Skriften gir et selv-vitnesbyrd at den hellige Ånd ikke har navn, noe som Jesus og Faderen har!
Gud vet enden fra begynnelsen. Han kunne ha skrevet rett ut at treenighetslæren er ubibelsk. Men det ligger et selv-vitnesbyrd skjult tilstede i Guds ord. Ånden er aldri nevnt med eget navn. Det igjen forteller og gir et vitnesbyrd at vi må aldri tro, lære eller mene at Ånden er en egen person på lik linje med oss mennesker, englene, Gud Fader, Jesus, Antikrist, den falske profet eller noen andre som har eget navn og er en egen person.
Illustrasjonsbilde er et stort spørsmålstegn. Hvilket navn har den hellige Ånd? Klarer noen å svare på det, så er det mulig å tro på at den hellige Ånd ikke er bare Guds kraft og Guds nærvær, men også en person.
Guds Fader har både et navn, identitet og er da en person.
Jesus Kristus har både et navn, identitet og er da en person.
Den hellige ikke et navn, identitet og er ingen person.
Her fra Wikipedia om Gud Fader:
Jahve (hebraisk יהוה) eller Jehova er Guds egennavn i Det gamle testamente (jødisk Tanak), og nevnes 6828 ganger der. Siden persisk tid har man belegg for at jøder unngikk å uttale dette navnet, men sa adonay «Herren», elohim «Gud» eller bare hashem, «Navnet», når de kom til dette egennavnet, fordi man mente at navnet var så hellig og så farlig at dette burde unngås. Følgelig var uttalen av navnet gått tapt i middelalderen.
Det hebraiske יהוה har i noen sammenhenger blitt transkribert som «Jahve», i andre som «Jahwe» eller «Yahwe(h)». Disse ulike variantene skyldes at det ikke er enighet om hvilke latinske vokaler som bør erstatte hebraisk י (jod/yod) og ו (vav/waw) verken i tysk, engelsk eller israelsk faglitteratur, og heller ikke i nordisk. Etter norske regler for fonologi er det forøvrig mest naturlig å benytte konsonantene JHVH
JHVH regnes fremdeles av jødene som den eneste sanne Gud, hvis navn de ikke uttaler. Innen katolsk, protestantisk og frikirkelig kristendom er Jahve eller Jehova synonymt med selve Guddommen, Den hellige treenighet, og ikke knyttet til en bestemt av de tre personene som utgjør denne. Disse kirkene bruker navnet tidvis, men ikke svært ofte. Hos antitrinitariske trosretninger, særlig Jehovas vitner, regnes Jahve eller Jehova som navnet på Faderen, som hos dem er synonymt med selve Guddommen og ikke en del av en treenighet.
Jesus fra Wikipedia
Jesus er et opprinnelig latinsk mannsnavn. Det er dannet av det greske navnet Iesoús som igjen er dannet av det hebraiske Jeshúa som betyr «Gud frelser».
Fra store Norske leksikon
Jesus, også kjent som Jesus Kristus, Jesus fra Nasaret og Jesus Galileeren. Den sentrale skikkelsen i kristendommen. Usikkert fødselsår. Levde i Galilea frem til cirka år 30.
Navnet Jesus er en gresk form av et vanlig jødisk navn, Jeshu'a (arameisk, hebr. Jehoshu'a, 'Gud frelser'); Kristus er gresk av den jødiske tittelen Messias, den salvede. På Jesu tid var Messias en eskatologisk skikkelse; kongen av Davids ætt som skulle utfri Israel. Navnet Jesus Kristus uttrykker derfor de troendes tidligste bekjennelse: Jesus er Messias. Det greske Kristus (eg. Christos) hadde ikke samme titulære klang og ble oppfattet som et navneledd. Jesu verdighet ble derfor uttrykt med tittelen kurios, Herre, og den kristne bekjennelsen ble Herre Jesus, dvs. Jesus er Herre.
I sin levetid ble Jesus trolig kalt Jesus Galileeren eller Jesus fra Nasaret (Mark 1,24; 10,47; Matt 21,11; 26,69ff; Luk 24,19).
Den hellige Ånd
Ikke noe navn, kan ikke skrive om en noe som ikke eksiterer.
Her fra nettet om treenigheten:
Den hellige ånd er Guds kraft i virksomhet. (Mika 3:8; Lukas 1:35) Gud sender ut sin ånd ved at han retter sin energi mot et hvilket som helst sted for å gjennomføre sin vilje. – Salme 104:30; 139:7.
Ordet «ånd» i Bibelen er oversatt fra det hebraiske ordet rụach og det greske ordet pneuma. I de fleste tilfellene sikter disse ordene til Guds virksomme kraft, altså hans hellige ånd. (1. Mosebok 1:2) Men Bibelen bruker disse ordene i andre betydninger også:
Pust eller ånde. – Habakkuk 2:19; Åpenbaringen 13:15.
Vind. – 1. Mosebok 8:1; Johannes 3:8.
Den livskraften som finnes i levende skapninger. – Job 34:14, 15.
En persons karakter eller innstilling. – 4. Mosebok 14:24.
Åndepersoner, deriblant Gud og englene. – 1. Kongebok 22:21; Johannes 4:24.
Disse betydningene har det til felles at de beskriver noe som er usynlig for mennesker, men som har synlige virkninger. «I likhet med vinden» er Guds ånd «usynlig, immateriell og kraftfull». – An Expository Dictionary of New Testament Words av W.E. Vine.
Bibelen omtaler også Guds hellige ånd som hans ‘hender’ og som hans ‘fingrer’. (Salme 8:3; 19:1; Lukas 11:20; jevnfør Matteus 12:28.) På samme måte som en håndverker bruker hendene og fingrene sine når han arbeider, har Gud brukt sin ånd til å frambringe slike ting som:
Universet. – Salme 33:6; Jesaja 66:1, 2.
Bibelen. – 2. Peter 1:20, 21.
De miraklene og den iherdige forkynnelsen som hans tjenere i gammel tid utførte. – Lukas 4:18; Apostlenes gjerninger 1:8; 1. Korinter 12:4–11.
De gode egenskapene som preger mennesker som er lydige mot ham. – Galaterne 5:22, 23.
Den hellige ånd er ikke en person
Ved å omtale Guds ånd som hans ‘hender’, ‘fingrer’ og «pust» viser Bibelen at den hellige ånd ikke er en person. (2. Mosebok 15:8, 10) Hendene til en håndverker kan jo ikke gjøre noe uavhengig av hjernen og resten av kroppen, og på lignende måte kan ikke Guds hellige ånd gjøre noe uavhengig av Gud. Den utretter ganske enkelt det Gud bestemmer. (Lukas 11:13) Bibelen sammenligner også Guds ånd med vann og setter den i forbindelse med slike ting som tro og kunnskap. Alle disse sammenligningene hjelper oss til å forstå at den hellige ånd ikke kan være en person. – Jesaja 44:3; Apostlenes gjerninger 6:5; 2. Korinter 6:6.
Bibelen forteller hva Jehova Gud og hans Sønn, Jesus Kristus, heter, men ikke noe sted står det at den hellige ånd har et navn. (Jesaja 42:8; Lukas 1:31) Da Stefanus, en kristen martyr, ved et mirakel fikk et syn av himmelske ting, så han bare to personer, ikke tre. Bibelen sier: «Han var full av hellig ånd og stirret inn i himmelen og fikk se Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd.» (Apostlenes gjerninger 7:55) Den hellige ånd var Guds kraft i virksomhet – det var den som satte Stefanus i stand til å se dette synet.
Feiloppfatninger om den hellige ånd
Feiloppfatning: Den hellige ånd er en person og er en del av treenigheten, slik man får inntrykk av i 1. Johannes 5:7, 8 i noen bibeloversettelser, blant annet King James Version.
Fakta: I 1. Johannes 5:7, 8 i King James Version er disse ordene tatt med: «For det er tre som vitner i himmelen: Faderen, Ordet og Den Hellige Ånd. Og disse tre er ett. Og det er tre som vitner på jorden.» Men forskere har kommet fram til at disse ordene ikke er skrevet av apostelen Johannes og derfor ikke hører hjemme i Bibelen. Professor Bruce M. Metzger skrev: «At disse ordene er uekte og ikke har en berettiget plass i Det nye testamente, er sikkert.» – A Textual Commentary on the Greek New Testament.
Feiloppfatning: Bibelen personifiserer den hellige ånd, og det beviser at den er en person.
Fakta: Det er riktig at Bibelen noen steder personifiserer den hellige ånd, men dette er ikke noe bevis for at den hellige ånd er en person. Bibelen personifiserer også visdommen, døden og synden. (Ordspråkene 1:20; Romerne 5:17, 21) Det sies for eksempel om visdommen at den har «gjerninger» og «barn», og om synden at den forleder, dreper og bevirker begjærlighet. – Matteus 11:19; Lukas 7:35; Romerne 7:8, 11.
Jesus personifiserte på lignende måte den hellige ånd ved å omtale den som en hjelper som skulle gi vitnesbyrd, lede, tale, høre, forkynne og herliggjøre. Da apostelen Johannes gjengav det Jesus hadde sagt, brukte han personlige pronomener i hankjønn, «han» og «ham», da han omtalte denne «hjelperen». (Johannes 16:7–15) Men det gjorde han fordi det greske ordet for «hjelper» (parạkletos) er et hankjønnsord og krever hankjønnspronomen ifølge greske grammatikkregler. Da Johannes omtalte den hellige ånd ved hjelp av intetkjønnsordet pneuma, gikk han videre med det upersonlige pronomenet «den». – Johannes 14:16, 17.
Feiloppfatning: Dåp i den hellige ånds navn beviser at den hellige ånd er en person.
Fakta: Bibelen bruker av og til ordet «navn» i betydningen makt eller myndighet. (5. Mosebok 18:5, 19–22; Ester 8:10) Det kan brukes på samme måte i dag. Man kan for eksempel si at noe blir gjort «i lovens navn», men det betyr naturligvis ikke at loven er en person. En person som blir døpt i «den hellige ånds navn», forstår og godtar at den hellige ånd er Guds virksomme kraft, og at Gud bruker den til å gjennomføre sin vilje. – Matteus 28:19.
Feiloppfatning: Jesu apostler og de andre disiplene i det første århundre trodde at den hellige ånd var en person.
Fakta: Verken Bibelen eller historien støtter den oppfatningen. Encyclopædia Britannica sier: «Definisjonen av Den hellige ånd som en egen guddommelig Person ... ble vedtatt på kirkemøtet i Konstantinopel i år 381.» Dette var over 250 år etter at den siste av apostlene hadde dødd.
Sluttkommentar:
Det nærmeste vi kommer at den hellige Ånd er ne person er dåpsbefalingen:
Matt. 28. 19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn.
Dette er egentlig ikke noe eget navn, men tre egenskaper og titler. Far og Sønn er også som jeg har forklart før egen personer. Men den hellige Ånds navn?!
Det navnet eksiterer ikke rett og slett. Men hva menes da med dette? At Gud og Guds Ånd er det som står bak Jesus. Derfor er Jesus selve frelsesvanet, ikke noen andre navn eller personer:
Ap.gj. 4. 8 Da ble Peter fylt av Den hellige ånd og svarte dem: «Rådsherrer og eldste i folket! 9 Når vi i dag blir forhørt på grunn av en velgjerning mot en syk mann og blir spurt om hvordan han er blitt helbredet, 10 så skal dere alle, og hele Israels folk, vite dette: Når denne mannen står frisk foran dere, er det ved navnet til Jesus Kristus, nasareeren, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde. 11 Han er
steinen som ble vraket av dere bygningsmenn,
men som er blitt hjørnestein.
12 Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»
Selve frelses navnet er Jesus Kristus. Og derfor står Gud bak ham ved sin Ånd og har latt hele sin fylde ta bolig i ham. Det er i hans navn alt skjer i Guds rike og i Guds menighet! |
