Åpenbaringen

¹ Dette er en åpenbaring fra Jesus Kristus som Gud gav ham for at han skulle vise sine slaver det som snart skal skje. Han sendte det ut i tegn ved budbringeren^* til sin slave Johannes.  ^*Kristus

² Han^* er den som skal vitne om Guds ord, for det er han som har vitneforklaringen om Jesus Kristus gjennom det han har sett.  ^*Johannes

³ Velsignet er den som leser og lytter til ordene i denne profetien og holder seg til det som er skrevet i den, for hans^* egen tid nærmer seg.  ^*Guds

⁴ Fra Johannes til de sju menighetene som er i Asia:

⁵ Nåde og fred være med dere fra ham som har vært, som er, og som kommer til å være, og fra de sju åndene som er fremfor tronen, og fra han som er den førstefødte av de døde og fyrsten over kongene på jorden. Han elsker oss og har løst oss fra synden med sitt blod, og han skal gjøre oss til konger og prester for vår Gud og Far.

⁶ Æren og makten er hans i tid og tider!

⁷ Og, se! — han skal kommer i skyene, og hvert øye skal se at det er han, også de som spiddet ham. Alle jordens stammer skal sørge på grunn av ham! Ja, ja, amen.

⁸ “Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden,” sier Jehovah, han som har vært, som er og som kommer til å være, Den allmektige.

⁹ Jeg, Johannes, som både er deres bror og som tar del med dere i lidelsene for Riket og utholdenheten i Jesus Kristus, er på den øya som blir kalt for Patmos, for Guds ord og for vitneforklaringen om Jesus Kristus. (Johannes’ første syn)

¹⁰ I ånden var jeg på Herrens dag, og bak meg hørte jeg en så kraftig røst som om den kom fra en basun.

¹¹ Den sa: “[Jeg er Alfa og Omega, Den første og Den siste.] Det du får se, skal du skrive ned i en rull og sende til de sju menighetene i Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.”

¹² Da snudde jeg meg for å se ham med den røsten som talte til meg. Og da jeg hadde snudd meg, så jeg sju lysestaker av gull.

¹³ Og blant de sju lysestakene så jeg en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kjortel, og rundt brystet hadde han et belte av gull.

¹⁴ Håret på hans hode var hvitt som ull, hvitt som snø, og øynene var som flammende ild.

¹⁵ Føttene hans var som rent kobber når det gløder i en ildovn, og røsten hans lød som bruset fra veldige vannmasser.

¹⁶ I sin høyre hånd holdt han sju stjerner, og ut fra hans munn gikk det et skarpt, tveegget sverd. Øynene var som solen når den skinner med sin kraft.

¹⁷ Og da jeg så ham, falt jeg som en død foran føttene hans. Han la sin høyre hånd på meg og sa: “Vær ikke redd! Jeg er Den første og Den siste.

¹⁸ Jeg er han som lever, men var død. Og, se! — jeg skal leve i tider! Amen. For jeg har nøklene til døden og graven.

¹⁹ Du skal skrive ned det du skal få se, både det som er nå og det som skal komme etter dette.

²⁰ Og mysteriet med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og med de sju lysestakene av gull, er dette: De sju stjernene er de sju budbringerne i menighetene, og de sju lysestakene som du så, er menighetene.”

¹ “Til budbringeren for menigheten i Efesos skal du skrive: (Dette sier han som holder de sju stjernene i sin høyre hånd, og som vandrer blant de sju lysestakene av gull).

² Jeg har sett dine gjerninger, ditt strev og din utholdenhet, og jeg vet at du ikke kan tåle det som er ondt. Og du har prøvd dem som utgir seg for å være apostler og funnet ut at de er løgnere.

³ Du holder ut, og du har strevd i utholdenhet for mitt navn uten å bli trett.

⁴ Likevel har jeg imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.

⁵ Husk derfor hvor du er falt ifra. Vis anger og gjør dine første gjerninger! For hvis ikke, vil jeg brått komme over deg og flytte lysestaken fra dette stedet — hvis du ikke angrer deg!

⁶ Med dette skal du ha; at du hater nikoalittenes gjerninger, som også jeg hater.

⁷ Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten! Den som seirer, vil jeg gi å ete av livets tre som er midt i Guds paradis!”

⁸ “Til budbringeren for menigheten i Smyrna skal du skrive: (Dette sier han som er Den første og Den siste, han som døde, men ble levende).

⁹ Jeg har sett dine gjerninger, din trengsel og din fattigdom — men du er rik! Og jeg vet om dem som spotter og sier de er jøder, men som er en Satans synagoge!

¹⁰ Vær ikke engstelige for det som dere må lide. For, se! — Djevelen skal kaste dere i fengsel for å sette dere på prøve. Og du skal ha trengsel i ti tider. Men vær trofast til døden, så vil jeg gi deg livets krans.

¹¹ Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten! For den som har seiret, skal ikke lide den andre død.”

¹² “Til budbringeren for menigheten i Pergamon skal du skrive: (Dette sier han som har det skarpe, tveeggede sverdet).

¹³ Jeg har sett dine gjerninger og vet hvor du bor, der hvor Satans trone er. Og du har holdt fast ved mitt navn uten å fornekte troen, heller ikke i de dagene da Antipas var mitt trofaste vitne, han som ble drept der hvor Satan bor.

¹⁴ Men litt har jeg imot deg: Du har noen der som holder fast på Bileams lære, han som fikk Balak til å kaste snublesteiner fremfor Israels sønner ved å få dem til å ete det som var ofret til avguder og til å drive hor.

¹⁵ På samme måten har også dere noen som holder fast på nikoalittenes lære som jeg hater.

¹⁶ Vis anger! Hvis ikke, vil jeg brått komme over deg og kjempe mot deg med sverdet fra min munn!

¹⁷ Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten! Den som seirer, skal få ete av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein med et nytt navn risset inn som ingen kan kjenne unntatt han som har fått den.”

¹⁸ “Til budbringeren for menigheten i Tyatira skal du skrive: (Dette sier Guds Sønn, han som har øyne som flammende ild og som har føtter som ligner glødende kobber).

¹⁹ Jeg har sett dine gjerninger, din kjærlighet, din tjeneste og din tro, og jeg vet at dine siste gjerninger er større enn de første.

²⁰ Likevel har jeg litt imot deg; at du tillater at kvinnen Jesabel, hun som sier om seg selv at hun er en profetinne, men som med sin lære forfører mine slaver til umoral og til å ete det som er ofret til avguder.

²¹ Jeg har gitt henne tid til å angre sin umoral, men hun angrer ikke.

²² Og, se! — jeg skal kaste henne på sykeseng! Og de som lever i hor med henne, skal jeg kaste ut i en stor trengsel hvis de ikke angrer sine gjerninger.

²³ Jeg skal ødelegge hennes barn til døden, og alle i menigheten skal vite at jeg er den som gransker nyrer og hjerter, og de skal vite at jeg gir hver enkelt etter deres gjerninger.

²⁴ Men jeg sier til resten av dere i Tyatira — til dere som ikke har denne læren og som ikke kjenner Satans dybder, som de sier: Jeg skal ikke legge flere byrder på dere.

²⁵ Men hold fast på det dere har inn til jeg kommer.

²⁶ Den som seirer ved at han holder ut i mine gjerninger til enden, vil jeg gi myndighet over folkeslagene.

²⁷ Han skal gjete dem med jernstav, og de skal bli knust i biter som en pottemakers leirkar — slik også jeg har fått myndighet til av min Far.  SAL 2,9 

²⁸ Og jeg skal gi ham Morgenstjernen.

²⁹ Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten!”

¹ “Til budbringeren for menigheten i Sardes skal du skrive: (Dette sier han som har Guds sju ånder og de sju stjernene). Jeg har sett dine gjerninger og vet at du har ord på deg for å være levende — men du er døende!

² Hold dere våkne og styrk den rest som ennå er igjen, men som holder på å dø, for jeg har sett at dine gjerninger er langt fra fullmodne fremfor Gud.

³ Husk derfor hvordan du tok imot da du hørte! Hold fast på det, og vis anger. Hvis du da ikke er våken, skal jeg komme over deg som en tyv, og du skal ikke vite i hvilken time jeg kommer over deg!

⁴ Men du har noen få navn også i Sardes som ikke har skitnet til sine kapper. De skal vandre omkring med meg i hvitt, for de er verdige.

⁵ Og den som har seiret, skal bli kledd i hvite kapper, og jeg vil ikke stryke hans navn fra livets skriftrull. For jeg skal bekjenne hans navn fremfor Gud og fremfor hans budbringere.

⁶ Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten!”

⁷ “Til budbringeren for menigheten i Filadelfia skal du skrive: (Dette sier Den hellige, Den sannferdige, han som har Davids nøkkel og åpner slik at ingen kan lukke, og lukker slik at ingen kan åpne).  JES 22,22 

⁸ Jeg har sett dine gjerninger. Og, se! — fremfor deg vil jeg sette en åpen dør som ingen kan lukke. Du har liten kraft, men du har holdt mitt ord, og du har ikke fornektet mitt navn.

⁹ Se! — jeg vil la dem som er fra Satans synagoge, de som sier de er jøder, men lyver, komme til deg og ære deg fremfor dine føtter. Og de skal vite at jeg elsker deg!

¹⁰ Fordi du har tatt vare på mitt ord og vært utholdende, vil også jeg ta vare på deg i den prøvelsens tid som skal komme over alt hvor det bor folk, for de som bor på jorden skal bli satt på prøve.

¹¹ Se! — jeg kommer hastig! Hold fast på det du har, så skal ingen ta fra deg din krans!

¹² For den som har seiret, vil jeg gjøre til en søyle i min Guds helligdom, den som han aldri mer skal gå ut av. På ham vil jeg skrive min Guds navn, og navnet på min Guds by, Den nye Jerusalem som kommer ned fra min Gud i himlene, og hans nye navn.

¹³ Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten!”

¹⁴ “Til budbringeren for menigheten i Laodikea skal du skrive: (Dette sier han som er Amen, det trofaste og sanne vitnet — Guds skaperverks begynnelse).

¹⁶ Derfor, fordi du er lunken og verken kald eller varm, skal jeg spy deg ut av min munn!

¹⁷ For du sier: Jeg er rik, jeg har i overflod, og jeg trenger ingenting. For du ser ikke at du er stakkarslig, ynkelig, fattig, blind og naken.

¹⁸ Jeg vil råde deg til at du kjøper gull av meg som er renset i ild, og en hvit kappe så du kan være påkledd for at du ikke skal blottlegge skammen av din nakenhet, og salve for dine øyne så du kan se.

¹⁹ Den som jeg elsker, irettesetter og oppdrar jeg. Vær derfor ivrig og vis anger!

²⁰ For, se! — jeg står foran døren og banker på. Og om noen hører min røst og åpner opp døren for meg, vil jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, og han med meg.

²¹ Den som seirer, vil jeg gi å sitte med meg på min trone, slik også jeg har seiret og satt meg med min Far på hans trone.

²² Den som har ører — lytt til hva ånden sier i menigheten!” (Slutten på Johannes’ første syn.)

¹ Deretter så jeg, og, se! — en dør åpnet seg inn til himlene! Og den første røsten, den som hørtes ut som en basun, talte til meg og sa: “Kom hit, så vil jeg vise deg det som heretter skal skje.”  KOL 1,15 

² Straks var jeg i ånden, og, se! —

¹⁵ Jeg har sett dine gjerninger og vet der foran meg var en trone! Og det var én at du verken er kald eller varm. — Om som satt på tronen. du bare hadde vært kald eller varm!

³ Og han som satt på den, så ut som jaspis og sarderstein. Det var en regnbue rundt den som så ut som smaragd.

⁴ Rundt tronen er det tjuefire troner. På dem så jeg de tjuefire eldste. De var kledd i hvite kapper, og på hodet hadde de kranser av gull.

⁵ Fra tronen går det ut lynglimt, tordenbrak og drønn. Og sju flammende fakler brenner foran tronen. De er Guds sju ånder.

⁶ Fremfor tronen er det et glasshav som ligner krystall. Og foran tronen og rundt tronen var fire skapninger. De var fulle av øyne både foran og bak.

⁷ Den første skapningen lignet en løve, den andre lignet en okse, den tredje hadde et ansikt som lignet et menneske, og den fjerde lignet en flyvende ørn.

⁸ De fire skapningene hadde seks vinger hver som var fulle av øyne, også på innsiden. De er uten hvile dag og natt, og de sier: “Hellig, hellig, hellig er Jehovah Gud, Den allmektige, han som er og som kommer til å være!”

⁹ Og hver gang skapningene gir pris, ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i tid og tider, kaster de tjuefire eldste seg ned fremfor ham som sitter på tronen, for å ære ham som skal leve i tid og tider.

¹⁰ Og de kaster kransene sine fremfor tronen og sier:

¹¹ “Du er verdig, Jehovah, til å motta lovprisning, ære og kraft, fordi du har skapt alt, og alt er skapt etter din vilje.”

¹ Og jeg så at i sin høyre hånd hadde han som satt på tronen, en skriftrull. Det var skrevet på fremsiden og baksiden av den, og den var forseglet med sju segl.

² Og jeg så den mektige budbringeren som forkynte med høy røst: “Hvem er verdig til å åpne skriftrullen og bryte seglene på den?”

³ Men ingen, verken i himlene, på jorden eller under jorden, ble funnet verdig til å åpne skriftrullen og se i den.

⁴ Da gråt jeg sårt fordi ingen ble funnet verdig til å åpne den og lese fra skriftrullen eller å se i den.

⁵ Men en eldste sa da til meg: “Ikke gråt! For, se! — løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret! Han kan åpne den og bryte de sju seglene på den.” (Slutten på Johannes’ andre syn.) (Johannes’ tredje syn)

⁶ Jeg så, og, se! — blant ham på tronen og de fire skapningene, og blant de eldste, stod Lammet som ble slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne. De er Guds sju ånder som han har sendt ut over hele jorden.

⁷ Og han kom og tok skriftrullen ut av den høyre hånden på ham som satt på tronen.

⁸ Da han hadde tatt skriftrullen, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned fremfor Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røykelse. Det er de helliges bønner.

⁹ Og de sang en ny sang: “Du er verdig til å ta rullen og bryte seglet på den. For du er blitt slaktet og har med ditt blod frikjøpt oss til vår Gud fra hver stamme og tungemål, fra hvert folk og folkeslag.

¹⁰ Du har gjort oss til konger og prester for vår Gud. Og vi skal herske over jorden.”

¹¹ Og jeg så, og jeg hørte røster fra de mange budbringerne som var rundt tronen, fra skapningene og fra de eldste. I antall var de ti tusen ganger ti tusen og tusener på tusener.

¹² De sa med høye røster: “Verdig er Lammet som ble slaktet, til å motta kraft, rikdom, visdom, styrke, ære, herlighet og velsignelse!”

¹³ Og jeg hørte hele skapningen — de som er i himlene, de som er på jorden, de som er under jorden og enhver som er i havet, si: “Velsignelsen, æren, herligheten og makten tilhører ham som sitter på tronen, og Lammet, i tid og tider!”

¹⁴ De fire skapningene sa: “Amen!” Og de tjuefire eldste falt ned og æret ham som skal leve i tid og tider. (Slutten på Johannes’ tredje syn.)

¹ Jeg så at Lammet brøt det første seglet. Da hørte jeg er røst som torden, en av de fire skapningene, si: “Kom og se!”

² Og jeg så, og, se! — en hvit hest! Han som satt på den, hadde en bue. Og det ble gitt ham en krans, og han dro ut for å erobre.

³ Da han brøt det andre seglet, hørte jeg den andre skapningen si: “Kom og se!”

⁴ Da dro en annen hest ut, en rød. Han som satt på den, ble gitt å ta freden bort fra jorden slik at de slaktet hverandre. Og det ble gitt ham et stort sverd.

⁵ Da han brøt det tredje seglet, hørte jeg den tredje skapningen si: “Kom og se!” Og jeg så, og, se! — en svart hest! Og han som satt på den hadde en vektstang i hånden.

⁶ Da hørte jeg en røst blant de fire skapningene si: “Et mål hvete for en denar,^* og tre mål bygg for en denar! Men gjør ikke skade på oljen og vinen!”  ^*1 denar = 1 dagslønn

⁷ Da han brøt det fjerde seglet, hørte jeg røsten til den fjerde skapningen si: “Kom og se!”

⁸ Og jeg så, og, se! — en gulblek hest! Navnet på ham som satt på den, var Døden, og graven fulgte i hans fotspor. Og det ble gitt ham fullmakt over en fjerdepart av jorden — til å drepe med sverd, hungersnød og ved dødens rovdyr på jorden.

⁹ Da han brøt det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slaktet^* for Guds ord, og for den vitneforklaringen de hadde.  ^*jordens millioner av martyrer

¹⁰ Og de ropte med høy røst: “Suverene, Hellige og Sannferdige, hvor lenge vil det være før du skal dømme og hevne vårt blod over dem som bor på jorden?”

¹¹ Og en hvit, sid drakt ble gitt til hver av dem, og det ble sagt: ‘Vent ennå en kort tid til også de brødrene som ennå skal bli drept, er blitt fulltallige.’^{**  *}de 144.000

¹² Jeg så at han brøt det sjette seglet. Og, se! — et kraftig jordskjelv! Solen ble svart som sekkestrie av geitehår, og månen ble som blod!

¹³ Stjernene på himlene falt til jorden som umodne fikener når de blir ristet av kraftige vinder.

¹⁴ Og himlene forsvant som når en skriftrull blir rullet sammen. Og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.

¹⁵ Kongene på jorden, de mektige menn, de rike, hærførerne og de innflytelsesrike, og hver slave og hver fri mann gjemte seg i huler i klipper og fjell.

¹⁶ Og de sa til fjellene og klippene: “Fall over oss og skjul våre ansikter fra ham som sitter på tronen, og fra Lammets vrede!”

¹⁷ For dagen for hans store vrede er kommet! Hvem kan da stå imot? (Slutten på Johannes’ fjerde syn.)

¹ Etter dette så jeg fire budbringere som stod ved jordens fire hjørner. De holdt tilbake jordens fire vinder for at det ikke skulle blåse noen vinder over jorden, over havet eller mot trærne.

² Da så jeg den andre budbringeren som steg opp sammen med soloppgangen. Han hadde Den levende Guds segl og ropte med høy røst til de fire budbringerne som det var gitt å skade jorden og havet.

³ Han sa: “Gjør ikke skade på jorden eller havet eller trærne før jeg har satt segl på pannene til vår Guds slaver!”^{*  *}de 144.000, et himmelsk presteskap av menn uten lyte, det melkisediske

⁴ Og jeg hørte tallet på dem som skal bli satt segl på: Ett hundre og førtifire tusen av alle Israels sønners stammer skal bli satt segl på.  EFE 1,13 

⁵ Av Judas stamme skal tolv tusen bli satt segl på, av Reubens stamme skal tolv tusen bli satt segl på og av Gads stamme skal tolv tusen bli satt segl på.

⁶ Av Ashers stamme skal tolv tusen bli satt segl på, av Naftalis stamme skal tolv tusen bli satt segl på og av Manasses stamme skal tolv tusen bli satt segl på.

⁷ Av Simeons stamme skal tolv tusen bli satt segl på, av Levis stamme skal tolv tusen bli satt segl på og av Jissakars stamme skal tolv tusen bli satt segl på.

⁸ Av Sebulons stamme skal tolv tusen bli satt segl på, av Josefs stamme skal tolv tusen bli satt segl på og av Benjamins stamme skal tolv tusen bli satt segl på. (Slutten på Johannes’ femte syn.) (Johannes’ sjette syn)

⁹ Etter dette så jeg, og, se! — en så stor menneskemengde at ingen kunne telle den! De var av alle folkeslag, stammer, folk og tungemål og stod fremfor tronen og fremfor Lammet. De var kledd i hvite drakter med palmegreiner i hendene.

¹⁰ Og de ropte med høy røst og sa: “Redningen er fra Gud, han som sitter på tronen, og fra Lammet!”

¹¹ Alle budbringerne som stod rundt tronen sammen med de eldste og de fire skapningene falt da ned på sine ansikter fremfor tronen, og de æret Gud.

¹² De sa: “Amen! Velsignelsen og herligheten, visdommen og takksigelsen, æren og kraften og styrken tilhører vår Gud i tid og tider. Amen!”

¹³ En eldste spurte meg og sa: “Hvem er de som er kledd i hvite drakter, og hvor kommer de fra?”

¹⁴ Men jeg svarte: “Herre, dette vet du!” Da svarte han: “Dette er de som er kommet ut av den store trengselen, og de har vasket sine drakter hvite i Lammets blod!”

¹⁵ Derfor står de fremfor Guds trone og tjener ham dag og natt fremfor hans helligdom. Han som sitter på tronen, skal reise sitt telt over dem.

¹⁶ De skal ikke sulte, og heller ikke tørste. Og heller ikke skal solen falle på dem, eller noen hete.

¹⁷ For Lammet som er midt foran tronen, skal være deres gjeter, og han skal lede dem til kilden med det levende vannet. Og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.” (Slutten på Johannes’ sjette syn.)

¹ Da han brøt det sjuende seglet, ble det stille i himlene i en halv time.

² Jeg så sju budbringere som stod fremfor Gud, og det ble gitt dem sju basuner.

³ En annen budbringer kom og stilte seg ved alteret. Og det ble gitt ham mye røkelse som han skulle gi sammen med de helliges bønner på gullalteret som var fremfor tronen.

⁴ Og røyken fra røkelsen steg opp fremfor Gud ved budbringerens hånd.

⁵ Så tok budbringeren røkelseskaret og fylte det med ild fra alteret som han kastet over jorden. Og det ble tordendrønn, lynglimt og jordskjelv.

⁶ Og de sju budbringerne som hadde de sju basunene gjorde seg nå klare til å blåse i dem.

⁷ Da den første budbringeren blåste i basunen, ble hagl av ild blandet med blod kastet over jorden. En tredjedel av trærne ble brent opp og alt grønt gress ble brent opp.

⁸ Da den andre budbringeren blåste i basunen, ble et stort fjell som om det ble brent med ild, kastet i havet.

⁹ En tredjedel av havet ble til blod, og en tredjedel av skapelsen som havet hadde i seg av sjeler, døde. Og en tredjedel av skipene ble ødelagt.

¹⁰ Da den tredje budbringeren blåste i basunen, falt en stor stjerne fra himlene. Den brant som en fakkel og falt på en tredjedel av elvene og vannkildene.

¹¹ Navnet på stjernen er Malurt, for en tredjedel av vannet ble til malurt, og mange mennesker døde av vannet fordi det var blitt bittert.

¹² Da den fjerde budbringeren blåste i basunen, ble en tredjedel av solen rammet, og en tredjedel av månen og stjernene, slik at en tredjedel av dem ble formørket. En tredjedel av dagen ble uten lys og en tredjedel av natten også.

¹³ Da så jeg, og jeg hørte, en budbringer som fløy midt i luften. Og han sa med høy røst: “Sorg, sorg, sorg skal komme over dem som bor på jorden fra resten av basunstøtene og fra de tre budbringerne som venter på å blåse i basunene.”

¹ Da den femte budbringeren blåste i basunen, så jeg en stjerne falle fra himlene og ned på jorden. Han fikk nøkkelen til sjakten som fører til avgrunnen.

² Og da han åpnet sjakten som fører til avgrunnen, steg det opp en røyk, som røyken fra en stor ovn. Og solen og luften ble formørket av røyken fra sjakten.

³ Ut av røyken kom det gresshopper som spredte seg over jorden. De ble gitt dem den samme makten som den makten skorpionene har.

⁴ Det ble sagt at de ikke måtte skade gresset på jorden, eller noe grønt, eller noe tre, men bare de menneskene som ikke hadde Guds segl på sine panner.

⁵ De ble ikke gitt å drepe dem, men plage dem i fem måneder. Deres smerte skal være som når en skorpion stikker et menneske.

⁶ På den tiden skal menneskene søke døden, og de skal finne den. De skal ønske å dø, og døden skal ikke flykte fra dem.  JER 8,3 

⁷ Av utseende var gresshoppene lik hester klare til kamp. På hodene hadde de kranser som lignet gull, og deres ansikter var som menneskers ansikter.

⁸ De hadde hår som kvinner og tenner som løver.

⁹ De har brynjer av jern, og lyden fra deres vinger er som lyden av vogner med mange hester på vei til kamp.

¹⁰ De har haler som lik skorpioner med brodd, og i halene har de styrke til å plage menneskene i fem måneder.

¹¹ Til konge over seg har de avgrunnens budbringer, han som på hebraisk heter Abaddon,* på gresk har han navnet Apollyon.^{*  *}Ødeleggeren — dødens budbringer

¹² Den første smerten er gått over, men, se! — det kommer enda to smerteskrik etter dette!

¹³ Da den sjette budbringeren blåste i basunen, hørte jeg en røst som kom fra ett av de fire hornene på gullalteret fremfor Gud.

¹⁴ Den sa til den sjette budbringeren som hadde basunen: “Slipp løs de fire budbringerne som står bundet ved den store elven Eufrat.”

¹⁵ Så ble de fire budbringerne sluppet løs. De hadde holdt seg klar til denne timen, til denne dagen, til denne måneden og til dette året da de skulle drepe en tredjedel av menneskene.

¹⁶ Tallet på hærens ryttere var to ganger ti tusen ganger ti tusen ganger ti tusen. Jeg hørte tallet på dem.

¹⁷ Deretter så jeg hester som førte sorg med seg, for rytterne på dem hadde brynjer av ildrødt, hyasintblått og svovelgult. Hestenes hoder var som løver, og ut fra munnen kom det ild, røyk og svovel.

¹⁸ Ved disse tre ble en tredjedel av menneskene drept — av ilden, røyken og svovelet som kom ut av munnen på dem!

¹⁹ Deres styrke er i munnen og halen slik slangen har hode til å skade med.

²⁰ Men de andre menneskene, de som ikke ble drept av disse plagene, angret ikke sine henders verk, men æret demoner og avgudsbilder av gull, av sølv, av kobber, av stein og av tre — slike som verken kan se eller høre eller gå!

²¹ Og det var heller ingen som angret sine mord, og heller ikke sine magiformler eller umoral eller tyverier. (Slutten på Johannes’ sjuende syn.)

¹ Og jeg så en annen mektig budbringer stige ned fra himlene, kledd i en sky og med en regnbue over hodet. Hans ansikt var som solen og føttene som ildsøyler.

² Han hadde en liten åpen skriftrull i hånden, og han satte sin høyre fot på havet og sin venstre fot på jorden.

³ Og han ropte med høy røst som når en løve brøler. Og da han hadde ropt, talte sju tordener med sine røster.

⁴ Etter at de sju tordener hadde talt, ville jeg skrive det ned. Men jeg hørte en røst fra himlene som sa: “Sett segl over det som de sju tordener har talt, og skriv det ikke ned!”

⁵ Budbringeren som jeg hadde sett stå på havet og jorden, løftet en hånd mot himlene.

⁶ Og han sverget ved ham som skal leve i tid og tider — ved ham som skapte himlene og det som er i dem, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det: “Det er ingen tid lenger.”

⁷ For på den dagen da røsten til den sjuende budbringeren blir hørt, når han blåser i basunen, skal Guds mysterium være fullført slik det er forkynt ved hans slaver profetene.

⁸ Og han med den røsten som jeg hadde hørt fra himlene, talte igjen til meg, og han sa: “Gå og ta den lille skriftrullen som ligger åpen i budbringerens hånd, han som stod på havet og på jorden.”

⁹ Så gikk jeg til budbringeren og sa: “Gi meg den lille rullen!” Og han svarte: “Ta den, og ét den. Den vil være bitter i magen, men i munnen vil den være like søt som honning.”

¹⁰ Da tok jeg den lille rullen fra budbringerens hånd og åt den. I munnen var den søt som honning, men da jeg hadde spist den, ble jeg sur i magen.

¹¹ Og det ble sagt til meg: “Det skal igjen bli profetert for mange folk, folkeslag, tungemål, og for konger.”

¹ Så ble det gitt meg et sivrør som lignet en målestokk. Og budbringeren stod frem og sa: “Reis deg og mål Guds helligdom, alteret og dem som ærer der.

² Men forgården utenfor Guds helligdom skal dere unnlate å måle, for den er gitt til folkeslagene. Og den hellige byen skal være nedtråkket i førtito måneder.

³ Og jeg vil gi mine to vitner å profetere i ett tusen to hundre og seksti dager kledd i sekkestrie.

⁴ Disse er de to oliventrærne og de to lysestakene som står fremfor jordens Herre.

⁵ Hvis så er at noen vil skade dem, skal det komme en ild ut fra deres munn som fortærer deres fiender. Og hvis så er at noen vil skade dem, skal de omkomme i den.^{*  *}ilden som går ut fra deres munn

⁶ Disse har makt til å lukke himlene for regnbyger i de dagene de profeterer. Og de har fått makt over vannet til å vende det til blod, og til å slå jorden med alle plager så ofte han^* vil.”  ^*Gud

⁷ Da de hadde fullført sine vitneforklaringer, steg rovdyret opp fra avgrunnen for å gå til kamp mot dem, for å seire over dem og drepe dem.

⁸ Likene av dem skal ligge på gaten i den store byen som åndelig blir kalt Sodoma og Egypt, der hvor også Herren ble staurfestet.^{*  *}gr. stauroo = staure

⁹ Og mennesker av folk, stammer, tungemål og folkeslag skal stirre på likene av dem^* for å forhindre at de blir lagt i graven.  ^*Guds to vitner

¹⁰ De som bor på jorden skal glede seg over dem, og i gledesrus skal de sende gaver til hverandre, for disse to profetene hadde vært en plage for dem som bor på jorden.

¹¹ Men etter tre og en halv tid kom livsånden fra Gud inn i dem, og de stod på føttene. Og en stor frykt falt over dem som så dem!

¹² Og jeg hørte den kraftige røsten fra himlene som sa: “Stig opp hit!” Og de steg opp til himlene i en sky mens deres fiender så på.

¹³ I samme time var det et kraftig jordskjelv og en tiendedel av byene falt sammen. Sju tusen mennesker ble drept i jordskjelvet, og de gjenlevende ble fylt av ærefrykt, og de æret himlenes Gud.

¹⁴ Den andre smerten er gått over, men, se! — den tredje smerten kommer snart!

¹⁵ Da den sjuende budbringeren blåste i basunen, kom den kraftige røsten fra himlene som sa: “Denne verdens riker skal være Herren Kristi riker, og han skal være konge i tid og tider.”

¹⁶ De tjuefire eldste som satt fremfor Gud på sine troner, falt ned på sine ansikter og æret Gud.

¹⁷ Og de sa: “Vi takker deg, Jehovah, vår Gud, den allmektige, du som har vært, som er, og kommer til å være, fordi du har overtatt og skal herske med stor kraft.

¹⁸ Folkeslagene raste fordi din vrede er kommet, og tiden da de døde skal bli dømt. Da skal du belønne dine slaver, de hellige profetene, og dem som har vist ærefrykt for ditt navn, både store og små. Og du skal ødelegge dem som har ødelagt jorden!”

¹⁹ Så ble Guds helligdom, det himmelske, åpnet, og jeg så paktens ark inne i helligdommen. Og det kom lyn og bulder, torden, jordskjelv og kraftige hagl! (Slutten på Johannes’ åttende syn.)

¹ Og jeg så et stort tegn på himlene: En kvinne var kledd i solen med månen under føttene. På hodet hadde hun en krans av tolv stjerner.

² Hun var gravid og skrek av fødselssmerter idet hun skulle føde.

³ Deretter så jeg et annet tegn på himlene: Se! — en stor, rød drage med sju hoder og ti horn, og med sju diademer på sine hoder!

⁴ Halen hans dro med seg en tredjedel av himlenes stjerner og kastet dem til jorden. Dragen stilte seg fremfor kvinnen for å fortære barnet hennes når det ble født.

⁵ Hun fødte et hannkjønn, en sønn som skal gjete folkeslagene med jernstav. Og barnet ble rykket opp til Gud og hans trone.

⁶ Kvinnen flyktet ut i ødemarken. Der har hun et sted som Gud har gjort klart for henne for å gi henne mat der i ett tusen to hundre og seksti dager.

⁷ Da brøt det ut krig i himlene. Mikael og budbringere gikk til krig mot dragen, og dragen kjempet med sine budbringere.

⁸ Men de hadde ikke styrke nok, og det ble ikke lenger funnet et sted for dem i himlene.

⁹ Så ble den store dragen kastet ut — den gamle slangen som kalles Djevel eller Satan, han som hadde forført hele den bebodde verden. Han er blitt kastet ned til jorden, og hans budbringere er blitt kastet ned sammen med ham.

¹⁰ Så hørte jeg den kraftige røsten fra himlene som sa: “Fra nå av tilhører redningen, kraften og Riket vår Gud, og hans fullmakt tilhører Kristus. For brødrenes anklager er kastet ned, han som har anklaget dem fremfor Gud dag og natt.

¹¹ De har seiret over ham gjennom Lammets blod og gjennom ordet som er en vitneforklaring om ham, og fordi de ikke har elsket sine sjeler så de unngikk døden.”

¹² “Derfor skal dere juble, dere som bor i himlene: Men en sorg er over dere som bor på jorden, og over havet, for Djevelen har steget ned til dere. Og han har stor vrede, for han vet at han har liten tid.”

¹³ Da dragen så at han var kastet til jorden, forfulgte han kvinnen som hadde født hannkjønnet.

¹⁴ Men kvinnen fikk to vinger fra en stor ørn, for at hun skulle fly ut i ødemarken til det stedet der hun skulle få mat i en tid, tider og en halv tid.

¹⁵ Da spydde slangen vann ut av sin munn som en flom bak kvinnen, for at hun skulle bli tatt av flommen.

¹⁶ Men jorden hjalp kvinnen, for jorden åpnet sin munn for at hun ikke skulle drukne i flommen som dragen spydde ut av sin munn etter henne.

¹⁷ Da ble dragen så rasende på kvinnen at han dro ut for å føre krig mot resten av hennes sæd — de som holder Guds bud og har vitneforklaringen om Jesus Kristus. (Slutten på Johannes’ niende syn.)

¹ Så stod jeg ved havets strand. Da så jeg et rovdyr stige opp fra havet. Det hadde sju hoder og ti horn med ti diademer. På hodene var det spottende navn.

² Det rovdyret som jeg så, var likt en leopard. Det hadde føtter som føttene på en bjørn og et munngap som munngapet på en løve. Og dragen gav det sin styrke, sin trone og stor myndighet.

³ Et av dets hoder var dødelig såret, men såret ble helbredet. Og hele jorden undret seg og fulgte etter rovdyret.

⁴ De æret dragen som hadde gitt myndighet til rovdyret. Og de æret rovdyret og sa: “Hvem er vel som rovdyret? Hvem kan gå til krig mot det?”

⁵ Og det ble gitt en munn til å tale store bespottelser. Og det fikk fullmakt til å gjøre det i førtito måneder.

⁶ Og det åpnet munnen med bespottelser mot Gud, og det spottet hans navn, hans telt og dem som bor i himlene.

⁷ Det ble gitt det å føre krig mot de hellige for å seire over dem. Og det ble gitt det myndighet over alle stammer, tungemål og folkeslag.

⁸ Alle som bor på jorden, skal ære det; de som ikke har sitt navn oppskrevet i livets rull, den som er hos Lammet, han som ble slaktet for å bli verdens grunnvoll.

⁹ Hvis så er at noen har ører — lytt!

¹⁰ De som skal bli tatt til fange, skal bli tatt til fange, og de som skal bli drept av sverdet, skal bli drept av sverdet. Og dette krever utholdenhet og tro fra de hellige. (Slutten på Johannes’ tiende syn.) (Johannes’ ellevte syn)

¹¹ Deretter så jeg et annet rovdyr som steg opp fra jorden. Det hadde to horn som et lam, men talte som en drage.

¹² Det utøver det første rovdyrets myndighet fremfor det, og gjør at de som bor på jorden, ærer det første rovdyret som har fått sitt dødelige sår helbredet.

¹³ Og det gjør store tegn! Det får til og med ild til å falle fra himlene og ned på jorden fremfor menneskene!

¹⁴ Og det villeder dem som bor på jorden med de tegn som det ble gitt å gjøre fremfor rovdyret. Det sa til dem som bor på jorden at de skal lage et bilde av det rovdyret som var blitt såret av sverdet, men som lever.

¹⁵ Det ble gitt å gi ånd til bildet av rovdyret slik at bildet av rovdyret også kunne tale og gjøre det slik at de som ikke ville ære bildet av rovdyret, ble drept.

¹⁶ Det gjorde det slik at alle, liten og stor, rik eller fattig, fri eller slave, fikk et merke på sin høyre hånd eller på sin panne.

¹⁷ Og ingen kunne kjøpe eller selge hvis de ikke hadde rovdyrets merke eller navn, eller navnets tall.

¹⁸ Her er visdommen: Den som har forstand, kan telle rovdyrets tall, for det er et tall av mennesker. Og dette tallet er seks hundre og seksti seks. (Slutten på Johannes’ ellevte syn.)

¹ Og jeg så, og, se! — et Lam stod på Sions fjell! Sammen med ham stod de ett hundre og førtifire tusen som hadde sin Fars navn skrevet på sine panner.

² Da hørte jeg en røst fra himlene. Den var som lyden av mange vannfall, som lyden av kraftig torden. Og jeg hørte harpespillere som spilte på sine harper.

³ De synger en ny sang fremfor tronen, de fire skapningene og de eldste. Og ingen kunne lære den sangen unntatt de ett hundre og førtifire tusen som var frikjøpt fra jorden.

⁴ Dette er dem som ikke har gjort seg urene med kvinner, for de er som jomfruer. Og det er dem som følger Lammet hvor han enn går. Dette er dem som er frikjøpt fra menneskene, og de skal være en førstegrøde for Gud og Lammet.

⁵ I deres munn er det ikke funnet noe svik, og de er lytefrie fremfor Guds trone.

⁶ Og jeg så en annen budbringer fly midt på himlene. Han hadde et tiders budskap for dem som bor på jorden — til alle folkeslag, stammer, tungemål og folk.

⁷ Han talte med kraftig røst: “Frykt Gud og gi ham ære, for dommens time kommer. Ær ham som har skapt himlene, jorden, havet og vannkildene!”

⁸ Han ble etterfulgt av en annen budbringer som sa: “Falt er Babylon, den store byen. På grunn av den skal alle folkeslag drikke vinen fra min vrede over hennes umoral.”

⁹ Og den tredje budbringeren som fulgte etter dem, sa med kraftig røst: “Hvis så er at noen ærer rovdyret og dets bilde, og har tatt dets merke på sin panne eller hånd, skal han selv drikke vinen fra Guds vrede.

¹⁰ Den skal bli skjenket dem ublandet i begeret med Guds vrede! De skal lide smerte i ild og svovel fremfor de hellige budbringerne og fremfor Lammet.

¹¹ Og røyken fra deres smerte skal stige opp i tid og tider. For de som ærer rovdyret, skal ikke ha noen hvile verken dag eller natt hvis de har tatt dets merke og dets navn.

¹² Dette krever utholdenhet fra de hellige som holder Guds bud i troen på Jesus.

¹³ Og jeg hørte en røst fra himlene som sa: “Skriv: Velsignet er de døde som har dødd i Herren til nå. ‘Ja,’ sier ånden, ‘for de hviler fra sitt strev, og deres gjerninger følger dem.’”

¹⁴ Og jeg så, se! — en hvit sky! Og på den hvite skyen satt en som lignet en menneskesønn. På hodet hadde han en gullkrans og i hånden en skarp sigd.

¹⁵ Så kom en annen budbringer ut fra helligdommen og ropte med kraftig røst til ham som satt på skyen: “Sving sigden og høst inn! For timen er kommet til å høste inn avlingen fra jorden, for den er fullmoden!”

¹⁶ Og han som satt på skyen, svingte sigden over jorden, og jorden ble høstet.

¹⁷ Også en annen budbringer kom ut fra helligdommen, den som er himlene, og også han hadde en skarp sigd.

¹⁸ Enda en budbringer, han som hadde myndighet over ilden, ropte ut med kraftig røst til ham som hadde den skarpe sigden: “Sving den skarpe sigden og samle inn drueklasene fra jordens vintre, for druene er overmodne!”

¹⁹ Og budbringeren svingte sigden over jorden og samlet inn jordens vinranker. Han kastet dem inn i den store vinpressen som er Guds vrede!

²⁰ Og vinpressen ble tråkket utenfor byen, og ut fra vinpressen kom det blod opp til hestenes bissel så langt som i ett tusen seks hundre og seksti seks stadier. 1 stadie = 185 m. (Slutten på Johannes’ tolvte syn.)

¹ Og jeg så et annet tegn i himlene, stort og forunderlig: De sju budbringerne som hadde de sju siste plagene! Og med dem er Guds vrede over.

² Jeg så et glasshav blandet med ild. Og de som hadde seiret over rovdyret, over dets bilde, over dets merke og over dets tall, stod på glasshavet. Og de hadde Guds harper.

³ De sang sangen om Guds slave, Moses, og sangen om Lammet. Og de sa: “Store og forunderlige er dine gjerninger, Jehovah Gud, Den allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du er de helliges konge.

⁴ Hvem skal ikke frykte deg? — for du er Jehovah! Hvem skal ikke ære ditt navn? — for bare du er nådefull. Alle folkeslag skal ære deg når dine dommer blir åpenbart!” (Slutten på Johannes’ trettende syn.) (Johannes’ fjortende syn)

⁵ Etter dette så jeg, og, se! — helligdommen, den som er vitneforklaringens telt, åpnet seg!

⁶ Og sju budbringere kom ut av helligdommen, de som hadde de sju plagene. De var kledd i rent, hvitt lintøy, og over brystet hadde de et belte av gull.

⁷ En av de fire skapningene gav de sju budbringerne de sju skålene med vreden fra Gud — han som skal leve i tid og tider.

⁸ Helligdommen ble fylt med røyken fra Guds herlighet og kraft, og ingen kunne gå inn i helligdommen før de sju plagene fra de sju budbringerne var over.

¹ Jeg hørte en kraftig røst fra helligdommen som sa til de sju budbringerne: “Gå og tøm begeret med Guds vrede over jorden.”

² Den første gikk og tømte sin skål over jorden, og det brøt ut et smertefullt og ondt sår blant de menneskene som hadde rovdyrets merke og æret dets bilde.

³ Så tømte den andre budbringeren sin skål, og havet ble til blod som fra en død, og alle levende sjeler i havet døde.

⁴ Da den tredje budbringeren tømte sin skål, ble elvene og vannkildene til blod.

⁵ Og jeg hørte at budbringeren for vannene sa: “Du er rettferdig, Herre, du som har vært, som er og som skal være, for du har bestemt dette!

⁶ For de har utøst blodet til de hellige profetene, og at du har gitt dem blod å drikke, fortjener de!”

⁷ Og jeg hørte den andre si fra alteret: “Ja, Herre Gud, Du allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer!”

⁸ Da den fjerde budbringeren tømte sin skål, ble solen gitt å svi menneskene med ild.

⁹ Menneskene ble da svidd i sterk hete, og de fordømte Gud og hans navn, han som hadde myndighet over denne plagen. Men de angret ikke og gav ham ære.

¹⁰ Da den femte budbringeren tømte sin skål, ble rovdyrets rike fullt av mørke. Og de bet seg i tungen av smerte.

¹¹ Og de spottet himlenes Gud over smerten fra sine sår, men de angret ikke sine gjerninger.

¹² Da den sjette budbringeren tømte sin skål, tørket vannet i den store elven Aufrat ut slik at den banet vei for kongene fra soloppgangen. (Slutten på Johannes’ fjortende syn.) (Johannes’ femtende syn)

¹³ Da så jeg tre urene ånder som lignet på frosker! De kom ut fra dragens munn, fra rovdyrets munn og fra den falske profeten.

¹⁴ De er demonånder som gjør tegn, og de drar ut til kongene over hele jorden der den er bebodd, for å samle dem til krig på Gud den allmektiges store dag!

¹⁵ “Se! — jeg kommer som en tyv! Velsignet er han som holder seg våken og har sin kappe på seg for at han ikke skal gå rundt naken så de kan se hans skam!”

¹⁶ Så samlet de seg på et sted som på hebraisk blir kalt Armageddon.

¹⁷ Etter at den sjuende budbringeren hadde tømt sin skål, kom det fra helligdommen og fra tronen i himlene en kraftig røst som sa: “Det har skjedd!”

¹⁸ Så kom det røster, torden og lyn, og et kraftig jordskjelv som var så kraftig som det aldri hadde vært blant menneskene på jorden — så kraftig var jordskjelvet!

¹⁹ Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Så ble den store Babylon husket fremfor Gud, og han gav henne fra begeret med vinen av hans harme og vrede.

²⁰ Hver øy flyktet, og fjellene fantes ikke lenger!

²¹ Da falt det hagl ned på menneskene fra himlene så store som en talent!^* Men menneskene spottet Gud på grunn av haglene, for haglplagen var kraftig!  ^*ca. 30 kilo (Slutten på Johannes’ femtende syn.)

¹ Da kom han som ikke var av de sju budbringerne, han som hadde de sju skålene, til meg og sa: “Kom, for jeg vil vise deg dommen over den store prostituerte, hun som sitter over mange vann.

² Hun er den som kongene på jorden har drevet umoral med. Og de som bor på jorden, har latt seg beruse av vinen fra hennes umoral.”

³ Han bar meg også i ånden ut i en ødemark. Der så jeg en kvinne som ble båret av et skarlagenrødt rovdyr. Det var fullt av spottende navn, og det hadde sju hoder og ti horn.

⁴ Og kvinnen var kledd i purpur og skarlagenrødt, og hun var utsmykket med gull, diamanter og perler. Hun hadde et beger av gull i hånden, og det var fullt av styggedom, urenheter og umoral.

⁵ Og på pannen hennes var det skrevet et navn, et mysterium: BABYLON DEN STORE, MOR TIL DEN PROSTITUERTE OG OPPHAVET TIL STYGGEDOMMENE PÅ JORDEN.

⁶ Og jeg så at kvinnen var beruset av de helliges blod og fra blodet av Jesu vitner. Da jeg så henne, undret jeg meg med stor beundring.

⁷ Da sa budbringeren til meg: “Hvorfor er du så forundret? Jeg skal forklare deg mysteriet med kvinnen og rovdyret som bærer henne, det som har sju hoder og ti horn:

⁸ Rovdyret som du så, stiger opp av avgrunnen for å gå sin ødeleggelse i møte. Og de som bor på jorden skal beundre det, de som ikke har hatt sine navn oppskrevet i livets skriftrull fra denne verdens grunnleggelse, når de ser rovdyret som likevel ikke er et rovdyr.

⁹ Her er forståelsen for den som har visdom: De sju hodene er sju fjell som kvinnen sitter på.

¹⁰ Det er sju konger. Fem er falt. Én er nå. En annen er ennå ikke kommet, men når han kommer, skal han bare være en kort tid.

¹¹ Rovdyret, altså det åttende, er av de sju, og det skal gå sin ødeleggelse i møte.

¹² De ti hornene som du så, er ti konger som til denne tid ikke har fått sitt kongerike. Likevel skal de få myndighet som konger i én time sammen med rovdyret.

¹³ Disse har én tanke: De vil overføre sin makt og myndighet til rovdyret!

¹⁴ Disse skal gå til krig mot Lammet, men Lammet skal seire. Han skal være Herre over herredømmer og Konge over konger for dem som han har kalt og utvalgt, de trofaste.”

¹⁵ Så sa han til meg: “Vannene som du så, der den prostituerte sitter, er folk, menneskemengder, folkeslag og tungemål.

¹⁶ De ti hornene som du så, skal hate den prostituerte og gjøre henne forlatt og naken. De skal ete hennes kjøtt og brenne henne ned med ild!

¹⁷ Gud har gitt dem i deres hjerter å utføre hans tanker — og de skal gjøre det med én tanke — gi sine riker til rovdyret inntil Gud ved sitt ord avslutter det.

¹⁸ Kvinnen som du så, er den store byen som har kongedømme over kongene på jorden.” (Slutten på Johannes’ sekstende syn.)

¹ Etter dette så jeg den andre budbringer stige ned fra himlene. Han hadde stor myndighet, og jorden ble opplyst av hans herlighet.

² Han ropte med høy og kraftig røst, og han sa: “Falt, falt, er Babylon den store! Hun er blitt tilholdssted for demoner og et fangehull for alle urene ånder, og hun er blitt et bur for alle urene og forhatte fugler!

³ For alle folkeslag har drukket vredens vin fra hennes umoral. Kongene på jorden har utøvd sin umoral sammen med henne, og jordens handelsmenn er blitt rike i kraft av hennes overflod.”

⁴ Og jeg hørte den andre røsten fra himlene som sa: “‘Kom ut fra henne, mitt folk,’ for at dere ikke skal bli delaktige i hennes synder og få hennes plager!  JER 51,45 

⁵ For hennes synder har steget opp til himlene, og Gud har husket hennes ugjerninger.

⁶ Gi henne dobbelt igjen slik hun selv har gitt, og gi henne dobbelt tilbake etter hennes gjerninger. I det begeret som hun selv har blandet, skal dere blande dobbelt opp for henne.

⁷ I den grad hun har herliggjort seg selv og levd i overflod, like stor skal hennes smerte og sorg bli. For det er gitt henne å si i sitt hjerte: ‘Jeg sitter som dronning! Jeg er ingen enke, og jeg skal ikke føle noen sorg!’  JES 47,7-8 

⁸ Derfor skal hennes plager komme på én dag — død og sorg og hungersnød! Hun skal bli brent ned av ild, for sterk er Jehovah Gud som dømmer henne!”

⁹ “Kongene på jorden, de som hadde utøvd sin umoral med henne og levd i overflod sammen med henne, skal gråte og sørge når de ser røyken fra hennes ild.

¹⁰ Av frykt for hennes smerte skal de stå på avstand og si: ‘Sørg, sørg, du store by Babylon, maktens by! På én time er dommen kommet over deg!’

¹¹ Og handelsmennene på jorden skal gråte og sørge over henne, for ingen vil kjøpe skipslastene deres lenger:

¹² Det er laster med gull, sølv og diamanter, perler, fint lintøy, purpur, silke og skarlagen — med all slags kamfertre, og alle slags varer av elfenbein, eksotiske treslag, bronse, jern og marmor.

¹³ Og de er laster med kanel, røkelse og myrra, og parfymer, viner og olivenolje, fint mel og korn, kveg og sauer, hester og vogner, slaver og menneskesjeler.

¹⁴ De fruktene som hennes sjel begjærer, skal bli tatt fra henne, og alt det som er kostbart og strålende, skal bli tatt fra henne! Og ikke noe av det skal noen gang finnes mer.

¹⁵ De handelsmennene som er blitt rike på grunn av henne, skal stå på av stand av frykt for hennes smerte, og de skal gråte og sørge over henne.

¹⁶ De skal si: ‘Sørg, sørg, du store by som var kledd i fint lintøy, purpur og skarlagen, du som har glitret av gull, diamanter og perler!’

¹⁷ For på en time skal denne store rikdommen ble ødelagt. Alle skipskapteiner, alle de massene som ferdes med båt, alle sjømennene og alle som arbeider på havet, skal stå på avstand fra deg.

¹⁸ Og når de ser røyken fra hennes ild, skal de rope og si: ‘Hvor har det vært maken til denne byens storhet!’

¹⁹ De skal kaste støv over sine hoder og rope, gråte og klage. Og de skal si: ‘Sorg, sorg, du store by! For fra deg er alle som har skip på havet, blitt rike av din overflod. Men på timen ble du ødelagt!’

²⁰ Juble over dette, dere i himlene, dere hellige, dere apostler og dere profeter, for Gud har dømt henne med den dommen hun dømte dere med!”

²¹ Så løftet den sterke budbringeren opp en stein så stor som en kvernstein. Han kastet den i havet og sa: “Med like stor kraft som dette, skal den store byen Babylon bli kastet ned! Og den skal aldri noen gang finnes mer!

²² Lyden fra harpespillere, musikanter, fløytespillere og basunblåsere skal aldri høres i deg mer. Og aldri skal det noen gang finnes en bygningsmann og aldri noen gang en håndverker i deg mer. Og lyden fra en kvernstein skal aldri noen gang høres i deg mer!

²³ Lyset fra en lampe skal aldri noen gang skinne i deg mer. Og stemmer fra brudgom og brud skal aldri noen gang høres i deg mer. Aldri noen gang skal handelsmenn eller verdens store menn finnes i deg! For på grunn av dine magier er alle folkeslag blitt forført!

²⁴ I henne ble det funnet blodet av profeter og hellige, og av alle som har blitt myrdet på jorden!”

¹ Etter dette hørte jeg en kraftig røst som fra en stor menneskemengde fra det himmelske som sa: “Lovpris Jah! For redningen, herligheten, æren og kraften tilhører Jehovah Gud.

² Sanne og rettferdige er hans dommer! For han har dømt den store prostituerte som gjorde verden korrupt med sin umoral! Han har hevnet seg på henne for blodet fra sine slaver som ble utøst ved hennes hånd!”

³ Igjen sa han: “Lovpris Jah! For røyken fra henne skal stige opp i tid og tider!”

⁴ De tjuefire eldste og de fire skapningene falt ned foran Gud som satt på tronen. Og de ropte: “Amen! Lovpris Jah!”

⁵ Da kom det en røst fra en som hadde reist seg fremfor tronen som sa: “Pris Gud, alle hans slaver, og frykt ham, liten og stor!”

⁶ Og jeg hørte en røst som fra en stor menneskemengde — som lyden av mange vannfall og som lyden fra kraftige tordenskrall. Og den sa: “Lovpris Jah! For Jehovah, vår Gud, Den allmektige, hersker!

⁷ La oss glede oss og fryde oss, og gi ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet! Hans kvinne har gjort seg klar.

⁸ Hun er gitt å kle seg i fint lintøy, rent og skinnende. Og det fine lintøyet er dommen over de hellige.”

⁹ Og han sa til meg. “Skriv: Velsignet er den som er kalt til Lammets festmåltid!” Og han tilføyde: “For dette er Guds sanne ord!”

¹⁰ Da falt jeg ned fremfor føttene hans for å ære ham. Men han sa: “Se til at du ikke gjør det! For jeg er en medslave sammen med deg og de brødrene som har vitneforklaringen om Jesus. Gud skal du ære for dette, for det som er vitneforklaringen om Jesus, er profetenes ånd.” (Slutten på Johannes’ syttende syn.) (Johannes’ attende syn)

¹¹ Og jeg så at det himmelske åpnet seg! Og, se! — den hvite hesten! Han som rir på den blir kalt Trofast og Sannferdig. Og han er rettferdig enten han dømmer eller fører krig.

¹² Hans øyne er som flammende ild, og på hans hode har han mange diademer. Han har et navn skrevet som ingen kan vite unntatt han selv.

¹³ Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og ved navn blir han kalt Guds Ord.

¹⁴ Den himmelske hæren fulgte ham på hvite hester. De var kledd i fint lintøy, hvitt og rent.

¹⁵ Ut av hans munn går et skarpt sverd som han slår folkeslagene med, og han skal gjete dem med jernstav. Og han tråkker vinpressen med Den allmektige Guds harme og vrede.

¹⁶ Og ved hoften på kappen sin har han et navn innskrevet: KONGENES KONGE OG HERREN OVER HERREDØMMER. (Slutten på Johannes’ attende syn.) (Johannes’ nittende syn)

¹⁷ Deretter så jeg en budbringer som stod i solen. Han ropte med høy røst til alle fuglene på himlene: “Kom, samle dere til Guds store festmåltid!

¹⁸ Da skal dere ete kjøtt av konger, kjøtt av hærførere og kjøtt av stormenn! Og dere skal ete kjøttet av hest og dens rytter, og kjøtt av både frie og slaver, og av liten som stor!”

¹⁹ Da så jeg rovdyret, kongene på jorden og deres hærer, samle seg for å gå til krig mot hestens rytter og hans hær.

²⁰ Men rovdyret ble tatt til fange sammen med den falske profeten som hadde gjort tegn fremfor dem som ble forført til å ta rovdyrets merke og ære dets bilde. Og begge ble kastet levende i ildsjøen som skal fortære rovdyret.

²¹ Og resten ble drept av sverdet til rytteren, han som det gikk ut av munnen på. Og alle fuglene åt seg mette av kjøttet deres. (Slutten på Johannes’ nittende syn.)

¹ Og jeg så en budbringer som steg ned fra himlene. Han hadde nøkkelen til avgrunnen og en kraftig lenke i hånden.

² Han grep dragen, den gamle slangen, han som er Djevelen, eller Satan, og bandt ham med lenker i tusen år.

³ Han kastet ham ned i avgrunnen, lukket den og forseglet den for å forhindre ham i å forføre folkeslagene før de tusen år er over. Deretter skal han bli løslatt for en kort tid. (Slutten på Johannes’ tjuende syn.) (Johannes’ tjueførste syn)

⁴ Og jeg så troner, og noen satte seg på dem. Og det ble gitt dem å holde dom for de sjelene som var blitt halshogd på grunn av deres vitneforklaring om Jesus og Guds ord. De er slike som ikke har æret rovdyret og dets bilde, og som verken har tatt dets merke på sin panne eller på sin hånd. De^* er gjort levende, og de skal herske med Kristus i tusen år. Dette er den første oppstandelsen.  ^*de som sitter på tronen

⁵ Men resten av de døde ble ikke gjort levende før de tusen år var over.

⁶ Velsignet er de hellige som får del i den første oppstandelsen! Den andre død har ingen makt over dem, for de skal være Guds og Kristi prester, og de skal herske med dem i tusen år.

⁷ Når de tusen år er over, skal Satan slippes løs fra sitt fangenskap.

⁸ Da skal han dra ut for å forføre folkeslagene fra alle fire verdenshjørner, fra Gog til Magog, og samle dem til kamp. I antall er de like mange som havstrandens sandkorn.

⁹ Og de rykket frem over jordens bredde, omringet de hellige og gikk til kamp mot dem. Og de omringet den byen han elsker. — Da falt det ild ned fra Gud i himlene som fortærte dem.

¹⁰ Men Djevelen som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel der rovdyret og den falske profeten var. Der skal de plages dag og natt i tid og tider. Slutten på Johannes’ tjueførste syn. (Johannes’ tjueandre syn)

¹¹ Og jeg så en stor, hvit trone. Én satt på den, og jorden og himlene flyktet fra hans ansikt. Og det ble ikke funnet noe sted for dem.

¹² Jeg så de døde, store og små, stå fremfor tronen, og skriftruller ble åpnet. Også en annen rull bli åpnet — livets skriftrull. Og de døde ble dømt etter sine gjerninger, etter det som stod nedskrevet i rullene.

¹³ Havet gav fra seg de døde som var i det, og døden og graven gav tilbake de døde som var i dem. Og hver enkelt ble dømt etter sine gjerninger.

¹⁴ Deretter ble døden og graven kastet i ildsjøen. Dette er den andre død.

¹⁵ Og hvis noen ikke var innskrevet i livets skriftrull, ble han kastet i ildsjøen. (Slutten på Johannes’ tjueandre syn.)

¹ Da så jeg nye himler og en ny jord, for de første himlene og den første jorden var ikke mer, og det skal ikke lenger være et hav.

² Og jeg, Johannes, så Den hellige byen, Den nye Jerusalem. Den kom ned fra Gud i himlene og var gjort i stand som en brud som er utsmykket for sin mann.

³ Da hørte jeg en kraftig røst fra himlene som sa: “Se! — Guds telt skal være over menneskene, og han skal bo med dem. De skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem, og han skal være deres Gud.

⁴ Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og det skal ikke lenger være død eller sorg eller gråt, og ikke noen smerte, for det som var, er tatt bort.”

⁵ Han som satt på tronen, sa: “Se! — jeg gjør alt nytt!” Og han sa: “Skriv ned disse ord, for de er sanne og troverdige.”

⁶ Så sa han: “Det har skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Og jeg gir å drikke av kilden med livets vann som gave.

⁷ Han som seirer, skal arve alt! Jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn.”

⁸ “Men de feige, de vantro, de avskyelige, morderne, horkarene, magikerne, avgudsdyrkerne og alle løgnerne skal få del i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den andre død!” (Slutten på Johannes’ tjuetredje syn.) (Johannes’ tjuefjerde syn)

⁹ Så kom han som ikke var av de sju budbringerne, og som hadde de sju skålene som var fulle av de sju siste plagene. Han talte til meg og sa: “Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets kvinne!”

¹⁰ I ånden førte han meg til et stort og høyt fjell. Og han viste meg den hellige byen Jerusalem som kom ned fra Guds himler.

¹¹ Den hadde Guds herlighet, og den strålte som diamanter og jaspissteiner så klare som krystaller.

¹² Og den hadde en kraftig, høy mur som hadde tolv porter, og ved portene var det tolv budbringere. På dem var navnet til dem som var de tolv stammene, Israels sønner, innrisset.

¹³ Mot øst var det tre porter, mot nord var det tre porter, mot sør var det tre porter og mot vest var det tre porter.

¹⁴ Bymuren hadde tolv grunnsteiner med navnene på Lammets tolv apostler.

¹⁵ Han som talte til meg, hadde et rør av gull som han skulle måle byen med, portene til den og muren rundt den.

¹⁶ Byen var utlagt med fire hjørner der lengden er lik bredden. Han målte byen med røret og den var tolv tusen stadier. Og lengden, bredden og høyden var like.

¹⁷ Han målte bymuren, og tykkelsen på den var et hundre og førti-fire albuelengder, målt med det mål som er for både mennesker og budbringere.

¹⁸ Muren var bygd opp av jaspisstein, og byen var av rent gull klart som glass.

¹⁹ Bymurens grunnsteiner var smykket med all slags diamanter. Den første grunnsteinen var av jaspis, den andre var av safir, den tredje var av kalsedon og den fjerde var av smaragd.

²⁰ Den femte var av sardonyks, den sjette var av sarder, den sjuende var av krysolitt, den åttende var av beryll, den niende var av topas, den tiende var av krysopras, den ellevte var av hyasint og den tolvte var av ametyst.

²¹ De tolv portene var av perler, og hver og en av portene bestod av én perle! Og byens gater var av rent gull som gjennomsiktig glass.

²² Jeg så ikke noen helligdom i den, for Jehovah Gud, Den allmektige, og Lammet, er dens helligdom.

²³ Byen har ikke bruk for noen sol, og heller ikke måne, fordi den blir opplyst av Guds herlighet, og Lammet skinner som dens lysestake.

²⁴ De av folkeslagene som er blitt reddet, skal vandre i dens lys, og kongene på jorden skal bringe sin herlighet inn i den.

²⁵ Portene skal ikke være lukket noen dag, og det er ingen natt der.

²⁶ Og det skal bli ført herlighet og ære fra folkeslagene inn i den.

²⁷ Men det skal ikke noen gang få komme noen inn i den som er uren eller som gjør avskyeligheter, og heller ikke noen som lyver, men bare de som er innskrevet i livets bok av Lammet.

¹ Så viste han meg en ren elv med livets vann, klart som krystall. Den strømmer ut fra Guds og Lammets trone midt i gatene.

² På den ene siden av elven, men også på den andre, står livets tre med tolv frukter. Og det gir sin frukt etter en og hver måned. Og treets blader er til helbredelse for folkeslagene.

³ Det skal ikke lenger være noen fordømmelse, for Guds trone, og Lammet, skal være i byen, og hans slaver skal tjene ham.

⁴ De skal se hans ansikt, og hans navn skal være på deres panner.

⁵ Det er ingen natt der, og de har ikke bruk for lysestaker eller lyset fra solen, for Jehovah Gud skal lyse opp for dem, og de skal herske med ham i tid og tider. (Slutten på Johannes’ tjuefjerde syn.)

⁶ Og han sa: “Disse ordene er troverdige og sanne, for Jehovah, de hellige profetenes Gud, har sendt sin budbringer for å vise sine slaver det som skal skje om kort tid.

⁷ Og se! — jeg kommer hastig! — Velsignet er han som tar vare på de profetiske ordene i denne skriftrullen.”

⁸ Og jeg, Johannes, er den som så dette og hørte dette. Og da jeg hadde sett og hørt det, falt jeg ned foran budbringerens føtter for å ære ham som hadde vist meg det.

⁹ Men han sa: “Se til at du ikke gjør det! For jeg er bare en medslave med deg og dine brødre profetene, de som tar vare på ordene i denne skriftrullen. Gud skal du ære for dette!”

¹⁰ Så sa han til meg: “Sett ikke segl over de profetiske ordene i denne skriftrullen, for tiden er nær.

¹¹ La den som gjør urett, fortsette å gjøre urett. La den som er skitten, fortsatt være skitten. La den rettferdige fortsatt være rettferdig. Og la den hellige fortsette i sin helliggjørelse.

¹² Se! — jeg kommer hastig! Og jeg har hans lønn med meg for å gi hver enkelt igjen etter sine gjerninger.

¹³ Jeg er fra ham som er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden, Den første og Den siste.

¹⁴ Velsignet er hver den som gjør etter hans bud, for han skal ha retten til livets tre og komme inn porten til byen.

¹⁵ Men utenfor er hundene, magikerne, horkarene, morderne og avgudsdyrkerne — og alle som elsker å praktisere falskheter.”

¹⁶ “Jeg har sendt Jesus, min budbringer, for å vitne om dette til menighetene. Han er Davids rotskudd og avkom — den klare Morgenstjernen.”

¹⁷ “Ånden og bruden sier: ‘Kom!’ La han som hører, svare: ‘Jeg kommer!’ La han som tørster, komme! Og la han som ønsker det, ta av livets vann som gave.”

¹⁸ “Jeg bevitner overfor alle som har hørt de profetiske ordene i denne skriftrullen: Hvis noen føyer noe til dette, skal Gud påføre ham de plagene som det er skrevet om i denne rullen.

¹⁹ Og hvis noen tar bort noen av ordene i denne profetiske skriftrullen, skal Gud ta fra ham hans del i livets skriftrull og Den hellige byen som det er skrevet om i denne skriftrullen.”

²⁰ Han som vitner om dette, sier: “Ja, jeg kommer hastig! Amen.” Ja, ja, kom, Herre Jesus.

²¹ Herren Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen.