Den store forsoningsdagen!
Av Jan Kåre Christensen
1 Mosebok 16.1. Da de to sønnene til Aron var døde, de som måtte dø den gangen de trådte fram for Herrens åsyn, da talte Herren til Moses 2 og sa: Si til din bror Aron at han ikke til hvilken som helst tid skal gå inn i helligdommen innenfor forhenget, fram til soningsstedet som er oppå paktkisten; ellers må han dø. For jeg åpenbarer meg i skyen over soningsstedet.
3 Dette skal Aron ha med seg når han går inn i helligdommen: en ung okse til syndoffer og en vær til brennoffer. 4 Han skal kle seg i en hellig kjortel av lin, ta på seg benklær av lin nærmest kroppen, spenne et linbelte om livet og binde et linplagg om hodet. Dette er de hellige klærne. Før han tar dem på, skal han bade sitt legeme. 5 Av israelittenes menighet skal han få to bukker til syndoffer og en vær til brennoffer. 6 Så skal Aron føre fram den oksen som er syndoffer for ham selv, og gjøre soning for seg og sin husstand. 7 Og han skal ta de to bukkene og stille dem fram for Herrens åsyn, foran inngangen til møteteltet. 8 Aron skal kaste lodd om bukkene, ett lodd for Herren og ett for Asasel. 9 Den bukken som loddet for Herren faller på, skal Aron føre fram og ofre som syndoffer. 10 Men den bukken som loddet for Asasel faller på, skal stilles levende fram for Herrens åsyn, for at det skal gjøres soning med den, og så skal den sendes ut i ødemarken til Asasel.
11 Når Aron fører fram sin egen syndofferokse og gjør soning for seg og sin husstand, skal han slakte oksen. 12 Så skal han fylle glopannen med glør fra alteret, som står for Herrens åsyn, og ta to fulle hender med finstøtt, velluktende røkelse og bære det innenfor forhenget. 13 Han skal legge røkelsen på ilden for Herrens åsyn, så skyen av røkelsen skjuler soningsstedet som er over lovtavlene; ellers må han dø. 14 Så skal han ta litt av oksens blod og med fingeren stenke det på fremsiden av soningsstedet, og foran soningsstedet skal han sju ganger stenke litt blod med fingeren.
15 Deretter skal han slakte den bukken som er bestemt til syndoffer for folket, og bære blodet av den innenfor forhenget. Med det skal han gjøre som han gjorde med blodet av oksen: stenke det på soningsstedet og foran soningsstedet. 16 Slik skal han gjøre soning for helligdommen og rense den for urenheten som israelittene har ført over den med alle sine overtredelser og synder. Det samme skal han gjøre med møteteltet, som er reist hos dem midt i deres urenhet. 17 Det må ikke være noe menneske i møteteltet fra Aron går inn og gjør soning i helligdommen, og til han kommer ut igjen. Slik skal han gjøre soning for seg selv og sin husstand og for hele Israels menighet.
18 Så skal han gå ut til alteret som står for Herrens åsyn, og gjøre soning for det. Han skal ta litt av oksens blod og litt av bukkens blod og stryke det rundt omkring på alterhornene. 19 Sju ganger skal han med fingeren stenke noe av blodet på alteret og rense det for israelittenes urenhet og vigsle det.
20 Når Aron har fullført soningen for helligdommen, møteteltet og alteret, skal han føre fram den levende bukken. 21 Han skal legge begge hendene på bukkens hode og bekjenne over den alle israelittenes misgjerninger, overtredelser og synder og legge dem på bukkens hode. Så skal han sende den ut i ødemarken med en mann som står ferdig. 22 Bukken skal bære alle deres synder med seg ut i villmarken, og mannen skal slippe den der i ødemarken.
23 Deretter skal Aron gå inn i møteteltet og ta av seg linklærne som han hadde på da han gikk inn i helligdommen, og han skal legge dem der. 24 Han skal bade sitt legeme på et hellig sted, ta på seg sine egne klær, og så gå ut og ofre brennofferet for seg og brennofferet for folket. Slik skal han gjøre soning for seg og for folket.
25 Fettet av syndofferet skal han brenne på alteret. 26 Den mannen som førte bukken ut til Asasel, skal vaske sine klær og bade. Så kan han få komme inn i leiren. 27 Syndofferoksen og syndofferbukken, som de tok blodet av og bar inn i helligdommen til soning, skal føres utenfor leiren, og skinnet og kjøttet og mageinnholdet skal brennes opp. 28 Den som brenner det, skal vaske sine klær og bade. Så kan han få komme inn i leiren.
29 Dette skal være en evig lov for dere: Den tiende dagen i den sjuende måneden skal dere faste og ikke gjøre noe slags arbeid, verken den som er født og fostret i landet, eller innflytteren som bor iblant dere. 30 For den dagen skal det gjøres soning for dere, og dere skal renses for alle deres synder, så dere blir rene for Herren. 31 En høyhellig sabbat skal dere holde, og da skal dere faste. Det er en evig lov. 32 Den presten som blir salvet og innsatt til å gjøre prestetjeneste etter sin far, skal utføre soningen. Han skal ta på seg linklærne, de hellige klær, 33 og gjøre soning for Det aller helligste og for møteteltet og alteret, og han skal gjøre soning for prestene og for hele det samlede folk.
34 Dette skal være en evig lov for dere: Én gang om året skal det gjøres soning for israelittenes synder.
Aron gjorde som Herren hadde befalt Moses.
Det er ikke usansynligt at Jesus ble født i den tiden rundt den store forsoningsdagen. Men det er et perifert spørsmål. Det viktige er at han ble født. Når Jesus ble født var det vanskelig med husrom, selv for de som hadde familie i Jerusalem som Maria og Josef hadde. De drog til Betlehem og der ble Jesus født som profetordet sa. Mika 5. Men du, Betlehem, Efrata,
den ringeste blant ættene i Juda!
Fra deg lar jeg komme en mann
som skal være hersker over Israel.
Han har sitt opphav i gammel tid,
han er fra eldgamle dager.
Dette tales om Jesus som hadde sitt opphav fra eldgamel tid. Han var den første Faderen skapte. Men når han ble født som menneske skulle det foregå i Betlehem, rett utenfor Jerusalem.
Tilbake til teksten.
Det første vi møter her er: Si til din bror Aron at han ikke til hvilken som helst tid skal gå inn i helligdommen innenfor forhenget, fram til soningsstedet som er oppå paktkisten.
Dette forteller oss at dette stedet var stengt, men som en dispensasjon skulle Aron få gå inn en gang om året. Men da på Guds betingelser.
Veien inntil det aller Helligste var stengt. Det er kun èn som har åpnet denne veien; Jesus Kristus.
Men Gud såg over med syndene pga ofringene som pekte frem imot han som skulle komme; Jesus Kristus!
Det neste vi møter er dette: Dette skal Aron ha med seg når han går inn i helligdommen: en ung okse til syndoffer og en vær til brennoffer. Han skal kle seg i en hellig kjortel av lin, ta på seg benklær av lin nærmest kroppen, spenne et linbelte om livet og binde et linplagg om hodet. Dette er de hellige klærne. Før han tar dem på, skal han bade sitt legeme. Av israelittenes menighet skal han få to bukker til syndoffer og en vær til brennoffer. Så skal Aron føre fram den oksen som er syndoffer for ham selv, og gjøre soning for seg og sin husstand.
Legg merke til at han skulle både vaske seg og ha rene klær. Det peker frem imot Jesus som var tvers igjennom ren og uten mangler og synd.
Hebr. 7. 26 Ja, en slik øversteprest måtte vi ha: hellig, uten ondskap, ren, atskilt fra syndere og opphøyd over himlene. 27 Han trenger ikke, som andre øversteprester, å bære fram offer hver dag, først for sine egne synder og så for folkets. For offeret har han båret fram én gang for alle da han ofret seg selv. 28 De som loven innsetter til øversteprester, er svake mennesker. Men gjennom ordet som ble stadfestet med ed, og som kom senere enn loven, blir Sønnen innsatt, han som for evig har nådd fram til fullendelsen.
Det neste vi møter er at han skal ta med en ung okse til syndoffer og en vær til brennoffer.
Oksen står det at han skal føre fram den oksen som er syndoffer for ham selv, og gjøre soning for seg og sin husstand.
Aron var ufullkommen i motsetning til Jesus. Han måtte som den ufullkomne presten men som var et forbilde på Kristus også gjøre soning for seg selv.
Dernest skulle han ha med en vær til brennoffer. Legg merke til at her var det ikke et dyr som skulle sone for synd, men et dyr til brennoffer. Hva peker det hen imot?
Vi må huske på at Guds krav og Guds standard er tråket ned gang etter gang av oss mennesker.
Men når Jesus om så var han mål for øye kun en ting; å være Gud til behag. Også når det gjelder korset viste Jesus sin totale lydighet imot Faderen.
I Getsemanes hage ønsket ikke Jesus å gå til Golgata, men han gikk. Hva sa han?
Lukas 22. 41 Han slet seg fra dem så langt som et steinkast, falt på kne og ba: 42 «Far, om du vil, så ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din!»
Efes. 5. 2 Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud.
Jesu store og største gjerning var å behage Faderen.
Videre leser vi: Og han skal ta de to bukkene og stille dem fram for Herrens åsyn, foran inngangen til møteteltet. Aron skal kaste lodd om bukkene, ett lodd for Herren og ett for Asasel. Den bukken som loddet for Herren faller på, skal Aron føre fram og ofre som syndoffer. Men den bukken som loddet for Asasel faller på, skal stilles levende fram for Herrens åsyn, for at det skal gjøres soning med den, og så skal den sendes ut i ødemarken til Asasel.
Legg videre merke til at her var det to bukker som skulle være med. En skulle ofres med de andre dyra og en skulle sendes bort.
Hva sikter det til?
Den ene bukken sikter til at synden blir totalt fjernet ved Jesu død. En dag skal vi få oppleve at ikke bare våre synder er tilgitt, men synden også er fjernet fullt ut i alle dens varianter. Hebr.10. 14 For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget.
Dernest skulle den andre bukken bli sluppet ut til Asal: Han skal legge begge hendene på bukkens hode og bekjenne over den alle israelittenes misgjerninger, overtredelser og synder og legge dem på bukkens hode. Så skal han sende den ut i ødemarken med en mann som står ferdig. Bukken skal bære alle deres synder med seg ut i villmarken, og mannen skal slippe den der i ødemarken.
Jesu fjernet synden med sitt blod, slik at Gud kan se i nåde til oss selv om vi bærer enda på mange ting som ikke enda er gjenopprettet. Vi har synd i oss om vi ikke gjør synd. 1.Joh.1. 8 Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
Når vi leser om bukken står det; bukken skal bære alle deres synder med seg ut i villmarken.
Akkurat det samme sa døperen Johannes om Jesus. Joh.e.1. 29 Dagen efter ser han Jesus komme til sig og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd!
I grunnteksten står det; bortager verdens synd.
Akkurat som denne bukken gjorde, løp av gårde ut i ødemarken og ingen ville noen gang finne den igjen. Gjorde Jesu med våre synder, han ”løp” dem bort, Hallelujah”.
For at dette ikke skal bli for langt må vi korte det ned dette bibelstudiet.
Vi leser til slutt: Dette skal være en evig lov for dere: Den tiende dagen i den sjuende måneden skal dere faste og ikke gjøre noe slags arbeid, verken den som er født og fostret i landet, eller innflytteren som bor iblant dere. For den dagen skal det gjøres soning for dere, og dere skal renses for alle deres synder, så dere blir rene for Herren. En høyhellig sabbat skal dere holde, og da skal dere faste. Det er en evig lov. Den presten som blir salvet og innsatt til å gjøre prestetjeneste etter sin far, skal utføre soningen. Han skal ta på seg linklærne, de hellige klær, og gjøre soning for Det aller helligste og for møteteltet og alteret, og han skal gjøre soning for prestene og for hele det samlede folk.
Dette skal være en evig lov for dere: Én gang om året skal det gjøres soning for israelittenes synder.
Dette var en høyhellig sabbat. Aron, og alle senere Yppersteprester tjeneste den dagen var avgjørende for hele årets senere liv og gudstjenester. Ville han bli avist så var alt annet forgjeves. Men ved Arons og Yppersteprestens godkjennelse hos Gud var alt annet liv laga. Slik er det i dag også, alt står og faller ved forsoningen. Det er bibelens mest avgjørende tro og lære.
Men vi har en Yppersteprest som er bedre en Aron. Han er fullkommen i alle deler og han er selv oppfyllelsen av både Arons tjeneste og de forsjellige ofrene.
Hebr.10. 24 For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare var et billede av den sanne, men inn i selve himmelen, for nu å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld, 25 og heller ikke for at han flere ganger skulde ofre sig selv, således som ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod; 26 ellers måtte han jo ha lidt flere ganger fra verden blev grunnlagt; men nu er han åpenbaret en gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer.
Det er kun et offer som er fullt ut akseptabelt for Gud. Det er hans sønn som ga sitt liv og blod.
Jesus er den personen alt i GT peker frem imot og alt i NT peker tilbake til.
Uten Jesus er alt håp ute. Med Jesus er alle muligheter tilstede både i dette livet og det kommende.
For å ta med enda et skriftsted til slutt som forteller at vi i dag lever i en ny, bedre og fullkommen pakt.
Hebr.10. 1. For da loven bare har en skygge av de kommende goder, men ikke selve billedet av tingene, så kan den aldri ved de offer som de hvert år alltid på ny bærer frem, gjøre dem fullkomne som kommer frem med dem. 2 Ellers vilde de jo ha ophørt med å frembære dem, da de ofrende ikke lenger vilde ha synder på samvittigheten når de en gang var renset. 3 Men ved dem kommer hvert år en minnelse om synder; 4 for det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder. 5 Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave vilde du ikke ha, men et legeme laget du for mig; 6 brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. 7 Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om mig - for å gjøre, Gud, din vilje. 8 Idet han først sier: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer vilde du ikke ha og hadde du ikke lyst til - og de bæres dog frem efter loven - 9 så har han derefter sagt: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar det første bort for å innsette det annet, 10 og ved denne vilje er vi helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme en gang for alle. 11 Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger frem de samme offer, som dog aldri kan bortta synder; 12 men han har frembåret ett offer for synder og har derefter for alltid satt sig ved Guds høire hånd.
Vi får slutte med disse orda. Men vi ser at Jesus ikke kom som en tilfeldig frelser og redningsmann. Faderen hadde bestemt alt før Skapelsen og ved de gammel testamentige ofringene låg alt i bilder hvordan alt skulle skje når det fullkomne og lyteløse offeret selv kom, Jesus Kristus! |
