Kong Jeroboam og den ulydige Profeten
1.Kongebok 13.1. Men da kom det på Herrens bud en Guds mann til Betel fra Juda, nettopp som Jeroboam stod ved alteret for å brenne røkelse. 2 Og han ropte på Herrens bud mot alteret: Alter! Alter! Så sier Herren: Det skal fødes en sønn for Davids hus, Josias skal han hete, og på dig skal han ofre offerhaugenes prester, som brenner røkelse på dig, og det skal brennes menneskeben på dig. 3 På samme tid forkynte han et tegn og sa: Dette er tegnet på at Herren har talt: Alteret skal revne, og asken som er på det, skal spredes. 4 Da kong Jeroboam hørte de ord som den Guds mann ropte mot alteret i Betel, rakte han ut sin hånd fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han rakte ut mot ham, visnet, og han kunde ikke dra den til sig igjen. 5 Og alteret revnet, og asken spredtes fra alteret; det var det tegn som den Guds mann hadde forkynt på Herrens bud. 6 Da tok kongen til orde og sa til den Guds mann: Bønnfall Herren din Gud og bed for mig at jeg må kunne dra min hånd til mig igjen! Og den Guds mann bønnfalt Herren, og kongen kunde dra sin hånd til sig igjen - den blev som den hadde vært før. 7 Da sa kongen til den Guds mann: Kom hjem med mig og vederkveg dig og la mig få gi dig en gave! 8 Men den Guds mann sa til kongen: Om du gav mig halvdelen av ditt hus, vilde jeg dog ikke gå hjem til dig; på dette sted vil jeg hverken ete brød eller drikke vann. 9 For dette bud fikk jeg av Herren: Du skal hverken ete brød eller drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den vei du gikk. / 10 Så tok han avsted en annen vei og vendte ikke tilbake den vei han var kommet til Betel. 11 I Betel bodde det en gammel profet; hans sønn kom og fortalte ham alt det som den Guds mann den dag hadde gjort i Betel, og de ord han hadde talt til kongen. Da de hadde fortalt sin far dette, / 12 spurte han dem: Hvad vei tok han? For hans sønner hadde sett hvad vei han hadde tatt den Guds mann som var kommet fra Juda. 13 Da sa han til sine sønner: Sal asenet for mig! Så salte de asenet for ham, og han satte sig på det 14 og red avsted efter den Guds mann. Han fant ham sittende under en terebinte, og han sa til ham: Er du den Guds mann som er kommet fra Juda? Han svarte: Ja, det er jeg. 15 Da sa han til ham: Kom hjem med mig og få dig litt mat! 16 Men han sa: Jeg kan ikke vende tilbake med dig og komme hjem til dig; jeg vil hverken ete brød eller drikke vann med dig på dette sted. 17 For det kom et ord til mig fra Herren: Du skal hverken ete brød eller drikke vann der; du skal ikke gå tilbake den vei du gikk. 18 Da sa han til ham: Jeg er også en profet likesom du, og en engel har talt et ord til mig fra Herren og sagt: Få ham med dig tilbake til ditt hus, så han kan få sig mat og drikke! Men da han sa det, løi han for ham. 19 Så vendte han da tilbake med ham og åt og drakk i hans hus. 20 Men mens de satt til bords, kom Herrens ord til den profet som hadde fått ham med sig tilbake, 21 og han ropte til den Guds mann som var kommet fra Juda: Så sier Herren: Fordi du var gjenstridig mot Herrens ord og ikke holdt det bud Herren din Gud gav dig, 22 men vendte tilbake og åt og drakk på det sted hvorom han hadde sagt til dig: Du skal hverken ete brød eller drikke vann der, så skal ditt lik ikke komme i dine fedres grav. 23 Da han nu hadde ett og drukket, salte han asenet for ham - for profeten som han hadde fått med sig tilbake. 24 Og han tok avsted; men på veien kom en løve imot ham og drepte ham; og hans lik lå slengt bortefter veien, og asenet stod ved siden av det og løven stod også ved siden av liket. 25 Da fór det nogen menn forbi; de så liket som lå slengt bortefter veien, og løven som stod ved siden av liket; og da de kom til den by hvor den gamle profet bodde, fortalte de det der. 26 Da profeten som hadde fått ham med tilbake fra veien, hørte det, sa han: Det er den Guds mann som var gjenstridig mot Herrens ord; derfor har Herren gitt ham i løvens vold, og den har sønderrevet ham og drept ham efter det ord som Herren hadde talt til ham. 27 Derefter sa han til sine sønner: Sal asenet for mig: Så salte de det. 28 Og han tok avsted og fant hans lik slengt bortefter veien og asenet og løven stående ved siden av liket; løven hadde ikke fortært liket og heller ikke sønderrevet asenet. 29 Da tok profeten op liket av den Guds mann og la ham på asenet og førte ham tilbake; og den gamle profet gikk inn i sin by for å holde sørgehøitid over ham og begrave ham. 30 Han la hans lik i sin egen grav, og de holdt sørgehøitid over ham og ropte: Ve, min bror! 31 Da han nu hadde begravet ham, sa han til sine sønner: Når jeg dør, skal I begrave mig i den grav hvor den Guds mann ligger begravet; I skal legge mine ben ved siden av hans ben. 32 For det ord skal gå i opfyllelse som han på Herrens bud ropte mot alteret i Betel og mot alle offerhaugenes helligdommer i Samarias byer.
Dette er en meget lærerik beretning om en Profet som på Herrens befaling går til Kongen, Jeroboam, for å forkynner ham Herrens ord.
Jeroboam hadde blitt Konge pga Davids hus hovmodighet og da senere fall ved Kong Davids barnebarn Rehabeam.
Jeroboam hadde ikke tatt lærdom av Rehabeam fall og hans Far Salomos fall. Gud sparer ingen selv om en har en Far som har vært en Guds mann. Gud har ingen favoritter, alle er vi tjenere og likestilte for ham..
Profeten gjorde tegn for Kongen og helbredet, ham men Kongen ville ikke omvende seg.
Men Profeten hadde gjort det viktigste, vært lydig mot Herrens kall! I hvert fall i første omgang.
Men Profeten fra Betel hadde fått også en beskjed fra Herren; 9 For dette bud fikk jeg av Herren: Du skal hverken ete brød eller drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den vei du gikk. / 10 Så tok han avsted en annen vei og vendte ikke tilbake den vei han var kommet til Betel.
Profeten forkynte så frimodig til Kong Jeroboam dette, det var Herrens ord.
Dette som begynte så riktig og godt, ville det fortsette?
Jeg tror at dette her er en stor lærdom for oss alle, begynt er ikke fullført.
Gud har vist meg i sitt eget ord at både den såkalte treenighetslæren og Jesus alene lærene er ubibelsk lære. Gud er ikke tre men èn og han har èn Sønn. Og den Hellige Ånd er ikke en person men Guds og Kristi Ånd som utgår i fra dem begge.
Det er kun èn på tronen, Faderen. Men Jesus sitter ved hans høyre side. Hebr.1. 3. Han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie,
Men Herren har talt om noe mer. Det er mer for barna å få! Mye mer!
Et punkt Gud taler om og om igjen er renhet. Renhet i livet som det mest avgjørende for å være et Herrens sendebud.
Da kom en Profet til ham og forkynte; 16 Men han sa: Jeg kan ikke vende tilbake med dig og komme hjem til dig; jeg vil hverken ete brød eller drikke vann med dig på dette sted. 17 For det kom et ord til mig fra Herren: Du skal hverken ete brød eller drikke vann der; du skal ikke gå tilbake den vei du gikk. 18 Da sa han til ham: Jeg er også en profet likesom du, og en engel har talt et ord til mig fra Herren og sagt: Få ham med dig tilbake til ditt hus, så han kan få sig mat og drikke! Men da han sa det, løi han for ham.
Slik var det også for Profeten. Han fikk gå Herrens ærend men han sviktet på hjemveien. Han sviktet ikke til å begynne med, men etter hvert.
Det var ikke vanskelig og umulig dette som Profeten hadde fått beskjed om. Det var kun noen kilometer det var snakk om. Og avstå imens for litt mat, ingen umulig oppgave?
Gud legger aldri urimelige krav på oss.
Jeg tenker på mitt liv. Jeg har alt. Kone, barn, biler, hus, jobb, en menighet og alt hva jeg ellers kan ønske meg.
Utenom det en usedvanlig god fysikk og psyke.
Skulle det da være en umulighet for meg å tjene Herren? Selvfølgelig ikke.
Guds ord sier: Fil.4. 13 Jeg formår alt i ham som gjør mig sterk.
Vi trenger å tenke realistisk og sunt både om Gud og oss selv. Gud forlanger akkurat det av oss som vi kan være i stand til å gjøre og holde. Ikke mer. Ikke mindre, men akkurat!
En av hemmelighetene til å tjene Herren er alltid å personlig omgang med Guds ord og bønn, uansett hvor aktiv en er.
Profeten ble lurt og hva ble følgende?
23 Da han nu hadde ett og drukket, salte han asenet for ham - for profeten som han hadde fått med sig tilbake. 24 Og han tok avsted; men på veien kom en løve imot ham og drepte ham; og hans lik lå slengt bortefter veien, og asenet stod ved siden av det og løven stod også ved siden av liket. 25 Da fór det nogen menn forbi; de så liket som lå slengt bortefter veien, og løven som stod ved siden av liket; og da de kom til den by hvor den gamle profet bodde, fortalte de det der. 26 Da profeten som hadde fått ham med tilbake fra veien, hørte det, sa han: Det er den Guds mann som var gjenstridig mot Herrens ord; derfor har Herren gitt ham i løvens vold, og den har sønderrevet ham og drept ham efter det ord som Herren hadde talt til ham.
Det er dramatisk å ikke følge Herren når en først har begynt å gjøre det!
Hørte om ei dame som sa til Gud om dattera si som hadde fått en misjonskall. Hun var hennes eneste datter. Gud jeg vil heller at hun skal dø enn å reise ut på misjonsmarka. Gud hørte hennes bønn men hun angret seg bitter resten av sitt liv. Dattera døde og ble ikke misjoner.
2.Pet.2. 20 For om de har flyktet bort fra verdens urenhet ved å ha lært vår Herre og frelser Jesus Kristus å kjenne, og så atter lar sig fange av den og ligger under for den, da er det siste blitt verre med dem enn det første. 21 For det var bedre for dem at de ikke hadde kjent rettferdighetens vei, enn at de kjente den og så vendte sig bort fra det hellige bud som var overgitt dem. 22 Det er gått dem som det sanne ordsprog sier: Hunden vender sig om til sitt eget spy, og den vaskede so velter sig i søle.
Det er bedre å la være å tjene Herren hvis en ikke lever derefter.
Vi må regne med omkostningene før vi sier ja til Jesus og vil tro og tjene ham.
Lukas 14. 28 For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med, 29 forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si: 30 Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det? 31 Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen? 32 Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred. 33 Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier
Tenk på Pastor Jan Hanvold som driver TV Visjon Norge. Han og mange med ham er akkurat som denne profeten. En svikter underveis. Hanvold lever i åpenbar synd da han er gjengift som troende mens hans tidligere kone lever. Hadde han aldri stilt seg på en talerstol så hadde kanskje Gud sett i nåde til ham, men i dag fører og farer han vill!
Slik også med nå avdøde Aril Edvardsen. Begynte så godt med døde som en Falsk Profet da han ikke var nøye med Guds ord og profesier. Det hjelper ikke på det åndelige område å ha noen brister i livet, før eller senere vil det innhente oss og føre oss til fall.
Gud vil bruke oss men da må vi gå hans vei og det han sier det må vi lyde til punkt og prikke.
Da vil alt gå godt og vi vil vinne seier og en dag vil vi forhåpentligvis få høre.
Matt.25. 23 Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede!
Legg merke til at Profetens profesi; Og han ropte på Herrens bud mot alteret: Alter! Alter! Så sier Herren: Det skal fødes en sønn for Davids hus, Josias skal han hete, og på dig skal han ofre offerhaugenes prester, som brenner røkelse på dig, og det skal brennes menneskeben på dig.
Ca 350 år etterpå gikk denne profesien i oppfyllelse. 2.Kong.23. 14 Han slo billedstøttene i stykker og hugg ned Astarte-billedene og fylte det sted hvor de hadde stått, med menneskeben. 15 Også alteret i Betel, den offerhaug som Jeroboam, Nebats sønn, hadde gjort, han som fikk Israel til å synde, også det alter og den offerhaug rev han ned; og han brente op haugen og knuste den til støv; likeså brente han op Astarte-billedet.
Jeg betviler ikke at ting skjer også av det gode med de falske Profetene både i Norge og ellers som er Gud og er positivt. Guds ord blir tatt i bruk og det har skapermakt i seg uansett.
Men allikevel må en se på helheten, ikke bare enkeltstående hendelser.
Jeg nevnte Pastor Jan Hanvold. Klart det er positivt og stort med en lands dekkende TV-kanal. Men hva sa Paulus i 1.Kor.9. 27 Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trældom, for at ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.
Hva hjelper det å vinne hele verden, men selv gå fortapt? Når en ikke vil og ønsker å undertvinge sitt eget legeme, men la lystene bestemme som Hanvold gjør. Så fører en både seg selv og andre i fortapelsen. Den nye kona hans som ikke er hans kona og andre som involvere seg med han vil komme under Guds dom.
Vi kan ikke leke med Gud. Selv om det ser slik ut at mange gjør, ikke minst kristne mennesker i Norge.
Lekens og syndens tid er over. Nå er tiden kommet for å studere Guds ord på nytt igjen, be og vitne om Jesus til alle mennesker før det blir for sent!
Vi synger i en sang; lyde og tro gir hvile og ro. Det er det aller viktigste i kristenlivet, tro og lyde Gud og hans ord. Uten det så er det ute med oss. Men er vi lydige, så vil vi erfare det som Paulus sier i Fil.1. 6 Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i eder, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.
Om vi gjør mye men ikke er lydig mot Herren og hans ord, venter døden og dommen.
Men er vi lydige og tro, venter velsignelsen, sødmen, seier og kraften til å tjene Gud etter hans behag.
Bestem deg og regn med omkostningene.
Legg også merke til at Profeten som feilet ikke holdt ut. Han begynte så godt. Men begynt er ikke fullført. Ikke la noe hindre og få forstyrre deg i å fullføre Herrens kall og gjerning for ditt liv.
Kol.4. 17. Og si til Arkippus: Gi akt på den tjeneste som du har mottatt i Herren, at du fullbyrder den!
Fullfør, ikke la noen hindringer bli deg for store og mektige.
Da vil du til fulle oppleve rikdommen og storheten i Gud og i evangeliet.
Det er mange, mange mennesker som Gud har brukt i fordums tid. Men det vil ikke hjelpe oss i dag hvis vi ikke tar opp kappen og følger Jesus og Gudsord i dag.
2.Kor.6.1. Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde. 2 Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag!
I dag er det om å gjøre at vi gjør Guds vilje og formidler Kristus til vår generasjon!
Forstander Jan Kåre Christensen
Oslo |
