «evig straff». Denne betydningen er også i samsvar med Paulus. I Åp. 14,11 står det. «Røken av deres pine». Her brukes ordet i betydningen «evig fortapelse», som også er i samsvar med Paulus.
«Fortære»
La oss se på Åpenbaringen 20,9 om de ugudelige: «Og de drog opp over den vide jord og omringet de helliges leir og den elskede stad. Men ild falt ned fra himmelen og fortærte dem.» Ordet «fortærte» er på gresk «katephagen», som betyr «sluke», «fortære». De ugudelige blir rett og slett fortært, tilintetgjort i en ild som ødelegger både sjel og legeme, som Jesus sier.
Og Åpenbaringen 20,10: «Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profet var. Og de skal pines dag og natt i all evighet.» Gresk: «kai ho diabolos ho planon avtus eblethe eis ten limnen tu puros kai theiu hopu to therion kai ho psevdoprofetes kai basanisthesontai hemeras kai nykotos eis tus aionas ton aionon» («Og djevelen den forførende dem ble kastet i sjøen ildens og svovel hvor også dyret og løgnprofeten. Og de skal pines dag og natt i evighetene evighetenes»).
Her står det at djevelen skal pines dag og natt i all evighet. La oss også se på Esekiel 28,14.18.19 om djevelen/Satan/Lucifer, og hvordan det går med ham til slutt: «Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på Guds hellige fjell. Der gikk du omkring blant skinnende stener. . . .Ved dine mange misgjerninger, ved din urettferdige handel, vanhelliget du dine helligdommer. Derfor lar jeg ild gå ut fra deg, og den skal fortære deg. Jeg gjør deg til aske på jorden for alle deres øyne som ser deg. . .Alle de som kjente deg blant folkene, er forferdet over deg. En redsel er du blitt, og du er blitt borte — for evig tid.»
Her sier jo Esekiel rett ut at Satan skal fortæres og bli til aske. Han blir tilintetgjort og forsvinner, «blir borte» for evig tid. Det hebraiske ord som brukes her for «fortære», er «akal», som betyr «brenne opp», «fortære». Som vi så i Matt 25,41, skal de fortapte mennesker gå bort til «. . .den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler.» Siden djevelen blir fortært og gjort til aske, er det rimelig at de fortapte som går til den samme ild, lider samme skjebne. De blir også fortært og blir til aske. Det er en total ødeleggelse, og som vi skal se, blir også sjelen ødelagt i denne ilden. Det blir verken rot eller gren tilbake, sier profeten Malakias: «For se, dagen kommer! Den brenner som en ovn. Da skal alle overmodige og hver den som gjør ondt, være som halm, og dagen som kommer skal sette dem i brann, sier Herren, hærskarenes Gud, så den ikke levner dem rot eller gren. . . . Da skal dere tråkke ned de ugudelige. De skal være som aske under fotsålene deres på den dag jeg skaper, sier Herren, hærskarenes Gud» (Mal 4,1.3). De ugudelige skal brenne opp, sier Malakias, og det blir ikke rot eller gren tilbake, dvs. ingen ting. De blir til aske, sier han. De blir tilintetgjort.
«Da lot Herren det regne ned over Sodoma og Gomorra svovel og ild fra Herren, ut av himmelen. Han ødela disse byene og hele sletten, alle dem som bodde i byene, og alt som grodde på marken. . . .Tidlig om morgenen gikk Abraham til det sted hvor han hadde stått for Herrens åsyn, og han så ut over Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, og se, røken steg opp fra landet som røken fra en smelteovn. Slik skjedde det, at da Gud ødela byene på sletten, da kom Gud Abraham i hu og førte Lot midt ut av ødeleggelsen, da han ødela de byene som Lot hadde bodd i» (1 Mos 19,24.25,27–29).
«. . .likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten som disse drev hor og gikk etter fremmed kjød, og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild» (Judas 7). Gresk: «. . .prokeintai deigma, pyros aioniu diken hypekjusai» («. . .er satt fram fram som eksempel, ilds evig straff lidende»). Også her brukes ordet «diken» for «straff», og betyr som før nevnt: «rett», «rettferdighet», «domsavsigelse», «utøvelse av en domsbeslutning.»
Oldtidsbyene Sodoma og Gomorra ble fullstendig ødelagt av ild, en «evig ild», sier Judas. Igjen blir det greske ord «aionu» (av rotordet «aion») benyttet. Hva mener så apostelen med dette uttrykket? Sodomas flammer er forlengst sloknet, og områdene der disse byene lå, ligger nå ved bredden av Dødehavet, eller under vann. Det kan derfor ikke dreie seg om «evig ild» i den forstand at den brenner i all evighet. Men som vi har sett, kan også ordet «aion» bety et «begrenset tidsrom». Fordi flammene forlengst er sloknet, er det vel logisk nok å tolke ordet i denne betydningen? Den «evige ild» brenner så lenge det er noe å brenne. Når alt er blitt til aske, slokker ilden.
Sjelen
Jesus om «den annen død»: «Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!» (Matt 10,28). Her sier Jesus at både sjel og legeme blir ødelagt i helvete. Jesus sier ikke at de skal lide i all evighet, men skal ødelegges. Hvor mye er det tilbake av et menneske når både sjel og legeme er ødelagt? Det greske ordet for «ødelegge» er her «apolesai», som betyr «ødelegge» «tilintetgjøre», «gå til grunne.» Sjelen er altså ikke udødelig, men kan gå til grunne og ødelegges.
Er Gud en mega-torturist?
Ingen av oss ønsker vel å tjene en Gud som lar fortapte mennesker pines i smerte i all evighet for de synder de har begått i et kort liv her på jorden. Et menneske som har levd i 70 år her på jorden skal med andre ord pines i vånde og smerte i milliarder på milliarder og atter milliarder av år— i all evighet i et evig brennende helvete? Hvor har Guds nåde, barmhjertighet, medynk, rettferdighet og kjærlighet tatt veien? Er dette til noen glede for de pårørende som er blitt frelst? Vil de som tror på evig pine svare på hva slags Gud vi har å gjøre med? Tenk om du var på den nye jord, mens ditt elskede barn, eller venner, familie etc. var gått fortapt. Ville det være noen glede for deg å vite at Gud pinte, plaget og torturerte dine kjære i et helvete i all evighet? Selvsagt ikke! Kanskje du etter å ha hørt på de fortvilte skrikene deres noen tusen år, bønnfalt Gud om å la dem få slippe. Og skulle Gud da svare at han selvsagt ikke ville la dem slippe, men at de skulle ligge der i smerte gjennom all evighet? Hva slags bilde er dette av Bibelens Gud som elsket verden så høyt at han lot sin egen Sønn nagle til et kors som en forbryter for at du og jeg skulle bli frelst?
Det er mange mennesker som har tatt avstand fra Gud og ikke ville ha noe med ham å gjøre på grunn av denne skrekkelige vranglæren. Deres logikk og sunne fornuft fortalte dem at det bildet av Gud de populære evig pine-forkynnere serverte, ikke passet riktig inn, så de tok farvel med en slik Gud.
Men vår Gud er ikke slik. Han er ikke en mega-torturist som plager og piner folk gjennom evighetenes evigheter. Synes du dette høres rimelig ut? Heldigvis er ikke dette den Gud som Bibelen framstiller. Han er full av medynk for sine skapninger. Hvordan kunne han gi sin Enbårne Sønn for å frelse mennesker fra synden og fortapelsen, men plage og torturere fortapte mennesker gjennom all evighet? Gud er rettferdig. Det står da uttrykkelig i Bibelen at alle skal bli dømt og straffet etter sine gjerninger. Er det en rettferdig Gud som plager og piner mennesker i all evighet for det de har gjort i en kort levetid? Synes du dette er et riktig bilde av den medfølende Jesus som ga sitt liv for deg og meg? Selvfølgelig ikke.
Guds kjærlighet
Er Guds kjærlighet større enn menneskets kjærlighet? Eller er menneskets kjærlighet større enn Guds kjærlighet? Svaret er vel enkelt nok: Guds kjærlighet er størst av alt, den overgår enhver forstand og enhver beskrivelse. Les bare Johannes 3,16. La meg nå stille et spørsmål. Hvis et menneske hadde et barn som døde uten å ha tatt imot Jesus, ville foreldrene ha plaget og pint dette kjære barnet i all evighet? De fortvilede skrikene, smerten, lidelsen gjennom all evighet, uten opphold —ville du gitt ditt barn en slik skjebne? Og her vil du svare Å nei, nei, hvordan kan du tro noe slikt? Men da er jo foreldrenes kjærlighet til sitt barn større enn Guds kjærlighet til menneskene! Foreldrene ville ikke gjøre slikt mot sine kjære, men Gud, hvis kjærlighet til sine skapninger overgår all forstand, ville altså gjøre det? Er det ikke noe som skurrer her?
Bibelen skildrer ikke vår himmelske Far som en supertorturist, men derimot som en barmhjertig og rettferdig Gud, full av nåde og medynk for sine skapninger. Vil en rettferdig dommer dømme et barn som har stjålet 50 øre til døden eller til livsvarig fengsel?
En annen ting: Hvis de ugudelige ligger i helvetes ild og pines i all evighet, så har de jo en bevisst tilværelse! De føler smerte og fortvilelse. Da har de jo evig liv! Et miserabelt liv er det nok, men likevel evig! Er dette hva Bibelen lærer?
Syndens lønn
Den forferdelige læren om evig pine kan tilbakevises med et eneste bibelvers: «Men syndens lønn er døden" (Rom 6,23). «ta gar opsonia tes hamartias thanatos» («For lønnen syndens (er) død»).Kan du se hva syndens lønn er for de ugudelige? Døden — evig død, og ikke evig «pine» og «evig liv» i fortvilelse.
Men så vil noen innvende: Det er riktig at syndens lønn er døden, men det er jo en oppstandelse fra de døde på dommens dag, og da skal alle få sin lønn — enten evig liv eller evig pine. Men dette er blitt besvart i ovenstående analyse, som gjør det klart at den ugudeliges lønn er evig ødeleggelse av både legeme og sjel, dvs. evig død. Dette er syndens ytterste konsekvens.
Oppsummering
La meg oppsummere det slik:
1. Det står noen få steder i Bibelen at de ugudelige skal «pines» i all evighet.
2. Men Paulus i 2 Tess. 1,7–9 gir det riktige bilde de andre versene skal tolkes i henhold til. De ugudelige lider en evig fortapelse, sier han. Ordet «pine» kan også bety «straff» iflg gresk grunntekst. Straffen er evig fortapelse, sier han. Dette er meget viktig å forstå.
3. Straffen er evig, sier Paulus. Men både legeme og sjel blir tilintetgjort, ødelagt, går til grunne, sier Jesus.
Åp. 20 sier at Satan blir kastet i ildsjøen og skal «pines dag og natt i all evighet». Men Esekiel sier at Satan skal bli tilintetgjort og bli til aske.
4. Dermed ser det jo ut til at det er motsetninger i Bibelen. men det er det ikke. Vi skal derimot tolke de vanskelige skriftstedene ut fra de enkle, og Paulus gjør det hele klart. Det er straffen, dvs. fortapelsen som er evig, ikke den legemlige lidelse. Fortapelsen er evig i den forstand at både legeme og sjel til den ugudelige som går fortapt, er tilintetgjort, og det er ikke mer i all evighet. Læren om evig pine er helt ute av harmoni med det bilde Bibelen gir av Gud, og er da heller ikke hva Skriften sier, når man går versene etter i sømmene, og det må man gjøre i slike vanskelige ting. Det er merkelig at deler av kristenheten holder på en slik skrekkelig vranglære og misrepresenterer Gud på denne måten!
5. Syndens lønn for de ugudelige er døden og ikke evig liv i pine og smerte i helvetes ild.
«For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig» (Jak 5,11).
«Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet» (Sal 103,8).
«For jeg har ikke behag i at noen skal dø, sier Herren Herren. Så omvend dere da, så skal dere leve!» (Esek 18,32.)
Den kristnes Gud er ikke en evig torturist, men en rettferdig og barmhjertig Gud.
Gud er kjærlighet, og den kjærligheten vil være alt i alle til slutt! Skriften lærer at Gud skal være alt i alle og hver en tåre skal han tørke bort. Da vil alt negativt, mørke og alt som står han imot på alle måter være fjernet og brent opp og bort!
24 Så kommer slutten, når han overgir sin kongemakt til Gud, sin Far, etter at han har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter. 25 For han skal være konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter. 26 Den siste fiende som blir tilintetgjort, er døden. 27 For alt la han under hans føtter. Når det står alt, er det klart at Gud er unntatt. Det er jo Gud som legger alt under ham. 28 Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.
I denne eskatologiske perikopen som kombinerer en tolkning av Salme 110,1 og Salme 8,6, ser vi at klimakset i Sønnens herredømme er at han overgir sin kongemakt til Gud og selv underordner seg Gud. Et aspekt NT05 oversettelsen ikke fanger opp, er at Sønnen faktisk må underordne seg Gud for at Gud skal være alt i alle, slik den greske teksten viser oss: hina ē ho theos ta panta en pasin. At Sønnen underlegger seg Faderen er en forutsetning for at "Gud skal være alt i alle".
Bibelselskapets NT05-og 78/85-oversettelse mister dette poenget når de unnlater å oversette dette som en hensiktssetning (som innledes med hensiktskonjugasjonen hina). 1930-oversettelsen gjengir derimot dette riktig med "forat".
Dermed ser vi at "slutten" består ikke her i Jesu andre komme, ei heller i et felles herredømme mellom Faderen og Sønnen som i Åp 22, nei, slutten består alene av Faderens herredømme. Gud skal være alt i alle.
Da vil det ikke være plass, rom og mulighet for noe negativt og som står hans vilje imot. Å gjøre ondt, bli pint eller å tilhøre Satan er ondt i Guds øyne, men å tjene ham, elske ham og hverandre og gjøre godt, det er godt i Guds øyne. Hele universet vil til slutt være fylt av hans godhet og ham selv. Det er Guds endelige plan, vilje og hensikt!
"Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem." Åp. 21, 3.
Hva vil da skje med Satan, Antikrist, den Falske Profet, de Falne Englene, demonene, alle ugudelige og vantro? De vil bli tilintetgjort og utslettet.
Utslette: verb trans. utslette ['ʉːtʃletə] ødelegge, fjerne helt.
Dette vil alle fortapte møte til slutt; Gud Fader som en fortærende ild!
|
