Den Norske Pinsebevegelsen er en del av den store skjøgen omtalt i Joh. Åpenb. 17-18!
Fra mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring 18.1. Deretter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av glansen omkring ham.
Bilde av Arnfinn Clementsen, Sigmund Kristoffersen og Anne Gustavsen som gir seg ut for å være pinseledere men vet overhode ikke forskjell på høyre og venstre i det åndelige landskapet
Atter igjen var det en engel som steg ned og opplyste jorden. Det trengte den i sannhet når det var mørke og mørkets time som rådet. Jesus sier om denne tid. Joh. e. 9. 4b. Det kommer en natt, da ingen kan arbeide.
2 Han ropte med veldig røst: «Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt et tilholdssted for onde ånder, et tilhold for alle slags urene ånder, ja, en tilflukt for alle slags urene og avskyelige fugler.
Gjennom alle tider så har skjøgekristendom og skjøge religion vært et sted for onde åndsmakter. Slik nå og slik da. Den er som et tilfluktsted og skjulested for mørke. Jesus hadde den utfordringen og den utfordringen har også hans menighet til enhver tid. Markus 1. 21 De kom til Kapernaum, og da det ble sabbat, gikk han inn i synagogen og lærte folket. 22 De var slått av undring over hans lære, for han lærte med myndighet og ikke som de skriftlærde.
23 Nå var det i synagogen deres en mann som var besatt av en uren ånd. Han satte i å rope: 24 «Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!» 25 Men Jesus talte strengt til ånden og sa: «Ti stille, og far ut av ham!» 26 Og den urene ånd rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham. 27 Alle ble forferdet og spurte hverandre: «Hva er dette? En ny lære med makt og myndighet! Han befaler til og med de urene ånder, og de adlyder ham.» 28 Og ryktet om ham kom snart ut overalt i hele Galilea.
3 For alle folkeslag har drukket av hennes utukts vin, en vredens vin, kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøpmenn jorden rundt er blitt rike av hennes overdådige vellevnet.»
I all falsk religion, også den kristne har kjødelige mennesker og verdslig stat mer å si enn Jesu sanne venner og de som er født på nytt og lever i lyset med sitt liv. Verden har aldri eller kommer aldri til å skjønne seg på sann kristendom, for dem er dette livet i og med Gud ukjent. Men å gjøre profitt på religion, det er de mestrer til. De er som kjøpmenn som kan prute og slå av på Guds ord litt her og der og legge til litt her og der. Alt for det skal passe inn og ikke vekke anstøt. Jesaja 5. 8 Ve dem som legger hus til hus og føyer åker til åker, til det ikke mer finnes plass igjen, så dere får sitte alene i landet!
9 Fra Herren, Allhærs Gud, lyder det i mine ører: Sannelig, mange hus skal legges øde og store, fine gårder stå tomme. 22 Ve dem som er helter – til å drikke vin, og djerve menn – til å blande rusdrikk, 23 som mot bestikkelser frikjenner den skyldige og ikke lar den uskyldige få sin rett!
4 Fra himmelen hørte jeg nå en annen røst: Dra bort fra henne, mitt folk, så dere ikke har del i hennes synder og ikke rammes av hennes plager.
Oppfordringen og befalingen til menigheten og de troende er klar fra Herren. Ikke bland deg i sammen med verdslig kristendom, annen religion eller noe annet der ikke Guds ord kan bli tålt. Det er synder i menigheten som Herren ikke kan tåle. Og all annen religion som ikke han har stiftet og gått god for er en vederstyggelighet i hans øyne og ører. Er du med i dette så får du også oppleve hennes plager og dom.
5 For syndene hennes rekker opp til himmelen, og Gud har husket all den urett hun har gjort.
For Gud er ingenting skjult, for ham er alt naken og bart. Uoppgjort synd og synd som en ikke har omvendt seg i fra venter på hans dom. Gud ser ikke gjennom fingrene med synd. Men er det oppgjort og en har omvendt seg i fra den, er den tilgitt og glemt hos Gud. Men her gikk en i tospann med synden og hadde ingen andre planer eller ønsker. Viljen til forandring og omvendelse var borte.
6 Gi henne igjen like for like, ja, gi henne dobbelt tilbake for alt hun har gjort, og skjenk dobbelt opp til henne i begeret hun selv har fylt.
Gjennom sine liberale holdninger å være tilpasningsdyktige hadde hun klart å lurt mange, ikke få. Men nå skulle hun få dobbelt opp for sine synder og det samarbeidet med mørke ville bli hennes endelikt, til slutt (sitat slutt)!
Den katolske kirka
Jeg er blitt opplært i fra min bakgrunn fra frie venner\pinsebevegelsen at den katolske kirka er Babylon – den store skjøgen. Noe som en på ingen måter kan avskrives, men jeg vil utvide det til også å innbefatte flere kristne kirkesamfunn og bevegelser en dem. Babel betyr forvirring og mangel på bibeltroskap og sann åpenbaring skaper forvirring.
Den Norske Pinsebevegelse står her i dag
2. Tim. 4. 1. For Guds og Jesu Kristi ansikt, han som skal dømme levende og døde, pålegger jeg deg, så sant som han kommer og oppretter sitt rike: 2 Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, overbevis, tal strengt, tal trøst! Gi ikke opp når du lærer dem! 3 For det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret. 4 De skal vende sitt øre fra sannheten og holde seg til myter.
Katolikkene og pinsevenner har en del felles vranglære som treenighetslæren, læren om en udødelig sjel og et evig brennende helvete som alt stammer fra det gamle babylon og andre hedenske religioner. Men katolikkene har en mye bedre lære en hva de aller fleste protestanter og pinsevenner har når det gjelder kristen etikk da gjengifte og det aller meste er tillatt i pinsebevegelsen over både en lav og høy sko i dag.
Skal korte nevne seks (6) sider av pinsebevegelsen i Norge som viser at de er på frafallets rand og er blitt en del av skjøgekristendommen som Guds ord taler om:
1.) Evangeliesenteret.
2.) Kvinnelige eldste og Pastorer.
3.) Samarbeid med andre og felleskristne holdninger.
4.) Holdningene overfor de som går Guds vei og står på Guds ord.
5.) Søndagskristendom og at de er blitt et kirkesamfunn.
6.) Har aldri gått videre siden T. B. Barratt og de første pinsevenner.
1.) Evangelisenterets mennesker er det både trist og herlig med. Herlig er det at Gud tar imot dem og de får muligheten å begynne på nytt igjen, selv etter rusproblemer og annet av et stort synderegister for mange. Men så blir det nye livet målt opp imot Guds ord, her faller den virksomheten slik den er blitt i dag igjennom totalt på flere områder, ikke minst at det er blitt et ynglings sted for gjengifte over hele fjøla og deres samarbeid med den falske profeten Jan Hanvold er også forkastelig. Ingen sier i fra, hverken Emanuel Minos, David Østby, Lise Karlsen og eller noen andre av såkalte pinseledere. Hvor stort må frafallet og forførelsen bli før selv sovende ledere skal våkne? Jeg fatter ikke at en kan se gjennom fingrene når såpass mange der gifter seg og skiller seg ikke bare en og to ganger, men enda flere, selv som kristne ledere etc.
2.) Se her for dette emne: http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-227-tillate-kvinnelige-pastorer-og.html
http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-98-kvinnelige-pastorer-og-eldste.html
Det er helt imot Guds ord å ha kvinnelige eldste og Pastorer. Guds ord sier klart mange plasser det stikk motsatte, og en kvinne kan profetere og forkynne hvis hun er tildekket. Men ikke som eldste og Pastorer embete kan hun ikke inneha.
1. Kor. 11. 5a Men en kvinne fører skam over sitt hode når hun ber eller taler profetisk uten å ha noe på hodet.
3.) Pinsevenner var en gang uglesett av andre troende og de sto for noe, som møtte motstand, forakt og gjorde at de også ble holdt utenforbi av det “gode” selskap. Hva har skjedd underveis? En er gått i fra å være en bevegelse til å bli et kirkesamfunn. Snart er alle kristne like grå, kjedelige og sover sin åndelige søvn, at en aldri noen gang kommer til å våkne opp fra sin Tornerose søvn som selv flertallet av Norske pinsevenner er kommet inn i. Og skulle en finne på å påpeke dette, da er en fariseer, dømmesyk og lever under loven etc. Faren er for en bevegelse er enten å bli en sekt eller et kirkesamfunn, eller begge deler!
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=forskjellige-kristne-sekter
4.) Da pinsebevegelsen hadde 100 års markering i Oslo spektrum var det t.o.m. katolikkene på talerstolen og Emanuel Minos og andre er så opptatt med å få besøke sine karismatiske venner at det opptatt nok mesteparten av deres tid. De som påpek eker denne skjeve og destruktive utvikling er mørkemenn og de blir forsøkt tiet i hjel. Den boikott linjen overfor annerledes troende er kristenhetens vanligste våpen, ikke å møte hverandre for å diskutere og samtale om Guds ord og lære. At pinsevennene en gang selv ble boikottet, det er glemt, nå er det “nye” som skal stenges ute som går Guds vei, historien gjentar seg alltid.
Matt. 23. 13 Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere stenger himmelriket for menneskene. Selv går dere ikke inn, og dere tillater ikke dem å gå inn som gjerne vil.
5.) Jeg har vært frelst i 30 år og før var det møter, virksomhet og en kom i sammen omtrent hver dag. I dag er det knapt nok søndagen og den Statskirka som en gikk ut i fra og dannet en frimenighet er en selv blitt temmelig lik. Fellesmøter med Statskirka har ikke skapt Åndens enhet men at alle er blitt akkurat like, da er en ett, men Åndens enhet er noe helt annet.
6.) T. B. Barratt sa på sitt dødsleie: “det er mer land å innta”. Hans motto var Fram til urkristendommen men siden hans død og bortgang i 1940 har pinsebevegelsen i Norge stått på stedets hvil i det meste. Hvor tragisk det er å se stagnasjon og forsagthet, det er destruktivt. En har ikke gått videre med Gud og tilegnet seg noen nye sider av Guds ord, tvert imot. En har blitt bekvem med sitasjonen og institualisert alt og det en har tilegnet i tro. Mye av det er også blitt borte på veien og den muligheten en hadde er ikke blitt benyttet. Hvorfor? Av flere grunner. Det er ikke de mest åndelige kompetente mennesker som sitter i føreste for en stor del, men de som er flinkest på det diplomatiske planet og vet hvordan en skal komme seg frem. T. B. Barratt var en Apostel, de Apostlene Gud har reist opp senere og er blitt sendt til Pinsebevegelsen i Norge har aldri kommet frem av flere grunner. Enten på grunn av mangel på støtte, mangel på tillitt eller de er blitt holdt nede så pass lenge at de virker på andre steder og de er blitt sett på som et uromoment og ikke som en velsignelse og en nødvendighet for at Guds verk skal gå fremover!
Dette er noen trekk og avsløringer hvorfor kan jeg da si at pinsebevegelsen i Norge er en del av den store skjøgen i Joh. Åpenb. 17-18. Videre kommer noen flere grunner som hører sammen med de andre.
2. Kor. 11. 2 For jeg har en brennende omsorg for dere, Guds egen omsorg. Jeg har forlovet dere med Kristus, og bare med ham, for å føre dere til ham som en ren jomfru. 3 Men jeg er redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus. 4 For dere tåler det svært så godt når noen kommer og forkynner en annen Jesus enn den vi har forkynt, eller når dere får en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere har tatt imot.
Ei hore er opptatt med det samme som ektefolk er, men hun er ikke tro, det er her Pinsebevegelsen har sviktet og er som ei åndelig hore i dag. En er ikke tro imot de åpenbaringen Gud har gitt og betrodd en. En er ikke tro imot Gud ord som Herren har gitt oss for at vi skal vise troskap som er vår viktigste oppdrag og tjeneste.
Salme 119. 4 Du har gitt dine påbud for at de skal holdes nøye.
1. Kor. 4. 1. Så skal dere da se på oss som Kristi tjenere og forvaltere av Guds hemmeligheter. 2 Nå kreves det av forvaltere at de viser troskap.
Luk 12:42-48 Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke forvalter, som herren skal sette over husfolket sitt for å gi dem deres mat i rette tid? 43 Salig er den tjener som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer. 44 Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier! 45 Men dersom denne tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme! - og han gir seg til å slå tjenerne og pikene og ete og drikke og fylle seg, 46 da skal denne tjeners herre komme en dag da han ikke venter det og i en time som han ikke vet. Og han skal hogge ham i sønder og gi ham del med de vantro. 47 Den tjener som kjente sin herres vilje og ikke stelte i stand eller gjorde etter hans vilje, skal få mange slag. 48 Men den som ikke kjente den, og gjorde det som fortjente slag, han skal få færre slag. Hver den som mye er gitt, av ham skal mye kreves. Og den som har fått mye betrodd, av ham skal dess mer fordres.
GUDS FORVALTERE
I de ordene vi leste i dag ser vi at Jesus sier at hans disipler skal være forvaltere i den perioden Jesus er fraværende fra jorda. Forvaltere er mennesker som skal ta seg av noe som tilhører andre. I bibelsk tid var det vanlig at litt mer velstående familier hadde en forvalter eller økonom, som det heter på grunnteksten. Forvalteren hadde full myndighet over sin herres affærer og kunne bruke dem til sin egen fordel dersom han ønsket det. Men han var helt ut ansvarlig overfor sin herre og måtte være beredt til å avlegge regnskap på forespørsel. Dersom forvalteren ble funnet å være troløs, ble han som oftest sparket på dagen.
I Norge har vi tre forvaltningsnivå, stat, fylke og kommune. På samme måte tror jeg vi kan snakke om tre ulike ”forvaltningsnivå” i Guds menighet.
APOSTLENE
1 Kor 4,1 Så la da enhver se på oss som Kristi tjenere og som forvaltere av Guds hemmeligheter.
Apostlene var forvaltere av Guds hemmeligheter. Det betyr at Gud har valgt å bruke dem som redskaper til å gjøre kjent sine tanker og råd for oss. Paulus sier for eksempel at hans forvalteroppdrag var:
NBK Kol 1:25 For den er jeg blitt en tjener i kraft av det forvalteroppdrag Gud har gitt meg for dere: å fullføre Guds ord.
Bibelen hadde ikke vært komplett dersom den hadde manglet Paulus’ brev. Da var det mye vi ikke hadde visst, for eksempel om rettferdiggjørelsen og forsoningen.
Det neste nivået er
De eldste og Pastorene
DNB Tit 1:7 For en tilsynsmann er Guds forvalter, og det må ikke være noe å utsette på ham. Han må ikke være egenrådig, bråsint, drikkfeldig, voldsom eller ute etter skammelig vinning.
Det kan se ut til at eldste og tilsynsmann blir brukt om de samme menneskene. De eldste eller tilsynsmennene hadde ansvaret for å lede menigheten og sørge for den på alle måter. Selv om det ikke er noen populær kjensgjerning i vår tid, så står det fast at i de menighetene apostlene grunnla, var det bare menn som hadde denne oppgaven.
Men Skriften lærer også at alle troende er forvaltere over Guds mangfoldige nåde.
Det ser vi i DNB 1 Pet 4:10 Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde.
Og dette forvalteransvaret er gitt både til kvinner og menn og jeg tror det rikelige muligheter til å være forvaltere av Guds mangfoldige nåde. Noen har en spesiell gave til å formidle trøst fra Herren inn i vanskelige situasjoner. Det er en nåde. Andre har kanskje en gave til å oppmuntre og gi håp til de motløse. Det er også en nåde. Fordi ingen av oss er like, er det godt å vite at Guds nåde er mangfoldig. Den er tilpasset eller skreddersydd til våre behov.
FORVALTEROPPDRAGET
Vi kan gi forvalteroppdraget en vid og en mer spesiell betydning. I vid forstand er alle mennesker forvaltere. Da vi ble skapt, fikk vi i oppdrag å fylle jorden og legge den under oss. Dette er en del av Guds skaperorden. Det kunne være mye å si om dette, særlig i vår tid hvor vi holder på å ødelegge jorda og livsbetingelsene på den ved grådighet og uforstand. Likevel velger jeg å konsentrere meg om det forvalteroppdraget som hører til Guds frelsesorden, og som er gitt til alle troende. Hva går dette forvalteroppdraget ut på? Jeg vil nevne fire punkter som jeg mener i hvert fall hører med til forvalteroppdraget. Disse fire punktene hører nøye sammen, og går vel delvis over i hverandre.
1. Forkynne evangeliet
En viktig del av forvalteroppdraget er å gjøre evangeliet kjent for dem som ikke har hørt det eller ikke kjenner det. Evangeliet er de gode nyhetene om at alle kan få et nytt liv i Jesus, at alle kan få et levende håp for framtiden, at Jesus har gjort opp for og betalt vår skyld. Jeg tror at det som verden mer enn noe annet trenger er å få høre evangeliet og få se det demonstrert på hjelpeløse og fortapte syndere.
For apostelen var det å forkynne evangeliet kanskje det aller viktigste han gjorde, og det som han brant aller mest for. For han sier:
NBK 1 Kor 9:16-17 For om jeg forkynner evangeliet, så er det ikke noe å rose meg for. Det er en nødvendighet som ligger på meg, for ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet! Gjør jeg dette frivillig, da har jeg lønn. Men gjør jeg det nødtvunget, da er det en forvaltning som er betrodd meg.
Men dette gjelder ikke bare apostelen. Gud har lagt ned i oss ordet om forlikelsen og hver eneste en av oss som kjenner Jesus er hans sendebud eller ambassadører til verden.
NBK 2 Kor 5:19 Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen. 20 Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!
2. Være hyrder
Men det å forvalte evangeliet er noe mer enn bare å forkynne det slik at mennesker blir omvendt og kommer til tro på Jesus. Når noen kommer til tro på Jesus, da er det som når babyer blir født. De trenger omsorg og næring. Og her er det hyrdene kommer inn i bildet. Hva går hyrdegjerningen ut på? Jeg tror at vi kan få en god forståelse av det ved å se på
NBK Esek 34:4-5 Det svake har dere ikke styrket, det syke har dere ikke legt. Det som er sønderbrutt har dere ikke forbundet, det bortdrevne har dere ikke ført tilbake, og det fortapte har dere ikke oppsøkt.
Hydens gjerning er å styrke det svake, lege det syke, forbinde det sønderbrutte, føre tilbake det bortdrevne, og oppsøke det fortapte. Der hvor dette skjer kan de troende vokse og bli sterke.
Jesus hadde ekte hyrdeomsorg for sine barn. Han gjorde nettopp dette. Jesus styrket den svake tro, han leget de syke, han forbandt og tok seg av dem som livet hadde gått i stykker for, han førte tilbake det bortdrevne og oppsøke det fortapte. Det er jo dette evangeliene handler om. Men Jesus vil at dette skal fortsette. Derfor får apostlene og deres etterfølgere et særlig oppdrag av Jesus. Vi ser det i Jesu siste samtale med Peter, da Jesus spør om Peter elsker ham.
DNB Joh 21:16 Igjen, for annen gang sier han: "Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?" "Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær," svarte Peter. Jesus sier: "Vær hyrde for mine sauer!"
Og senere formaner Peter selv de eldste til å fortsette den gjerning han selv hadde gjort.
DNB 1 Pet 5:2 Vær hyrder for den Guds hjord som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil. Gjør det ikke for vinnings skyld, men med et villig sinn.
Hyrdegjerningen er hele menighetens oppgave, men jeg tror at det noen som har en spesiell nådegave til dette. Og selv om det kan overraske noen, tror jeg at hyrdenådegaven er særlig mange kvinner som har fått. Den viser seg kanskje særlig i den personlige kontakten og omsorgen for andre troende og særlig for dem som er nye på vegen eller som trenger tett oppfølging.
3. Gi de troende mat
En tredje viktig oppgave for forvalteren er å sørge for mat til hjorden. Ut fra dagens lignelse kan det nesten se ut som dette er hovedoppgaven til forvalteren. Hver enkelt skal ha sin mat til rette tid.
Luk 12,42 Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke forvalter, som herren skal sette over husfolket sitt for å gi dem deres mat i rette tid?
Denne oppgaven ble også gitt til Peter da han ble spurt for tredje gang om han hadde Jesus kjær.
NBK Joh 21:17 Og han sier til ham: Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine får!
På dette området svikter det mye i vår tid. I Amerika og også hos oss er det blitt vanlig med såkalt fast food. Hamburgere og microbølgeovnmat overtar for den tradisjonelle og næringsrike kosten. Resultatet er ofte feilernæring. Jeg hørte forleden dag at noen amerikanere gikk til sak mot disse fast food kjedene fordi livet deres hadde blitt ødelagt av denne maten. Noe lignende skjer også med den åndelige maten. Det er få som orker å virkelig studere og fordype seg i Guds ord og ta til seg av denne føden. Og mye av forkynnelsen er heller ikke akkurat preget av noen dypere innføring i Guds ord. Hører vi andakter på radioen for eksempel, så blir det ofte sagt ting som har veldig lite med kristendom å gjøre. Den som vil bli sterk i troen på Jesus må ta til seg skikkelig næring. Herren sier de samme ord til oss, som han en gang sa til sin tjener, Elias.
For min egen del har jeg funnet ut at det er ikke nok bare å lytte til andre. Det som virkelig gir meg føde er selv å grave i Ordet. Mange ganger kjenner jeg meg igjen i den mismodige profeten Elias som flykter fra Jesabel. Han la seg ned ved en gyvelbusk ute i ørkenen og ønsket seg døden. Men da står det i NBK 1 Kong 19:7 Men Herrens engel kom igjen andre gangen og rørte ved ham og sa: Stå opp og et! Ellers blir veien for lang for deg. Uten skikkelig næring blir vegen for lang. Stå opp og et.
4. Bevare læren ren
Den fjerde forvalteroppgaven jeg hadde lyst til å understreke er å bevare læren ren. Apostelen formaner Timoteus om å ta vare på den fagre skatt.
NBK 2 Tim 1:14 Ta vare på den fagre skatt som er betrodd deg, ved Den Hellige Ånd som bor i oss!
Og Herrens halvbror, Judas, formaner de troende til å stride for den tro som en gang for alle er blitt overgitt til de hellige.
NBK Jud 1:3 Dere kjære! Mens jeg var ivrig opptatt med å skrive til dere om vår felles frelse, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å stride for den tro som én gang for alle er blitt overgitt til de hellige.
Dette er noe som passer dårlig inn i hvordan mange av oss tenker i dag. For det er ikke uvanlig å høre bekjennere som sier at det er ikke så nøye med læren, for det er livet det kommer an på. Det er sant at lære uten liv fører ikke til noe godt. Men det er like sant at det kan aldri bli noe liv uten rett lære. Det ser vi for eksempel klart i
LEV 2 Joh 1:9 Om dere ikke lever etter Kristi lære, vil dere komme bort fra Gud. Dere vil ha samfunn med Gud, om dere er lydige mot Kristi lære. Da vil dere ha samfunn med både Faderen og Sønnen.
Den som vil ha samfunn med Gud, må være lydig mot Kristi lære. Det samme ser vi i NBK 1 Tim 4:16 Gi akt på deg selv og på læren! Bli ved med dette. For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.
For å bli frelst er det nødvendig med rett lære. Det motsatte av rett lære, er vranglære. Den er i følge Bibelen farlig, ja så farlig at den fører til fortapelse.
NBK 2 Pet 2:1 Men det stod også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse.
Er det noe som preger mange kirkesamfunn i vår tid så er det vrang lære og manglende vilje til å ta et oppgjør med dette. Jeg tror det er grunnen til at så mange kirker opplever stagnasjon og tilbakegang. Å tilpasse seg til det som er akseptabelt for verden er en dødslinje for en kristen menighet. Erfaringen fra hele verden viser at det er de kirkene som holder fast ved det bibelske budskap i sin helhet som vokser og tiltrekker seg nye mennesker. Men det skjer ikke uten kamp slik som Judas sier. Strid for den tro som er overgitt til de hellige.
Den Guds forvalter som har ekte omsorg for Jesu får må ta kampen opp for den rene lære. Det hører med til troskap mot Jesus. Dermed er vi over på neste punkt som jeg har kalt for
FORVALTNINGENS BETINGELSER
Luk 12, 42 Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke forvalter, som herren skal sette over husfolket sitt for å gi dem deres mat i rette tid?
Troskap
Den aller viktigste betingelsen for en forvalter er å være trofast i den oppgaven en er satt til.
DNB 1 Kor 4:2 Nå kreves det av forvaltere at de viser troskap.
Forvalteren tar seg av noe som tilhører en annen, og han bare trofast dersom han gjør det som herren ber han om å gjøre. Det hender fra tid til annen at det blir oppdaget utro tjenere i banker eller bedrifter. Slike folk blir sparket på dagen, og de får sjelden fornyet tillit. Slik er det også i Guds rike. En forvalter skal formidle videre det som Herren har bedt ham om å si. Jeg synes det er gripende å lese apostelens vitnesbyrd når han sier
NBK 2 Kor 2:17 For vi er ikke, som mange andre, slike som forfalsker Guds ord for å tjene på det. Men i renhet, ja, som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.
Det kan være mye å tjene på å forfalske Guds ord. Jeg kjente det sterkt da jeg var sokneprest. Da fant jeg ut at det å forkynne sannheten ut fra Guds ord var langtfra den beste måten å bli populær i bygda på. Det var mye å tjene på å forfalske Guds ord hos folk flest.
Klokskap
Det andre som er viktig for den som vil være en god forvalter er klokskap eller innsikt. Jesus er det beste eksemplet på dette. I omgang med mennesker var han en mester i å finne nøkkelen inn til menneskenes hjerter og i å møte dem der de var. Når jeg tenker tilbake på mitt eget liv, ser jeg at det har manglet mye på klokskap i omgang med andre mennesker. For eksempel er det et tegn på visdom og klokskap at vi lytter til det andre har å si, og at vi ikke gir ferdige og lettvinte svar.
Opp gjennom tidene tror jeg at vi kristne har vist mye uforstand i omgang med dem som står utenfor troen. Kanskje har vi vært overivrige etter å vitne for dem, eller vi har vært altfor lite ivrige. Mange ganger utnytter vi ikke de mulighetene vi har til å bygge vennskapsrelasjoner med ikke troende. Vi trenger å tenke over hva apostelen mener når han sier:
DNB Kol 4:5 Vis forstand i omgang med dem som står utenfor, og kjøp den rette tid.
Og da er vi kommet til det siste punktet i, nemlig Forvaltningens regnskap
Det er en hovedtanke i Guds ord at det kommer en dag da vi skal stå til regnskap for våre liv og vår forvalting alle mennesker på denne jorda. Dette framgår jo av det vi leste fra Lukasevangeliet. Tjenerens herre kommer igjen og vil holde regnskap med ham. Da kommer Herren til å behandle den dårlige tjeneren temmelig tøft må man vel kunne si for det står at han skal hogge ham i sønder og gi ham del med de vantroende. Den tro og kloke forvalteren vil derimot bli forfremmet.
Den samme tanken finner vi mange steder i Guds ord. Faktisk ble jeg overrasket over hvor mange steder i Bibelen det står at det kommer en dag da vi skal gjøre regnskap for våre liv. NBK 2 Kor 5:10 For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt. NBK Rom 14:12 Så skal da hver og en av oss gjøre Gud regnskap for seg selv. Da jeg leste disse og lignende vers ble jeg grepet av frykt for Gud. For hvordan skal jeg kunne bli stående for den hellige Gud med mitt liv? Jeg vet at jeg har fått mye, men hva har jeg gjort med det?
Her har alle sviktet, ikke minst pinsebevegelsen som var betrodd mer en andre men har forvaltet det dårligere enn noen kunne forvente og tro, tragedie!
Lukas 16. 10 Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort. |
