Fattig, men rik!
Når vi leser i Åpenbaringsboka, om Jesu tale til de syv forskjellige menighetene, er det mye for oss å lære og ta til oss i dag. Menigheten i Smyrna kjente på sin egen fattigdom, men var rike. Menigheten i Laodikea, trodde om seg selv å være rik, men var fattig. Vår egen åndelige rikdom er det ikke vi selv eller andre som avgjør, men alene han som er menighetens hode og hersker.
Det samme er det nok i dag. Vi må speile oss i Ordets speil, for å kjenne vår sanne stilling. Derfor kommer vi aldri utenom Ordet. Det absolutt viktigste i en menighetssamling, er forkynnelsen av Ordet.
Når Ordet blir forkynt på en feilaktig måte, skaper det en feilaktig oppfatning om det meste. Det er farlig for vårt åndelig liv å komme inn i en stilling som menigheten i Laodikea var i:” Herren vil spy dem ut av sin munn, eller nærvær”.
Men til menigheten i Smyrna, ville han fortelle hvor rike de var. Han ville at de ikke skulle gi opp, men fortsette i sin vandring med ham som hadde frelst og kallet dem.
Er du i ferd med å gi opp? Føler du deg ovenpå og rik? Sammenlign deg med Ordet, det er det som er avgjørende for å lodde vår åndelige tilstand. Begynn å les Ordet på nytt igjen. Mange, leser mer i bøker og blader, enn i Bibelen. Det er meget uheldig. Det er Guds ord som skaper det det nevner. Ikke noe annet.
Tilhører du en liten eller stor sammenheng. Tilhører du en anerkjent menighet eller en lite anerkjent menighet? Det spiller egentlig en liten rolle. Følger du Jesus og Guds ord på din vei? Det er det eneste som holder.
Gud gav oss loven, for å vise sin standard for våre liv og gjennom det så blir vi noen store syndere. Gjennom det at vi ser oss som syndere, trenger vi Jesus. Det er han og han alene som kan og vil frelse oss. Det egentlig Romerbrevet syvende kapitel også vil fortelle oss. I det vi prøver å følge Gud og hans bud, så kommer vi til kort. Da er hans botemiddel, kapitel åtte. En vandring i Ånden.
For noen år siden, så var den en forkynner i Norge som reiste rundt og hadde 52 nådegaver som han reiste rundt og “delte” ut. For noen så var det veldig. Jeg tror at det er den samme ånd og åndelig tenkning som var i menigheten i Laodikea, som gjorde seg gjeldende. I dag tittelærer han seg med doktor tittel og en anerkjent teolog. Den utvikling som vi her ser, er ikke ny. Det er når frafallet og forførelsen får lov å gjøre seg gjeldende.
Men motvekten mot dette, er egentlig kun en ting:” Vi derimot vil holde i bønnen og ordets tjeneste” (Ap.gj.6.4).
Det eneste som kan føre menigheten opp og til det åndelige nivå, der Gud kan trives og vil bo er at vi begynner å gå på den vei som de første kristne gikk på. Det var på den vei Luther begynnte å gå på. Det var den vei som de første baptister gikk på, det var den vei som de første pinsevenner gikk på. Og det er den vei vi må gå på i dag for å oppleve det samme som de opplevde. At Gud kom dem nær og åpenbarte seg for dem gjennom Guds ord (1.Sam.3.1 og 3.21).
For noen, så virker;” vi strenge“. Men det er ikke mulig å blande løgn og sannhet i sammen. Jeg ser den liberale forkynnelsen som gjør seg gjeldende i store deler av kristenheten, som den største forførelsen. Hvorfor? Fordi den ligner på sannheten, men er blandet opp med løgn. Derfor er den så farlig. Men det er godt å vite, at Jesus sa:
”Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger meg, og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min Faders hånd “ (Joh.ev. 10.27-28).
|
