Skriftsteder som taler for at Gud er “to-enig”!
Jan Kåre Christensen
Smyrna Oslo
Vi skal prøve å ta for oss skriftsteder som taler om at Gud er to-enig. Vi må prøve også å sette oss inn i dette rent historisk. Vi kan ikke finne at hverken Jødene eller de første kristne hadde problemer med denne læren. Det var først når den Katolske Kirka dukket opp på 300-tallet at “problemene” kom, før det var det andre problemer. Med den Katolske Kirka kom også barnedåp, Pavedømmet, kirkelig hierarki, sjelens udødelighet, avlat, nekte forkynnere å gifte seg. Ja, det kan også et forvrengt syn på Gud og Guddommen. De første kristne forkynte i Jesu navn, døpte i Jesu navn og ba til Gud i Jesu navn. Men den Katolske kirka kom også Babels forvirring inn.
I år 325 e.Kr. innkalte den romerske keiser Konstantin til kirkemøtet i Nikea, for blant annet å ta opp det stadig mer aktuelle spørsmål om Guds «tre entiteter». Resultatet av kirkemenns, filosofers og kirkelige lederes opphetede meningsbrytning ble etter hvert kjent (etter 125 år og tre nye store kirkemøter) som den nikenske trosbekjennelse, med senere omformuleringer som den atanasianske trosbekjennelse. Disse ulike utviklingene og gjentakelsene av trosbekjennelser – og andre som kom gjennom århundrene – erklærte at Faderen, Sønnen og Den hellige ånd var abstrakte, absolutte, oversanselige, kunne ta mange former, var evig sameksisterende og ukjennelige, uten legeme, lemmer eller følelser, og eksisterte utenfor tid og rom. I disse trosbekjennelsene er alle tre medlemmene adskilte personer, samtidig som de er ett vesen, det mye omtalte «treenighetens mysterium». De er tre adskilte personer, men likevel ikke tre Guder, men én. Alle tre personene er ubegripelige, men likevel er det én Gud som er ubegripelig. Vi er i det minste enige med våre kritikere på dette ene punktet – nemlig at en slik formulering om treenigheten i sannhet er ubegripelig. Når et så forvirrende gudsbegrep ble påtvunget menigheten, er det ikke til å undre seg over at en munk i det fjerde århundre utbrøt: «Akk og ve! De har tatt fra meg min Gud, … og jeg vet ikke hvem jeg skal tilbe eller henvende meg til.» Hvordan kan vi stole på, elske og tilbe, for ikke å snakke om strebe etter å ligne, en som er ubegripelig og ukjennelig? Hva med Jesu bønn til sin Fader i himmelen om at «dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus»?
Dette er selvfølgelig likt i dag der en har mistet og kommet bort i fra den enfoldige troskapen mot Herren på dette vesentlige punktet. Og når en kommer bort i fra Herren på et punkt, så kommer en som regel også på andre områder. Men hva sier skriften om dette? Det er kun det som har avgjørende betydning og som vi skal rette oss 100 %. Alt annet duger ikke!
1.) Det er kun en sann Gud. Joh. e. 17. 3 Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.
Her står det rett frem at det er kun en som er den eneste sanne Gud; Faderen.
2.) Hvor mange personer vil vi møte i himmelen? Der er skriften klar; to. Vi vil selvfølgelig aldri møte den Hellige Ånd. Det står da vitterlig at Gud skal fylle alt i alle. Hvordan vil det skje? Som her på jorden, ved sin Hellige Ånd.
3.) Hvor mange personer fikk de som har sett inn i himmelen i Guds ord møtt? To igjen, det finner vi i Åpenbaringen 5, Daniel 7 og Apostel gjerningene 7. Siterer i fra Ap.gj. 7. 55 Men Stefanus var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket mot himmelen, og der så han Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. 56 Da sa han: «Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.»
4.) Hvem er Jesus og hvem er Faderen? Jesus er utgått i fra Faderen fra tidenes morgen, i begynnelsen var Jesus hos Faderen leser vi. Hvem er da Faderen? Alt liv og lys opphav, uten ham ingenting. Faderen er den eneste som er fra før alt. Jesus har en begynnelse, men ikke Faderen. Jesaja 44. 6 Så sier Herren,
Israels konge og forløser,
Herren, Allhærs Gud:
Jeg er den første, og jeg er den siste,
foruten meg er det ingen Gud.
7 Hvem er som jeg?
La ham melde seg og fortelle,
ja, legge fram for meg det som har hendt
helt fra jeg skapte det første folk.
Og la ham si dem det som siden skal hende.
8 Frykt ikke, bli ikke forferdet!
Har jeg ikke for lenge siden
kunngjort og fortalt deg det?
Dere er mine vitner.
Er det noen Gud ved siden av meg?
Jeg vet ikke om noen annen klippe.
5.) Jesus er Gud, men ikke ved siden av Faderen, han er underordnet. Hva er Jesu viktigste funksjon? At han er vår frelser og Herre, det var også de første troendes syn på Jesus.
1. Kor. 8. 4b. vet vi at det ikke finnes noen avgud i verden og ingen Gud uten én. 5 Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden; det er jo mange «guder» og mange «herrer». 6 Men for oss er det bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er skapt til ham. Og for oss er det bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi lever ved ham.
6.) Jesus er ikke den allmektige Gud, men han har fått sin makt hos Faderen og har i dag all makt. Matteus 28. 18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord.
7.) Faderen er større en Jesus, det sier Jesus ved flere anledninger og det underviser også Guds ord oss om.
Joh. e. 10. 29 Min Far som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive noen ut av min Fars hånd.
1. Kor. 11. 3 Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud.
8.) Jesus var begrenset som menneske, døde og stå opp i Faderens kraft. Det viser klart at han ikke var Gud på samme måten som Faderen. Dette blir kunstig, men pga for å imøtegå bl.a. treenighetslæren så må vi forstå at Jesu gjerning var å sone slektens synd og bli en mellommann. Slik at vi kunne komme ditt hvor Faderen er. Det er kun en Gud, Faderen. Og kun en mellommann, Jesus vår frelser og Herre. 1. Tim. 2. 5 For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus.
9.) Ingen har sett Faderen, men Jesus har vist oss hvem han er. Jødedommen og kristendommen var i utgangspunktet to monoteistisk tro, ikke som i dag der flerguderi råder gjennom den manipulerende og forvirrede treenighetslæren.
10.) Jesus skal en dag, ved tidsaldrenes slutt overgi alt tilbake til Faderen. Da skal Gud være alt i alle og helvete er da et sluttet kapitel. Da vil kun Gid Fader være øverst på tronen. Ingen andre skal heller være over eller ved siden av ham. 1. Kor. 15. 27 For «alt la han under hans føtter». Når det heter alt, er det klart at Gud selv er unntatt fra dette. For han er jo den som har lagt alt under ham. 28 Og når så alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.
Her kunne vi fortsatt, men det er bl.a. pga den Katolske Kirkas vranglære både angående Guddommen og på andre punkter at de troende har blitt forledet til både å tro og lære feilaktig. Selv den protestantiske kristendommen i det store og hele tror som Katolikkene både her og på andre områder. Men Katolikkenes bibelske syn på ekteskapet, det vil en ikke ha, dessverre!
Vil råde enhver til å bøye kne og åpne sin bibel og studere selv i skriften hva Guds ord sier og lærer. Både om dette emne og andre emner. Gud velsigne dere alle i Jesu navn, Amen!
Se på artikler på hjemmesiden vår for mange flere relaterte synspunkter!
|
