Galaterne

¹ Fra Paulus, en apostel, ikke av mennesker eller for mennesker, men av Jesus Kristus for Gud, vår Far, han som reiste ham opp fra de døde.

² Til alle brødrene i menighetene i Galatia:

³ Nåde og fred fra Gud, vår Far, og fra Herren Jesus Kristus.

⁴ Han har gitt seg selv for våre synder og skal befri oss fra den nåværende onde tiden etter Guds, vår Fars, vilje.

⁵ Herligheten er hans i tid og tider. Amen.

⁶ Jeg er forundret over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere til Kristi nåde, og til et annerledes budskap som egentlig ikke er et budskap.

⁷ Men det er noen som forvirrer dere, for de vil vende dere bort fra budskapet om Kristus.

⁸ Men om noen av oss, eller en budbringer fra himlene, skulle forkynne et budskap for dere som er i strid med det jeg forkynte, skal han være fordømt!

⁹ Jeg har sagt det til dere før og jeg sier det også til dere nå igjen: Den som forkynner et budskap for dere som er i strid med det jeg forkynte og overleverte til dere, skal være fordømt!

¹⁰ Er det da mennesker jeg søker anerkjennelse fra, eller fra Gud? Eller er det mennesker jeg vil gjøre til lags? Hvis det er mennesker, da er ikke jeg en Kristi slave.

¹¹ Dere skal vite, brødre, at det budskapet jeg forkynte, ikke er av mennesker.

¹² Jeg har ikke mottatt det fra noe menneske. Det er heller ikke blitt lært meg, men åpenbart for meg av Jesus Kristus.

¹³ For dere har hørt om min tidligere livsførsel under jødedommen, hvordan jeg til overmål forfulgte Guds menighet og forsøkte å utslette den.

¹⁴ Under jødedommen fremstod jeg som den som overgikk mange av mine samtidige landsmenn og oppførte meg mye ivrigere enn dem etter mine fedres tradisjoner.

¹⁵ Men fordi det behaget Gud, utvalgte han meg i min mors liv og kalte meg ved sin nåde.

¹⁶ Da han åpenbarte sin Sønn for meg, for at jeg skulle forkynne budskapet om ham blant folkeslagene, rådførte jeg meg ikke først med slike som er av kjøtt og blod.

¹⁷ Heller ikke dro jeg opp til Jerusalem til dem som var blitt apostler før meg. Jeg dro til Arabia før jeg igjen vendte tilbake til Damaskus.

¹⁸ Så, etter tre år, dro jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Peter, og jeg bodde hos ham i fjorten dager.

¹⁹ Av de andre apostlene så jeg ingen, unntatt Jakob, Herrens bror.

²⁰ Det er med stor glede jeg skriver dette til dere, og se! — fremfor Gud, for jeg lyver ikke!

²¹ Så dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.

²² Ingen kjente mitt utseende i de menighetene i Judea som er i Kristus.

²³ For de hadde bare hørt at han som forfulgte dem, nå forkynte den samme troen som han tidligere ville utslette.

²⁴ Og de lovpriste Gud for det.

¹ Så, fjorten år senere, dro jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas. Jeg tok med meg Titus også.

² Jeg dro opp dit på grunn av en åpenbaring, og jeg la frem for dem det budskapet jeg hadde forkynt blant dem fra folkeslagene slik jeg selv mente, for kanskje jeg hadde løpt løpet forgjeves.

³ Men ikke engang Titus, som var greker, ble tvunget til å la seg omskjære.

⁴ Men noen falske brødre hadde kommet seg inn blant oss. De hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi hadde i Kristus Jesus, for de ville gjøre oss til slaver.

⁵ Men vi vek ikke eller underkastet oss dette et øyeblikk, for at sannheten om budskapet skulle stå fast hos dere.

⁶ Men de som ble ansett for å være fremtredende — enten de var høytstående eller ikke høytstående, betyr ingenting, for Gud gir ikke noe menneske etter dets posisjon, og de som var ansett som fremtredende, bidro ikke med noe.

⁷ Tvert imot. De innså at budskapet til de uomskårne var betrodd meg, og til de omskårne Peter.

⁸ For han som gav kraft til Peter som apostel for de omskårne, gav også kraft til meg blant dem fra folkeslagene.

⁹ Da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett for å være blant søylene, innså hva jeg hadde fått, gav de Barnabas og meg fellesskapets høyre hånd. Vi skulle dra til dem fra folkeslagene, de til de omskårne.

¹⁰ Vi måtte bare huske på de fattige, noe jeg også var ivrig etter å gjøre.

¹¹ Da Peter kom til Antiokia, gikk jeg imot ham, rett opp i ansiktet, fordi han oppførte seg mot bedre vitende.

¹² For før det kom noen fra Jakob ned dit, åt han sammen med dem fra folkeslagene. Men etter at de var kommet, trakk han seg tilbake og holdt seg adskilt fra dem av frykt for de omskårne.

¹³ Resten av jødene hyklet også sammen med ham, slik at til og med Barnabas lot seg rive med av hykleriet deres.

¹⁴ Da jeg så at han ikke gikk rett frem etter budskapets sannhet, sa jeg til Peter fremfor alle sammen: ‘Hvis du som er jøde, oppfører deg som en av folkeslagene og ikke som jøde, hvordan kan du da forlange at de av folkeslagene skal følge jødenes skikker?’

¹⁵ For vi som har jødenes natur, er ikke syndere slik som de fra folkeslagene.

¹⁶ Vi vet at ikke noe menneske blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved troen på Jesus Kristus. Derfor tror også vi på Jesus Kristus, for at vi skal bli rettferdiggjort gjennom troen på Jesus Kristus og ikke av lovgjerninger. For av lovgjerninger er ikke noe kjøtt blitt rettferdiggjort.

¹⁷ Men hvis vi som forsøker å bli rettferdiggjort i Kristus, også blir funnet som syndere, er Kristus da en syndens tjener? — Det kan aldri skje!

¹⁸ Hvis noen vil gjenoppbygge det som er nedrevet, gjør han seg ikke da til en lovbryter?

¹⁹ For under loven^* var jeg død, men under loven^** skal jeg leve for Gud.  ^*Moses’ lov  ^**Kristi lov

²⁰ Nå er jeg blitt staurfestet^* sammen med Kristus. Da lever jeg ikke lenger for meg selv, men da lever jeg for Kristus. Det livet jeg nå lever i kjøttet, lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg så høyt at han gav seg selv for meg.  ^*gr. stauroo = staure

²¹ Jeg setter ikke Guds nåde til side, for hvis rettferdiggjørelsen^* kom gjennom loven, da døde Kristus forgjeves!  ^*det å bli adoptert som Guds himmelske sønner

¹ Dere tåpelige galatere! Noen har forhekset dere for at dere ikke skal adlyde sannheten, dere som foran øyne deres har fått Jesus Kristus fremstilt som han som ble staurfestet^* for dere.  ^*gr. stauroo = staure

² Bare dette vil jeg vite: Fikk dere av ånden gjennom lovgjerninger eller gjennom det dere har hørt, og ved deres tro?

³ Er dere så tåpelige at etter å ha begynt i ånden, vil dere avslutte i kjøttet?

⁴ Har dere gjennomgått alt dette til ingen nytte? — Hvis det da har vært til ingen nytte?

⁵ For — utøver dere åndens virksomme kraft gjennom lovgjerninger eller gjennom det dere har hørt, og ved deres tro?

⁶ Slik var det med Abraham: ‘Han trodde på Jehovah, og det ble tilregnet ham som rettferdighet.’  1 Mos 15,6 

⁷ Forstå, derfor, at det er han som tror, som er en Abrahams sønn.

⁸ I Skriften forutså Gud at de av folkeslagene ville bli rettferdiggjort gjennom tro. Derfor forkynte han budskapet på forhånd til Abraham: ‘Gjennom deg skal alle folkeslag på jorden bli velsignet.’  1 Mos 12,3 

⁹ Abrahams velsignelse skjedde for at de av folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få av den ånden de var lovet gjennom troen.

¹⁰ Den som setter sin lit til lovgjerninger, er under fordømmelse, for det står skrevet: ‘Fordømt er den som ikke holder alt som er nedskrevet i lovens skriftrull og gjør etter det.’  5 Mos 27,2 

¹¹ Ingen blir rettferdig gjennom loven, for: ‘Den rettferdige skal leve i tro.’  HAB 2,4 

¹² Men loven er ikke av tro. For: ‘Det mennesket som vil gjøre etter den, må leve etter den.’  3 Mos 18,5 

¹³ Kristus frikjøpte oss fra lovens fordømmelse ved at han ble en fordømmelse for oss, for det står skrevet: ‘Fordømt er alle som blir hengt på et tre.’  5 Mos 21,23 

¹⁴ Abrahams velsignelse skjedde for at folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få den ånden de var lovet gjennom troen.

¹⁵ Brødre, jeg taler om det som er av mennesker, for når et menneske har stadfestet en pakt med noen, da er det ingen som vil trekke noe fra eller føye noe til den.

¹⁶ Til Abraham og dem av hans sæd ble løftene uttalt. Han sa ikke ‘sæder’ som om de var mange, men til én: ‘Til dem av din sæd,’ som er Kristus.

¹⁷ Det jeg mener er: Pakten, som ble stadfestet av Gud [ved Kristus], kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig eller avvikle, for løftene kan ikke bli gjort ugyldige eller bli avviklet.

¹⁸ For hvis arven var av en lov, kan den ikke lenger være et løfte. Men i sin nåde gav Gud arven ved Abraham gjennom sine løfter til ham.

¹⁹ Hvorfor kom så loven? Den ble innført på grunn av overtredelser inntil den tiden da Sæden skulle komme, han som løftene gjaldt. Og loven ble formidlet ved Budbringerens hånd til en mellommann.

²⁰ Men en mellommann er ikke for én, selv om Gud er én.

²¹ Er loven derfor i strid med Guds løfter? Det kan aldri skje, for hvis loven hadde den kraften den måtte ha for å kunne levendegjøre, da ville rettferdiggjørelsen virkelig ha kommet ved loven.

²² For Skriften har lagt alt under synden, for at løftet ved troen på Jesus Kristus skulle tilfalle dem som tror.

²³ Før troen kom, var vi i forvaring under loven for at vi skulle være underlagt den inntil troen ble åpenbart.

²⁴ Slik ble loven som en skolemester for oss frem til Kristus for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro.

²⁵ Men fordi troen er kommet, er vi ikke nå lenger under skolemesteren.

²⁶ Alle som er Guds sønner, er blitt det gjennom troen på Jesus Kristus.

²⁷ For den som er døpt til Kristus, har underlagt seg Kristus.

²⁸ Da er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, [hannkjønn eller hunnkjønn] for da er alle ett i Kristus Jesus.

²⁹ Og hvis dere er av Kristus, er dere av Abrahams sæd og arvinger ifølge løftene.

¹ Det jeg med glede kan si, er at så lenge arvingen er et spedbarn, er det ingen forskjell på ham og en slave, selv om han skal bli herre over alt sammen.

² For han er under formyndere og forvaltere frem til den tiden som er forutbestemt av hans far.

³ Slik er det også med dere. Så lenge dere er spedbarn, er dere under slaveri gjennom denne verdens grunnkrefter.

⁴ Da tiden var gått i oppfyllelse, sendte Gud sin Sønn. Og det skjedde under loven.

⁵ Han skulle frikjøpe dem som var under loven for at vi skulle får sønnekåret.

⁶ Og fordi dere er sønner, sendte Gud ut sin Sønns ånd i deres hjerter; den som roper: ‘Abba! Far!’

⁷ Derfor er dere ikke lenger slaver, men sønner. Og fordi dere er sønner, er dere også Guds arvinger [ved Kristus].

⁸ Da dere ikke kjente Gud, slavet dere under slike som fra naturen av ikke var guder.

⁹ Men nå har dere lært Gud å kjenne — og det som større er — dere er kjent av Gud! Hvordan kan dere da vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene? — Eller vil dere igjen inn under slaveriet?

¹⁰ For dere følger nøye med på dager, måneder, årstider og år.

¹¹ Jeg er redd for at jeg kanskje kan ha strevd forgjeves med dere!

¹² Brødre, jeg ber dere om å bli som jeg er. For jeg er blitt som dere, og ingen av dere har gjort meg noe galt.

¹³ Som dere vet, var det med en svakhet i kjøttet jeg tidligere forkynte budskapet for dere.

¹⁴ Og min lidelse i kjøttet verken foraktet dere eller avviste meg for, men dere tok imot meg som en Guds budbringer — som om jeg var Kristus Jesus.

¹⁵ Men hvor er det blitt av den store gleden dere hadde da? For jeg kan bevitne at om mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.

¹⁶ Er jeg nå blitt deres fiende fordi jeg sier sannheten?

¹⁷ De er ivrige etter å vinne dere over til seg. Men det er ikke til det gode, for de vil holde dere adskilt fra oss så dere kan være ivrige for dem.

¹⁸ Det er godt å alltid være ivrig for det som er av det gode, og ikke bare når noen er til stede hos dere.

¹⁹ Mine barn, dere som jeg igjen har fødselssmerter med til Kristus tar skikkelse i dere:

²⁰ Jeg ønsker at jeg var til stede hos dere så jeg kunne bruke en annen tone. Men jeg er i villrede hva dere angår.

²¹ Si meg, dere som vil være under loven — følger dere loven?

²² For det står skrevet at Abraham hadde to sønner — den ene med slavepiken og den andre med henne som var fri.

²³ Slavepiken fødte etter kjøttet, men den frie fødte ifølge løftet.

²⁴ Dette er billedlig, for de var av to pakter. Den første, Hagar, hun som fødte ved fjellet Sinai, fødte i slaveri.

²⁵ Denne Hagar ved fjellet Sinai i Arabia samsvarer med det Jerusalem som er nå med sine barn i slaveri.

²⁶ Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt og skal bli mor til alle.

²⁷ For det står skrevet: ‘Gled deg, du som er steril og ikke kan føde. Bryt ut i rop, du som ikke får fødselsveer, for den enslige, har flere barn enn hun som har mann.’  JES 54,1 

²⁸ Og dere, brødre, som Isak, er løftets barn.

²⁹ Han som ble født etter kjøttet, forfulgte ham som var av ånden. Slik er det også nå.

³⁰ Til dette sier Skriften: ‘Kast ut slavepikens sønn, for hennes sønn skal ikke arve sammen med den fries sønn.’  1 Mos 21,10 

³¹ Altså, brødre, er dere ikke slavepikens barn, men den fries.

¹ Stå da fast i den frihet som Kristus har frigjort dere til, og la dere ikke igjen bli viklet inn i slaveriets åk.

² Se! — Jeg, Paulus, sier at hvis dere lar dere omskjære, har Kristus vært til ingen nytte for dere!

³ Jeg vitner igjen for alle mennesker at hvis dere lar dere omskjære, blir dere skyldige til å holde hele loven.

⁴ For dere ugyldiggjør Kristus dere som vil bli rettferdiggjort ved loven. Dere har falt ut av nåden!

⁵ I ånden venter vi håpefullt på troens rettferdighet.

⁶ For i Jesus Kristus betyr det å være omskåret eller ikke å være omskåret ingenting — bare troen som virker til kjærlighet.

⁷ Dere løp godt! Men hvem hindret dere i å lytte til sannheten?

⁸ For overtalelsen til dette er ikke fra ham som kalte dere.

⁹ Litt surgjær kan gjennomsyre hele deigen.

¹⁰ Men jeg har den tilliten til dere i Herren at dere ikke endrer oppfatning, og at de som forvirrer dere, vil få sin straff, uansett hvem de er.

¹¹ Brødre, hvis jeg likevel forkynner omskjærelsen, hvorfor blir jeg da forfulgt? For da er stauren^* som snublestein ryddet av veien.  ^*gr. stauros = staur

¹² Jeg skulle ønske at de skar den av, disse som setter dere opp mot oss.

¹³ For dere, brødre, er kalt til frihet. Men la ikke friheten være en anledning for kjøttet. Vær hverandres slaver i kjærlighet!

¹⁴ For hele loven blir oppfylt med ett ord: ‘Elsk din neste som deg selv!’  3 Mos 19,18 

¹⁵ Men hvis dere biter og eter hverandre, se da til at dere ikke eter hverandre opp!

¹⁶ Derfor sier jeg: Lev etter det som er av ånden, for at dere ikke skal tilfredsstille kjøttets begjær.

¹⁷ For kjøttet begjærer mot ånden, og ånden mot kjøttet. Disse står mot hverandre, for at ingen skal gjøre som han vil.

¹⁸ Men hvis dere blir ledet av ånden, er dere ikke under loven.

¹⁹ Kjøttets gjerninger er åpenbare. De er slike som hor, seksuell umoral og uverdige utskeielser.

²⁰ De er avgudsdyrkelse, magi, hat, misunnelse, sinne, intrigemakri, partivirksomhet og sektdannelser.

²¹ De er også motvilje, drap, drukkenskap, opptøyer, og lignende. Jeg har sagt det til dere tidligere, både nevnt og informert dere, at de som praktiserer slikt, ikke skal arve Guds rike.

²² Åndens frukter, derimot, er kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, ømhet, velgjørenhet, mildhet og selvbeherskelse.

²³ Mot slike er det ingen lov.

²⁴ De som er av Kristus, har staurfestet^* kjøttet med dets lidenskap og begjær.  ^*gr. stauroo = staure

²⁵ Og hvis dere vil leve etter det som er av ånden, må dere også rette dere etter det som er av ånden.

²⁶ La oss ikke bli selvopptatte, for at vi ikke skal utfordre og misunne hverandre.

¹ Brødre, hvis noen blir grepet i en synd, skal dere som er åndelige, vise ham til rette med en mild ånd. Men pass på at dere selv ikke blir fristet!

² Bær hverandres byrder, for slik oppfyller dere Kristi lov.

³ Hvis noen tror han er noe, uten å være noe, bedrar han seg selv.

⁴ Hver enkelt må vurdere sitt eget arbeid, for da kan han få skryt av å være det han selv er, og ikke det andre er.

⁵ For hver må bære sin egen byrde.

⁶ Den som blir undervist i ordet, må dele sine goder med ham som underviser.

⁷ Men la dere ikke forføre, for Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste.

⁸ Den som sår det som er av kjøttet, skal høste kjøttets fordervelse. Men den som sår det som er av ånden, skal i ånden høste tiders liv.

⁹ Bli ikke lei av å gjøre godt, for til rett tid skal vi høste hvis vi ikke gir opp.

¹⁰ La oss derfor, mens vi har anledning, gjøre godt mot alle, og særlig mot dem som tilhører troen.

¹¹ Se at jeg har skrevet til dere med stor skrift — med min egen hånd!

¹² Det er slike som vil ta seg godt ut i kjøttet, som vil tvinge dere til å bli omskåret, for de vil ikke at noen skal forfølge dem på grunn av Kristi staur.

¹³ For ingen, selv blant de omskårne, holder loven. Men de vil at dere skal bli omskåret for å kunne glede seg over dere i kjøttet.

¹⁴ Måtte det aldri skje at jeg gleder meg over annet enn Herren Jesu Kristi staur, for han har staurfestet det som er av denne verden for meg, og meg for det som er av denne verden.

¹⁵ For i Kristus Jesus betyr verken det å være omskåret eller ikke å være omskåret noen ting, men det å bli den nye skapningen.

¹⁶ Til hver den som holder seg til denne rettesnor: Fred og barmhjertighet være over dere, og over Guds Israel.

¹⁷ Til slutt, måtte ingen bli plaget av min svakhet fordi jeg bærer Herren Jesu merke på mitt legeme.

¹⁸ Brødre, Herren Jesu Kristi nåde være med deres ånd. Amen.