Tiende
Tiende
Ole Hellum, Oslo
Flere ganger opp i gjennom kirkens historie har grupper av mennesker forsøkt å innføre deler av Moseloven inn i den kristne tro.
I Paulus sin egen tid hevdet Judaistene at kristne som var av andre folkeslag enn jøder, måtte omskjære seg før de kunne bli frelst. Paulus kjempet mot slike idéer, -og dette skriver han da også ivrig om i brevene sine.
Paulus er ikke snau i sin vrede mot slikt, -og sier at den som på en slik måte prøver å følge Moseloven, har kommet ut av nåden i Kristus, og at han ønsker at disse som omskjærer seg måtte skjære av seg en viss legemsdel i sitt forsøk på å "forbedre" evangeliet.
I våre dager tviholder blant andre Syvende dags adventistene på sabbaten og matforskriftene i det gamle testamente.
På samme måten prøver de fleste menigheter i dag å opprettholde den gammeltestamentlige praksisen med å betale tiende.
Det hersker også en del forvirring om hva tienden egentlig er for noe, -og dette skal vi forsøke å rydde opp i ved å se på hva både det gamle og det nye testamente egentlig lærer om tienden.
Vi skal se at kristne ikke er forpliktet til å betale tiende, men at enhver er fri til å gi av sin tid, evner og penger slik han eller hun finner det i sitt eget hjerte.
Men, -så er det da også slik at Herren skal gi oss igjen etter vår gavmildhet her på jorden.
Luk.6:38 Gi, så skal dere gis! Et godt, stoppet, rystet, overfylt mål skal gis dere i fanget; for med det samme mål som dere måler med, skal dere måles igjen.
Hva er tiende?
Det første vi må gjøre, er å finne ut hva tiende er for noe.
Tienden var velkjent ikke bare i Israel, -men også i hele Midt-Østen, -hvor tienden ble brukt som inntekt for Kongene og adelen. Et skattesystem med andre ord.
Bibelsk definisjon på tiende:
- En tiendel av årlig produksjon, enten i form av jordbruksprodukter eller produkter fra dyrehold. Altså IKKE penger.(3.Mos.27:30-32) I følge Moseloven var tienden en tvungen ordning. (3.Mos.27:30, 3.Mos.27:32, 5.Mos.14.22-23, 5.Mos.14.28).
Pastorer og menighetsledere som preker tiende, viser at de ikke eier det minste begrep om hva Bibelen lærer om tiende i det hele tatt, -for tienden er slett ikke ti prosent av inntekten din, slik som de påstår. Heller ikke virker det som om de forstår at den nye pakt har erstattet den gamle pakt, siden de prøver å vekke liv i gammeltestamentlige forordninger.
Dette er hva Bibelen lærer om tiendens størrelse: Vi har ikke bare en tiende, -men tre!
1) Årlig tiende for underhold av det Levittiske presteskap.5.Mos. Kap.14)
2) Årlig tiende for Jerusalem. (5.Mos. Kap.14)
3) Tiende hvert tredje år for Levittene,-enkene og farløse,-samt til de fremmede i landet. (5.Mos. Kap.14)
Tilsammen ville dette utgjøre IKKE 10 % av inntekten din, slik som det blir praktisert i dag, men 23,3 % av årlig inntekt.
Tiende var en årlig hendelse, IKKE på hver lønningsdag eller en gang i uken, slik som vi praktiserer det idag.
Bibelen lærer dessuten at den som bodde langt unna Jerusalem skulle selge produktene som utgjorde tienden, og bruke pengene til en fest for Herrens åsyn, under forutsetning at Herren hadde velsignet dem rikelig i det året som hadde gått. (-Les 5.Mos.Kap.14)
Ordet tiende brukes åtte ganger i det nye testamente. Hver gang ordet brukes er det for å henvise til jødisk praksis med tienden, -eller en gammeltestamentlig hendelse.
Det nye testamente er full av formaninger angående synd og andre åndelige problemer, men vi ser aldri at noen refses for ikke å betale tiende.
I Apostlenes gjerninger 5:1, leser vi om Ananias og Saffira som solgte et jordstykke for å gi pengene til forsamlingen. Dette ekteparet døde IKKE fordi at de ikke gav penger, for det gjorde de, men for at de holdt noe av pengene tilbake i hemmelighet. Jeg har hørt kollekt-taler som bruker denne historien for å skremme forsamlingen til å vrenge lommebøkene sine.
Bibelen lærer at tienden skulle gis til det Levittiske presteskapet, -IKKE til pastorer eller andre kirkeledere.(Hebr.7:5)
Ved å se på skrifter fra menighetene i de første århundrene finner vi ingenting om at de første menighetene hadde en praksis med å betale tiende. Ireneus, -den kjente lederen for Smyrna-menigheten sier tvert imot at skikken med å betale tiende opphørte med Kristus.
Grunnen er enkel: -Den nye pakt kom for å oppfylle den gamle pakt. Misforstå ikke. . . -Jesus sier at ikke en tøddel av loven og profetene skal forgå.
Loven er, -som Paulus sier, -god, og en tuktemester til Kristus. Loven gjelder fremdeles, for dem som ikke er i Kristus. Men for oss, som er i Kristus, -er loven oppfylt av Herren selv, -for at vi skal slippe å oppfylle den.
Hvorfor skal vi da betale tiende i følge en lov som er oppfylt for oss?
Moseloven ble gitt til Jødene, IKKE til den kristne menighet.
Hvorfor holder vi da på loven om tienden, men ikke alle de andre budene og forskriftene i Moseloven?
Moseloven pålegger blant annet å ikke kle seg med klær lagd av forskjellig materialer, slik som ull og bomull.
Enten må klærne være laget av bare ull, eller bare bomull.
Holder noen av oss den delen av Moseloven?
Nei, -selvfølgelig ikke!
Hvorfor blir vi da pålagt å følge Moseloven når det gjelder tienden?
-Grunnen er veldig enkel: -Noen er ute etter pengene dine!
Spør hvilken som helst pastor du vil, -om hvorfor vi ikke følger budene i Moseloven, -og han vil svare deg følgende:
"-Fordi at den gamle pakt er erstattet av den nye pakt."
Hvis du så spør hvorfor vi da blir pålagt å følge den gamle pakt ved å betale tiende, -må pastoren din lyve, hvis han vil høres troverdig ut, -og si at det er pålagt oss slik i den nye pakt.
- Er det det?
- Vi kan ta for oss skriftstedene i det nye testamente å se om vi blir pålagt noe slikt.
Matt.23:23 Ve dere, dere skriftlærde og fariseere, dere hyklere, dere som gir tiende av mynte og anis og karve, og ikke enser det som veier tyngre i loven:
Rett og barmhjertighet og trofasthet! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort.
-Sier Jesus dette til oss, eller til de skriftlærde?
Luk.18:12 Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
-Dette er fra fortellingen om tolleren og den skriftlærde, hvor den skriftlærde skryter av hvor rettferdig han er.
-Dette er neppe et påbud til oss om å betale tiende.
Heb.7:1. . . han som Abraham også gav tiende av alt, og som først, når hans navn utlegges, er rettferdighets konge, men dernest også Salems konge, det er freds konge.
-Er dette et påbud til oss?
Heb.7:3 Og se, hvor stor han er, denne som Abraham, patriarken, endog gav tiende av byttet!
-Heller ikke dette er et påbud.
Heb.7:4 Og mens de av Levis barn som får prestedømmet, har et bud om å ta tiende efter loven av folket, det er av sine brødre, skjønt disse er kommet av Abrahams lend.
Samme her også, -ikke noe påbud.
Heb.7:5 Så har denne, som ikke regner sin ætt fra dem, tatt tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
Igjen det samme, -Paulus gir ikke oss påbud om å betale tiende.
Heb.7:7 Og her er det dødelige mennesker som tar tiende, men der en som har det vitnesbyrd at han lever.
Nå bør det snart komme et påbud om å betale tiende her . . . for nå har vi bare ett skriftsted igjen . . .
Heb.7:8 Og om jeg så må si: Ved Abraham er endog Levi, som tar tiende, blitt lagt i tiende.
Ja, folkens, -det var alt det nye testamente hadde og si om tiende. -Ikke et eneste påbud til oss kristne.
De fleste av de ovenstående skriftstedene er som du ser fra Hebréer-brevet, -hvor Paulus underviser om frelsen i Kristus. Han underviser IKKE om tiende!
Skriftstedene om tienden peker bare tilbake på hendelser i det gamle testamente.
Det nye testamente inneholder ingen undervisning om tienden i det hele tatt.
Jeg er helt sikker på at hvis Gud har planer for din menighet, -så er Han fullt i stand til å gjennomføre de planene UTEN å gjenopprette Moseloven! Penger skulle ikke være noe problem i det hele tatt for den som er i Guds plan.
-Da ordner muligens Gud opp i tingene, slik at Hans plan blir gjennomført. Gud har nemlig for vane å fullføre det Han begynner på.
Fil.1:5 Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.
-Men hvis pastoren i menigheten din har en mengde planer som IKKE Gud har gitt ham, skjønner jeg godt at økonomi blir et emne som er belagt med mye mas og stress.
Hvis lederne i menighetene våre har planer som har oppstått i deres egne hoder, -så bør de selv stå ansvarlige for å skaffe pengene for å gjennomføre planene sine.
Verden er full nok som det er av mennesker som kjører karusell med andres penger!
|