Du er funnet og veiet at du er for lett!
Jan Kåre Christensen
Daniel 5.1. Kong Belsasar gjorde et stort gjestebud for sine tusen stormenn, og han drakk vin for deres øine. 2 Da vinen smakte Belsasar, bød han at de gull- og sølvkar som hans far Nebukadnesar hadde tatt bort fra templet i Jerusalem, skulde hentes, så kongen og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer kunde drikke av dem. 3 Så hentet de gullkar som var tatt bort fra templet, fra Guds hus i Jerusalem; og kongen og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer drakk av dem. 4 De drakk vin og priste sine guder av gull og sølv, av kobber, jern, tre og sten. 5 I samme stund kom det til syne fingrer av en menneskehånd, som skrev på den kalkede vegg i kongens palass, midt imot lysestaken. Og kongen så den hånd som skrev. 6 Da skiftet kongen farve, og hans tanker forferdet ham; hans lenders ledemot slappedes, og hans knær slo mot hverandre. 7 Og kongen ropte med høi røst at de skulde hente åndemanerne, kaldeerne og sannsigerne. Så tok han da til orde og sa til Babels vismenn: Den mann som leser denne skrift og kunngjør mig dens uttydning, han skal klæs i purpur og få en gullkjede om sin hals, og i makt skal han være den tredje i riket. 8 Da alle kongens vismenn var kommet til stede, var de ikke i stand til å lese skriften og kunngjøre kongen dens uttydning. 9 Da blev kong Belsasar storlig forferdet og skiftet farve, og hans stormenn blev aldeles forvirret. 10 Ved kongens og hans stormenns ord kom dronningen inn i gjestebudssalen. Hun tok til orde og sa: Kongen leve evindelig! La ikke dine tanker forferde dig, og skift ikke farve! / 11 Det finnes i ditt rike en mann i hvem de hellige guders ånd er, og hos hvem det i din fars dager blev funnet oplysning og klokskap og en visdom som guders visdom; og kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til mester for tegnsutleggerne, åndemanerne, kaldeerne og sannsigerne. Således, konge, ophøiet din far ham, 12 fordi det hos ham fantes en høi ånd og kunnskap og innsikt og evne til å tyde drømmer og løse gåter og utrede vanskelige spørsmål - jeg mener Daniel, han som kongen gav navnet Beltsasar. Send derfor bud efter Daniel! Så kunngjør han dig uttydningen. 13 Så blev Daniel ført inn for kongen. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de jødiske fanger som kongen, min far, førte hit fra Juda? 14 Jeg har hørt om dig at guders ånd er i dig, og at det hos dig er funnet oplysning og innsikt og høi visdom. 15 Nu er vismennene og åndemanerne blitt ført inn for mig for å lese denne skrift og kunngjøre mig dens uttydning; men de er ikke i stand til å kunngjøre mig nogen uttydning av den. 16 Men jeg har hørt om dig at du kan gi uttydninger og utrede vanskelige spørsmål; kan du nu lese denne skrift og kunngjøre mig dens uttydning, så skal du klæs i purpur og få en gullkjede om din hals, og i makt skal du være den tredje i riket. 17 Da svarte Daniel og sa der han stod foran kongen: Dine gaver kan du selv ha, og dine foræringer kan du gi til en annen! Men skriften skal jeg lese for kongen og kunngjøre ham dens uttydning. 18 Konge! Den høieste Gud gav Nebukadnesar, din far, riket og makten og æren og herligheten; 19 og for den makts skyld han hadde gitt ham, bevet og fryktet alle folk, ætter og tungemål for ham; hvem han vilde, slo han ihjel, og hvem han vilde, lot han leve, og hvem han vilde, ophøiet han, og hvem han vilde, fornedret han. 20 Men da hans hjerte ophøiet sig, og hans ånd blev stolt og overmodig, blev han nedstøtt fra sin kongetrone, og hans ære blev tatt fra ham. 21 Han blev utstøtt fra menneskenes barn, og hans hjerte blev likt dyrenes, og hos villeslene var hans bolig; urter måtte han ete likesom oksene, og av himmelens dugg blev hans legeme vætet, inntil han sannet at den høieste Gud råder over kongedømmet blandt menneskene og setter den han vil, til å styre. 22 Men du Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette; 23 du har ophøiet dig mot himmelens herre, og du har latt hente karene som var tatt fra hans hus, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin av dem, og du har prist dine guder av sølv og gull, av kobber, jern, tre og sten, som ikke ser og ikke hører og ikke har forstand; men den Gud i hvis hånd din livsånde er, og som råder over alle dine veier, har du ikke æret. 24 Derfor blev nu denne hånd sendt fra ham, og denne skrift skrevet. 25 Og dette er den skrift som er skrevet her: Mene, mene, tekel, ufarsin. / 26 Og så er uttydningen av dette ord: Mene: Tellet har Gud ditt kongedømmes dager og gjort ende på det. 27 Tekel: Veid er du på vektskål og funnet for lett. 28 Peres: Delt er ditt kongedømme og gitt til mederne og perserne. 29 Da bød Belsasar at Daniel skulde klæs i purpur og en gullkjede legges om hans hals, og at det skulde utropes om ham at han i makt skulde være den tredje i riket. 30 Samme natt blev kaldeerkongen Belsasar drept.
Jeg leste nettopp at en av Norges revykonger var død. Det kom brått sto det han hadde flere nye planer. Men døden innhentet ham før han fikk gjennomført sine planer. Dette er selvfølgelig et av mange lignede tilfeller.
Her var det en Konge som hadde hatt en Bestefar som hadde vært hovmodig og stolt, men han hadde omvendt seg. Og Takk Gud for det. Ære være hans evige navn.
Men denne Kong Belsasar hadde ikke lært.
Hvor vanskelig er det ikke for oss mennesker å lære!
Det som er forunderlig med oss, er at vi har veldig vanskelig for å lære. Ikke minst når det går på omveltninger i våre liv.
Frihetstrangen som vi dyrker her i den vestlige verden er ikke ny. Den er gammelt og prøvd før. Kong Belsasar var en av dem som stortrivdes i partyselskap med lettklede damer og vin. Det var hans rette element.
At vi mennesker trives og har det godt indikerer ikke nødvendigvis at Gud er med oss. Eller gjør det det når vi hører på mye forkynnelse som er i dag?
Jeg sier ei heller at Gud ikke er med oss for det er han. Men hvordan lever vi våre liv i lys av Guds ord? Det er her vi alle skal prøves og testes.
Salme 119. 9 Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord.
Hva felte Kongen? Overmot. Vi leser: Da vinen smakte Belsasar, bød han at de gull- og sølvkar som hans far Nebukadnesar hadde tatt bort fra templet i Jerusalem, skulde hentes, så kongen og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer kunde drikke av dem. Så hentet de gullkar som var tatt bort fra templet, fra Guds hus i Jerusalem; og kongen og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer drakk av dem. De drakk vin og priste sine guder av gull og sølv, av kobber, jern, tre og sten.
Her gjorde Kongen flere grove synder.
1.) Han drakk mye vin.
2.) Han tok Herrens redskaper inn i sin avgudsdyrkelse.
3.) Priste sine avguder.
4.) Han viste bedre men handlet ikke deretter.
5.) Han fikk andre til å bli med på hans synd.
Her ser vi 5 grove synder og alt dette han gjorde burde han vist bedre.
Jeg tenker på Norge som nasjon. 1000 år med kristendommen har den brakt oss på kne for Gud?
Her er det mange likheter. En har sviktet. La meg nevne noen områder.
1.) 1000 år med kristendom i Norge. Men utviklingen etter 2. Verdenskrig har vært en nedgående spiral på det åndelige område.
2.) Åpenbar synd blir akseptert om det er forsjel fra menighet til menighet. Slike som homoseksualitet, gjengifte m.m.
3.) Det er lite og ingen utvikling blant de troende. En står på stedets hvil eller går tilbake. Etter tiden burde menigheten kommet mye lengre på det åndelige område en å være åndelige barn.
4.) Evangelisering er ikke høyt prioritert, ei heller bibelstudie.
5.) Det er vanskelig for de forkynnerne som har en klar basun å få inngang i de forsjellige kristne menigheter. Men de som har en utydelig forkynnelse blir godt likt
6.) Enerne blir trykt ned, forbigått og ikke påaktet. Men de som klarer å balanserer på den Gylne middelvei mellom verden og Gud har et stort navn.
7.) Slike synder som baktalelse, ond øye, mangel på sunn respekt og alle typer synd er normalt blitt i de aller fleste menigheter.
8.) Den åndelige tilstanden er miserabel men en ønsker å tro at den er god. En holder løgn for sannhet, urett for rett, åndelig stagnasjon og tilbakegang som normalt.
9.) Verden har liten og ingen respekt for det sanne kristne budskapet da liv og lære spriker så mye blant de troende.
10.) Verden med myndigheten finansierer alt for mye av kristen virksomhet i Norge. Derfor er en dus med verden istedenfor å være i annerledes en verden.
Her er det mye å gripe tak i.
Men tilbake til Kong Belsasar. Han gikk overstreken når han ville ha de gullkar som var tatt bort fra templet, fra Guds hus i Jerusalem; og kongen og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer drakk av dem.
Dette påkalte Herrens vrede på en spesiell måte.
Når homoseksuelle ønsker å leve etter sine lyster og etter Guds ord er det ikke bra. Men det er først når en også skal ha ”Guds velsignelse” med inn i synden at en kommer inn i et meget farlig leie.
At det er gjengifte blant verdens mennesker er trist og leit. Men når troende gjør det, og særdeles forkynnere og andre i ledende stillinger gjør det. Da kommer dommen over Guds menighet hvis en ikke omvender seg før det er for sent.
1. Pet.4. 17 For det er nu tiden da dommen skal begynne med Guds hus; men begynner det med oss, hvad blir da enden for dem som ikke vil tro Guds evangelium? 18 Og blir den rettferdige vanskelig frelst, hvor skal det da bli av den ugudelige og synderen? 19 Derfor skal og de som efter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste skaper, idet de gjør det gode.
Men det er nåde også å få et domsbudskap her i tiden. På den andre siden er det for sent. Da er det umulig med et oppgjør, det kan vi kun gjøre her i tiden.
Hebr.9. 27 Og likesom det er menneskenes lodd en gang å dø, og derefter dom.
Det at vi kristne har brodd i budskapet og menneskene reagerer skal vi være glade for.
Som troende er det også viktig å forstå at en ikke alltid når inn med budskapet.
1.Kor.3.1. Og jeg, brødre, kunde ikke tale til eder som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus. 2 Jeg gav eder melk å drikke og ikke fast føde; for I tålte den enda ikke. Ja, I tåler den ikke ennu, 3 I er jo ennu kjødelige.
Når Paulus opplevde vanskeligheter med å trenge igjennom med budskapet, skulle ikke vi forvente å få oppleve også det samme? Selv blant troende?
Det å få et domsbudskap og å være bærer av det, er en tvungen nødvendighet!
Når en går ut av tiden har en beseglet sitt liv, da er det for sent å gjøre opp.
Kong Beltsasar sendte bud på Daniel og det gjorde han rett i.
Å bli budsendt og å være lydighet er av den aller største betydning. Det følger stor velsignelse med å gå når Herren kaller. Enten på misjonsmarken eller her i Norge.
Jeg har fått et kall til Oslo, men jeg tror ikke alle får det samme kall til å gå til det samme sted og til de samme menneskene.
Gud vil spre oss når det går på det å forkynne Ordet.
Beltsasar og alle andre skjønte at det var Gud da de såg en ”usynelig” hånd. Men de skjønte ikke budskapet, men det gjorde Daniel da han hadde Guds salvelse over sitt liv.
Salvelsen gjør en avgjørende forskjell.
Beltsasar fikk budskapet at hans liv ikke holdt mål. Men det gikk kun noen få korte timer fra han fikk budskapet til han var død.
Hvor avgjørende viktig er det ikke at vi mennesker gir respons på Guds ord når det taler til oss. Gud kan komme igjen en gang og mange ganger. Men en gang vil det være for siste gang
Da er mitt spørsmål, hva har du gjort med Jesus. Og til deg troende, hvordan stiller du deg ovenfor Guds ord og Herrens vitner?
Ta innover deg at det er alvor og det kommer en kommende oppgjørets time for oss alle.
Har i det sener opplevd at det er så mange som viker unna, selv troende.
Du må lære deg til å si enten nei eller ja. Herren spyr av mennesker som ikke evner å gi respons til ham, det ser vi bl.a. med menigheten i Laodikea.
Åpen.3. 15 Jeg vet om dine gjerninger, at du hverken er kold eller varm; gid du var kold eller varm! 16 Derfor, da du er lunken, og hverken kold eller varm, vil jeg utspy dig av min munn.
Det er noe Herren liker, hel hjertet het. At vi mener og tror. Gud ønsker ikke at vi skal bagatellisere og overse hans ord. Men ta det slik det står og ikke leke ”Gud”.
Teologene og mange religiøse mennesker leker ”Gud” i dag. Har Gud virkelig sakt?
Når Åge Åleskjær sier at å be Fadervår et vantro og smal er den vei som fører til livet, er loven. Men hans ”nådeforkynnelse” er den brede vei så går han Satans ærend og alle som støtter opp om hans virksomhet støtter opp om et Satans sendebud.
Men så er det motsatt også. De som forkynner Guds ord rent og klart er Guds sendebud og de som støtter opp om disse gjør Herrens gjerning.
Tenk, Kongen som var på ville veier ville allikevel vite sannheten. Det er noe godt med de mennesker som har spilt fallitt men allikevel tar sjansen på å invitere Gud inn i sitt liv allikevel.
Jesus hadde størst inngang hos dem som hadde et behov. Uten en har et behov, kan ikke Gud få utrette noe i vårt liv. Beltsasar fikk et åndelig behov når det begynte å gå opp for han at han hadde spilt fallitt. En konkursbo er Guds mulighet! Her hadde den store Kongen kommet til en veis ende med sitt liv.
Gud er en Gud som er full av nåde Salme 103. 10 Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
Jeg håper og tror at Kongen tok Daniels ord til sitt hjerte og ble frelst og forvandlet. Selv om det var hardt, var det sannheten: Veid er du på vektskål og funnet for lett. Men det var en som var ”tung” nok, Jesus Kristus Guds frelse!
Det er målet med vår forkynnelse, at flest mulig skal bli født på nytt. Renset i Jesu blod og nye skapninger. Det tilbud står også åpent for deg som leser her.
Forstander Jan Kåre Christensen
Smyrna Oslo |
