Gjengiftetde forkynnere er et «tabu-emne» for de Norske kristne, men det er også den aller verste og farligste synden som blir allment akseptert og godtatt!
Jeg og min kone kan nå se tilbake på over 25 års ekteskap med sølvbryllup og tre barn. Hemmeligheten nr. 1 for oss har å vært og er, at vi gjør alt for å kunne snakkes ut om alt. Da trenger en tid til hverandre. Vi har bl.a. dette året vært på to ferier bare oss to der vi først og fremst har reist for å snakke ut om alt, dernest alt det andre. Tror vi er her et forbilde, og hemmeligheten til å «lykkes» er ikke så vanskelig om enn ønsker det.
Menighetens kall, oppgave og gjerning er fremfor alt å være sannhetens støtte og grunnvoll.
1 Tim 3:15 men om jeg venter med å komme, at du da kan vite hvorledes en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.
Vi som troende – som en kristen menighet svikter vår alle viktigste oppgave hvis vi tillatter og allment aksepterer det som er imot Guds ord i vår egen midte. Og når det gjelder ekteskapet, er det den aller viktigste spørsmål å ikke svikte og gå feil på da det er selvet limet i samfunn og menighet. Samtidig viser ekteskapet forholdet mellom menigheten og Kristus, derfor vil Satan angripe ekteskapet så sterkt og ødelegge. Noe som han dessverre i en alt for stor grad og utstrekning har lykkes med.
Hvorfor? Det er flere grunner, men unnfallenhet er en. Dernest vil jeg nevne at vi kan aldri ta hensyn til andre for å «skåne» dem. Og erfarer vi noe negativt i vårt eget liv, familien eller vennekretsen er det alltid Guds ord, og bare Guds ord som er rettesnor for liv og lære blant oss troende.
Hva lærer skriften? Det er dette vi må forholde oss til, ikke noe annet!
Det finnes nåde for en som har opplevd et samlivsbrudd, men ikke muligheten til et nytt ekteskap så lenge den andre ektefellen lever lærer det nye testamente. Dermed blir det å leve i hor å inngå et nytt ekteskap, og når forkynnere som skal og er et forbilde gjør det. Da er katastrofen og syndens «høydepunkt» kommet inn i Guds menighet, det kan ikke bli verre og påberope oss Guds dom enn dette!
Hvorfor er dette så alvorlig, og det ikke finnes tilgivelse for?
Det finnes også tilgivelse for dette, ved å omvende seg, ikke på noen annen måte. Og alvorlighetsgraden er enorm stor da valget av ektefelle er vårt viktigste valg i livet etter å ta imot frelsen i Kristus Jesus.
Hvordan takle og behandle de som har skilt seg som troende og giftet på nytt, hva sier skriften?
Matt. 18. 15 Men om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum! hører han på dig, da har du vunnet din bror; 16 men vil han ikke høre, da ta ennu en eller to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord. 17 Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en tolder.
Skriften gir veiledning, også her. Først skal du gå i enerom, ikke i det offentlige rom å advare. Dernest ta noen med deg, og hjelper ikke det, så skal du bringe det frem for menigheten. Og omvender ikke vedkommende seg da, skal han/hun være utelukket fra menighetsfelleskapet.
Dessverre fungerer det ikke slik i dag, så kan ikke menighetene i Norge påberope seg heller å være sanne kristne menigheter, men Guds ord står fast til evig tid!
Hva jeg har erfart:
Når Gud begynte å vise meg diverse ting, tok jeg direkte kontakt med vedkommende med som regle mindre hell. Det var noen som tok imot ordet, men dessverre, de aller fleste var negative. Dette var på 1980-tallet. Vi ser fruktene av dette i dag. Kaos, uorden og kjødeligheter råder i menigheten over det store og det hele.
Hvorfor er det at forkynnere og de som står i ledelsen ekstra ille og som jeg skriver i overskriften: «Gjengiftetde forkynnere er et «tabu-emne» for de Norske kristne, men det er også den aller verste og farligste synden som blir allment akseptert og godtatt!».
Av flere grunner. Kan nevne noen, at de er et mønster for hjorden, de skal være et forbilde og de skal stå Kristus «nærmest» da de er hans sendebud. Men her svikter de, og det til gangs. Skal det bli en forandring, så må hele kristenheten på en eller annen måte rystes. Nå er frafallet kommet så langt, at jeg vet ikke om det er noen vei tilbake uten Gud selv griper inn på en overnaturlig måte? Men for min del, jeg har ikke gitt opp å holde frem hva skriften lærer, den er klar i sin tale. Gjengiftetde for troende er å drive hor, og disse menneskene skal støtes ut av menigheten! Og selvfølgelig, aldri forkynne!
Tar med til slutt noe av hva Øyvind Kleiveland skriver, som selv er skilt som troende men ikke gjengiftet. Dermed lever han i samsvar med hva skriften sier, at en som troende ikke skal gifte seg på nytt igjen, men enten forlike seg eller leve enslig. Dette er noe Paulus bruker kun en gang er Jesu bud, det er at gjengifte ikke er tillatt blant oss troende eller kristne:
1 Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.
Rom. 7. 2 Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. 3 Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.
Hva Kleiveland skriver:
Jeg tror at KUN hvis ekteskapet sees på som en livslang pakt som kun brytes gjennom den enes død, vil antallet skilsmisser blant kristne gå ned. Ellers vil ALLTID kjødelige kristne finne en brekkstang til å leve ut sine kjødelige lyster. Jeg leser på nettet om Geir og Linn Byberg, som mener at kristne står i fare for å få like stor grad av samboerskap, skilsmisser og utroskap blant aktive menighetsmedlemmer som i resten av samfunnet. De utfordrer kristne menigheter til å motvirke denne utviklingen gjennom åpne og ærlige fellesskap. Det står respekt av parets erfaring. De har holdt familieundervisning i menigheter gjennom de siste ti årene, og de var tidligere ledere for Familiefokus i Ungdom i Oppdrag. I intervjuet fremhever de viktige prinsipper for å få familier på "rett kjøl", gjennom å skape et klima som gjør at folk snakker sant om livet, skape større bevissthet omkring temaet, ha livsnære grupper og større ærlighet/åpenhet. Dette er bra, men det er like fullt noe jeg etterlyser i forbindelse med ekteskapet stilling i menigheter i Norge.
PROAKTIV
Jeg tror at om ikke ALLE norske menigheter får seg en oppvekker i forhold til synet på ekteskapets ubrytelighet, så vil denne utviklingen bare fortsette og fortsette. Om ikke menigheter fra hele landet får opp øynene for bibelens befaling om at et ektepar som ikke har vært gift tidligere, blir gift, så er de bundet til hverandre så lenge de begge er i live (Rom.7.1-3), selv om de blir skilt, så vil det ikke bli en endring i det hele tatt. Om en person er helt overbevist om at dersom ekteskapet oppløses, så er det ett valg som gjelder; enten å leve resten av livet som ugift, eller å forlike seg med sin ektefelle, så vil antallet skilsmisser gå kraftig ned. Hvor mange gifte personer finner det mer koselig å bo på "et rom og kjøkken" med evt. felles barn annenhver uke eller en gang hver 14. dag, enn å prøve å finne en måte å leve sammen med sin ektefelle i noen år til? Jeg tror tallet er lavt. Å undervise i menigheter over hele dette landet om at Guds ord HAR IKKE ENDRET seg på dette punktet, tror jeg er den ENESTE måten å få endringene til å komme frem i Norske kristne menigheter, og dermed også i hver enkelt kristen.
KJØDELIG KRISTENDOM
Mange kristne lever fortsatt etter halve verset i Rom.81, og vet ikke en gang at det finnes mer. De tror at bibelen sier at det ikke finnes fordømmelse for kristne, men de kunne ikke vært lenger fra sannheten. Se forskjellen på oversettelsene fra Rom. 8:1: "Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus." Dette står i 1988-oversettelsen, 1930-oversettelsen og en rekke moderne oversettelser. Men se hva Luthers oversettelse av 1545, King James oversettelsen, Young's Literal Translation og en rekke andre bibeloversettelser sier: "Derfor er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus,* de som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden." Noen håndskrifter har utelatt andre delen av verset, men dette var inkludert i norske bibler frem til tidlig på 1900-tallet. Bibelselskapet følger en teksttradisjon som ikke har med desse ordene i vers 1, der lesemåten i De forente Bibelselskapers tredje utgave og Nestle-aalands 25. - 27. utgave ikke inkluderer disse ordene. Bibelforlagets oversettelse av 1997 har dem med. Men de samme ordene kommer tilbake i Rom. 8:5, og meningen er derfor ikke til å misforstå: De kristne som lever et liv i kjødelige lyster, er det fordømmelse for.
KJØDETS GJERNINGER - ÅNDENS FRUKT
Bibelen sier at kjødet og Ånden står hverandre i mot. Og det er kun gjennom å vandre i Ånden at man ikke kommer til å fullføre kjødets lyst (gjøre kjødelige gjerninger). Her er det lett å se hvilke gjerninger som kan beskrives som kjødelige, i forhold til et ekteskapelig samliv. (Uthevinger er mine.) Gal 5,19-23 Kjødets gjerninger er åpenbare. De er: ekteskapsbrudd , hor , urenhet , skamløs utukt , avgudsdyrkelse, trolldom, hat, stridigheter, sjalusi, vrede, selvhevdelse, splittelser, partier, misunnelse, mord, drukkenskap, usømmelig festing og andre slike gjerninger. Om disse gjerningene sier jeg dere nå på forhånd, slik som jeg også sa til dere tidligere, at de som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, saktmodighet, selvtukt. Loven er ikke imot slike. (Bibelforlaget, 1997)
KONKLUSJON:
En person som ser etter muligheter for å leve livet sitt ifølge Guds befalinger, vil vise frukt som er god og i tråd med beskrivelsen av Åndens frukt. Det siste ordet der er EGKRATEIA, som kort og greit betyr "å holde seg i tømme seksuelt". Med andre ord: Ikke ha sex med noen annen enn den personen man er bundet til for livet (første gang for begge parter). Andre som ikke lever etter dette, er kanskje i Kristus Jesus, men det er fordømmelse for dem, siden de lever etter kjødets gjerninger. Og dem er det fordømmelse for.
Skilsmisse og gjengifte er bare toppen av et isfjell!
1. Tim. 5. 24 Nogen menneskers synder er åpenbare og går forut for dem til dom; men hos andre følger de efter. 25 Likeså er og de gode gjerninger åpenbare, og de som det ikke er således med, kan dog ikke skjules.
Jeg har til dels gått til frontal angrep på skilsmisse og gjengifte blant de troende i særdeleshet, men også generelt er jeg totalt imot den løsslupne moral mange legger for dagen i dag.
Men jeg tror allikevel at dette er toppen av et isfjell hva som angår hva som mishager Gud og som fører menneskene på vei imot dom og deretter den evige ild som er total utslettelse av alle mennesker som har vendt Gud ryggen i sammen med Satan, Antikrist, den Falske profet, Demonene og alle falne Engler!
I Katolske land blir ca. hver tredje skilt men i protestantiske land blir over halvparten skilt, tar vi med da at mange for å ikke si de aller fleste innleder et nytt forhold så er dette et omfang av en nasjonale og en global katastrofe verre en bomben og massakrene til Anders Behring Breivik om dette var horribelt!
Dette går hus forbi og ingen nesten hverken profane eller kristne aviser, nettsider og uansett hvilket miljø det måtte være tar innover seg hva dette innebærer, samtaler, skriver og debatterer om dette emne. Men hvorfor blir det slik? Vil prøve å gi et svar om det på ingen måte er fullstendig og det er etter jeg har skrevet dette, enda mye mer å si om emne. Men jeg vil prøve å si hvorfor det blir slik som det er med en hyppighet av skilsmisse og etterpå gjengifte som er det jeg vil si, en katastrofe og verdens egentlig mest fortiede problem? Det er min erfaring, selv om det er burde og skulle vært naturlig, rett og godt å snakke med og ut om dette, så blir det slik jeg erfarer nesten tiet i hjel!
Dette er ment å være forebyggende og en advarsel imot gjengifte og imot sex utenforbi det Gudgitte ekteskapet mellom 1 mann og 1 kvinne som er monogamt livet ut når det er etter Skaperens vilje og hensikt!
1.) Mødrene svikter.
Jeg ønsker å belyse hvordan mødrene svikter spesielt døtrene. Hva skjer for mange? I puberteten blir jentene kjønnsmoden og for mange seksuelle aktive. Men de er ikke gift og står mitt i utdannelsen. Hva skjer for mange? Dette skjer helt nede i 15-16-17 års alder at mødrene råder og ordner opp slik at døtrene får prevensjon. Prevensjon er ikke for ugifte, men for gifte som vil begrense dette med å få barn, der hører det hjemme og ingen andre steder. Døtrene står over guttene i alt, og burde vært de første til å si nei takk til sex før ekteskapet og når en var så unge da de er utviklet 2 år foran guttene. Men mødrene skal vise slik forståelse, som en egentlig blir Satans håndlanger med dette. Døtrene blir ledet inn i et demonisk uføre da de blir sex avhengige allerede fra puberteten ut. Jeg har sett at det er mange av disse som har en tidlig sex debut og lever som ektefolk fra de er i puberteten ender opp med mange forhold bak seg og er en av dem som alltid ender også opp med en fraskilt mann på sine eldre dager eller de går enslig på sine gamle dager. Dette er frukten av tidlig sex, avskrekkende burde det være men dessverre, det er vanskelig å lære det moderne menneske som er så uregjerlig og vil ha tilfredsstilt sine egne lyster koste hva det vil.
2.) Døtrene svikter.
Fra en blir kjønnsmoden til en gifter seg skal være en forberedelse tid for en selv med hensyn til personlig utvikling, trening, fostring, skolegang og det å være seksuell avholden. Dette er med å forme og istandsette en til å bli en flott hustru og en moden mor, men med tidlig sex og alt som følger med mister en dette og er et dårlig kone emne og en umoden mor i mange tilfeller. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men begynner en å leve seksuell aktiv før en er gift, ender det gjerne opp slik! Dette med sex, prevensjon og alt annet hører hjemme kun en plass, i ekteskapet og de rammene det gir og er.
Døtrene svikter også ved å ikke lyde sine foreldre her også da det er mange ansvarsbevisste foreldre som både selv er et forbilde og som sier i fra hva som er rett, og hva som er galt!
3.) Fedrene svikter.
Da en ikke holder sin sti renn selv, da er en et dårlig forbilde. Mannen er som regel den som går foran i det meste, og kvinnene dilter etter. Men mannen har en fordel her, da i negativ retning. Han trenger ikke å ta ansvar, bare hope fra partner til partner som en kanin eller kenguru. Det er de mannfolka her i Norge som har opptil 10 barn med 10 forskjellige eller noe der rundt omkring. Mannen skal forsørge barn og kona, men her blir det staten som regel som kommer inn og eventuelt nye menn, trist men sant! Når en tar med at i mange tilfeller så er det ikke bare far som svikter her, men over halvparten av alle mannfolk vet hva et bryt ekteskap er og nesten like mange vet hva det vil si å innlede et nytt forhold. Det er det nye forholdet som bibelens sier er hor, både for den gjengiftede og fraskilte. Gifter en seg med en fraskilt stilles en på samme nivå som den fraskilte innforbi Gud, en blir medskyldig.
4.) Sønnene svikter.
I ungdomsårene har de et drawback da jentene ligger 2 år foran i utvikling da de kommer ca. 2 år fortere i puberteten. Men det skulle ikke hatt noe å si da tiden frem imot ekteskap og få barn er en modningstid. Men alt for mange gutter er umodne og står ikke for noe. Ungdomsårene er fylt opp med fest og dataspill, ikke møtegang og trening. Tiden før en må ta ansvar er for guttene som er i ferd med å bli menn veldig viktig. Det er tiden der en skal også skaffe seg utdannelse og kunne bli en familieforsørger, men istedenfor det så blir en dataspill avhengig og ser på urene filmer og annet slik at det forholdet en får til det andre kjønn blir å se på henne som et objekt til nytelse, ikke som en person som en skal dele alt med. Mannen og kvinnen er til for hverandre i et gjensidig avhengig og ansvars forhold.
5.) Samfunnet svikter.
Det er på selve ekteskapet vårt samfunn er tuftet på. Da burde og skal en vektlegge stabile og livslange forhold. Det en gjør istedenfor er å tillatte det meste for å ikke si alt. Sex blir underholdning og kvinnene objektet i pornobransjen som er tillatt av myndighetene, en skal ikke nekte mannen å få tilfredsstilt sitt syndige begjær og drifter, han kan ta skade av det og stakkars han da. At dette er skammelig og urent bryr ingen seg om, det er mer å vinne en å tape på dette for alle. Hvordan opptrer også massemedia og ellers den tabloide pressen? Den skal være en gylden middelvei, men i dag finnes det ingen gylden middelvei lengre da en egentlig har akseptert alt, det være seg gruppe sex, homoforhold, lesbiske forhold, surrogat foreldre etc. Lista blir lang hvis jeg fortsetter. Vi kristne og andre som er imot dette forfallet er det noe feil med og vi skjønner oss ikke hva som er menneskets behov, men det gjør hvis de kloke og lærde. Skal si at mennesket har mistet sin status og blitt verre en dyrene, som tross alt følger instinktet sitt, og ikke bare driftene.
6.) Menigheten har sviktet.
Det mest alvorlige er at menigheten har sviktet her til de grader. Menigheten er Guds arbeidsredskap nr. 1 og vi leser om hva Paulus sier til sin unge medarbeider Timoteus:
1. Tim. 3. 15 men om jeg venter med å komme, at du da kan vite hvorledes en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.
Menigheten er sannhetens støtte og grunnvoll sies det her, men hva er menigheten i dag? Den godtar ikke bare gjengifte, men gjengifte blant de som skal lede menigheten og være forkynnere og annet som er av plattform tjeneste. Dette er i direkte opprør til Gud og hans hellige ord da skriften sier at det er synd å gifte seg på nytt og en som skal ha et tilsynsembete skal være: “èn kvinnes mann”.
Vi trenger alle nåde! Men når en ikke har gjort hva skriften sier, enten forlikt seg med sin ektefelle eller leve alene, og finner seg både en og flere nye, da er det Sodoma og Gomorra i menigheten.
7.) Hva skal de som blir skilt gjøre?
Her er skriften egentlig veldig enkel og klar. Vi leser hva Paulus underviste.
1. Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.
Jesus spurte hvor lenge skal jeg tåle dere? Det tror jeg han også til tider spør i dag, og hvem spør han først og hvem har mest ansvar? Guds menighet og de som tror på Jesus, uten tvil. Hvem har sviktet mest? Alle, ikke minst de troende med Hyrdene i spissen. Det å bli frelst og vandre med Gud er ingen lett og enkel sak i bunn og grunn, vær klar over det, for det tror jeg mange ikke er?
1. Pet. 4. 17 For det er nu tiden da dommen skal begynne med Guds hus; men begynner det med oss, hvad blir da enden for dem som ikke vil tro Guds evangelium? 18 Og blir den rettferdige vanskelig frelst, hvor skal det da bli av den ugudelige og synderen?
Dette å leve som en troende og holde ut til enden. Få full lønn og bli stående etter å ha overvunnet alt er meget vanskelig, derfor må den som tror han står se til at han\hun ikke faller. Det er også mange som har vunnet store seirer der ute men allikevel tapt kampen når ekteskapet og familien rakner og får for hard medfart. Dette er noe alle vi få erfare, ikke minst de i en offentlig tjeneste for Gud og andre mennesker. Derfor skal jeg sitere til slutt et alvorsord gitt av Broder Paulus til sin unge og til dels uerfarne medarbeider og med strider Timoteus.
1. Tim. 5. 8 Men dersom nogen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.
Nå har det vært mange strenge og tøffe ord, men vi trenger alle nåden, det er sikkert og vist. Jeg selv kommer fra et ikke troende hjem og vet at veien videre med Gud og leve som han vil ikke alltid er likte lett. Men vi må holde frem bibelens idealer og bestrebe oss alle til å leve deretter. Det er å leve som ektefolk i et livslangt ekteskap mellom 1 mann og 1 kvinne. Noen sier vi er A 4 mennesker og mørkemenn. Tror det er så langt fra sannheten det går an å komme. Det er herlig å gå med ham og på den vei han oss byder å gå, kom du også å slå følge, det er alltid plass til flere bare vi lyder Bibelens budskap! |
