Skilsmisse – gjengifte
Nå kommer det opp igjen temaet om skillsmisse – gjengifte. Noen kaller det lovisk, hvis en ikke tror på at Guds ord gir tillatelse til gjengifte for oss som troende. I GT var det andre ting som gjaldt. Vi kan lese om at Kong David hadde flere koner, og Salomo hadde også flere koner. For Salomo var det synd, fordi han ikke hadde lov til å ha så mange koner og at de ikke tilhørte Israels barn. Det var direkte i mot Guds ord. Videre så leser vi om at de som ble skilt, skulle gi den andre part skillsmissebrev. Og da skulle de ikke forlike seg. Det stikk motsatte av hva som er i NT og den nye pakt.
Hva lærer Guds ord? Før du blir en kristen, så lever du i dine synder og overtredelser. Og det du gjør som ufrelst, det blir fjernet den dagen som du tar i mot Jesus som din Herre og frelser. Men for en som er en troende, så er han/hun et Lysets barn, og skal vandre som det. Her kan det forekomme skillsmisse, hvis den ene part vil ha det. Men det er å gifte seg på nytt igjen, som er synd. Så kommer noen inn i et vanskelig forhold, der den ene vil bli en kristen, men ikke den andre. Da kan man la den ene gå, men gjengifte er og forblir en vanhellig handling. Det gjelder først og fremst hvis en har inngått ekteskapet i ufrelst tilstand. Men en blir en troende i ekteskapet. Men den andre part vil ikke bli det. Da er ekteskapet fremdeles gyldig, men en skal be for den andre, at han skal finne frelse og tilbake til hverandre.
Som troende, så er det et ord som står over alle ord i ekteskapet: ”Tilgivelse”.
Hvis en kommer inn i et vanskelig forhold, så taler Guds ord om og om igjen om tilgivelse. Det blir helt feil å tale om en skyldig og uskyldig part. Hvem kan avgjøre det? Og går det ikke, så er det ikke umulig å leve enslig. Kanskje for en tid. Det kan være riktig med en tid fra hverandre, en separasjonstid.
For Herren er mektig, og det er hans vilje å føre begge parter tilbake til hverandre.
|
