Den Hellige Ånd er ingen egen person!
Av Evangelist og bibelærer
Jan Kåre Christensen
Smyrna Oslo
Salme 139. 1. Til korlederen. En Davids-salme.
Herre, du ransaker meg og kjenner meg.
2 Om jeg sitter eller står, så vet du det,
langt bortefra merker du mine tanker.
3 Om jeg går eller ligger, ser du det,
du kjenner alle mine veier.
4 Ja, før jeg har et ord på tungen,
vet du det, Herre, fullt og helt.
5 Bakfra og forfra omgir du meg,
du har lagt din hånd på meg.
6 Det er for underfullt til å skjønne,
det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.
7 Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd,
hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?
8 Farer jeg opp til himmelen, er du der,
rer jeg leie i dødsriket, er du der.
9 Tar jeg morgenrødens vinger på
og slår meg ned der havet ender,
10 så fører du meg også der,
din høyre hånd, den holder meg fast.
11 Og sier jeg: «La mørket dekke meg
og lyset omkring meg bli til natt»,
12 så er ikke mørket mørkt for deg,
og natten er lys som dagen,
ja, mørket er som lyset.
13 For du har skapt mitt indre,
du har vevd meg i mors liv.
14 Jeg takker deg fordi jeg er skapt
på skremmende, underfull vis.
Underfulle er dine verk,
det vet jeg så vel.
15 Mine ben var ikke skjult for deg
da jeg ble skapt i lønndom
og ble formet i jordens dyp.
16 Du så meg den gang jeg var et foster,
i din bok ble alt skrevet opp;
mine dager ble dannet
før en eneste av dem var kommet.
17 Gud, hvor høye dine tanker er,
hvor veldig summen av dem!
18 Vil jeg telle dem, er de talløse som sand,
blir jeg ferdig med det, er jeg ennå hos deg.
Her møter vi Guds Ånd, og han er tilstede over alt, bortsett fra i et ugudelig og syndefullt hjerte. Det er den eneste plassen den Hellige Ånd ikke er tilstede, men ellers over alt i hele universet.
Da å gjøre Guds Ånd til en ekstra Gud er å fable og ikke holde seg til bibelens sanne og virkelige sannhet.
Når kommer Guds Ånd til i hjerte? Når vi omvender oss.
Rom. 2. 28 Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og den rette omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. 29 Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret på hjertet, ikke etter lovens bokstav, men ved Ånden. Han får sin ros av Gud, ikke av mennesker.
Da er Guds Ånd også tilstede der, når vi aksepterer Jesus som vår personlige frelser og stedfortreder!
Slik jeg ser det, og som bibelen lærer det, så er Guds Ånd tilstede over alt. Vi ser Gud selv i naturen og i sitt skaperverk. Vi så og ser hans fortrinn overalt og hvordan han er, det er han som er opphavet til alle også det skapte.
Selve solen klarer ikke å varme opp hele jorden, den trenger kun ned ca. 1 km. Men det er en et vulkanfjell som går igjennom hele jorden som varmer opp resten slik at det er fisk og andre planter på dypere vann en 1 km ned, er ikke Gud stor?
Hvordan kan vi da si at den Hellige Ånd er en egen person? Men når det gjelder Antikristens Ånd som også virker? Da forstår vi at det ikke er en egen person vi har å gjøre med, men en Ånd og et tankevirksomhet som får menneskene til å tenke og handle i en retning som er i samsvar med den Ondes vilje!
Men vi tror på den Hellige Ånd, men da som Guds virksomme kraft.
At den Katolske Kirka begynte å tilegne den Hellige Ånd noe som vi ikke finnes bibelsk dekning for, det burde få oss til å innse at dette med treenighetslæren er en villfarelse. Men så la oss allikevel ikke gå glipp av den velsignelse det er å erfare Guds kraft og Guds sannhet i sitt liv.
Ønsker bare å ta med noen tanker her om forholdene ved treenighetslæren:
Gud er Jesu far. Lukas forteller om engelen Gabriels budskap til jomfru Maria: "Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone." (Luk.1;31-32).
Og videre leser vi: "Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn." (v.34-35). Ifølge treenighetslæren er Den Hellige Ånd 3dje person i denne lære. Men hvis denne Ånd er en person, må jo den være Jesu far. Men engelen gir en tydelig orientering om hva Den Hellige Ånd er: "Den Høyestes kraft". Det var Gud som ved sin kraft utvirket at Jesus ble født som Guds Sønn.
Martin Luther og flere andre reformatorer reformerte ikke grundig nok, men var fortsatt under innflytelse av noen falske læresetninger i romerkirken. Men bibellesere etter reformasjonen påstod at treenighetslæren både strider mot Skriften og mot fornuften.
Treenighetslærens opprinnelse
På et kirkemøte som ble avholdt i Nikea år 325, tvang keiser Konstantin igjennom at delegatene skulle godta treenighetslæren, som da bestod av fader, mor og sønn. Den Hellige Ånd ble først gjort til en person og innlemmet i treenighetslæren på et kirkemøte i Konstantinopel år 381.
Maria ble samtidig tatt ut av treenigheten og utropt til å være "himmelens dronning". Dette forklarer den katolske kirkes dyrking av Maria som "Guds mor".
I 1950-51 proklamerte den samme kirke Marias himmelfart, en urimelig og usann påstand som en verdsliggjort verden ikke reagerte på så vidt vi fra vårt ståsted i Norge kjenner til.
Kirkehistorien forteller oss at den kristne verden på Konstantins tid var sterkt påvirket av gresk filosofi på flere områder, samtidig som den var villig til å imøtekomme hedenske oppfatninger for å gjøre den kristne tro mere tiltalende for de store masser.
Den katolske påstand
En stor del av den kristne verden tror på den katolske påstand at tro på treenighetslæren er en forutsetning for å bli frelst. La oss derfor se på hva denne læren går ut på:
"Gud er èn og dog tre, tre og dog èn, tre personer i en substans. Alle er like evige, like mektige og like allvitende. Jesus er sann Gud fra evighet til evighet."
Denne formulering mangler både fornuft og logikk. En sønn kan av meget naturlige grunner ikke være like gammel som sin far, og derfor heller ikke like evig. Salme 2 er er profeti om Jesus: "Du er min sønn, jeg har født [hebraisk: avlet, frembrakt] deg idag" (v.7).
I 5.Mos.18;18 lar Gud Moses forutsi: "En profet vil jeg oppreise for dem av deres brødre, likesom deg [Moses]." Da denne profeti var oppfylt, kunne Peter i sin tale i Jerusalem peke på dette løfte (Ap.gj.3;22).
Faderen og Sønnen er to personer, forteller Jesus: "Men også i deres lov står det skrevet at to menneskers vitnesbyrd er sant. Jeg er den som vitner om meg selv, og Faderen som har sendt meg, vitner om meg." (Joh.8;17.18). Første påstand i treenighetslæren: "alle er like evige", kan derfor ikke være riktig.
Den andre påstand i treenighetslæren: "alle er like mektige", kan heller ikke være riktig, for Jesus sier "Faderen er større enn jeg" (Joh.14;28), "Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv" (Joh.5;19 og 30).
Den tredje påstand: "alle er like allvitende", strider mot Jesu ord i forbindelse med hans orientering om endetiden: "Men denne dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men bare Faderen." (Mark 13;32).
Faderen og Jesus er to personer. Den Hellige Ånd er ingen person, men Faderens utøvende kraft.
Ingen kan se Faderen: "Han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som intet menneske har sett og heller ikke kan se." (1.Tim.6;16). For å formidle kontakten med menneskene, åpenbarte Gud seg i Skriftene gjennom englene, som handlet og talte på Guds vegne, og omtales ofte som "herre". De tre menn som kom til Abraham i 1.Mos.kap.18 for å fortelle ham om Sodoma og Gomorra forestående ødeleggelse, var ikke "en treenig gud", men tre engler.
Jesus er Guds største åpenbaring: "Gud åpenbart i kjød" (1.Tim.3;16). Derfor kunne Jesus si: "Den som har sett meg, har sett Faderen" (Joh.14;9). Og Jesus åpenbarte Gud ved å vise Guds egenskaper i ord og handling:
"Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre." (Joh.17;4).
"Han fornedret seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset. Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn." (Fil.2,8-9).
Han hadde fullført den oppgave Faderen hadde gitt ham, og ble oppreist fra døden. Derfor ble han gitt all makt i himmel og på jord, og kunne gi denne misjons og dåpsbefaling: "... Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere..." (Matt.28;18-20).
Jesus hadde forkynt og virket i sin Fars navn. Nå befaler Jesus at disiplene skulle forkynne i hans navn og med hans myndighet. Jesu etterfølgere skulle gjøre Jesu gjerninger, som også var Faderens. For å få kraft og visdom til dette, fikk de Den Hellige Ånd. Disiplenes gjerninger forutsetter både Faderens og Åndens medvirkning.
Jesu misjons- og dåpsbefaling er derfor ikke en oppfordring til dåp i en treenig guds navn. Det er Jesu navn vi skal døpes til, det er kun Jesu frelsesverk som gjorde dette mulig. Og Jesus er med dem som blir døpt, etter sitt løfte!
Men vi ønsker også å holde frem Åndens egenskaper. De er viktige men vi må allikevel la ordet – Guds ord – være det avgjørende.
Her noen sider ved Guds Ånd: Den Hellige ånd driver oss til Kristus, Rom.8,14 . Den er en gave som vi har fått ved troen på ham. Den Hellige Ånd lar seg ikke tegne med papir og blyant eller i kraft av menneskets intellekt. Derfor kan vi aldeles ikke «tenke oss» den Hellige Ånd. Han er ikke en tankekonstruksjon som kan fattes med vår tanke. Det er kun gjennom de bilder Skriften tegner av Ham og gjennom det verk Ånden utfører at vi lærer Ånden å kjenne.
Når «de gamle» talte om Ånden, hentet de gjerne fram tre sider ved Ånden som tydeliggjøres i Skriften:
Uttrykket «talsmann» korresponderer med en advokats funksjoner, i første rekke som forsvarer, men også som trøster og hjelper. Denne side ved Den Hellige Ånd er dessverre ikke alltid blitt like sterkt fremholdt i forkynnelsen, verken i luthersk eller frikirkelig sammenheng. Eller vi kan også si at han kompletterer oss som det står om den Hellige Ånd i Rom. 8. 26.
Dernest taler Skriften om Den Hellige Ånd som den eneste ånd som virker samfunn med Faderen og Sønnen. Sterkest kommer dette til uttrykk i den apostoliske velsignelse: «Vår Herre Jesu Krist Nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds Samfunn være med dere alle».
Og endelig taler Skriften om Den Hellige Ånd som «kraft» fra det høye, Luk.24,49 , og denne kraft ikles den kristne til tjeneste.
For å ha et helhetlig bilde av Den Hellige Ånd er det viktig at disse tre sider ut fra Skriften blir lagt vekt på i forkynnelsen.
Hvorfor gav Gud oss Den Hellige Ånds gave?
Fordi den skulle vitne med vår ånd at vi er Guds barn, hjelpe oss med tros- og frelsesvisshet, Rom.8,16 .
Fordi Den Hellige Ånd skulle bo i oss, 1.Kor.3,16 .
Hva er Den Hellige Ånds gjerninger?
Svar: De er mange og betydningsfulle.
Den Hellige Ånd vekker til anger, bot og syndsbekjennelse, Luk.15,17-19 .
Den Hellige Ånd overbeviser oss om synd, rettferdighet og dom, om hva som er grunnsynden i livet vårt (vantroen) og om Jesu rettferdige gjerning til vår frelse, Joh.16,8-13 .
Den Hellige Ånd rettleder oss og veileder oss til hele sannheten, Johs. 16,20.
Den Hellige Ånd vitner om Jesus, minner oss om det han har sagt og forklarer det til oss, Joh.15,26 – Joh.14,26 .
Den Hellige Ånd herliggjør Jesus for oss og lar oss få se Hans storhet, Johs. 16,14.
Den Hellige Ånd fører oss inn i troens kamp og prøver å rense vår tro som gullet prøves i ild, Matt.4,1 – 1.Pet.1,7 .
Den Hellige Ånd lærer oss å be (jrf. Bønnens Ånd), Gal.4,6 – Rom.8,26-27 .
Den Hellige Ånd skaper tro, Gal.4,6 – Rom.10,17 .
Den Hellige Ånd vitner for oss om vårt barnekår hos Gud, Rom.8,15 .
Den Hellige Ånd skaper kjærlighet, Rom. 8,1-27.
Den Hellige Ånd levendegjør oss med Kristus, Joh.6,63 .
Den Hellige Ånd utruster de troende til en gjerning som de ikke kan utføre med egen kraft, 1.Kor.2,4 .
Den Hellige Ånd er den egentlige leder av Guds menighet i kirke og bedehus, Joh.14,16-18 .
Den Hellige Ånd skal engang forvandle vårt fornedrelseslegeme så det blir likt med Jesu herlighetslegeme, 1.Kor.15,43 og Rom.8,10 . Konklusjon: Uten Den Hellige Ånd – ingen tro, ingen kontakt med Gud, intet kristenliv.
Hvordan får vi så Den Hellige Ånd?
Guds Ånd virker med Ordet som medium. Det er Guds Ånd som skaper troen ved forkynnelse og lesing av Guds Ord. Se Rom. 10,17 og Gal.3,2 .
Vi får Den Hellige Ånd ved å be om den, Luk.11,13 .
Vi får Den Hellige Ånd ved å høre og å tro, Ap.G.8,14-17 og Gal.3,2
Vi får Den Hellige Ånd ved håndspåleggelse, Ap.G.8,14-17 .
Er det så nødvendig for oss å være fylt av Ånden?
Vår styrke som kristne står i forhold til Åndens herredømme over oss.
Guds rikes fremgang står i forhold til hvordan vi lar Den Hellige Ånd få virke mellom oss.
Vi kan ikke be om seier i liv og tjeneste uten å ha Bønnens Ånd.
Ordets sverd vil ikke gjennombore uten Åndens kraft.
Vi maker intet i Guds rike uten Den Hellige Ånd.
Vi blir født av Ånden Joh. e. 4. 14 Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste. Det vann jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evig liv.» Denne kilden er frelsen.
Vi blir døpt i Ånden Joh. e. 7. 37 På den siste dag i høytiden, den store festdagen, stod Jesus fram og ropte: «Den som tørster, la ham komme til meg og drikke! 38 Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann.» 39 Dette sa han om den Ånd de som trodde på ham, skulle få. For Ånden var ennå ikke kommet, fordi Jesus ennå ikke hadde fått del i herligheten. Denne strøm med levende vann er åndsdåpen.
Har prøvd kort å forklare viktigheten med den Hellige Ånd – Guds virksomme kraft – og ikke allikevel gjøre den Hellige Ånd til en ekstra Gud, men den Ånd som går ut i fra Faderen og Sønnen!
Den Hellige Ånd har ingen egenvilje for å si det slik. Vi skal ei heller be eller tilbe den Hellige Ånd da det er ingen egenperson som både treenighetelærerne og Jesus alene hevder på hver sin måte.
Åndens oppgave er å formidle alt fra Faderen og Sønnen, da fortrinnsvis til oss.
Joh. e. 16. 14 Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. 15 Alt det Faderen har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere.
At vi kan gjøre den Hellige Ånd sorg og vekke glede hos ham, det gjør vi også med vår egen ånd.
Ord stikker som en syl og de virker glede, hvor da?
Selvfølgelig i vår ånd og indre menneske.
Vi må ikke fable og tro på den katolske løgnen at den Hellige Ånd er en egenperson.
Men det er Gud Fader og Gud Sønnens felles Ånd utsendt fra dem for å gi oss hva himmelen bringer og gir!
|
