Hvordan lede en menighet?

Dette er selvfølgelig ikke en fasit svar. Men blant de første kristne så var det Apostlene med sine medarbeidere som grunnla virksomheten. Enkelte ganger var det Evangelisten som skapte vekkelse med sin forkynnelse, som Filip.

Dernest så kom Apostlene og var med å grunnlegge menighetene.

Videre innsatte de eldste, som alltid var kun menn. Blant de Eldste var det en som ble regnet for å være den fremste og den øverste Hyrden i den lokale menighet. Noe som kommer godt frem i sendebrevene der Jesus henvender seg til den lokale menighet gjennom Hyrden og Forstanderen i menigheten. Som blir kalt engelen for den lokale menighet. Som menes at han tjener og taler på Guds vegne.

Dernest så er det avgjørende for en videre vekkelse og arbeid i Guds menighet, at det alltid er de åndelige elementene som kommer frem, ikke de kjødelige.

Men i avgjørende saker er det eldsterådet ved Forstanderen som har det avgjørende og siste ordet. Da er vi på sikker og Apostolisk grunn.

Menigheten skal alltid bli rådført, men det siste og avgjørende ordet, er det Forstanderen som den mest betydningsfulle person i menigheten som har det største og tyngste ansvaret.

Teokrati er at Gud styrer gjennom sine tjenere og sine embeter, der Evangelisten, læreren, Hyrden, Apostlene og Profetene skal være med å utfylle hverandre slik at menigheten i alle deler kan vokse opp til han som er hodet; Kristus.

Dette trenges å tas opp, da det nå fra enkelte hold blir hevdet at vi står foran en Ny-Apostolisk tid der trosbevegelsen er en forløper for dette.

Bl.a. blir det hevdet at Ulf Ekman står fremst i rekken for dette og skal være en døråpner for en Ny-Apostolisk tro, lære og praksis. Der lærer og hyrde tjeneste embete. Og alle andre tjenester skal underlegge seg de mer betrodde tjenstegavene, som er Profet og Apostel tjenestene.

Når vi å studere den Katolske Kirka, så finner vi akkurat det samme mønsteret. Der vi får et kirkelig hierarki, ikke at vi er brødre blant brødre og tjener Gud og hverandre med den gave og utrustning hver enkelt har fått.

Tror det er på høy tid at evangelisk kristne våkner opp og setter grenser. Eller skal også denne forkynnelse vinne innpass? Eller går det ingen grenser lengre?

Jeg har tatt minevalg, der den katolske kirka og den karismatiske bevegelse er to forgreininger av den samme av sporing fra sunn evangelisk kristendom. Også når det gjelder forkynnelse og menighets oppbygning!

Evangelist
Jan Kåre Christensen
Oslo