Når Gud vender sitt hjerte mot deg !
MÅ HERRENS ANSIKT LYSE OVER DEG.
Jeg ønsker å snakke med deg om ”sjelesyke.” Den er forårsaket av en flodbølge av problemer som kommer over deg. Ikke bare ett problem, men det ene etter det andre. Kong David ropte: ”Frels meg, Gud! For vannene er kommet inn til sjelen. Jeg er sunket ned i bunnløs gjørme, hvor det ikke er fotfeste. Jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over meg. Jeg har ropt meg trett.” (Sal. 69:2-4).
Vanskelighetene kom så kraftig over David at han trodde han ville bryte sammen. Han ba: ”Vær meg nådig, Herre, for jeg er i trengsel. Mitt øye fortæres av sorg, ja, også min sjel og mitt legeme.” (Sal 31:10).
Noen vil kanskje si: ”Jeg har hatt vanskeligheter, men ikke en flodbølge av dem. Jeg kan ikke forholde meg til Davids smerte. Jeg kjenner meg ikke igjen i Jobs prøvelser.” Men jeg taler til dem som står overfor en flodbølge av frykt: Frykt for å miste jobben. Frykt for økonomien. Frykt for ekteskap eller barn. Frykt over verdens tilstand. Frykt for fremtiden.
Prat med dine naboer – lytt på dem når de uttrykker sine hjerters bekymringer over at helvete bryter løs i skolene, det politisk korrekte søppelet som de lurer inn i våre barn, undervisningen som er så umoralsk og ugudelig at det gjør sjelen syk.
Jeg har blitt kalt en dommedagspredikant. Noen ber om å bli fjernet fra mailinglisten min fordi de sier jeg er for negativ. Men kjære, jeg kan ikke la være å tale om det jeg ser og hører. Eldre mennesker lever på sulterasjoner. Foreldre sørger over barn som blir trukket av gårde av stoff og alkoholavhengige venner. Mange har stadig voksende boliggjeld, vanskelige ekteskap, regninger som hoper seg opp. Hva står du overfor i ditt liv?
La meg vise deg hovedårsaken til sjelesykdommen. Når vanskelighetene fortsetter … og til og med blir verre … og sjelen roper ut etter Gud om hjelp … og det ikke ser ut til å være noe svar … sjelesyke er å kjenne Herren, å elske ham, å be og til og med felle tårer, og allikevel ser ikke Gud ut til å være der.
David sa at hans vanskeligheter ble så overveldende, at hans ”sjel var nedbøyd” (Sal. 42:6), og han var ”urolig og talte ikke” (Sal. 77:4) – som betyr: ”Jeg har grått så mye, det er ingen tårer igjen. Jeg kan bare se fortvilelse i de dagene som ligger foran meg.”
Det viktigste av alt, fortsett å be – selv når situasjonen forverrer seg. Gud kommer til å svare i sin tid, på måter du ikke kunne forestille deg. Den vanskeligste delen av troen er den siste halve timen, like før svaret kommer.
Like viktig – ikke bli sint på Gud! Aldri! Jeg ser at dette skjer med troende over hele verden. All vantro og all utålmodighet antyder at Gud har plukket deg ut av massene i verden og gjort deg til gjenstand for onde plageånder. Gud forby! Han elsker deg gjennom alle dine kamper. Dersom han lukker sine ører for dine rop så ville han være en bedrager – og det er han ikke. Han er din elskede, tilgivende, allmektige, omsorgsfulle Far.
Rist av deg frykten, for frykten bærer straffen i seg. Hvil i hans løfter. Tingene kan forandre seg – det kan være at din livsstil blir enklere – men alt virker sammen til det gode for dem som elsker Gud og som er kalt etter hans gode vilje.
Løft blikket! Gud vil aldri svikte deg!
Hans tjener,
Job spør ”Hva er et menneske, at du [Gud] gir så meget akt på ham og vender ditt hjerte mot ham, at du oppsøker ham hver morgen og prøver ham hvert øyeblikk?” (Job. 7:17-18).
Hebreerbrevet 12:1 forteller oss at verden er omgitt av en sky av vitner som er hos Kristus i herligheten. Mitt spørsmål er, hva er det denne store skaren er vitner om? Og hvem er deres vitnesbyrd ment for?
Skyen av vitner taler til vår generasjon, gjennom sine liv og de ord som er nedtegnet i Skriften. Jeg tror at de har tre ting å si oss:
1. De er vitner om at Guds hjerte fremdeles er vendt mot å frelse denne fortapte verden. Det finnes ingen vitnesbyrd i Skriften om at Gud har gitt opp denne verden. Han arbeider fremdeles, øser ut sin Ånd over alt kjød og beveger menn og kvinner i alle nasjoner.
2. De vitner til oss om at Guds hjerte er vendt mot å elske og bevare sin menighet. Selv med alvorlig frafall og læreavvik, så elsker Herren sitt legeme.
3. De vitner til oss om at Guds hjerte fremdeles er vendt mot alle hans barn. Herren vil aldri la en eneste av sine tjenere bli tilbake, uansett hvor dypt denne tjeneren må ha falt.
-----------------------------------
1. Hva har denne skaren
av himmelske vitner å si
til den nåværende onde verden?
---------------------------------------------
Vi lever i en generasjon som er langt mer frafallen enn på Noas tid. Hva kan denne skyen av vitner ha å si til en menneskehet hvis synder overgår selv Sodomas synder?
Vår tid er en tid med stor velstand. Vår økonomi har vært velsignet, allikevel har vårt samfunn blitt så umoralsk, voldelig og anti-Gud at til og med de sekulære klager over hvor dypt vi har falt. Kristne over alt undrer seg over hvorfor Gud har utsatt sin dom over en slik ond slekt. De spør: ”Herre, hvordan kan du tillate at ditt navn blir neddynget i slik spott? Ditt Ord blir bokstavelig talt revet bort midt i blant oss. Hvor lenge vil det fortsette? Og hvordan kan du holde ut flodbølgen med seksuelle perversjoner? Du ødela Sodoma av en mye mindre grunn. Hvor langt vil du la det gå?”
Vi som elsker Kristus forstår kanskje ikke hvorfor en slik stor ondskap får lov til å fortsette. Men skyen av himmelske vitner forstår det. De stiller ikke spørsmålstegn ved den nåde og tålmodighet som Gud har vist.
Apostelen Paulus er blant denne skyen av vitner, og han bærer vitne om Guds ubegrensede kjærlighet til selv ”den største av alle syndere.” Paulus liv og hans brev forteller oss at han en gang forbannet Kristi navn. Han var en terrorist, som jaktet på Guds folk og dro dem av gårde for å bli fengslet eller drept. Men han gjorde alt dette i uvitenhet.
Paulus ville si til oss at Gud er tålmodig med denne generasjonen fordi det er mange som er slik han var, mennesker som synder i uvitenhet. Terrorister blir opplært i å hate fra barnsben av, akkurat slik Paulus var, og dette hatet er alt de noensinne har kjent til. De har ikke vært under påvirkning av evangeliet. Jeg sier dere, at på samme måte som Paulus, er det mange apostler og evangelister som vil komme ut fra de mest onde av menneskene.
Apostelen Peter er også blant denne skyen av vitner, og også han forstår hvorfor Gud er så tålmodig. Peters liv og de brev han har etterlatt oss minner oss på at han forbannet Jesus, sverget på at han aldri hadde kjent ham. Gud holder sin dom tilbake fordi det er skarer som fremdeles forbanner og fornekter ham, akkurat slik Peter gjorde. De er frafalne og i behov av nåde. Og Herren vil ikke gi dem opp, akkurat slik han aldri ga opp Peter. Det finnes mange slik som ham som Kristus fremdeles ber for.
Når jeg ser for meg denne skyen av vitner, så ser jeg ansiktene til tidligere narkomane og alkoholikere, tidligere prostituerte og homoseksuelle, tidligere forbrytere og narkolangere, tidligere mordere og koneplagere, tidligere vantro og pornoavhengige – skarer som samfunnet hadde gitt opp. De omvendte seg alle og døde i Jesu armer, og nå er de vitner om den nåde og tålmodighet de fikk av en Far som elsker dem.
Jeg tror at alle disse ville si, i et unisont vitnesbyrd, at Jesus dømte dem ikke før de fikk hans nåde. Gud holdt tilbake dommen som skulle ramme dem. Han utsatte sin vrede, og var ikke villig til at noen skulle gå fortapt i håpløshet og fortvilelse. Og Gud har ikke forandret sin holdning om håp for denne verden.
-----------------------------------------------
Dagens fordervede verden
misbruker Guds tålmodighet.
------------------------------------------------------
Siden Kristus kom til denne verden har menneskeheten vokst seg verre og verre, til det punkt at syndens beger nå ser ut til å flomme over. Du kan på samme måte som meg undre deg hvordan Gud kan vise en slik utrolig nåde, en slik utholdende tålmodighet. Hvordan kan han utsette sin dom over synden så lenge? Hvorfor tillater han at onde samfunn fortsetter med å vanære hans navn og provoserer ham på så perverse måter?
Det kan ikke være slik at Gud ønsker å se de onde synke ned i enda større perversitet slik at han kan øse ut enda større vrede over dem. Dersom det var slik, så ville vi alle sammen ha vært historie nå. Nei, Gud venter ikke på å dømme slik at han kan hevne sin tilsmussede ære.
Noen mennesker lurer på om dette er alt Gud har i sinne, å føre dom over en syndig verden. Gud forby det. På samme måte som mange andre kristne, har jeg til tider vært alt for rede til å overgi denne onde verden til dommen. Mange troende er forståelig nok sorgfulle over den stolthet og frekkhet de som fortsetter å spotte Herren utviser. Men det er annerledes med vår himmelske Far. Han lengter ikke etter å dømme, men etter å frelse.
Peter skriver: ”Men de himler og den jord som nå er, er ved det samme Guds ord spart til ilden. De blir holdt oppe til den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt.” (2.Pet. 3:7). Ja, det finnes et lager med fortærende ild som er avsatt til en time da Herren vil slippe den løs over syndige mennesker. Men Peter minner oss på at Gud ikke måler tiden på samme måte som oss. Tusen år for ham er som en fireogtjue timers dag for oss: ”Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.” (2. Pet. 3:9).
Så hvilken slutning skal vi trekke av disse tingene? Jesus sier oss: ”Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt meg, så lenge det er dag. Natten kommer da ingen kan arbeide.” (Joh. 9:4). Det samme er sant for oss. Dersom vi ser at alt i denne verden vil brenne opp … at det nå er midnattstimen … at dommens ild nærmer seg raskt … at det fremdeles finnes en dag for nåde, tilgivelse og frelse … da skal vi gjøre det arbeid vi har fått befaling om: å gå ut i hele verden og forkynne Kristus.
Gud elsker fremdeles denne gale, umoralske, utakknemlige verden. Må han hjelpe oss til å elske de fortapte slik han gjør. Og må vi be om å få den tålmodighet og kjærlighet han viser til verden akkurat nå.
-----------------------------------------------
2. Gud elsker fremdeles sin menighet
med alle lyter og feil
på tross av en flom med falske lærere
og dårskap fra prekestolen.
-----------------
Jesu Kristi sanne kirke er Herrens øyensten. Men helt fra begynnelsen av har hans menighet opplevd frafall og falske lærere. De tidligste menighetene – de apostoliske forsamlinger som ble grunnlagt av Paulus og apostlene – fikk forkynt hele Guds råd. Ingenting som var ”nyttig til lærdom, til opptuktelse i rettferdighet” ble holdt tilbake for Kristi etterfølgere. De ble gitt sannheten, ikke bare i ord, men i den Hellige Ånds kraft og bevis.
Se for deg menigheten i Korint. Denne forsamlingen var plantet av Paulus og vannet av Apollos, den store evangelisten. Dersom en menighet noensinne har vært ”fullt opplært”, så var det korinterne. Men innen fire eller fem år – til og med før Paulus rakk å skrive det første brevet til dem – falt denne samme menigheten dypt i falsk lære. De hadde kommet under et fordekt angrep slik at de ble forhekset til å ta imot et budskap som fornektet oppstandelsen fra de døde. Dette medfører at Kristi egen offerdød og oppstandelse ble gjort ugyldig.
Paulus forklarte dette da han skrev til dem: ”Men når det blir forkynt om Kristus at han er oppstått fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde? Dersom det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus oppstått. Men er Kristus ikke oppstått, da er vår forkynnelse intet, og den tro dere har, er intet.
Da blir vi stående som falske vitner om Gud. For vi har vitnet mot Gud at han har oppreist Kristus, noe han altså ikke har gjort, dersom det er så at de døde ikke oppstår. For dersom de døde ikke oppstår, da er heller ikke Kristus oppstått. Men er ikke Kristus oppstått, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus.” (1. Kor. 15:12-18). For en blasfemisk, falsk lære som hadde sneket seg inn i kirken!
Galatermenigheten var også plantet av Paulus. I disse troendes øyne var Paulus som en engel som hadde blitt sendt til dem, og de mottok hans lære med stor glede. De verdsatte apostelen så høyt at de hevdet de var villige til å ”rive ut øynene sine” for ham.
Så plutselig, som et sjokk, falt disse takknemlige troende bort fra sannheten som Paulus hadde lært dem om rettferdiggjørelse ved tro alene. På samme måte som korinterne hadde de vendt seg bort fra sunn lære og kommet under ”forhekselse” som hadde blitt kastet på dem av falske lærere. De omfavnet et kjetteri som forkynte at rettferdiggjørelsen kom av gjerninger og ikke av tro.
Målløs at dette, skrev Paulus til dem: ”Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet!” (Gal. 3:1). Han spurte dem i hovedsak:
”Hva er denne sterke dragningen dere har, dette åndelige hekseriet som så plutselig har kommet over dere? Dere ble opplært av gudfryktige menn som gråt over dere mens de underviste dere i den sunne lære. Men allikevel har dere på så kort tid fornektet denne læren og har nå omfavnet et falsk, fordømt evangelium. Hva har skjedd med dere? Hva har dere gjort med den rene undervisningen av evangeliet som dere mottok? Dere har kastet det tilside for å omfavne et smigrende budskap som appellerer til kjødet.”
Jeg kjenner kristne som i årevis har gått i solide Bibel-funderte kirker hvor de regelmessig har fått høre Guds fulle råd. De var blitt ført inn i himmelens nærhet av salvet forkynnelse, de hadde fått se helvetes virkelighet, og deres samvittighet hadde blitt formet av Guds Ord. Ingenting i evangeliet ble holdt tilbake for dem, og de modnet i troen. De kunne ganske enkelt ikke få nok av det rene Ordet de fikk høre.
Men så var det noen som gav dem en undervisnings CD av en eller annen populær forkynner, eller de besøkte denne predikantens møter ”av nysgjerrighet.” Det de hørte virket så rett, så sant, og 95 prosent av det var virkelig sannhet. Men de kunne ikke skjelne de 5 prosentene som var gift – en lære som appellerte til kjødet og som gradvis, men umerkelig undergravde den bibelske virkelighet om Kristus. Snart ble de beruset av det de hørte, og deres sinn ble avhengige av et evangelium som pirret kjødet.
Utrolig nok er det nå en del fremgangsforkynnere som lærer at Jesus var rik. De vrir på Skriften for å fortelle at han måtte ha vært velstående for å kunne forsørge sine disipler. De hevder at hans rikdom måtte forvaltes av en kasserer (Judas) og at ingen tømmermann på den tiden var uten et hus han hadde bygd til seg selv. Utrolig nok finnes det kristne som sluker dette bedraget.
Du kan lure på hvordan hengivne, bibeltroende kristne plutselig kan skyve år med sunn undervisning tilside. Hvor er deres dømmekraft? Hvorfor husker de ikke på den solide næringen de har fått gjennom undervisningen?
Paulus advarer klart om at slike fristende læresetninger ville komme: ”For jeg vet at når jeg har dratt bort, vil glupske ulver trenge inn hos dere, og de skåner ikke hjorden.” (Apg 20,29). Peter advarte også om at falske lærere ville dukke opp på arenaen og komme med ”vranglære som fører til undergang.” (2. Pet. 2,1).
Paulus advarte Timoteus om at en tid ville komme der noen av Guds folk ”ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret. De skal vende sitt øre fra sannheten og holde seg til myter.” (2. Tim. 4,3-4).
Historien forteller oss at dette skjedde akkurat slik Paulus hadde forutsagt. Etter at apostlene døde – og den generasjonen som satt under deres undervisning hadde forsvunnet – oversvømmet en konspirasjon av onde vranglærer kirken. De troende ble forført av merkelige lærer, og vitenskap og filosofi vannet ut sannheten i Kristi evangelium.
Det kan være at du kjenner til noen slike fordervede kirker. Det finnes hele kirkesamfunn som i dag avviser jomfrufødselen og fornekter Kristi guddom. Et voksende antall biskoper og forkynnere er talsmenn for homoseksualitet og ekteskap mellom mennesker av samme kjønn. Disse kirkene er frafalne, to ganger døde.
Men disse organisasjonene har ingenting å gjøre med Jesu Kristi sanne kirke. Kristus vil si om dem ”jeg kjenner dere ikke.” Noen mennesker i disse ”Ikabod” organisasjonene påstår at de elsker Herren, men dersom de gjorde det, ville de ikke ha noe å gjøre med den kirken og ville isteden forlate den enn å ta del i noen form for frafall.
Se hva Paulus sier om renheten til Kristi kirke: ”Kristus elsket kirken og gav seg selv for den for å hellige den og rense den med badet i vann i kraft av et ord. Slik ville han stille den fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt; hellig og uten feil skulle den være.” (Ef 5,25-27).
Jeg spør deg: hvilken lærer av Kristi evangelium kunne være så blind at de tror Kristus vil presentere en brud for Faderen som er kledd i skitne, fillete brudeklær? Kan du forestille deg at Jesus ville presentere en brud som er smykket med unevnelige vederstyggeligheter? ”Her Far, er min brud som er satt sammen av troende som er opptatt av denne verdens ting. De elsker penger og er bedradd av omreisende falske profeter.” Nei! Jeg tror ikke engang djevelen vill godta et slikt bedrag.
Men Guds store bekymring ligger ikke ved frafalne kirker. Selv ikke frafall vil være i stand til å ødelegge Kristi kirke. På tross av disse problemene har Gud alt under kontroll, og hans hemmelige, usynlige, seirende kirke er ikke i ferd med å dø. I stedet flommer den Hellige Ånds livgivende elv inn i det ”døde hav” av frafalne kirker og avslører synd og lunkenhet. Og den forårsaker at liv spirer frem.
Men de som vender om fra frafallet kan vise seg å bare bli en liten rest. Men uansett har Jesus erklært: ”Markene står alt hvite mot høst. Og det er fremdeles tid for høstarbeiderne til å høste inn.” Ingen steder i Bibelen står det at den Hellige Ånd har rømt arenaen og etterlatt seg en vissen høst. Guds Ånd er fremdeles i virksomhet, overbeviser om synd, lokker og kaller de fortapte inn mot Kristus, inkludert de frafalne.
Skyen av himmelske vitner ville be oss om ikke å vente på dommen, ikke fokusere på å ”holde skansene.” Det er fremdeles den Hellige Ånds dag, og han venter på å fylle opp ethvert villig kar. Be om at høstens Herre vil sende ut arbeidere!
--------------------------
3. Gud har sitt hjerte vendt
mot hver eneste lem på
sitt verdensvide legeme.
------------------------
Hva har den store skyen av vitner å si til deg og meg? Hva sier Skriften om hva som er deres budskap til deres medkjempere i Kristi legeme? Ganske enkelt dette: ”For Herrens øyne følger de rettferdige, og han vender øret til deres bønn.” (1. Pet. 3,12).
På apostlenes tid prøvde krefter som hatet Kristus å bringe dem til taushet. Disse kreftene forbannet Frelseren og kalt hans oppstandelse for et bedrag. De forordnet til og med lover som forbød mennesker å forkynne hans navn, og kastet dem i fengsel når de gjorde det. Men selv jerngitter kunne ikke holde apostlene innestengt. Herren sendte sin engel for å sette dem fri (Se Apg. 5,18-32).
Apostlenes Gjerninger forteller oss: ”Så begynte øverstepresten å forhøre dem: ’Vi påla dere strengt ikke å lære i dette navn. Og nå har dere spredt læren deres over hele Jerusalem.’ ” (Apg 5,27-28). Men fylt av den Hellige Ånd gikk apostlene med en gang tilbake til tempelet hvor de fortsatte med å gi menneskene livets Ord. Ånden hadde bedt dem om å gå og forkynne Jesus med ny ild og kraft. De skulle overse disse begrensingene og ikke tillate at noe hindret det rene evangeliet om den oppstandne Kristus.
I Europa er den en økende makt som ønsker å forby all forkynnelse mot homoseksualitet og annen seksuell løssluppenhet. Det er et forsøk på å først stenge Kristus ut av det offentlige rom og deretter ut av kirkene. (Når du fornekter Kristi Ord, så fornekter du hans person.) For mange europeiske pastorer kan det å tale ut mot seksuelle synder bety en bot eller fengselsstraff. I mellomtiden vender også tidevannet her i Amerika seg i retning av en anti-kristen dagsorden.
Igjen vender vi oss mot den store skyen av vitner. Hvordan svarte Peter og apostlene sine forfølgere? ”Men Peter og de andre apostlene svarte: ’En skal lyde Gud mer enn mennesker. Vi er vitner om alt dette, vi og Den Hellige Ånd som Gud gav dem som lyder ham.’ ” (Apg 5,29 ,32).
Kornelius’ hus er også blant de vitnene som har noe å si til oss. Her er Kornelius’ vitnesbyrd slik det blir fremstilt i Bibelen: ”Peter kom til oss og forkynte Jesus. Han sa at han personlig hadde vært vitne til Herrens oppstandne legeme og hadde til og med rørt ved ham. Han fortalte oss at Kristus viste seg åpenlyst for folket, og over 500 mennesker hadde vært vitne til dette etter hans oppstandelse.” (Fritt etter Apg. 10,34-41).
Peter fortalte så til medlemmene av Kornelius’ hus: ”Om ham vitner alle profetene og sier at alle som tror på ham, skal få tilgivelse for syndene ved hans navn. Mens Peter fremdeles talte, kom Den Hellige Ånd over alle som hørte Ordet.” (Apg. 10,43-44). På grunn av Peters forkynnelse fikk Kornelius’ familie kjenne frihet fra synden.
Kornelius vitnesbyrd sier til alle Guds barn av i dag: dersom du ønsker at den Hellige Ånd skal komme over deg, din familie, din tjeneste, så tal om og tro på Kristi tilgivelse. Og stol på dette i ditt personlige liv. Da Peter forkynte tilgivelse, så trodde medlemmene av Kornelius’ hus på det, og den Hellige Ånd falt over dem.
Jeg tror ikke denne skaren av himmelske vitner ville tale til oss om å holde oss til kompliserte læresetninger eller teologi.
------------------------------
Hør på røsten til andre vitner,
som taler til oss om troens enkelhet.
--------------------------
Forfatteren av Hebreerbrevet vitner til oss om at vi skal se på Jesus, troens opphavsmann og fullender. Vi skal fortsette med å tale om seieren på korset, holde ut i beskyldninger fra syndere, og legge av oss våre synder, og løpe med tålmodighet i det løp som er lagt fremfor oss. (Se Hebr. 12,1-2).
Kong David vitner til oss om at vi kan stole på Herrens tilgivelse, og at han ikke vil ta sin Hellige Ånd fra oss. David begikk drap og var en horkar og en løgner. Men han omvendte seg, og Faderen ville ikke slippe ham fordi han hadde vendt sitt hjerte mot David. Han gav David et nytt hjerte, og gjorde ham til et vitne om Herrens overflod av tilgivelse. I dag er de nytestamentlige troende beskyttet av Kristi blod, en nåde kong David bare kunne drømme om.
Peter vitner til oss om at han syndet mot det største lys et menneske noensinne kunne få. Denne disippelen vandret i Jesu nærvær, han rørte ved Herren, han mottok sitt kall fra Herren personlig. Jesus var Peters venn i tillegg til å være hans Herre. Allikevel forbannet Peter ham, og syndet mot advarsler som kom fra Kristi egne lepper. Peter undret på om han noensinne kunne se inn i sin Frelsers ansikt igjen.
Denne mannen kunne ha levd i skyldfølelse og selvfordømmelse, men Gud vendte sitt hjerte til ham. Peter skulle se på Jesus, hans tros opphavsmann og fullender. På samme måte skal vi ta våre synder og gi dem over til Kristi offer på korset. Vi skal reise oss opp og fortsette, uansett hvilken synd vi må ha begått. Jesus har tatt bort våre synder så langt som Østen er fra Vesten.
Paulus ville ha fortalt oss at vi ikke skal frykte våre trengsler. Jesus led hver eneste dag i sin tjeneste, og han døde i lidelse. Og da Kristus kalte Paulus til å forkynne evangeliet, viste han ham hvor mange store trengsler som ventet ham. Og gjennom sine år i tjenesten ble sannelig Paulus prøvet. Men trengsler beviser at Gud har vendt sitt hjerte mot deg. ”La ingen vakle i disse trengslene. Dere vet jo selv at dette er lagt på oss.” (1. Tess. 3,3).
Så vender vi tilbake til Jobs vitnesbyrd: ”Hva er et menneske siden du akter det høyt og bryr deg så mye om det? Du ser til det hver morgen og prøver det hvert øyeblikk.” (Job 7,17-18).
Når Gud vender sitt hjerte mot deg, så vil du bli prøvd ofte. Men faktum er at jo lengre og hardere dine prøvelser er, jo sterkere har Gud vendt sitt hjerte mot deg, for å vise deg sin kjærlighet og omsorg. Det er vitnesbyrdet i Paulus’ liv, og ikke minst i Jesu liv. Fienden kan komme mot deg, men Herren har reist opp et banner mot ham. Vi finner vår absolutte hvile i Jesus.
Alle disse røstene fra den store skare av vitner forteller oss dette. Hører jeg et vitnesbyrd i din ånd?
Hva er ditt gjensvar og ditt standpunkt?
Egentlig så er det et enten eller; ja eller nei!
Det siste store frafallet !
Apostelen Paulus taler om at et stort frafall skal komme over jorden i de siste dager. Hva er frafall? Det er en ”avvisning av sannheten som engang ble forkynt og trodd.” Kort sagt så er det et frafall fra Guds sannheter. Paulus skriver om det frafallet som skal komme:
”Vi ber dere, brødre, når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme … La dere ikke så snart drive fra vett og sans! La dere ikke skremme, verken ved noen ånd eller ved noe ord … at Herrens dag alt er her. La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme …” (2. Tess. 2:1-3).
Nylig ble jeg ledet av den Hellige Ånd til å studere Esekiel 16, et avsnitt som taler om den frafalne kirke. Da jeg leste dette kapittelet ble jeg overveldet av Guds sorg. Det åpenbarer hans hjerte som er knust over en kirke som har glemt sine røtter og vendt seg bort fra sin herlige opprinnelse. Ifølge Esekiel var Israel blitt så korrupt at den hadde blitt en skjøgekirke, verre enn Sodoma. Dette folket, som Gud hadde utfridd, renset og velsignet, hadde nå vendt seg mot ham og avvist den sannhet som de engang trodde på og forkynte. Deres frafall stakk ham i hjertet.
Så Herren sendte Esekiel til Israel for å fremføre et bitende skarpt budskap. Det er en profeti med en dobbel anvendelse, og taler både til Israel på den tiden og til kirken i dag. Esekiel begynte med disse harde ordene: ”Hør derfor Herrens ord, du horkvinne!” (Esek. 16:35). Her var budskapet fra Gud:
”Da jeg fant deg hadde du blitt kastet unna på en åpen eng, forlatt og blødende. Jeg frelste deg og elsket deg, vasket deg med rent vann, og du vokste opp til å bli en vakker kvinne. Jeg overøste deg med velsignelser, kledde deg og hengte smykker på deg. Og jeg gjorde en pakt med deg og du ble min. Jeg lot deg ha fremgang og gjorde deg kjent og respektert blant hedningenasjonene.” (16:5-11, min omskrivning).
Tenk over Esekiels fremstilling av Israel i dette kapittelet. Her var et folk som en gang ble befridd fra slaveri og død, en kirke som var prydet med de velsignelser som var en elsket, vakker brud til gode. Er ikke dette vitnesbyrdet til Guds folk av i dag? Vi var alle blodige og flekket av synd da Jesus fant oss, og han renset oss og gjorde oss hele. Han har befridd alle som kom til ham, gjort oss til nye skapninger og gitt oss et vitnesbyrd til verden.
----------------------------------------
Esekiels budskap til Israel
gjenspeiler den herlige begynnelsen
til Jesu Kristi menighet.
-----------------------------------
Når jeg tenker på de åndelige fedrene i det Nye Testamentes kirke, så tenker jeg på tjenere som gav sitt liv for å forsvare evangeliet. Helt fra begynnelsen forkynte disiplene og apostlene hele Guds råd og proklamerte Kristus som Messias til sin dødsdag. Herren utøste sine gaver og velsignelser over denne første århundres kirke, og den vokste og blomstret i ånd og sannhet. Snart hadde dens innflytelse spredt seg til hedningenasjoner over hele verden.
Ut fra den roten som ble plantet av denne unge kirken spirte et tre med mange grener. Vi kaller disse grenene for kirkesamfunn, organisasjoner, fellesskap, bevegelser og de har tatt på seg mangfoldige uttrykk og former: baptister, metodister, presbyterianere, episkopale, pinsevenner, lutheranere, karismatikere og andre. Når vi studerer opphavet til disse grenene finner vi at de fleste ble satt i brann av gudfryktige Kristi tjenere. Mange av disse gudfryktige grunnleggerne ble martyrer for sin hengivenhet til den rene Guds Ord.
På kontoret mitt har jeg ni bind av John Wesley, grunnleggeren av Metodistkirken. Jeg mener at John Wesley var en av de mest gudfryktige menn som har levd. Denne mannen gråt over den åndelige tilstanden til England, Skottland, Irland og Wales, og ba for dem uten opphold. Hans oppofrelse ledet til en av de største vekkelser i historien.
Wesley sto vanligvis opp før soloppgang og red på hesteryggen for å preke for gruvearbeiderne klokken seks på morgenen, før de dro på jobb. Han utholdt utrolige vanskeligheter på grunn av sin tjeneste og ble noen ganger banket opp av mobben. Allikevel arbeidet Wesley trofast helt til vekkelsen kom, en vekkelse som forvandlet det britiske samfunnet fra de dypeste fangehull helt opp til de øverste rekker i regjeringen.
I Amerikas første tid holdt metodistpredikanter friluftsmøter etter modell av Wesley som de kalte ”camp meetings”. Disse mennene som var i brann av Ånden og med den samme iver som Wesley, drev på lik konkurranseryttere, og reiste på hesteryggen gjennom Kentucky, Tennessee og Midtvesten. Møtene holdt de i landlige omgivelser og trakk til seg mennesker fra alle kanter. Forkynnelsen var så mektig, med en dyp overbevisning om synd, at tilhørerne brøt sammen og ropte om tilgivelse.
Tenk på begynnelsen av den moderne pinsebevegelsen. Denne bevegelsen startet tidlig i forrige århundre, i en liten glissen plankekirke på Azusa Street i Los Angeles. Forsamlingen besto av noen få ydmyke svarte og hvite som gav seg selv til bønn og faste, og ut fra dette kom en mektig manifestasjon av den Hellige Ånd. Overbevisningen om synd var så mektig tilstede i kapellet at det fikk mange til å falle på sitt ansikt i det øyeblikk de kom inn i kirken.
Snart kom besøkende fra hele byen for å oppleve vekkelsen. De kom langveis fra og Azusa Street vekkelsen spredte seg over hele verden. Ut av denne bittelille kirken kom det menn og kvinner som var i brann av den Hellige Ånd, tjenere som ikke ville bøye seg for den tidens avguder. Og ut av denne vekkelsen sprang mange av de pinseretningene vi kjenner i dag: Assemblies of God, Church of God, Foursquare Church og mange andre grener av den internasjonale pinsebevegelsen.
Akkurat slik Herren sa om oldtidens Israel, kunne han si om de fleste av disse gruppene: ”Jeg fant deg da du var i nød og jeg plukket deg opp, kledde deg i rettferdighets kappe, elsket deg og velsignet deg. Du var fattig, men jeg ga deg fremgang og din innflytelse spredte seg til nasjonene.”
”Men etter dette ble du stolt og spilte skjøgens rolle. Du misbrukte de gaver jeg gav deg. Du glemte hvordan jeg fant deg: naken, forlatt og hjelpeløs.” ”Ved alle dine styggedommer og ditt hor kom du ikke din ungdoms dager i hu, da du var naken og bar og lå og sprellet i ditt blod.” (Esek. 16:22).
Her er frafallet i sin reneste form: når Guds folk forlater den sannheten som frelste dem. Herren sa i hovedsak til Israel: ”En gang bekjente du og trodde, men du har blitt en forræder for kirken. Du har forlatt de gamle stier og funnet opp menneskeskapte metoder. Du elsker meg ikke lenger, og du har sluttet å stole på meg. I stedet går du dine egne veier. Og det har vekket min harme.”
”Du horkvinne, som istedenfor din mann tar imot fremmede!” (Esek. 16:32). Her ser vi i en setning tendensen til Guds folk. Kort sagt er vi tilbøyelige til frafall. Mange av oss har på ett eller annet punkt i vår vandring glemt hvordan vi begynte. Vi har glemt hvordan det var å bli funnet i synd, renset, elsket og velsignet av Gud. Og over tid ble vi lunkne eller kalde i vår kjærlighet til ham. Andre elskere tok hans plass.
-------------------------------------------
Esekiels budskap er et bilde
på dagens frafalne menighet.
---------------------------
Du vil kanskje innvende: ”Men dette er ikke den rette fortolkning av Esekiel 16. Profeten henviste bare til det naturlige Israel.” Tvert i mot, Paulus erklærer at det Gamle Testamentets sannheter har en dobbel anvendelse, både for den tiden og nå: ”Men alt dette hendte dem som forbilder, og det er skrevet til formaning for oss, som de siste tider er kommet til.” (1. Kor. 10:11). Når vi leser Esekiels profeti i denne sammenhengen er den tydelig en liknelse som åpenbarer Guds hjerte når hans folk havner i frafall.
La meg gi deg et førsteklasses eksempel på hvor vi kan se dette store frafallet finne sted i dag. Den Episkopale kirke har jevnlig laget overskrifter i flere år nå. Det er en av de eldste og største kirkesamfunn i verden, en kirke som har sitt opphav solid plantet i bibelsk lære. Den forkynte evangeliet om en oppstått Frelser, og dens prekestoler var velsignet med profeter og gudfryktige predikanter. Den gudfryktige innflytelsen til den Episkopale kirken spredte seg over verden, fra Europa til Afrika og det amerikanske kontinent.
Men nå er den engang så hengivne kirke havnet i frafallet. Snakk om mennesker som har beveget seg langt bort fra sitt opphav!
* Kirkesamfunnet er ett av de første til å ordinere en homoseksuell biskop. * Noen episkopale ledere prøver å ”strippe” Jesus for sin guddommelighet. * Nylig har biskoper og lekfolk i det nasjonale styringsrådet uttalt at kirkesamfunnets bispedømmer fritt kan tolke treenigheten hvordan de vil. Gud kan være hun, Jesus en kjærlig tanke, og Ånden et menneskes frie valg. Dette er direkte blasfemi! * Den nylig valgte erkebiskopen er en kvinne som har tatt til seg de homofiles dagsorden, og kirkesamfunnet er på vei mot splittelse. Lokale menigheter stopper pengeoverføringer og afrikanske biskoper har fått nok og roper ut at de amerikanske kirkene er frafalne. I mens faller medlemstallene her hjemme (USA) dramatisk.
I England ser vi det samme skje i den Anglikanske kirke. Kirkesamfunnet har skrumpet inn til så få medlemmer at kirkebygg som har stått i århundrer nå stenges for godt. Denne prosessen kalles ”avvigsling”. Disse mektige byggverkene var en gang stappfulle av ivrige troende. Men forholdene i den Anglikanske kirke har blitt så frafalne at den har måttet selge unna mange av sine kirkebygg og noen har blitt gjort om til nattklubber, okkulte museer og til og med moskeer.
------------------------------
Tenk på Harvard og Yale,
en gang i tiden to av Amerikas
mest bibelbaserte universiteter.
-----------------------------------
Både Harvard og Yale ble grunnlagt som bibelskoler av gudfryktige predikanter. Store vekkelser feide en gang gjennom disse universitetene, og mektige forkynnere ble uteksaminert fra dem. Men i dag er disse kjente universitetene utklekkingsanstalter for ateisme, for skamløse fornektere av Kristi guddommelighet. De har blitt frafalne institusjoner som har beveget seg langt bort fra sine bibelske røtter.
Det samme er tilfelle med Columbia i New York og Princeton i New Jersey. Begge disse skolene ble grunnlagt av gudfryktige predikanter, men nå har også de blitt frafalne. Gud har blitt, for et stadig større antall mennesker, ikke lenger en himmelsk Far, men kanskje til og med en kvinnelig guddom. Kristus holdes ikke lenger frem som Guds Sønn, men blir fremstilt som bare et godt menneske eller en karismatisk lærer.
Selv på kristne universiteter og evangeliske skoler over hele verden har frafallets surdeig blitt lagt inn. Det er nå en tapt kamp for disse skolene å prøve å holde seg på de gamle stier, fordi frafalne professorer ikke lenger holder seg til bibelske sannheter. Det nye evangeliet de fremmer forkaster Kristi guddommelighet, helvetes og dommens realitet og bibelske standarder omring renhet og moralsk livsførsel.
Se igjen på Guds ord til Israel på Esekiels tid: Dere har blitt verre enn Sodoma. ”Så sant jeg lever, sier Herren Herren: Sodoma, din søster, med sine døtre har ikke gjort som du … har gjort. Du … gjorde … det verre enn de, på alle dine veier. … de, er … rettferdigere enn du.”(Esek. 16: 48, 47, 52).
Herren beskriver så Sodomas synder og hvorfor han ødela dem: ”Se, dette er Sodomas, din søsters misgjerning: Overmot. Overflod av brød og trygg ro hadde hun … den elendige og fattige hjalp hun ikke. De opphøyet seg og gjorde det som var en styggedom for mitt åsyn, og jeg drev dem bort, så snart jeg så det.” (Esek. 16:49-50).
Legg merke til hva Sodomas primære synd var: stolthet og overmot. Du har sikkert hørt om ”Gay Pride” (’Homofil Stolthet’). New York City har en årlig marsj som heter ”Gay Pride” og som teller opp til 400.000 deltagere. Deltagerne bærer plakater med påskrifter som: ”Gud er Homo”, ”Kristus var Homo”, ”Homse og stolt av det”. En gang så jeg deltagere hoppe ut av opptoget for å angripe en liten gruppe som bar plakater med påskriften: ”Jesus elsker de homofile. Han hater bare synden.” Denne ydmyke gruppen søkte bare å tilby kjærlighet, men de ble brutalt mishandlet.
På tross av slik åpenbar arroganse uttaler Gud i Esekiel 16: ”Stoltheten til den frafalne kirke er verre enn de homofiles stolthet. Ikke engang Sodoma syndet slik du har syndet.” Faktum er at det er den ytterste form for stolthet, en forferdelig arroganse, å sverte Kristi navn … å kalle Gud ”hun” … å si at kirken ikke har noen himmelsk Far. (Dersom det ikke er noen Far, så kan det heller ikke være noen Sønn, noe som er den sentrale løgnen i Islam.)
Hvilken forferdelig dybde av stolthet det kreves for å fjerne guddommeligheten til den Ene som døde for å frelse oss! Men nå bryter den samme stolthet frem i noen evangeliske organisasjoner og vender kirken mot de sannheter dens fedre forfektet. Det er en bølge med en totalt frafall.
--------------------------------
Det er noe som er verre i Guds øyne
enn frafallets evangelium
og det er et fortynnet, utvasket evangelium.
-------------------------------------------
Gud hater mest av alt det lunkne evangeliet med halvsannheter som nå sprer seg over kloden. Dette evangeliet sier: ”Bare tro på Jesus så vil du blir frelst. Det er alt du trenger å gjøre.” Det overser hele Guds råd som taler om å omvende seg fra tidligere synder, å ta opp sitt kors, å bli forvandlet til Kristi bilde gjennom den Hellige Ånds helliggjørende verk. Det er fullstendig taust om helvetes realitet og dommen som følger etter døden.
Jesaja advarer mot dette glatte, ikke-støtende evangeliet som mennesker skriker etter i dag. Hans profeti kan anvendes direkte inn i vår tid, fordi Gud befalte ham å skrive det ”for kommende dager”. (Jes. 30:8).
”For det er et gjenstridig folk … barn som ikke vil høre Herrens lov. De sier til seerne: Dere skal ikke se! - og til profetene: Dere skal ikke skue for oss det som rett er! Tal smigrende ord til oss, se synkvervinger! Vik av fra veien, bøy av fra stien! Få Israels Hellige bort fra vårt ansikt!” (Jes. 30:9-11).
Esekiel beskriver et slikt evangelium: ”Prestene der gjør vold på min lov og vanhelliger mine helligdommer. De gjør ingen forskjell mellom hellig og vanhellig, og de lærer ikke folk å skjelne mellom urent og rent. De lukker øynene for mine sabbater, og jeg blir vanhelliget midt iblant dem.”
(Esek. 22:26). Han kaller det utvannede evangeliet for ren hvitvasking, eller ”kalkoverstrykning” (22:28). Med andre ord: ”Dere bygger vegger som dere stryker over med kalk. Disse veggene kan se mektige og sterke ut nå, men Herren sender en storm, og det vil få disse veggene til å falle.” ”Ja, fordi de har ført mitt folk vill og sagt: Fred! - enda det ikke er noen fred. Når folket bygger en vegg, se, da stryker de den over med kalk. Si til kalkstrykerne at den vil falle. Det kommer et regnskyll - og dere haglsteiner skal falle! - og et stormvær skal bryte inn.” (Esek. 13:10-11).
Esekiel utarbeidet så en liste over veldige straffedommer, som Gud talte til sitt folk gjennom: ”Jeg vil avsløre deres nakenhet. Veldige straffedommer er i anmarsj, og når de kommer vil deres blasfemiske evangelium bli avslørt som hult og uten håp.”
Jesaja profeterte at i de dager skal ”Menneskets stolte øyne blir ydmyket. Mennenes stolthet blir bøyd, og Herren alene er høy på den dag … og menneskets overmot blir bøyd, og mennenes stolthet blir ydmyket, og Herren alene er høy på den dag.” (Jes 2:11, 17).
Akkurat nå tror jeg vi står overfor Harmageddon. Over alt rundt oss ser vi nasjoner ryste og menneskenes hjerter skjelver av redsel. Jeg sier deg at dette er ikke tiden for et utvannet evangelium. Det evangeliet er fullstendig forrædersk, fordi det vil smuldre opp så snart dommens vinder blåser. Gud advarer om at han vil dømme dem som forkynner dette livløse evangeliet:
”Ved løgn gjør dere den rettferdiges hjerte motløst, uten at jeg har bedrøvet ham, og dere styrker den ugudeliges hender, så han ikke vender om fra sin onde vei, så jeg kan la ham leve. Derfor skal dere ikke mer skue tomhet eller spå falske spådommer. Jeg vil utfri mitt folk av deres hånd. Og dere skal kjenne at jeg er Herren.” (Esek. 13:22-23).
”Jeg vil dømme deg slik de kvinner blir dømt som driver hor og utøser blod. Jeg vil gjøre deg til bare blod ved min harme og nidkjærhet … Fordi du ikke kom din ungdoms dager i hu, men krenket meg ved alt dette, se, derfor vil også jeg la dine gjerninger komme over ditt eget hode, sier Herren Herren.” (Esek. 16:38, 43.)
Når dommen kommer hva vil da skje med dem som setter sin lit til et utvannet evangelium? De vil vende seg i alle retninger for å få et sant ord fra Herren, men vil ikke være i stand til å finne det. Deres frafalne forkynnere vil da si: ”Ikke bli opprørt. Verden har stått overfor slike vanskeligheter før. Vi har sett verdenskriger. Alle disse tingene fortsetter slik de har gjort fra begynnelsen. Dette vil gå over.”
Nei, det vil ikke bli slik! Det har aldri vært dager som disse. Nå er atomvåpen i hendene på galninger, dødbringende raketter som kan fly tusener av kilometer, skitne bomber og bakteriologisk krigføring som truer med å utslette store deler av menneskeheten.
Akkurat slik Sodoma og Gomorra med vilje overså Guds advarsler og ble dømt, vil Herren dømme generasjonen i disse siste dager. Men mange av hans dommer har frelsende hensikter, og de som falt over Sodoma var eksempler for enhver generasjon: ”likesom Sodoma og Gomorra … nå ligger som eksempel for våre øyne ...” (Jud:7) .
--------------------------------------
På slutten av Esekiel 16
skjer det noe utrolig.
---------------------------------
Dette kapittelet er en av de sterkeste uttrykk for Guds nåde og barmhjertighet i hele Skriften. Mens straffedommer faller med ild og vrede på alle kanter sier Herren: ”Jeg vil gjøre ende på ditt horeliv, og du skal ikke mer kunne gi horelønn.” (Esek. 16:41). Enda en gang går menneskeheten inn i ildovnen. Og enda en gang vil Gud gjøre et overnaturlig verk i menneskers hjerter som får skarer til å vende om fra sine falske guder.
I følge Åpenbaringsboken vil to ting skje mens de forferdelige vredesskålene blir tømt ut. Først vil mange hardhjertede mennesker nekte å vende om: ”Og menneskene brant i svær hete, og spottet Guds navn, han som har makt over disse plager. Og de omvendte seg ikke til å gi ham ære. De spottet himmelens Gud for sine piner og for sine byller, men de omvendte seg ikke fra sine gjerninger. Og fra himmelen falt hagl så svært som hundre pund ned på menneskene. Men de spottet Gud for haglets plage, for plagen var meget stor.” (Åp. 16:9,11,21).
Men Skriften sier at midt i disse fryktelige tider vil andre vende seg til Herren i omvendelse. De frafalne og de lunkne, de som har hatt en smak av Guds Ord, vil Herren kalle på og omvende. Så vil Esekiels profeti gå i oppfyllelse: ”Jeg vil vende deg om fra ditt arrogante frafall.”
”De skal brenne opp dine hus med ild og holde dom over deg for mange kvinners øyne. Jeg vil gjøre ende på ditt horeliv, og du skal ikke mer kunne gi horelønn.” (Esek. 16:41). Straffedommene på den tiden vil være så rystende på jorden at hele menneskeheten vil skjønne at det er tid til å ”handle eller dø”. I det øyeblikket vil han ryste og bevege alle frafalne som har kjent ham og vise dem frafallet i deres egne hjerter. Mange frafalne pastorer vil bli drevet tilbake til Korset, vende seg bort fra sin sløvhet og forkynne omvendelse og rettferdighet. Det vil være et overnaturlig verk, en manifestasjon av Guds nåde som vil være synlig for hele verden.
I mellomtiden vil Allah la sine tilbedere i stikken og ikke være i stand til å fri dem fra vredesskålene. Masser med hinduer vil bli sønderknuste når deres millioner av guder svikter dem. Hele verden vil virkelig si: ”Disse straffedommene er overnaturlige,” og mengder vil rope på Kristus. (Vi har allerede sett dette skje etter den ødeleggende tsunamien i det fjerne Østen.)
”Jeg vil opprette min pakt med deg, og du skal kjenne at jeg er Herren, for at du skal komme din ferd i hu og skamme deg, og ikke mer opplate din munn for din skams skyld, når jeg tilgir deg alt det du har gjort, sier Herren Herren.” (Esek. 16:62-63).
Gud sier til oss, kort fortalt: ”På tross av alle deres frafall, all deres avvisning av meg, alt frafall i den prøvelsens tid som kommer over jorden, så vil jeg huske på den pakt jeg gjorde med deg i din ungdom.” Med andre ord så vil alt skje på grunn av hans overnaturlige barmhjertighet.
Kjære, dette er den Nye Pakt som ble gjort på Golgata. Tenk på det: Jesus kom til en verden som var i det totale frafall, død i ritualer og bundet i forfall. Han kom ikke som svar på menneskers bønner, fordi det var så få som søkte ham. Verden på den tiden tilbad avguder og falske guder, akkurat slik menneskeheten gjør det i dag. Israel var frafallen. Kristi komme var en ren nådeshandling, helt ufortjent for oss alle.
Jeg tror at en stor innhøsting av sjeler fremdeles vil komme ut av det moderne Sodoma. Over hele verden vil kirker bli velsignet og forbløffet over den rest av hungrige troende som kommer ut av hver nasjon. Disse vil gjenkjenne Herrens røst som sier: ”Jeg vil føre dere alle tilbake til den første kjærlighet.” Og deres hjerter vil vekkes og de vil svare: Herre, før meg tilbake til min første kjærlighet til deg.”
|
