Menigheten – jordens største under
Nå, i den senere tid, så er det mange som har forsvart og belyst Israel. Både i fortid, nåtid og fremtid. Alt det har og er nødvendig og riktig. Men det er noe som er større og viktigere enn Israel, det er menigheten.
Ronald Fangen sier det så godt i sin sang:
Guds menighet er jordens største under! Mens verdens skikkelse i hast forgår Er Kristus i all evighet den samme, Og fast hans rike på sin klippe står. Mens verdensriker stiger og de synker, Går kirken mot fullkommenhetens vår!.
Det er ingen ting som kan ta de løftene bort i fra Israel, som Gud har gitt dem. Selv om det er mennesker som nesten setter seg i Guds sted, når de har en formening om Israel, så kommer Gud til å få sin hele og fulle vilje med dem.
Men hva når det gjelder oss som menigheten? Hvis vi ser tilbake, så står vi i en særstilling. Adam og Eva hadde en mulighet til å falle, noe som vi ikke har, når vi er hjemme i himmelen. Adam og Eva opplevde at Gud kom på besøk, for oss, så vil han bo i sammen med oss. Adam og Eva opplevde å bli fristet av Slangen – Satan – vi derimot vil oppleve at Satan og hans falne Engler, er for alltid kastet i ildsjøen, der de har ingen mulighet til å unnslippe.
Når det gjelder Israel i fortid, så har vi fått del i noe som er langt større. Israel fikk Loven. Loven var fra Gud, den viste hva Gud krevde. Vi har noe som er større. Det står i Kol.1.27:” for hvem Gud Vilde kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er iblant hedningene, det er Kristus iblant eder, håpet om herlighet “. Eller som det står i andre tekster. Kristus i dere, håpet om herlighet. Her er vi kommet inn på noe som er det store med menigheten. Vi har Jesus i våre hjerter. Han har flyttet inn i våre hjerter med sin guddommelige natur. Vi ønsker av hjerte å følge Guds bud. Vi har også den muligheten til å gjøre det. Han har tatt ut vårt stenhjerte og satt inn et kjødhjerte, som gjør at vi har kraft og indre ressurser til å gjøre Herrens vilje. Israel hadde profeter, prester og konger som hadde Ånden over seg. Vi har alle den Hellige Ånd som Guds menighet. Har man ikke Kristi Ånd, så hører han ikke Kristus til, sier Paulus. Israel såg frem mot han som skulle komme. For oss, så har Jesus kommet, derfor trenger vi ikke å ha en yppersterest som må bære et offer innfor Gud hvert år, først for seg selv og deretter for hele folket. Jesus har sonet synden en gang for alle da han villig lot seg ofre for oss på Golgata. Som et fullkomment og lyteløst offer en gang for alle. Kristi blod, gjør fullkommen, både våre hjerter og samvittighet. Og ved det same blod, så ser Gud oss i Kristus for tid og evighet. Dette er faktisk universets største rikdom, at Gud ser i nåde til oss i Kristus.
Når det gjelder Israel i fremtid, så er det noen vidunderlige løfter de har. Men det er et jordisk og tidsbegrenset tid 1000-årsriket vil være. For oss, som menigheten, så vil det være et himmelsk og tidløst rike. Det er vi, som hedning kristne, som har faktisk fått de største og herligeste løfter og privilegier. Er det ikke stort? Kunne ha skrevet så uendelige mye mer! Hvordan kan man unngå å ta imot et slikt tilbud? Ønsker å ta med neste vers i den sangen som jeg begynt med til slutt:” Så kommer dagen da alt hat skal smelte Som snø og is for Sol og sommervær. Da faller Satans makt. Da skal hans velde Gi tapt for frelsens stridsmenn, for Guds hær. Med jubel skal de høste hva de sådde Og salige få se ham som han er “. |