Personalia på Gud Fader.
Daniel 7. 9 Videre så jeg:
Tronstoler ble satt fram,
og en som var gammel av dager, tok sete.
Hans klær var hvite som snø
og håret på hans hode som ren ull.
Hans trone var flammende luer,
og dens hjul var luende ild.
10 En strøm av ild fløt fram,
og den gikk ut foran ham.
Tusen på tusen tjente ham,
ti tusen, ja, titusener stod foran ham.
Retten ble satt, og bøker ble åpnet.
Fra: Evighet.
1. Krøn. 29. 10 I nærvær av hele forsamlingen priste David Herren og sa: Lovet være du, Herre, vår ættefar Israels Gud, fra evighet til evighet!
Særmerke:
1.) Eneste som er fra evighet.
Jesaja 44. 6 Så sier Herren,
Israels konge og forløser,
Herren, Allhærs Gud:
Jeg er den første, og jeg er den siste,
foruten meg er det ingen Gud (i grunnteksten; ingen Gud som meg).
7 Hvem er som jeg?
La ham melde seg og fortelle,
ja, legge fram for meg det som har hendt
helt fra jeg skapte det første folk.
Og la ham si dem det som siden skal hende.
8 Frykt ikke, bli ikke forferdet!
Har jeg ikke for lenge siden
kunngjort og fortalt deg det?
Dere er mine vitner.
Er det noen Gud ved siden av meg?
Jeg vet ikke om noen annen klippe.
2.) Usynlig men virksom gjennom Sønnen og sin Ånd.
1. Tim. 1. 17 Han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være pris og ære i all evighet! Amen
Endelikt:
Vil til slutt være den som får all makt og all Kongemakt!
1. Kor. 15. 27 For «alt la han under hans føtter». Når det heter alt, er det klart at Gud selv er unntatt fra dette. For han er jo den som har lagt alt under ham. 28 Og når så alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.
Han «er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden» (Efeserne 3:15). I tillegg til å være den som skapte verden og opprettholder den, er han også Jesu Kristi far. Gjennom Kristus er han en far i en personlig forstand for alle som er gjenfødt. Om vi som troende er adopterte sønner og døtrer av Gud Fader.
Ingen i universet kan sidestilles med han, selv ikke Sønnen!
Joh. e. 10. 29a Min Far som har gitt meg dem, er større enn alle.
Men Gud Fader omtaler seg ikke som èn men som flere ved flere anledninger hevder bl.a. forkjempere for treenigtslæren.
Ved skapelsen av både verden og oss mennesker var Jesus Kristus med og englene bivånet det hele lærer Guds ord.
Kol. 1. 16 For i ham er alt blitt skapt,
i himmelen og på jorden,
det synlige og usynlige,
de som troner og de som hersker,
både makter og myndigheter –
alt er skapt ved ham og til ham.
17 Han er før alle ting,
og alt består ved ham.
Job 38. 5 Hvem har fastsatt dens mål
– det vet du vel?
Hvem spente målesnor ut over den?
6 Hvor ble dens sokler senket ned,
og hvem la ned dens hjørnestein,
7 mens alle morgenstjerner jublet,
og alle Guds sønner ropte av fryd?
Gud Fader bestemmer alt og trenger ikke å rådføre seg med noen om noe.
Hebr. 6. 13 Da Gud gav Abraham løftet, sverget han ved seg selv; han hadde jo ingen større å sverge ved. 14 Han sa: «Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt tallrik.»
Gud Fader bestemte og planla også frelsen.
Efes. 1. 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far,
han som i Kristus har velsignet oss
med all Åndens velsignelse i himmelen.
4 I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt,
så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt.
5 I kjærlighet har han,
av sin egen frie vilje, forut bestemt oss til
å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus,
6 til pris og ære for hans herlighet
og for den nåde han gav oss i sin elskede Sønn.
7 I ham har vi forløsningen
som ble vunnet ved hans blod,
tilgivelse for syndene.
Så stor og rik er hans nåde,
8 som han i rikt mål har latt oss få.
Slik gav han oss all visdom og innsikt,
9 da han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet,
den frie beslutning han hadde fattet
10 om å fullføre sin frelsesplan når tiden var inne:
å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord.
11 I ham har vi også fått del i arven,
vi som på forhånd var bestemt til det
etter Guds forsett,
han som gjennomfører alle ting
etter sin plan og vilje.
12 Slik skulle vi være til pris og ære for hans herlighet,
vi som alt nå har satt vårt håp til Kristus.
13 I ham er også dere kommet til tro
da dere hørte sannhetens ord,
evangeliet om deres frelse.
I ham er dere blitt merket med et segl,
Den Hellige Ånd som var lovt,
14 og som er pantet på vår arv,
inntil forløsningen kommer for Guds folk,
til pris og ære for hans herlighet.
Men Gud Fader har kun èn enbåren Sønn, Jesus Kristus.
Gud lar oss også forstå det han meddeler oss.
Det er kun èn Gud som er som meg som er fra evighet sier Gud Fader om selv om seg selv i Profetordet.
Og han har èn Sønn.
Og de har èn felles Ånd som er Hellig.
Hvor mange Guder blir det?
Èn ikke tre som treenighetslæren hevder.
Jesus alene er nærmere sannheten en treenighets læren.
Men la det være klinkende klart:
Treenighetslæren er dypest sett avgudsdyrkeri derfor sitter den også så fast hos så mange!
Jesus talte om Gud Fader som den eneste som var god. Med det menes at alt det Jesus hadde og hadde fått hadde han fått av Faderen.
Jesus anerkjente den monotiske forståelse og tro på èn Gud.
Markus 12. 28 En skriftlærd, som hørte dette ordskiftet og forstod hvor godt Jesus hadde svart, gikk bort til ham og spurte: «Hva er det første av alle bud?» 29 Jesus svarte: «Det første bud er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én; 30 og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft. 31 Det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Ikke noe bud er større enn disse to.» 32 Den skriftlærde sa til ham: «Du har rett, mester! Det er sant som du sier, at Herren er én og at det ikke er noen annen enn han.
De første kristne anerkjente den monotiske forståelse og tro på èn Gud.
1. Kor. 8. 4 Når det gjelder spørsmålet om å spise kjøtt som har vært ofret til avgudene, vet vi at det ikke finnes noen avgud i verden og ingen Gud uten én. 5 Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden; det er jo mange «guder» og mange «herrer». 6 Men for oss er det bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er skapt til ham. Og for oss er det bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi lever ved ham.
Men enheten mellom Jesus og Faderen er fullkommen til et selv om de er to.
Når man oversetter fra et språk til et annet hender det at man må forandre på rekkefølge for å skape en (i det minste illusjon) av tekstflyt. For eksempel: Joh 14:6 sier Jesus, i våre oversettelser: Jeg er Veien, Sannheten og Livet. I dag er vi vant med å tenke det slik, men etter oversettertekniske grep burde det på norsk ha stått: Jeg er Livet, Veien og Sannheten, fordi det "tyngste" ordet (det med flest stavelser) skal avslutte setningen, for å lette lesningen. På hebraisk står det hvorom allting er: Jeg er Sannheten, Livet og Veien (Emet-Chayyim-Derekh). Disse tre ordene danner akronymet/forbokstavsordet "ECHAD" (Alef-Chet-Dalet), som betyr: Én, Unik, Usammenlignbar, Ett, og understreker det Jesus sier tidligere i samme evangelium, og som dessverre har blitt offer for dårlig norsk oversettelse: Jeg og Faderen, er Ett. Det burde stått (på norsk!) Jeg og Faderen, er én. Det er ganske sikkert at Jesus da han sa dette (på hebraisk!) brukte ordet "Echad".
Joh. e. 10. 30 Jeg og Faderen er ett.»
|