Pastor og Apostel Jan Åge Torp i Oslokirken og alle andre gjengiftede som kristen og fremdeles er forkynnere er vår tids Kong Ussia som ble spedalsk!
http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-351-jan-age-torp-jan-hanvold-harald.html
http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-360-jeg-angrer-ingenting-ikke-minst.html
Menigheten i Efesus fikk høre Jesus lovord når de avslørte slike falske Apostler som Jan Hanvold , Jan Åge Torp m. flere. (Spedalskhet i skriften er et forbilde på synd. Da en GT hadde forbildene, derfor er det i NT termologi riktig å "bytte" ut ordet spedalsk med synd).
Joh. Åpenb. 2. 2 Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og ditt tålmod, og at du ikke kan tåle de onde; du har prøvd dem som sier de er apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere; 3 og du har tålmod og har hatt meget å bære for mitt navns skyld, og du er ikke blitt trett.
Det er underlig at de falske Apostler kaller seg for Apostler både i dag og for 2000 år siden, dette er nok ikke et tilfeldig sammentreff men de samme demonene som virket i de falske Apostler i fordums dager virker fremdeles i dag. Det får meg til å tenke på hva som skjedde under A. A. Allens møter i USA når han drev ut demoner av religiøse og navn kristne under et møte. Det var hvis jeg ikke husker feil at det var hos en person som sa at vedkommende hadde de samme demonene i seg som Saulus hadde som senere ble Paulus. Vedkommende sa at han hadde en legion dvs. si ca. 6000 demoner. Lurer på hvor mange som virker i dag blant de falske Apostler, det er ikke få. La deg aldri lure av store smil og veltalenhet, var det noe som kunne tale før han ble frelst så var det Paulus.
http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-162-hvorfor-vil-gamle-predikanter-ha.html
2. Krøn. 26. 1. Og alt Judas folk tok og gjorde Ussias, som da var seksten år gammel, til konge i hans far Amasjas sted. 2 Han gjorde Elot til en fast by og vant det tilbake for Juda, efterat kongen hadde lagt sig til hvile hos sine fedre. 3 Ussias var seksten år gammel da han blev konge, og regjerte to og femti år i Jerusalem; hans mor hette Jekilja og var fra Jerusalem. 4 Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, aldeles som hans far Amasja hadde gjort. 5 Og han søkte Gud så lenge Sakarja levde, han som skjønte sig på Guds syner; og så lenge han søkte Herren, lot Gud det gå ham vel. 6 Han drog ut og stred mot filistrene og rev ned bymurene i Gat og Jabne og Asdod; og han bygget byer ved Asdod og på andre steder i filistrenes land. 7 Gud hjalp ham mot filistrene og mot de arabere som bodde i Gur-Ba'al, og mot me'unittene. 8 Og ammonittene kom med gaver til Ussias, og hans navn nådde like til Egypten; for han blev overmåte mektig. 9 Ussias bygget tårn i Jerusalem ved Hjørneporten og ved Dalporten og ved Vinkelen og gjorde således disse steder faste og sterke. / 10 Han bygget også tårn i ørkenen og hugg ut mange brønner; for han hadde stor buskap både i lavlandet og på høisletten, og han hadde jordbrukere og vingårdsmenn på fjellene og i havene; for jordbruket lå ham på hjerte. 11 Ussias hadde en krigsdyktig hær, som drog ut i strid i flokker, mønstret og tellet av statsskriveren Je'uel og tilsynsmannen Ma'aseja, under ledelse av Hananja, en av kongens høvdinger. 12 To tusen og seks hundre var det fulle tall på de djerve stridsmenn som var familiehoder, 13 og under dem stod en krigshær på tre hundre og syv tusen og fem hundre mann, som gjorde krigstjeneste med kraft og mot og hjalp kongen mot fienden. 14 Hele denne hær forsynte Ussias med skjold og spyd og hjelmer og brynjer og buer og slyngestener. 15 I Jerusalem lot han gjøre kunstig innrettede krigsmaskiner, som skulde stilles op på tårnene og murhjørnene til å skyte ut piler og store stener. Og hans navn nådde vidt omkring; for han blev hjulpet på underfull måte, så han fikk stor makt. 16 Men da han var blitt mektig, blev han overmodig i sitt hjerte, så han forsyndet sig; han var ulydig mot Herren sin Gud og gikk inn i Herrens helligdom for å brenne røkelse på røkoffer-alteret. 17 Men presten Asarja gikk inn efter ham og med ham åtti av Herrens prester, modige menn. 18 De trådte op mot kong Ussias og sa til ham: Det tilkommer ikke dig, Ussias, å brenne røkelse for Herren, men bare prestene, Arons sønner, de som er vidd til det. Gå ut av helligdommen! For du har vært ulydig, og det blir dig ikke til ære for Gud Herren. 19 Da blev Ussias vred. Han holdt et røkelsekar i hånden og vilde nettop til å brenne røkelse; men da hans vrede brøt løs mot prestene, slo spedalskheten ut i hans panne, som han stod der foran prestene i Herrens hus ved røkoffer-alteret. 20 Og da ypperstepresten Asarja og alle prestene vendte sig mot ham, så de at han var spedalsk på pannen. Da drev de ham i hast bort derfra; og selv skyndte han sig også å komme ut, for Herren hadde slått ham. 21 Siden var kong Ussias spedalsk like til sin dødsdag, og han bodde i et hus for sig selv som spedalsk, for han var utelukket fra Herrens hus. Hans sønn Jotam forestod kongens hus og dømte landets folk. 22 Hvad som ellers er å fortelle om Ussias, både i hans første og i hans senere dager, har profeten Esaias, Amos' sønn, skrevet op. / 23 Og Ussias la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham hos hans fedre på den begravelsesplass som tilhørte kongene; for de sa: Han er spedalsk. Og hans sønn Jotam blev konge i hans sted.
Espen Ottosen: Bør trekke seg som pastor
En av de svært få innenfor kristenheten som har våget å stille spørsmål både med pastor Torps virke og personlige livsstil er Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband. I flere innlegg på Vårt Lands verdidebatt begrunner han hvorfor Torp ikke lenger bør kunne fungere som pastor:
Jeg har gitt uttrykk for på twitter at jeg synes det er beklagelig at Jan-Aage Torp ikke slutter som pastor. Årsaken er ikke bare fortellingen som hans sønn står frem med i dagens utgave av A-magasinet. Min begrunnelse er mer helhetlig. Her er noen ord.
Jan-Aage Torp er pastor. Også uttrykket apostel blir benyttet om hans tjeneste. Uansett er det naturlig å legge vekt på hva Paulus stiller som krav til en tilsynsmann. Her er noen viktige vers fra 1 Tim 3,2-7:
«Derfor må en tilsynsmann være uklanderlig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, dyktig til å lære andre, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men mild, ikke stridslysten eller pengekjær. Han må styre sitt hus godt og ha lydige barn med all ærbarhet. Men den som ikke vet å styre sitt eget hus, hvordan kan han ha omsorg for Guds menighet? Han må ikke være en nyomvendt, for at han ikke skal bli oppblåst og falle under djevelens dom. Han må også ha godt vitnesbyrd fra dem som er utenfor, så han ikke skal bli til spott og bli fanget i djevelens snare.»
Disse ordene presenterer store idealer. La meg derfor først presisere at jeg (selvsagt) ikke mener at en kristen leder skal være perfekt. Vi er alle syndere. Bibelen sier heldigvis mye om at Gud også kan bruke svake og feilende mennesker. Samtidig mener jeg at ordene fra Paulus representerer en målestokk som har relevans og betydning. Vi har ingen rett til å annullere betydningen av disse ordene fordi ingen er feilfrie. En kristen leder er avhengig av tillit. Derfor må det være sammenheng mellom liv og lære.
Når det gjelder Jan-Aage Torp mener jeg at han selv har svekket sin tillit på en fundamental måte, særlig de siste årene. Det synes jeg det er ubehagelig å hevde. Men jeg synes faktisk det er enda vanskeligere å være helt taus – for gjennom sin opptreden har han diskreditert hele den kristne kirke i Norge.
Det siste eksemplet gjelder historien som sønnen nå forteller. Den er rett og slett rystende, selv om jeg tar høyde for at mediene ikke gir en helt balansert fremstilling, selv om Torp har fått anledning til å gi et tilsvar. Mange kristne ledere har opplevd at deres barn har gått bort fra troen. Noen vil mene at det i seg selv diskvalifiserer en pastor. Jeg tenker ikke slik. Også pastorbarn må ha anledning til å velge sin egen tro. Men historien til Anders Torp er meget spesiell, også fordi sønnen i dag har brutt all kontakt med sin far. Det svekker selvsagt tilliten til Torp.
Enda mer alvorlig blir dette siden Torp i dag innrømmer at den teologien han sørget for at sønnen ble møtt med var usunn. Til en viss grad er det bra at Torp tar selvkritikk. Problemet er bare at det er grenser for hvor mange ganger et menneske kan beklage sterkt sine feilvurderinger – og likevel beholde tillit. Torp profeterte blodbad under OL i Athen, noe han senere beklaget. I dagens artikler beklager han både kontakt med det danske «Faderhuset» og med «åndeutdrivere» fra Zambia. Det er da grunn til å spørre om Torp har vist tilstrekkelig åndelig skjønn. Jeg synes ikke det. I tillegg synes jeg av mye av stoffet som finnes på nettsidene til Oslokirken og bloggen til Jan-Aage Torp viser at Torp fortsatt markedsfører en ytterliggående karismatikk. Det er svært problematisk.
Et siste moment er at Jan-Aage Torp er gift på nytt. Dette er et vanskelig punkt å kommentere – for det angår privatlivet til Torp. Samtidig mener jeg det er urimelig å tenke at alle temaer som handler om sivilstand skal stemples som irrelevante. Paulus vektlegger tross alt slike spørsmål i 1 Timoteus brev.
Det er antagelig godt kjent at min grunnholdning er at gjengifte er galt. Dette begrunner jeg med Matt 19,3-10 og en del andre bibelvers. Samtidig synes jeg spørsmålet er vanskelig. Mange konservative kristne mener gjengifte i enkelte situasjoner kan være rett. Det respekterer jeg. Derimot mener jeg bestemt at kristne ledere bør avstå fra gjengifte – blant annet fordi Paulus skriver at en leder skal være «en kvinnes mann».
Til slutt i teksten fra 1. Timoteusbrev 3 skriver Paulus at en tilsynsmann «ha godt vitnesbyrd fra dem som er utenfor». Det må selvsagt ikke tolkes slik at en kristen leder må være populær og elsket. Tvert i mot står det mye i Bibelen om at den som forkynner Guds ord sant og rett, må være forberedt på både motstand, forfølgelse og baksnakkelse. Samtidig mener Paulus altså at det har betydning hvordan kristne ledere oppfattes av mennesker utenfor menigheten. Også på dette punktet mener jeg Torp kommer til kort. Han gir ikke et godt vitnesbyrd ved å gifte seg ganske raskt etter skilsmissen med en kvinne som er mer enn tyve år yngre enn seg selv.
Dette er et vanskelig tema. Jeg synes det er vanskelig å være balansert, presis og respektfull (overfor Jan-Aage Torp, som utvilsomt er i en svært vanskelig situasjon og fortjener omsorg og forbønn). Men her var en kort begrunnelse for at jeg tross alt mener pastor Torp bør slutte som pastor. (sitat slutt). http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-295-informasjonsleder-i-norsk.html
Jeg traff ute i dag Pastor Jan Åge Torp for å bli overhøvlet av ham, men det lever jeg godt med. Han mente bl. a at jeg var ukjærlig og stygg da jeg kunne tale slik om ham og om Evangelist Emanuel Minos.
Emanuel Minos en døråpner for demoner
Når Emanuel Minos gjentatte ganger mot bedre vitende vilje åpner opp for slike ulver i fåreklær som Jan Åge Torp, Jan Hanvold og andre gjengiftede forkynnere, da er han en døråpner for demoner. Demonene kommer ikke selv frem, men de har sine håndlangere, de som lever i opprør til Guds ord og Guds vilje.
Kong Ussia
Ussia var 16 år da han ble konge - og han var konge i 52 år. Her møter vi en gudfryktig mann, som søkte Gud og gjorde det som var rett i Herrens øyne. Han var oppvokst i et "kristent hjem" og tok godt vare på sin barnetro og arven fra hjemmet. Folket elsket Ussia, fordi ingen hadde gjort så mye godt for Israel siden Kong Salomo.
Kong Ussia hadde altså en svært god start på sitt løp. Han hadde en god "inngang". Men hvordan var utgangen på hans ferd? Det var jo utgangen vi skulle akte på. Joda, da Ussia var på sitt mektigste, skjer det noe.
Hvorfor falt Ussia?
1) Ussia begynte å opphøye seg selv. Han glemte at sann fremgang har mer å gjøre med hvem vi er enn hva vi gjør. Han glemte at det var Gud som hadde hjulpet ham til den makt og ære som han nå hadde oppnådd.
2) Han hadde ikke tatt seg tid til å bygge karakter i sitt liv. Hans karakter sto på ingen måte i forhold til det han hadde fått utrettet. Det er viktig å bygge en sterk karakter i Gud før man trår ut i en tjeneste for Gud. Hvis ikke så vil det før eller senere komme en karakterbrist som blir synlig for alle...
3) Stolthet kom inn i hans liv. Stolthet kommer alltid før et fall. Ussia kunne ikke tåle suksess. Men hva er stolthet?
- Stolthet er "mor til all synd" (Lester Sumrall)
- Stolthet er en åndelig kreft. Den spiser opp mulighetene til at kjærligheten og åndens frukt kan flyte.
- Stolthet er egoistisk. Det har alltid egoet i sentrum. ("Jeg har rett...")
- Stolthet er arroganse. Det er å opphøye seg selv. En forventer privilegier, en ønsker å bli lagt merke til og bli populær.
- Stolthet er sinne. En tåler ikke tilrettevisning, men reagerer med sinne.
I vers 19 ser vi at Ussia reagerer med sinne - typisk stolthet...
Vi trenger alle at noen korrigerer oss/formaner oss. Spør deg selv: Hvordan mottar jeg formaning og korrigering fra andre mennesker? Måten du tar imot korrigering på, vil avgjøre hvordan du ender ditt løp!
Ussia ble spedalsk, og han forble spedalsk resten av livet. Han ble først kalt konge, men endte opp med å være kjent som spedalsk. Det var ingen lengre som talte om hva han gjorde i begynnelsen. Det som betyr noe er hvordan du fullfører løpet!
Denne mannen hadde besteget tronen i en alder av seksten, bestemt til å bli en av de største kongene i Juda. Han mottok råd fra profeten Sakarja. Han mottok syner fra Herren. Han var mektig velsignet av Gud.
Bibelen sier at Ussia søkte Herren - og Gud lot ham ha fremgang og bli sterk: "Gud hjalp ham ...." (2. Krøn 26:7). " .... Hans navn nådde vidt omkring, for han ble hjulpet på underfull måte, og han fikk stor makt." (vers 15).
Foruten Salomo hadde Ussia det beste omdømme av alle kongene i Juda. Han var salvet av Gud. Han innledet vekkelse i landet, rev ned avguder og vandret i henhold til Guds ord. Da denne modige kongen kjørte sin vogn gjennom gatene ble han vist ære og respekt. Han mottok gaver og hyllest fra hele verden.
Men, skriften sier: " .... da han var blitt mektig, ble han overmodig i sitt hjerte, til sin egen undergang. Han ble ulydig mot Herren sin Gud, og gikk inn i Herrens helligdom for å brenne røkelse på røkofferalteret." (vers 16).
Stolthet overvant denne bestemmelsens mann. Han ønsket å bli prest i tillegg til konge! I ulydighet gikk Ussia inni templet og begynte å vifte med røkelse foran alteret. Han mottok en refselse for dette - og da han pekte en rasende finger som svar, begynte hånden hans umiddelbart å visne. Den ble plutselig spedalsk. Ussia måtte kastes ut av Guds tempel!
Å, hvilken skam! En av de største, rikeste kongene i Judas historie måtte nå isoleres. Han ble tatt med til et lite hus hvor han tilbragte resten av sine dager som en spedalsk: "Siden var kong Ussia spedalsk til sin dødsdag. Han bodde i et hus for seg selv som spedalsk, for han var utelukket fra Herrens hus ...." (2. Krøn. 26:21).
Ussia døde i isolasjon - avskåret fra enhver velsignelse fra Gud!
Da denne engang så mektige mannen døde, skulle mengder ha samlet seg rundt ham. Hans bortgang skulle ha vært en ære til Guds navn. Istedet døde han som en nesten ukjent mann, med kroppen oppspist av spedalskhet. Ussia bommet på sin bestemmelse!
Pastor og Apostel Jan Åge Torp i Oslokirken og alle andre gjengiftede som kristen og fremdeles er forkynnere er vår tids Kong Ussia som ble spedalsk!
Guds ord er meget klart, alle som er gjengiftede som troende skal ikke være Pastorer eller Apostler som Jan Åge Torp, Jan Hanvold og mange med dem er. Hadde de satt seg på siste benk og vært som ham vi leser om i Lukas evangeliet skulle jeg tid stilt, da hadde det vært en sak mellom ham og Gud.
Lukas 18. 9 Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre: 10 To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder. 11 Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder. 12 Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt. 13 Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig! 14 Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
Men her opphøyer en seg selv både til Apostler, Pastorer, TV-grundere og jeg vet ikke hva. Stolthet og hovmodighet er det. De gjør seg selv så uanselige og så uskyldige, bare de får kjødets og tankens vilje med inn i det nye livet, så gjør de hva som helst. Falsk ydmykhet kaller bibelen dette, ikke for noe annet.
Kong Ussia ble spedalsk
Kong Ussia ble spedalsk og disse personene er allerede spedalske og vil spre sin spedalskhet over alt der de kommer, derfor sier skriften at vi ikke engang skal spisse i sammen med disse.
1Kor 5:11 men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham.
Vi skal på ingen måte ta del i deres onde gjerning, hvis vi det gjør blir vi medskyldig. At Emanuel Minos og mange andre støtter opp om spedalske mennesker som er åndelig talt ulver i fåreklær, det synes jeg er ille! Ja direkte kvalmende og ufyselig.
Hva er løsningen?
Løsningen er enkel. Distanser deg fra de som ikke lever som ordet sier. Og hold deg til dem som lever og lærer rett. Dette er og forblir løsningen. Alle trenger vi Guds nåde da vi alle kommer til kort, men det er allikevel kjøreregler i Guds ord og i det åndelige livet med Jesus og i menigheten som vi må og skal forholde oss til.
Gjengifte for forkynnere gjør dem utelukket til tjenesten som Pastor og lærer
Når vi leser Pastoral brevene som Paulus underviser om dette og andre steder kommer det klart frem at gjengiftede forkynnere som troende er uskikket til tjeneste. Akkurat som Kon Ussia var uskikket til å utføre tjenesten som Levittene skulle gjøre, er alle som velger å gifte seg på nytt etter et samlivsbrudd. Dette er ikke hva jeg eller du mener, men åndelige sannheter og dette er også en åndelig lov. Tillater vi gjengiftede forkynnere, så kan vi bare sette døra på vidt gap for Satan. Har vi gitt han lillefingeren så tar han også hele hånden, vær du sikker!
Esra fik alle gjengiftede til å skille seg – det er løsningen i dag også
Esra 10. 10 Da stod presten Esras op og sa til dem: I har båret eder troløst at og tatt fremmede kvinner til hustruer, og dermed har I øket Israels skyld. 11 Så bekjenn det nu for Herren, eders fedres Gud, og gjør hans vilje! Skill eder fra de andre folk her i landet og fra de fremmede kvinner! 12 Da svarte hele folket og sa med høi røst: Ja, som du har sagt, så er vi skyldige å gjøre. 13 Men folket er tallrikt, og det er nu regntid, så vi ikke er i stand til å stå her ute, og dette er et arbeid som ikke kan utføres på en dag eller to; for det er mange av oss som har syndet i denne sak. 14 La derfor våre høvdinger stå frem for hele folket, og la alle dem i våre byer som har tatt fremmede kvinner til hustruer, møte til fastsatte tider sammen med de eldste og dommerne i hver by, til vi får vendt vår Guds brennende vrede bort fra oss, og denne sak er avgjort. 15 Bare Jonatan, Asaels sønn, og Jahseja, Tikvas sønn, satte sig imot dette, og Mesullam og levitten Sabbetai støttet dem. 16 De hjemkomne gjorde da som sagt var, og valgte presten Esras og nogen menn som var overhoder for sine familier, og som alle var nevnt ved navn, og de trådte sammen på den første dag i den tiende måned for å granske saken, 17 og de blev ferdig med alle de menn som hadde tatt fremmede kvinner til hustruer, til den første dag i den første måned. 18 Blandt prestenes sønner fant de nogen som hadde tatt fremmede kvinner til hustruer; det var: av Josvas, Josadaks sønns sønner og hans brødre: Ma'aseja og Elieser og Jarib og Gedalja; 19 de gav sin hånd på at de vilde skille sig fra sine hustruer og ofre en vær av hjorden som skyldoffer for den skyld de hadde pådradd sig.
Legg merke til ordlyden i v. 19: «for den skyld de hadde pådradd sig».
Den skyld de hadde pådradd seg, det er akkurat det Pastor Jan Åge Torp. Pastor Jan Hanvold og alle andre som er skilt som en troende og som da etterpå som en troende gifter deg. De pådrar seg selv skyld og alle andre som kommer i deres nærhet og som står med dem på en eller annen måte. De påfør seg selv også skyld og blir delaktig med dem i deres onde gjerning, som det er etter hva Guds ord lærer. Å gifte seg etter et samlivsbrudd, det er utelukker hvis en ønsker og vil være en Apostel, Profet eller i sannhet en betrodd Herrens tjener eller tjenerinne.
Jakob 3. 1. Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom!
2. Joh. b. 10 Dersom nogen kommer til eder og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i eders hus, og by ham ikke velkommen! 11 for den som byr ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.
Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.
1. Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.
1. Tim. 5. 8 Men dersom nogen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.
Efes. 5. 28 Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker sig selv.
|
