Kong Hiskia; ikke fullkommen i kjærlighet!
Jesaja 39.1. På den tid sendte Merodak Baladan, Baladans sønn, kongen i Babel, brev og gaver til Esekias, da han hørte at han hadde vært syk og var blitt frisk igjen. 2 Esekias gledet sig over dem og lot dem få se sitt skattkammer, sølvet og gullet og krydderiene og den kostbare olje og hele sitt våbenhus og alt det som fantes i hans skattkammere; det var ikke den ting Esekias ikke lot dem få se i sitt hus og i hele sitt rike. / 3 Da kom profeten Esaias til kong Esekias og sa til ham: Hvad sa disse menn, og hvorfra kommer de til dig? Esekias svarte: De er kommet til mig fra et land langt borte, fra Babel. 4 Og han sa: Hvad fikk de se i ditt hus? Esekias svarte: Alt det som er i mitt hus, har de fått se; det var ikke den ting jeg ikke lot dem få se i mine skattkammer. 5 Da sa Esaias til Esekias: Hør Herrens, hærskarenes Guds ord: 6 Se, de dager kommer da alt det som er i ditt hus, og alle de skatter dine fedre har samlet like til denne dag, skal føres bort til Babel; det skal ikke bli nogen ting tilbake, sier Herren. 7 Og blandt dine sønner som skal utgå av dig, som du skal avle, skal det være nogen som blir tatt til hoffmenn i kongen av Babels palass. 8 Da sa Esekias til Esaias: Det Herrens ord som du har talt, er godt. Så sa han: Det skal jo være fred og trygghet i mine dager.
1.Joh.b. 4. 18 Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut; for frykt har straffen i sig; men den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten.
Kong Hisikia eller som hans navn også skrives Esekias hadde opplevd mye med Herren. Hans glede, trofasthet og seirer. Både i strid og på det personlige plan.
Vi leser også at han var dødssyk men ble underfullt helbredet.
Jesaja 38 1. Ved den tid blev Esekias dødssyk; da kom profeten Esaias, Amos' sønn, inn til ham og sa til ham: Så sier Herren: Beskikk ditt hus! For du skal dø og ikke leve lenger. 2 Da vendte Esekias sitt ansikt mot veggen og bad til Herren 3 og sa: Akk, Herre! kom dog i hu at jeg har vandret for ditt åsyn i trofasthet og med helt hjerte og gjort hvad godt er i dine øine! Og Esekias gråt høit. 4 Da kom Herrens ord til Esaias, og det lød så: 5 Gå og si til Esekias: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer; se, jeg legger femten år til din alder. 6 Og jeg vil redde dig og denne by av assyrerkongens hånd, og jeg vil verne denne by. 7 Og dette skal du ha til tegn fra Herren på at Herren vil holde det han nu har lovt: 8 Se, jeg lar solskivens skygge, som er gått ned med solen på Akas' solskive, gå ti streker tilbake. Og solen gikk tilbake ti av de streker den var gått ned. 9 En sang, skrevet av Judas konge Esekias da han hadde vært syk, men hadde kommet sig av sin sykdom: 10 Jeg sa: I mine rolige dager må jeg gå bort gjennom dødsrikets porter; jeg må bøte med resten av mine år. 11 Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land jeg skal ikke skue mennesker mere blandt dem som bor i det stille. 12 Min bolig blir rykket op og ført bort fra mig som en hyrdes telt; jeg har rullet mitt liv sammen lik en vever, fra trådendene skjærer han mig av; fra dag til natt gjør du det av med mig. / 13 Jeg fikk min sjel til å være stille inntil morgenen; som en løve knuser han alle mine ben; fra dag til natt gjør du det av med mig. 14 Som en svale, som en trane, således klynket jeg, jeg kurret som en due; matte så mine øine mot det høie: Herre! Jeg er redd, gå i borgen for mig! 15 Hvad skal jeg si? Han har både sagt mig det, og han har gjort det; stille vil jeg vandre alle mine år efter min sjels bitre smerte. / 16 Herre! Ved dem lever mennesket, og ved dem blir alt min ånds liv opholdt; så gjør mig frisk og la mig leve! / 17 Se, til fred blev mig det bitre, ja det bitre, og kjærlig drog du min sjel op av tilintetgjørelsens grav; for du kastet alle mine synder bak din rygg. 18 For ikke priser dødsriket dig, ikke lover døden dig; ikke venter de som farer ned i graven, på din trofasthet. 19 De levende, de levende, de priser dig, som jeg idag; en far lærer sine barn om din trofasthet. 20 Herren er rede til å frelse mig, og på mine strengeleker vil vi spille alle vårt livs dager i Herrens hus. 21 Esaias sa at de skulde hente en fikenkake og legge den som plaster på bylden, så han kunde bli frisk igjen. 22 Esekias sa: Hvad skal jeg ha til tegn på at jeg skal gå op til Herrens hus?
Hvilken underfull helbredelse. Det kunne ikke vært bedre!
Videre så vant han underfulle seirer i strid.
Jesaja 37.1. Da kong Esekias hørte det, sønderrev han sine klær og klædde sig i sekk og gikk inn i Herrens hus. 2 Og han sendte slottshøvdingen Eljakim og statsskriveren Sebna og de eldste blandt prestene, klædd i sekk, til profeten Esaias, Amos' sønn. 3 Og de sa til ham: Så sier Esekias: En nødens og tuktelsens og vanærens dag er denne dag; barnet er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde. 4 Kanskje Herren din Gud vil høre det Rabsake har sagt, han som hans herre, kongen i Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, så at han straffer ham for de ord Herren din Gud har hørt. Opsend da en bønn for den levning som ennu er igjen! 5 Da kong Esekias' tjenere kom til Esaias, 6 sa Esaias til dem: Så skal I si til eders herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ord du hørte, de som assyrerkongens tjenere hånte mig med! 7 Se, jeg vil inngi ham et sådant sinn at han for et rykte han får høre, vender tilbake til sitt land; og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt land. 8 Da Rabsake vendte tilbake, fant han assyrerkongen i ferd med å stride mot Libna; for han hadde hørt at han hadde brutt op fra Lakis. 9 Da hørte kongen si om Tirhaka, kongen i Etiopia, at han hadde draget ut for å stride mot ham. Og da han hørte det, sendte han bud til Esekias og sa: 10 Så skal I si til Judas konge Esekias: La ikke din Gud, som du setter din lit til, få narret dig, så du tenker som så: Jerusalem skal ikke gis i assyrerkongens hånd. 11 Du har hørt hvad kongene i Assyria har gjort med alle landene, at de har ødelagt dem, og du skulde bli reddet? 12 Har vel folkenes guder frelst dem som mine fedre ødela, Gosan og Karan og Resef og Edens barn i Telassar? 13 Hvor er nu Hamats konge og Arpads konge og byen Sefarva'ims konge, Henas og Ivvas konger? 14 Da Esekias hadde mottatt brevet av sendebudene og lest det, gikk han op til Herrens hus, og der bredte Esekias det ut for Herrens åsyn. 15 Og Esekias bad til Herren og sa: 16 Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, du som troner på kjerubene! Du alene er Gud for alle jordens riker, du har gjort himmelen og jorden. 17 Herre, bøi ditt øre til og hør! Herre, oplat dine øine og se! Hør alle de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud! 18 Det er sant, Herre, at kongene i Assyria har ødelagt alle folkene og deres land, 19 og de har kastet deres guder i ilden; for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og sten, og derfor kunde de gjøre dem til intet. 20 Men frels oss nu, Herre vår Gud, av hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du alene er Herren! 21 Da sendte Esaias, Amos' sønn, bud til Esekias og lot si: Så sier Herren, Israels Gud: Vedkommende det du har bedt mig om mot kongen i Assyria Sankerib, 22 da lyder det ord Herren har talt om ham således: Jomfruen, Sions datter, forakter dig, spotter dig; Jerusalems datter ryster på hodet efter dig. 23 Hvem har du hånet og spottet, og mot hvem har du løftet din røst? Du har løftet dine øine til det høie, mot Israels Hellige. 24 Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner drog jeg op på fjellenes tinder, til Libanons øverste topper, og jeg hugger ned dets høieste sedrer, dets herlige cypresser, og jeg trenger frem til dets øverste høide, dets frodige skog; 25 jeg gravde brønner og drakk av dem, og jeg tørker ut alle Egyptens strømmer med mine fotsåler. 26 Har du ikke hørt det? Fra fjerne tider har jeg gjort det, fra fordums dager har jeg laget det så. Nu har jeg latt det komme, så du har fatt makt til å ødelegge faste byer og gjøre dem til øde grushauger. / 27 Og deres innbyggere blev maktløse; de blev forferdet og skamfulle; de blev som gresset på marken og som de grønne urter, som gresset på takene og som korn som er ødelagt av brand før det er fullvokset. 28 Enten du sitter eller du går ut og inn, så vet jeg det, og jeg vet at du raser mot mig. 29 Fordi du raser mot mig, og din overmodige trygghet har nådd op til mine ører, så vil jeg legge min ring i din nese og mitt bissel mellem dine leber og føre dig tilbake den vei du kom. 30 Og dette skal du ha til tegn: Iår skal I ete det korn som vokser av sig selv, og næste år det som skyter op fra roten; men i det tredje år skal I så og høste og plante vingårder og ete deres frukt. / 31 Og den rest som har sloppet unda av Judas hus, skal skyte dypere rot nedentil og bære frukt oventil. 32 For fra Jerusalem skal utgå en levning og fra Sions berg en rest som har sloppet unda; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette. 33 Derfor sier Herren så om kongen i Assyria: Han skal ikke komme inn i denne by og ikke skyte en pil inn i den, og han skal ikke rykke frem mot den med skjold og ikke opkaste voll mot den. 34 Den vei han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne by skal han ikke komme, sier Herren. 35 Og jeg vil verne denne by og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld. 36 Og Herrens engel gikk ut og slo hundre og fem og åtti tusen mann i assyrernes leir; og da folk stod op om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper. 37 Da brøt kongen i Assyria Sankerib op og drog bort og vendte tilbake, og siden holdt han sig i ro i Ninive.
Hvilken seier? Hele fiendehæren stakk hjem med hallen mellom beina etter Herrens engel slo i hjel 185 000 mann. Vidunderlig. Storartet.
Men Hisikia gjorde den feilen som stort sett hele kristenheten gjør. Som hver enkelt kristen gjør. Veldig ofte!
En klarer eller ikke vil stå kampen ut.
Begynt er ikke fullført uansett hvor godt en har begynt.
Gud hadde utrykelig sakt i sitt ord at hedninger ikke skulle tre inn i Herrens helligdommer. Alt var forbeholdt Israel. Hedninger kunne få bli en del av Israel hvis de omskar seg og ville anerkjenne Israels Gud. Kun da, det var klare betingelser fra Guds side.
Men hva leser vi her? Selv representanter fra det hedenske Babel fikk tre like inn i for Herren.
Dette mishaget selvfølgelig Herren. Og hvordan tok Kong Hiskia dette?
39.v. 8 Da sa Esekias til Esaias: Det Herrens ord som du har talt, er godt. Så sa han: Det skal jo være fred og trygghet i mine dager.
Etter han hadde fått domsbudskapet gjennom Jesaja så var han glad for at han ikke skulle betale prisen for sine egne feilgrep. Tenk så tragisk.
Her hadde han åpnet opp for Satan og resultatet ble katastrofalt. Men helbredelsen hans hadde vakt hovmodighet, ikke takknemmelighet.
Gud elsker helhjertethet, men han får det så sjelden. Men det er det han ønsker seg.
Gud er sjalu. Jakob 4. 4 I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende. 5 Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir.
Gud attrår med nidkjærhet den ånd og det liv han har latt bo i oss som troende!
2.Krøn. 16.9a. For Herrens øine farer over all jorden for at han med sin kraft kan støtte dem hvis hjerte er helt med ham.
Helhjertethet er Guds store parole, ikke lunkenhet og halvhjertethet.
Guds øyne speider etter en mann og en kvinne som er helt med ham.
Kong Hiskika sviktet og det gjorde også andre, kanskje de fleste? Jeg snakker ikke om deres frelse. Jeg påpeker at det er forskjell på å ha Jesus som Herre og ha han som frelser. Hva har du? Er alle ting i livet ditt i lyset hos Gud? Eller bærer du på mye som er fra deg selv og annet grums?
Barnedåp er en ting som er fra verden, men også så mye mer. Ved at en henger fast ved det og mange andre ting ødelegger enn Guds verk i sitt eget liv. En blir en gjenstridig etterfølger og da skal vedkommende leve i et tørt åndelig land.
Menigheten i Galatia ble liggende etter. Gal.3.1. I uforstandige galatere! hvem har forgjort eder, I som har fått Jesus Kristus malt for øinene som korsfestet? 2 Bare dette vil jeg få vite av eder: Var det ved lov-gjerninger I fikk Ånden, eller ved troens forkynnelse? 3 Er I så uforstandige? I begynte i Ånd; vil I nu fullende i kjød?
Dette står vi overfor hele tiden, å gå hele veien med Gud. Ikke halve.
Gud vil lede oss til hele sannheten, ikke bare en del av sannheten.
Joh.e.16. 12 Ennu har jeg meget å si eder; men I kan ikke bære det nu; 13 men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten; for han skal ikke tale av sig selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne eder. 14 Han skal herliggjøre mig; for han skal ta av mitt og forkynne eder. 15 Alt det Faderen har, er mitt; derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner eder.
Hele sannheten vil Hellig Ånd lede oss inni og til!
Stopper vi opp eller går vi videre med Gud? Kong Hisikia var en av de virkelige store Konger i Israel. Og at vi får se Kongen i i himmelen er jeg overbevist om. Men han tappet lønnen. 2.Joh.. 8 Ta eder i vare at I ikke mister det I har vunnet ved eders arbeide, men at I kan få full lønn!
Gud vil ha maksimalt ut av våre liv; 100 foll. Ikke 20, 30 eller 90 foll. For de aller fleste kristne så ligger en mer på et minimum eller et maksimum. Hvor står du?
Valget er kun ditt eget, ingen andre sitt.
Har vi opplevd mye med Herren før er det vidunderlig, men hva opplever vi i dag?
Det er avgjørende!
Gårsdagens opplevelser kan bli oss til forbannelse hvis vi ikke går i dag med Herren.
Og har Herren gitt oss noe så er det nåde, også den hele veien.
Joh.e.1. 16 For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde.
Jeg har studert i det siste det emne om de ufrelste enten blir uslettet eller skal pines evig bokstavelig talt.
Adventistene har mye rett her, men hvilket hovmodighet en finner når de utlegger dette emne.
Gud betror oss ikke noe for å hovere overfor andre.
Livet med Herren dreier seg også om å vandre i kjærlighet, det er det aller største.
1.Kor.13.1. Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. 2 Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. 3 Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet. 4 Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke, 5 den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde; 6 den gleder sig ikke over urettferdighet, men gleder sig ved sannhet; 7 den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 8 Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende. 9 For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis; 10 men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende. 11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige. 12 For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent. 13 Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten.
Forstander Jan Kåre Christensen
Smyrna Oslo |
