Matteus

¹ Dette er den skriftrullen som inneholder Jesu Kristi ættetavle — Davids sønn, Abrahams sønn:

² Abraham var far til Isak, Isak var far til Jakob, og Jakob ble far til Juda og brødrene hans.

³ Med Tamar fikk Juda Peres og Serah. Peres var far til Hesron, og Hesron ble far til Ram.

⁴ Ram var far til Amminadab, Amminadab var far til Naksjon, og Naksjon ble far til Salmon.

⁵ Med Rahab fikk Salmon Boas, med Rut ble Boas far til Obed, og Obed var far til Isai.

⁶ Isai var far til David, kongen. Med Urias kvinne ble kong David far til Salomo.

⁷ Salomo var far til Rehabeam, Rehabeam var far til Abijah, og Abijah ble far til Asa.

⁸ Asa var far til Josafat, Josafat var far til Joram, og Joram ble far til Ussia.

⁹ Ussia var far til Jotam, Jotam var far til Akas, og Akas ble far til Hiskia.

¹⁰ Hiskia var far til Manasse, Manasse var far til Amon, og Amon ble far til Josjia.

¹¹ Josjia var far til Jojakin og brødrene hans. Det var på denne tiden de ble bortført til Babylon.

¹² Etter at de var blitt bortført til Babylon, ble Jojakin far til Sjealtiel, og Sjealtiel ble far til Serubabel.

¹³ Serubabel var far til Abiud, Abiud var far til Eljahkim, og Eljahkim ble far til Asor.

¹⁴ Asor var far til Sadok, Sadok var far til Akim, og Akim ble far til Eliud.

¹⁵ Eliud var far til Elasar, Elasar var far til Mattan, og Mattan ble far til Jakob.

¹⁶ Jakob var far til Josef, mann til Maria. Det var hun som fikk Jesus, han som blir kalt Kristus.

¹⁷ Det gikk fjorten generasjoner fra Abraham til David. Fra David til bortførelsen til Babylon gikk det også fjorten generasjoner. Og fra bortførelsen til Babylon og frem til Kristus gikk det enda fjorten generasjoner.

¹⁸ Og slik gikk det til da Jesus Kristus ble født: Etter at hans mor Maria var blitt bortlovet til Josef, men før de hadde hatt samleie, viste det seg at hun var gravid ved Den hellige ånd.

¹⁹ Men Josef, han som skulle bli hennes mann, var rettferdig. Han ville unngå å utsette henne for offentlig fordømmelse, og av den grunn bestemte han seg for å avvise henne i det stille.

²⁰ Han grublet over dette. Og, se! — da kom en HERRENs^* budbringer til ham i en drøm! Han sa: “Josef, Davids sønn, vær ikke redd for å ta Maria til deg som din kvinne, for det som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd.  ^*JHVH

²¹ Hun skal få en sønn, og du skal kalle ham Jesus^*, for han skal redde sitt folk fra deres synder.”  ^*gr. Iesous = hebr. Jehovshuwa (Josva) = Jehovahs Redningsmann

²² Dette skjedde for at det skulle gå i oppfyllelse det som HERREN^* hadde talt om gjennom sin profet når han sier:  ^*JHVH

²³ ‘Se! — jomfruen blir gravid og får en sønn, og de skal kalle ham Immanuel!’ Det betyr: ‘Gud er med oss.’  JES 7,14 

²⁴ Da Josef våknet opp av søvnen, gjorde han som HERRENs^* budbringer hadde befalt ham, og han tok henne til seg som sin kvinne.  ^*JHVH

²⁵ Men han hadde ikke samleie med henne før etter at hun hadde fått sin første Sønn, han som fikk navnet Jesus.

¹ Etter at Jesus ble født i Betlehem i Judea på kong Herodes’ tid, se! — da kom noen astrologer fra Østen til Jerusalem!

² De spurte: “Hvor er den jødenes konge som skal være født? Vi så stjernen hans i Østen, og vi er kommet for å ære ham.”

³ Da kong Herodes hørte dette, ble han forskrekket. Og det ble alle som var i Jerusalem.

⁴ Så kalte han sammen alle overprestene og de skriftlærde. Han spurte dem som han hadde tilkalt, hvor Kristus skulle bli født.

⁵ Og de svarte: “I Betlehem i Judea, for slik er det skrevet av profetene.”

⁶ ‘Betlehem i landet Juda skal slett ikke være den minste blant Judas herskere, for fra deg skal det komme en hersker som skal bli mitt folk Israels gjeter.’  2SA 5,2 

⁷ Da sendte Herodes bud på astrologene i all hemmelighet for å finne ut nøyaktig når stjernen hadde vist seg.

⁸ Så sendte han dem av sted til Betlehem. Og han sa: “Dra av sted og let grundig etter dette barnet, og når dere har funnet det, så kom og fortell det til meg slik at også jeg kan dra dit for å ære det.”

⁹ Etter at de hadde hørt på kongen, dro de av sted. Og, se! — stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem til det stedet hvor barnet var!

¹⁰ Da de fikk øye på stjernen, ble de fylt av glede — stor glede!

¹¹ Og da de var kommet inn i huset og fikk se barnet sammen med dets mor Maria, falt de ned og æret det. Så åpnet de kistene sine for å gi dem gaver av gull, røkelse og myrra.

¹² Men fordi de fikk en advarsel i en drøm, vendte de ikke tilbake til Herodes. De tok en annen vei hjem til sitt eget land. Og så dro de av sted.

¹³ Men, se! — en HERRENs^* budbringer viste seg for Josef i en drøm! Han sa: “Stå opp, ta med deg mor og barn og flykt til Egypt. Bli der til dere hører fra meg, for Herodes leter etter barnet for å drepe det!”  ^*JHVH

¹⁴ Så gjorde han seg klar midt på natten, tok med seg barnet og dets mor og flyktet til Egypt.

¹⁵ De ble der til Herodes var død. Og da ble det oppfylt det som HERREN^* hadde talt gjennom sin profet: ‘Fra Egypt kalte jeg min sønn.’  HOS 11,1   ^*JHVH

¹⁶ Da det gikk opp for Herodes at astrologene hadde holdt ham for narr, ble han rasende. Han gav ordre om å drepe alle barn av hannkjønn i Betlehem og distriktene omkring som var to år eller yngre, etter de opplysningene han hadde fått av astrologene.

¹⁷ Da gikk det i oppfyllelse det som var skrevet av profeten Jeremijah når han sier:

¹⁸ ‘Et skrik ble hørt i Rama. Der var klagesang, gråt og sorg for Rakel gråt over sine sønner. Og hun var trøstesløs, for de var ikke mer.’  JER 31,15 

¹⁹ Og, se! — etter at Herodes var død, viste en HERRENs^* budbringer seg for Josef i en drøm mens de var i Egypt!  ^*JHVH

²⁰ Han sa til ham: “Gjør deg klar, ta med deg barnet og dets mor og dra tilbake til Israel, for de som stod dette barnet etter sjelen, er døde.”

²¹ Så gjorde han seg klar, tok med seg barnet og dets mor og dro tilbake til landet blant Israel^*.  ^*Jakobs sønner

²² Men da han hørte at Arkelaus var blitt konge i Judea etter sin far Herodes, ble han redd for å reise tilbake dit. Og etter at han var blitt advart mot det i en drøm, bosatte han seg i Galilea.

²³ Der slo han seg ned i en by som hette Nasaret. Dermed gikk det igjen i oppfyllelse det som var talt av profetene, at han skulle kalles en nasareer^*.  ^*spire,  SAK 6,12 

¹ På den tiden stod døperen Johannes frem i ødemarken i Judea og forkynte.

² Han sa: “Vis anger, for himlenes rike er kommet nær!”

³ Det er ham det er skrevet om av profeten Jesajah når han sier: ‘En stemme roper fra ødemarken: Rydd vei for Jehovah og gjør den rett!’  JES 40,3 

⁴ Johannes gikk kledd i klær av kamelskinn med et belte av lær rundt livet. Maten hans var gresshopper og vill honning.

⁵ Da dro de ut til ham fra Jerusalem og hele Judea, og fra hele området rundt Jordan.

⁶ De ble døpt av ham i Jordan, og de bekjente sine synder.

⁷ Da han så at mange fariseere og saddukeere kom dit han døpte, sa han til dem: “Dere er huggormyngel! Hvordan skal dere kunne unngå den kommende vreden?

⁸ Bær derfor frukt som det passer seg for angrende syndere.

⁹ Og tro ikke at dere kan si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere at Gud kan oppreise barn for Abraham av steiner!

¹⁰ For allerede nå ligger øksen klar ved treets rot, og hvert eneste tre som ikke bærer gode frukter, skal bli hugget ned og kastet på ilden!

¹¹ Jeg døper dere med vann for deres angers skyld. Men etter meg kommer det en som er mektigere enn jeg, for jeg er ikke engang verdig til å bære sandalene hans. Han skal døpe med Den hellige ånd [og med ild].

¹² Han bærer kasteskuffelen i sin hånd, og med den skal han renske kornet på treskeplassen før han samler hveten inn i låven. Men agnene skal han brenne opp med en uslokkelig ild!”

¹³ På den tiden dro Jesus fra Galilea til Jordan for at Johannes skulle døpe ham.

¹⁴ Men Johannes ville nekte, for han sa: “Det er jeg som trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?”

¹⁵ Da svarte Jesus: “La det skje. For alt dette må til for at rettferdigheten skal gå i oppfyllelse.” Og da gikk han med på det.

¹⁶ Da Jesus var døpt, gikk han straks opp av vannet. Og, se! — da åpnet himlene seg foran ham og han kjente Guds ånd komme over seg i form av en due som dalte ned over ham!

¹⁷ Og, se! — da hørte de en røst fra himlene som sa: “Dette er min kjære Sønn som jeg har gitt min fullmakt!”

¹ Etter dette ble Jesus ført ut i ødemarken av ånden for der å bli fristet av Djevelen.

² Og etter at han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han sulten.

³ Da kom fristeren til ham og sa: “Hvis du er Guds Sønn, så si til disse steinene at de skal bli til brød.”

⁴ Jesus svarte og sa: “Det står skrevet: ‘Mennesket lever ikke bare av brød, men av de ord som kommer fra Jehovahs munn.’”  5 Mos 8,3 

⁵ Så førte Djevelen ham inn i Den hellige byen og stilte ham på templets høyeste punkt.

⁶ Han sa: “Hvis du er Guds Sønn, så kast deg utfor. For det står skrevet: ‘Han vil gi sine budbringere befaling om deg, og de skal bære deg på hendene så du ikke skal støte din fot mot noen stein.’”  SAL 91,11-12 

⁷ Men Jesus svarte ham: “Det står også skrevet: ‘Du skal ikke sette Jehovah din Gud på prøve.’”  5 Mos 6,16 

⁸ Igjen tok Djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens kongeriker med all deres prakt.

⁹ Og han sa: “Alt dette vil jeg gi deg hvis du bare vil falle ned på kne foran meg og ære meg.”

¹⁰ Men Jesus svarte: “Forsvinn, Satan. For det står også skrevet: ‘Jehovah din Gud skal du ære, og bare ham skal du tjene.’”  5 Mos 6,13 

¹¹ Så dro Djevelen bort fra ham, og, se! — budbringere kom og hjalp ham!

¹² Da Jesus hørte at Johannes var kastet i fengsel, dro han tilbake til Galilea.

¹³ Han drog fra Nasaret for å slå seg ned i Kapernaum som ligger ved en innsjø i områdene ved Sebulon og Naftali.

¹⁴ Dette skjedde for at det skulle gå i oppfyllelse det som er skrevet ved profeten Jesajah når han sier:

¹⁵ ‘Det skal skje i landet Sebulon og i landet Naftali, ved veien til sjøen på den andre siden av elven Jordan i folkeslagenes Galilea:

¹⁶ Et folk som lever i mørke, skal se et stort lys, for over dem som bor på jorden under dødens skygge, har et lys steget frem.’  JES 9,1-2 

¹⁷ Rett etter den tid begynte Jesus å forkynne. Han sa: “Vis anger, for himlenes rike er kommet nær.”

¹⁸ Jesus gikk langs sjøen i Galilea da han fikk øye på to brødre, Simon, også kalt Peter, og Andreas. Brødrene kastet et fiskegarn på sjøen, for de var fiskere.

¹⁹ Jesus sa til dem: “Kom, følg meg så skal jeg gjøre dere til menneskefiskere.”

²⁰ De kastet med en gang garnet fra seg og fulgte ham.

²¹ Han gikk videre og fikk øye på to andre brødre, Jakob, sønn til Sebedeus, og hans bror Johannes. De var i en båt og bøtte garn sammen med sin far, Sebedeus, da Jesus kalte på dem.

²² De gikk fra garnene med en gang og fulgte ham.

²³ Jesus gikk omkring i hele Galilea og underviste i synagogene. Og han forkynte budskapet om Riket og helbredet all slags sykdommer og uførheter blant folket.

²⁴ Ryktet om ham spredde seg over hele Syria, og de kom til ham med alle som var syke eller led av uførhet eller hadde andre lidelser. De kom også med slike som var demonbesatte eller hadde nedfallssyke, og med de som var lamme. Og han helbredet dem.

²⁵ Derfor ble han fulgt av en stor menneskemengde både fra Galilea og Dekapolis, Jerusalem og Judea, og fra områdene på den andre siden av Jordan.

¹ Da han så den store menneskemengden, gikk han opp i en fjellskråning og satte seg. Og disiplene var sammen med ham.

² Og han begynte å undervise. Han sa:

³ “Velsignet er de som har en fattig ånd, for himlenes rike er deres.

⁴ Velsignet er de som føler sorg, for de skal bli trøstet.

⁵ ‘Velsignet er de ydmyke, for de skal arve jorden.’  SAL 37,11 

⁶ Velsignet er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal bli mettet.

⁷ Velsignet er de barmhjertige, for de skal bli vist barmhjertighet.

⁸ Velsignet er de som er rene i hjertet, for de skal se Gud.

⁹ Velsignet er de som skaper fred, for de skal kalles Guds sønner.

¹⁰ Velsignet er de som blir forfulgt for sin rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres.

¹¹ Velsignet er dere når noen håner dere, forfølger dere og løgnaktig taler all slags ondt om dere for min skyld.

¹² Fryd dere og vær glade. For deres lønn i himlene skal bli stor, for slik ble også profetene forfulgt, de som var før dere.”

¹³ “Dere er jordens salt. Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan kan det da få saltinnholdet tilbake? Da er det ikke brukbart til annet enn å bli kastet ut og bli trampet ned av mennesker.”

¹⁴ “Dere er verdens lys. En by som ligger på en høyde, kan ikke holdes skjult.

¹⁵ Heller ikke tenner noen en lampe for å holde den skjult under et målekar^*. Du setter den i en lysholder for at den skal gi lys til alle i huset.  ^*modios = skjeppe, ca. 20 liter

¹⁶ På samme måte skal også dere la deres lys skinne for menneskene, for at de skal se deres gode gjerninger og gi æren til deres Far i himlene.”

¹⁷ “Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetiene. Jeg er ikke kommet for å oppheve dem, men for å oppfylle dem.

¹⁸ For denne sannhet sier jeg: Heller skal himlene og jorden forgå, enn at det minste skrifttegn eller en liten prikk av loven^* skal forgå, før alt er fullført.  ^*Kristi lov

¹⁹ Den som bryter ett av de minste av disse budene, og som lærer andre å gjøre det samme, skal være den minste i himlenes rike. Men den som holder mine bud, og lærer andre å gjøre det samme, skal kalles stor i himlenes rike.

²⁰ For jeg sier at hvis deres rettferdighet ikke overgår rettferdigheten til de skriftlærde og fariseerne, skal dere aldri komme inn i himlenes rike.”

²¹ “Dere har hørt at det ble sagt til dem fra gamle dager: ‘Du skal ikke slå i hjel.’ For den som slår i hjel, blir skyldig fremfor domstolen.  2 Mos 20,13 

²² Men jeg sier: Enhver som blir vred på sin bror uten grunn, blir skyldig til dommen. Igjen sier jeg: Den som bruker skjellsord mot sin bror, blir skyldig for Sanhedrinet^*. Og en som sier: ‘Din idiot,’ blir skyldig til Gehennas ild.  ^*jødenes høyeste rett, men underlagt romerne

²³ Derfor, hvis du bærer frem en gave foran alteret og på samme tid husker at du har noe uoppgjort med en bror, skal du la offergaven ligge igjen foran alteret.

²⁴ Gå først og skvær opp med din bror. Deretter kan du komme med gaver.

²⁵ Bli derfor raskt enig med ham som du er i strid med, mens du ennå går sammen med ham, for at du ikke skal bli overlatt til dommeren, slik at dommeren ikke skal overlate deg til rettsbetjenten som igjen kan kaste deg i fengsel.

²⁶ For denne sannhet sier jeg: Du skal slett ikke slippe ut derfra før du har betalt tilbake til siste øre.”

²⁷ “Dere har hørt at det ble sagt til dem fra gamle dager: ‘Dere skal ikke drive hor.’  2 Mos 20,14 ,  5 Mos 5,18 

²⁸ Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne med begjær, han driver hor med henne i sitt hjerte.

²⁹ Hvis ditt høyre øye får deg til å snuble, så riv det ut og kast det bort. For det er bedre at du mister en legemsdel enn at hele legemet blir kastet i Gehenna.

³⁰ Og hvis din høyre hånd får deg til å snuble, så kutt den av og kast den bort. For det er bedre at du mister en legemsdel enn at hele legemet blir kastet i Gehenna.”

³¹ “Det blir også sagt: ‘Den som forlater sin kvinne, må gi henne et avskjedsskriv.’  5 Mos 24,1 

³² Men jeg sier at én som forlater sin kvinne av noen annen grunn enn utroskap, driver hor. Og den som tar til ekte en som er forlatt, driver også hor.”

³³ “Igjen har dere hørt at det ble sagt til dem fra gamle dager: ‘Dere skal ikke sverge falskt, men ære de eder dere har avgitt til Jehovah.’  5 Mos 23,21 

³⁴ Men jeg sier: Dere skal aldri sverge, og slett ikke ved himlene, for de er Guds trone.

³⁵ Sverg heller ikke ved jorden, for den er hans fotskammel. Og heller ikke ved Jerusalem, for den er Den store kongens by.

³⁶ Dere skal heller ikke sverge ved deres eget hode, for dere kan ikke gjøre et eneste hår verken hvitt eller svart.

³⁷ Deres ord skal være nei, nei og ja, ja. Alt som er mer enn det, er av den onde.”

³⁸ “Dere har hørt at det blir sagt: ‘Øye for øye og tann for tann.’  2 Mos 21,24 

³⁹ Men jeg sier: Stå ikke imot en som er ond. For hvis noen slår dere med håndflaten på det høyre kinnet, så vend ham det andre også.

⁴⁰ Og hvis noen går til sak mot dere for å frarøve dere kjortelen, så gi ham kappen deres også.

⁴¹ Og hvis noen tvinger dere til å gå én mil med ham, så gå to.

⁴² Vær gavmild mot ham som spør dere. Og vend ikke ryggen til en som ønsker å låne av dere.”

⁴³ “Dere har hørt at det blir sagt: ‘Du skal elske din neste’ og hate din fiende.  3 Mos 19,18 

⁴⁴ Men jeg sier: Elsk deres fiender, tal vel om dem som hater dere og be for dem som baktaler og forfølger dere. For slik kan dere vise at dere er sønner av deres Far i himlene.

⁴⁵ For når solen går opp, går den opp over både onde og gode, og når det regner, regner det over både rettferdige og urettferdige.

⁴⁶ For hvis dere bare elsker dem som elsker dere, hvilken lønn fortjener dere da? Gjør ikke skattefutene det samme?

⁴⁷ Og hvis dere bare hilser på deres brødre, hva gjør dere da mer enn andre? Gjør ikke også skattefutene det samme?

⁴⁸ Vær derfor fullmodne, for deres Far i himlene er fullmoden.”

¹ “Pass på at dere ikke utfører deres såkalte gode gjerninger foran øynene på mennesker, for at dere skal bli æret av dem. For da vil dere ikke få noen belønning av deres Far i himlene.

² Derfor, når dere gjør deres gode gjerninger, skal dere ikke blåse i noen basun i synagogene eller på gatene slik hyklerne gjør for å få ære fra mennesker. For denne sannhet sier jeg: De har fått sin lønn.

³ Men når du gjør gode gjerninger, så la ikke din venstre hånd vite hva den høyre gjør.

⁴ Dine gode gjerninger skal gjøres i det skjulte. Da vil din Far, som ser i det skjulte, belønne deg åpenlyst.”

⁵ “Og når du ber, så gjør ikke som hyklerne. For de elsker å be i synagogene og på gatehjørnene for at de skal bli sett av mennesker. Men denne sannhet sier jeg: De har fått sin lønn.

⁶ For når du ber, skal du gå til ditt rom og lukke døren. Be så til din Far, som er i det skjulte. Da skal din Far, som ser i det skjulte, belønne deg åpenlyst.

⁷ Og når du ber, skal du ikke messe i vei slik de fra folkeslagene gjør. For de tror at de blir lettere hørt hvis de bruker mange ord.

⁸ Derfor, vær ikke som dem, for deres Far vet hva dere trenger før dere spør ham.

⁹ Slik som dette skal dere be: ‘Far i himlene, la ditt navn være hellig.

¹⁰ La ditt rike komme, og la din vilje skje på jorden og i himlene.

¹¹ Gi oss i dag det brød vi trenger for denne dag,

¹² og ettergi vår skyld, slik vi ettergir våre skyldnere.

¹³ La oss ikke bli ført ut i fristelser, men befri oss fra den onde. [For Riket er ditt, kraften og herligheten i tider. Amen.’]

¹⁴ For hvis dere tilgir de menneskene som gjør onde gjerninger mot dere, da skal også deres onde gjerninger bli tilgitt av deres himmelske Far.

¹⁵ Men hvis dere ikke tilgir de menneskene som gjør ondt mot dere, da vil heller ikke deres Far tilgi deres onde gjerninger.”

¹⁶ “Når dere faster, gjør ikke som hyklerne. For de går rundt med triste ansikter og gjør grimaser for at menneskene skal se at de faster. Men denne sannhet sier jeg: De har fått sin lønn.

¹⁷ Derfor, når dere faster, skal dere salve deres hoder og vaske deres ansikter.

¹⁸ Dere skal ikke vise for mennesker at dere faster, men bare for deres Far, som er i det skjulte. Da skal deres Far, som ser i det skjulte, belønne dere åpenlyst.”

¹⁹ “Samle dere ikke skatter på jorden der møll og rust fortærer, og der tyver bryter seg inn og stjeler.

²⁰ Samle dere heller skatter i himlene der møll og rust ikke fortærer, og der tyver ikke bryter seg inn og stjeler.

²¹ For der din skatt er, vil også ditt hjerte være.”

²² “Øyet er legemets lampe. Derfor, hvis dere har et klart øye, vil også resten av legemet være fullt av lys.

²³ Men hvis deres øyne er onde, vil hele legemet være fullt av mørke. Så hvis lyset i dere er mørke, hvor stort blir ikke da det mørket som er i dere?”

²⁴ “Ingen kan være slave under to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller så vil han holde seg til den ene og avvise den andre. Ingen kan være slave for både Gud og sitt pengebegjær.”

²⁵ “Derfor sier jeg: Vær ikke engstelige for sjelen, for hva den skal ete eller drikke, eller for legemet, for hva det skal ha på seg. Er ikke sjelen mer enn maten og legemet mer enn klærne?

²⁶ Se på fuglene i luften. De verken sår, høster eller samler i hus. Likevel gir deres himmelske Far dem mat. Er ikke dere mye mer verdt enn dem?

²⁷ Kan noen gjennom engstelser føye så mye som en armlengde^* til sitt livsløp?  ^*alen = 42,5 cm

²⁸ Så hvorfor engste seg for klær? Se på liljene på marken hvordan de vokser. De verken arbeider eller spinner.

²⁹ Og likevel sier jeg dere at ikke engang Salomo i all sin prakt var så oppstaset som en av disse.

³⁰ Hvis det er slik Gud kler blomstene på marken, som er her i dag, men blir kastet i ovnen i morgen, hvor mye mer skulle han ikke da kle dere — selv med deres svake tro?

³¹ Så hvorfor har dere bekymringer og sier: ‘Hva skal vi ete?’ Og: ‘Hva skal vi drikke?’ Og: ‘Hva skal vi ha på oss?’

³² Alt dette bekymrer de fra folkeslagene seg for. Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette.

³³ Søk derfor først Guds rike og dets rettferdighet så skal dere få alt dette i tillegg.

³⁴ Bekymre dere ikke for dagen i morgen, for morgendagen kommer med sine egne bekymringer. Og hver dag har nok med sin egen plage.”

¹ “Døm ikke, for at dere selv ikke skal bli dømt.

² For med den dom dere dømmer andre, skal dere selv bli dømt, og med det målet dere måler opp for andre, skal det bli målt tilbake for dere.

³ Så hvorfor ser du kvisten i din brors øye uten å legge merke til bjelken i ditt eget?

⁴ Og hvordan kan du si til din bror: ‘La meg fjerne kvisten fra ditt øye,’ når, se — du har en bjelke i ditt eget?

⁵ Du, hykler. Ta først ut bjelken fra ditt eget øye. Først da kan du se klart nok til å ta ut kvisten fra din brors øye.

⁶ Gi ikke det som er hellig til hundene, og kast ikke perler til griser. For hvis du gjør det, kommer de bare til å trampe deg under føttene, for så å vende seg mot deg og rive deg i stykker.”

⁷ “Spør, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli åpnet opp for dere.

⁸ For den som spør, skal få. Den som leter, skal finne. Og den som banker på, skal det bli åpnet opp for.

⁹ For hvilket menneske når en sønn spør om et brød, gir ham en stein?

¹⁰ Eller hvem når han spør om en fisk, gir ham en slange?

¹¹ Så hvis dere som er av den onde, gir gode gaver til deres barn, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himlene gi gode gaver til dere når dere spør ham?

¹² Derfor: Alt det dere vil at mennesker skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. Det er summen av loven og profetiene.”

¹³ “Gå inn gjennom den trange porten. For vid og romslig er den porten som fører til død og utslettelse, og mange går inn gjennom den.

¹⁴ Men trang er den porten og smal er den veien som fører fra døden til livet, og få finner den.”

¹⁵ “Vær på vakt mot falske profeter. De kommer til dere i saueham, men innvendig er de som grådige ulver.

¹⁶ Dere skal kjenne dem på fruktene. For kan noen plukke druer fra en tornebusk eller fiken fra en tistel?

¹⁷ Slik et godt tre bærer gode frukter, slik bærer også et dårlig tre onde frukter.

¹⁸ For et godt tre bærer gode frukter og et dårlig tre bærer onde frukter.

¹⁹ Og hvert tre som ikke bærer gode frukter, skal kuttes ned og kastes på ilden.

²⁰ Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.”

²¹ “Ikke alle som sier ‘Herre, Herre’ skal komme inn i himlenes rike, men de som gjør min himmelske Fars vilje.

²² For mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre, har vi ikke profetert i ditt navn, og har vi ikke drevet ut demoner i ditt navn og gjort mange kraftfulle gjerninger?’

²³ Men da skal jeg si dem rett ut: Dere har aldri kjent meg. Gå bort fra meg, dere som driver med lovløshet.”

²⁴ “Derfor skal alle som hører disse ord, og som gjør etter dem, sammenlignes med en klok mann som bygget sitt hus på en klippe.

²⁵ Regnet kom, flomvannet steg og vinden blåste og slo, men huset falt ikke, for det var bygget på en klippe.

²⁶ Men hver eneste som hører disse ordene og ikke gjør etter dem, kan sammenlignes med en uforstandig mann som bygger sitt hus på sand.

²⁷ Regnet kom, flomvannet steg og vinden blåste og slo mot huset til det falt sammen — og fallet var kraftig.”

²⁸ Da Jesus var ferdig med å forklare dem alt dette, var folket fylt av forundring over denne læren.

²⁹ For han underviste med myndighet og ikke slik som de skriftlærde.

¹ Da han kom ned fra fjellet, fulgte en stor menneskemengde ham.

² Og, se! — en spedalsk kom og kastet seg foran føttene hans! Han sa: “Herre, hvis du vil, kan du rense meg så jeg blir ren.”

³ Da rakte Jesus ut hånden, tok på ham og sa: “Jeg vil. — Bli ren.” Og han ble renset med det samme.

⁴ Så sa Jesus til ham: “Ikke fortell dette til noen. Men dra av sted og presenter deg for prestene og bær frem en offergave slik Moses har befalt. La det være en vitneforklaring mot dem.”

⁵ Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en hærfører mot ham og ropte på ham.

⁶ Han sa: “Herre, en tjener hjemme hos meg er slått av lammelse, og han har store smerter.”

⁷ Og Jesus sa til ham: “Jeg skal komme og helbrede ham.”

⁸ Da svarte hærføreren ham: “Herre, jeg er ikke verdig å ha deg under mitt tak. Men om du bare sier ett ord, så blir min tjener leget.

⁹ Jeg er selv et menneske med fullmakter, og jeg har soldater under meg. Når jeg sier til den ene: ‘Gå,’ så går han. Og når jeg sier til den andre: ‘Kom,’ så kommer han. Og når jeg sier til min slave: ‘Gjør det,’ så gjør han det.”

¹⁰ Da Jesus hørte det, ble han svært overrasket og sa til dem som var sammen med ham: “Denne sannhet sier jeg: Aldri har jeg truffet noen blant Israel^* med en så sterk tro.  ^*Jakobs sønner

¹¹ Og jeg sier dere at mange skal komme fra soloppgang^* til solnedgang^** for å lene seg til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike.  ^*øst  ^**vest

¹² Men rikets sønner skal bli kastet ut i det dypeste mørke. Der skal de gråte og skjære tenner.”

¹³ Så sa Jesus til hærføreren: “Gå, så skal det skje slik du tror.” Og tjeneren ble leget i samme øyeblikk!

¹⁴ Da Jesus kom hjem til Peter, så han at hans svigermor var slått med feber.

¹⁵ Han tok henne i hånden og feberen forsvant. Da stod hun opp og stelte for dem.

¹⁶ Da det gikk mot kveld, kom de til ham med mange demonbesatte. Og han drev ut åndene med ett ord, og han helbredet alle de syke.

¹⁷ Det var for at det skulle gå i oppfyllelse det som var talt av profeten Jesajah når han sier: ‘Selv tok han på seg våre sykdommer og bar våre uførheter.’  JES 53,4 

¹⁸ Da Jesus så den store menneskemengden omkring seg, befalte han at de skulle dra over til den andre siden.

¹⁹ Da kom en av de skriftlærde til ham og sa: “Lærer, jeg ønsker å følge deg samme hvor du går.”

²⁰ Jesus svarte: “Revene har hi og fuglene har reir, men Menneskesønnen har ikke noe sted hvor han kan hvile sitt hode.”

²¹ En annen, en disippel, sa: “Herre, la meg først gå og begrave min far.”

²² Men Jesus svarte: “Følg du meg, og la de døde begrave de døde.”

²³ Så gikk han ombord i en båt, og disiplene fulgte ham.

²⁴ Og, se! — det blåste opp til sterk storm over vannet slik at bølgene slo over båten! Men han sov.

²⁵ Da kom disiplene og vekte ham. De sa: “Herre, redd oss før vi omkommer!”

²⁶ Jesus svarte: “Hvorfor er dere så redde, dere med så svak tro?” Da reiste han seg og truet mot vinden — og havet ble blikk stille!

²⁷ Da undret mennene seg og sa: “Hvem kan dette være som både vinden og havet adlyder!”

²⁸ De kom frem til området Gardarenes på den andre siden og ble møtt av to demonbesatte menn. Og de kom ut fra gravhulene og var så voldsomme at ingen hadde mot nok til å gå forbi dem på veien.

²⁹ Og, se! — da ropte de og sa: “Jesus, Guds Sønn, hvorfor er du kommet denne veien for å plage oss før tiden?”

³⁰ Et godt stykke borte gikk en flokk griser og beitet.

³¹ De med demonene bønnfalt ham og sa: “Hvis du driver dem ut, så la dem fare inn i griseflokken!”

³² Han sa: “Forsvinn fra dem.” Og da fór de ut av dem og inn i griseflokken. Og, se! — hele griseflokken satte av sted nedover en bratt fjellskråning og ut i sjøen! Der druknet de.

³³ Da flyktet de som hadde passet dem, og de gikk inn i byen og fortalte alt som hadde skjedd med de to demonbesatte.

³⁴ Og, se! — da gikk alle fra byen ut for å møte Jesus! Og de bønnfalt ham om å dra bort fra grenseområdene deres.

¹ Så gikk han om bord i båten, dro over til den andre siden og kom frem til sin egen by.

² Og, se! — da kom de til ham med en lam som de bar på en båre! Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: “Du har vært modig, barn. — Dine synder er tilgitt.”

³ Og, se! — da sa de skriftlærde til hverandre: “Han er blasfemisk!”

⁴ Men Jesus forstod hva de hadde i tankene og spurte: “Hvorfor tenker dere ondt i deres hjerter?

⁵ For hva er lettest å si: Dine synder er deg tilgitt, eller å si: Stå opp og gå?

⁶ Men dere skal vite at Menneskesønnen har fullmakt på jorden til også å tilgi synder.” Så sa han til den lamme: “Reis deg, ta båren med deg og gå hjem.”

⁷ Og han reiste seg og gikk hjem.

⁸ Da menneskemengden så dette, ble de fulle av ærefrykt og lovpriste Gud fordi han hadde gitt en slik fullmakt til et menneske.

⁹ Da Jesus gikk videre derfra, fikk han øye på en mann som hette Matteus og satt i skatteboden. Han sa til ham: “Følg meg.” Og han reiste seg og fulgte ham.

¹⁰ Jesus ble med ham og lenet seg til bords i huset hans. Og, se! — mange skattefuter og syndere kom og lenet seg til bords sammen med ham og disiplene!

¹¹ Da fariseerne så dette, spurte de disiplene: “Hvorfor eter læreren deres sammen med skattefuter og syndere?”

¹² Jesus hørte det og sa: “Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.

¹³ Gå og lær hva dette betyr: Jeg vil ha barmhjertighet og ikke offer. For jeg er ikke kommet for å kalle de rettferdige til anger, men synderne.”

¹⁴ Da kom Johannes’ disipler til ham og sa: “Hvorfor må vi og fariseerne faste mens dine disipler slett ikke faster?”

¹⁵ Jesus svarte: “Hvordan kan sønnene i brudekammeret sørge når brudgommen er sammen med dem? Men den tiden kommer da brudgommen blir tatt fra dem. Da kan de faste.”

¹⁶ “Ingen setter nye tøystykker på gamle kapper, for da vil lappestykkene fremheve slitasjen på de gamle kappene slik at de ser enda verre ut.

¹⁷ Og ingen fyller ny vin på gamle vinsekker, for da vil vinsekkene sprekke og vinen renne ut og bli ødelagt. Den nye vinen må fyller på nye vinsekker slik at begge vil bli bevart.”

¹⁸ Mens han sa dette, se! — da kom en forstander og bøyde seg ærbødig for ham! Han sa: “Min datter er nettopp død, men hvis du kommer og legger hånden din på henne, vil hun bli i live.”

¹⁹ Jesus reiste seg og fulgte ham, og det samme gjorde disiplene.

²⁰ Og, se! — en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans!

²¹ For hun sa med seg selv: ‘Om jeg bare får ta på kappen hans, er jeg reddet.’

²² Jesus snudde seg, så på henne og sa: “Du er modig, datter. Din tro har reddet deg.” Og kvinnen ble frisk i samme stund!

²³ Da Jesus kom inn i synagogeforstanderens hus, så han fløytespillere og mange opprørte mennesker.

²⁴ Han sa: “Flytt dere, for den vesle piken er ikke død. Hun sover.” Men da lo de nedsettende av ham.

²⁵ Da menneskene hadde kommet seg ut, gikk han inn og tok piken i hånden. Og hun reiste seg opp.

²⁶ Nyheten om dette spredte seg fort over hele distriktet.

²⁷ Da Jesus gikk bort derfra, fulgte to blinde etter ham. Og de ropte til ham: “Du, Davids sønn, ha barmhjertighet med oss!”

²⁸ Da han var kommet inn i huset, kom de blinde til ham. Han spurte: “Tror dere jeg kan gjøre dette?” Og de svarte: “Ja, Herre.”

²⁹ Da tok han på øynene deres og sa til dem: “Slik dere tror, skal det skje.”

³⁰ Og øynene deres ble åpnet! Men Jesus advarte dem strengt og sa: “Se til at ikke noe menneske får greie på dette.”

³¹ De dro likevel av sted og spredde nyheten om ham over hele distriktet.

³² Og, se! — da de var gått ut, kom de til ham med en som var både døvstum og demonbesatt!

³³ Da demonen var drevet ut, begynte den stumme å snakke. Menneskene ble forbauset og sa: “Noe slikt har aldri hendt blant Israel^*!”  ^*Jakobs sønner

³⁴ Men fariseerne sa: “Det er ved demonenes fyrste han driver dem ut!”

³⁵ Jesus dro omkring fra by til bygd og underviste i synagogene. Der forkynte han budskapet om Riket og helbredet alle de syke og uføre blant folket.

³⁶ Og da han så menneskemengden, følte han medlidenhet med dem, for de var trette og spredt omkring som sauer uten gjeter.

³⁷ Da sa han til disiplene: “Innhøstingen er sannelig stor, men arbeiderne er få.

³⁸ Be derfor innhøstingens HERRE^* om at han må sende arbeidere ut til innhøstingen.”  ^*JHVH

¹ Han kalte til seg tolv av disiplene og gav dem fullmakt til å drive ut urene ånder og til å helbrede alle de uføre og alle de syke.

² Dette er navnet på de tolv apostlene: Først Simon, også kalt Peter, og hans bror Andreas, og Jakob til Sebedeus og hans bror Johannes.

³ Filip og Bartolomeus, Tomas og skattefuten Matteus; Jakob til Alfeus, og Lebbeus, han som ble kalt Taddeus, og Simon Kananaios.

⁴ Og Judas fra Iskariot som overgav ham.

⁵ Disse tolv sendte Jesus ut. Han befalte dem og sa: “Dere skal ikke ta veien til dem fra folkeslagene eller gå inn i noen av byene til samaritanerne.

⁶ Gå i stedet til de tapte sauene av Israels hus.

⁷ Og når dere drar ut, skal dere forkynne at himlenes rike er kommet nær.

⁸ Helbred syke, rens spedalske, reis opp døde og driv ut demoner. Og det dere har fått for ingenting, skal dere gi for ingenting.

⁹ Ta ikke med dere gull, sølv eller kobber i beltene deres.

¹⁰ Ta heller ikke med dere noen niste på veien, eller to kjortler, eller sandaler, eller vandrestav, for en arbeider er verdt sin lønn.

¹¹ Når dere kommer til en by eller en landsby, skal dere søke etter noen som er verdige, og dere skal bo på det stedet inntil dere drar videre.

¹² Når dere kommer inn i huset, skal dere hilse på dem.

¹³ Og hvis husstanden fortjener det, så la deres fred komme over den. Hvis ikke, så ta deres fred med dere og gå.

¹⁴ Men hvis noen ikke vil ta imot dere, eller høre på dere, så dra fra det huset eller den byen og rist støvet av føttene deres.

¹⁵ For denne sannhet sier jeg: Det vil bli lettere for de fra områdene rundt Sodoma og Gomorra under dommen enn for de fra den byen.”

¹⁶ “Og, se — jeg sender dere ut som sauer blant ulver. Derfor skal dere være slue som slangen og troskyldig som duen.

¹⁷ Vær på vakt mot mennesker, for de vil overlate dere til lokale domstoler og piske dere i synagogene.

¹⁸ Dere vil bli overlatt til guvernører og konger for min skyld. Det skal være en vitneforklaring for dem fra folkeslagene.

¹⁹ Men når de overgir dere, skal dere ikke engste dere for hva dere skal tale, for det vil bli gitt dere på den tid hva dere skal si.

²⁰ For dere skal tale i deres Fars ånd når dere taler.

²¹ Bror skal overgi bror til døden, en far sitt barn, og barn skal sette seg opp mot sine foreldre og forårsake deres død.

²² Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til avslutningen, skal bli reddet.

²³ Når dere blir forfulgt i én by, så flykt til den neste. For denne sannhet sier jeg: Dere skal slett ikke bli ferdige med byene blant Israel^* før Menneskesønnen kommer.  ^*Jakobs sønner

²⁴ En disippel står ikke over sin lærer og heller ikke en slave over sin herre.

²⁵ Det er nok for en disippel å bli som sin lærer og en slave som sin herre. For hvis de kaller læreren, som er husets herre, for Be’elsebub, hvor mye mer vil de ikke da kalle husfolket det samme?

²⁶ Frykt derfor ikke for dem. For ingenting er skjult som ikke skal bli avdekket, og alt som holdes hemmelig, skal bli avslørt.

²⁷ For det jeg forteller dere i mørket, skal dere si i lyset. Og det som blir hvisket dere i øret, skal dere forkynne fra hustakene.

²⁸ Frykt ikke for dem som vil drepe legemet, men som ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og legeme i Gehenna.

²⁹ Blir ikke to spurver solgt for en slant? Likevel faller ingen av dem til jorden uten at min Far vet det.

³⁰ Selv hvert hår på deres hode kan han telle.

³¹ Derfor, vær ikke engstelige, for dere er mer verdt enn mange spurver.”

³² “Derfor: Alle som viser fremfor mennesker at de kjenner meg, skal også jeg vise at jeg kjenner fremfor min Far i himlene.

³³ Men alle som avviser meg fremfor mennesker, skal også jeg avvise fremfor min Far i himlene.”

³⁴ “Tro ikke at jeg kom for å bringe fred på jorden. For jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.

³⁵ Jeg er kommet for ‘å sette en mann opp mot sin far, en datter opp mot sin mor og en svigerdatter opp mot sin svigermor.

³⁶ Og en manns fiender skal finnes blant hans husfolk.’  MIK 7,6 

³⁷ Men den som elsker sin far eller mor mer enn meg, er uverdig. Og den som elsker sin sønn eller datter høyere enn meg, er også uverdig.

³⁸ Og den som ikke vil ta opp sin staur og følge meg, er heller ikke verdig.

³⁹ For den som vil finne sin sjel, skal miste den, men den som mister sin sjel for min skyld, skal finne den.”

⁴⁰ “Den som tar imot dere, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg.

⁴¹ Den som tar imot en profet i profetens navn, skal få lønn som en profet. Og den som tar imot en rettferdig i rettferdighetens navn, skal få lønn som rettferdig.

⁴² Og om den som gir en av disse små så mye som et glass kaldt vann fordi han er en disippel, sier jeg denne sannheten: Han skal ikke tape sin lønn.”

¹ Det skjedde etter at Jesus var ferdig med å undervise de tolv disiplene, at han dro videre derfra for å undervise og forkynne i byene der.

² Da Johannes i fengselet hørte om Kristi gjerninger, sendte han to av disiplene sine til ham.

³ De spurte: “Er du den som skal komme, eller må vi vente på en annen?”

⁴ Jesus svarte dem og sa: “Gå tilbake og fortell Johannes alt det dere har hørt og sett:

⁵ Blinde får synet. Lamme kan gå. Spedalske blir renset og døve kan høre. Døde står opp og budskapet blir forkynt for de fattige. —

⁶ Velsignet er den som ikke snubler på grunn av meg.”

⁷ Da de var gått, begynte Jesus å snakke til menneskemengden om Johannes: “Hva var det dere dro ut i ødemarken for å se? — Et siv som svaiet i vinden?

⁸ Hva kom dere for å se? — Et menneske kledd i silkekappe? For, se — de som klær seg i silke, er i kongens hus.

⁹ Hva kom dere for å se? — En profet? Ja, sier jeg: Han er mye større enn en profet.

¹⁰ Det er om ham er det skrevet: ‘Og, se — jeg vil sende min budbringer foran ditt ansikt, og han skal rydde vei for deg.’  MAL 3,1 

¹¹ Denne sannhet sier jeg: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått frem noen større enn døperen Johannes. Og likevel er den minste i himlenes rike større enn han.

¹² Fra døperen Johannes’ tid, som er nå, vil himlenes rike være under et veldig press, og de vil trenge seg inn i det med makt.

¹³ For alle profetene og loven profeterte frem til Johannes.

¹⁴ Og hvis dere vil vite det: Han er den Elijah som skulle komme.

¹⁵ Den som har ører å høre med — lytt.”

¹⁶ “Hva kan jeg sammenligne de av denne slekten med? De er som guttunger som sitter på gatene og roper til kameratene sine:

¹⁷ ‘Vi har spilt på fløyte, men ingen danset. Og vi sang klagesanger, men ingen sørget.’

¹⁸ Men Johannes kom verken for å ete eller drikke. Derfor sier de: ‘Han er besatt av demoner.’

¹⁹ Men da Menneskesønnen kom, både åt og drakk han. Derfor sier de: ‘Se — en storeter, en vindrikker og en venn av skattefuter og syndere.’ — Visdommen skal bli rettferdiggjort av sine barn.”

²⁰ Så begynte han å klandre dem som var fra de byene der han hadde utført de fleste kraftfulle gjerningene, fordi ingen viste anger.

²¹ “Sørg, dere fra Korasin, og sørg, dere fra Betsaida. For hadde de kraftfulle gjerningene som ble gjort hos dere, blitt gjort i Tyrus eller Sidon, ville de ha vist anger for lenge siden og kledd seg i sekk og aske.

²² Men dette sier jeg: Det vil bli lettere for dem fra Tyrus og Sidon på dommens dag enn for dere.

²³ Og dere fra Kapernaum, dere kunne blitt løftet opp til himlene. Men dere skal bli kastet ned i graven. For om de kraftfulle gjerningene som er blitt utført blant dere, var blitt utført i Sodoma, hadde den byen bestått til denne dag.

²⁴ Men dette sier jeg: Det skal bli lettere for dem fra områdene rundt Sodoma på dommens dag enn for dere.”

²⁵ På den tiden reagerte Jesus med å si: “Jeg erkjenner, Far, himlenes og jordens Herre, at du har skjult dette for de kloke og forstandige, men åpenbart det for slike som er som barn.

²⁶ For slik, Far, slik har det behaget deg å handle.

²⁷ Alt er overgitt til meg av min Far. For ingen kjenner Sønnen slik som min Far, og ingen kjenner min Far slik som Sønnen og den som han har valgt å åpenbare ham for.

²⁸ Kom til meg alle som er trette og har tungt å bære, for jeg vil gi dere ny styrke.

²⁹ Bær deres åk sammen med meg, og lær av meg, for jeg er mild og nedslått i mitt hjerte. Jeg vil gi deres sjeler ny styrke.

³⁰ For mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett.”

¹ På den tiden gikk Jesus gjennom en kornåker på en sabbat. Disiplene var sultne og begynte å plukke fra kornaksene som de åt av.

² Fariseerne så det og sa: “Se! — disiplene dine gjør noe som er ulovlig på en sabbat!”

³ Jesus svarte: “Har dere ikke lest hva David gjorde da han og ble sulten?

⁴ Da gikk han inn i Guds hus og åt av utstillingsbrødene, noe som det var ulovlig å ete av for andre enn prestene.

⁵ Eller har dere ikke lest i loven at prestene i templet vanhelliget sabbaten — og var uskyldige?

⁶ Men jeg sier: Her er én som er større enn templet.

⁷ Og, hvis dere hadde forstått hva dette betyr: ‘Jeg vil ha barmhjertighet, og ikke offer,’ hadde dere ikke dømt de uskyldige. HOS 6,6

⁸ For Menneskesønnen er også herre over sabbaten.”

⁹ Så dro han bort derfra og gikk inn i synagogen.

¹⁰ Og, se! — det var et menneske der med en vissen hånd! Da utfordret de ham og sa: “Er det lovlig å helbrede på en sabbat? Eller er det et lovbrudd?”

¹¹ Han svarte dem: “Hvis et menneske tilfeldigvis ser en sau som har falt ned i en grøft på en sabbat, vil det ikke da anstrenge seg for å dra den opp?

¹² Hvor mye mer verdifullt er da ikke et menneske enn en sau? Derfor er det ikke lovbrudd å gjøre godt på en sabbat.”

¹³ Så sa han til mennesket: “Rekk ut hånden din.” Det rakte ut hånden, og den ble vitalisert og like frisk som den andre.

¹⁴ Men fariseerne gikk ut og pønsket på en plan om hvordan de skulle få tatt livet av ham.

¹⁵ Jesus forstod dette og dro bort derfra. Men en stor menneskemengde fulgte ham, og han helbredet dem alle.

¹⁶ Men han advarte dem mot å gjøre det kjent.

¹⁷ Det var for at det skulle gå i oppfyllelse det som var skrevet ved profeten Jesajah når han sier:

¹⁸ ‘Se! — dette er den tjeneren jeg har valgt meg, ham som jeg har kjær og som min sjel har godkjent. Jeg vil legge min ånd over ham, for at han skal gjøre dommen kjent for dem fra folkeslagene.

¹⁹ Han skal ikke trette eller rope, og ingen skal høre hans røst på gatene.

²⁰ Og ingen nedbrutte siv skal han knuse, og heller ingen ulmende veke skal han slokke før han har gjort dommen om til seier.

²¹ Til hans navn skal de fra folkeslagene sette sitt håp.’  JES 42,1-4 

²² Så kom de til ham med en demonbesatt som var både blind og døv. Og Jesus helbredet ham som hadde vært blind og døv slik at han kunne både snakke og se.

²³ Hele menneskemengden ble forundret og sa: “Kan dette være Davids sønn?”

²⁴ Fariseerne hørte dette og sa: “Han driver ut demoner ved Be’elsebub, demonenes hersker.”

²⁵ Men Jesus forstod tankene deres og sa: “Ethvert rike som er i strid med seg selv, vil bli lagt øde, for ingen by eller hus som er i strid med seg selv, kan bli stående.

²⁶ Og hvis Satan driver ut Satan, strider han mot seg selv. Hvordan kan hans rike da bli stående?

²⁷ Hvis jeg driver ut demoner ved Be’elsebub, ved hvem driver da deres sønner dem ut? Derfor skal de være deres dommere.

²⁸ Men hvis jeg driver ut demoner ved Guds ånd, er Guds rike uten tvil kommet til dere.

²⁹ Eller hvordan kan noen gå inn i huset til en som er sterk og plyndre det uten at han først får bundet den sterke? Først da kan han plyndre hans hus.

²⁰ Derfor: Den som ikke samler, han sprer.”

³¹ “Av den grunn sier jeg: Enhver synd og bespottelse blir tilgitt menneskene, men spott mot ånden skal ikke bli tilgitt menneskene.

³² Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal bli tilgitt, men den som taler mot Den hellige ånd, skal aldri bli tilgitt, verken i denne tiden eller i den kommende.”

³³ “Gjør du treet godt, blir frukten god. Men gjør du treet dårlig, blir frukten dårlig. For treet skal kjennes på frukten.

³⁴ Huggormyngel. For hvordan kan dere som er av den onde, si noe godt? Av hjertets overflod taler munnen.

³⁵ Et godt menneske henter frem av den gode skatten han har i sitt hjerte. Han får frem det gode. Men et ondt menneske henter frem av den onde skatten. Han får frem det onde.

³⁶ Men jeg sier dere: Hvert uvettig ord et menneske taler, skal det bli stilt til ansvar for på dommens dag.

³⁷ For etter dine ord skal du bli rettferdiggjort, og etter dine ord skal du bli fordømt.”

³⁸ Da kom noen av de skriftlærde og fariseerne til ham. De utfordret ham og sa: “Lærer, vi ønsker at du skal gi oss et tegn.”

³⁹ Men han svarte dem og sa: “En ondskapsfull og utro slekt krever et tegn. Men dere skal ikke få noe tegn unntatt profeten Jonas tegn.

⁴⁰ For slik Jona var tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal også Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.

⁴¹ Menneskene i Ninive skal bli oppreist til dommen sammen med denne slekt, og de skal fordømme den, for de viste anger ved Jonas forkynnelse. Men, se — her er én som er større enn Jona.

⁴² Sydens dronning vil også bli oppreist til dommen sammen med denne slekt og fordømme den, for hun kom fra fjerne strøk for å lytte til Salomos visdom. Men, se — her er én som er større enn Salomo.”

⁴³ “Når en uren ånd farer ut av et menneske, drar den gjennom tørre steder på jakt etter hvile uten å finne noen.

⁴⁴ Så sier den: ‘Jeg vil fare tilbake til det huset som jeg kom fra.’ Men når den kommer frem, finner den det tomt, rengjort og pyntet.

⁴⁵ Så drar den og tar med seg sju fremmede ånder som er enda verre enn seg selv, og de slår seg til der. Da blir slutten verre for det mennesket enn det var tidligere. Slik skal det også gå med denne ondskapsfulle slekt.”

⁴⁶ Jesus var opptatt med å snakke til forsamlingen, men, se! — hans mor og brødre stod utenfor og ville snakke med ham!

⁴⁷ Én sa til ham: “Se! — din mor og dine brødre står utenfor, og de vil snakke med deg!”

⁴⁸ Han svarte og sa: “Hvem er min mor og hvem er mine brødre?”

⁴⁹ Så rakte han ut hånden mot disiplene og sa: “Se — her er min mor og mine brødre.

⁵⁰ For den som gjør min himmelske Fars vilje, er en bror, en søster og en mor.”

¹ Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen.

² Da samlet det seg en menneskemengde rundt ham slik at han måtte gå å sette seg i en båt mens alle menneskene stod på stranden.

³ Han fortalte dem mange lignelser og sa: “Se — en såmann gikk ut for å så.

⁴ Mens han sådde, falt noen såkorn langs veien, og fuglene kom og åt dem opp.

⁵ Noen falt på steingrunn på steder uten mye jord. De vokste hurtig opp fordi de ikke hadde dyp jord.

⁶ Men solen brant og plantene ble svidde og visnet, for de hadde ikke slått røtter.

⁷ Andre falt blant tistler som vokste opp og kvelte dem.

⁸ Men noen falt i god jord og gav god avling; noen hundre ganger, noen seksti ganger, og andre tretti ganger.

⁹ Den som har ører å høre med — lytt.”

¹⁰ Disiplene kom og spurte ham: “Hvorfor snakker du til dem i lignelser?”

¹¹ Han svarte og sa: “Dere har fått kunnskapen om himlenes rikes mysterium, men de har ikke fått den.

¹² Og — den som får, skal få i overflod. Men den som ingenting får, skal miste alt.

¹³ Derfor taler jeg til dem i lignelser. For når de ser, skjelner de ikke, og når de hører, verken hører de eller forstår.

¹⁴ Det er på dem Jesajahs profeti går i oppfyllelse når han sier: ‘Når de hører, skjønner de ikke, og når de ser, skjelner de ikke.

¹⁵ Dette folkets hjerter er blitt forherdet. De kan knapt høre med ørene, og de har lukket øynene for at øynene ikke skal se, og ørene ikke høre, for at deres hjerter ikke skal forstå og vende om slik at jeg kan lege dem.’”  JES 6,9-10 

¹⁶ Men dere er velsignet, fordi dere skjelner med øynene og lytter med ørene.

¹⁷ For denne sannhet sier jeg: Mange er de profetene og rettferdige som har lengtet etter å få se det dere ser, uten å få se det, og å få høre det dere hører, uten å få høre det.”

¹⁸ “Hør derfor lignelsen om såmannen:

¹⁹ Når noen hører ordet om Riket uten å forstå det, er det fordi den onde kommer og river til seg det som ble sådd i hans hjerte. Dette er de såkorn som falt langs veien.

²⁰ Han som tok imot såkornet som falt på steingrunn, er han som hører ordet og straks tar imot det med glede.

²¹ Men fordi han ikke har slått rot, holder han ut bare en kort tid. For når det kommer trengsler og forfølgelser på grunn av ordet, snubler han.

²² Det såkornet som falt blant tistler, er han som hører ordet, men denne tidens bekymringer og rikdommens forførelser kveler ordet så det ikke bærer frukt.

²³ Det såkornet som ble sådd i god jord, er han som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt som gir tilbake hundre ganger, en seksti og en tretti.”

²⁴ Han presenterte enda en lignelse for dem: “Himlenes rike kan sammenlignes med en mann som sådde gode såkorn i åkeren sin.

²⁵ Men mens menneskene sov, kom en fiende og sådde ugress blant hveten. Og så dro han bort.

²⁶ Da hveten vokste opp og gav avling, kom også ugresset til syne.

²⁷ Slavene kom bort til husets herre og spurte: ‘Herre, sådde du ikke gode såkorn i åkeren? — Hvor kommer alt ugresset fra?’

²⁸ Han svarte: ‘En fiende har gjort dette.’ Da spurte slavene ham: ‘Vil du at vi skal gå og luke det bort?’

²⁹ Men han svarte: ‘Nei, for når dere luker bort ugresset, kan dere også rive opp av hveten.

³⁰ La begge sortene vokse sammen inntil innhøstingen. Når det blir tid for innhøstingen, skal jeg si til innhøsterne: Sank først ugresset i bunter og brenn det til aske. Deretter kan dere samle hveten inn i kornkammeret.’”

³¹ Han presenterte enda en lignelse for dem: “Himlenes rike kan sammenlignes med et sennepsfrø som en mann plantet i en åker.

³² Og selv om det er det minste av alle frø, vokser det opp til å bli den største av alle hagevekstene. Det blir til et tre. Så kommer himlenes fugler og vagler seg på dets grener.”

³³ I en annen lignelse sa Jesus: “Himlenes rike kan også sammenlignes med en gjærdeig som en kvinne tok og knadde sammen med tre satos^* mel til alt var gjennomsyret.”  ^*1 satos = 18 liter

³⁴ Alt dette talte Jesus til menneskemengden i lignelser, for uten lignelser talte han ikke til dem.

³⁵ Det var for at det skulle gå i oppfyllelse det som var skrevet ved profeten når han sier: ‘Jeg skal åpne min munn i lignelser og forklare det som har vært skjult fra denne verdens grunnleggelse.’  SAL 78,2 

³⁶ Så sendte Jesus menneskemengden fra seg og gikk inn i huset. Da fulgte disiplene etter og sa: “Forklar oss lignelsen om ugresset på åkeren?”

³⁷ Han svarte: “Han som sår det gode såkornet er Menneskesønnen.

³⁸ Åkeren er verden, det gode såkornet er rikets sønner og ugresset er den ondes sønner.

³⁹ Fienden som sådde, er Djevelen. Innhøstingen er avslutningen av denne tiden og innhøsterne er budbringerne.

⁴⁰ Så skal ugresset buntes og kastes på ilden. — Slik skal det også bli under avslutningen av denne tiden.

⁴¹ Da skal Menneskesønnen sende ut sine budbringere, og de skal luke bort alt fra hans rike som kan utgjøre en snublestein, og alle som driver med lovløshet.

⁴² Og de skal kastes i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner.

⁴³ Da skal de rettferdige skinne som solen i min Fars rike. Den som har ører å høre med — lytt.”

⁴⁴ “Himlenes rike kan også sammenlignes med en skatt som har ligget skjult i en åker. En mann fant den, og full av glede dro han bort og solgte alt han eide. Deretter kjøpte han åkeren.”

⁴⁵ “Himlenes rike kan også sammenlignes med en handelsmanns søken etter en vakker perle.

⁴⁶ Da han forstod at denne perlen var kostelig, dro bort og solgte alt han hadde for å kunne kjøpe den.”

⁴⁷ “Himlenes rike kan også sammenlignes med et garn som ble satt ut i havet for å fange mange sorter.

⁴⁸ Da det var fullt, kom de og dro det på land. Så satte de seg ned og sorterte ut de gode i kar, men de dårlige kastet de bort.

⁴⁹ Slik skal det også bli under avslutningen av denne tiden. For da skal budbringerne komme og skille de onde fra de rettferdige.

⁵⁰ De skal kastes i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner.”

⁵¹ Så spurte Jesus: “Forstår dere alt dette?” Og de svarte: “Ja, Herre.”

⁵² Da sa han dette til dem: “En skriftlærd som har fått opplæring om himlenes rike, kan sammenlignes med en mann, en husets herre, som kan sette frem en skatt av nytt og gammelt.”

⁵³ Etter at Jesus var ferdig med å tale til dem i lignelser, dro han derfra.

⁵⁴ Da han var kommet frem til hjembyen sitt, begynte han å undervise i synagogen. De ble forundret og sa: “Hvor har han all denne visdommen og kraften fra?

⁵⁵ Er han ikke sønn til tømmermannen? Heter ikke hans mor Maria? Og er han ikke bror til Jakob, Joses, Simon og Judas?

⁵⁶ Og søstrene hans, er de ikke alle herfra? — Hvor har han da fått alt dette fra?”

⁵⁷ Dermed snublet de på grunn av Jesus. Derfor sa han: “En profet blir foraktet på sitt hjemsted og i sitt eget hus.”

⁵⁸ Men han utførte ikke mange kraftfulle gjerninger der på grunn av deres manglende tro.

¹ På den tiden fikk Herodes, landsdelsherskeren, høre ryktene om Jesus.

² Han sa til tjenerne sine: “Denne døperen Johannes har stått opp fra de døde! Det er derfor slike mektige krefter kan utgå fra ham!”

³ Herodes hadde pågrepet Johannes, satt ham i lenker og kastet ham i fengsel på grunn av Herodias, hans bror Filips kvinne.

⁴ For Johannes hadde sagt til ham: “Det er ulovlig for deg å ha henne!”

⁵ Herodes ville drepe Johannes, men var redd for menneskemengden som påstod at han var en profet.

⁶ Da Herodes feiret sin fødselsdag, lot han datter til Herodias danse for dem, og hun gledet Herodes.

⁷ Derfor lovet han under ed å gi henne hva hun måtte ønske.

⁸ Under påtrykk fra sin mor sa hun: “Gi meg døperen Johannes’ hode på et fat!”

⁹ Dette gjorde at kongen ble urolig, men på grunn av hans ed og dem som lenet seg til bords med ham, befalte han at hun skulle få det.

¹⁰ Da sendte han noen for å halshugge Johannes i fengselet.

¹¹ Og hodet hans ble båret inn på et fat og gitt til piken som overrakte det til sin mor.

¹² Disiplene hans kom og hentet legemet hans og begravde det. Så gikk de og fortalte det til Jesus.

¹³ Da Jesus hørte det, trakk han seg tilbake derfra, og i en båt dro han til et øde sted for å være alene.

¹⁴ Da menneskemengden hørte om dette, begynte de å følge etter ham til fots fra byene. Og da Jesus kom frem og så den store menneskemengden, fikk han medfølelse for dem, og han helbredet de syke blant dem.

¹⁵ Da det gikk mot kveld, kom disiplene til ham og sa: “Dette er et øde sted, og det begynner alt å bli sent. Send menneskemengden bort til en landsby så de kan kjøpe seg mat.”

¹⁶ Men da svarte Jesus: “De trenger ikke dra bort. Dere får gi dem noe å ete.”

¹⁷ Da sa de: “Vi har bare fem brød og to fisker!”

¹⁸ Men han svarte dem: “Kom, gi dem til meg.”

¹⁹ Så ba han menneskemengden sette seg ned i gresset. Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himlene, velsignet brødet og brøt det. Så gav han det til disiplene, og disiplene gav av det til menneskemengden.

²⁰ Alle åt seg mette, og da de samlet sammen de stykkene som var til overs, ble det tolv fulle kurver.

²¹ De som hadde spist, var til sammen fem tusen menn, ikke medregnet kvinner og barn.

²² Rett etter bestemte Jesus at disiplene skulle gå om bord i båten for å dra i forveien til den andre siden mens han sendte menneskemengden fra seg.

²³ Etter at de var dratt bort, gikk han opp i fjellskråningen for å be. Da kvelden kom, var han helt alene der.

²⁴ Båten var kommet et godt stykke fra land. Den stampet mot bølgene, for de hadde motvind.

²⁵ Men i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem spaserende på sjøen.

²⁶ Da disiplene så at han kom spaserende på sjøen, ble de forskrekket og ropte ut: “Det er et spøkelse!” Og de skrek av redsel.

²⁷ Men straks sa Jesus til dem: “Ta dere sammen. Ikke vær redde.”

²⁸ Peter ropte til ham og sa: “Herre, hvis det er deg, så by meg å komme ut til deg på vannet!”

²⁹ Han sa: “Kom.” Og da Peter var kommet ut av båten, spaserte han bortover vannet mot Jesus.

³⁰ Men da han oppdaget hvor høye bølgene var, ble han redd. Han begynte å synke og ropte ut: “Herre, redd meg!”

³¹ Straks rakte Jesus ut hånden og tok tak i ham. Han sa: “Du med din svake tro, hvorfor tvilte du?”

³² Da de var kommet om bord i båten, stilnet vinden.

³³ De som var om bord, bøyde seg da ærbødig for ham og sa: “Du er virkelig Guds Sønn!”

³⁴ Da de var kommet over, gikk de i land ved Gennesaret.

³⁵ Og da mennene på stedet gjenkjente Jesus, sendte de bud over hele distriktet. Og de kom til ham med alle som var syke der.

³⁶ De ba om å få ta på kanten av kappen hans. Og alle som tok på den, ble helt friske!

¹ Da kom noen skriftlærde og fariseere fra Jerusalem til Jesus og spurte ham:

² “Hvorfor bryter disiplene dine de eldstes tradisjoner? For de vasker ikke hendene sine før de eter!”

³ Da svarte Jesus dem og sa: “Og hvorfor bryter dere Guds bud for deres egne tradisjoner?

⁴ For Gud befalte og sa: ‘Du skal sette pris på din far og mor.’ Og: ‘Den som taler ondt om sin far eller mor, skal dø.’  2 Mos 20,12 

⁵ Men dere sier til hver enkelt som vil gi sin far eller mor en gave, at den skal være til veldedighet. Slik setter de verken pris på sin far eller mor.

⁶ Og slik setter dere Guds ord ut av kraft og styrker deres egne tradisjoner.

⁷ Dere er hyklere. Jesajah hadde rett da han profeterte om dere og sa:

⁸ ‘Dette folket står meg nær med munnen, for de setter pris på meg med leppene, men deres hjerter er langt borte fra meg.

⁹ Til ingen nytte ber de til meg, og når de underviser, er deres lære ikke annet enn menneskebud.’”  JES 29,13 

¹⁰ Da kalte Jesus til seg menneskemengden og sa: “Hør etter, og forstå dette:

¹¹ Det som går inn gjennom munnen, gjør ikke et menneske urent, men det som kommer ut av munnen, kan gjøre det urent.”

¹² Da kom disiplene til ham og sa: “Vi så at fariseerne ble fornærmet da de hørte hva du sa?”

¹³ Men han svarte og sa: “Hver plante som ikke er plantet av min himmelske Far, skal bli rykket opp med roten.

¹⁴ La dem være, for de er blinde veiledere for blinde. Og når en blind er veileder for en blind, faller de begge i grøften.”

¹⁵ Da svarte Peter og sa: “Forklar den lignelsen for oss.”

¹⁶ Jesus sa: “Er også dere fortsatt uten forstand?

¹⁷ Forstår dere ennå ikke at alt som tas inn gjennom munnen, går ned i magen og tømmes ut som avføring?

¹⁸ Men det som kommer ut av munnen, kommer fra hjertet. Det kan gjøre et menneske urent.

¹⁹ For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utroskap, tyveri, falske vitneforklaringer og blasfemi.

²⁰ Det gjør et menneske urent, men å ete uten å ha vasket hendene, gjør ikke et menneske urent.”

²¹ Da dro Jesus derfra og trakk seg tilbake til kysten ved Tyrus og Sidon.

²² Og, se! — en kanaaneisk kvinne fra distriktet kom mot ham og ropte: “Herre, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Min datter er elendig! Hun er besatt av demoner!”

²³ Jesus svarte henne ikke med et eneste ord. Da kom disiplene til ham, og de ba ham innstendig: “Send henne bort, for hun roper etter oss!”

²⁴ Han svarte dem og sa: “Jeg ble ikke utsendt til andre enn de tapte sauene av Israels hus.”

²⁵ Da kom kvinnen og knelte foran ham. Hun ba: “Herre, hjelp meg!”

²⁶ Men han svarte og sa: “Det er ikke rett å ta brød fra barna og kaste det til en hundunge.”

²⁷ Hun svarte: “Ja, Herre, men selv en hundunge eter de smulene som faller fra sin herres bord!”

²⁸ Da svarte Jesus: “Kvinne, din tro er sterk. Det skal bli som du ønsker.” Og hennes datter ble frisk i samme stund.

²⁹ Jesus dro derfra og fortsatte langs sjøen til Galilea. Der gikk han opp i en fjellskråning og satte seg ned.

³⁰ Store menneskemengder kom til ham med lamme, blinde, døve og uføre, og mange andre. De plasserte dem foran føttene hans, og han helbredet dem.

³¹ Og menneskemengden ble forbløffet da de så at stumme kunne snakke, uføre bli friske, lamme kunne gå og blinde kunne se. Og de priste Israels Gud.

³² Jesus kalte disiplene til seg og sa: “Jeg har medlidenhet med disse menneskene, for de har nå vært med meg i tre dager uten å få noe å ete. Jeg vil ikke sende dem bort sultne, for at de ikke skal være utmattet på veien.”

³³ Disiplene svarte: “Hvor skal vi få så mye brød fra i denne ødemarken at vi kan mette en så stor menneskemengde?”

³⁴ Jesus spurte dem: “Hvor mye brød har dere?” Og de svarte: “Sju, og litt småfisk.”

³⁵ Da ba han menneskene om å sette seg ned på bakken.

³⁶ Så tok han de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem og gav dem til disiplene som gav dem til menneskemengden.

³⁷ Alle åt til de ble mette, og da de samlet sammen de stykkene som var til overs, hadde de sju fulle kurver.

³⁸ Alle dem som hadde spist, var fire tusen menn, ikke medregnet kvinner og barn.

³⁹ Da Jesus hadde sendt menneskemengden fra seg, gikk han ombord i en båt og dro til kysten ved Magdala.

¹ Fariseerne og saddukeerne kom til ham for å sette ham på prøve. De forlangte at han skulle vise dem et tegn fra himlene.

² Men han svarte dem og sa: “Om kvelden sier dere: ‘Det blir fint vær, for himlene er rødlige.’

³ Og om morgenen sier dere: ‘Det blåser opp, for skyene er mørke og truende.’ Dere vet hvordan dere skal tolke himlenes utseende, men tidens tegn forstår dere ikke.

⁴ En ond og utro slekt krever tegn, men dere skal ikke få noe tegn bortsett fra profeten Jonas tegn.” Så forlot ham dem og dro videre.

⁵ Disiplene dro over til den andre siden, men de hadde glemt å ta med brød.

⁶ Da sa Jesus: “Pass på. — Vær på vakt mot fariseernes og saddukeernes surgjær.”

⁷ De diskuterte dette med hverandre og sa: “Det er fordi vi ikke har tatt med brød.”

⁸ Men Jesus var klar over dette og sa: “Dere med så svak tro, hvorfor diskuterer dere med hverandre om at dere ikke har brød?

⁹ Forstår dere ennå ingenting? Husker dere ikke de fem brødene som mettet fem tusen og hvor mange kurver som var igjen etterpå?

¹⁰ Eller de sju brødene som mettet fire tusen og hvor mange kurver som var igjen etterpå?

¹¹ Hva kan grunnen være til at dere ikke forstår at jeg ikke snakker om brød? Men vær på vakt mot fariseernes og saddukeernes surgjær.”

¹² Da forsto de at han ikke snakket om å være på vakt mot surgjær i brød, men om fariseernes og saddukeernes lære.

¹³ Da Jesus kom til området rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene: “Hvem sier menneskene at Menneskesønnen er?”

¹⁴ De svarte: “Noen sier døperen Johannes, noen sier Elijah, mens andre sier Jeremijah eller en av profetene.”

¹⁵ Da spurte han: “Men hvem sier dere at jeg er?”

¹⁶ Simon Peter svarte ham og sa: “Du er Kristus, Den levende Guds Sønn!”

¹⁷ Jesus svarte og sa: “Velsignet er du, Simon, Jonas sønn, for dette er ikke blitt åpenbart for deg av kjøtt og blod, men av min Far i himlene.

¹⁸ Derfor sier jeg deg at du er Peter, og at jeg på denne klippen vil stadfeste min menighet. Og gravens porter vil ikke overvinne den.

¹⁹ For jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike. Det du avviser^* på jorden, skal være det som er avvist i himlene, og det du godkjenner på jorden, skal være det som er godkjent^** i himlene.”  ^*løse  ^**binde

²⁰ Deretter ba han disiplene om ikke å si til noen at han var Jesus Kristus.

²¹ Fra da av begynte Jesus å forklare disiplene at han måtte dra til Jerusalem og lide stor urett fra de eldste, og fra overprestene og de skriftlærde, og at han måtte bøte med livet, men at han skulle bli oppreist på den tredje dagen.

²² Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham. Han sa: “Nådige Herre! Dette må aldri skje!”

²³ Da snudde Jesus seg mot Peter og sa: “Forsvinn, Satan, for du er en snublestein for meg. Du har ikke forstand på det som er av Gud, men bare det som er av mennesker.”

²⁴ Da sa Jesus til disiplene: “Hvis noen vil komme etter meg, må han fornekte seg selv, ta opp sin staur og følge meg.

²⁵ For den som vil redde sin sjel, skal miste den. Men den som mister sin sjel for min skyld, skal redde den.

²⁶ Hva nytter det et menneske om han vinner hele verden, men mister sin sjel? For hva kan vel et menneske gi som motytelse for sin sjel?

²⁷ For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med hans budbringere, og da skal han gjengjelde enhver etter hans gjerninger.

²⁸ For denne sannhet sier jeg: Noen av dere som står her, skal ikke kjenne døden før dere har sett Menneskesønnen komme inn i sitt rike.”

¹ Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og han førte dem opp på et høyt fjell der de var helt alene.

² Der forandret han utseende fremfor dem. Hans ansikt skinte som solen, og kappen ble skinnende som lyset.

³ Og, se! — der viste Moses og Elijah seg for dem! Og de snakket sammen!

⁴ Da begynte også Peter å snakke. Han sa til Jesus: “Herre, her var det godt å være. Hvis du vil, kan vi lage tre hytter her — en til deg, en til Moses og en til Elijah.”

⁵ Mens han fortsatte å snakke, se! — da ble de overskygget av en lysende sky! Og, se! — det kom en røst fra skyen som sa: “Dette er min kjære Sønn som jeg har gitt min fullmakt! Hør ham!”

⁶ Da disiplene hørte det, falt de ned på ansiktet, for de ble vettskremt.

⁷ Men Jesus kom og holdt om dem og sa: “Reis dere. Ikke vær redde.”

⁸ Da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jesus der.

⁹ Men da de gikk ned fra fjellet, ba Jesus dem innstendig og sa: “Ikke fortell noen om det synet dere har sett før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.”

¹⁰ Da spurte disiplene ham og sa: “Men hvorfor sier da de skriftlærde at Elijah først må komme?”

¹¹ Jesus svarte og sa: “Elijah skal helt sikkert først komme og legge alt til rette.

¹² Og jeg sier dere at Elijah er allerede kommet, men de kjente ham ikke og gjorde med ham som de ville. Slik skal også Menneskesønnen lide.”

¹³ Da forsto disiplene at han snakket om døperen Johannes.

¹⁴ Da de nærmet seg menneskemengden, kom en mann bort til Jesus. Han knelte foran ham og sa:

¹⁵ “Herre, ha barmhjertighet med min sønn. Han får anfall og lider veldig. Ofte faller han på ild og ofte i vannet.

¹⁶ Jeg tok ham til disiplene dine, men de hadde ikke kraft til å helbrede ham.”

¹⁷ Jesus svarte ham: “Du utro og perverse slekt. Hvor lenge skal jeg bli hos dere? Hvor lenge må jeg holde ut med dere? — Før ham hit.”

¹⁸ Da truet Jesus demonen, og den fór ut av gutten. Og han ble helbredet i samme stund.

¹⁹ Da kom disiplene til Jesus mens de var alene og spurte ham: “Hvorfor hadde ikke vi kraft til å drive den ut?

²⁰ Jesus svarte: “Fordi dere har så svak tro. For denne sannhet sier jeg: Hvis dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til fjellet: ‘Flytt deg til side.’ Og det skal flytte seg. Da vil ingenting være umulig for dere.

²¹ [Men den slags farer bare ut med bønn og faste.”]

²² Mens de var sammen i Galilea, sa han til dem: “Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender.

²³ Og de skal slå ham i hjel. Men på den tredje dagen skal han bli oppreist.” Da ble de overveldet av sorg.

²⁴ Da de kom til Kapernaum, kom innkreverne av tempelskatten til Peter og spurte ham: “Har læreren deres betalt tempelskatten?”

²⁵ “Ja,” svarte han. Men da han gikk inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og spurte: “Hva mener du, Simon? Hvem krever kongene på jorden inn skatter og avgifter fra? — Fra en sønn eller fra de andre?”

²⁶ Peter svarte: “Fra de andre.” Da bekreftet Jesus: “Da er altså sønnen fritatt.

²⁷ Men for at jeg ikke skal være en snublestein, skal du dra ned til sjøen og kaste ut en krok. Ta den første fisken du fanger og åpne munnen på den. Der skal du finne en mynt. Ta den og gi dem.”

¹ På den tiden kom disiplene til Jesus og spurte ham: “Hvem er den største i himlenes rike?”

² Da kalte Jesus til seg et barn og plasserte det midt iblant dem.

³ Han sa: “Denne sannhet sier jeg: Med mindre dere omvender dere og blir som barn, skal dere aldri komme inn i himlenes rike.

⁴ Derfor er den som gjør seg selv liten som et barn, den største i himlenes rike.

⁵ Og en som tar imot et slikt barn for mitt navns skyld, har tatt imot meg.

⁶ Men for den som får ett av disse små som tror på meg, til å snuble, ville det vært bedre om en kvernstein lik den som eslene dreier, ble hengt rundt halsen på ham for å senke ham i havets dyp.”

⁷ “En sorg skal komme over verden på grunn av snublesteiner. Det er nødvendig at slike snublesteiner må komme, men en sorg skal komme over den som er en slik snublestein.

⁸ Hvis hånden eller foten får deg til å snuble, så kutt den av og kast den bort. For det er bedre å gå halt og ufør inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet på tidernes ild.

⁹ Og hvis øyet frister deg til å snuble, så riv det ut og kast det bort. For det er bedre å gå enøyd inn til livet enn å ha to øyne og bli kastet på Gehennas ild.

¹⁰ Pass på at dere ikke ser ned på en av disse små. For jeg sier: Himlenes budbringere vokter alltid deres ansikt fremfor deres Far i himlene.

¹¹ [For Menneskesønnen er kommet for å redde det som er gått tapt.”]

¹² “Hva mener dere? — Hvis en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, vil han ikke da forlate de nittini og gå opp i fjellet for å lete etter den ene som har gått seg vill?

¹³ Og når han finner den, vil han ikke da glede seg mer over denne ene enn over de nittini som ikke hadde gått seg vill?

¹⁴ Slik vil heller ikke deres Far i himlene at en eneste én blant disse små skal komme bort.”

¹⁵ “Og hvis en bror synder, gå med beviset til ham og irettesett ham mens du er alene med ham. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror.

¹⁶ Men hvis han ikke vil høre på deg, så ta med deg en eller to til, for ‘med et utsagn av to eller tre vitner skal hver uttalelse være stadfestet.’  5 Mos 19,15 

¹⁷ Hvis han også nekter å høre på dem, så si det i menigheten. Men hvis han nekter å høre på menigheten, skal dere behandle ham som en fra folkeslagene eller en skattefut.

¹⁸ For denne sannhet sier jeg: Det dere godkjenner på jorden, skal være det som er godkjent i himlene, og det dere avviser på jorden, skal være det som er avvist i himlene.

¹⁹ Og igjen sier jeg: Det to av dere her på jorden blir enige om at dere trenger til all deres gjerning, det skal bli gitt dere av min Far i himlene.

²⁰ For der to eller tre av dere kommer sammen i mitt navn, er jeg midt iblant dere.”

²¹ Så kom Peter til Jesus og spurte ham: “Herre, hvor mange ganger kan en bror synde og likevel bli tilgitt? — Så mange som sju ganger?”

²² Jesus svarte: “Dette sier jeg deg: Ikke bare så mange som sju, men hele sytti ganger sju.”

²³ “Derfor kan himlenes rike lignes med en mann som var konge. Han ville gjøre opp regnskap med slavene sine.

²⁴ Da han begynte med regnskapet, ble en mann stilt foran ham som skyldte ham ti tusen talenter^*.  ^*60 mill. dagslønner

²⁵ Men han hadde ingenting å betale med. Da befalte hans herre at han, hans kvinne og hans barn, og alt han hadde, skulle selges som betaling.

²⁶ Da falt slaven på kne foran ham og ba: ‘Ha tålmodighet med meg. Jeg skal betale.’

²⁷ Da syntes slavens herre synd på ham. Han satte ham fri og ettergav gjelden.

²⁸ Denne slaven gikk ut og fikk øye på en medslave som skyldte ham hundre denarer. Han tok kvelertak på ham og sa: ‘Betal det du skylder meg.’

²⁹ Medslaven kastet seg ned foran føttene hans og sa til ham: ‘Ha tålmodighet med meg. Jeg skal betale.’

³⁰ Men han ville ikke. Han gikk og fikk mannen kastet i fengsel til gjelden var betalt.

³¹ Da medslavene hans fikk vite hva som hadde hendt, ble de veldig bedrøvet. Og de gikk og fortalte sin herre alt som hadde hendt.

³² Da kalte herren slaven til seg og sa: ‘Du onde slave. Jeg ettergav deg gjelden din fordi du ba så innstendig.

³³ Skulle ikke du også ha like stor barmhjertighet med din medslave som jeg hadde med deg?’

³⁴ I sinne overgav han ham til en torturist til han kunne betale tilbake alt han skyldte.

³⁵ Slik skal også min himmelske Far gjøre mot en som ikke i sitt hjerte tilgir en bror hvert eneste feiltrinn.”

¹ Da Jesus var ferdig med å tale om alt dette, forlot han Galilea og dro til Judeas grensetrakter på den andre siden av Jordan.

² Store menneskemengder fulgte ham, og han helbredet dem der.

³ Fariseerne kom også til ham for å utfordre ham. De spurte: “Er det tillatt for en mann å forlate sin kvinne av en hvilken som helst grunn?”

⁴ Jesus svarte dem: “Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem som hannkjønn og hunnkjønn?

⁵ Og han sa: ‘Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin kvinne, og de to skal være ett kjøtt.’  1 Mos 2,24 

⁶ Da er de ikke lenger to, men ett kjøtt. Og det Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille fra hverandre.”

⁷ Da spurte de: “Hvorfor er det da slik at Moses befalte å gi henne et avskjedsskriv når hun ble sendt bort?”

⁸ Han svarte: “Moses kjente deres harde hjerter, og fordi de hadde så harde hjerter, tillot han at de forlot sine kvinner. Men slik var det ikke fra begynnelsen.

⁹ Derfor sier jeg at den som forlater sin kvinne av en annen grunn enn utroskap og tar en annen til ekte, driver hor. Også den som tar henne som er forlatt, til ekte, driver hor.”

¹⁰ Da sa disiplene: “Hvis det forholder seg slik mellom mann og kvinne, er det best å holde seg borte fra ekteskapet.”

¹¹ Jesus svarte: “Ikke alle kan gi rom for et slikt kall, bortsett fra dem som har fått det.

¹² For noen er evnukker fordi de ble slik i sin mors liv. Andre er evnukker fordi de er gjort slik av mennesker. Og andre er evnukker for himlenes rikes skyld. Den som klarer det, bør gi rom for det.”

¹³ Så ble barn ført frem til ham for at han skulle legge hendene sine på dem og be for dem. Men disiplene ville nekte dem.

¹⁴ Da sa Jesus: “La barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg, for himlenes rike tilhører slike som dem.”

¹⁵ Og da han hadde lagt hendene på dem, dro han bort derfra.

¹⁶ Og, se! — det var én som kom bort til ham og spurte: “Gode lærer, hva godt må jeg gjøre for å få tiders liv?”

¹⁷ Jesus svarte: “Hvorfor kaller du meg god? Bare én er god og det er Gud. Men hvis du vil gå inn til livet, må du holde budene.”

¹⁸ Han spurte: “Hvilke?” Og Jesus svarte: “‘Du skal ikke slå i hjel, ikke drive hor, ikke stjele, og ikke vitne falskt.’

¹⁹ Og:‘Du skal sette pris på din far og mor’ og ‘du skal elske din neste som deg selv.’”  2 Mos 20,12-16 ,  3 Mos 19,18 

²⁰ Den unge mannen svarte: “Alt det har jeg holdt fra jeg var ungdom. Hva mangler jeg da?”

²¹ Jesus sa: “Hvis du vil være fullmoden, så gå og selg alt du eier og gi til de fattige. Da skal du få en skatt i himlene. Kom så og følg meg.”

²² Da den unge mannen hørte dette, dro han bedrøvet bort fordi han hadde store eiendommer.

²³ Så sa Jesus til disiplene: “Denne sannhet sier jeg: Det vil bli vanskelig for denne rike, unge mannen å komme inn i himlenes rike.

²⁴ Igjen sier jeg: Det er lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye enn for denne rike, unge mannen å komme inn i Guds rike.”

²⁵ Da disiplene hørte det, ble de helt forbauset og spurte: “Hvem kan da bli reddet?”

²⁶ Jesus så på dem og sa: “For et menneske er det umulig, men for Gud er alt dette mulig.”

²⁷ Peter spurte ham og sa: “Se! — jeg har forlatt alt for å følge deg! Hvordan blir det da for meg?”

²⁸ Jesus svarte: “Denne sannhet sier jeg: Dere som har fulgt meg, skal i gjenfødselen når Menneskesønnen sitter på sin herlige trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.

²⁹ Alle som går fra hus eller brødre eller søstre, far eller mor eller barn eller jordstykker for mitt navn, skal få hundre ganger tilbake, for han skal arve tiders liv.

³⁰ Men mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første.”

¹ “Himlenes rike kan sammenlignes med en mann, en husets herre, som gikk ut en morgen for å leie arbeidere til vingården sin.

² Han ble enig med arbeiderne om én denar for en dag. Og han sendte dem ut i vingården.

³ Han gikk ut igjen rundt den tredje timen. Og, se — flere var ledige på torget.

⁴ Han sa: ‘Gå inn i vingården dere også. Og det som er rettferdig, skal dere få.’ Og så gikk de dit.

⁵ Igjen gikk han ut rundt den sjette og den niende timen. Da gjorde han det samme.

⁶ Rundt den ellevte timen gikk han ut og fant enda flere som var ledige. Og han spurte: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å gjøre noe?’

⁷ De svarte: ‘Fordi ingen har leid oss.’ Da sa han: ‘Gå inn i vingården dere også. Og det som er rettferdig, skal dere få.’

⁸ Så ble det kveld. Vingårdsherren sa til formannen: ‘Kall sammen arbeiderne og betal dem lønn. Begynn med de siste og fortsett til de første.’

⁹ Begynn med dem som ble leid rundt den ellevte timen. Gi dem en denar hver.

¹⁰ Da de kom til de første, forventet de at de skulle få mer. Men også de fikk en denar hver.

¹¹ Da de fikk den, murret de mot han som bodde der, husets herre.

¹² De sa: ‘De siste har bare arbeidet én time, og du har stilt dem likt med oss som har båret dagens byrder og hete.’

¹³ Men han svarte de første og sa: ‘Mine venner, jeg har ikke gjort dere urett. For — var vi ikke enige om én denar?’

¹⁴ Ta ditt og gå, for jeg vil gi de siste like mye som dere.

¹⁵ Har jeg ikke rett å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller er deres øyne onde fordi jeg er god?

¹⁶ Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. [For mange er kalt, men få er utvalgt.”]

¹⁷ Da Jesus gikk opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side på veien og sa:

¹⁸ “Se — vi går opp til Jerusalem. Der skal Menneskesønnen bli overgitt til overprestene og de skriftlærde og de skal dømme ham til døden.

¹⁹ De skal overgi ham til de av folkeslagene, og de skal spotte, hudflette og staurfeste^* ham. Men på den tredje dagen skal han bli oppreist.  ^*gr. stauroo = staure

²⁰ Da kom sønnene til Sebedeus til ham sammen med sin mor. Hun knelte foran ham for å be ham om noe.

²¹ Og han spurte: “Hva vil du?” Og hun svarte: “At du skal si til sønnene mine at én skal få sitte til høyre og én til venstre for deg i ditt rike.”

²² Men Jesus sa: “Dere forstår ikke hva dere ber om. Kan dere drikke av det begeret jeg må drikke av? Og kan dere bli døpt med den dåpen jeg må døpes med?” Og de svarte: “Ja, det kan vi.”

²³ Da svarte Jesus: “Dere skal sannelig få drikke av mitt beger. Og dere skal bli døpt med den dåpen jeg må døpes med. Men om dere får sitte til høyre eller til venstre for meg, kan jeg ikke love, for det er for dem som min Far har forberedt det for.”

²⁴ Da de ti hørte om dette, ble de forarget på de to brødrene.

²⁵ Jesus kalte dem da til seg og sa: “Dere vet at folkeslagenes herskere bestemmer over dem med stor myndighet.

²⁶ Men slik skal det ikke være blant dere. For den som vil være stor blant dere, må være en tjener.

²⁷ Og den som vil være fremst, må være en slave.

²⁸ Derfor kom ikke Menneskesønnen for å bli tjent, men for å tjene og for å gi sin sjel som løsepenge for mange.”

²⁹ De forlot Jeriko sammen med en stor menneskemengde.

³⁰ Og, se! — to blinde satt ved veikanten! De hørte at Jesus gikk forbi og ropte: “Vær barmhjertig, Herre, Davids Sønn!”

³¹ Menneskemengden truet dem til å være stille. Da ropte de enda høyere. “Vær barmhjertig, Herre, Davids Sønn!”

³² Da stanset Jesus. Han snakket til dem og spurte: “Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?”

³³ De svarte: “Herre, at du åpner øynene våre!”

³⁴ Da fikk Jesus medlidenhet med dem, og han rørte ved øynene deres. Og straks kunne de se med øynene! Og de fulgte ham.

¹ Så nærmet de seg Jerusalem og kom til Betfage ved Olivenhøyden. Da sendte Jesus ut to av disiplene.

² Han sa: “Gå inn i landsbyen som ligger foran dere, og straks skal dere finne en eselfole som står bundet. Løs den, og ta den med tilbake.

³ Hvis noen spør dere om noe, skal dere svare: ‘Herren trenger den.’ Da skal han rett der sende den med dere.”

⁴ Dette skjedde for at det skulle gå i oppfyllelse det som er skrevet ved profeten når han sier:

⁵ ‘Si til Sions datter: Se! — din konge kommer til deg, ydmyk og ridene på en eselfole, et pakkesels avkom!’  SAK 9,9 

⁶ Disiplene gikk og gjorde slik som Jesus hadde befalt.

⁷ De kom tilbake med eselfolen og la kappene sine på den for at han selv skulle sette seg på den.

⁸ De fleste blant menneskemengden la ut kappene sine langs veien. Andre skar grener av trærne som de la ut på veien foran ham.

⁹ De som gikk foran og de som fulgte etter ham, ropte: ‘Å, redd oss, Davids sønn!’ Og: ‘Velsignet er han som kommer i HERRENs^* navn.’ Og: ‘Redning fra det høye!’  SAL 118,26   ^*JHVH

¹⁰ Da de kom inn i Jerusalem, var hele byen i opprør. De spurte: “Hva er dette?”

¹¹ Og menneskemengden sa: “Det er Jesus, profeten fra Nasaret i Galilea.”

¹² Jesus gikk inn i Guds tempel og kastet ut alle som kjøpte og solgte der. Han veltet bordene til pengevekslerne og benkene til dem som solgte duer.

¹³ Han sa: “Det er skrevet: Mitt hus skal kalles ‘et bønnens hus’. Men dere har gjort det til ‘en røverbule.’”  JES 56,7 ,  JER 7,11 

¹⁴ Blinde og uføre kom til ham i templet, og han helbredet dem.

¹⁵ Men da overprestene og de skriftlærde så de fantastiske gjerningene han gjorde, og hørte at barna i templet ropte: ‘Å, redd oss, Davids sønn!’ ble de irriterte.

¹⁶ Da sa de: “Hører du hva de sier?” Jesus svarte: “Ja, men har dere ikke lest: ‘Fra uavvendte småbarns munn har du forberedt deg lovprisning.’”  SAL 8,2 

¹⁷ Så forlot han dem og gikk bort fra byen til Betania. Han overnattet der.

¹⁸ Om morgenen da han gikk tilbake til byen, ble han sulten.

¹⁹ Han fikk øye på et fikentre i veikanten og gikk bort til det. Men han oppdaget at det bare vokste blader på det. Da sa han til det: “Fra nå av skal du aldri i tider bære frukt.” Og straks visnet fikentreet.

²⁰ Da disiplene så det, ble de forskrekket og spurte: “Hvordan kunne han få fikentreet til å visne så fort?”

²¹ Da svarte Jesus og sa: “Denne sannhet sier jeg: Hvis dere tror uten å tvile, kan dere ikke bare gjøre det samme som ble gjort med fikentreet, men dere kan også si til dette fjellet: ‘Løft deg og kast deg i havet, så skal det skje.’

²² Alt det dere ber om i bønn og tro, skal dere få.”

²³ Da han var kommet inn i templet, kom overprestene og folkets eldste til ham mens han underviste. Og de spurte: “Med hvilken fullmakt gjør du dette? Og hvem har så gitt deg denne fullmakten?”

²⁴ Jesus svarte og sa: “Jeg vil stille dere et spørsmål. Svar meg på det, så skal også jeg si dere ved hvilken fullmakt jeg gjør dette:

²⁵ Johannes’ dåp — hvor kom den fra? Var den fra himlene eller av mennesker?” De diskuterte dette med hverandre og sa: “Hvis vi sier: ‘Fra himlene,’ kommer han til å spørre: ‘Hvorfor trodde dere ham da ikke?’

²⁶ Og hvis vi sier: ‘Den var av mennesker,’ har vi grunn vi frykte menneskemengden, for alle hevder at Johannes var en profet.”

²⁷ De svarte Jesus og sa: “Det vet vi ikke.” Da svarte han: “Da kommer heller ikke jeg til å bekrefte for dere med hvilken fullmakt jeg gjør dette.”

²⁸ “Men, hva mener dere om dette? — Det var en mann som hadde to barn. Han gikk til det første og sa: ‘Barn, gå og arbeid i vingården min i dag.’

²⁹ Det svarte og sa: ‘Jeg vil ikke.’ Men etterpå angret det og gikk.

³⁰ Så gikk faren til det andre og sa det samme til det. Og det svarte: ‘Jeg skal gå, herre.’ Men gjorde det ikke.

³¹ Hvem av disse to gjorde sin fars vilje?” “Det første,” svarte de. Og da sa Jesus til dem: “Denne sannhet sier jeg: Skattefuter og horer skal snarere komme inn i Guds rike enn dere.

³² For Johannes kom på rettferdighetens vei, og dere trodde ham ikke. Men skattefutene og horene trodde ham. Dere så dette, men angret likevel ikke senere og trodde ham.”

³³ “Hør enda en lignelse: En mann, han som er husets herre, plantet en vingård. Han satte et gjerde rundt den, gravet en vinpresse og bygget et vakttårn. Så leide han den bort til noen vindyrkere og dro ut på en reise.

³⁴ Da innhøstingen av fruktene nærmet seg, sendte han noen av slavene sine til vindyrkerne for å hente inn fruktene sine.

³⁵ Men da angrep de slavene hans. En ble slått, en drept og en steinet.

³⁶ Igjen sendte han ut andre slaver, flere enn før, men de gjorde det samme med dem.

³⁷ Til slutt sendte han sin sønn til dem, for han sa: ‘De vil respektere min sønn.’

³⁸ Men da vindyrkerne så sønnen, sa de til hverandre: ‘Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så vi kan overta arven.’

³⁹ Så angrep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.

⁴⁰ Når så herren over vingården kommer tilbake, hva skal han da gjøre med disse vindyrkerne?”

⁴¹ Da svarte de: “De var onde og må utryddes! Så kan han leie ut vingården til andre vindyrkere som gir ham frukten i rett tid.”

⁴² Jesus sa: “Har dere aldri lest fra Skriften: ‘Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedstein og hjørnestein. Fra Jehovah er den kommet, og den er vidunderlig for våre øyne.’  SAL 118,22-23 

⁴³ Derfor sier jeg at Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til folkeslagene som skal bære dets frukter.

⁴⁴ Og han som faller på denne steinen, skal bli knust, men den som steinen faller på, skal bli smadret.”

⁴⁵ Da overprestene og fariseerne fikk høre den lignelsen, forstod de at det var dem han snakket om.

⁴⁶ De ville pågripe ham, men de engstet seg for menneskemengden som hevdet at han var en profet.

¹ Jesus begynte igjen å tale til dem. I en lignelse sa han:

² “Himlenes rike kan lignes med en mann, en konge, som stelte til en bryllupsfest for sin sønn.

³ Han sendte ut slavene sine med innbydelser til festen, men de ville ikke komme.

⁴ Igjen sendte han ut andre slaver og sa: ‘Si til dem som er inviterte: Se — måltidet er forberedt, oksene og gjøfeet er slaktet, og alt er klart. Kom til festen.’

⁵ Men de brydde seg ikke. De vasket seg og gikk bort — noen til åkeren, andre til forretningen.

⁶ Andre angrep slavene, mishandlet dem og drepte dem.

⁷ Da kongen hørte dette, ble han vred. Han sendte ut hærstyrker og utslettet disse morderne og brente byene deres.

⁸ Så sa han til slavene: ‘Festen er forberedt. Be inn de verdige.

⁹ Gå derfor ut på gater og veier, og alle dere ser, skal dere be inn til festen.’

¹⁰ Så gikk slavene ut på gatene og veiene og samlet sammen alle de så, både gode og onde, til festsalen ble fylt opp av gjester.

¹¹ Men da kongen kom inn for å se til gjestene, la han merke til at en blant gjestene ikke hadde på seg festklær.

¹² Og han spurte: ‘Venn, hvordan kom du deg inn uten å være kledd i festklær?’ Da ble han målløs.

¹³ Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor. Der skal han gråte og skjære tenner.’

¹⁴ For mange er kalt, men få er utvalgt.”

¹⁵ Da gikk fariseerne bort, og de la planer om hvordan de skulle sette ham fast med ord.

¹⁶ Derfor sendte de noen av disiplene sine til ham sammen med noen herodianere og sa: “Lærer, vi vet at du er rettferdig og underviser i Guds sanne vei, og at du ikke vurderer det du ser ut fra et menneskes synspunkt.

¹⁷ Si oss derfor hva du mener om dette: Er det rett å betale skatt til keiseren, eller ikke?”

¹⁸ Men Jesus forstod ondskapen deres og sa: “Hvorfor vil dere sette meg på prøve, dere hyklere?

¹⁹ — Vis meg en gyldig skattemynt.” Så kom de med en denar.

²⁰ Da spurte han: “Hvem er dette et bilde av, og inngraveringen?”

²¹ De svarte: “Keiseren.” Da sa han: “Så gi da til keiseren det som tilhører keiseren og til Gud det som hører Gud til.”

²² Da de hørte det, ble de så forbauset at de forlot ham og dro av sted.

²³ Samme dag kom saddukeerne, de som sier at det ikke er en oppstandelse, bort til ham for å spørre ham ut.

²⁴ De sa: “Lærer, Moses har sagt at hvis en mann dør uten at han har barn, skal hans bror ta hans kvinne til ekte og frembringe sæd for sin bror.

²⁵ Nå var det sju brødre. Den første som tok til ekte, døde uten å ha fått noe avkom. Og kvinnen ble overlatt til en bror.

²⁶ Slik var det også med den andre og den tredje, helt til den sjuende.

²⁷ Sist av alle døde også kvinnen.

²⁸ Hvem sin kvinne blir hun etter oppstandelsen? For alle sju hadde hatt henne.”

²⁹ Jesus svarte dem og sa: “Dere er på avveier, for dere kjenner verken Skriften eller Guds kraft.

³⁰ Etter oppstandelsen er det ikke noe ekteskap. Ingen skal gi til ekte eller ta til ekte, for de skal bli som Guds budbringere i himlene.

³¹ Men når det gjelder oppstandelsen fra de døde — har dere ikke lest hva Gud sier?

³² ‘Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.’ For Gud er ikke Gud for de døde, men for de levende.”  2 Mos 3,6 

³³ Da menneskemengden hørte det, ble de forundret over hans lære.

³⁴ Da fariseerne fikk høre at Jesus hadde gjort saddukeerne målløse, samlet de seg litt på avstand fra ham.

³⁵ Likevel forsøkte en av dem, en lovkyndig, å sette ham på prøve.

³⁶ Han spurte: “Lærer, hva er det største budet i loven?”

³⁷ Jesus svarte: “‘Du skal elske Jehovah din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele ditt sinn.’  5 Mos 6,5 

³⁸ Dette er det første og det største budet.

³⁹ Men et annet er likt dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’  3 Mos 19,18 

⁴⁰ På disse to budene henger hele loven og profetiene.”

⁴¹ Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:

⁴² “Hva mener dere om Kristus? Hvem er han sønn av?” De svarte: “Av David.”

⁴³ Da sa han: “Hvordan kan da David i ånden kalle ham ‘Herre?’ For han sier:

⁴⁴ ‘Jehovah sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg har lagt dine fiender som fotskammel under dine føtter.’  SAL 110,1 

⁴⁵ Og når David kaller ham ‘Herre,’ hvordan kan han da være hans sønn?”

⁴⁶ Ingen kunne svare ham med ett ord. Og etter den dagen var det heller ingen som våget å spørre ham ut.

¹ Etterpå talte Jesus til menneskemengden og disiplene:

² Han sa: “De skriftlærde og fariseerne sitter på Moses’ domstol.

³ Alt det de sier at dere må holde, må dere holde. Men ikke gjør som dem. For de gjør ikke selv det de sier at dere må gjøre.

⁴ De binder sammen tunge og harde byrder som de legger på menneskenes skuldre. Men selv løfter de ikke en finger.

⁵ Alt de gjør, gjør de for å vise seg for mennesker. De gjør skriftstedholderne brede og frynsebordene på kappene lange.

⁶ De elsker æresplassene under festmåltider og de fremste benkene i synagogene.

⁷ Og de elsker når noen hilser på dem på torget, og når menneskene kaller dem ‘rabbi, rabbi.’

⁸ Men dere skal ikke kalle dere ‘rabbi.’ For én er Mester, og det er Kristus. Og dere er alle brødre.

⁹ Og kall ingen på jorden for ‘far.’ For én er deres Far; han som er i himlene.

¹⁰ Kall heller ingen for ‘Mester.’ For én er deres Mester, og det er Kristus.

¹¹ Og den største blant dere, er tjeneren.

¹² For den som setter seg selv høyt, skal bli satt lavt, men den som setter seg selv lavt, skal bli satt høyt.”

¹³ “Sørg, dere skriftlærde og fariseere — dere hyklere. Dere stenger himlenes rike for mennesker. Selv går dere ikke inn, og heller ikke tillater dere dem som vil gå inn, å gå inn.

¹⁴ [Sørg, dere skriftlærde og fariseere — dere hyklere. For dere fortærer enkers hus og holder lange bønner for syns skyld. Derfor skal dere få det vanskeligere under dommen.]

¹⁵ Sørg, dere skriftlærde og fariseere — dere hyklere. Dere drar over hav og tørt land for å omvende én proselytt^*, og når dere finner ham, gjør dere ham til en Gehennas sønn i dobbel så stor grad som dere selv.”  ^*en som er omvendt til jødedommen

¹⁶ “Sørg, dere blinde veiledere. For dere sier at om noen sverger ved helligdommen, betyr det ingenting, men hvis noen sverger ved helligdommens gull, da må han holde det.

¹⁷ Dere blinde tåper. For hva er størst — gullet eller helligdommen som helliggjør gullet?

¹⁸ Og hvis noen sverger ved alteret, betyr det ingenting, men hvis noen sverger ved gaven, da må han holde det.

¹⁹ Dere er blinde tåper. For hva er størst — gaven eller alteret som helliggjør gaven?

²⁰ Den som sverger ved alteret, sverger både ved det og ved alt som er på det.

²¹ Og den som sverger ved helligdommen, sverger både ved den og ved ham som bor i den.

²² Og en som sverger ved himlene, sverger både ved Guds trone og ved ham som sitter på den.”

²³ “Sørg, dere skriftlærde og fariseere — dere hyklere. For dere gir tienden av peppermynte, anis og karve, men dere unnlater det som veier aller tyngst i loven — rettferdighet, barmhjertighet og trofasthet. Dere bør gjøre det ene, men ikke på bekostning av det andre.

²⁴ Dere er blinde veiledere som siler ut myggen, men svelger kameler.”

²⁵ “Sørg, dere skriftlærde og fariseere — dere hyklere. Dere gjør ren utsiden av kopper og kar, men innvendig er dere fulle av grådighet og selvopptatthet.

²⁶ Dere blinde fariseere. Rens først kopper og kar innvendig, så blir også det utvendige rent.”

²⁷ “Sørg, dere skriftlærde og fariseere — dere hyklere. Dere er som hvitkalkede gravkamre. Dere er vakre utenpå, men innvendig er dere fulle av dødningebein og alt som er urent.

²⁸ Slik gir dere også menneskene et ytre inntrykk av rettferdighet, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.”

²⁹ “Sørg, dere skriftlærde og fariseere — dere hyklere. For dere bygger gravkamre for profetene og utsmykker de rettferdiges hvilested.

³⁰ Og så sier dere: ‘Hvis vi hadde levd på våre fedres tid, så ville ikke vi blitt skyldige i profetenes blod.’

³¹ Slik vitner dere mot dere selv som sønner av dem som drepte profetene.

³² Så fyll da deres fedres mål.

³³ Dere er slanger og huggormyngel. Hvordan kan dere flykte fra Gehennas dom?

³⁴ For, se — jeg sender dere profeter, vise menn og skriftlærde som dere kommer til å drepe, staurfeste^*, piske i synagogene og forfølge fra by til by.  ^*gr. stauroo = staure

³⁵ For alle de rettferdiges blod som er utøst på jorden, skal komme over dere — fra blodet til den rettferdige Abel til blodet til Sakarjah, sønn av Barakias — han som dere slo i hjel ved helligdommens alter.

³⁶ For denne sannhet sier jeg dere: Alt dette skal komme over denne slekt.”

³⁷ “Jerusalem, Jerusalem, du som har drept profetene og steiner dem som jeg sender til deg. Hvor mange ganger har jeg ikke villet samle dine barn rundt meg slik en høne samler sine kyllinger under sine vinger? Men de ville ikke.

³⁸ Og, se — dine hus skal legges øde.

³⁹ Dette sier jeg: Du skal ikke se meg igjen før du sier: ‘Velsignet er han som kommer i Jehovahs navn.’”  SAL 118,26 

¹ Jesus gikk ut, og de var på vei bort fra templet. Da kom disiplene bort til ham og viste ham templets bygninger.

² Jesus svarte: “Se alt dette. — Denne sannhet sier jeg: Her skal det ikke bli en stein igjen, for alt skal bli revet ned.”

³ Mens han satt på Olivenhøyden, kom disiplene til ham da de var alene med ham, og de spurte ham: “Si oss, når blir dette? Og hva er tegnet på ditt nærvær og avslutningen av denne tiden?”

⁴ Jesus svarte og sa: “La ingen villede dere.

⁵ For mange skal komme i mitt navn og påstå: ‘Jeg er Kristus.’ Og mange skal bli villedet.

⁶ Dere skal høre om kriger, og det skal bli rykter om kriger, men pass på at dere ikke blir skremt, for alt dette må skje. Men avslutningen er ikke ennå.

⁷ For folkeslag skal reise seg mot folkeslag, og rike mot rike. Og det skal bli sult og pest og steder med jordskjelv.

⁸ Men alt dette er bare begynnelsen på smertene.

⁹ På den tiden skal dere bli fengslet, forfulgt og drept av alle folkeslag for mitt navns skyld.

¹⁰ Da skal mange snuble. Og de skal forråde og hate hverandre.

¹¹ Og mange falske profeter skal stå frem, og de skal villede mange.

¹² Og fordi lovløsheten tar overhånd, blir kjærligheten kald hos mange.

¹³ Men den som holder ut til avslutningen, skal bli reddet.

¹⁴ Og derfor skal budskapet om Riket bli forkynt over hele den bebodde jord. Det skal være en vitneforklaring for alle folkeslag. Så skal avslutningen komme.”

¹⁵ “Derfor, når dere ser at ødeleggelsens styggedom står oppstilt på hellig grunn, slik det er skrevet ved profeten Daniel, da må den som leser det, forstå.  DAN 11,31 ,  DAN 12,11 

¹⁶ For da må de som oppholder seg i Judea, flykte opp i fjellene.

¹⁷ De som er på taket, må ikke gå ned for å ta med seg noe fra huset.

¹⁸ Og ingen som er ute på åkeren, må snu og gå tilbake for å ta på seg kappen.

¹⁹ Sørg, dere som er gravide eller ammer på den tiden.

²⁰ Be om at deres flukt ikke må skje om vinteren eller på en sabbat.”

²¹ “Etter den tid skal trengslene bli større enn de noen gang har vært fra denne verdens begynnelse og frem til da — og de skal heller aldri bli det igjen.

²² Og hvis den tiden ikke ble forkortet, ville ikke noe kjøtt bli reddet. Men for de utvalgtes skyld skal den tiden bli forkortet.

²³ Hvis noen da sier: ‘Se — der er Kristus,’ eller: ‘Der er han,’ så ikke tro det.

²⁴ For det skal stå frem falske kristuser og falske profeter som skal utføre slike tegn og under at de kunne villede selv de utvalgte, om det hadde vært mulig.

²⁵ Se — jeg har fortalt dere dette på forhånd.

²⁶ Så hvis noen sier: ‘Se — han er i ødemarken,’ så gå ikke ut dit. Eller: ‘Han er i det innerste rommet,’ så ikke tro det.

²⁷ For lynet kommer frem fra soloppgangen og skinner til solnedgangen. Slik skal også Menneskesønnens nærvær være.

²⁸ Der åtselet er, samles gribbene.”

²⁹ “Straks etter den tidens trengsler skal solen bli formørket, og månen skal slutte å skinne. Stjernene skal falle fra himlene og himlenes krefter skal rokkes.

³⁰ For da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himlene, og alle stammer på jorden skal jamre seg når Menneskesønnen kommer i himlenes skyer med stor kraft og herlighet.

³¹ Og han skal sende ut sine budbringere med et kraftig basunstøt, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vindretninger — fra himlenes ene ytterkant til den andre.”

³² “Lær av denne lignelsen om fikentreet: Når grenene først blir myke og løvet spretter ut, vet dere at sommeren nærmer seg.

³³ Slik skal også dere, når dere ser dette, vite at det begynner å nærme seg — at det står for døren.

³⁴ For denne sannhet sier jeg: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette har skjedd.

³⁵ Himler og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.”

³⁶ “Dag eller time skal ingen vite; ikke engang de budbringerne som er i himlene, men bare min Far.

³⁷ Men slik det var på Noahs tid, skal det også være under Menneskesønnens nærvær.

³⁸ For i tiden før vannflommen åt de og drakk. De inngikk ekteskap og gav til ekte til den dagen Noah gikk inn i arken.

³⁹ De forstod ingenting før flommen kom og tok dem bort. Slik skal det også være under Menneskesønnens nærvær.

⁴⁰ Da skal to være ute på åkeren. Én blir tatt bort, og den andre blir igjen.

⁴¹ Og to kvinner skal male på kvernen. Én blir tatt bort, og den andre blir igjen.

⁴² Så vær våkne, for dere vet ikke i hvilken time deres Herre kommer.

⁴³ Men dette skal dere vite: Hvis husets hersker hadde visst i hvilken nattevakt tyven kommer, hadde han holdt vakt for å forhindre innbrudd i huset.

⁴⁴ Derfor må også dere være forberedt, for Menneskesønnen kommer i den timen dere minst venter ham.”

⁴⁵ “Hvem er så den trofaste og kloke slaven som hans herre skal sette over sin husholdning for at den skal få mat i rett tid?

⁴⁶ Velsignet er den slaven som hans herre finner opptatt med dette når han kommer.

⁴⁷ For denne sannhet sier jeg: Han skal sette ham over alt han eier.”

⁴⁸ “Men den onde slaven sier i sitt hjerte: ‘Min herre drøyer med å komme.’

⁴⁹ Han begynner å slå sine medslaver og eter og drikker sammen med drankere.

⁵⁰ Da skal denne slavens herre komme på den dagen han ikke venter ham og i en time han ikke er klar over.

⁵¹ Han skal bli kraftig pisket og få sin del blant hyklerne. Der skal han gråte og skjære tenner.”

¹ “På den tiden kan himlenes rike sammenlignes med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.

² Fem var kloke, fem var uforstandige.

³ De uforstandige tok med seg lampene, men de tok ikke med seg olje.

⁴ Men de kloke tok med seg oljekanner til lampene.

⁵ Men brudgommen lot vente på seg til alle var blitt søvnige. Da kom han.

⁶ Midt på natten lød ropet: ‘Se — brudgommen kommer. Gå og møt ham.’

⁷ Da reiste alle disse jomfruene seg for å gjøre klar lampene sine.

⁸ Men da sa de uforstandige til de kloke: ‘Gi oss av oljen deres, for lampene våre slokner.’

⁹ Men de kloke svarte og sa: ‘Da mangler kanskje vi noe. Gå heller dit de selger olje og kjøp selv.’

¹⁰ Da de var gått for å kjøpe, kom brudgommen. De som var klar, gikk med ham inn til bryllupsfesten. Og deretter ble døren lukket.

¹¹ Senere kom også de andre jomfruene. De sa: ‘Herre, Herre, åpne opp for oss.’

¹² Men han svarte og sa: ‘Denne sannhet sier jeg: Dere har aldri kjent meg.’

¹³ Vær derfor på vakt, for heller ikke dere kan vite på hvilken dag eller i hvilken time Menneskesønnen kommer.”

¹⁴ “Himlenes rike kan sammenlignes med en mann som reiste til et fjerntliggende land. Han kalte til seg slavene sine og overlot alt han hadde til dem.

¹⁵ Den ene gav han fem talenter^*, den andre to, og den tredje én, alt etter hvor dyktige de var. Og etterpå reiste han bort.  ^* 1 talent = 30 kg. gull

¹⁶ Han som hadde fått fem talenter, drev handel med dem, og han tjente fem talenter til.

¹⁷ På samme måte; han som hadde fått to, tjente to til.

¹⁸ Men han som bare hadde fått én, gikk og grov den ned i jorden og gjemte sin herres sølvmynter.

¹⁹ Etter en lang tid kom disse slavenes herre tilbake for å gjøre opp regnskap med dem.

²⁰ Han som hadde fått de fem talentene, kom med fem talenter til. Han sa: ‘Herre, du overlot fem talenter til meg, og, se — jeg har tjent fem talenter til.’

²¹ Og hans herre svarte: ‘Godt gjort, min gode og trofaste slave. Du har vært trofast med lite, så jeg skal sette deg over mye. Gå inn til din herres glede.’

²² Han som hadde fått de to talentene, kom også og sa til ham: ‘Herre, du overlot to talenter til meg, og, se — jeg har tjent to talenter til.’

²³ Og hans herre svarte: ‘Godt gjort, min gode og trofaste slave. Du har vært trofast med lite, så jeg skal sette deg over mye. Gå inn til din herres glede.’

²⁴ Også han som hadde fått den ene talenten, kom. Han sa: ‘Herre, jeg vet at du er et hardt menneske som ikke høster det du har sådd, men som samler inn av det du ikke har strødd ut.

²⁵ Så jeg ble redd og gjemte den i jorden. Se — her har du ditt.’

²⁶ Herren svarte og sa: ‘Du onde, late slave som visste at jeg ikke høster det jeg har sådd, men samler inn av det som jeg ikke har strødd ut.

²⁷ Da burde du ha overlatt sølvmyntene til pengevekslerne, slik at jeg fikk mitt tilbake med renter.

²⁸ Talenten skal bli tatt fra deg og gitt til ham som har de fem talentene.

²⁹ For alle som har, skal få i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt også det han har.

³⁰ Kast denne udugelige slaven ut i det dypeste mørke. Der skal han gråte og skjære tenner.”

³¹ “Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet med de hellige budbringerne, skal han sette seg på tronen i himlenes herlighet.

³² Foran seg skal han samle alle folkeslag, og han skal skille dem fra hverandre slik en gjeter skiller sauene fra geitene.

³³ Han skal plassere sauene til høyre og geitene til venstre for seg.

³⁴ Så skal Kongen si til dem til høyre: ‘Kom, dere som er velsignet av min Far. Arv det Riket som har vært forberedt for dere fra denne verdens grunnleggelse.

³⁵ For jeg var sulten og dere gav meg mat. Jeg var tørst, og dere gav meg vann. Jeg var en fremmed, og dere tok imot meg.

³⁶ Jeg var naken og dere kledde meg. Jeg var syk og dere pleide meg. Jeg var i fengsel og dere besøkte meg.’

³⁷ Da skal de rettferdige svare ham og si: ‘Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg vann?

³⁸ Når så vi deg som en fremmed og tok imot deg? Når var du naken og vi kledde på deg?

³⁹ Og når så vi deg syk, eller i fengsel, og besøkte deg?’

⁴⁰ Da skal Kongen svare og si: ‘Denne sannhet sier jeg: Det dere har gjort for én av mine minste brødre, har dere gjort for meg.’

⁴¹ Så skal han si til dem som står til venstre: ‘Gå bort fra meg, dere som er fordømt. Gå bort, dere som er fordømt til tidernes ild, den som er forberedt Djevelen og hans budbringere.

⁴² For jeg var sulten, men dere gav meg ikke mat. Og jeg var tørst, men dere gav meg ikke vann.

⁴³ Jeg var en fremmed, men dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, men dere kledde ikke på meg. Og jeg var syk og i fengsel, men dere kom ikke og besøkte meg.’

⁴⁴ Da skal også de spørre og si: ‘Herre, når så vi deg sulten, eller tørst, eller som en fremmed, eller naken, eller syk, eller i fengsel uten å hjelpe deg?’

⁴⁵ Da skal han svare: ‘Dette er sant: Det dere har unnlatt å gjøre for en av mine minste brødre, har dere unnlatt å gjøre for meg.’

⁴⁶ Og de skal gå bort til tiders straff, men de rettferdige til tiders liv.”

¹ Det skjedde etter at Jesus hadde forklart alt dette. Da sa han til disiplene:

² “Dere vet at om to dager er det påske. Og da skal Menneskesønnen bli overgitt til staurfestelse^*.”  ^*gr. stauroo = staure

³ Da samlet overprestene, de skriftlærde og folkets eldste seg i gårdsrommet til øverstepresten, som hette Kaifas.

⁴ Der la de planer om hvordan de skulle pågripe Jesus med list og få ham drept.

⁵ Men de sa: “Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli opptøyer blant folket.”

⁶ Da Jesus var i Betania i huset til Simon den spedalske, kom en kvinne til ham.

⁷ Hun hadde med seg en meget kostbar alabastolje som hun tømte over hodet hans mens han lenet seg til bords.

⁸ Disiplene så på med forargelse og sa: “Hvorfor denne sløsingen?

⁹ Denne oljen kunne vært solgt for ganske mye for å bli gitt til de fattige.”

¹⁰ Men Jesus forstod dette og sa: “Hvorfor klandrer dere denne kvinnen for dette? For hun har gjort en god gjerning.

¹¹ De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.

¹² Da hun helte oljen over kroppen min, gjorde hun det for min begravelse.

¹³ — Denne sannhet sier jeg: Uansett hvor de forkynner dette budskapet over hele verden, skal det hun har gjort, bli fortalt til minne om henne.”

¹⁴ En av de tolv, han som ble kalt Judas fra Iskariot, gikk til overprestene og spurte:

¹⁵ “Hvor mye vil dere gi meg hvis jeg overgir ham til dere?” Så telte de opp tretti sølvmynter til ham.

¹⁶ Fra da av ventet han på en anledning til å overgi ham til dem.

¹⁷ På dagen før De usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte ham: “Hvor vil du at vi skal forberede påskemåltidet for deg?”

¹⁸ Han svarte: “Gå inn i byen til en mann der. Dere skal si til ham: Læreren sier: Min tid nærmer seg. Jeg vil feire påske med disiplene.”

¹⁹ Disiplene gjorde som Jesus hadde befalt og begynte forberedelsene til påskemåltidet.

²⁰ Da kvelden kom, lenet han seg til bords sammen med de tolv.

²¹ Under måltidet sa han: “Denne sannhet sier jeg: Én av dere skal overgi meg.”

²² Da ble de meget bedrøvet, og den ene etter den andre spurte ham: “Herre, det er vel ikke jeg?”

²³ Han svarte og sa til dem: “Han som dyppet hånden i skålen sammen med meg, er han som skal overgi meg.

²⁴ Men en sorg skal komme over ham som overgir Menneskesønnen. Det ville vært bedre for det mennesket om det aldri hadde vært født.”

²⁵ Judas, han som skulle overgi ham, spurte ham og sa: “Rabbi, si meg, er det jeg?” Han svarte: “Det er du.”

²⁶ Mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet det, brøt det, gav av det til disiplene og sa: “Ta og ét av dette. Det er mitt legeme.”

²⁷ Så tok han begeret, takket, gav dem og sa: “Drikk av dette alle sammen.

²⁸ Dette er mitt blod, Den nye paktens blod, som utøses for mange til forlatelse for synder.

²⁹ Og jeg sier dere: Jeg skal ikke drikke med dere av dette vintreets frukt fra nå av og frem til den dagen jeg på ny skal drikke av den med dere i min Fars rike.”

³⁰ Og da de hadde sunget^*, gikk de ut til Olivenhøyden.  ^*  SAL 110-118 

³¹ Deretter sa Jesus til dem: “Dere skal alle snuble i natt, for det står skrevet: ‘Jeg vil slå gjeteren, og saueflokken skal bli spredt omkring.’  SAK 13,7 

³² Men etter at jeg er blitt oppreist, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.”

³³ Da svarte Peter og sa: “Om alle snubler, så skal aldri jeg snuble!”

³⁴ Men Jesus svarte: “Dette er sant: I natt, før hanen galer, skal du ha fornektet meg tre ganger.”

³⁵ Men Peter erklærte: “Selv om jeg må dø for deg, skal jeg aldri fornekte deg!” Det samme bekreftet også alle de andre.

³⁶ Så tok Jesus dem med til et sted som hette Getsemane. Han sa til disiplene: “Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.”

³⁷ Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus. Han begynte å bli opprørt og nedtynget.

³⁸ Og han sa til dem: “Min sjel er sorgtung til døden. Vent her, og våk med meg.”

³⁹ Så gikk han litt lenger bort, falt ned på ansiktet og ba: “Far, om det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men — ikke som jeg vil, men som du vil.”

⁴⁰ Da han kom tilbake til disiplene, så han at de hadde sovnet. Og han spurte Peter: “Kunne dere ikke engang våke sammen med meg i én time?

⁴¹ Våk og be så dere ikke kommer i fristelser. For om ånden er villig, er kjøttet skrøpelig.”

⁴² Igjen gikk han, for andre gang, bort for å be. Han sa: “Far, hvis det ikke er mulig at dette begeret går meg forbi uten at jeg drikker av det, så la din vilje skje.”

⁴³ Da han kom tilbake, så han at de hadde sovnet igjen, for øynene deres var tunge.

⁴⁴ Da lot ham dem være og gikk igjen et stykke bort fra dem og ba den samme bønnen for tredje gang.

⁴⁵ Da han kom tilbake til disiplene, sa han: “Sover dere fremdeles og hviler dere? For, se — timen nærmer seg da Menneskesønnen skal bli overlatt i synderes hender.

⁴⁶ Reis dere og gå. For, se — han som skal overgi meg, nærmer seg.”

⁴⁷ Mens han ennå talte, se! — der kom Judas, en av de tolv! Og med seg hadde han en stor menneskemengde med sverd og stokker fra overprestene og folkets eldste!

⁴⁸ Han som skulle overgi ham, hadde avtalt et tegn: “Ham som jeg kysser, er det. Da kan dere pågripe ham!”

⁴⁹ Og han gikk rett bort til Jesus og sa til ham: “Vær hilset, Rabbi!” Og han kysset ham ivrig.

⁵⁰ Jesus sa: “Venn, si meg, hvorfor er du her?” Da kom de mot ham, rakte ut hendene og pågrep ham.

⁵¹ Og, se! — en av dem som var sammen med Jesus, løftet hånden og grep etter sverdet! Han hevet det mot en av slavene til øverstepresten og kuttet øret av ham!

⁵² Da sa Jesus til ham: “Stikk sverdet tilbake i sliren, for den som griper etter sverdet, skal falle for sverdet.

⁵³ Eller tror du ikke at jeg rett nå kan tilkalle min Far, slik at han straks kunne sende mer enn tolv legioner^* budbringere?  ^*12 legioner = ca. 72.000 menn

⁵⁴ Men da ville ikke Skriften gått i oppfyllelse, slik det står der.”

⁵⁵ Etterpå sa Jesus til menneskemengden: “Kommer dere mot meg med sverd og stokker som mot en røver som dere skal arrestere? Satt jeg ikke dag etter dag og underviste dere i templet uten at dere pågrep meg?

⁵⁶ Men alt dette må skje for at det som er skrevet av profetene, skal gå i oppfyllelse.” Og da forlot alle disiplene ham. De flyktet.

⁵⁷ De som hadde pågrepet Jesus, førte ham så til øverstepresten Kaifas. Der var også de skriftlærde og de eldste samlet.

⁵⁸ Men Peter fulgte etter dem på avstand frem til øversteprestens gårdsplass. Da han var kommet frem, satte han seg ned sammen med tjenerne for å se hvordan det ville ende.

⁵⁹ Overprestene og hele Sanhedrinet^* forsøkte å fremskaffe falske kristuser og falske vitneutsagn mot Jesus slik at de kunne få ham i døden.  ^*Sanhedrinet = jødenes høyeste rett

⁶⁰ Men de fikk ikke noe på ham, selv om mange falske vitner etterhvert stod frem og vitnet falskt mot ham. Så stod enda to falske vitner frem.

⁶¹ De sa: “Han har sagt at han kan rive ned Guds helligdom og bygge den opp igjen på tre dager.”

⁶² Da stod øverstepresten frem og spurte: “Har du ingenting å svare til det de vitner mot deg?”

⁶³ Men Jesus var taus. Da fortsatte øverstepresten og sa: “Jeg tar deg i ed i Den levende Guds navn! Si oss: Er du Kristus, Guds Sønn!”

⁶⁴ Jesus svarte ham: “Det er som du sier. Men jeg sier også til dere alle: I dager som kommer skal dere se at Menneskesønnen sitter ved Kraftens høyre hånd og kommer på himlenes skyer.”

⁶⁵ Da flerret øverstepresten kappen sin og sa: “Han er blasfemisk! Hva skal vi med flere vitner? Se! — nå har dere hørt det! Han er blasfemisk!

⁶⁶ Hva mener dere?” De svarte og sa: “Han fortjener døden.”

⁶⁷ Etter det spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttneven. Og noen slo ham med håndflaten.

⁶⁸ Og de sa: “Profetér, Kristus! Hvem var det som slo deg?”

⁶⁹ Mens Peter satt ute på gårdsplassen, kom en tjenestepike bort til ham og sa: “Du var jo også sammen med denne Jesus fra Galilea?”

⁷⁰ Men han nektet foran dem alle og sa: “Jeg vet ikke hva du snakker om!”

⁷¹ Så gikk han bort til inngangen. Da så en annen ham og sa: “Han der er også en av dem som var sammen med Jesus fra Nasaret!”

⁷² Men igjen nektet han, denne gangen med en ed: “Jeg kjenner ikke det mennesket!”

⁷³ Etter en stund kom noen av dem som var der, bort til Peter og påstod: “Jo, du er helt sikkert en av dem, for dialekten din røper deg.”

⁷⁴ Da begynte han å fordømme seg og sverget: “Jeg kjenner ikke det mennesket!” Akkurat da gol en hane.

⁷⁵ Da husket Peter hva Jesus hadde sagt: ‘Før hanen galer, skal du ha fornektet meg.’ Og han gikk ut og gråt bittert.

¹ Tidlig gikk alle overprestene og folkets eldste for å legge planer om hvordan de skulle ta livet av Jesus.

² Etter at de hadde bundet ham, førte de ham bort og overgav ham til Pilatus, guvernøren.

³ Da Judas som hadde overgitt ham, så at Jesus ble dømt, ble han grepet av samvittighetsnag og gikk tilbake til overprestene og de skriftlærde med de tretti sølvmyntene.

⁴ Han sa: “Jeg har syndet! Jeg har overgitt en uskyldig til døden!” Men de svarte: “Hva betyr vel det for oss? Det må du ordne opp i selv!”

⁵ Han kastet pengene fra seg inn i helligdommen og løp bort derfra. Så gikk han og hengte seg.

⁶ Overprestene hentet opp sølvpengene og sa: “Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten, for dette er prisen for blod.”

⁷ Men de diskuterte om de skulle kjøpe en åker fra en pottemaker og bruke den som gravsted for fremmede.

⁸ Derfor blir åkeren kalt Blodåkeren den dag i dag.

⁹ Da gikk det i oppfyllelse det som var skrevet ved profeten Sakarjah når han sier:

¹⁰ ‘De tok de tretti sølvstykkene, den prisen som Israels sønner hadde satt på ham, den prisen som de satte på pottemakerens åker, slik Jehovah hadde befalt.’  SAK 11,12-13 

¹¹ Jesus ble nå fremstilt for guvernøren som talte til ham og sa: “Er du jø- denes konge?” Og Jesus svarte: “Det er som du sier.”

¹² Men da han ble anklaget av overprestene og de eldste, svarte han dem ikke.

¹³ Da spurte Pilatus: “Hører du ikke alt det de vitner mot deg?”

¹⁴ Men til guvernørens store overraskelse svarte Jesus dem ikke med et eneste ord.

¹⁵ På høytiden var det vanlig at guvernøren satte fri én av fangene, alt etter det som menneskemengden bestemte.

¹⁶ På den tiden hadde de en beryktet fange som hette Barabbas.

¹⁷ Da de hadde samlet seg, spurte Pilatus: “Hvem vil dere at jeg skal sette fri, Barabbas, eller Jesus, han som sier han er Kristus?”

¹⁸ For han visste at det var på grunn av misunnelse de hadde overgitt ham.

¹⁹ Mens Pilatus satt som dommer, sendte hans kvinne et notat til ham som lød: ‘Ha ikke noe med denne rettferdige å gjøre, for jeg har lidd mye i en drøm i dag på grunn av dette.’

²⁰ Men overprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om at Barabbas ble satt fri. For slik kunne de ta livet av Jesus.

²¹ Guvernøren spurte og sa: “Hvem av disse to vil dere at jeg skal sette fri?” Og de ropte: “Barabbas!”

²² Da spurte Pilatus dem: “Hva skal jeg da gjøre med Jesus, han som sier at han er Kristus?” Og alle ropte: “Staurfest^* ham!”  ^*gr. stauroo = staure

²³ Men Pilatus spurte: “Hvorfor? — Hva galt har han gjort?” Da ropte de enda høyere: “Staurfest^* ham!  ^*gr. stauroo = staure

²⁴ Da Pilatus så at det ikke nyttet, men at det holdt på å bli opprør, gikk han og tok noe vann og vasket hendene sine foran menneskemengden. Han sa: “Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod! Dette må dere ordne opp i selv!”

²⁵ Da ropte hele folket: “La hans blod komme over oss og våre barn!”

²⁶ Da satte han Barabbas fri. Men Jesus ble pisket, og han overlot ham til å bli staurfestet^*.  ^*gr. stauroo = staure

²⁷ Så førte guvernørens soldater Jesus inn i Pretoriet^* der hele hæravdelingen var samlet.  ^*Pilatus’ hovedkvarter

²⁸ Og de kledde av ham og tok på ham en skarlagenrød offiserskappe.

²⁹ De flettet en krans av torner som de satte på hodet hans. Så plasserte de en bambusstav i hans høyre hånd og falt på kne foran ham mens de holdt ham for narr og sa: “Vær hilset, du jødenes konge!”

³⁰ Deretter spyttet de på ham, tok fra ham staven og slo ham i hodet med den gang etter gang.

³¹ Etter at de hadde holdt ham for narr, tok de av ham offiserskappen og tok på ham hans egen kappe og klær. Og så førte de ham bort for å staurfeste^* ham.  ^*gr. stauroo = staure

³² På vei ut fikk de øye på en mann fra Kyréne som hette Simon, og han ble tvunget til å bære stauren^*.  ^*gr. stauros = staur

³³ De kom til det stedet som ble kalt Golgata. Det betyr Hodeskallestedet.

³⁴ De gav ham vin å drikke som var blandet med galle. Han smakte på den, men han nektet å drikke av den.

³⁵ Da de hadde naglet ham til stauren, delte de kappen hans mellom seg og trakk lodd om resten. Det var for at det som var talt ved profeten, skulle gå i oppfyllelse: ‘De delte min kappe mellom seg, men om mine klær kastet de lodd.’  SAL 22,19 

³⁶ Så satte de seg og holdt vakt over ham der.

³⁷ Og over hodet på ham hadde de satt opp den anklagen som var skrevet mot ham: DETTE ER JESUS, JØDENES KONGE.

³⁸ Samtidig ble to røvere staurfestet^*, én til høyre og én til venstre for ham.  ^*gr. stauroo = staure

³⁹ De som gikk forbi, spottet ham og ristet på hodet.

⁴⁰ De sa: “Du som skulle rive ned helligdommen og bygge den opp igjen på tre dager! Redd deg selv, hvis du er Guds sønn, og kom deg ned fra stauren^*!”  ^*gr. stauros = staur

⁴¹ Slik ble han også holdt for narr av overprestene. Og de skriftlærde og de eldste sa:

⁴² “Han har reddet andre, men seg selv kan han ikke redde! Og han vil være Israels konge! La ham komme ned fra stauren, så skal vi tro ham!

⁴³ Han stoler på Gud. Nå kan Gud hjelpe ham, hvis han vil! For han har sagt: ‘Jeg er Guds Sønn!’”

⁴⁴ Også en av røverne som ble staurfestet^* samtidig med ham, ropte nedsettende mot ham.  ^*gr. stauroo = staure

⁴⁵ Fra den sjette timen ble det mørkt over hele landet frem til den niende timen.

⁴⁶ Omkring den niende timen ropte Jesus ut med høy røst: “Eli, eli, lama sabaktani?” Det er: ‘Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?’  SAL 22,1 

⁴⁷ De som stod der og hørte det, sa: “Han roper på Elijah.”

⁴⁸ En av dem skyndte seg og hentet en svamp. Han fylte den med vin, festet den til en bambusstav og gav ham å drikke.

⁴⁹ Men de andre sa: “La ham være. Se heller om Elijah kommer og redder ham.”

⁵⁰ Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden.

⁵¹ Og, se! — forhenget i helligdommen revnet i to ovenfra og ned! Og jorden skalv og klippene slo sprekker!

⁵² Gravkamrene åpnet seg og mange av legemene til de hellige som var falt i søvn, ble oppreist!

⁵³ De kom ut fra gravkamrene etter sin oppstandelse, og de gikk inn i den hellige byen. Dette er bekreftet av mange.

⁵⁴ Da hærføreren og de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og alt det som skjedde, ble de meget engstelige og utbrøt: “Han var virkelig Guds Sønn!”

⁵⁵ Mange kvinner der fulgte med et stykke på avstand. De hadde fulgt Jesus fra Galilea og stelt for ham.

⁵⁶ Blant dem var Maria fra Magdala, og Maria, mor til Jakob og Josef, og mor til sønnene til Sebedeus.

⁵⁷ Da det var blitt kveld, kom det et rikt menneske fra Arimatea ved navn Josef som også selv var blitt undervist av Jesus.

⁵⁸ Han gikk til Pilatus og ba om å få utlevert Jesu legeme. Og Pilatus gav ordre om at det skulle bli overlevert til ham.

⁵⁹ Etter at Josef hadde fått legemet hans, pakket han det inn i rent lintøy.

⁶⁰ Han la det i sitt nye gravkammer som han hadde fått meislet ut i en klippe. Han rullet en stor stein foran inngangen og gikk bort.

⁶¹ Men Maria fra Magdala og den andre Maria ble sittende igjen foran graven.

⁶² Neste dag, den som kommer etter forberedelsesdagen, samlet overprestene og fariseerne seg hos Pilatus.

⁶³ De sa: “Herre, vi husker at mens denne bedrageren ennå var i live, sa han: ‘Etter tre dager skal jeg bli oppreist.’

⁶⁴ Gi derfor ordre om at graven skal sikres til den tredje dagen ellers kan disiplene hans komme om natten og stjele ham, og så si til folket at han har stått opp fra de døde. Da blir det siste bedraget verre enn det første!”

⁶⁵ Pilatus svarte: “Her har dere vakter. Dra bort og sikre den så godt dere kan!”

⁶⁶ Så gikk de for å sikre graven. De forseglet steinen og satte ut vaktene.

¹ Etter sabbatene, da det lysnet på dagen etter sabbatene, kom Maria fra Magdala og den andre Maria for å se til graven.

² Og, se! — da kom det et kraftig jordskjelv, og en HERRENs^* budbringer kom ned fra himlene! Han gikk og rullet bort steinen og satte seg på den.  ^*JHVH

³ Hans utseende var som lynet og klærne var hvite som snø.

⁴ Vaktene skalv av redsel og ble som døde.

⁵ Budbringeren sa til kvinnene: “Vær ikke redde, for jeg vet at dere ser etter Jesus, han som ble staurfestet^*.  ^*gr. stauroo = staure

⁶ Han er ikke her. Han er oppreist, slik han sa. — Kom og se hvor Herren lå.

⁷ Gå så i all hast og si til dem: Han er oppreist fra de døde, og, se! — han er gått i forveien til Galilea! Der skal dere se ham. Se! — nå har jeg sagt det til dere!”

⁸ Så skyndte de seg bort fra graven — redde, men meget glade, for så snart som mulig å fortelle det til disiplene.

⁹ Og, se! — Da møtte Jesus dem og sa: “Vær hilset.” Da kom de imot ham, grep etter føttene hans og bøyde seg ærbødig for ham.

¹⁰ Da sa Jesus: “Vær ikke redde. Gå og si til brødrene at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.”

¹¹ Se! — mens kvinnene var på vei, gikk også vaktene inn i byen og fortalte til overprestene alt det soom hadde hendt!

¹² Da de hadde samlet de eldste for å diskutere dette, gav de et vesentlig antall sølvmynter til soldatene.

¹³ Og de befalte dem: “Dere skal si at disiplene kom om natten og stjal ham, for dere hadde sovnet.

¹⁴ Hvis guvernøren får vite dette skal vi berolige ham og sørge for at dere er trygge.”

¹⁵ Så tok de pengene og gjorde slik de hadde fått undervisning om. Og dette ryktet har spredt seg blant jødene til denne dag.

¹⁶ Så gikk de elleve disiplene til Galilea, til det fjellet der Jesus skulle møte dem.

¹⁷ Da de så ham, bøyde de seg ærbødig for ham. Men noen tvilte.

¹⁸ Da stod Jesus frem, talte til dem og sa: “Jeg skal få alle fullmakter i himlene og på jorden.

¹⁹ Gå derfor ut og undervis alle folkeslag. Døp dem til min Fars, Sønnens og Den hellige ånds navn, og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.

²⁰ Og, se — jeg vil være med dere alle dager til denne tidens avslutning. Amen.”