Bønnen – nøkkelrollen i den troendes liv!
Av Jan Kåre Christensen
Oslo
Illustrasjonsfoto for bønn
Joh. e. 16. 23a På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om.
På den dag sikter til pinsefestens dag da Ånden skulle bli gitt til alle troende og ikke kun noen få som i den gamle pakt.
Da må vi gjøre oss bruk av bønnen som dypest sett er å samtale med Gud og han med meg.
Åpenb. 3. 20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.
Vi skal se på hvorfor be og hvordan be. Og hva vi kan forvente å få med å be.
Hvorfor be? Hvordan be? Hva kan vi forvente? Å gi et svar på dette er en umulighet da bønnen omfatter så mye.
Hvordan be tenker jeg ikke først og fremst på hvilken stilling man har, det er for meg av underordnet betydning.
1.) Be til Jesus, han går i forbønn for alle troende i dag.
Den Hellige Ånd går ikke i forbønn for oss som det blir hevdet feilaktig i Romerbrevet kap. 8, men Jesus gjør det. Jeg har skrevet en artikkel om dette, her kommet et lite utdrag: Romerbrevet 8. 26 På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27 Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.
Går Ånden i forbønn for oss eller er det en feil oversettelse? Det står om at Ånden kommer oss til hjelp i vår svakhet. Det er 100 % bibelsk korrekt og dette opplever jeg også erfaringsmessig. Men går Ånden selv i forbønn for oss med sukk uten ord? I grunnteksten står følgende: Ånden trer inn for oss med sukk usigelige. Videre i v 27 står det igjen: han trer inn for de Hellige.
Hva menes med det? Det menes med det at vi gjør vår del, ber. Så kommer Ånden oss til hjelp, overnaturlig hjelp og gjør at vår bønn blir komplett. Hvordan erfarer vi dette? Vi begynner å be, så etter en tid evner vi ikke mer. Så kommer Ånden oss til hjelp. Vi ber og ber, men så kommer Ånden inn og gjør at vi ber igjennom som de ”gamle” så ofte sa det. Det er ikke lengden som er det avgjørende, men Ånden kommer oss til hjelp. Den trer inn for oss! Det burde heller stått: Men Ånden selv kompletterer oss, med overnaturlig rettledning.
Men Jesus har en forbønn tjeneste for oss. Her fra bibelkommentarene mine Hebreerbrevet kap. 7. 25 Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.
Dette at Jesus døde og stod opp igjen legger grunnlaget for hans vedvarende prestetjeneste. Hans største og viktigste tjeneste for oss er at han ber for den troende og taler vår sak inn forbi Faderen. At dette blir så lite undervist om er en tragedie.
Joh. e. 17. 9 Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine.
1. Joh. b. 2. 1. Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.
2.) Be til Faderen i Jesu navn.
Vi blir oppfordret til i Guds ord å be til vår himmelske Far, men det skal skje i Jesu navn, ikke i noe andres navn.
Joh. e. 16. 23 På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Faderen om noe, skal han gi dere det i mitt navn. 24 Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så deres glede kan være fullkommen.
Hemmeligheten til et sterkt og fruktbærende kristenliv, og også bønneliv. Er å ha et rett syn på Jesus. Han er vår stedfortreder og vår mellom mann. Både når det gjelder frelse og bønn.
1. Tim. 2. 5 For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus, 6 som gav seg selv som løsepenge for alle. Slik var hans vitnesbyrd da tiden var inne.
Med frimodighet skal vi gjøre dette. Og den frimodigheten Hebreerbrevet taler om, så er det denne frimodigheten vi ikke skal kaste bort. Frimodigheten i Jesu blod å be og gå like inn i helligdommen og legge alt frem for Gud, absolutt alt.
3.) Be i tunger eller i Ånden.
1. Kor. 14. 13 Derfor må den som taler i tunger, be om å kunne tyde det han selv sier. 14 For hvis jeg ber og da taler i tunger, er det min ånd som ber, men forstanden har ikke noen nytte av det. 15 Hva så? Jeg vil be med ånden, men også med forstanden, jeg vil lovsynge med ånden, men også med forstanden.
18 Jeg takker Gud; jeg taler mer i tunger enn noen av dere. 19 Men når menigheten er samlet, vil jeg heller si fem ord med forstanden og lære andre enn tale tusenvis av ord i tunger.
Jeg er av den heldige gruppen kristne på flere områder. En av dem er at jeg aldri etter jeg ble en kristen 16 år gammel har vært en frafallen. Ei heller har jeg havnet i uføre med skilsmisse og slike ting, noe jeg takker Gud for.
Men hva er hemmeligheten til dette? Først av alt Guds nåde og at jeg har tatt noen bestemmelser, som jeg også takker Gud for.
Ved siden av det så vil jeg nevne to ting. Jeg har alltid likt å være i aktivitet med trening, studere og jobb. Det er helsebringende og sunt.
Dernest så har jeg alltid, eller nesten alltid praktisert at når åndskampen og kampen i kjødet mitt blir stor. Det er å tale i tunger for meg selv, gjerne igjen og igjen. Dette praktiserte Paulus og sikker alle andre av Apostlene. Vi leser i v. 18: “Jeg takker Gud; jeg taler mer i tunger enn noen av dere”.
Paulus praktiserte tungetale i lønn kamerbønn mer enn noen andre og Gud var med. Det anbefaler jeg på det varmeste og beste for alle troende å gjøre. Derfor er det om å gjøre å bli døpt i den Hellige Ånd med tunger som tegn og praktisere tungetale regelmessig i lønn kamerbønnen din. Spesielt når åndstrykket er stort og intensivt.
Den som taler i tunger taler hemmeligheter med Gud i Ånden sies det i v. 2. På grunnteksten står det følgende: “ingen nemlig hører”. Når en taler i tunger så er en på en frekvens og bølgelengde der kun jeg\vi og Gud er. Ikke Satan, demoner eller noen andre mennesker. Tal mye og i Ånden, i tunger i din lønnkammerbønn, også syng sier skriften.
v. 15b Jeg vil be med ånden, men også med forstanden, jeg vil lovsynge med ånden, men også med forstanden.
4.) Be med forventning.
Gud er vår Far, ja rette Far sier skriften. Når et barn kommer til sin Far og ber om noe, da forventer han\hun å både bli hørt, forstått og få. Eller så er det ikke en sunt og rett tillits forhold mellom barn og Far. Hvordan er det med oss og Gud? Ikke rams opp mange ord men kom inn forbi din himmelske Far med forventning både at han hører og svarer!
5.) Be konkret og direkte.
1. Joh.b. 5. 14 Og denne frimodige tillit har vi til ham at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. 15 Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om.
Til mer konkret og rett på sak du er med Gud, til mer konkret og han kan arbeide med og for deg. Hva ønsker du deg og hva trenger du? Alt dette og mye mer gjelder det å være konkret og be direkte til Gud om. Det er ikke sikkert at en skal be slik til Herren hver gang. Det er ganger der en skal samtale med Gud og be om veiledning, men skal en første ønske noe av Herren, så spurte Jesus menneskene når han gikk på jorden: “Hva skal jeg gjøre for deg?”. Det samme spør han i dag og sin menighet!
6.) Be for og med andre.
Job 42. 10 Da Job hadde bedt for vennene sine, vendte Herren hans lagnad. Han lot ham få dobbelt så mye som han hadde hatt før.
Det er en hemmelighet i bønn å be for og meg andre. Her hadde Jobs venner på ingen måte oppført seg og vært som noen venner, men Job ba for dem og selv opplevde utfrielse, bønnesvar og at Herren ga ham det han hadde lovt ham. Bønn for andre, som selv ikke fortjener det. Og de som trenger og fortjener det, be for andre er en sann troendes tjeneste.
7.) Be om regelmessig.
Daniel 6. 11 Så snart Daniel fikk vite at skrivet var sendt ut, gikk han inn i huset sitt. I tak-kammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, akkurat som han hadde gjort før. 12 Da kom disse mennene farende inn og fant Daniel mens han bad og påkalte sin Gud.
Daniel ba regelmessig og han levde Herren til behag på en særskilt måte. Det er en bevegelse, Metodistene som har bygget opp mye av sin bevegelse ut i fra dette. Å leve et liv som er systematisk og en ber regelmessig. Derfor av orde Metodist som betyr metode. En måte å leve på. Tror det er mye å hente her ved å leve og å be regelmessig. Om en føler seg ovenpå eller nedfor, om en har god eller dårlig tid.
8.) La sjelers frelse og åndsutgytelse være prioritet nr. 1.
Det er viktig å lære seg å be rett. Alt skal og kan vi be om.
Fil. 4. 6 Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.
Men det er noe som står over alt, både hvordan vi ber og Gud arbeider. s
1 Tim. 2. 1. Og nå formaner jeg dere framfor alt å bære fram bønner og påkallelse, forbønner og takk for alle mennesker. 2 Be for konger og alle som har en høy stilling, så vi kan føre et stille og fredelig liv, som er preget av gudsfrykt og vinner respekt. 3 Dette er rett og godt for Gud, vår frelser, 4 han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.
Her ser vi hvordan vi skal be, men hvorfor skal vi be og hva er det viktigste? Vi leser i v. 4 han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.
9.) Vær oppfinnsom i bønnen.
Vi leser om mange av Guds menn og kvinner, det var at de gjorde alt de kunne for at Guds vilje skulle komme igjennom
Studer bønnekjemper som Patriarkene Abraham og Jakob. Nehemja, Hosea, Daniel, Job og mange andre. De ba og fikk de ikke bønnesvar med en gang, så forhandlet de med Gud. Var oppfinnsomme og fant alt en utvei ut av ting og gav aldri opp!
10.) I bønnen vil Gud meddele seg personlig til deg.
Det er ikke bare det at vi skal be, men vi må også lære oss å høre og la Gud meddele seg til oss.
Hva taler Herren til deg personlig? Det trenger du ikke å si til andre første dagen, kanskje aldri? Men la Gud få tale til deg. La Jesus komme deg nær og hviske i øret ditt hva han vil, ønsker og har for planer for ditt liv. For din menighet, din bygd og by. Ditt land og det kan være andre ting som jeg ikke her har nevnt. Men min erfaring er også når Gud taler så må ta vare på det som noe dyrebart og handle på det. Det er så lett å høre fra Gud og så glemmer vi å ta det ad NOTAM og følge det.
Jakob 1. 22 Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv. 23 For den som hører Ordet uten å gjøre etter det, han ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil: 24 Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut.
Hva kan vi forvente oss med å be, eller er det bare en kristen beskjeftigelse og noe som en skal gjøre? Nei vi kan forvente og skal tro at Gud hører når vi ber.
Fra janchristensen.net bibelkommentarer Filipenser brevet:
4. 6 Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk!
Å være bekymret er menneskelig men det er synd. Gud har omsorg for oss. Legge alt innfor Gud, skriv det gjerne ned (Jesaja 37). Jeg kan vitne om tusener bønnesvar, store som små. Men jeg har fremdeles mange behov og også uforløste bønnesvar. Hvorfor svarer Gud enkelte ganger og andre ganger ikke? Ved å be åpner en opp for Gud i livet sitt og til andre. Derfor å be regelmessig og vær velholden, ikke gi opp så lett. Bønnesvaret er på vei, hold bare ut en liten tid til.
7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.
En himmels glede og en himmels fred skal senke seg ned over og i oss. Vi trenger ikke å mase på Gud hver gang vi henvender oss til ham. Han vil lytte og gi oss det vi ber om. Det er bevarende å be og være aktiv som kristen. Åndelig lathet skaper mye frustrasjon og aggresjon. Be, lese Guds ord og være en aktiv møtegjenger skaper fred og glede, så sant en gjør det for Herren.
Det er ikke et eneste område angående våre liv og tjeneste vi ikke kan få lov å ta med innfor Herren. Absolutt alle områder, alle ting og sider som berører vårt liv og tjeneste.
Det være seg familielivet, for venner, arbeid, skole og hva det måte være. Gud hører bønn og er så raus at han har al verdens tid og ressursers å spandere både på den enkelte og ikke bare det. Men alle vi ber for, selv ikke troende. Det er herlig, det er ikke noe som er herligere og større enn å be og ha en forbønn tjeneste for alle!
Rom. 10. 11 Skriften sier: Ingen som tror på ham, skal bli til skamme. 12 For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har den samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham. 13 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
Hva er viktig og rikt i kristenlivet? Som også er tros styrkende?
Skal jeg si en ting av mange ting. Det er å be og få oppleve å få bønnesvar!
Anbefales!
|
