Bibellærer og Pastor Derek Prince
I 1.Kor 9,24 leser vi følgede: 'Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare èn får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den'.
Derek Prince i sammen med sin 2. kone som var fraskilt og som han da drev hor med etter hva skriften lærer
Skriften lærer at å gifte seg med en fraskilt er å drive hor, noe som dessverre Pastor Prince falt i
Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.
1 Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.
Bibellærer og Pastor Derek Prince var først gift med Lydia Christensen fra Danmark
Bibellærer og Pastor Derek Prince var først gift med Lydia Christensen fra Danmark men hun døde. Så giftet han seg på nytt med ei fraskilt, helt imot skriften og som et forbilde for alle troende. For en tragedie og katastrofe for Kristi legeme.
Begynt er ikke fullført
Her fra mine bibelkommentarer Galaterbrevet 3. 2 Svar meg nå på én ting: Fikk dere Ånden på grunn av lovgjerninger, eller var det ved å høre og tro? Men vi må huske; i Kristus er vi satt fri. La ingen lære dere noe annet. Lovgjerninger var under loven, vi er under troen - på Kristus Jesus. Du trenger ikke streve for å tekkes Gud. Han ønsker bare at vi skal TRO på Hans Sønn Jesus Kristus. TRO. Når vi lever i troen på Jesus kommer gjerningene av seg selv, de gode gjerningene. Det vi ønsker å gjøre, ikke fordi vi føler at vi MÅ, men fordi vi ønsker å gjøre Jesu Kristi gjerninger.
3 Er dere så uforstandige? Dere begynte ved Ånden; vil dere nå fullføre med menneskeverk? Her ser vi at de var i ferd med å gli bort i fra det de engang trodde på og hadde erfart. Det minner oss meget om hva som skjedde med menigheten i Jerusalem som vi leser om i Hebreerbrevet. Brevene er skrevet ca. 10 års mellomrom. Galaterbrevet og det område til de menneskene det er skrevet finner vi at Paulus besøkte i Ap. gj. 14. etc. Galatia var i antikken et område i høylandet i sentrale Anatolia (dagens Tyrkia). Galatia grenset i nord mot Bithynia og Paflagonia, i øst mot Pontos, i sør mot Lykia og Kappadokia og i vest mot Frygia. Den tyrkiske hovedstaden Ankara, ligger i oldtidens Galatia. Provinsen Galatia, år 120 e.Kr. Galatia fikk sitt navn etter de keltiske gallerne som innvandret dit fra Trakia, og som ble herskerfolk i området fra 3. århundre f.Kr. Det har også blitt kalt «Østens Gallia». Gallerne blandet seg med grekere som bodde i området fra før, og i middelalderen ble de ofte omtalt som «gallo-grekere». Galaterne dannet et langvarig rike som livnærte seg blant annet ved å plyndre nabostatene. De var dyktige krigere, respektert både av romere og grekere. I mange år herjet galaterne den vestre delen av Lilleasia inntil de ble stoppet av Attalos I Soter, konge av Pergamon, i år 232 f.Kr. Han tvang dem til å holde seg innenfor Galatias grenser. Etter Attalos' død gjenopptok galaterne sine herjingstokter, noe som tvang Romerriket til å sende en straffeekspedisjon mot dem. Galaterne ble slått og deres storhetstid var over. Galaterne ble senere av Romerrikets sterkeste støttespillere og gikk frivillig inn i Romerriket i 64 f.Kr.
4 Har dere opplevd alt dette til ingen nytte – hvis det da virkelig var til ingen nytte. Det er som Paulus er oppgitt. Det er virkelig det samme budskapet vi møter her som vi møter i Hebreerbrevet. Jesus og evangeliet er nok, men her vil de forlate det til fordel for alt hva GT og de gamle pakts forskrifter forteller vi skulle holde. Men som ingen klarte å holde og å følge, bortsett fra Kristus Jesus. Det blir som å skyte seg selv i foten og prøve å løpe fortere.
Har dere opplevd alt dette til ingen nytte – hvis det da virkelig var til ingen nytte?
Dette spør Apostelen Paulus om. Det hjelper ingenting med bibelstudie, bibelutleggelser og alt det der uten vi lever i samsvar med hva vi tror og lærer. Jakob taler om å se inn i et speil og glemme hvordan vi ser ut, dette ble Pastor Derek Prince' bane. Han ble gift opp igjen med ei fraskilt, dette var hans store, store synd og feilskjær i livet som gjør at hans tjeneste og undervisning ikke har noen slagkraft i den åndelige verden som denne hadde hatt hvis han hadde ikke giftet seg på nytt med ei fraskilt som Pastor og bibel lærer.
Jakob 1. 23 For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil: 24 han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.
Den som er stor i Guds rike er ikke som Prince som lærte rett men som ikke levde deretter selv. Fariseernerne lærte rett, men levde ikke deretter som Derek Prince. Derfor er Prince sitt eksempel ikke noe å trakte og leve etter.
Matt. 5. 19 Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.
Matt. 23. 3 Derfor skal I gjøre og holde alt det de byder eder; men efter deres gjerninger skal I ikke gjøre. For de sier det, men de gjør det ikke.
Prince sin undervisning er storslott!
Men det tragiske er at han levde ikke deretter, gjelder det deg eller meg? Jeg skriver dette for vi skal ta lærdom men ikke gjøre som Pastor Derek Prince.
Gjengifte av forkynnere eller at forkynnere gifter seg med en fraskilt er en døds synd, verre enn alt annet i dagens kristenhet.
Jakob sier i sitt brev kapittel 3:1: «Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For vi vet at vi skal få desto strengere dom». Ansvaret er meget stort å være forkynner. Det er en stor forskjell å være et vanlig menighetsmedlem og å være forkynner. Men det er ikke dermed sakt at en er mer elsket av Gud, men det har med å være tro over det ansvarsområde Gud har gitt en. Jeg tror at Gud vil tilgi alle enhver synd. Men her er det andre ting som må komme i betraktning, som forkynner innehar man et spesielt ansvar. Ville noen i en profan sammenheng tillatt en pedofil å arbeide med barn? Nei. Like klar er Skriften på at vi ikke skal tillate at en gjengiftet forkynner skal forkynne for andre mennesker med et Pastoral og læreansvar. At en er Evangelist som bl.a. Frank Mangs var etter han ble fraskilt, kan vi tillate. Men ikke bli innsatt som Pastor, Hyrde eller eldste. En skal ikke være leder for flokken og hjorden, men være selv under et form for tilsyn. Men når en innehar et embete som forkynner, så kreves det mye. Derfor sier Jakob at ikke mange skal være forkynnere. Derfor kan ikke en forkynner ta seg friheter bare på egen regning og forgodtbefinnende, han har et spesielt ansvar over Gud og sine medmennesker. Når det gjelder ekteskapet, så er det ikke tillatt for en forkynner å gifte seg opp igjen under noen omstendighet, da diskvalifiserer han seg for det embete han har fått. Det er som en idrettsmann hogger bena av seg, han er ikke lengre skikket til å være idrettsmann, om han så gjerne vil. En forkynner skal være èn kvinnes mann ser vi Paulus underviser om gang etter gang. (1. Tim. 3.2 og Titus 1:6).
|
