Trosbevegelsen er en New Age gruppering!
Når en studerer en bevegelse. Så kan en ikke studerer symptomene, men gå til kilden. Der har en de som startet bevegelsen i særstilling. Slik er det også med trosbevegelsen. Den har prøvd å tilpasse seg hele tiden for å vinne innpass og har til dels lykkes med det.
Men jeg har hentet noe stoff fra Apologeten med Fred V Hjortland som på en treffende og sikker måte avslører ulvene i fåreklær som trosbevegelsen er:
FINNES DET EN TROSBEVEGELSE ?
Svaret på dette spørsmålet er et klart og utvetydig ja. Bevegelsen har ingen hierarkisk struktur med et fast sett av dogmer. Det har f.eks. heller ikke norsk pinsevekkelse. Allikevel har man en fellesskaps- og tilhørighetsfølelse. Man utveksler de samme predikantene. Man leser den samme litteraturen. Man går på de samme bibelskolene.
Bevegelsens struktur er altså litt annerledes enn den du f.eks. finner i Statskirken og Metodistkirken. Men det er ingen tvil om at den har sin egen litt løsere struktur og at den utgjør et interessefellesskap - en bevegelse.
I sin hovedoppgave om E.W. Kenyon definerer Geir Lie trosbevegelsen som
"summen av de menigheter og kristne fellesskap som opplever en læremessig lojalitet til Kenneth E. Hagins litteratur".
NÅR MAN SKAL STUDERE EN BEVEGELSE . . . . . .
Når man skal studere en bevegelse, må man selvfølgelig gå til opphavsmennene, grunnleggerne, ideologene og de tone- angivende lederne! Og hvem er så disse innen trosbevegelsen? Tre navn utmerker seg spesielt:
E.W.Kenyon: - ideolog, inspirasjonskilde, trosbevegelsens egentlige far eller trosbevegelsens bestefar.
Kenneth Hagin: - opphavsmann og organisator, trosbevegelsens far, "dad Hagin", vid innflytelse og respekt i hele trosbevegelsen
Kenneth Copeland: - kalles trosbevegelsens "de facto" leder eller bevegelsens "kronprins", (Hagin begynner å bli en gammel mann).
Andre markante navn tilknyttet bevegelsen er:
Benny Hinn, Oral Roberts, John Osteen, Morris Cerullo, David Yonggi Cho, T.L. Osborn, Lester Sumrall, John Avanzini, Paul og Jan Crouch, Jerry Savelle, Fred. Price, Robert Tilton, Roberts Liardon, Earl Paulk, Charles Capps, Marilyn Hickey, Ray McCauley, Jim Kaseman, Sam Whaley, Buddy Harrison, Jesse Duplantis, Casey Treat.
Når vi tenker trosbevegelsen som et hele i internasjonal sammenheng, har norske trosforkynnere som f.eks. Åge Åleskjær og Enevald Flåten en helt perifer og underordnet rolle. La oss prøve å illustrere dette:
Det som sies og gjøres i Tulsa, Fort Worth, Orleando, osv., er altså
langt viktigere og mer representativt for trosbevegelsen
enn det som sies og gjøres på Kjeller eller på Fjøsanger!
Jeg kan vanskelig tro at noen vil være uenige med meg i denne påstanden. Skal vi få en riktig forståelse av trosbevegelsen, må vi vende blikket litt utover. Derfor er det altså - for ytterligere å presisere - ikke de lokale forholdene i Norge jeg studerer, men forholdene i USA - trosbevegelsens vugge og hjemland! Det er den internasjonale trosbevegelse som står i fokus!
Men siden vi nå en gang bor i Norge, finner jeg det naturlig å prøve si i hvert fall litt om forholdet mellom norsk og internasjonal trosbevegelse. Dette vil bli gjort mot slutten av studiet. Etter min mening skulle det der fremgå med all ønskelig tydelighet at norsk trosbevegelse utgjør en naturlig og integrert del av den internasjonale trosbevegelsen!
"BARE LØSREVNE SITATER?"
Fra enkelte hold kan man av og til bli møtt med en frimodig påstand om at det som her blir lagt fram kun dreier seg om løsrevne sitater og derfor er uten verdi.
Til denne påstand vil jeg få lov til å bemerke følgende:
Det er vanlig - også i vitenskapelig sammenheng - at man siterer korte utdrag fra forskjellige bokverk og forfattere. Så lenge man siterer meningsbærende enheter og ikke forsøker å manipulere teksten på noen som helst måte, er dette ansett for å være både legitimt, nødvendig og riktig. Skal man i det hele tatt kunne forholde seg til andre personers meninger og påstander, må man selvfølgelig ha lov til å sitere dem!
Dessuten er det et vitenskapelig krav at alle sitater oppgis med kildehenvisning slik at den som måtte ønske det kan kontrollere at sitatet er riktig og at sammenhengen det står i ikke gir det en annen mening.
I dette studiet er ingen sitater vridd eller manipulert til å se ut som de sier noe annet enn det de i virkeligheten sier. Det er snakk om ordrette gjengivelser av meningsbærende enheter. Alle sitater har også kildehenvisninger slik at de kan etterprøves og kontrolleres.
Om man ikke liker ting som blir framlagt, er det lett å prøve å gjemme seg bak en beskyldning om "løsrevne sitater". Da slipper man nemlig å forholde seg til innhold og realiteter. Slik jeg ser det, tror jeg det er en vel så stor mulighet for at påstanden om løsrevne sitater kan springe ut fra feighet som fra stor sannhetskjærlighet!
Skal beskyldningen om "løsrevne sitater" ha noe hold i seg, må den kunne dokumenteres. Påstanden fortjener derfor ikke å bli tatt seriøst før det framlegges bevis for at noen av sitatene gjengitt i dette studiet
- ikke er korrekt gjengitt
- ikke gjengir en meningsbærende enhet
- ikke har kildehenvisning
I påvente av slike bevisframlegg anser jeg påstanden for å være fullstendig grunnløs.
Videre i dette studiet kan jeg trygt anbefale at du leser og konsentrer deg om innholdet i det som blir framlagt!
HAR DU IKKE NOE ANNET Å FINNE PÅ ENN Å KRITISERE ANDRE KRISTNE?"
I denne uttalelsen ligger det en klar hentydning om
- at dette studiet og denne type virksomhet nærmest representerer en tragisk feildisponering av tid og krefter
- at man ikke bør se det som noen oppgave å undersøke og eventuelt kritisere bevegelser som bærer kristennavnet
Uttalelsen faller på sin egen urimelighet. Hva med f.eks. "Christian Science" og "Jesu Kristi Kirke av de siste dagers hellige"(mormonerne)? Skal vi ikke se nærmere på disse bevegelsene fordi de bærer kristennavnet? Paulus profeterte at det "blant dere selv skal oppstå glupende ulver" (dvs. innenfor de kristnes egne rekker!) Og den Herre Jesus selv talte om at det skulle komme "ulver i fåreklær" (personer som gir seg ut for å være uskyldige og gode , men som i virkeligheten er onde og farlige!). Skriften ber oss stadig om å våke, ta oss i vare, prøve alt osv. Og menighetsledere blir formant til å "vokte den Guds hjord som er hos dere." Hvordan kan da noen våge å si til hyrden som bruker tid og krefter på å vokte sin hjord - slik som Skriften sier at han skal - at det han gjør er unyttig og at han bare kaster bort tiden?
I Jesu Kristi navn drister jeg meg til å si: Ve det menneske som taler slik! Herren vil ikke holde den ustraffet som indirekte blir medskyldig i forførelser.
Når Skriften ber oss om å prøve alt (NB! alt, alle ting!), da er vi jo på svært så trygg bibelsk grunn når vi tar trosbevegelsen nærmere i øyensyn. En ond verden full av løgn og bedrag av alle slag -"forførende ånder og djevlers lærdommer"- som Skriften sier, inviterer jo ikke nettopp til å la være å prøve ting! Prøving er ikke noe annet enn lydighet mot Guds ord! Om en prøving skulle konkludere med at alt er i orden, vil jo en bevegelse bare kommet styrket ut av undersøkelsen. Om alt er i orden, har man ingen ting å frykte.
På den annen side kan det jo hende at en prøving avdekker ting. Farlige ting. Om så er tilfelle, vil prøvingen kanskje vise seg å være av livsviktig verdi for oss selv og våre menigheter.
Uansett resultat vil altså en prøving være av stor positiv verdi!
I steden for å kritisere de Guds tjenere som tar på seg den ofte tunge og utakknemlige oppgaven å avsløre de falske profetene, burde vi heller takke dem!
Personlig har jeg fått lov til å være med i sjelevinnende arbeide både i Norge, Danmark, Italia, Øst-Europa, Afghanistan, Iran, Nepal, India og Kenya. Å forkynne evangeliet er min største glede. Men jeg setter ikke evangeliseringsarbeide opp som en motsetning til det å beskytte Guds folk mot vranglære.
Å redde sjeler fra vranglære og falske åndsmakter er i høyeste grad også et sjelevinnende arbeide!
Nå er det kanskje av en viss interesse å vite at mange kristne før meg har funnet grunn til bekymring i forhold til trosbevegelsen. Her er et knippe uttalelser og beskrivelser fra norsk kristenliv:
"Vi vil anmode prester, forkynnere, menigheter og enhver tenkende kristen til å være på vakt mot den herlighetsteologi som en del åndelige ledere i vårt land har gjort seg til talsmenn for. Det er vårt felles ansvar at denne lære ikke får innpass av oss, men avvises som vrang og ubibelsk lære." (Uttalelse av Den norske kirkes biskoper, høsten 1985)
De frie Evangeliske Forsamlinger tok på sitt landsmøte i juli 1985 avstand fra fremgangsteologien ved å si et "Nei til evangelium bare for de sterke". På det samme møtet ble det i følge referatene sterkt understreket at framgangsteologene i sin tenkning og forkynnelse bryter med den nytestamentlige åpenbaringen.
Indremisjonsselskapets hovedorgan "For Fattig og Rik" har hatt en rekke artikler med analyser av denne forkynnelsen, og alt har munnet ut i en sterk advarsel mot den. Uten unntak har framgangsteologien blitt forkastet som ubibelsk og sjelesørgerisk ødeleggende.
Et intervju som bladet hadde med fakultetslektor Tormod Engelsviken ved Menighetsfakultetet, kan i grunnen sies å være ganske representativt for hvordan Indremisjonen ser på "trosforkynnelsen". I dette intervjuet heter det bl.a.: "Når det for eksempel gjelder Kenneth Hagin i USA og Ulf Ekman i Sverige, er deres forkynnelse ikke bare ubalansert og overdrevet på enkelte punkter. Man har beveget seg over i ubibelsk vranglære."
Også fra Norsk Luthersk Misjonssamband har det vært flere utspill som har tatt sikte på å advare mot denne forkynnelsen. Framgangsteologien blir stemplet som "svermeri i ny form", og blir klart avvist:
"Svermeri har det til felles med den liberale teologi at det passer godt for det naturlige menneske. Her er ikke noe kristenlivets kors, ingen tale om troens anfektelse eller Herrens tukt, her er lykke, helse og materiell framgang overordnet alt. At slikt virker facinerende og tiltrekkende på mange, har vi forståelse for, men bibelsk er det ikke."
(Alle sitatene ovenfor er tatt fra Anders Bergems bok "Himmelen på forskudd?", s. 183-192, Oslo 1987)
Den brede kirkelige bekymring vi her får et glimt av, er neppe helt ubegrunnet!
Kanskje det tross alt ikke er så dumt å se litt nærmere på trosbevegelsen?
Etter disse innledende rundene skulle vi nå være klare til å begynne på vårt første meget viktige tema, nemlig
"Hva lærer trosbevegelsen om forsoningen".
Ikke noe annet lærespørsmål går mer direkte på selve kjernen i det kristne budskapet! Jesu soningsdød på korset er alfa og omega! Apostelen Paulus "malte Kristus som korsfestet" for sine tilhørere, og "ordet om korset" omtalte han som selve kraften til frelse for hver den som tror!
Forkynner man derfor noe annet enn korsets evangelium, forkynner man et annet evangelium enn det kristne evangelium!
Felles for alle sekter er at de enten fornekter eller forvrenger "ordet om korset". Så også med trosbevegelsen! Om du ikke har studert trosbevegelsen før, tror jeg du vil bli både overrasket og sjokkert over det du nå vil få se og høre!
TROSBEVEGELSENS LÆRE OM GUD:
Den Hellige Ånd er den eneste person i guddommen som er i virksomhet på jorden i dag.
(Uttalelser av Hagin, referert av 1. amanuensis ved menighetsfakultetet, Kjell Olav Sannes, på seminar om trosbevegelsen, 24/25 april 1998)
Det er den Hellige Ånd som gir Gud egenskapene av å være allestedsnærværende, allvitende og allmektig.
(Rodney H.Browne., mandags kveldsmøte 13.febr. 1995 i Adelaide i Australia)
Jeg fornemmer at den Hellige Ånd har kapasitet til å føle menneskelige emosjoner - endog smerte, sorg og angst - med en intensitet som er kjent bare for Ham. Du sier: "Mener du at den Hellige Ånd kan føle dypere hjertesmerte enn Faderen og Sønnen? ..... Jeg tror det er fordi Han blir berørt på en mer dyptgående måte enn de andre personene i guddommen.
(Benny Hinn: "Good morning Holy Spirit", s. 153)
Gud har et ånde-legeme. Gud har en skikkelse eller form. Gud har ansikt og hender.
(Uttalelser av Hagin, referert av 1. amanuensis ved menighetsfakultetet, Kjell Olav Sannes, på seminar om trosbevegelsen, 24/25 april 1998)
Når du en gang får se Gud, kommer han til å være omtrent på din størrelse. Han kommer til å ha to øyne, en nese, to ører, fire fingre og en tommel..... Guds kropp er med aller største sannsynlighet av omtrent samme størrelse som Jesu kropp… Dette er det mest vidunderlige faktum som vi noensinne kan glede oss over. Den som skapte universet med alle planetene, er helt og fullt identifiserbar med deg og meg.
(Lester Sumrall, Den hela manniskan, s.18-23)
Gud er et åndsvesen med et legeme, komplett med øyne, øyelokk, ører, nesebor, en munn, hender og fingre, og føtter.
(Copeland, ministry letter, 21.juli 1977.)
Hvis du lot Adam stå ved siden av Gud, ville de se nøyaktig like ut.
(Copeland, Authority of the Believer IV,1987, tape #01-0304, side 1.)
Hans (Adams) legeme og Gud hadde nøyaktig samme størrelse (were exactly the same size).
(Copeland: Holy Bible: Kenneth Copeland Reference edition, 1vi)
Gud er en som er veldig lik deg og meg - et vesen som måler ca 1.80-1.90 i høyde, som veier noe i nærheten av 100 kg. og som har en avstand mellom tommel og lillefinger på ca 23 cm.
(Copeland, Spirit, Soul and Body, side 1)
Oh, jeg føler at åpenbaringskunnskap kommer over meg her. Løft hendene! Noe nytt kommer til å skje her i dag. ……. Hellige Ånd, overta i Jesu navn…… Gud Fader, mine damer og herrer, er en person, og han er en treenighet i seg selv atskilt fra Sønnen og Den Hellige Ånd. Hva, hva sa du? Hør, hør! Skjønner du, Gud Fader er en person, Guds Sønn er en person og Gud Den Hellige Ånd er en person. Men hver av dem er en treenighet i seg selv. Hvis jeg kan sjokkere deg- og kanskje jeg skulle- så er det ni av dem! Hva sa du? La meg forklare: Gud Fader, mine damer og herrer, er en person med sin egen personlige ånd, med sin egen personlige sjel og sitt eget personlige åndslegeme. Hva sier du, det har jeg aldri hørt. Vel, tror du at du er i kirken for å høre det du har hørt de siste 50 årene?
(Benny Hinn, Benny Hinn program på TBN, 3. oktober 1991)
Hvordan så Gud Fader ut ? Som et menneske. Som oss har Gud fingre, hender og et ansikt.
(Benny Hinn, Good Morning Holy Spirit, 1991, s. 82)
Plutselig kom Guds herlighet til syne foran denne store skaren av mennesker. Formen jeg så var så høy som et vanlig menneske, ca 180 eller litt høyere, og dobbelt så bred som en vanlig menneskekropp ……
(Morris Cerullo, The Miracle Book, 1984, s.10-11)
Gud er ikke 130 meter høy og veier ikke 2000kg og har ikke en knyttneve så stor som dette rommet. Han er stor, men han er ikke et monster. Han målte himmelen med en nitommers (ca 23 cm) håndsbredd…. Avstanden mellom min tommel og lillefinger er ikke fullt ni tommer. Så jeg vet at han er større enn meg, takk Gud. Amen? Men han er ikke en enorm, stor, gammel ting som ikke kunne komme gjennom døren der, og heller ikke så stor at han ville fylle hvert sete i huset når han satt ned. Jeg tjener ikke et gigantisk monster (the Glob). Jeg tjener Gud, og jeg har blitt skapt i hans bilde og likhet.
(Jerry Savelle, Framing Your World with the Word of God, del 2, tape #SS-36, side 1)
Gud er på utsiden og kikker inn. Gud har ingen lovlig adgang til jorden. Den tilhører ham ikke. (Copeland, The Image of God in You, 3, tape #01-1403, side 1)
Gud er på utsiden og kikker inn. For å ha noe han skulle ha sagt på jorden, må han komme til enighet med et menneske her. (Copeland, Gods Covenant with Man, 2, tape #01-4404, side 1)
Jeg ble sjokkert da jeg fant ut hvem den mest mislykkede personen (the biggest failure) i Bibelen virkelig er….. Den største i hele Bibelen er Gud. Nå, grunnen til at du ikke tenker på Gud som en mislykket person, er at han aldri sa at han var en mislykket person. Og du er ikke en mislykket person før du sier at du er en.
(Kenneth Copeland, "Praise-a-Thon" program på TBN, april 1988.)
KOMMENTARER:
Trosbevegelsens lære om Gud ligger snublende nær det som mormonerne lærer. Mormonerne har ingen hemninger i beskrivelsen av Gud Fader, og sier at de i Paktens Bok erklærer å tro på "Gud den evige Fader, på hans Sønn Jesus Kristus og på den Hellige Ånd:
"Faderen har en kropp av kjøtt og ben, like virkelig som et menneskes" .... "Gud selv var en gang det vi nå er. Han er et forherliget menneske og sitter på tronen der oppe i himmelen."
(Lester Wikstrøm: "Nyandligt", s.106, referert i "Vekkelse eller villfarelse?", s.138)
De som tror at Gud er laget i et menneskes bilde, tror ikke på Skriftens Gud. En lære som krymper Gud til menneskelig nivå, ødelegger en av grunnsetningene i den historiske kristne tro. Ingen kristen skulle lettferdig se den andre veien og late som om det ikke betyr noe.
Kommer vi dit hen at vi tillater at læren om Guds natur blir fordreid til de grader, slik som i trosbevegelsen, da har vi forlatt den kristne tro og begitt oss inn på sektenes område.
I virkeligheten er ikke trosbevegelsens Gud noen Gud i det hele tatt. ..... I det øyeblikk Gud blir tillagt fysiske egenskaper slik som høyde og vekt, er han pr. definisjon ikke lenger Skriftens Gud. Som Jesus selv sa: Gud er ånd. (Joh.4,24).
......Og Gud kan ikke mislykkes, har aldri mislyktes og vil aldri mislykkes. Gud trenger ikke å forhandle med en av sine skapninger for å få adgang til sitt skaperverk. En slik ide er absurd og fornekter Guds ubeskrivelige kraft.
Hva slags guddom kan bli kastet ut av det universet han selv skapte, og så være avhengig av skapningen for igjen å få adgang til den samme verden? Kan man seriøst prøve å likestille et slikt vesen med Bibelens Gud, han hvis herredømme er et evig herredømme, han hvis rike varer fra slekt til slekt, som gjør som han vil med maktene i himmelen og folkene på jorden (Dan.4,34-35), og hvis hånd ingen kan holde tilbake? Det finnes ingen likhet. Trosbevegelsens såkalte gud kan kanskje likne på bevegelsens egne lærere, men han likner ikke på Bibelens Gud!
(Hank Hanegraaff, Christianity in Crisis, s.125-127)
Trosbevegelsen forkynner en annen Gud enn den kristne.
(Sokneprest Geir Harald Johannessen i boken "Vekkelse eller villfarelse?", s. 138)
TROSBEVEGELSENS LÆRE OM GUD:
Den Hellige Ånd er den eneste person i guddommen som er i virksomhet på jorden i dag.
(Uttalelser av Hagin, referert av 1. amanuensis ved menighetsfakultetet, Kjell Olav Sannes, på seminar om trosbevegelsen, 24/25 april 1998)
Det er den Hellige Ånd som gir Gud egenskapene av å være allestedsnærværende, allvitende og allmektig.
(Rodney H.Browne., mandags kveldsmøte 13.febr. 1995 i Adelaide i Australia)
Jeg fornemmer at den Hellige Ånd har kapasitet til å føle menneskelige emosjoner - endog smerte, sorg og angst - med en intensitet som er kjent bare for Ham. Du sier: "Mener du at den Hellige Ånd kan føle dypere hjertesmerte enn Faderen og Sønnen? ..... Jeg tror det er fordi Han blir berørt på en mer dyptgående måte enn de andre personene i guddommen.
(Benny Hinn: "Good morning Holy Spirit", s. 153)
Gud har et ånde-legeme. Gud har en skikkelse eller form. Gud har ansikt og hender.
(Uttalelser av Hagin, referert av 1. amanuensis ved menighetsfakultetet, Kjell Olav Sannes, på seminar om trosbevegelsen, 24/25 april 1998)
Når du en gang får se Gud, kommer han til å være omtrent på din størrelse. Han kommer til å ha to øyne, en nese, to ører, fire fingre og en tommel..... Guds kropp er med aller største sannsynlighet av omtrent samme størrelse som Jesu kropp… Dette er det mest vidunderlige faktum som vi noensinne kan glede oss over. Den som skapte universet med alle planetene, er helt og fullt identifiserbar med deg og meg.
(Lester Sumrall, Den hela manniskan, s.18-23)
Gud er et åndsvesen med et legeme, komplett med øyne, øyelokk, ører, nesebor, en munn, hender og fingre, og føtter.
(Copeland, ministry letter, 21.juli 1977.)
Hvis du lot Adam stå ved siden av Gud, ville de se nøyaktig like ut.
(Copeland, Authority of the Believer IV,1987, tape #01-0304, side 1.)
Hans (Adams) legeme og Gud hadde nøyaktig samme størrelse (were exactly the same size).
(Copeland: Holy Bible: Kenneth Copeland Reference edition, 1vi)
Gud er en som er veldig lik deg og meg - et vesen som måler ca 1.80-1.90 i høyde, som veier noe i nærheten av 100 kg. og som har en avstand mellom tommel og lillefinger på ca 23 cm.
(Copeland, Spirit, Soul and Body, side 1)
Oh, jeg føler at åpenbaringskunnskap kommer over meg her. Løft hendene! Noe nytt kommer til å skje her i dag. ……. Hellige Ånd, overta i Jesu navn…… Gud Fader, mine damer og herrer, er en person, og han er en treenighet i seg selv atskilt fra Sønnen og Den Hellige Ånd. Hva, hva sa du? Hør, hør! Skjønner du, Gud Fader er en person, Guds Sønn er en person og Gud Den Hellige Ånd er en person. Men hver av dem er en treenighet i seg selv. Hvis jeg kan sjokkere deg- og kanskje jeg skulle- så er det ni av dem! Hva sa du? La meg forklare: Gud Fader, mine damer og herrer, er en person med sin egen personlige ånd, med sin egen personlige sjel og sitt eget personlige åndslegeme. Hva sier du, det har jeg aldri hørt. Vel, tror du at du er i kirken for å høre det du har hørt de siste 50 årene?
(Benny Hinn, Benny Hinn program på TBN, 3. oktober 1991)
Hvordan så Gud Fader ut ? Som et menneske. Som oss har Gud fingre, hender og et ansikt.
(Benny Hinn, Good Morning Holy Spirit, 1991, s. 82)
Plutselig kom Guds herlighet til syne foran denne store skaren av mennesker. Formen jeg så var så høy som et vanlig menneske, ca 180 eller litt høyere, og dobbelt så bred som en vanlig menneskekropp ……
(Morris Cerullo, The Miracle Book, 1984, s.10-11)
Gud er ikke 130 meter høy og veier ikke 2000kg og har ikke en knyttneve så stor som dette rommet. Han er stor, men han er ikke et monster. Han målte himmelen med en nitommers (ca 23 cm) håndsbredd…. Avstanden mellom min tommel og lillefinger er ikke fullt ni tommer. Så jeg vet at han er større enn meg, takk Gud. Amen? Men han er ikke en enorm, stor, gammel ting som ikke kunne komme gjennom døren der, og heller ikke så stor at han ville fylle hvert sete i huset når han satt ned. Jeg tjener ikke et gigantisk monster (the Glob). Jeg tjener Gud, og jeg har blitt skapt i hans bilde og likhet.
(Jerry Savelle, Framing Your World with the Word of God, del 2, tape #SS-36, side 1)
Gud er på utsiden og kikker inn. Gud har ingen lovlig adgang til jorden. Den tilhører ham ikke. (Copeland, The Image of God in You, 3, tape #01-1403, side 1)
Gud er på utsiden og kikker inn. For å ha noe han skulle ha sagt på jorden, må han komme til enighet med et menneske her. (Copeland, Gods Covenant with Man, 2, tape #01-4404, side 1)
Jeg ble sjokkert da jeg fant ut hvem den mest mislykkede personen (the biggest failure) i Bibelen virkelig er….. Den største i hele Bibelen er Gud. Nå, grunnen til at du ikke tenker på Gud som en mislykket person, er at han aldri sa at han var en mislykket person. Og du er ikke en mislykket person før du sier at du er en.
(Kenneth Copeland, "Praise-a-Thon" program på TBN, april 1988.)
KOMMENTARER:
Trosbevegelsens lære om Gud ligger snublende nær det som mormonerne lærer. Mormonerne har ingen hemninger i beskrivelsen av Gud Fader, og sier at de i Paktens Bok erklærer å tro på "Gud den evige Fader, på hans Sønn Jesus Kristus og på den Hellige Ånd:
"Faderen har en kropp av kjøtt og ben, like virkelig som et menneskes" .... "Gud selv var en gang det vi nå er. Han er et forherliget menneske og sitter på tronen der oppe i himmelen."
(Lester Wikstrøm: "Nyandligt", s.106, referert i "Vekkelse eller villfarelse?", s.138)
De som tror at Gud er laget i et menneskes bilde, tror ikke på Skriftens Gud. En lære som krymper Gud til menneskelig nivå, ødelegger en av grunnsetningene i den historiske kristne tro. Ingen kristen skulle lettferdig se den andre veien og late som om det ikke betyr noe.
Kommer vi dit hen at vi tillater at læren om Guds natur blir fordreid til de grader, slik som i trosbevegelsen, da har vi forlatt den kristne tro og begitt oss inn på sektenes område.
I virkeligheten er ikke trosbevegelsens Gud noen Gud i det hele tatt. ..... I det øyeblikk Gud blir tillagt fysiske egenskaper slik som høyde og vekt, er han pr. definisjon ikke lenger Skriftens Gud. Som Jesus selv sa: Gud er ånd. (Joh.4,24).
......Og Gud kan ikke mislykkes, har aldri mislyktes og vil aldri mislykkes. Gud trenger ikke å forhandle med en av sine skapninger for å få adgang til sitt skaperverk. En slik ide er absurd og fornekter Guds ubeskrivelige kraft.
Hva slags guddom kan bli kastet ut av det universet han selv skapte, og så være avhengig av skapningen for igjen å få adgang til den samme verden? Kan man seriøst prøve å likestille et slikt vesen med Bibelens Gud, han hvis herredømme er et evig herredømme, han hvis rike varer fra slekt til slekt, som gjør som han vil med maktene i himmelen og folkene på jorden (Dan.4,34-35), og hvis hånd ingen kan holde tilbake? Det finnes ingen likhet. Trosbevegelsens såkalte gud kan kanskje likne på bevegelsens egne lærere, men han likner ikke på Bibelens Gud!
(Hank Hanegraaff, Christianity in Crisis, s.125-127)
Trosbevegelsen forkynner en annen Gud enn den kristne.
(Sokneprest Geir Harald Johannessen i boken "Vekkelse eller villfarelse?", s. 138).
Toronto ”velsignelsen” eller forførelsen?
Selvfølgelig er det og forblir en forførelse. Som lever i dag gjennom mange karismatiske felleskap og ”menigheter”.
Lattervekkelse og Torontovekkelse har så visst ikke vært noe bakgårdsfenomen! Store deler av kristenheten har blitt berørt. Allerede i mai 1995 ble det i "Charisma Magazine" gjort et overslag på at ca 4000 menigheter var blitt berørt bare i Storbritania og mer enn 7000 i Nord-Amerika! Dagens statistikk på verdensbasis etter fire år til med spredning, kan man jo bare prøve å tenke seg! Den kjente tyske evangelisten Reinhard Bonnke sier at "det er ikke noe sted jeg har vært i verden som ikke er blitt berørt av Rodney Howard-Browne's tjeneste." Og Rodney Howard-Browne er altså - for de som ikke vet det - selve kilden og opphavsmannen til lattervekkelsen! Han blir kalt for "the laughing evangelist".
Latterbølgen har selvfølgelig også nådd de norske kyster!
Noen stikkord i den forbindelse er Oasebevegelsen, Kristkirken i Bergen, Vieneyard-bevegelsen og norsk pinsevekkelse.
La meg her få lov til å sitere en del uttalelser som viser hvor positivt lattervekkelsen og Torontovekkelsen har blitt mottatt her i Norge. Eksemplene er hentet fra norsk pinsevekkelse, siden det er den jeg selv har best kjennskap til, men de kunne sikkert like gjerne vært hentet fra annet hold. Alle uttalelsene er hentet fra Korsets Seier for 21. juli 1995 - like etter sommerstevnet på Hedemarktoppen der Randy Clark var hovedtaler:
"Jeg ser på fornyelsen som en bølge med opphav i himmelen, som består av en sterkere Jesus- og Bibelfokusering, samt opplevelsen av en rekke ytre manifestasjoner som vi ikke har vært så vant med. Jeg tror det er Gud som gjør dette i vår tid, og jeg føler meg veldig trygg. .... Det er viktig at de som opplever fornyelsen får vitne om det, og at menigheten tar imot vitnesbyrdene uten innbakt skepsis, men åpenhet for at Gud gjør dette." (Osvald Instebø)
"Dette er jo egentlig bare et skritt i riktig retning av normalt kristenliv som er beskrevet i Bibelen." (John-Ivar Trannum)
"En fornyelse som dette er himmelsendt .... Vi må ta imot det Gud sender og la skepsisen fare, selv om alt skal prøves på Guds ord. .... Vi må også utfordre menighetene til å si: Vær åpne, prøv dette her. Fordi vi er i desperat behov av en åndelig fornyelse." (David Østby)
"Pinsebevegelsen trenger en slik berøring av Herren."
(Ketil Salminen)
(PS! Understrekningene er mine.)
Jeg var selv til stede under disse møtene og hørte latteren i benkeradene og så fallingen over alt i salen. Hos meg skapte imidlertid disse fenomene helt andre følelser og tanker! Jeg opplevde dem på ingen måte som himmelsendte og som noen skritt i riktig retning! Snarere tvert imot!
Store tall og anerkjennelse fra kristenledere kan virke svært så imponerende og overbevisende, men vi må være klar over at det ikke ligger noen automatisk sannhets- eller ekthetsgaranti i slike forhold. Leser vi litt kirkehistorie, ser vi derimot at maktposisjoner og flertall svært så sjeldent befant seg på det sannes og godes side! Personlig tror jeg kristenfolket i Norge har krav på litt annen veiledning og litt andre vurderinger enn det disse pinselederene - og andre kristenledere - har å by på når det gjelder lattervekkelse og Torontomanifestasjoner generelt. Det er også derfor jeg har skrevet dette heftet. Det er mitt håp og min bønn at det må bli til sann åndelig hjelp for noen.
Men er ikke Toronto et tilbakelagt stadium? Er det fremdeles meningsfullt og aktuelt å forholde seg til Torontomanifestasjoner nå i 1999? Noen vil kanskje føle det nærliggende å tenke i slike baner. For min egen del tror jeg imidlertid at det kanskje er viktigere enn noen gang å ha en bevisst holdning til disse fenomenene. La meg ganske kort nevne hvorfor:
- I Tønsberg har man startet opp med en ny bibelskole kalt "The
River". Skolen har et nært samarbeide med Rodney Howard-Browne, latterbevegelsens opphavsmann. Det blir sagt at Rodney personlig vil komme til Norge og be for studentene når de uteksamineres! Det betyr at vi har fått latterproblematikken så nær oss og så permanent hos oss som det nesten går an.
-Haugen Hotell på Geilo har i mange år vært et populært utfartssted og konferansesenter for kristenfolket i Norge. Nå har vertskapet der tatt imot lattervekkelsen med åpne armer! I fjor sommer arrangerte de en ukes konferanse Med Rodney Howard-Browne i Geilohallen!
- Norske forkynnere som har vært og fremdeles er åpne for Torontomanifestasjonene, får uforstyrret fortsette sin virksomhet. Ingen refser dem! Ingen avsetter dem! Den dag i dag går de rundt og legger hendene på folk og overfører de åndskrefter de selv har fått del i!
- Ingen av de ovenfornevnte kirkesamfunnene har stått fram med bot og anger og tatt et oppgjør med Torontomanifestasjonene. Det betyr at det som en gang ble sluppet inn for 4-5 år siden, forsatt får lov til å være der! Falling og latter sees ikke lenger på som noe fremmed, men synes nå å ha gått inn som en naturlig del av et forventet manifestasjonsspekter i møtene.
- Torontomanifestasjonene har fått et fornyet inntog i vårt land gjennom Pensacolavekkelsen. Forbindelseslinjene mellom Toronto og Pensacola er helt klare. La meg her bare kort nevne at evangelist Steve Hill fikk sin "Torontoopplevelse" i Holy Trinity, Brompton, England like før han kom til Pensacola, og hovedpastoren Kilpatrick omtaler hellig latter som en av Åndens mange måter å manifestere seg på. Manifestasjonsspekteret er nøyaktig det samme. Jeg så selv falling og hørte latter i møtene med Dick Rueben i Filadelfia, Oslo, for ikke så lenge siden. Det eneste som skiller Pensacola fra Toronto, er vektleggingen. De synes å legge mindre vekt på latteren og mer vekt på rykninger og skjelvinger.
- I fjor sommer ble våre egne barn utsatt for "hellig latter" i ungdomsmøtene under Ungdom i Oppdrags familieleir på Geilo. Dette viser hvordan fenomenet har spredd seg i kristen-Norge. Det virker som at ingen av oss kan være trygge for ikke plutselig en dag å stå ansikt til ansikt med disse manifestasjonene - enten vi ønsker det eller ikke!
På bakgrunn av det ovenfornevnte er jeg for min egen del ikke i tvil: Hellig latter og Torontomanifestasjoner er fremdeles i høyeste grad noe aktuelt og noe det både er riktig og viktig å forholde seg til!
Lattervekkelsen - sett fra innsiden
Charles og Frances Hunter står sentralt plasert i det som kalles "lattervekkelsen". De forteller selv hvordan de fikk overført "latteren" fra Rodney Howard-Browne - mannen som regnes som selve kilden og opphavsmannen til dette fenomenet - og hvordan de siden selv har overført "latteren" til mange andre - bl.a. Colin Dye fra England. De har fungert som "misjonærer" og eksponenter for lattervekkelsen i en rekke land og har også skrevet en bok om fenomenet. Boken heter "Hellig latter" og er i Norge utgitt på Agape forlag. Når vi nå ønsker å se litt nærmere på dette fenomenet, vil vi begynne med å sitere en del fra denne boken for å få et inntrykk av hva det hele dreier seg om. Hva slags fenomen er det egentlig? Hvordan beskrives det av de som selv står midt oppe i det? La oss høre:
".... langt nede i selve sentrum av mitt vesen begynte jeg å føle en høyst merkverdig "bobling". Boblingen tiltok stadig, og den forlot sakte magen og begynte å stige oppover. Litt etter litt krøp den høyere og høyere. Plutselig nådde den halsen og var faretruende nær munnen. Men så kom den plutselig ut av munnen min i form av den høyeste latteren jeg noen gang hadde hørt. Jeg hadde lagt hånden over munnen for å dempe det jeg visste kom til å bli latter, men selv om jeg hadde fått hånden opp fra gulvet på dette tidspunktet, kunne jeg ikke holde latteren tilbake, samme hvor hardt jeg presset. Jeg lo, lo, lo og lo. Jeg kunne overhodet ikke forstå hvorfor jeg lo så voldsomt, men til slutt kom jeg til at det var fordi jeg var så glad for at Charles hadde falt overende. ..........Ingen sa et ord til forklaring på hva som hadde skjedd med meg, og jeg hadde følelsen av at jeg virkelig hadde skjemt meg ut på grunn av latteren." (s.24)
I det samme gikk det en tydelig skjelving gjennom magen hennes, og en høyst underlig lyd kom fra et sted dypt nede på innsiden. ... Hun så både forskrekket og flau ut mellom de første bølgene av latter. Men så ble hun så oppslukt av latteren at hun glemte alt og alle, noe som kjennetegner dette fenomenet. (s.120)
Vi sang og sang og sang, og til slutt skjedde det enda noe merkverdig på gulvet. Damen som var den tredje i rekken, snudde seg plutselig rundt og begynte å slå i gulvet med håndflaten. Charles og jeg var sjokkert, for hun slo ikke bare vilt i gulvet, men hun lo også hysterisk. (s.26)
...og da vi kom tilbake til plattformen, la vi merke til at også alle de andre på gulvet lo hysterisk. (s.27)
Jeg lo ukontrollert i 2-3 timer. Jeg måtte bæres ut i bilen ... (s.127)
Pastor Karl Strader ......... sa at han hadde tilbrakt seks uker i latter på gulvet i menighetslokalet. (s.35)
Vi ringte nylig til en ung mann som hadde vært på et av våre møter, for vi husket at da vi tok opp offeret, brøt han ut i en ukontrollerbar hellig latter. Han lo så voldsomt, og han sa at han ikke ville gjøre det pinlig for oss (og seg selv). Derfor tok han av seg jakken og prøvde å dytte jakkeermet inn i munnen! Det hjalp ikke. Han lo bare enda høyere!......Og han ble rødere og rødere mens han lo så lenge offeret ble tatt opp. Jeg brydde meg ikke om ham, for jeg visste at han ikke gjorde noe med vilje for å forstyrre ofringen. Dette var ganske enkelt noe som ikke kunne kontrolleres. (s.97-98)
Ikke lenge etter var tretti-førti mennesker i denne delen av salen fullstendig oppløst i ukontrollerbar latter. (s.99)
I det naturlige kunne vi sett på et møte som dette og spurt: "Hva er hensikten med denne latteren? Jeg vet ikke. Jeg vet rett og slett ikke. (s.45)
En av damene i menigheten sa hun lo og lo og mistet alle hemninger. (s.105)
Den underlige latteren .... (s 25)
Hvis du noen gang har sett en som er full, og noen av dere har kanskje selv vært full en gang eller to, så vil du legge merke til at folk som er fulle, stort sett er fullstendig usammenhengende både når de går og når de snakker. Mange mennesker ler en hel del når de er fulle av naturlig vin. Det samme forekommer når du er full av Den Hellige Ånds vin. (s.46)
Deretter gjorde han noe høyst uvanlig. Han strakte slipset ut foran seg, krøp bort til enden av slipset, gjentok det samme igjen, og fortsatte å strekke slipset ut og krype bort til enden av det. Til slutt "ledet" slipset ham inn under flygelet, og der ble han i to og en halv time. Det gjorde slutt på hans motstand mot hellig latter!
(s.88)
Hun prøvde plutselig å komme seg opp, og klarte å komme opp på alle fire. Men så "stivnet" hun i denne stillingen. Hun var fullstendig ute av stand til å røre seg .... Hun ble stående i nøyaktig samme stilling i minst førti fem minutter. (s 91)
Alle sammen kjenner mannen som rullet rundt på gulvet i hellig latter ... (s.47)
Min datter lo i omtrent en og en halv time, og til å begynne med var jeg redd. Jeg lurte på om ungen holdt på å miste forstanden. Jeg hadde aldri sett noe lignende .. (s.136)
..., sammen med en følelse av at det var noe mystisk med det som skjedde, for det høres så visst ikke særlig ærverdig eller åndelig ut. Men det som skjer i livet til mennesker som blir berørt av Gud, er utrolig. (s.56)
Noen ganger kan vi ikke en gang fatte hva andre mennesker gjør. Men en av de tingene vi har lært, er å ikke dømme andre for det de gjør. Det kan virke underlig- det kan virke annerledes på oss, men hvis det er av Gud, og Gud taler til dem, så la oss bare følge dem. Den samme ville og spennende opplevelsen kan nemlig også inntreffe med oss! (s.11)
De som ønsket å komme fram fra forsamlingen og "miste sin verdighet", ble berørt av Guds overnaturlige finger. Overalt lå det mennesker på gulvet, og de lo og priste Gud. (s.147)
En annen kom fram og sa: "Jeg har ikke fått det ennå, og jeg går ikke hjem før jeg har det!" En ung gutt på elleve eller tolv år sa: "Jeg fikk det endelig på sjette forsøk!" (s.101)
... så hun gikk i kirken og tente et lys for Maria. Og mens hun gjorde det, brast hun ut i hellig latter. (s.68)
Pastor Strader hadde fortalt oss at folk kunne begynne å le på de mest alvorlige øyeblikk i møtet, og de ville bare fortsette å le.
(s.38)
Og et av dagens tegn "nede på jorden" er "den hellige latter" som på en overnaturlig måte overmanner mennesker på møter over hele verden! (s.9)
.. vi spurte hvem som ville like å ta imot en gledens ånd. (s.45)
En ånd av evig glede var blitt inngitt henne! (s.36)
Jeg fikk ikke bare mitt eget bønnespråk, men også latterens ånd. (s.126)
Hun tok ikke imot den bare for seg selv, men med det samme hun kom hjem, sa hun at hun ville legge hendene på sin eldre bror, slik at han også kunne få denne latterens ånd. (s.94)
De ville at vi skulle legge hendene på dem og gi dem denne gaven. Det gjorde vi, ..... (s.111)
Betty tror at etter vi overførte gaven med hellig latter til henne, vil mange .... (s.117)
Plutselig sa Gud: "Nå er tiden inne til å overføre denne salvelsen til pastoren og hans kone!" Vi kalte begge to fram, la hendene på dem og overførte den hellige latteren til dem, slik at de kunne gi den videre til andre. (s.91).
Vurdering av fenomenet
I de utdrag fra boken "Hellig latter" som har blitt gjengitt på de foregående sidene, ligger det etter min mening flere momenter som burde få den våkne troende til å reagere. La oss begynne med å se litt nærmere på denne spesielle latterens vesen og egenart.
Det første som slår meg ut fra beskrivelsen til Frances og Charles Hunter, er at det her ikke er snakk om en vanlig latter! Latteren oppstår ikke spontant og naturlig, men overføres ved håndspåleggelse eller på annen måte. Det er snakk om overføring av og mottakelse av en spesiell latterens ånd. Har man først fått latteren, er det umulig å stoppe den! Den tvinger seg fram. Den overmanner folk på en overnaturlig måte. Man vet ikke hvorfor man ler, man får bare en spesiell latteropplevelse! Noen søker og får ikke latteren før ved sjette forsøk! (Når tid måtte du sist prøve seks ganger for å få til en vanlig, normal latter?) Latteren er hysterisk, voldsom og ukontrollerbar og varer unormalt lenge. Det er snakk om en helt spesiell type latter - folk som ser fenomenet har aldri sett noe liknende før (!) og lurer på om de som opplever det har gått fra forstanden!. Ofte ledsages latteren av svært underlige og tvilsomme fenomener så som bevissthetstap, rulling på gulvet, "følging" av slips, stivning på alle fire, osv.
En slik latter er ikke normal! Den er "milevis" fra den vanlige, gode latteren hjemme i sofakroken som vi alle kjenner til. Den er også milevis fra et ekte og naturlig gledesutbrudd i kristen sammenheng. Fenomenet er helt klart noe annet enn vanlig latter. Noe helt annet! (Les gjerne utdragene fra boken en gang til!).
Men hvis det ikke dreier seg om en vanlig latter, hva er det da?
Forfatterne av boken taler selv i helt klare ordelag om at det dreier seg om noe overnaturlig. Gjentatte ganger blir det sagt rett ut at det dreier seg om overføring av en spesiell ånd. Og slik som fenomenet blir beskrevet i boken, tyder alt på at det her ikke er snakk om tomme ord, men at det i høysete grad svarer en virkelighet til beskrivelsene! Alle vitnesbyrdene i boken bygger sterkt opp under dette. Det samme gjør vitnesbyrdene fra vårt eget land. Likeså alle undrene og miraklene og underlige fenomenene som skjer i tilknytning til lattermanifestasjonene. Og ikke minst latterens egen svært spesielle profil og karakter! Det er også mitt personlige inntrykk ut fra egne observasjoner i enkelte møter at det her dreier seg om noe som går langt ut over det man med all rimelighet kan forvente av den menneskelige natur - selv om denne nok ofte kan spille oss mange puss. Uten å gjøre krav på noen vitenskapelig dokumentasjon (hvem kan egentlig det i spørsmål som dette?) , mener jeg med bakgrunn i de her gitte betraktninger at det er all god grunn til å hevde at -
den latteren vi står overfor i lattervekkelsen, er en overnaturlig latter.
Personlig aksepterer jeg i hvert fall dette som en grunnleggende beskrivelse av lattervekkelsen. Jeg tror ikke det kun er en bølge av menneskelig opphisselse og tilgjorthet som brer seg over verden, men er overbevist om at mennesker som blir berørt av denne vekkelsen, virkelig opplever noe ekstaordinært og åndelig.
Går vi videre fra dette utgangspunktet, står vi overfor to muligheter. Dette er noe alle Bibellesere kjenner til. Enten er fenomenet et produkt av Guds Ånd, eller så er det et produkt av urene, demoniske åndsmakter. I åndeverdenen er det snakk om lys eller mørke. Enten-eller! Åndsmaktene er ikke nøytrale eller hjemmehørende i ingenmannsland! Videre i studiet må vi derfor se om det finnes grunnlag for å si noe om hva slags åndsmakt det er som står bak latterfenomenet. Har vi noen holdepunkter? Finnes det indikasjoner?
Av avgjørende betydning i denne forbindelse vil det være å finne ut av i hvilken grad det finnes dekning for fenomenet i Guds ord. Står det omtalt og anbefalt der, er saken grei. Blir fenomenet derimot ikke omtalt eller anbefalt i Guds ord, da har vi all grunn til å være på vakt! Apostelen Paulus gir en klar formaning til de troende om "ikke gå ut over det som skrevet er" (1.Kor.4,6) Så lenge vi holder oss innenfor Bibelens veiledning og rammer, er vi trygge. Men søker vi åndsopplevelser utenfor Bibelens rammer, er vi straks på usikker og farlig grunn. Før man vet ordet av det, kan man bli forført og fanget i et djevelsk nett av demonisk påvirkning. Dessverre er det mange som har gjort bitre erfaringer av dette. Ting virket så forlokkende! Men de var ikke bibelske, og derfor ble de over tid til åndelig ulykke og ruin i steden for til velsignelse.
Når det gjelder vurdering av hellig latter i forhold til Bibelen, er det helt nødvendig at man har evnen til å "se bak ordene". Fenomener som bærer samme navn, kan nemlig være like forskjellige som natt og dag. Tenk f.eks. på den rike mann i Luk.16 som levde hver dag i "herlighet og glede." Hvor forskjellig er ikke denne gleden fra "gleden i Herren"! Glede er altså ikke nødvendigvis det samme som glede! På samme måte er heller ikke latter nødvendigvis det samme som latter! Om vi tror det, er vi svært godtroende og et lett bytte for forførende krefter. Mormonerne kaller seg selv for "Jesu Kristi kirke av de siste dagers hellige". Betyr det at de virkelig er hellige? Tror du med en gang at de er hellige fordi de selv sier at de er det? Eller innser du at ordet kan være misbrukt? Jeg kan ikke sterkt nok presisere hvor utrolig viktig det er at vi ikke lar oss blende av ordbruk. Vi må teste innholdet av sekken - ikke bare lese skriften utenpå!
Utenpå den "sekken" vi har foran oss i dette studiet står det "LATTER" med store bokstaver. Men det er ikke dermed sagt at vi nødvendigvis finner sann og sunn bibelsk glede på innsiden!
Utfordringen vi står overfor er å "dykke ned i" og virkelig vurdere denne sekkens innhold! Vi må ta for oss denne helt spesielle typen latter og vurdere den som et eget, selvstendig fenomen. Glem den gode, vanlige latteren du kjenner fra før! Det vi skal vurderer nå, er en overnaturlig, hysterisk og ukontrollerbar latter!
Spørsmålet er om denne typen latter er omtalt i Skriften?
Og svaret på dette spørsmålet er kort og godt nei! Denne spesielle typen latter er overhodet ikke omtalt i Skriften. Mottakelse av og overføring av en hysterisk og ukontrollerbar latterånd, er helt klart noe som ligger utenfor Bibelens rammer. Et slikt fenomen blir hverken eksemplifisert eller læremessig omtalt i Skriften (undersøk selv ved hjelp av en bibelordbok - ordet latter forekommer ca 40 ganger, det tar ikke så veldig lang tid å gå gjennom dem). Bibelen taler om glede (Fil.4,4) og latter (Salme 126,2) , men aldri om denne typen latter! Aldri!
Som et punkt nummer to må vi derfor anføre at
fenomenet klart må stemples som utenombibelsk!
Her kan også anføres at dersom vi har "tilbake til urkristendommen" som vårt motto, burde vi vokte oss vel for å søke opplevelser som urkristendommen ikke kjente til! Peter og Paulus overførte aldri en hysterisk latterånd til noen!
Vi har slått fast at den "hellige" latteren er et overnaturlig og utenombibelsk fenomen. Varselklokkene burde allerede nå begynne å ringe! Men la oss gå videre i vårt studium og nå prøve å vurdere den opp mot de bibelske prinsipper. Fungerer latteren i tråd med disse? Vel, la oss undersøke.
Jeg gjør oppmerksom på at bruken av skriftsteder der demoners virksomhet blir beskrevet, ikke automatisk betyr at jeg setter likhetstegn mellom ting. Snarere mener jeg å bruke disse skriftstedene som indikatorer på hva motsatsene til det gudgitte er.
Noe av det som kjennetegner den "hellige" latteren, er blant annet at:
Den er ukontrollerbar!
Rett som det er griper en ånd ham .... (Luk.9,39). I Skriften lærer vi at profeters ånder er profeter lydige (1.Kor.14,32) og at Åndens frukt er selvkontroll! (Gal.5,22 - avholdenhet heter på gresk "egkrateia" og betyr egentlig selvkontroll!)
Den er hysterisk!
Vår Gud blir kalt for fredens Gud (se f.eks. 1.Kor.14,33).I tråd med sitt eget vesen gir han sine barn fred (Fil.4,7) og en "sindighets ånd"! (2.Tim.1,7). Åndens attrå er fred! (Rom.8,6)
Den er støyende!
Rett som det er griper en ånd ham. Den setter i et skrik og river og sliter i ham ....(Luk.9,39) Allslags skrik være langt borte fra dere (Ef. 4,31)! I stillhet og tillit skal deres styrke være (Es.30,15). Deres pryd skal ikke være......., men en mild og stille ånd som er dyrebar for Gud (1.Pet.3,3-4)
Den skaper uorden!
Men la alt skje sømmelig og med orden! (1.Kor.14,40) ...en om gangen (1.Kor.14,27). For Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud (1.Kor.14,33)
Den er uverdig!
Før deres liv således som verdig er for Kristi evangelium! (Fil.1,27) Bad dere inderlig å vandre verdig for Gud (1.Tess.2,12). Ær da Gud i deres legemer! (1.Kor.6,20)
Bisarre ting følger i dens kjølvann!
Av deres frukter skal dere kjenne dem .... et dårlig tre kan ikke bære gode frukter (Mat.7,16-17) Den onde ånd rev mannen over ende midt iblant dem ...... (Luk.4,35)
Den blir ikke talt vel om!
Alt som er ære verdt, alt som det tales vel om - gi akt på det! (Fil.4,8. Mange skal følge dem efter i deres skamløshet, og for deres skyld skal sannhetens vei bli spottet (2,Pet.2,2. (Ufrelste mennesker jeg har snakket med som har sett en del av lattervekkelsen på TV eller andre steder, er rystet og sjokkert og føler avsky for den).
Vi stilte spørsmålet om den "hellige" latteren fungerte i tråd med de bibelske prinsipper? Ut fra punktene anført ovenfor, skulle det kanskje ikke være så vanskelig å svare på dette spørsmålet. Personlig synes jeg i hvert fall ikke det er særlig vanskelig å konkludere med at -
den hellige latteren fungerer ikke i tråd med de bibelske prinsipper!
Så langt i vår vurdering av latterfenomenet har vi altså kommet til at:
1. Latteren er et overnaturlig fenomen.
2. Latteren er et utenombibelsk fenomen
3. Latteren fungerer ikke etter de bibelske prinsipper
Egentlig er disse tre punktene fullt ut tilstrekkelige som basis for en bibelsk prøving av lattervekkelsen. Man har her fullt ut det nødvendige grunnlag for å ta stilling til fenomenet. Jeg skal allikevel supplere med ytterligere litt materiale I det neste kapitlet vil jeg ta for meg litt "omkringliggende" stoff som indirekte også sier noe om den "hellige" latteren.
Innledning
"Men det stod også fram falske profeter i folket. Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. .... Mange vil komme til å følge dem på deres skamløse ferd. (2.Pet.2:1)
Av og til er det riktig å reagere!
Noe av det som kjennetegnet Guds sanne profeter, var at de frimodig stod fram og talte imot forførelser av ulike slag. Profeten Jeremias gikk for eksempel skarpt irette med den tilsynelatende fromme Hananja som gav seg ut for å være et Herrens sendebud:
Hør nå, Hananja! Herren har ikke sendt deg, og du har fått dette folket til å sette sin lit til løgn
(Jer. 28: 15)
I møte med falskheten hos fariseerne og de skriftlærde var vårt store eksempel og forbilde, den Herre Jesus Kristus selv, svært så tydelig og direkte:
"Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som ligner kalkede graver som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all slags urenhet." (Matt. 23:27)
Den samme frimodigheten ser vi hos apostlene. Peter brukte for eksempel sterke ord mot trollmannen Simeon:
"Måtte ditt sølv følge med deg til fortapelsen, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger! Du har ikke lodd eller del i dette ord, for ditt hjerte er ikke rett for Gud. Omvend deg derfor ..." (Ap.gj. 8: 20-22)
Paulus advarte mot de falske judaistene og ønsket at de måtte
"skjære seg fordervet, de som oppvigler dere"! (Gal.5: 12)
Og den milde apostelen Johannes talte i klare ordelag om falsk lære og falske lærere:
Ta dere i vare, så dere ikke mister det som dere har vunnet med deres arbeid, men kan få full lønn! Hver den som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære, har ikke Gud. Den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i deres hus og hils ham ikke velkommen! For den som hilser ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.
(2.Joh.v.8-11)
Vi ser altså at Guds sanne tjenere alltid har reagert mot løgn og bedrag!
Og slik burde det selvfølgelig også være i våre dager!
Guds tjenere blir aldri kalt til taushet og feighet! De blir derimot kalt til å stå frem og forkynne Guds ord med styrke og frimodighet!
I vår tid er det et utall av falske profeter og falske bevegelser rundt oss. Noen er så avvikende og sekteriske at de er relativt lette å avsløre. Andre er mer farlige og vanskeligere å oppdage fordi de opererer på innsiden av de vanlige kristne miljøene og prøver å dekke seg til med "saueull" så godt de kan.
Temaet for denne lille boka er nettopp et slikt "innside"- fenomen, nemlig JDS-læren og dens talsmenn og støttespillere.
Forhåpentligvis vil boka bidra til å fjerne såpass mye "saue-ull" at leserne skjønner hva det er vi virkelig står overfor!
I de første kapitlene skal vi se nærmere på hva læren går ut på og tilbakevise den ut fra Guds ord. Mot slutten av boka skal vi rette søkelyset mot noen av dem som på ulike måter og i ulik grad stiller seg bak denne læren.
Må Gud hjelpe meg til å være frimodig og tydelig nok i min fremstilling til at Guds folk ser faren og skjønner alvoret. Må jeg samtidig få nåde til å bære preg av en grunnleggende respekt og kjærlighet til alle mennesker.
Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus. (Ef. 4:15).
Korsets og blodets evangelium
Gjennomgangen i det foregående kapitlet har med all mulig tydelighet vist oss hva Bibelen lærer om forsoningen, nemlig at Jesus døde en legemlig og fysisk død i vårt sted. Som Jesus selv sier det:
- dette er mitt legeme som blir gitt for dere!
- dette er mitt blod som utgytes for dere!
Det kristne evangelium er korsets og blodets evangelium! Det er slik fordi Jesus ble menneske. Det har med inkarnasjonens under å gjøre. Frelsesverket handler om han som tok en tjeners skikkelse på seg og ble lydig inntil døden - ja korsets død! Dette har den kristne kirke trodd på og feiret og forkynt i snart 2000 år - og det vil den fortsette med!
Men dette velsignede budskap angripes dessverre til stadighet. Slik har det vært opp gjennom hele kirkehistorien, og slik er det også i våre dager. Og et av dagens farlige angrep kommer altså fra JDS hold. Med bakgrunn i det bibelstudiet vi nå har bak oss, burde denne læren imidlertid være relativt lett å avsløre og tilbakevise.
Det er forøvrig to vesentlige og interessante forhold å merke seg når det gjelder JDS-læren.
Det ene er at Bibelen faktisk aldri noe sted eller noen gang sier om Jesus at han døde åndelig eller ble pint i helvete. Læren savner fullstendig bibelsk grunnlag!
"No mention is made in the Bible of this mythical spiritual death." (Moreno Dal Bello)
Det andre er at lærens opphavsmann, E. W. Kenyon, faktisk selv innrømmer at ingen av Jesu disipler kjente til denne læren! På baksiden av boken "What happened from the Cross to the Throne?" leser vi:
"Endog hans disipler ... visste ikke hva som hendte i løpet av de tre dagene og nettene ..., men vi må kjenne til disse tre dagene, for dette vil bygge tro i oss. Ethvert barn av Gud må kjenne til disse livsviktige sannhetene dersom han eller hun skal kunne leve et seirende liv. "
Kenyon - og hans disipler - vil altså ha oss til å tro noe som Jesu egne disipler ikke trodde på!
Lettlurt skal den være som biter på slikt!
Gjennomgang av noen spesielle skriftsteder
"I dem (Paulus brev) er det noe som er vanskelig å forstå, og som de ulærde og ubefestede vrangtolker, slik de også gjør med de andre Skriftene, til sin egen undergang."
(2.Pet.3:16)
Som vi har sett, er Skriftens vitnesbyrd om forsoningen meget tydelig og klart! Jesu legemlige soningsdød på Golgata kors fremstilles som selve kjernen og grunnvollen i det kristne budskapet til verden.
Dette er så viktig og avgjørende at apostelen lyser forbannelse over mennesker som tukler med dette budskapet og begynner å forkynne et annet evangelium (2.Kor.11:4)!
Nå er det jo en kjent sak at alle sekter prøver å vri og vende på enkelte skriftavsnitt for å få det til å se ut som om Bibelen støtter deres merkelige synspunkter. Tenk bare på Jehovas vitner og mormonerne! Det er derfor ingen overraskelse at JDS-lærens tilhengere prøver på det samme.
For om mulig å gi leserne enda litt mer hjelp, skal vi derfor nå se litt nærmere på noen slike skriftsteder som ofte blir trukket fram av dem som tror på JDS-læren. Forhåpentligvis vil denne gjennomgangen ytterligere bidra til å vise hvor usunn og ubibelsk denne læren er.
2.Kor.5:21
Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.
Innenfor trosbevegelsen blir dette skriftstedet brukt som bevis på at det skjedde en meget dramatisk forandring med Jesus på korset. En forandring som innebar at han døde åndelig. De tror nemlig at Jesus bokstavlig talt ble gjort til synd! Og med det mener de at Jesus, som før var hellig og ren og syndfri, på korset plutselig ble gjennomsyret av en syndig, råtten og satanisk natur!
Her er noen sitater som belyser deres tenkemåte:
"Når han ble gjort til synd, ble Satan hans herre."
(Kenyon: "What happened...." s. 47)
"Han ble gjort til ett med Satan da han ble gjort til synd."
(Kenyon: Identification. A romance in Redemption. s. 23)
"Han ble syndebæreren i det øyeblikk som Gud tok våre synder og la dem på hans ånd. Da gjennomgikk hele hans ånd en forandring, og han kom inn under den åndelige dødens og Satans makt." (Kenyon: "The Father and his Family", s. 135)
"Han ble som vi var, for at vi skulle bli slik som Han er. 2.Kor.5:21. Jesus ble gjort til synd. Hans ånd ble atskilt fra Gud. Og han gikk ned i helvete i vårt sted." (Hagin: Navnet Jesus, s. 27)
"1.Tim 3:16. Vel, du kan ikke rettferdiggjøre noen eller få gjort rettferdig noen i Ånden dersom han ikke først var urettferdig. Guds rettferdighet ble gjort til synd. Han aksepterte Satans syndenatur i sin egen ånd... " (Copeland: What happened ... , tape #02-0017)
"Når Gud vendte ryggen til ham slik at han opplevde: Min Gud, hvorfor har du forlatt meg? - i det sekundet døde Jesus åndelig, og djevelens natur kom over ham, dvs. som Skriften sier, han ble gjort til synd."
(Ulf Ekman, lydbåndopptak fra en
bibeltime en gang på 80- tallet)
Jesus tok ikke bare vår synd på seg, men også vår syndige natur. Dette kan i første omgang høres grotesk ut - at Jesus ble gjennomsyret av syndig natur. Noen vil kanskje mene at det er gudsbespottelig å påstå noe slikt. Men faktum er at det er en mektig, frigjørende sannhet. Og sannheten er (hvor grusomt det enn måtte høres) at våre synder rammet Jesus, både til ånd, sjel og kropp. Jesus ble av vår synd gjort syndig og råtten tvers igjennom! Eller som E.W.Kenyon sier det: "Han ble gjort til ett med djevelens natur."
(Frank Eidem: "Hva forsoningen
tilbyr deg", s. 11))
Så langt trosbevegelsen og deres fortolkning av 2. Kor. 5:21. La oss nå anføre noen grunner til at disse utsagnene ikke kan representere en sann forståelse av dette bibelverset:
Grunn nr. 1:
Det er vranglære å hevde at Jesus gjennomgikk et radikalt naturskifte eller en vesensforandring på korset.
"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid." (Hebr. 13:8)
Å påstå noe slikt er direkte i strid med Skriften!
Grunn nr. 2:
Det er spottende og fullstendig ubibelsk å si at Guds hellige Sønn ble gjort syndig, fikk et hjerte fullt av synd, ble like syndig som vi var, ble urettferdig, fikk Satan til Herre og Far, fikk Satans natur og ble gjort råtten tvers igjennom!
Om dette var sant, ville Golgatas offer ha vært et vanhellig offer! Offerlammet ville da ikke ha vært et lyteløst lam, men et uhyrlig syndbefengt og satanisk vesen! At noen kan få seg til å tro på noe slikt, er for meg en gåte. Ikke minst når vi tenker på det opphøyde og hellige bildet Bibelen ellers tegner av Jesus og hans soningsverk.
Her er noen eksempler:
"Når noen vil ofre til Herren... da skal det være uten lyte, for at Herren skal ha velbehag i det. Det skal slett ikke være noe lyte på det.
(3.Mos. 22:21)
"For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam." (1.Pet. 1:18-19)
"Han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer." (Hebr. 9:14)
"For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige ....." (1.Pet.3:18)
"For en slik yppersteprest var det vi måtte ha - hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene." (Hebr. 7:26)
"han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn" (1.Pet.2:22)
"Dere vet at han er åpenbaret for å ta bort våre synder, og synd er ikke i ham" (1.Joh.3:5)
"Heretter skal jeg ikke tale mye med dere. For denne verdens fyrste kommer, og han har ikke noe i meg." (Joh.14:30)
Vi ser altså at Bibelen har et samstemt vitnesbyrd om Jesus som den Hellige , uskyldige, rene og rettferdige! Å påstå det motsatte, er en grov forvrengning og fornektelse av Skriftens vitnesbyrd om Jesus. Resultatet blir en helt annen Jesus og et helt annet evangelium!
Grunn nr. 3:
Det er fullstendig ubibelsk og ulogisk å si at han som var "lydig til døden" noen gang fikk Satans ulydige natur!
"Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja døden på korset." (Fil.2:8)
Jesus var lydig mot Faderen helt inn i døden. Et grunnelement i Satans natur er ulydighet. Hvordan kan da noen si at Jesus fikk Satans natur tre timer før han døde på korset? Jesus kan da ikke både være lydig mot Faderen og ha Satans ulydige natur samtidig? Viser ikke dette hvor fullstendig absurd JDS-lærernes tolkning av 2.Kor.5:21 er!
Grunn nr. 4:
Det er vranglære å hevde at synd og Djevel seiret over Jesus på korset når Bibelen sier akkurat det motsatte!
Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset. (Kol.2:15)
Grunn nr. 5:
Det er fullstendig ubibelsk å si at han som innfor døden ber til og fortrøster seg til sin himmelske Far, har fått Satan til Herre!
"Far, i dine hender overgir jeg min ånd."
(Luk.23:46)
Det siste Jesus gjør på korset, er fortrøstningsfullt å overgi seg i sin himmelske Fars hender. Jesus sier ikke: Satan, du har vunnet over meg og er blitt min Herre. Nå kommer jeg til deg i helvete! Se selv! Du finner ingen slike ord fra Jesu munn! Dette siste utsagnet av Jesus viser derimot med all mulig tydelighet at han aldeles ikke har fått noen satanisk natur eller Djevelen til Herre. Alle vanlige bibellesere ser og skjønner dette. Alle unntagen JDS-tilhengerne!
Grunn nr. 6:
Det kan ikke stemme at Gud så med velbehag på gjerninger utført av en person som var fylt av synd og urettferdighet og som var ett i natur med ondskapens fyrste!
"likesom også Kristus elsket oss og gav seg selv for oss som en gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft. (Ef. 5:2, 1930 overs.)
Kristi offer steg opp som en velbehagelig duft for Faderen. Det betydde at Faderen aksepterte og gledet seg over alt som skjedde på Golgata. Det var godt i Herrens øyne! Men da kan ikke Jesus ha fått satanisk natur og blitt råtten tvers igjennom! Faderens velbehag ville ikke ha hvilt over et satanisk vesen! Ef.5:2 viser derfor hvor fullstendig ubibelsk og uholdbart JDS-tilhengerne tolker 2.Kor.5:21!
Grunn nr. 7:
Det er vranglære å si at Jesus døde to ganger!
"For vi vet at etter at Kristus er oppreist fra de døde, dør han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over ham. For sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud." (Rom. 6:9-10)
Bibelens klare lære er at Jesus bare døde én gang! Aldri sies det om Jesus at han døde to ganger - først åndelig gjennom å bli syndig og få satanisk natur, og så fysisk ca 3 timer senere. Læren er fullstendig bibelfremmed!
Det Bibelen sier, er at vi ble frelst ved at "Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle" (Hebr. 10:10) og at forlikelsen med Gud skjedde gjennom Jesu "kjøds legeme ved døden" (se Kol.1:22). Den ene død som Bibelen omtaler, er Jesu legemlige død. Noen annen død kjenner Bibelens forfattere ikke til. Å si at Jesus døde åndelig og fikk Satans natur, er derfor fri fantasi fullstendig løsrevet fra Guds ord.
Grunn nr. 8:
Det er ubibelsk og ulogisk å si at frelsesverket var en "rettferdig gjerning" dersom det ble utført av en person som var fylt av synd og urettferdighet!
"Altså, likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. (Rom. 5:18)
Hele frelsesverket blir her beskrevet som en rettferdig gjerning fordi Kristus var hellig, ren, lydig og rettferdig under hele sin stedfortredende soning! Golgataverket var en rettferdig gjerning fordi det ble utført av en rettferdig mann! Om Jesus hadde vært satanisk, syndig og urettferdig i sin natur, ville jo de gjerninger som en slik natur frambrakte ikke hatt noe med hellighet og rettferdighet å gjøre. En person som er ett med Satan og har Satan som Herre, gjør ikke hellige og rettferdige gjerninger! Rom. 5:18 viser derfor at JDS-tilhengernes forståelse av 2.Kor.5:21 både er ulogisk og uholdbar.
Grunn nr. 9:
Det er bespottelig å snakke om synd og råttenhet og satanisk natur i forbindelse med Kristi gjerning på korset siden denne gjerning også blir beskrevet som Guds gjerning!
"Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste." ( 2. Kor.5:18)
Det er Gud Fader som forliker oss med seg selv - gjennom Kristus. Korsets gjerning - der forlikelsen skjedde - er altså i høyeste grad også Guds gjerning! (Jmfr. Joh.3:16 - for så høyt har Gud elsket verden at han gav ......) Kristi gjerning og Guds gjerning er ett!
De som sier at Kristi gjerning var preget av synd, urettferdighet, råttenhet og satanisk natur, sier derfor samtidig at dette også var noe som kjennetegnet Guds gjerning!
Gud selv blir spottet og vanhelliget!
Personlig er jeg ikke i tvil om at JDS-læren representerer et alvorlig angrep på den kristne tro. Den henter sin inspirasjon fra den mørkeste avgrunn!
Grunn nr. 10:
Språklige betraktninger gir en helt annen forståelse av 2.Kor.5:21 enn den som JDS-lærerne kommer med.
Det hebraiske ordet "chatta't" kunne bety både synd og syndoffer. I 3. Mosebok blir ordet f.eks. brukt flere ganger om synd, men også over 50 ganger om syndoffer. (Jmfr. Dr. Hobart E. Freeman, "Did Jesus die spiritually", s.16)
Når lærde jøder skulle oversette "chatta't" til gresk (Septuagintaoversettelsen), brukte de ett gresk ord, nemlig "hamartia". Av dette skjønner vi at ordet "hamartia" må bære i seg både betydningen synd og syndoffer - akkurat som det hebraiske "chatta't"!
At det forholder seg slik, kan man bl.a. se eksempler på i Septuagintas oversettelse av 3.Mos.5:11, 3.Mos.6:25 og 3.Mos.7:27. "Hamartia" brukes på disse stedene i betydningen syndoffer.
Ut fra ovenfornevnte bakgrunn skulle man forvente at ordet "hamartia" også ble anvendt i betydningen syndoffer i det Nye Testamente. Slik forholder det seg også!
Hebr. 10:6 har f.eks. ikke noe eget ord for offer på gresk, men kun ordet "hamartia" (se Studiebibelen, bind 4, s.486). Ut fra sammenhengen i verset går det imidlertid klart fram at ordet "hamartia" alene og i seg selv betyr syndoffer. Ordet "hamartia" blir derfor helt riktig og legitimt oversatt med syndoffer i dette bibelverset:
"brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til, ....."
I Rom.8:3 oversettes "hamartias" med "for syndens skyld" på norsk. I American Standard Version står det "as an offering for sin" - som et syndoffer. De amerikanske oversetterne vet at "hamartia" fullt ut og helt riktig kan oversettes med syndoffer!
En del bibeloversettelser velger å oversette 2.Kor.5:21 med syndoffer. Således f.eks. Complete Jewish Bible,translation by David Stern:
"God made this sinless man be a sin offering on our behalf, so that in union with him we might fully share in Gods righteousness."
Se også 1) The NT, Williams 2) Revised Version, 1881 3)New International Version og 4) Greek-English NT, Marshall.
Det vi har anført ovenfor, blir også bekreftet av dr. Sven Reichman fra Sverige. Han sier at "når vi går til det Gamle Testamente, kan vi konstatere at på hebraisk anvendes samme ord for både synd og syndoffer. ... Det må derfor anses som fullt mulig å oversette (2.Kor5:21) slik:
"Han som ikke visste av synd, ble for vår skyld gjort til syndoffer."
(Sven Reichman, "Det er ikke fra
Gud alt som glimrer", s.92)
Den kjente forfatteren og bibellæreren Michael Moriarty sier:
"Det hebraiske ordet for "synd" og "syndoffer" er ett og det samme. Det hebraiske ordet "chatta't" kan enten oversettes med synd eller syndoffer, sammenhengen avgjør meningen. Når "chatta't" ble brukt om det stedfortredende dyreofferet (som forble hellig både før og etter sin død), ble det forstått av jødefolket som et "syndoffer". Det samme gjelder det greske ordet for synd, "hamartia", som er brukt i 2.Kor.5:21. Apostelen Paulus, en hebreer av hebreere, hadde helt klart synoffer i tankene og ikke bokstavlig synd. ... For jødene betegnet ikke det gammeltestamentlige syndofferet noe syndfullt i sin død, slik som Hagin og andre karismatikere beskriver Kristus. Derimot betegnet det et "lyteløst (syndfritt) offer for synd". Jesus ble ikke vanhellig på korset, men var et hellig syndoffer som "elsket oss og gav seg selv for oss som en gave og et offer, en vellukt for Gud" (Ef.5:2)."
(M. Moriarty, The New Charismatics, 1992, s. 362)
En slik oversettelse harmonerer perfekt med Bibelens lære ellers om Jesus og forsoningen. Gang på gang slår jo Bibelen fast at Jesus var det hellige, rene og lyteløse Guds Lam som ble gitt som et syndoffer for oss (en rettferdig for urettferdige osv, jmfr. bibelversene som ble referert ovenfor!). Alle forbildene i Det Gamle Testamente pekte også fram mot et lyteløst lam!
Personlig er jeg derfor ikke i tvil om hvilke bibeloversettelser som er mest riktige her. Jesus ble et syndoffer for meg - ikke en synder med satanisk natur!
Av og til kan dårlige bibeloversettelser føre til unødige vanskeligheter for Guds folk. I en del gamle oversettelser ble det f.eks. sagt at Moses hadde horn da han kom ned fra Sinaifjellet! Flotte kunstverk ble laget der Moses ble framstilt med horn i pannen! Senere har man skjønt at den riktige oversettelsen skulle være at det strålte fra Mose ansikt da han kom ned fra Sinai!
Kanskje framtidige norske oversettelser av 2.Kor.5:21 vil komme til å lyde litt annerledes enn det de gjør i dag?
Forøvrig vil ingen evangeliske kristne - selv om de bare har dagens norske oversettelse å holde seg til - tolke 2.Kor.5:21 til å bety at Jesus på noen som helst måte ble gjort syndig på korset. Skriftens totale vitnesbyrd gjør det umulig for dem å tenke slik. Tolkningene vil derimot gå i retning av at Jesus ble gjort til bæreren av all synd, den som ble rammet av all verdens synd. Man vil se en parallell i Gal 3:13 - "en forbannelse for oss". Jesus - den elskede - var aldri selv forbannet av Faderen, men han ble en "forbannelsesbærer" for oss. Syndens ultimate forbannelse og lønn var døden, og den forbannelsen tok den Velsignede i vårt sted!
Den Velsignede bar vår forbannelse,
og den Syndfrie bar vår synd!
Vi har nå sett at det i hvert fall finnes 10 gode grunner til ikke å tro på JDS-tilhengernes tolkning av 2.Kor.5:21. Tolkningen deres er totalt ødeleggende for forståelsen av Jesu Kristi person og for forståelsen av evangeliets innhold og budskap. Gjennomgangen ovenfor har vist at vi med stor frimodighet kan tilbakevise og avvise deres blasfemiske og ubibelske tolkning av dette bibelverset.
Noen tankevekkende uttalelser
Forhåpentligvis har vårt bibelstudium på de foregående sidene hjulpet leserne til å se hvor fullstendig fremmed, ubibelsk og farlig JDS-læren er.
La oss nå lytte til noen interessante uttalelser fra en del kjente kristenledere:
Dersom du med klarest stemme legger ut hele Guds råd, uten det lille området djevelen i øyeblikket angriper, da forkynner du ikke Kristus, selv om du bruker hans navn. Det er hvor kampen raser soldatens lojalitet blir prøvet!
(Martin Luther, reformator)
Stor uvilje mot å gå inn i konflikter kan være en indikasjon på at en menighet ikke har noen følelse av å eie sannheter av stor verdi, og at den har sluttet å verdsette verdiforskjellen mellom sannhet og løgn. (James Stalker)
Det er avgjørende viktig at kristne ledere advarer sine folk mot falske læresetninger som vokser fram og trener dem opp i å kunne vurdere vranglærer i lys av Skriften. Å neglisjere Bibelens befaling om å vokte hjorden (Ap.gj.20:28) er ikke bare pastoralt uansvarlig, det er synd.
(Michael Moriarty, The New Charismatics, s.264)
Kristendom sentrerer seg rundt Jesu av Nasarets person og gjerning: Hans guddommelighet, hans menneskelighet og hans soningsdød i synderes sted. Å behandle det bibelske materialet på disse områdene på en uvøren og ansvarsløs måte, betyr intet mindre enn at man setter sin egen frelse på spill.
(R.Rosenbladt, Agony of Deceit, 1990, s.108)
Bibelen slår klart fast at vår evige frelse hviler på hva vi personlig tror angående Jesu Kristi blodsoffer. Det er på korset - og ikke i helvete - at vår frelse enten blir vunnet eller tapt! (H. Hanegraaff, Christianity in Crisis, s.152)
Amerikaneren Kenneth E. Hagin, en av representantene for herlighetsteologien, har gitt ut en bok med tittelen "Navnet Jesus". Følgende sitater er hentet fra bokens 3. kapittel sidene 26, 27 og 28:
"Hvorfor trengte han å bli avlet eller født? Fordi han ble slik som vi var: Atskilt fra Gud. Fordi han smakte åndelig død for alle mennesker. Hans ånd, hans indre menneske, gikk til helvete i vårt sted."
"En fysisk død ville ikke fjernet våre synder."
"Åndelig død betyr også å ha Satans natur."
"Djevelens natur er hat og løgn."
"Jesus ble gjort til synd. Hans ånd ble atskilt fra Gud. Han gikk ned i helvete i vårt sted."
"Åndelig død betyr noe mer enn atskillelse fra Gud."
"Nede i lidelsens fangehus - i selve helvete - oppfylte Jesus rettferdighetens krav på vegne av hver og en av oss, fordi han døde som vår stedfortreder."
Når Kenneth Hagin påstår at en fysisk død ikke ville fjernet våre synder - og dermed sikter til Jesu død på korset - så har han hele Skriftens vitnesbyrd mot seg! Det er denne misbruk av skriftord som er skyld i de mange avvik fra sannheten, og som har ført til de mange falske lærdommer som plager Guds menighet i dag, som de har gjort til alle tider...
(Lyder Engh, kjent predikant innen De frie venner,
sitat fra Det Gode Budskap, nr. 11, 1987)
Det som skjedde på korset forstås best ut fra GTs lære om blodets betydning og de stedfortredende offerhandlingene. De nytestamentlige skriftene bruker denne bakgrunn når Jesu soningsdød utlegges, ikke minst i Hebreerbrevet, kap. 9 og 10. Forbildet i den levittiske offertjeneste får sin fullkomne oppfyllelse i det som skjer på Golgata.
Helt grunnleggende var offerdyrets karakter som lyteløst og helliget Herren gjennom hele forløpet. (3.Mos.4:3,23,32)
.... Slik er det også med Jesu offer: selv da han representerte synden på korset ble han aldri syndig eller en synder! Ikke for tre dager, tre timer eller for et eneste sekund! Om så var, ville ikke virkeligheten svare til forbildet, og vi skulle fortsatt vente på Skriftenes Messias.
Men Jesus fra Nasaret er virkelig den som skulle komme. Han oppfylte alt som er skrevet om ham i Skriftene.
Derfor er det en "annen Jesus" (1.Kor.11:4) de forkynner som taler om en syndig Jesus og Jesus som synder.
.... Alt sett under ett blir min konklusjon at JDS-læren er spekulativ og ubibelsk. Jeg forstår dem som ikke føler seg vel i menigheter med slik forkynnelse.
(Hans Henrik Zimmermann, tidligere redaktør av
"Fyrtårnet", sitat fra Fyrtårnet nr.2, 1994)
De som ringeakter betydningen av Blodsoningen, slik JDS-lærerne gjør, trenger å bli advart og minnet om Skriftens ord om at "uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt "(Hebr. 9:22). De trenger også å bli minnet om hva det står om dem som slår inn på avveier og ikke blir i Kristi lære! (Se 2.Joh.:9!) Jesu fysiske død var absolutt nødvendig! Bare slik kunne han bære straffen for våre synder PÅ SITT LEGEME. (1.Pet.2:24). Bare slik kunne han LIDE DØDEN I KJØDET. (1.Pet.3:18). Bibelen forteller oss ikke at vi ble kjøpt fri gjennom hans åndelige død - som aldri har skjedd - men "med Kristi DYRE BLOD, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam." (1.Pet.1:19). Bibelen slår fast at Jesu fysiske død var helt nødvendig for å bringe til veie Soningsblodet.
Vi må huske på, slik vi har påpekt tidligere, at selv om JDS-tilhengerne bruker bibelsk terminologi, som f.eks. "Jesu blod", "korset", "forsoningen" og så videre, er det åpenbart at de ikke alltid mener det samme som Skriften når de bruker disse begrepene.
(Dr. Hobart E. Freeman i "Did Jesus die spiritually?", s. 52-53)
Det greske ordet som blir oversatt med "rettferdiggjort"i vår Bibel, er et lov-uttrykk lånt fra det romerske rettssystemet som ganske enkelt betød å bli erklært "ikke skyldig". Det er helt klart at vi i dette bibelverset (1.Tim.3,16) blir fortalt at Jesus ble godtgjort å være rettferdig eller vist å være rettferdig, ikke at han ble gjort rettferdig, slik som Copeland mener. Å si at Guds Hellige Sønn, den andre personen i treenigheten, tok på seg Satans natur endog så mye som et tiendels sekund, for ikke å snakke om tre dager og netter, er grov vranglære og intet mindre enn blasfemi ...
(Greg L. Durand, Foundation for Christian Apologetics)
Dersom Jesus virkelig ble gjort til synd – i den betydningen trosbevegelsens lærere hevder – da ble en person i den hellige treenighet tatt bort fra Guddommen. Og dette medfører nødvendigvis at den treenige Gud opphørte å eksistere, i hvert fall for det tidsrommet.
Det medfører også ødeleggelsen av Kristi guddom. For hvordan kunne Gud, i Jesu Kristi person, ha Satans natur? Skriften avviser enhver slik ide, for Gud er en uforanderlig Gud (Mal.3,6; Hebr.13,8, som har "liv i seg selv"- Joh.5,26).
Bibelens klare vitnesbyrd er at Jesus aldri døde åndelig. Det var hans fysiske død som betalte prisen for vår synd.
(Hank Hanegraaff, nåværende leder for Christian Research
Institute, i boken " Christianity in Crisis", s.174 og s. 162)
Det er toppen på teologisk dårskap å redusere Guds Sønn, den andre personen i den Hellige Treenighet, til en fortapt synder med Satans natur og så sende ham til helvete med behov for gjenfødelse før han kan fullende forløsningsverket.
( Dr. Walter Martin, Agony of Deceit, 1990, s.104,
tidligere leder for Christian Research Institute)
En leker ikke med den hellige Gud. En forveksler ikke det syndige, falne menneske med den Gud som er rettferdig, som er fullkommen, som er ren, som er Faderen, Sønnen og Ånden. Hva hellighet er, forstår vi ut fra Guds ord. Vi må ta klar avstand fra blasfemiske uttrykk om Gud og hans hellige frelsesverk. Å si at Jesus fikk Satans natur, at Jesu hjerte ble fylt av synd, at Jesus ble født på ny i helvete, at han mistet sin guddommelighet, etc., er alvorlig spott av den hellige Gud.
( Dr. Norvald Yri i avisen "Norge i dag", uke 43, nr. 7, 1999)
Trosbevegelsen er absolutt like sekterisk i sin lære som mormonerne, Jehovas vitner og Christian Science er det! .....Vi kan bare be om at den kristne kirke endelig en gang vil skjønne hva trosbevegelsens ledere er: falske lærere som leder sine tilhengere bort fra den sanne tro og inn i sektenes verden.
(Hank Hanegraaff: Christianity in Crisis, s.14 og s.361)
Vi kunne tatt fram mange sider ved Kenyons og Hagins forsoningssyn, som vi avviser som ubibelsk. Men vi skal bare nevne en sentral side til i denne sammenheng. På side 60 i denne boken av Kenyon som vi siterte fra (What happened from the cross to the Throne?), står det rett ut: "Verket ble ikke fullbrakt på korset." Kenyon lærer at djevelen tok Jesu ånd da han døde på korset, og førte ham til helvete hvor han led åndelige lidelser, som førte til vår forløsning fra synden. Hagin følger opp i boken "Navnet Jesus", og sier at Jesus gikk til helvete i vårt sted (s.25), at han var nede i lidelsens fangehus i selve helvete og oppfylte rettferdighetens krav på vegne av hver og en av oss.....
Det er ganske utrolig at noen kan motsi Jesus så direkte og rett i ansiktet. Men like utrolig er det at mange forsvarer en slik lære, og sier at de som reagerer mot er negative. Men det er den som fornekter Jesu egne og klare ord som er negativ - som sier nei. Vi sier hundre prosent ja til at frelsen var fullstendig og fullbrakt på korset - alt er ferdig.
Vi tar med et sitat fra Hagins bok "Den troendes autoritet" s. 13: "Vårt problem er at vi har for mye forkynnelse om korset, derfor har folk trodd at det var der de skulle oppholde seg, men korset er egentlig et sted for nederlag."
Så kritiserer Hagin at "... noen pinsevenner ...har gått tilbake til korset og blitt der siden."
Derfor vil vi be om at ingen følger Kenyon og Hagins lære, men følger Guds klare ord!
(Ingulf Diesen i "Det Gode Budskap", nr. 4, 1987).
Tillegg
Av og til treffer man på mennesker som lurer på om ikke Hagin har gått bort fra læren om Jesu åndelige død. Men dette medfører ikke riktighet.
I mars/april 1999 skrev jeg til Hagin og ba om å få tilsendt en kopi av hans bok "Navnet Jesus". Jeg fikk da et brev tilbake datert 16. april som fortalte at de hadde sluttet å trykke boken av flere grunner. Men, sier han,
dette har ikke noe med teologien i boken å gjøre. Vennligst hvil i forvisningen om at det er helt i orden å studere den på hvilket språk du måtte ønske.
Så sent som i april 1999 går altså Kenneth Hagin god for innholdet i boken "Navnet Jesus". Det betyr at Kenneth Hagin så sent som i april 1999 går god for JDS-læren!
På neste side finnes en faksemile av brevet.
Kenyon gikk i graven med sin JDS tro i 1948.
En del kristenledere har prøvd å snakke med Kenneth Copeland, men uten hell. Han har aldri gitt uttrykk for noen anger i forhold til sitt JDS standpunkt.
Her er noen linker:
http://www.bibelfokus.se/avfallet
http://www.youtube.com/watch?v
=oMwW6Q1JfAA&feature=related
http://www.youtube.com/watch?
v=F9DtBHeRP1Q&feature=channel
http://www.youtube.com/watch?v=FSRxAyHuv6M
http://www.youtube.com/watch?v=5xBs6tZcPHA
http://www.youtube.com/watch?v=0KAJ6LBQWQU
http://www.youtube.com/watch?
v=7Y4eVu2oxP8&feature=related
http://www.youtube.com/watch?v=JGmhflsKGos
http://www.youtube.com/watch?v=fWXTyLDnqwo
http://www.youtube.com/watch?v=Frvhp7h3UNI
Dokumentasjonen er overveldende for den som er interessert i å lytte, ta imot og handle. Jeg, min familie og vår menighet tar 100 % avstand i fra dette!
Mvh
Forstander Jan Kåre Christensen
Oslo |
