Forsiden - Bibelen - Undervisningsblogg - Israel Blogg - Taler/undervisning - Artikler - Bibelkommentarer - Videoundervisning - Bøker & Linker - Om oss/Kontakt oss

Bibeloversikt

Bøker i Bibelen

Gamle testamentet

1. Mosebok
2. Mosebok
3. Mosebok
4. Mosebok
5. Mosebok
Josva
Dommerne
Ruts bok
1. Samuelsbok
2. Samuelsbok
1. Kongebok
2. Kongebok
1. Krønikebok
2. Krønikebok
Esras bok
Nehemjas bok
Esters bok
Jobs bok
Salmenes bok
Salomos ordspråk
Forkynneren
Høysangen
Jesaja
Jeremia
Klagesangene
Esekiels bok
Daniels bok
Hoseas bok
Joels bok
Amos' bok
Obadjas bok
Jonas bok
Mikas bok
Nahums bok
Habakkuks bok
Sefanjas bok
Haggais bok
Sakarjas bok
Malakis bok

Nye Testamentet

Evangeliet etter Matteus
Evangeliet etter Markus
Evangeliet etter Lukas
Evangeliet etter Johannes
Apostlenes Gjerninger
Paulus' brev til romerne
Paulus' 1. brev til korinterne
Paulus' 2. brev til korinterne
Paulus' brev til galaterne
Paulus' brev til efeserne
Paulus' brev til filipperne
Paulus' brev til kolosserne
Paulus' 1. brev til tessalonikerne
Paulus' 2. brev til tessalonikerne
Paulus' 1. brev til Timoteus
Paulus' 2. brev til Timoteus
Paulus' brev til Titus
Paulus' brev til Filemon
Hebreerbrevet
Jakobs brev
Peters 1. brev
Peters 2. brev
Johannes' 1. brev
Johannes' 2. brev
Johannes' 3. brev
Judas
Johannes åpenbaring


Oslo Bibelundervisningssenter

Oslo Bibelundervisningssenter ledes av Bibellærer og Evangelist Jan Kåre Christensen

Jan Kåre Christensen

Smyrna Oslo kan nås på

E-post

jk.chris@online.no

Telefon

+47 99 59 80 70
+47 95 12 06 60
+47 22 61 16 10

Gi gave til vårt arbeid

konto nr 0535 06 05845

Filipperne

Paktens 52. bok, Paulus’ brev til menigheten i Filippi, ble skrevet under Paulus’ første fangenskap i Rom, i år 60. Paulus hadde grunnlagt kirken i Filippi sammen med Lukas, Silas og Timoteus, den første i Makedonia, mot slutten av sin andre misjonsreise. (GJE 16:6-12) Det var egentlig Paulus’ hensikt å dra til Bitynia nord i Asia, men han fikk et syn som gjorde at han i stedet valgte å dra til byen Filippi i Makedonia. (GJE 16:7-9) Byen Filippi ble grunnlagt av kong Filip, far til Aleksander den store. På Paulus’ tid var byen en koloni under Romerriket. (GJE 16:12) Dette kom Paulus til gode da han ble kastet i fengsel uten rettergang, for han var en romersk borger. Brevet til filipperne er til oppbyggelse og takk. Paulus presenterer her en noe forkortet utgave av det som er hovedinnholdet i budskapet om Kristus, hans nedverdigelse, hans henrettelse, oppstandelse og opphøyelse.

Filipperne
1 kapittel

Alt for budskapet

Hilsen  (1,1-2)

Paulus og Timoteus, Kristi Jesu slaver, hilser til alle de hellige i Jesus Kristus, de som er i Filippi, sammen med forstandere og menighetstjenere.

Nåde og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.

Til Guds pris og ære  (1,3-11)

Jeg takker Gud for dere hver gang jeg blir minnet på dere.

Og alltid, i alle mine bønner, ber jeg for dere med glede.

Og jeg takker for deres fellesskap med meg vedrørende budskapet fra første dag og frem til nå.

Jeg er overbevist om at han selv som har begynt sin gode gjerning med dere, vil fortsette med det frem til Jesu Kristi dag.

Følgelig er det rett av meg å tenke slik om dere, for dere er i mitt hjerte. For både når jeg er i lenker, og når jeg forsvarer og bekrefter budskapet, er dere med meg. Derfor skal dere alle ta del i nåden sammen med meg.

Gud er mitt vitne på hvor inderlig jeg lengter etter dere, med Jesu Kristi hjertelag.

Dette ber jeg om: At dere må være rik på kjærlighet, og at dere i økende grad har korrekt kunnskap og en fullgod dømmekraft.

10 Da vil dere skjelne hva som er av verdi, og dere vil være rene og lytefrie frem til Kristi dag.

11 Og dere skal være fulle av rettferdighetens frukter, dere som er av Jesus Kristus, til Guds ære og pris.

Paulus i lenker  (1,12-17)

12 Men dere skal vite, brødre, at det som har skjedd med meg, ble heller til fordel for budskapet.

13 For det at jeg var i lenker for Kristus, ble på den måten kjent for hele Pretorianergarden* og for alle de andre.  *keiserens garde

14 Da mange av brødrene i Herren var blitt innforstått med at jeg var i lenker, fikk de enda større mot og talte ordet uten frykt.

15 Det er sant at noen av dem forkynner om Kristus basert på misunnelse og stridslyst, men noen gjør det også med god vilje.

16 Noen forkynner virkelig om Jesus for at det skal bli åpen strid om ham, og de tror at de dermed føyer trengsler til mine lenker.

17 De er uten kjærlighet, for de vet at jeg er utvalgt til å forsvare budskapet.

På liv og død  (1,18-26)

18 Hva så? Uansett på hvilken måte de forkynner Kristus, enten det er med baktanker eller i sannhet, så gleder jeg meg likevel over det.

19 Jeg vet at dette fører til min redning, for ved deres bønner har jeg tilgang til Jesu Kristi ånd.

20 Og dermed forventer jeg og håper på at ingen skal bli gjort til skamme, men at jeg, som alltid, også nå skal opphøye Kristus med mitt legeme — enten jeg er levende eller død.

21 For meg er det å leve for Kristus, selv om det skulle føre til døden, en gevinst.

22 Men hvis det å leve i kjøttet, gir større frukt av mitt arbeid, vet jeg ikke hva jeg skal velge.

23 Jeg blir dradd mot begge to, men jeg ønsker å dra bort herfra til Kristus. Det vil være det aller beste for meg.

24 Men at jeg blir værende i kjøttet, er til nytte for dere.

25 Og selv om jeg er overbevist om dette, vet jeg at jeg skal bli værende her sammen med dere alle til fremgang og glede for dere i troen.

26 Da vil deres glede i Kristus bli rikere gjennom mitt nærvær hos dere.

Vær Kristi budskap verdig  (1,27-30)

27 Bare la deres livsførsel være budskapet om Kristus verdig! For enten jeg kommer og besøker dere eller er fraværende, men hører om dere, skal dere stå fast i én ånd og som én sjel i kampen for troen på budskapet.

28 Og ingen av dere må bli skremt av dem som er deres motstandere, for de vil at dere skal bli ødelagt. Men dere skal bli reddet — og det av Gud!

29 For det er gitt dere ved Kristus at dere ikke bare skal tro på ham, men også lide for ham.

30 Kjemp derfor den samme kampen som dere har sett — og nå hører — at jeg kjemper.

Filipperne
2 kapittel

Vær verdens lys

Gjør ingenting ut fra egen nytte  (2,1-4)

Hvis det da er slik at dere finner trøst i Kristus, og hvis det er slik at dere finner oppmuntring i kjærligheten, og hvis det er slik at dere har et fellesskap i ånden, og hvis det er slik at dere finner ømhet i medlidenhet, så gjør min glede fullstendig.

Ha det samme sinnelaget, ha den samme kjærligheten, vær ett i sjel og vær ett i tankemåte.

Gjør ingenting som fører til splittelse eller til forfengelighet, men vær ydmyke og ta hensyn til hverandre uten å sette dere selv høyt.

Ingen av dere må bare være opptatt av seg selv, men også av alle andre.

Navnet som står over alle navn  (2,5-11)

Dere bør ha det samme sinnelaget som også Kristus Jesus har.

For han som var av Guds natur, tenkte ikke på at han skulle tilrøve seg det å være lik Gud.

Han tillot at han selv ble gjort liten, han tok på seg en slaves natur og han ble lik et menneske.

For han hadde et menneskes utseende, han gjorde seg selv liten og ble lydig til døden — til døden på en staur!*  *gr. stauros = staur

Og derfor har også Gud opphøyet ham og gitt ham et navn som er over alle navn.*  *gjerning

10 For Jesu navn* skal hvert kne bøye seg, både de som er i himlene og de som er på jorden, og de som er under jorden.  *gjerning

11 Og hver tunge skal måtte erkjenne at Jesus Kristus er Herren — til Guds, vår Fars, ære.

Livets ord og verdens lys  (2,12-18)

12 Derfor, kjære, vær alltid lydige — ikke bare under mitt nærvær, men enda mer når jeg er borte fra dere. Arbeid på deres redning med frykt og skjelven.

13 For det er Gud som skal virke i dere, og det er også hans vilje som virker til deres gode gjerninger.

14 Gjør all deres gjerning uten klager og motsigelser.

15 Vær ulastelige og uskyldige som Guds barn, og vær lytefrie blant denne vrange og fordervede slekten, for da vil dere bli som skinnende lys for verden.

16 Hold fast på livets ord, så kan dere på Kristi dag skryte av at dere ikke har løpt forgjeves, og heller ikke strevd forgjeves.

17 Ja, om jeg skulle utøse mitt blod på alteret under min tjeneste for deres tro, så skal jeg glede meg og juble sammen med dere alle.

18 Da skal også dere glede dere og juble sammen med meg.

Om Timoteus  (2,19-24)

19 Jeg håper ved Herren Kristus at jeg snart skal få sendt Timoteus til dere, for at også jeg skal ha noe å glede meg over når jeg får vite hvordan dere har det.

20 Jeg har ingen andre likesinnede enn ham som har naturlig omsorg for hvordan dere har det.

21 For alle søker sitt eget, og ikke det som er av Jesus Kristus.

22 Jeg kjenner prøvelsene hans som barn og far, for vi har begge slavet for budskapet.

23 Derfor håper jeg å få sendt ham av sted til dere så snart jeg får full oversikt over hvordan det vil gå med meg.

24 Men jeg har den tillit til Herren at også jeg snart får komme til dere.

Om Epafroditus  (2,25-30)

25 Jeg mener at det er nødvendig å sende Epafroditus, en bror, medarbeider og medsoldat, tilbake til dere; ham som dere sendte til meg for at han skulle ta seg av meg.

26 Han lengter etter dere alle sammen, og han ble nedtrykt fordi dere fikk høre at han hadde vært syk.

27 For han var virkelig syk, nesten til døden! Men Gud viste ham barmhjertighet, og ikke bare ham, men også meg, for at jeg ikke skulle ha sorg.

28 Derfor sender jeg ham til dere tidligere enn jeg hadde tenkt, for at dere skal se ham igjen og glede dere, og slik at jeg kan bli mindre engstelig.

29 Så ta imot ham i Herren med all glede, for slike som ham skal ha stor ære.

30 På grunn av sitt arbeid for Kristus var han nær døden fordi han ikke tok godt nok vare på sin sjel da han forsynte meg med det dere ikke kunne tilby meg under min tjeneste hos dere.

Filipperne
3 kapittel

Alt for Kristus

Med Kristus til livet  (3,1-11)

Til slutt, brødre, gled dere i Herren. Jeg skriver dette selv, og det er skikkelig strevsomt, men det er tryggest slik.

Se opp for hundene! Se opp for onde arbeidere! Se opp for avskjærerne!

For det er vi som har omskjærelsen — vi som tjener Gud i ånden. Vi kan skryte av oss selv i Kristus, for vi setter ikke vår lit til kjøttet.

Likevel kunne også jeg hatt min tillit til kjøttet. For hvis så er at noen setter sin lit til kjøttet, kan jeg det enda mer.

Jeg ble omskåret på den åttende dagen, er en Israels etterkommer av Benjamin stamme, hebraisk blant hebreere og en fariseer etter loven.

Med iver forfulgte jeg menigheten, og etter den rettferdigheten som er av loven, var jeg uklanderlig.

Det som var en gevinst for meg, regnet jeg som tap for Kristus.

Men utvilsomt regner jeg alt som tap sammenlignet med den høyverdige kunnskapen jeg nå har fra Jesus Kristus, min Herre. På grunn av ham har jeg tapt alt, men det regner jeg som søppel sammenlignet med den gevinsten jeg fikk i Kristus fra da han fant meg.

Jeg hadde da min egen rettferdighet, den som er av loven, og ikke den som er av troen på Kristus; den rettferdighet som er fra Gud ved tro.

10 Jeg kjenner hans oppstandelseskraft, fellesskapet med hans lidelser og en død som har likhet med hans.

11 Og på samme måte som han, skal også jeg nå frem til en gjenoppstandelse fra de døde.

Seiersprisen  (3,12-16)

12 Det er ikke slik at jeg allerede har oppnådd alt dette, eller allerede er fullkommengjort. Men jeg jager etter å få gripe det, slik også Kristus har grepet tak i meg.

13 Brødre, jeg tenker ikke slik at jeg allerede har grepet tak i det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som er bak meg og strekker meg etter det som er foran meg.

14 Jeg jager mot målet, mot den seiersprisen i det høye som Gud har kalt meg til gjennom Kristus Jesus.

15 Derfor må alle som vil bli fullkommengjort, ha den samme forståelsen. Og skulle så være at noen av dere tenker annerledes, skal Gud åpenbare også det for dere.

16 Men ut fra det vi allerede har oppnådd, må vi leve etter den samme rettesnor og med det samme sinnelag.

Et himmelsk medborgerskap  (3,17-21)

17 Brødre, vær mine etterfølgere, og pass på at dere lever slik også jeg har for vane.

18 For det er mange som lever — og det har jeg sagt mange ganger, og jeg sier det nå igjen med tårer — som fiender av Jesu staur.*  *gr. stauros = staur

19 Ved avslutningen vil de bli utslettet! Deres gud er deres mage! Deres ære er deres skam — og de er bare opptatt av det jordiske.

20 Men vi skal få et medborgerskap i himlene, og derfra venter vi på vår Redningsmann, vår Herre Jesus Kristus.

21 Da skal han forvandle vårt forgjengelige legeme til det samme herlighetslegemet som sitt eget ved den kraft som vil gjøre ham i stand til å innordne alt under seg selv.

Filipperne
4 kapittel

Legg alt frem i bønn

Guds fred  (4,1-7)

Derfor, brødre, dere som jeg har kjær og lengter etter, dere er min glede og min seierskrans. Stå da fast i Herren, dere kjære.

Jeg formaner Evodia og jeg formaner Synteke om å ha det samme sinnelag i Herren

Jeg ber også dere, mine trofaste medarbeidere under åket, om å hjelpe dem som har strevd for budskapet sammen med Klemes, og også resten av de medarbeiderne som har sine navn i livets skriftrull:

Gled dere alltid i Herren. Igjen sier jeg: Gled dere!

For deres mildhet er kjent for alle mennesker. Herren er nær.

Vær ikke engstelig for noe, men legg frem deres bønner, anmodninger og takksigelser. Deres behov er kjent av Gud.

La den Guds fred som overgår all forstand, bevare deres hjerter og deres sinn i Jesus Kristus.

Ha Paulus som forbilde  (4,8-9)

Så, brødre, tenk på hva som er sant og sømmelig, hva som er rettferdig og rent, hva som er elskverdig og respektabelt — og hvis noe er høyverdig, og hvis noe er prisverdig, så tenk på dette:

Det som dere har lært, mottatt, hørt og sett fra meg, skal dere også gjøre! Da vil fredens Gud være med dere.

I overflod og i nød  (4,10-14)

10 Jeg gleder meg stort og dypt i Herren for at den omsorgen som dere har hatt for meg tidligere, har blomstret opp igjen. Også før hadde dere omsorg for meg, men uten at dere fikk anledning til å gjøre noe med det.

11 Jeg sier ikke dette fordi jeg mangler noe, for jeg har lært at jeg skal være fornøyd med det jeg har.

12 Jeg vet også hva det vil si å være nedverdiget, og hva det vil si å ha i overflod. Jeg har lært hva det vil si å være mett og vet hva det vil si å være sulten; både å ha i overflod og å lide nød.

13 Jeg har styrke til alt i Kristus, for det er han som styrker meg.

14 Likevel gjør dere rett i å dele med meg i mine trengsler.

Paulus takker for gaven  (4,15-20)

15 Dere filippere vet også at i budskapets begynnelse, da jeg dro fra Makedonia, hadde jeg ikke fellesskap med noen menighet angående ordet. Det var bare å gi og ta.

16 Også til Tessalonika sendte dere både den ene og den andre gangen det jeg trengte.

17 Det er ikke slik at jeg forventer gaver, men jeg forventer den frukten som så rikelig skal bli godskrevet dere ifølge ordet.

18 Og jeg har fått en overflod av alt, for jeg har fått forsyninger fra Epafrodites — en god duft, et godt mottakelig offer til Guds behag.

19 Og Gud fyller alle deres behov ved den rikdom og herlighet som er i Kristus Jesus.

20 Herligheten skal tilhøre Gud, vår Far, i tid og tider! Amen.

Til avskjed  (4,21-23)

21 Alle de hellige i Kristus Jesus hilser dere. Også brødrene hilser dere.

22 Alle de hellige hilser dere, særlig de som tilhører keiserens hus.

23 Herren Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen.

Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» Joh 14:6-7

Se flere kjente bibelvers her!

Les bibelen her: https://biblehub.com/

Les
Det største mennesket
Nye testamentet

Israel blog
Israel Blogg

Den himmelske røst
Den Himmelske Røst

The Heavenly Voice
The Heavenly Voice

Justismord blog
Justismord

Jan Hanvolds Blog Usminket
Jan Hanvolds blogg  Usminket

Himmelske blog
Himmelske blog

Undervisningsblog
Undervisningsblog

The Heavenly blog (engelsk)
The heavenly blog engelsk

Kontonummer i DNB:
0535 06 05845


Søk i vårt nettsted med Google


Oversett denne siden med Google-translate


Copyright © 2009-2021 Oslo Bibelundervisningssenter.
Ansvarlig redaktør: Jan Kåre Christensen.