Humanismens falske evangelium.
Av Bengt Og Liv Andrén
Det handler om DEG. Du kategoriseres som ”frelst” eller ”ufrelst” – og med frelst menes: ”en plass reservert for DEG i himmelen når DU dør”. Dessuten skal Jesus gi DEG et oppsett med gammeltestamentlige velsignelser allerede her på jorden, eksempelvis: Tilgivelse for åpenbar (ytre) synd; Kroppslig helbredelse, materiell velstand, etc.
Det er ”DU” som er kjernen. Du kan bli frelst – du kan bli gjenfødt – du kan komme til himmelen - du er du og du duger! Du styrer ditt liv - du regner med Gud.
Din sjel skal sitte på tronen; Stemning, følelse, omgivelse og opplevelse er uunnværlige elementer for DEG! I noen sammenhenger skal du helst ha din personlige ”frelsesopplevelse”, og du skal gjerne la alle vite når du ”føler” Guds nærvær - når du føler at noen er dømmende - når du føler at noen er ukjærlig - når du opplever ditt og føler datt. Dine følelser og meninger er gud – og ve den som ikke bøyer kne for din gud!
Jesus forkynte et helt annet evangelium. Evangeliet om Guds himmelrike. Kjernen i dette sanne evangelium er at ved Jesu Kristi forsoningsverk kan den som radikalt omvender SEG til Ham, få del i Hans liv, lidelser, død og oppstandelseskraft og dermed bli fri.
Både Jesus og Hans apostler forkynte derfor først av alt OMVENDELSE fra et selvsentrert liv. Jesus kom hovedsakelig for å befri Sitt folk fra synd (Matt. 1:21). Han kom ikke primært som ”syndstilgiver”, gledesspreder, healer eller problemløser. Hans teologi og praksis var helbredelse av ”indre” sjelelig og åndelig sykdom av den art som leder til evig fortapelse. Han helbreder (indre) selvopptatthet/ arroganse/ blindhet/ døvhet/ lammelse – begjær, lyster, pengekjærlighet, egenkjærlighet, sinne, mm. Vanlige biprodukter var (og er) fysisk og mental helbredelse.
Tør vi tenke tanken at det postkristne humanistiske ”frelsesevangelium” egentlig kan være et overfladisk ”godterievangelium” hvor vi av tilsynelatende hyggelige ”åndelige ledestjerner” tilbys å plukke og mikse det ”VI” liker fra GT og NT uten å følge verken moseloven eller Kristus? Har noen lagt merke til hva som skjer med barn som fores med godterier? Først glade og oppglødde, så hyperaktive - til slutt syke og apatiske.
Det komfortable menneskesentrerte ”frelsesevangelium” genererer smilende møtebesøkere, kollekt - og åndelig svaksynthet. Men slik oldtidens prester måtte gi slipp på sin følelsesbaserte lære om at solen gikk i bane rundt jorden må også vår tids prester, pastorer, kristenbloggere og falske profeter gi slipp på sin følelsesbaserte fantasi om at Gud ”går i bane” rundt oss for å gi oss alt vi trenger for å ha det hyggelig!
Frelsen (himmelplassen) er gratis sier ”humanistevangelistene”, som allikevel alltid har et sett med ytre audiovisuelle handlingsmønstre de vil kle sine proselytter (etterfølgere) med: Positiv bekjennelse, oppmuntrende kommentarer, smilende fjes, alvorlige fjes, grinende fjes, er eksempler på det påsmurte ”kristenliv” som humanismens ”apostler” oppmuntrer deg til å kamuflere din synd med.
Det sanne evangeliet derimot er en Guds kraft. Denne kraften fører til at en indre frelse blir født fram. Kraften gir også den ydmyke nåde til å forstå at han daglig må jobbe på sin egen frelse med frykt og beven. Den overfladiske ”påkristning” som tilbys i mange ”evangeliske” sammenhenger holder derfor ikke evangeliske mål! Jesus kalte det for ”hvitkalking av graver”. På Jesu tid bestod hvitkalkingen i å gi et skinn av at man fulgte lovens bud. I dag består hvitkalkingen som regel i å gi et skinn av at man er den humanistiske nestekjærlighetens ”apostel”. Hvem som helst med gode humanistiske intensjoner og mental viljestyrke kan kopiere aktuell ”kristelig” væremåte i forskjellige kirkesamfunn - og på forskjellige kristelige blogger uten å være i nærheten av Kristus eller frelsen.
Mange er klare til å dø for sin Bibel - hvem er klar for å lese den? Oppfordret Jesus de som ville til himmelen til å gi seg ut for å være hyggelige? Eller sa Han kanskje at de som vurderer å bygge sine liv på Kristi grunnvoll først skal sette seg ned og gjøre en konsekvensanalyse slik beskrevet i Luk 14, 28-34?
Har noen fordypet seg i Jesu liv og lære? Hva er Hans hovedmål? Mennesket eller Gud? Hyggelighet eller rettferd? Ord eller kraft? Kvantitet eller kvalitet? Indre kvalitet (helliggjørelse) eller ytre kvalitet (religion)? Et ydmykt hellig folk – eller stort og prektig folk? Den som leser skriften fra 1.Mosebok til Åpenbaringsboken finner en gjennomgående rød tråd. I den falske menighet ”Babylon” handler alt om humanistisk enhet, humanistisk størrelse og menneskelig prakt. I Guds menighet ”Jerusalem” handler alt om Gud og Hans hellighet.
Den som ikke er forblindet av humanismen (666) kan selv studere hele bibelen og søke Jesus. Det kan være nyttig å lese evangeliene sakte - gjentatte ganger. Elsk sannheten! Det handler om omvendelse, selvfornektelse - Jesus, Hans rike, Hans vei, Hans liv. Rettferd (å leve rett) er i Faderens øyne daglig etterfølgelse av Jesus Kristus. Resultatet er en indre fred og glede som ikke kan beskrives eller rystes. Evangeliet er en nåde – men ikke for alle. Bare for dem som har en ydmyk barnslig tillit til Ham.
Jesus konstaterte at det er få som blir små nok til å komme gjennom den trange port som leder til Hans dimensjon. Men hvis vi omvender oss og tar første skrittet på veien ved å erkjenne at Jesus døde for våre synder, så har vandringen begynt. For å sikre at vi når frem til frelsen må vi ifølge Jesus Kristus, elske Gud ved å forsake, fornekte og hate alt og alle som kan hindre oss i å bli lik Kristus i vårt indre. Slik er sann kjærlighet – klar og enkel tale for alle som er på frelsens smale og rette vei - ubegripelig tungetale for alle som er fanget i humanismens brede vranglære.
|
