Første tessaloniker
Det første brevet Paulus skrev til en menighet, Paktens 45. bok, var brevet til tessalonikerne som han skrev i Korint i år 51. Denne boken antas å være den nest eldste av Paktens bøker, skrevet omtrent 10 år etter Matteus. Menigheten i Tessalonika ble opprettet under Paulus’ andre misjonsreise. Og helt fra begynnelsen av ble de kristne i Tessalonika utsatt for harde forfølgelser, særlig fra de av jødene som hadde fått sterkt fotfeste i byen.
Paulus ble til slutt tvunget til å flykte fra Tessalonika sammen med sine medarbeidere Silvanus og Timoteus. Han engstet seg for menigheten, og med den omsorg han følte til den, basert på deres trofasthet mot Guds ord, dannet dette utgangspunktet for hans aller første brev — til oppbyggelse og rettledning.
Som motsvar til mye av jødenes falske forkynnelse om at Kristi andre komme allerede hadde funnet sted, forklarer Paulus under inspirasjon tessalonikerne både om opprykkelsen og om de forhold i endetiden som skal vise at Herrens tid nærmer seg.
1TE 01
Utvalgt av Gud
1TE 01:01 Hilsen
01 Fra Paulus, Silvanus og Timoteus til tessalonikernes menighet ved Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus: Nåde og fred være med dere [fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus].
1TE 01:02-07 Et forbilde for alle troende
02 Vi takker alltid Gud for dere alle og tar dere med i våre bønner.
03 Vi husker hele tiden på dere og deres gjerning i troen, deres strev i kjærlighet, og deres utholdenhet i håpet på vår Herre Jesus Kristus fremfor Gud, som er vår Far.
04 For vi vet, brødre, at dere er elsket og utvalgt av Gud.
05 Budskapet kom ikke til dere bare med ord, men også med Den hellige ånds kraft, og med full overbevisning. Og dere vet hvordan det var for oss da vi var blant dere.
06 Dere ble våre og Herrens etterfølgere da dere tok imot ordet under store trengsler og ved Den hellige ånds nåde.
07 Derfor ble dere et forbilde for alle troende i Makedonia og Akaia.
1TE 01:08-10 Skryt til menigheten
08 For fra dere har HERRENs* ord gitt gjenklang, ikke bare i Makedonia og Akaia, men også på alle andre steder. Deres tro på Gud har spredd seg foran oss slik at vi ikke trenger å tale om det.
09 Dere tilkjennegir selv hvordan dere tok imot oss og hvordan dere omvendte dere til Gud — fra avgudsdyrkelse til slaveri for den levende og sanne Gud.
10 Og dere venter på hans Sønn fra himlene, ham som han reiste opp fra de døde — Jesus, han som skal befri oss fra den kommende vreden!
1TE 02
Forbilde for de troende
1TE 02:01-04 Ikke for å tekkes mennesker
01 Dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.
02 Og dere vet også hvordan vi tidligere måtte lide under utøvd vold mot oss blant filipperne og hvordan vi med frimodighet fra Gud forkynte budskapet om Gud under stor motstand.
03 For våre formaninger kommer ikke av villfarelse eller uedle motiver, og heller ikke fra bedrag.
04 For vi er prøvd av Gud for å gjøre oss betrodd til det budskapet vi forkynner, ikke for å tekkes mennesker, men Gud, han som gransker våre hjerter.
1TE 02:05-08 Som mor og barn
05 Heller ikke skjedde det noen gang med smigrende ord, som dere vet, og heller ikke som et skalkeskjul for grådighet, men med Gud som vitne.
06 Og heller ikke har vi søkt ære fra mennesker, verken fra dere eller noen andre. Men som Kristi apostler kunne vi vært til byrde for dere.
07 Likevel var vi skånsomme da vi var hos dere, som når en amme brystfør sine barn.
08 Vi har lengtet slik etter muligheten til å overlevere budskapet om Gud til dere. Og ikke bare det, men er vi også blitt glade i deres sjeler.
1TE 02:09-13 Som far og barn
09 Dere husker, brødre, hvordan vi slet og strevde for at vi ikke skulle være noen til byrde da vi forkynte Guds budskap for dere.
10 Dere er våre vitner, og Guds også, på hvor pliktoppfyllende, rettferdige og uklanderlige vi var mot dere som tror.
11 Dere vet hvordan vi trøstet og irettesatte hver og én av dere slik en far gjør med sine barn.
12 For dere skal leve som verdig for Gud — han som har kalt dere til sitt Rike og sin herlighet.
13 Derfor takker vi også til stadighet Gud for dere, fordi dere, da dere hørte ordet, tok imot ordet — ikke som et ord fra mennesker, men som det ordet det i sannhet er — Guds ord, det som er virksomt i dere som tror.
1TE 02:14-16 Guds vrede over jødene
14 Brødre, dere er blitt etterfølgere av Guds menigheter i Kristus Jesus, de som er i Judea. For dere måtte selv lide slik også jødene måtte på grunn av sine landsmenn.
15 Det var også de som slo i hjel Herren Jesus og forfulgte sine egne profeter. De er ikke til behag for Gud og har blitt alle menneskers motstandere.
16 De vil forhindre meg i å tale til folkeslagene så de kan bli reddet, og de fyller alltid opp i syndens målekar slik at vreden vil komme over dem til slutt.
1TE 02:17-20 Apostlenes ære og glede
17 Brødre, da jeg ble revet bort fra dere for en kort tid, i legemet, men ikke i hjertet, gjorde min sterke lengsel etter dere meg ivrig etter å se deres ansikter.
18 Vi har ønsket å dra tilbake til dere; iallfall jeg, Paulus, både én og to ganger. Men de av Satan har forhindret oss.
19 For hvem er vårt håp, eller vår glede, eller seierskransen som vi kan skryte av under vår Herre Jesu nærvær?
20 Dere er vår ære og vår glede!
1TE 03
Stå fast i troen
1TE 03:01-05 Prøvelser
01 Derfor, da vi ikke kunne holde det ut lenger, bestemte vi at det var til det beste at jeg dro til Aten alene.
02 Men vi sendte Timoteus til dere, vår bror, en Guds tjener og vår medarbeider for budskapet om Kristus, for å styrke og oppmuntre dere i deres tro.
03 For ingen må vakle under disse trengslene. Og dere vet selv at vi ble forutbestemt til dette.
04 Også det at det kom til å bli trengsler, forutsa vi da vi var hos dere. Og det skjedde, som dere vet.
05 Derfor, når jeg ikke lenger kunne holde det ut, ville jeg sende bud til dere for å vite hvordan det var med deres tro — i tilfelle dere var blitt fristet slik at vårt arbeid hadde vært forgjeves.
1TE 03:06-10 Da Timoteus kom
06 Men nå er Timoteus kommet med et budskap om deres tro og kjærlighet, at dere har gode minner etter oss, og at dere alltid lengter etter å se oss, slik vi også lengter etter å få se dere.
07 Derfor, brødre, blir vi trøstet, i all vår trengsel og nød, på grunn av deres tro.
08 For nå har vi livnet til fordi dere holder fast ved Herren.
09 Hvordan kan vi takke Gud og gi ham tilbake for all den gleden som vi fryder oss med fremfor Gud på grunn av dere?
10 For natt og dag ber vi med full oppriktighet om å se deres ansikter igjen, og utfylle manglene i deres tro.
1TE 03:11-13 Et håp for Guds hellige
11 Måtte Gud selv, vår Far, og vår Herre Jesus Kristus, lede veien for oss frem til dere.
12 Måtte Herren gi dere rikdom i overflod i deres kjærlighet til hverandre og til alle, slik også vi elsker dere.
13 Og måtte han styrke deres hjerter slik at dere kan stå uklanderlige og hellige fremfor Gud, vår Far under vår Herre Jesu nærvær og sammen med alle hans hellige.
1TE 04
Opprykkelsen
1TE 04:01-02 Til glede for Gud
01 I tillegg, brødre, ber og oppfordrer vi dere ved Herren Kristus, etter at dere nå har mottatt fra oss hvordan dere må leve for å behage Gud, at dere lever slik på en enda mer omfattende måte.
02 Og dere vet hvilke anbefalinger vi gav dere ved Herren Jesus.
1TE 04:03-05 Avstå fra seksuell umoral
03 Dette er Guds vilje for dere: Deres helliggjørelse! Da må dere avstå fra seksuell umoral.
04 Hver eneste én blant dere må vite å opprettholde sitt eget legeme i hellighet og ære.
05 Og ikke i begjærlig lidenskap som de av folkeslagene som ikke har kjennskap til Gud.
1TE 04:06-08 Ikke utnytt eller bedra en bror
06 Aldri utnytt eller bedra en bror i noen gjerning, for HERREN* vil straffe alle som gjør slikt, noe vi også tidligere har sagt til dere da vi vitnet for dere.
07 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse.
08 Derfor, den som vil forkaste dette, forkaster ikke et menneske, men Gud, han som har gitt dere av sin hellige ånd.
1TE 04:09-12 Om brorskjærlighet
09 Men om brorskjærligheten trenger vi ikke skrive til dere, for dere er selv opplært av Gud til å elske hverandre.
10 Uten tvil gjør dere det mot alle brødrene i Makedonia, men vi ber dere, brødre, at det må bli stadig mer omfattende.
11 Sett deres ære i å leve i fred med hverandre, pass deres egne saker og arbeid med deres egne hender slik vi har anbefalt dere.
12 Lev slik at dere vinner respekt fra utenforstående, og uten at dere blir avhengige av noen.
1TE 04:13-18 Den første oppstandelsen
13 Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om dem som har falt i søvn. Sørg ikke som de andre som er uten håp.
14 For hvis vi tror at Jesus døde og stod opp igjen, da skal også disse som har falt i søvn med Kristus, bli ført sammen med ham av Gud.
15 For dette sier vi med HERRENs* eget ord: De som lever og er igjen under Herrens nærvær, skal ikke komme foran dem som har falt i søvn.
16 For Herren skal selv stige ned fra himlene med et rop, med overbudbringerens røst som om den var en Guds basun, og de som er døde til Kristus skal stå opp først.
17 Deretter skal de som lever og er igjen, bli tatt opp for å være sammen med oss i skyene og for å møte Herren i luften. Så skal vi alltid være sammen med Herren.
18 Derfor, trøst hverandre med disse ord.
1TE 05
Til avskjed
1TE 05:01-11 Jehovahs dag
01 Tid og tidspunkt, brødre, har det ingen hensikt å skrive til dere om.
02 For dere vet godt at HERRENs* dag kommer som en tyv om natten.
03 Men når noen sier ‘fred og sikkerhet,’ kommer en plutselig ødeleggelse over dem slik fødselsriene kommer over en som skal føde! Og de skal ikke slippe unna!
04 Men dere, brødre, er ikke i mørke, slik at den dagen skal komme over dere som en tyv.
05 For dere er alle lysets sønner og dagens sønner, og ikke av natten eller mørket.
06 Derfor, sov ikke som de andre, men vær våkne og edruelige.
07 For de som sover, sover om natten, og de som drikker seg fulle, drikker seg fulle om natten.
08 Så la oss som er av dagen, være edru og ta på oss troen og kjærligheten som brynje og håpet om redningen som hjelm.
09 For Gud har ikke utvalgt oss til vreden, men for å oppnå redningen ved Herren Jesus Kristus.
10 Og han døde for oss, for at vi, enten vi våker eller sover, skal leve med ham.
11 Derfor, oppmuntre hverandre med dette og oppbygg hverandre én etter én, slik dere også gjør.
1TE 05:12-25 Formaninger og velsignelser
12 Nå ber vi dere, brødre, om å se opp til dem som arbeider blant dere, og som står over dere i Herren og rettleder dere.
13 Verdsett dem høyt og med stor kjærlighet for deres arbeid hos dere. Og hold fred med hverandre.
14 Vi ber dere, brødre, om å advare de likegyldige, oppmuntre svake sjeler og hjelpe de syke. Vær overbærende med alle!
15 Se til at ingen av dere noen gang gjengjelder ondt med ondt, men strev alltid etter det som er godt for dere selv og for alle andre.
16 Gled dere alltid.
17 Be til stadighet.
18 Vær alle takknemlige for det som er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.
19 Slokk ikke ånden.
20 Forakt ikke profetiene.
21 Sett alt på prøve og hold så fast på det som er godt!
22 Unngå alle former for ondskap.
23 For da kan fredens Gud hellige dere helt slik at deres ånd, sjel og legeme blir bevart uklanderlige inntil vår Herre Jesu Kristi nærvær!
24 Han som har kalt dere, er trofast. Han skal også gjøre det.
25 Brødre, be for oss.
1TE 05:26-28 Til avskjed
26 Vi hilser alle brødrene med hellige kyss.
27 Jeg befaler dere ved Herren at dette skrivet blir opplest for alle [de hellige] brødrene!
28 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere! Amen.