Første korinter

¹ Fra Paulus, som ble kalt til Jesu Kristi apostel etter Guds vilje, og fra Sostenes, en bror.

² Til Guds menighet, den som er i Korint, og til dem som blir helliget med Kristus Jesus og kalt til å være hellige sammen med dem som på alle steder påkaller Jesu Kristi navn, vår Herre og deres Herre.

³ Nåde og fred være med dere fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.

⁴ Jeg takker alltid Gud for dere, og for den Guds nåde han har gitt dere gjennom Jesus Kristus.

⁵ For i ham er dere blitt rike på alt — i all tale og i all kunnskap.

⁶ Slik blir vår vitneforklaring om Kristus stadfestet gjennom dere.

⁷ Derfor skal dere ikke komme til kort på noen gaver mens dere spent venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbaring.

⁸ Han skal grunnfeste dere frem til avslutningen, for at dere skal være uklanderlige på Herren Jesu Kristi dag.

⁹ Gud er trofast, for han har kalt dere til fellesskap med sin Sønn Jesus Kristus, vår Herre.

¹⁰ Og nå formaner jeg dere, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn, at dere må vise enhet i tale for å unngå splittelse blant dere, og for at dere skal være samstemte i deres sinn og tankegang.

¹¹ For det er blitt meg fortalt, brødre, av Kloe, at det er strid blant dere.

¹² Da sikter jeg til dette: Én sier: ‘Jeg er med Paulus.’ Og en annen sier: ‘Jeg er med Apollos.’ Og en annen: ‘Jeg er med Kefas.’ Og enda en annen: ‘Jeg er med Kristus.’

¹³ Er Kristus delt? Ble Paulus staurfestet^* for dere?  ^*gr. stauroo = staure Ble dere døpt til Paulus’ navn?

¹⁴ Jeg takker Gud for at jeg ikke har døpt noen unntatt Krispus og Gaius.

¹⁵ Dermed kan ingen av dere si at dere ble døpt til mitt navn!

¹⁶ Jeg døpte også Stefanas’ husholdning, men ellers vet jeg ikke om at jeg har døpt noen andre.

¹⁷ For Kristus sendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne budskapet — og det ikke med visdomsord, for at Kristi staur^* ikke skal ha vært forgjeves.  ^*gr. stauros = staur

¹⁸ For ordet om en er en tåpelighet for dem som går tapt, men for dem som blir reddet, utgjør det Guds kraft.

¹⁹ For det står skrevet: ‘Jeg vil utslette de vises visdom, og avvikle de klokes klokskap.’  JES 29,14 

²⁰ Hvor er den vise? Hvor er den skriftlærde? Og hvor er denne verdens filosofer? For Gud skal gjøre denne verdens visdom til tåpelighet!

²¹ Derfor var det Guds visdom at verden ikke skulle lære Gud å kjenne gjennom sin egen visdom, men gjennom den tåpelighet vi forkynner for den som tror og blir reddet.

²² Jødene ba om tegn, og grekerne søkte visdom.

²³ Men vi forkynner at Kristus ble staurfestet.^* For jødene er det en snublestein, og for grekerne er det en tåpelighet.  ^*gr. stauroo = staure

²⁴ Men for den som blir kalt, jøde eller greker, utgjør Kristus Guds visdom og Guds kraft.

²⁵ Derfor blir Guds tåpelighet visere enn menneskers visdom og Guds svakhet sterkere enn menneskets styrke.

²⁶ Når jeg ser på deres kall, brødre, var ikke mange vise etter kjøttet. Og ikke mange var mektige eller av høy adel.

²⁷ Men Gud har utvalgt de tåpelige i verden for å gjøre de vise til skamme. Og Gud har utvalgt de svake i verden for å gjøre de sterke til skamme.

²⁸ De lavtstående i verden, de uten innflytelse, utvalgte han, dem som ikke var noe.

²⁹ Det var for at ikke noe kjøtt skulle rose seg fremfor ham.

³⁰ For det er ved ham dere er i Kristus, han som Gud gjorde til vår visdom, rettferdiggjørelse, helliggjørelse og gjenløsning.

³¹ Derfor står det skrevet: ‘La den som vil rose seg, rose seg gjennom Jehovah.’  JER 9,24 

¹ Brødre, da jeg kom til dere, var det ikke med fengende ord eller visdom jeg forkynte min vitneforklaring om Gud for dere.

² Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus, han som ble staurfestet.^{*  *}gr. stauroo = staure

³ Svak og engstelig, og med mye skjelving, var jeg hos dere.

⁴ For min tale og min forkynnelse var ikke med overtalende ord eller menneskelig visdom, men med en bekreftelse på åndens kraft.

⁵ Dette var for at deres tro ikke skulle være av menneskers visdom, men ved Guds kraft.

⁶ Vi taler om en visdom som er fullmoden, og ikke om den visdommen som er av denne tiden, eller av denne tidens herskere, for de skal gå til grunne.

⁷ Vi taler om Guds mystiske visdom, den som er skjult, men som var forutbestemt til vår herlighet fra før denne tiden.

⁸ Det har ingen herskere av denne tiden forstått, for hvis de hadde forstått det, hadde de ikke staurfestet^* herlighetens Herre.  ^*gr. stauroo = staure

⁹ For det står skrevet: ‘Det ingen øyne har sett eller noen ører har hørt, og det som ikke har steget opp i noe menneskes hjerte, har Gud forberedt for dem som elsker ham.’  JES 64,4 

¹⁰ Gud har åpenbart dette for oss gjennom sin ånd, for gjennom ånden kan vi utforske alt, også Guds dybder.

¹¹ For hvem blant mennesker kjenner et menneskes tanker unntatt den ånd som mennesket har i seg. Slik er det også med det som er av Gud, for ingen kan kjenne Guds tanker unntatt gjennom Guds ånd.

¹² Vi har ikke fått av denne verdens ånd, men av den som er fra Gud for at vi skal lære å kjenne det vi av nåde har fått fra Gud.

¹³ Det er dette vi taler om, ikke slik menneskelig visdom lærer, men slik vi blir lært ved Den hellige ånd for at vi skal bedømme det åndelig.

¹⁴ Det sjelelige mennesket tar ikke imot av Guds ånd, for det er tåpelig for ham. Han kan heller ikke kjenne dens kraft, for det må bedømmes åndelig.

¹⁵ Men den åndelige kan granske alt uten selv å bli gransket av noen.

¹⁶ ‘For hvem kjenner Jehovahs sinn slik at han kan undervise ham?’ Men vi har Kristi sinn.  JES 40,13 

¹ Brødre, jeg kan ikke tale til dere som til åndelige, for dere er som kjøttlige spedbarn i Kristus.

² Jeg gav dere melk, ikke brød, for dere kunne ikke ta imot det. Og dere kan fremdeles ikke ta imot det.

³ For dere er ennå kjøttlige! — Når det er misunnelse, stridigheter og fraksjonsvirksomhet blant dere, er dere ikke da kjøttlige og handler på menneskers vis?

⁴ Noen sier: ‘Jeg er med Paulus!’ Og andre: ‘Jeg er med Apollos!’ Er dere ikke da kjøttlige?

⁵ Hvem er da Paulus og hvem er Apollos om ikke tjenere som dere kom til tro ved, alt etter hva Herren gav hver enkelt av dere?

⁶ Det jeg har plantet, har Apollos vannet og Gud latt vokse.

⁷ Da er han som planter, ingenting, og han som vanner er heller ikke noe, men Gud som lar det vokse.

⁸ Den som planter og den som vanner, er ett, og hver av dem vil få lønn etter sitt eget strev.

⁹ For vi er Guds medarbeidere, mens dere er en Guds åker og et Guds byggverk.

¹⁰ Ved den nåden Gud har gitt meg, har jeg som en dyktig byggmester satt opp den grunnmuren som andre skal bygge på. Og hver enkelt må se seg for hvordan han bygger!

¹¹ Men et annet fundament enn det som er lagt, kan ingen legge. For det er Jesus Kristus.

¹² Og om noen vil bygge på dette fundamentet med sølv, kostelige stener, tre, høy eller halm, så skal hans arbeid bli gjort synlig på Den dagen.^{*  *}dommens dag = Herrens dag = De tusen år

¹³ Da skal det bli belyst som om det ble åpenbart i ild, for ilden skal sette hvert enkelt arbeid og dets kvalitet på prøve.

¹⁴ Hvis så er at det verket blir stående, det som han har bygget, skal han få sin lønn.

¹⁵ Men hvis hans verk brenner opp, vil han lide. Og likevel han skal selv bli reddet som gjennom ild.

¹⁶ Vet dere ikke at dere er en helligdom for Gud og at Guds ånd bor i dere?

¹⁷ Hvis noen vil ødelegge Guds helligdom, vil Gud ødelegge ham, for Guds helligdom er hellig, og den er av slike som dere!

¹⁸ Ingen må bedra seg selv! Hvis noen tror han er vis etter denne tiden, bør han heller bli en tåpe, for da kan han bli vis.

¹⁹ For denne verdens visdom er tåpelig for Gud. For det står skrevet: ‘Han fanger de vise med deres egen list.’  JOB 5,13 

²⁰ Igjen: ‘Jehovah vet at de vises tanker er tomme.’  SAL 94,11 

²¹ Derfor må ingen rose seg ved et menneske.

²² For alt er deres. Om det gjelder Paulus, Apollos eller Kefas, verden, livet eller døden, det som er nå eller det som skal komme — alt er deres!

²³ For dere er av Kristus og Kristus er av Gud.

¹ Slik bør menneskene se på oss: Som Kristi tjenere og forvaltere av Guds mysterier.

² Men det kreves at de som søker å bli forvaltere, må bli funnet å være trofaste.

³ Det betyr lite for meg om jeg blir dømt av dere eller etter det menneskelige på den dagen,^* for jeg skal ikke engang dømme meg selv.  ^*dommens dag

⁴ Jeg vet ingenting om meg selv, ikke engang om jeg blir funnet rettferdig, for det er HERREN^* som dømmer.  ^*JHVH

⁵ Altså, døm ikke før tiden. Vent til Herren kommer, for han skal bringe lys over mørkets hemmeligheter og åpenbare hjertets vilje. Da vil hver enkelt bli lovpriset av Gud.

⁶ Dette, brødre, har jeg overført på meg selv og Apollos for at dere skal lære å tenke over det som står skrevet, og for at ingen av dere skal bli oppblåst i forhold til hverandre.

⁷ For hva gjør deg annerledes? Hva har du som du ikke har fått? Og hvis det er noe du har fått, hvorfor skryter du av deg selv som om det er noe du ikke har fått?

⁸ Til min store glede er dere tilfreds. Og til min store glede er dere rike. For dere er herskere uten oss. Og måtte dere også bli herskere med oss som medherskere!

⁹ Det synes som om Gud har stilt oss apostler frem som de siste, de dødsdømte, for at vi skal være et skuespill for verden, både for budbringere og mennesker.

¹⁰ Vi er tåper for Kristus, men dere er kloke i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere blir æret, vi blir foraktet.

¹¹ Inntil denne tid har vi vært sultne og tørste, dårlig kledt og slått, og vi er hjemløse.

¹² Vi strever og arbeider med våre egne hender. Når noen rakker ned på oss, må vi velsigne, og når noen forfølger oss, må vi holde ut. Og når vi blir hånet, må vi be.

¹³ Vi har vært denne verdens avskum og alles søppel frem til nå.

¹⁴ Jeg skriver ikke dette for å gjøre skam på dere, men til kjære barn som jeg formaner.

¹⁵ Men selv om dere måtte ha tusener av skolemestre i Kristus, har dere ikke mange fedre, for til Jesus Kristus er det jeg som har født dere gjennom budskapet.

¹⁶ Derfor ber jeg dere: Vær mine etterfølgere!

¹⁷ På grunn av dette har jeg sendt Timoteus, han som er min kjære sønn i troen på Kristus, for at han skal minne dere om mine veier i Kristus slik jeg har undervist på hvert sted og i hver menighet.

¹⁸ Men noen blant dere er blitt oppblåst, som om jeg ikke skulle komme til dere.

¹⁹ For jeg kommer snart, om HERREN^* vil. Og da er det ikke de oppblåstes ord jeg skal lære å kjenne, men deres kraft.  ^*JHVH

²⁰ For Guds rike er ikke av ord, men av kraft!

²¹ Så, hva vil dere? — Skal jeg komme til dere med pisken, eller med kjærlighet og en mild ånd?

¹ I det hele hører jeg at det er seksuell umoral blant dere, og det en form for seksuell umoral som ikke engang blir nevnt blant folkeslagene: Én har sin fars kvinne!

² Og dere er oppblåste! Burde dere ikke heller sørge over ham som gjør en slik gjerning og vise ham bort fra dere?

³ For om jeg er borte fra dere i legemet, er jeg til stede med dere i ånden. Og jeg har allerede, som om jeg var til stede, dømt ham som gjør dette.

⁴ I Herren Jesu Kristi navn, når dere er samlet i min ånd og med Herren Jesu Kristi kraft:

⁵ Overgi da den det gjelder til Satan og kjøttets ødeleggelse for at hans ånd skal bli reddet på Herren Jesu dag.

⁶ Deres selvros er ikke av det gode! For vet dere ikke at litt surgjær gjennomsyrer hele deigen?

⁷ Rens ut den gamle surgjæren og bli en ny og usyret deig slik også Kristus var da han ble slaktet som påskelam for oss.

⁸ La oss derfor holde høytid uten gammel surgjær eller med surgjær av ondsinn og ondskap, men med usyret brød som er av renhet og sannhet.

⁹ Jeg skrev i skrivet til dere at dere ikke skal holde dere sammen med horkarer.

¹⁰ Men da mente jeg slett ikke horkarer av denne verden, eller griske eller pengeutpressere eller avgudsdyrkere, for da måtte dere sannelig gå ut av verden.

¹¹ Nå skriver jeg at dere ikke skal holde dere sammen med, hvis det er noen som omtaler seg som brødre, noen som er horkarer, griske, avgudsdyrkere, spottere, drukkenbolter eller pengeutpressere. Dere skal ikke ete sammen med dem.

¹² Hva har vi med å dømme dem som er utenfor? Men vi skal dømme dem som er innenfor.

¹³ Og den som er utenfor, skal Gud dømme. ‘Driv denne onde bort fra dere!’  5 Mos 17,7 ,  5 Mos 19,19 ,  5 Mos 19,21 ,  5 Mos 22,21 ,  5 Mos 22,24 ,  5 Mos 24,7 

¹ Våger noen av dere som har en sak mot en annen, å bli dømt av de urettferdige og ikke av de hellige?

² Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis dere skal dømme verden, er dere da uverdige til å dømme i småsaker?

³ Vet dere ikke at vi skal dømme budbringere, for ikke å nevne dem på jorden og det som angår dette livet?

⁴ Derfor, hvis dere har rettssaker angående det som gjelder dette livet, sett da en fra menigheten med liten innflytelse til å dømme mellom dere.

⁵ Dette sier jeg til skam for dere: Er det ikke én vis, ikke en eneste, som kan skille mellom brødre?

⁶ En bror ønsker at en bror skal bli dømt, og det av vantroende.

⁷ For hvis dere finner glede i å gjøre skade for hverandre, har dere dømt dere selv! — Hvorfor ikke heller lide urett? Hvorfor ikke heller lide tap?

⁸ For dere gjør selv urett og bedrar. Og det mot deres brødre!

⁹ Vet dere ikke at ingen urettferdig skal arve Guds rike? Så bli ikke ført på avveier! Ingen horkarer eller avgudsdyrkere, og ingen som driver hor, ingen transvestitter, og ingen som driver utukt med menn eller lar seg bruke til utukt med menn, kan arve Guds rike.

¹⁰ Det skal heller ingen tyv eller en som er grisk, en drukkenbolt, en spotter eller en pengeutpresser.

¹¹ Slik var noen av dere. Men dere ble renset, helliggjort og rettferdiggjort i Herren Jesu navn ved Guds ånd.

¹² Av alt som er lovlig, er ikke alt til nytte. Og av alt som er lovlig, må ikke noe få makt over noen.

¹³ Mat er for magen, og magen for mat, men Gud kan ødelegge dem begge. Legemet er ikke for seksuell umoral, men for Herren, og Herren for legemet.

¹⁴ Gud reiste opp Herren, og han skal også reise dere opp med sin kraft.

¹⁵ Vet dere ikke at våre legemer er Kristi lemmer? Skal jeg da ta et av Kristi lemmer og forene det med en prostituert? Det må aldri skje!

¹⁶ Vet dere ikke at en som lar seg forene med en prostituert, blir ett med henne i legemet? For, heter det: ‘De to skal være ett kjøtt.’  1 Mos 2,24 

¹⁷ Og den som blir forent med Herren, blir ett med ham i ånden.

¹⁸ Flykt fra seksuell umoral! For all synd et menneske gjør, er utenfor legemet. Men enhver som driver med seksuell umoral, synder mot sitt eget legeme.

¹⁹ Vet dere ikke at deres legeme er en helligdom for Den hellige ånd, den som dere har fra Gud og som er i dere?

²⁰ Dere ble frikjøpt for en høy pris! Derfor skal dere ære Gud med deres legemer og deres ånd, for begge disse er fra Gud.

¹ Og nå, angående det som dere skrev til meg om: Det kan være godt for en mann å ikke røre^* en kvinne.  ^*ha sex med

² Men for å unngå seksuell umoral bør hver mann ha sin kvinne, og hver kvinne sin egen mann.

³ Mannen må utøve mot sin kvinne den velviljen han er henne skyldig, og det samme må kvinnen gjøre mot mannen.

⁴ For kvinnen rår ikke alene over sin egen kropp, men sammen med sin mann. På samme måte rår heller ikke mannen alene over sin egen kropp, men sammen med sin kvinne.

⁵ Avvis ikke hverandre hvis dere ikke er blitt enige om det, og bare for en kort tid for å konsentrere dere om faste og bønn. Kom så sammen med hverandre igjen, for at Satan ikke skal friste dere over evne.

⁶ Jeg sier dette som en innrømmelse — ikke som en befaling.

⁷ Jeg skulle ønske at alle mennesker var slik som jeg er. Men alle har sin egen gave fra Gud, én er på en måte, en annen på en annen måte.

⁸ Men til dem som ikke er tatt til ekte, og til enkene, sier jeg: Det er godt for dere å være avholdende, slik jeg er.

⁹ Men hvis dere ikke kan beherske dere, skal dere gi til ekte, for det er bedre å gi til ekte enn å brenne av begjær.

¹⁰ Til en ektefelle befaler jeg ved Herren: En kvinne skal ikke gå fra sin mann.

¹¹ Men hvis hun går fra ham, skal hun enten leve i avholdenhet eller bli gjenforenet med sin mann. Og en mann skal ikke forlate sin kvinne.

¹² Til de andre sier jeg ved Herren: Hvis en bror har en kvinne som ikke er troende og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke forlate henne.

¹³ På samme måte skal hun som har en mann som ikke tror, og han er villig til å bo sammen med henne, ikke forlate ham.

¹⁴ For en ikke-troende mann blir helliget ved sin kvinne, og en ikke-troende kvinne blir helliget gjennom sin mann. Hvis ikke, ville deres barn blitt urene, men nå er de hellige.

¹⁵ Men om den ikke-troende vil gå, så la ham gå. Ingen er slavebundet i slike tilfeller, for Gud har kalt oss til fred.

¹⁶ For hvordan kan kvinnen vite om hun kan redde sin mann eller mannen om han kan redde sin kvinne?

¹⁷ Etter det Gud har tildelt hver enkelt, og slik dere var da HERREN^* kalte hver enkelt, slik skal dere også leve videre.  ^*JHVH Dette befaler jeg alle i menigheten.

¹⁸ Den som var omskåret da han ble kalt, vil fortsatt være omskåret, men den som var uomskåret da han ble kalt, skal ikke la seg omskjære.

¹⁹ Det å være omskåret betyr ingenting, og å være uomskåret betyr ingenting. Det som betyr noe, er å holde Guds bud.

²⁰ Hver enkelt bør fortsette i den stilling han var i da han ble kalt.

²¹ Var du slave da du ble kalt, så bry deg ikke om det. Men hvis du også kan bli fri, så grip likevel den muligheten.

²² For enhver slave som blir kalt til Herren, blir fri i Herren. Og enhver fri mann som blir kalt, blir en slave for Kristus.

²³ Men dere ble frikjøpt for en høy pris! Bli derfor ikke slaver under mennesker.

²⁴ Brødre, enhver skal bli der han var da han ble kalt, og han skal holde seg til Gud.

²⁵ Når det gjelder jomfruer, har jeg ikke noe påbud fra Herren, men jeg gir råd som bygger på Herrens barmhjertighet og min egen troverdighet.

²⁶ Jeg mener derfor at det på grunn av nåtidens nød er til menneskenes eget beste å være slik de er.

²⁷ Er du bundet til en kvinne? Ikke forsøk å bli løst fra henne. Og hvis du er fri i forhold til kvinner, så ikke forsøk å finne deg en kvinne.

²⁸ Men hvis noen tar til ekte, synder han ikke. Og hvis en jomfru gir til ekte, har heller ikke hun syndet. Men de kan få trengsler i kjøttet, noe jeg vil spare dem for.

²⁹ Dette sier jeg, brødre, fordi det er trange tider. Fra nå av må også de som har kvinner, være som om de ikke hadde noen.

³⁰ De som gråter, skal være som de som ikke gråter. De som gleder seg, skal være som de som ikke gleder seg, og de som kan kjøpe, skal være som de som ikke har noe.

³¹ De som gjør bruk av denne verden, skal være som om de ikke gjør bruk av den. For denne verden, i sin nåværende form, skal forgå.

³² Jeg vil at dere skal være uten bekymringer. For en som ikke har tatt til ekte, kan bekymre seg om det som er av Herren og om hvordan han skal behage Herren.

³³ Men en som har tatt til ekte, bekymrer seg om det som er av verden og hvordan han skal behage sin kvinne.

³⁴ Det er forskjell på en kvinne og en jomfru, for hun som ikke har gitt til ekte, bekymrer seg om det som er av Herren slik at hun kan være hellig både i legemet og i ånden. Men en som har gitt til ekte, bekymrer seg om det som er av verden og hvordan hun skal behage sin mann.

³⁵ Jeg sier dette til deres eget beste, ikke for å legge en felle for dere, men for at dere skal leve slik som det passer seg for en som vil tjene Herren uten hindringer.

³⁶ Men hvis noen mener at han har handlet urett mot en som er jomfru fordi hun er kommet over blomstringsalderen, og han føler skyld for at det har blitt slik, bør han la henne gjøre som hun vil. Hun synder ikke. La henne gi til ekte.

³⁷ Men hun som står fast i sitt hjerte og ikke har et behov, men har myndighet over sin egen vilje og som dømmer i sitt hjerte at hun fortsatt vil være jomfru, gjør godt.

³⁸ Derfor gjør hun som gir til ekte, godt. Og hun som ikke gir til ekte, gjør også godt.

³⁹ En kvinne er bundet etter loven den tid hennes mann lever. Men om mannen har falt i søvn, står hun fritt til å ekte den hun ønsker, bare det skjer slik Herren vil.

⁴⁰ Men velsignet er hun hvis hun holder ut etter mitt råd, for jeg tror at også jeg har av Guds ånd.

¹ Og nå om det som er ofret til avguder: Vi vet alle som har kunnskap, at kunnskapen oppblåser. Det er kjærligheten som oppbygger.

² Hvis noen tror han vet noe, forstår han det likevel ikke slik som han burde forstå det.

³ Men om noen elsker Gud, kjenner han ham.

⁴ Derfor, når det gjelder kjøtt som er ofret til avguder, vet vi at det ikke er noen avgud i verden, for det er ingen annen Gud enn Den eneste.

⁵ Det er slik at mange kalles guder^* både i himlene og på jorden, for det er mange guder og mange herrer.  ^*mektige

⁶ Men det er én Gud, han som alt er av. Og det er én herre, Jesus Kristus, han som alt er ved.

⁷ Likevel er det ikke alle som har denne kunnskapen, for noen er gjennom sin samvittighet knyttet til avguder, og når noen eter kjøtt som er ofret til avguder, vil de bli besmittet gjennom sin svake samvittighet.

⁸ Men mat hjelper ingen fremfor Gud. For det de ikke eter, hjelper ingen. Og ut fra det de eter, må ingen lide.

⁹ Men se til at den fullmakten dere har fått, ikke på noen måte blir en snublestein for de svake.

¹⁰ For når noen ser at en som har kunnskap, lener seg til bords i et avgudstempel, vil ikke da deres svake samvittighet bli oppbygget til å ete av det som er blitt ofret til avguder?

¹¹ Skal en bror gjennom din kunnskap gå tapt — en som Kristus har dødd for?

¹² Når du synder mot en bror på denne måten og sårer hans svake samvittighet, synder du mot Kristus.

¹³ Derfor, hvis mat skulle få en bror til å snuble,^* vil jeg aldri i tider ete kjøtt, for at jeg selv ikke skal snuble ved å få en bror til å snuble.  ^*gr. scandalizo

¹ Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Og er ikke dere mitt verk i Herren?

² Om jeg ikke er en apostel for andre, er jeg det likevel i det minste for dere! For dere er seglet på min aposteltjeneste for Herren.

³ Mitt forsvar overfor dem som ønsker å dømme meg, er dette:

⁴ Har vi ikke rett på mat og drikke?

⁵ Har vi ikke den samme retten til å ta med oss en søster som vår kvinne, som de andre apostlene — Herrens brødre og Kefas?

⁶ Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å slippe å arbeide?

⁷ For hvilken soldat har noen gang gjort militærtjeneste for egen regning? Og hvem planter vinranker uten selv å ete av frukten, eller hvem gjeter en flokk uten at han drikker melk fra flokken?

⁸ Sier jeg dette fra et menneskelig synspunkt? Eller sier ikke loven det samme?

⁹ For det står skrevet i Moses’ lov: ‘Du skal ikke sette munnkurv på en okse som tresker.’ Er det oksen Gud har omsorg for?  5 Mos 25,4 

¹⁰ Sier han ikke dette utelukkende til oss? Uten tvil ble dette skrevet med tanke på oss, for: Den som pløyer, skal pløye med håp, og den som tresker med håp, får del i håpet.

¹¹ For hvis vi har sådd av det åndelige, er det da for mye at vi høster av deres kjøttlige?

¹² Og hvis andre har del i denne retten, burde ikke vi ha det enda mer? Men vi benyttet ikke den retten. Vi avstod fra alt for at ikke noe skulle hindre oss i å overlevere dere budskapet om Jesus Kristus.

¹³ Vet dere ikke at de som arbeider med det som er hellig, eter i templet? Og de som tjener ved alteret, får sin del av det som blir ofret på alteret.

¹⁴ Slik har Herren også befalt at de som forkynner budskapet, skal leve av budskapet.

¹⁵ Men jeg har ikke benyttet meg av noe slikt, og jeg skriver heller ikke dette for å få slike goder, for jeg vil heller dø enn at noen skulle frata meg muligheten til å gi meg selv ros for dette.

¹⁶ Men når det gjelder min forkynnelse av budskapet, har jeg ingenting å rose meg av, for det ligger på meg som en tvang. En sorg vil ramme meg hvis jeg ikke forkynner budskapet.

¹⁷ Hvis jeg gjorde dette frivillig, ville jeg fått lønn. Men hvis det ikke er frivillig, er det en forvaltning som er betrodd meg.

¹⁸ Hva er da min lønn? — At jeg, når jeg forkynner budskapet, kan fremstille budskapet om Kristus vederlagsfritt uten å benytte meg av den retten budskapet gir meg.

¹⁹ Selv om jeg er fri overfor alle, har jeg selv gjort meg til alles slave for å kunne vinne flere.

²⁰ Blant jøder er jeg som en jøde for å vinne jødene. Og for dem som er under loven, er jeg som en som er under loven for å vinne dem som er under loven.

²¹ Blant dem som er uten lov, blir jeg som en som er uten lov uten å være uten lov overfor Gud, for jeg er underlagt Kristi lov. Men slik kan jeg vinne dem som er uten lov.

²² Blant de svake er jeg svak for å vinne dem som er svake. Jeg er alt for alle, for at jeg med alle midler vil redde noen av dem.

²³ Det gjør jeg for budskapets skyld, for at jeg selv skal få del i det sammen med dere.

²⁴ Dere vet at i et kappløp stiller alle til start, men bare én får førstepremien. Slik skal også dere løpe — for å vinne!

²⁵ Alle som vil konkurrere, må forsake alt for en seierskrans som visner. Men den vi får, visner ikke.

²⁶ Derfor løper jeg ikke som en som er uten mål, eller kjemper som en som slår i løse luften.

²⁷ Men jeg underkuer mitt legeme som om jeg var en slavedriver, for at jeg som har forkynt for andre, ikke selv skal bli diskvalifisert.

¹ Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at våre fedre var under skyen og at alle gikk gjennom havet.

² Alle ble døpt til Moses ved skyen og havet.

³ Alle åt av den samme åndelige maten.

⁴ Og alle drakk av den samme åndelige drikken, for de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem. Og Klippen var Kristus.

⁵ Men de fleste av dem ble ikke godkjent av Gud. De ble slått ned i ødemarken.

⁶ Og de ble til en advarsel for oss, for at vi ikke skal bli slike som lyster etter det onde slik de lystet etter det onde.

⁷ Vær derfor ikke avgudsdyrkere, slik noen var. For det står skrevet: ‘Folket satte seg ned for å ete og drikke. Deretter reiste de seg for å leke.’  2 Mos 32,6 

⁸ Vi skal heller ikke drive hor, slik noen av dem gjorde. Derfor falt tjuetre tusen av dem på én dag.  4 Mos 25,1-9 

⁹ Og vi skal heller ikke friste^* HERREN,^** slik noen av dem fristet ham. Derfor ble de drept av slanger.^{***  *}  2 Mos 17,2 ,  2 Mos 17,7   ^**JHVH  ^***  4 Mos 21,6 

¹⁰ Og murr ikke, slik noen av dem murret^* mot ham. For de ble drept av Ødeleggeren.^{**  *}  2 Mos 16,2   ^**  4 Mos 16,1-35 

¹¹ Alt dette skjedde som advarsler og ble skrevet ned til formaning for oss som de siste tider er kommet til.

¹² Til den som tror han står: — Se til at du ikke faller!

¹³ Ingen av de fristelsene dere blir utsatt for, er umenneskelige. For Gud er trofast. Han lar dere ikke bli fristet over evne. For når dere blir fristet, gir han dere også en utvei til å kunne stå imot.

¹⁴ Derfor, kjære: Flykt fra avgudsdyrkelse!

¹⁵ Jeg taler til intelligente, så bedøm selv det jeg sier:

¹⁶ Velsignelsens beger, det som vi blir velsignet ved, er ikke det det samme som å ta del i Kristi blod? Og brødet som vi bryter, er ikke det å ta del i Kristi legeme?

¹⁷ Og blir ikke de mange som eter av ett brød, ett legeme? For vi får del i ett brød.

¹⁸ Tenk på Israel etter kjøttet: Har ikke de som eter av ofrene, også del i alteret?

¹⁹ Sier jeg dermed at en avgud er noe, eller at et avgudsoffer er noe?

²⁰ Når de fra folkeslagene ofrer, ofrer de til demoner og ikke til Gud! Og jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med demoner.

²¹ Ingen kan drikke fra HERRENs* beger, og deretter fra demonenes. Og ingen kan dele bord med HERREN^* og deretter med demonene.  ^*JHVH

²² Forsøker vi å friste HERREN^* til sjalusi? Er vi sterkere enn han?  ^*JHVH

²³ Av alt som er tillatt, er ikke alt til nytte. Og av alt som er tillatt, er ikke alt til oppbyggelse.

²⁴ Søk ikke deres eget gode, men enhver annens.

²⁵ Alt som blir solgt på kjøttmarkedet, kan dere ete uten at dere skal dømme deres egen samvittighet.

²⁶ For: ‘Jorden tilhører Jehovah, og alt som fyller den opp, er hans eget.’  SAL 24,1 

²⁷ Hvis noen vantro ber dere, og dere vil gå, kan dere ete alt som blir satt frem for dere uten å dømme deres egen samvittighet.

²⁸ Men hvis én sier: ‘Dette er offerkjøtt,’ så ikke ét det, både av hensyn til den som sa det, og for hans samvittighets skyld. [For: ‘Jorden tilhører Jehovah, og alt som fyller den opp, er hans eget.’]  SAL 24,1 

²⁹ — Og det vil si, ikke deres egen, men den andres samvittighet. For hvorfor skulle deres frihet bli dømt av en annens samvittighet?

³⁰ Når jeg ved deres nåde får ta del i et måltid, hvorfor skulle jeg da bli spottet for den maten jeg har takket for?

³¹ Så enten dere eter eller drikker, eller hva dere enn måtte gjøre, så gjør alt til ære for Gud.

³² Bli ikke til anstøt for noen, verken for jøde eller greker, og heller ikke for noen i Guds menighet.

³³ Også jeg vil være til behag for alle i alt. Jeg søker ikke mitt eget gode, men andres gode — for at mange skal bli reddet.

³⁴ Vær mine etterfølgere slik jeg er en Kristi etterfølger!

¹ Jeg skryter av dere, brødre, fordi dere husker meg i alt.

² Og fordi dere holder fast ved de overleveringene jeg har gitt dere.

³ Jeg vil at dere skal vite at alle menns overhode er Kristus og at kvinnens overhode er mannen. Og Kristi overhode er Gud.

⁴ Alle menn som tilber eller profeterer med hodene tildekket, vanærer sine hoder.

⁵ Og alle kvinnene som ber eller profeterer med utildekkede hoder, vanærer sine hoder — som en som er snauklippet.

⁶ For de som ikke dekker sine hoder, bør få sitt hår klippet bort og være snauklippet. Og fordi dette er en vanære for dem, vil de ikke da dekke til sine hoder?

⁷ Men en mann skylder virkelig ikke å tildekke sitt hode, for han er et bilde til ære for Gud. Og kvinnen er til mannens ære.

⁸ For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen.

⁹ Heller ikke skal kvinnen herske over mannen, for hun ble skapt for mannen.

¹⁰ Derfor skylder de å ha et verdighetstegn for budbringerne på sine hoder.

¹¹ Likevel er ikke kvinnen uten myndighet over mannen og heller ikke mannen uten myndighet over kvinnen i Herren.

¹² For slik kvinnen er av mannen, slik er også mannen av kvinnen. Men alt er fra Gud.

¹³ Døm for dere selv: Passer det seg for en kvinne å be til Gud utildekket?

¹⁴ Altså, lærer ikke selve naturen at en mann ikke skal ha langt hår? — for det er en skam for ham!

¹⁵ Men hvis noen av kvinnene har langt hår, er det til deres pryd. For deres hår er gitt dem som et hodeplagg.

¹⁶ Men om noen vil strides om dette, har vi ingen slike skikker. Og det har heller ikke Guds menigheter.

¹⁷ Gjennom de påbud jeg nå gir dere, vil jeg ikke skryte av dere, for når dere kommer sammen, er det ikke til det bedre, men til det verre.

¹⁸ Først: Når dere kommer sammen som en menighet, har jeg hørt at det er splittelser blant dere, og til dels tror jeg det.

¹⁹ Det bør også være meningsforskjeller blant dere, for at det skal vise seg hvem som er blitt prøvd blant dere.

²⁰ Men når dere kommer sammen på ett sted, er det ikke Herrens måltid dere eter.

²¹ For når dere eter, tar hver og en av dere til seg av maten og holder måltid for seg selv. Og slik forblir den ene sulten mens den andre blir drukken.

²² Virkelig, har dere ikke hus der dere kan ete og drikke? Eller forakter dere Guds menighet og ønsker å fornedre dem som ikke har noe? Hva skal jeg si? — For dette kan jeg ikke skryte av dere!

²³ Jeg har mottatt fra Herren det jeg også har overlevert til dere: At Herren Jesus, i den samme natten som han ble overgitt, tok brødet, takket, brøt det og sa:

²⁴ ‘[Ta og ét.] Dette er mitt legeme som blir brutt for dere. Gjør dette til minne om meg.’

²⁵ På samme måten tok han begeret etter måltidet og sa: ‘Dette begeret er Den nye pakten ved mitt blod. Gjør dette, så ofte dere drikker av det, til minne om meg.’

²⁶ For så ofte dere eter av dette brødet og drikker av dette begeret, forkynner dere Herrens død inntil han kommer.

²⁷ Men den blant dere som eter av dette brødet og drikker av dette Herrens beger på en uverdig måte, blir medskyldig i Herrens legeme og blod.

²⁸ Ethvert menneske må prøve seg selv før han eter av brødet og drikker av begeret.

²⁹ Den som eter og drikker uverdig, eter og drikker dom over seg selv, fordi han ikke skjelner Herrens legeme.

³⁰ På grunn av dette er mange blant dere svake og syke, og mange har falt i søvn.

³¹ Men hvis vi bedømmer oss selv, kan vi unngå å bli dømt.

³² For når vi blir dømt, blir vi tuktet av HERREN^* for at vi ikke skal bli fordømt sammen med dem som er av verden.  ^*JHVH

³³ Derfor, brødre, når dere kommer sammen for å ete — vent på hverandre.

³⁴ Hvis noen mennesker er sultne, må de ete hjemme, for at de ikke skal komme sammen til dom. — Resten skal jeg ordne opp i når jeg kommer.

¹ Og når det gjelder det åndelige, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.

² Dere vet, dere som er av folkeslagene, hvordan dere ble dradd mot de stumme avgudene som dere fremstilte dere for.

³ Derfor vil jeg gjøre det klart at ingen som taler i Guds ånd, kan si: ‘Fordømt være Jesus!’ Og ingen kan si: ‘Jesus er Herren,’ unntatt ved Den hellige ånd.

⁴ Det er forskjellige gaver, men de er av den samme ånden.

⁵ Det er forskjellige tjenester, men de er av den samme Herren.

⁶ Det er mange virkemåter, men de er av den samme Gud som virker til alt i alle.

⁷ For åndens tilkjennegivelse blir gitt til hver enkelt etter det som er til nytte for ham.

⁸ Én fikk ved ånden ord til visdom, og en annen ord til kunnskap, men det er av den samme ånden.

⁹ Andre fikk troen ved den samme ånden. Og enda andre fikk gaven til å lege ved den samme ånden.

¹⁰ I noen virker kraften, mens andre kan profetere. Noen har evnen til å skjelne ånder og folks tungemål, og andre kan tyde tungemålene.

¹¹ Alt dette virker ved én og samme ånd, men på forskjellige måter og slik hver enkelt selv er mottakelig.

¹² Legemet er ett, for selv om det har mange lemmer, er alle lemmene ett legeme. De mange blir til ett legeme, og slik er det også med Kristus.

¹³ Ved én ånd ble vi alle døpt til ett legeme, for enten vi er jøde eller greker, slave eller fri, så drikker vi alle av én ånd.

¹⁴ For et legeme er ikke bare av ett lem, men av mange.

¹⁵ Hvis foten skulle si: ‘Fordi jeg ikke er en hånd, er jeg ikke av legemet,’ er den ikke likevel en del av legemet?

¹⁶ Og hvis øret skulle si: ‘Fordi jeg ikke er et øye, er jeg ikke av legemet, er det ikke likevel en del av legemet?

¹⁷ For hvis hele legemet var et øye, hvor skulle da hørselen være? Og hvis alt bestod av hørsel, hvor ville luktesansen være?

¹⁸ Nå er det slik at Gud setter lemmene, hvert eneste, på legemet slik han vil.

¹⁹ Hvis alt var ett lem, hvor ville da legemet være?

²⁰ Nå er det slik at det er mange lemmer, men de er ett legeme.

²¹ Øyet kan ikke si til hånden fordi den er hånd: ‘Jeg trenger deg ikke!’ Eller: Hodet kan ikke si til føttene: ‘Jeg trenger dere ikke!’

²² I virkeligheten er det heller slik at mange av de lemmene på legemet som synes svakest, er de viktigste.

²³ Og de lemmene på legemet som synes mest uverdige, viser vi størst ære, selv om de minst verdige har størst tiltrekning.

²⁴ De mest anstendige lemmene hadde ikke bruk for dette. Men Gud satte sammen legemet slik at han gir størst ære til dem som ikke har ære.

²⁵ For legemet skal ikke være splittet — for hvert lem skal vise den samme omsorg for hverandre.

²⁶ Hvis ett lem lider, lider alle sammen med det. Hvis ett lem får ære, vil alle lemmene glede seg sammen med det.

²⁷ Men nå er dere hver for seg lemmer på Kristi legeme.

²⁸ For Gud satte dem slik i sin menighet: Apostlene først. Som nummer to; profetene. Og som nummer tre; lærerne. Og deretter; de som gjør kraftfulle gjerninger; de som har gaven til å lege; de som hjelper andre og de som taler nasjonenes tungemål.

²⁹ Alle kan ikke være apostler. Og alle kan ikke være profeter. Og alle kan heller ikke være lærere. Og heller ikke kan alle utføre kraftfulle gjerninger!

³⁰ Ikke alle har gaven til å lege. Ikke alle kan tale tungemål. Og ikke alle kan oversette.

³¹ Begjær de største gavene. Likevel vil jeg vise dere en enda bedre vei:

¹ Om jeg taler med et menneskes eller en budbringers tungemål, men er uten kjærlighet, er jeg som en gjenklang i messing eller som en klingende cymbal.

² Om jeg har profetiske evner, om jeg forstår alle mysterier og har full kunnskap, eller om jeg har så sterk tro at jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting.

³ Om jeg gir alt jeg eier til å brødfø de fattige, eller om jeg overgir mitt legeme for å brennes, men ikke har kjærlighet, er jeg til ingen nytte.

⁴ Kjærligheten er utholdende og den er til gjensidig nytte. Kjærligheten begjærer ikke, og kjærligheten er heller ikke selvopphøyende og oppblåst.

⁵ Den er ikke usømmelig og søker ikke sitt eget. Den er ikke opphissende, men omtenksom uten ondskap.

⁶ Den gleder seg ikke over urettferdighet! Den fryder seg over sannheten.

⁷ Den tåler alt, den er trofast i alt, den håper på alt og den er utholdende i alt.

⁸ Kjærligheten skal aldri falle bort! Men de profetiske evner skal de ta slutt, tungemål skal opphøre, og kunnskapen skal falle bort.

⁹ For nå forstår vi stykkevis, og vi profeterer stykkevis.

¹⁰ Men når det fullstendige kommer, skal det stykkevise ta slutt.

¹¹ Da jeg var et lite barn, talte jeg som et lite barn, jeg tenkte som et lite barn, og jeg forstod som et lite barn. Men da jeg ble voksen, tok det barnslige slutt.

¹² Nå ser dere som i et speil, som et uklart bilde, men da skal dere se som ansikt til ansikt. Nå forstår dere stykkevis, men da skal dere forstå fullt ut, slik også jeg har forstått.

¹³ Nå er det slik at disse tre skal bli stående: Tro, håp og kjærlighet. Men størst av disse er kjærligheten.

¹ Jag etter kjærligheten og begjær det åndelige, helst evnen til å profetere.

² For den som taler i tungemål, taler ikke til mennesker, men til Gud, for ingen kan forstå ham. I ånden taler ham mysterier.

³ Men de som profeterer, taler til mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.

⁴ Den som taler i tungemål, oppbygger seg selv, men en som profeterer, oppbygger menigheten.

⁵ Jeg vil ikke at alle skal tale i tungemål, men heller at dere profeterer, for han som profeterer, er større enn han som taler i tungemål, unntatt når han blir oversatt slik at menigheten får sin oppbyggelse.

⁶ Nå, brødre, hvis jeg kommer til dere og bare taler i tungemål, til hvilken nytte vil det være for dere hvis jeg ikke talte om åpenbaringer eller kunnskap eller profetier eller lære?

⁷ Slik er det også med livløse gjenstander, slike som gir lyd. For hvordan skal noen kunne vite om det er en pipe eller en harpe som spiller hvis de ikke gir forskjellige lyder? Hvordan kunne vi da vite om det er pipespill eller harpespill?

⁸ Hvis basunen gir en ubestemmelig lyd, hvem gjør seg da klar til kamp?

⁹ Slik er det også med dere. Hvis dere ikke gir forståelige ord med tungen, hvordan skal noen da kunne vite hva dere sier? Det er som å tale i løse luften!

¹⁰ Det er uten tvil mange nasjoners språk i verden, og ingen av dem er uten mening.

¹¹ Men hvis jeg ikke vet hvordan språket virker, blir han som taler, som en barbar* for meg, og når jeg taler, blir jeg som en barbar^* for ham.  ^*en som taler et fremmed språk

¹² Slik er det også med dere. Fordi dere så ivrig søker åndens overflod, så bygg opp menigheten med den.

¹³ Derfor må den som taler i tungemål, be om at han blir oversatt.

¹⁴ For når jeg ber i et tungemål, er jeg i ånden. Men når jeg ber, er min forstand uten frukt.

¹⁵ Hva så? Når jeg ber i ånden, ber jeg uten forstand. Og når jeg synger i ånden, synger jeg også uten forstand.

¹⁶ Derfor, når du lovpriser i ånden, hvordan kan da en som ikke forstår, følge med på hvilket sted han skal si ‘amen’ til takkebønnen når han ikke vet hva du sier?

¹⁷ For selv om du takker fint, blir ingen andre oppbygget.

¹⁸ Jeg takker Gud for at jeg taler i flere tungemål enn noen av dere!

¹⁹ Men i menigheten vil jeg heller si fem ord med fornuft til en annens oppbyggelse enn ti tusen ord i et tungemål!

²⁰ Brødre, vær ikke som små barn i deres forstand, men vær som spedbarn i ondskap. I forstand skal dere være som voksne.

²¹ I loven står det skrevet: ‘Ved mennesker med fremmed tungemål og fra fremmedes lepper skal jeg tale til dette folket, men selv da skal de ikke lytte til meg,’ sier HERREN.^*  JES 28,11-13   ^*JHVH

²² Tungemål blir derfor et tegn, ikke for de troende, men for dem som ikke tror. Profetier er ikke for dem som ikke tror, men for dem som tror.

²³ Derfor, hvis hele menigheten kommer sammen på ett sted og alle taler i tungemål til noen som kommer inn og ikke forstår, eller til noen som ikke tror, vil de ikke da si at dere er gått fra forstanden?

²⁴ Men hvis alle profeterer og det kommer inn noen som ikke tror, eller ikke forstår, blir han ikke da overbevist av alle, og vurdert av alle?

²⁵ Og slik vil det som ligger skjult i hans hjerte, bli åpenbart. Da vil han kaste seg ned på ansiktet til ære for Gud og forkynne: ‘Gud er virkelig iblant dere!’

²⁶ Hva så, brødre? — Når dere kommer sammen, har hver og én en salme, én har en lære, én har et tungemål, én har en åpenbaring og én har en tydning. Men alt må skje til oppbyggelse.

²⁷ Når noen taler i et tungemål, bør de være to, eller høyst tre, men én om gangen. Og én må oversette.

²⁸ Hvis det ikke er en oversetter, skal de tie i menigheten og tale til seg selv og Gud.

²⁹ To eller tre profeter kan tale, og de andre må vurdere det.

³⁰ Og hvis en åpenbaring kommer til en av de som sitter, skal den første tie.

³¹ For dere kan profetere én etter en slik at alle kan motta lærdom og formaninger.

³² For en profets ånd er underlagt profeten.

³³ Gud er ikke en uordens Gud, men en fredens Gud.

³⁴ I alle menigheter av de hellige, skal kvinnen tie i menigheten. Det er ikke tillatt at hun taler. Hun må underordne seg, slik også loven sier.

³⁵ Hvis det er noe hun vil vite, kan hun spørre sin mann hjemme, for det er en skam for en kvinne å tale i menigheten.

³⁶ Eller var det fra dem Guds ord gikk ut? Og er det bare dem det har nådd frem til?

³⁷ Hvis så er at noen mener han er en profet eller åndelig, må han erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.

³⁸ Og hvis så er at noen overser dette, skal han selv bli oversett.

³⁹ Altså, brødre, begjær å profetere, men uten å forby noen å tale i tungemål.

⁴⁰ Men alt må skje på en sømmelig måte og i rett rekkefølge.

¹ Nå, brødre, vil jeg forklare dere det budskapet som jeg forkynte for dere, og som dere tok imot og står fast ved.

² Ved dette budskapet blir dere reddet hvis dere holder fast ved det jeg har forkynt for dere, og ikke noe annet. Hvis ikke, har dere trodd forgjeves!

³ Det jeg har overlevert til dere, er det som først også ble overgitt til meg: At Kristus døde for våre synder, ifølge Skriften.

⁴ At han ble begravd, men ble oppreist på den tredje dagen, ifølge Skriften.

⁵ At han viste seg for Kefas, og deretter for de tolv.

⁶ Etterpå viste han seg for mer enn fem hundre brødre på én gang. De fleste av dem lever ennå, men noen av dem har falt i søvn.

⁷ Etter det viste han seg for Jakob, og igjen for alle apostlene.

⁸ Helt til sist viste han seg også for meg, som var som et uferdig foster.

⁹ For jeg er den ringeste blant apostlene. Jeg fortjener ikke å bli kalt apostel, for jeg forfulgte Guds menighet.

¹⁰ Ved Guds nåde er jeg den jeg er. Og hans nåde har ikke vært forgjeves, for jeg har strevd mer enn noen; ikke av meg selv, men ved den Guds nåde som har vært med meg.

¹¹ Men enten det var ved meg eller andre, så var det dette vi forkynte, og det er dette dere tror på.

¹² Men når det blir forkynt om Kristus at han ble oppreist fra de døde, hvordan kan noen da si at det ikke er en oppstandelse fra de døde?

¹³ Hvis det ikke er en oppstandelse fra de døde, er heller ikke Kristus blitt oppreist.

¹⁴ Og hvis Kristus ikke er oppreist, har vår forkynnelse vært forgjeves, og da er også deres tro forgjeves.

¹⁵ Da vil vi bli oppfattet som falske vitner for Gud, for vi har vitnet om Gud at han oppreiste Kristus. Men hvis det ikke er slik, blir ikke de døde oppreist.

¹⁶ For hvis de døde ikke skal bli oppreist, er heller ikke Kristus oppreist.

¹⁷ Og hvis Kristus ikke er oppreist, er deres tro nytteløs, for da blir dere i synden.

¹⁸ Og da har også de som er falt i søvn i Kristus, gått tapt!

¹⁹ For hvis det bare er for dette livet vi har vårt håp i Kristus, er vi de ynkeligste av alle mennesker!

²⁰ Men nå er det slik at Kristus er oppreist fra de døde! Han er førstegrøden^* av alle som er falt i søvn!  ^*  1KO 15,23 ,  ROM 8,23 ,  ÅPB 14,4 m.fl.

²¹ Og fordi døden kom ved ett menneske, kommer også oppstandelsen fra de døde ved ett menneske.

²² For slik alle dør i Adam, slik skal disse bli gjort levende i Kristus.

²³ Men hver enkelt skal bli gjort levende, hver for seg og i rett orden: Jesus er førstegrøden. Så, under hans nærvær, levendegjøres de som er i Kristus.

²⁴ Deretter kommer avslutningen når han overgir Riket til sin Gud og Far etter at han har avviklet ethvert herredømme med all deres makt og myndighet.

²⁵ For han skal herske inntil han har lagt alle fiender under sine føtter.

²⁶ Den siste fienden som skal utryddes, er døden.

²⁷ ‘Han har lagt alt under hans føtter.’  SAL 8,6 Men når han sier: ‘Alt er lagt under hans føtter,’ er det klart at han som har lagt alt under ham, selv er unntatt.

²⁸ For når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv bli underlagt ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.

²⁹ Hvorfor skulle noen bli døpt til de døde, hvis de døde ikke blir oppreist? Da ville absolutt ingen la seg døpe til de døde.

³⁰ Og hvorfor utsetter vi oss for fare til alle tider?

³¹ Like sant som at jeg roser dere ved det dere har i Kristus Jesus, vår Herre, er at jeg dør litt dag for dag.

³² Hvis det var for menneskets skyld jeg kjempet med rovdyr i Efesos, til hvilken nytte var det? For: Hvis de døde ikke blir oppreist, så la oss ‘ete og drikke, for i morgen dør vi!’  JES 22,13 

³³ Bli ikke ført på avveier, for dårlig selskap forderver gode vaner.

³⁴ Våkn opp og bli rettferdiggjort fra synden! Men noen blant dere mangler kunnskap om Gud. Og det sier jeg til skam for dere.

³⁵ Men noen vil spørre: ‘Hvordan skal de døde bli oppreist? Hva slags legeme viser de seg med?

³⁶ Du tåpe! Det som blir sådd, blir ikke levendegjort hvis det ikke dør.

³⁷ For når du sår, sår du ikke det legemet som skal bli, men et nakent frø, for eksempel av hvete eller lignende.

³⁸ Gud gir legemet den skikk han vil, og hvert såkorn blir et eget legeme.

³⁹ Alt kjøtt har ikke det samme kjøttet. Mennesket har ett slags kjøtt, dyr et annet, fisker et annet og fugler enda et annet.

⁴⁰ Det er også himmelske legemer og jordiske. De himmelske har én herlighet, og de jordiske en annen herlighet.

⁴¹ Solen skinner på sin måte og månen skinner på sin, og stjernene skinner på sin måte. Én stjerne skinner også forskjellig fra en annen stjerne.

⁴² Slik er det også med oppstandelsen fra de døde. De blir sådd i forgjengelighet, men oppreist til uforgjengelighet.

⁴³ De ble sådd i vanære, men oppreist til herlighet. De ble sådd i svakhet, men oppreist til kraft.

⁴⁴ Det blir sådd et sjelelig legeme, men det blir oppreist et åndelig legeme. Det var et sjelelig legeme. Det blir et åndelig legeme.

⁴⁵ Slik står det skrevet: ‘Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel.’ Den siste Adam ble en livgivende ånd.  1 Mos 2,7 

⁴⁶ Altså kom ikke det åndelige først, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige.

⁴⁷ Den første mennesket var av jordens støv. Den andre mennesket, Herren, kom fra himlene.

⁴⁸ Og slik den ene ble, som var av støv, slik blir også de andre som er av støv. Og slik Den himmelske var, blir også de andre himmelske.

⁴⁹ Vi har vært et avbilde av ham som var av støv, men slik Den himmelske er, skal også vi bli.

⁵⁰ Men dette sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike. Det forgjengelige kan heller ikke arve det uforgjengelige.

⁵¹ Og se! — jeg forklarer dere et mysterium: Ikke alle skal falle i søvn, men alle skal bli forvandlet!

⁵² Det skal skje i et glimt, på et øyeblikk, ved den siste basunen. For basunen skal lyde, de døde skal gjenoppstå uforgjengelige — og de blir forvandlet!

⁵³ Det forgjengelige må ta på seg uforgjengelighet. Det dødelige må ta på seg udødelighet.

⁵⁴ Og når det forgjengelige har tatt på seg uforgjengelighet og det dødelige har tatt på seg udødelighet, da har det skjedd det som er sagt og skrevet: ‘Døden er oppslukt til seier.’  JES 25,8 

⁵⁵ Og: ‘Død, hvor er din brodd? Grav, hvor er din seier?’  HOS 13,14 

⁵⁶ Den brodd som fører til død, er synden. Og synden trer i kraft ved lov.

⁵⁷ Men gjennom Gud nåde har han gitt oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!

⁵⁸ Derfor, kjære brødre, stå fast og vær urokkelige! Vær alltid rike i deres arbeid for Herren, for dere vet at det arbeid dere utfører for Herren, ikke skal være forgjeves!

¹ Nå, angående innsamlingen til de hellige. Slik jeg har befalt menighetene i Galatia, skal også dere gjøre.

² På den første dagen etter sabbaten skal hver av dere sette til side en sum som dere sparer, etter som dere har anledning til, så slipper jeg å ha noen innsamlinger når jeg kommer.

³ Og når jeg kommer, skal jeg, om mulig, lage et skriv som jeg sender sammen med dem som dere sender til Jerusalem med gaven.

⁴ Og hvis det passer slik at også jeg reiser, kan vi reise sammen.

⁵ Men jeg kommer til dere når jeg har reist gjennom Makedonia, for Makedonia vil jeg bare reise gjennom.

⁶ Jeg blir hos dere en stund, eller jeg til og med overvintrer, for da kan dere hjelpe meg videre, samme hvor jeg drar.

⁷ Jeg vil ikke treffe dere nå på veien, men jeg håper å bli hos dere en tid som straff for dere — hvis HERREN^* tillater det.  ^*JHVH

⁸ Jeg blir værende i Efesos frem til pinsen.

⁹ For det har åpnet seg en vid dør til ekstra innsats, selv om jeg har mange motstandere her.

¹⁰ Når Timoteus kommer, sørg da for at han ikke har noe å frykte mens han er hos dere, for han gjør HERRENs^* gjerning akkurat som jeg.  ^*JHVH

¹¹ Derfor må ingen se ned på ham. Men send ham videre i fred, så han kan komme dit jeg er, for jeg venter på ham sammen med de andre brødrene.

¹² Angående vår bror Apollos så ba jeg ham innstendig om å dra til dere sammen med brødrene. Han ville ikke det nå, men han ønsker å komme til dere ved en senere anledning.

¹³ Vær på vakt, stå fast i troen, vær mandige og sterke.

¹⁴ La alt dere gjør, bli gjort i kjærlighet.

¹⁵ Jeg formaner dere, brødre, dere som vet at Stefanas’ husstand ble en førstegrøde i Akaia, om å holde ut i tjenesten for de hellige.

¹⁶ Innordne dere under slike som ham og alle som strever sammen med ham.

¹⁷ Jeg er glad for Stefanas’, Fortunates’ og Akaikus’ nærvær, for de har fylt opp det tomrommet som jeg hadde etter dere.

¹⁸ De har fornyet min ånd og deres ånd. Derfor skal dere anerkjenne slike som dem.

¹⁹ Menighetene i Asia hilser dere. Akvilas og Priscilla hilser dere hjertelig i Herren. Det samme gjør menigheten som samles hjemme hos dem.

²⁰ Alle brødrene hilser dere. Hils hverandre med et hellig kyss.

²¹ Denne hilsen fra Paulus er med min egen hånd.

²² Hvis så er at noen ikke elsker Herren, skal han være fordømt! Kom, Herre!

²³ Herren Jesu Kristi nåde være med dere.

²⁴ Min kjærlighet er til dere alle i Jesus Kristus! Amen.