Guds råd til frelse!

Av Jan Kåre Christensen
Smyrna Oslo

Det er et emne i Guds ord, som har opptatt meg i fra ungdommen. Det er å etterleve det som Paulus taler til de eldste i menigheten i Efesus. I Ap.gj 20.27:

" For jeg holdt ikke noe tilbake, men forkynte dere hele Guds råd til frelse".

Det å bli og være en sterk kristen, er å ha en rikere forståelse av Guds ord, en det som mange har i dag. Å ha en rett forståelse av seg selv, andre og Gud, er med på å komme inn i Guds fullkomne vilje med sitt liv og tjeneste for Gud.

Nå, etter jeg er blitt eldre, så er det virkelig kun en person som jeg beundrer. Det er Gud selv.

Derfor å få tak i de rikdommene som han har åpenbart for oss i sitt ord, er vidunderlig.

Det å lære seg selv og andre å kjenne er også godt. At noen vil fjerne de 10 bud som en del av Guds ord, er med å forkludre ting. Gjennom å forstå, lære seg selv å kjenne, så taler det om en ting for meg. Jeg har syndige tilbøyeligheter, egoistiske planer og menneskelige ambisjoner, som vil dra meg bort i fra Gud og hans ord. Mer en noen gang, så opplever jeg; jeg trenger Gud, hans ånd og den frelse som han har tilveiebrakt for meg gjennom sinn elskede Sønn, Jesus Kristus.

Jeg har alltid vært felleskristen i min forståelse, selv om jeg også har vært borti andre som ikke er det. Ta sangutvalg som vi kristne synger på møtene, gjerne, så holder de forsjellige menigheter seg til en type sang. Men etter å ha opplevd mange kristne fra forsjellige menigheter og kirker, så er det en ting som står for meg; variasjon.

Kunne variere i sangutvalget, men det viktigste er og forblir, at vi synger i fra hjerte, en stor berikelse. Fra å kunne synge liturgi nesten som en finner i kriken, der en opplever andektigheten, til den fri sangen Som Maranata menigheten har, med sildigregn og den frie måten som Åge Samuelsen var på. Jeg synes at mye av den sangen som er i nyere menigheter, er veldig monoton, men hvis en har evnen til å ta ut de beste sangene, så kan det også bli bra. Spesielt en del av de lovsangkora som en sang på 70-80 tallet. Men her i denne artikkelen som jeg ønsker å ta opp; er å "forkynne hele Guds råd til frelse", som Paulus la slik vekt på.

Hva er det å forkynne hele Guds råd til frelse? Det er å kunne forkynne og praktisere de sannhetene som en finner i Guds ord, da særdeles i det Nye Testamente.

I 2.Tim. 2.15 står det: " Legg vinn på å kunne fremstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, en som på rett måte utdeler sannhetens ord".

Det å kunne på rett måte utdele sannhetens ord, er veldig viktig.

Hva vil det si? Akkurat som en serverer en rett med riktig porsjon av hver bestanddel, slik skal en dele Guds ord. Litt poter, litt kjøtt, litt grønnsaker, litt saus og passelig krydret så har en perfekt middag. Slik skal en servere Guds ord.

At Guds folk, får forståelse av de åndelig sannhetene og rikdommene er livsnødvendig.

I dag, så lider Guds folk av mangelsykdommer. Derfor er det beste, riktige og nødvendige at en forkynner hele Guds råd til frelse. Ikke slår av eller legger noe til.

I Grunnteksten, står det:" i det du rettdelende ordet". For å forstå det på vår måte. Når du tilbereder en rett mat, så er det viktig å holde seg til oppskriften. Å ha så og så mye av de forsjellige bestand delene som jeg allerede har nevnt. Slik vil en lage en velsmakende rett mat. På samme måte er det med de som forkynner Guds ord. Det er nødvendig å forkynne alle sannheter i Guds ord. Og at en gjør det på en rett måte til oppbyggelse for menigheten. Til formaning, trøst og veiledning.

Omvendelse, renselse og forløsning i Jesus blod alene. Helliggjørelse, Jesu gjenkomst. Israels sentrale plass i det profetiske ord. Advarsel i mot falske åndelig retninger. Falsk treenighetslæren og Tusenårsriket. Evig fortapelse og evig herlighet. Her er det bare noen av de åndelige sannhetene som er nødvendig å forkynne og som skal forkynnes og undervises i og om. Skal menigheten være sannhetens støtte og grunnvoll og menighets medlemmer skal bli istandsatt til all god gjerning.