Forsiden - Bibelen - Undervisningsblogg - Israel Blogg - Taler/undervisning - Artikler - Bibelkommentarer - Videoundervisning - Bøker & Linker - Om oss/Kontakt oss

Bibeloversikt

Bøker i Bibelen

Gamle testamentet

1. Mosebok
2. Mosebok
3. Mosebok
4. Mosebok
5. Mosebok
Josva
Dommerne
Ruts bok
1. Samuelsbok
2. Samuelsbok
1. Kongebok
2. Kongebok
1. Krønikebok
2. Krønikebok
Esras bok
Nehemjas bok
Esters bok
Jobs bok
Salmenes bok
Salomos ordspråk
Forkynneren
Høysangen
Jesaja
Jeremia
Klagesangene
Esekiels bok
Daniels bok
Hoseas bok
Joels bok
Amos' bok
Obadjas bok
Jonas bok
Mikas bok
Nahums bok
Habakkuks bok
Sefanjas bok
Haggais bok
Sakarjas bok
Malakis bok

Nye Testamentet

Evangeliet etter Matteus
Evangeliet etter Markus
Evangeliet etter Lukas
Evangeliet etter Johannes
Apostlenes Gjerninger
Paulus' brev til romerne
Paulus' 1. brev til korinterne
Paulus' 2. brev til korinterne
Paulus' brev til galaterne
Paulus' brev til efeserne
Paulus' brev til filipperne
Paulus' brev til kolosserne
Paulus' 1. brev til tessalonikerne
Paulus' 2. brev til tessalonikerne
Paulus' 1. brev til Timoteus
Paulus' 2. brev til Timoteus
Paulus' brev til Titus
Paulus' brev til Filemon
Hebreerbrevet
Jakobs brev
Peters 1. brev
Peters 2. brev
Johannes' 1. brev
Johannes' 2. brev
Johannes' 3. brev
Judas
Johannes åpenbaring


Oslo Bibelundervisningssenter

Oslo Bibelundervisningssenter ledes av Bibellærer og Evangelist Jan Kåre Christensen

Jan Kåre Christensen

Smyrna Oslo kan nås på

E-post

jk.chris@online.no

Telefon

+47 99 59 80 70
+47 95 12 06 60
+47 22 61 16 10

Gi gave til vårt arbeid

konto nr 0535 06 05845

Første tessaloniker

Det første brevet Paulus skrev til en menighet, Paktens 45. bok, var brevet til tessalonikerne som han skrev i Korint i år 51. Denne boken antas å være den nest eldste av Paktens bøker, skrevet omtrent 10 år etter Matteus. Menigheten i Tessalonika ble opprettet under Paulus’ andre misjonsreise. Og helt fra begynnelsen av ble de kristne i Tessalonika utsatt for harde forfølgelser, særlig fra de av jødene som hadde fått sterkt fotfeste i byen. Paulus ble til slutt tvunget til å flykte fra Tessalonika sammen med sine medarbeidere Silvanus og Timoteus. Han engstet seg for menigheten, og med den omsorg han følte til den, basert på deres trofasthet mot Guds ord, dannet dette utgangspunktet for hans aller første brev — til oppbyggelse og rettledning. Som motsvar til mye av jødenes falske forkynnelse om at Kristi andre komme allerede hadde funnet sted, forklarer Paulus under inspirasjon tessalonikerne både om opprykkelsen og om de forhold i endetiden som skal vise at Herrens tid nærmer seg.

Første tessaloniker
1 kapittel

Utvalgt av Gud

Hilsen  (1,1)

Fra Paulus, Silvanus og Timoteus til tessalonikernes menighet ved Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus: Nåde og fred være med dere [fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus].

Et forbilde for alle troende  (1,2-7)

Vi takker alltid Gud for dere alle og tar dere med i våre bønner.

Vi husker hele tiden på dere og deres gjerning i troen, deres strev i kjærlighet, og deres utholdenhet i håpet på vår Herre Jesus Kristus fremfor Gud, som er vår Far.

For vi vet, brødre, at dere er elsket og utvalgt av Gud.

Budskapet kom ikke til dere bare med ord, men også med Den hellige ånds kraft, og med full overbevisning. Og dere vet hvordan det var for oss da vi var blant dere.

Dere ble våre og Herrens etterfølgere da dere tok imot ordet under store trengsler og ved Den hellige ånds nåde.

Derfor ble dere et forbilde for alle troende i Makedonia og Akaia.

Skryt til menigheten  (1,8-10)

For fra dere har HERRENs* ord gitt gjenklang, ikke bare i Makedonia og Akaia, men også på alle andre steder. Deres tro på Gud har spredd seg foran oss slik at vi ikke trenger å tale om det.  *JHVH

Dere tilkjennegir selv hvordan dere tok imot oss og hvordan dere omvendte dere til Gud — fra avgudsdyrkelse til slaveri for den levende og sanne Gud.

10 Og dere venter på hans Sønn fra himlene, ham som han reiste opp fra de døde — Jesus, han som skal befri oss fra den kommende vreden!

Første tessaloniker
2 kapittel

Forbilde for de troende

Ikke for å tekkes mennesker  (2,1-4)

Dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves.

Og dere vet også hvordan vi tidligere måtte lide under utøvd vold mot oss blant filipperne og hvordan vi med frimodighet fra Gud forkynte budskapet om Gud under stor motstand.

For våre formaninger kommer ikke av villfarelse eller uedle motiver, og heller ikke fra bedrag.

For vi er prøvd av Gud for å gjøre oss betrodd til det budskapet vi forkynner, ikke for å tekkes mennesker, men Gud, han som gransker våre hjerter.

Som mor og barn  (2,5-8)

Heller ikke skjedde det noen gang med smigrende ord, som dere vet, og heller ikke som et skalkeskjul for grådighet, men med Gud som vitne.

Og heller ikke har vi søkt ære fra mennesker, verken fra dere eller noen andre. Men som Kristi apostler kunne vi vært til byrde for dere.

Likevel var vi skånsomme da vi var hos dere, som når en amme brystfør sine barn.

Vi har lengtet slik etter muligheten til å overlevere budskapet om Gud til dere. Og ikke bare det, men er vi også blitt glade i deres sjeler.

Som far og barn  (2,9-13)

Dere husker, brødre, hvordan vi slet og strevde for at vi ikke skulle være noen til byrde da vi forkynte Guds budskap for dere.

10 Dere er våre vitner, og Guds også, på hvor pliktoppfyllende, rettferdige og uklanderlige vi var mot dere som tror.

11 Dere vet hvordan vi trøstet og irettesatte hver og én av dere slik en far gjør med sine barn.

12 For dere skal leve som verdig for Gud — han som har kalt dere til sitt Rike og sin herlighet.

13 Derfor takker vi også til stadighet Gud for dere, fordi dere, da dere hørte ordet, tok imot ordet — ikke som et ord fra mennesker, men som det ordet det i sannhet er — Guds ord, det som er virksomt i dere som tror.

Guds vrede over jødene  (2,14-16)

14 Brødre, dere er blitt etterfølgere av Guds menigheter i Kristus Jesus, de som er i Judea. For dere måtte selv lide slik også jødene måtte på grunn av sine landsmenn.

15 Det var også de som slo i hjel Herren Jesus og forfulgte sine egne profeter. De er ikke til behag for Gud og har blitt alle menneskers motstandere.

16 De vil forhindre meg i å tale til folkeslagene så de kan bli reddet, og de fyller alltid opp i syndens målekar slik at vreden vil komme over dem til slutt.

Apostlenes ære og glede  (2,17-20)

17 Brødre, da jeg ble revet bort fra dere for en kort tid, i legemet, men ikke i hjertet, gjorde min sterke lengsel etter dere meg ivrig etter å se deres ansikter.

18 Vi har ønsket å dra tilbake til dere; iallfall jeg, Paulus, både én og to ganger. Men de av Satan har forhindret oss.

19 For hvem er vårt håp, eller vår glede, eller seierskransen som vi kan skryte av under vår Herre Jesu nærvær?

20 Dere er vår ære og vår glede!

Første tessaloniker
3 kapittel

Stå fast i troen

Prøvelser  (3,1-5)

Derfor, da vi ikke kunne holde det ut lenger, bestemte vi at det var til det beste at jeg dro til Aten alene.

Men vi sendte Timoteus til dere, vår bror, en Guds tjener og vår medarbeider for budskapet om Kristus, for å styrke og oppmuntre dere i deres tro.

For ingen må vakle under disse trengslene. Og dere vet selv at vi ble forutbestemt til dette.

Også det at det kom til å bli trengsler, forutsa vi da vi var hos dere. Og det skjedde, som dere vet.

Derfor, når jeg ikke lenger kunne holde det ut, ville jeg sende bud til dere for å vite hvordan det var med deres tro — i tilfelle dere var blitt fristet slik at vårt arbeid hadde vært forgjeves.

Da Timoteus kom  (3,6-10)

Men nå er Timoteus kommet med et budskap om deres tro og kjærlighet, at dere har gode minner etter oss, og at dere alltid lengter etter å se oss, slik vi også lengter etter å få se dere.

Derfor, brødre, blir vi trøstet, i all vår trengsel og nød, på grunn av deres tro.

For nå har vi livnet til fordi dere holder fast ved Herren.

Hvordan kan vi takke Gud og gi ham tilbake for all den gleden som vi fryder oss med fremfor Gud på grunn av dere?

10 For natt og dag ber vi med full oppriktighet om å se deres ansikter igjen, og utfylle manglene i deres tro.

Et håp for Guds hellige  (3,11-13)

11 Måtte Gud selv, vår Far, og vår Herre Jesus Kristus, lede veien for oss frem til dere.

12 Måtte Herren gi dere rikdom i overflod i deres kjærlighet til hverandre og til alle, slik også vi elsker dere.

13 Og måtte han styrke deres hjerter slik at dere kan stå uklanderlige og hellige fremfor Gud, vår Far under vår Herre Jesu nærvær og sammen med alle hans hellige.

Første tessaloniker
4 kapittel

Opprykkelsen

Til glede for Gud  (4,1-2)

I tillegg, brødre, ber og oppfordrer vi dere ved Herren Kristus, etter at dere nå har mottatt fra oss hvordan dere må leve for å behage Gud, at dere lever slik på en enda mer omfattende måte.

Og dere vet hvilke anbefalinger vi gav dere ved Herren Jesus.

Avstå fra seksuell umoral  (4,3-5)

Dette er Guds vilje for dere: Deres helliggjørelse! Da må dere avstå fra seksuell umoral.

Hver eneste én blant dere må vite å opprettholde sitt eget legeme i hellighet og ære.

Og ikke i begjærlig lidenskap som de av folkeslagene som ikke har kjennskap til Gud.

Ikke utnytt eller bedra en bror  (4,6-8)

Aldri utnytt eller bedra en bror i noen gjerning, for HERREN* vil straffe alle som gjør slikt, noe vi også tidligere har sagt til dere da vi vitnet for dere.  *JHVH

For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse.

Derfor, den som vil forkaste dette, forkaster ikke et menneske, men Gud, han som har gitt dere av sin hellige ånd.

Om brorskjærlighet  (4,9-12)

Men om brorskjærligheten trenger vi ikke skrive til dere, for dere er selv opplært av Gud til å elske hverandre.

10 Uten tvil gjør dere det mot alle brødrene i Makedonia, men vi ber dere, brødre, at det må bli stadig mer omfattende.

11 Sett deres ære i å leve i fred med hverandre, pass deres egne saker og arbeid med deres egne hender slik vi har anbefalt dere.

12 Lev slik at dere vinner respekt fra utenforstående, og uten at dere blir avhengige av noen.

Den første oppstandelsen  (4,13-18)

13 Jeg vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om dem som har falt i søvn. Sørg ikke som de andre som er uten håp.

14 For hvis vi tror at Jesus døde og stod opp igjen, da skal også disse som har falt i søvn med Kristus, bli ført sammen med ham av Gud.

15 For dette sier vi med HERRENs* eget ord: De som lever og er igjen under Herrens nærvær, skal ikke komme foran dem som har falt i søvn.  *JHVH

16 For Herren skal selv stige ned fra himlene med et rop, med overbudbringerens røst som om den var en Guds basun, og de som er døde til Kristus skal stå opp først.

17 Deretter skal de som lever og er igjen, bli tatt opp for å være sammen med oss i skyene og for å møte Herren i luften. Så skal vi alltid være sammen med Herren.

18 Derfor, trøst hverandre med disse ord.

Første tessaloniker
5 kapittel

Til avskjed

Jehovahs dag  (5,1-11)

Tid og tidspunkt, brødre, har det ingen hensikt å skrive til dere om.

For dere vet godt at HERRENs* dag kommer som en tyv om natten.  *JHVH

Men når noen sier ‘fred og sikkerhet,’ kommer en plutselig ødeleggelse over dem slik fødselsriene kommer over en som skal føde! Og de skal ikke slippe unna!

Men dere, brødre, er ikke i mørke, slik at den dagen skal komme over dere som en tyv.

For dere er alle lysets sønner og dagens sønner, og ikke av natten eller mørket.

Derfor, sov ikke som de andre, men vær våkne og edruelige.

For de som sover, sover om natten, og de som drikker seg fulle, drikker seg fulle om natten.

Så la oss som er av dagen, være edru og ta på oss troen og kjærligheten som brynje og håpet om redningen som hjelm.

For Gud har ikke utvalgt oss til vreden, men for å oppnå redningen ved Herren Jesus Kristus.

10 Og han døde for oss, for at vi, enten vi våker eller sover, skal leve med ham.

11 Derfor, oppmuntre hverandre med dette og oppbygg hverandre én etter én, slik dere også gjør.

Formaninger og velsignelser  (5,12-25)

12 Nå ber vi dere, brødre, om å se opp til dem som arbeider blant dere, og som står over dere i Herren og rettleder dere.

13 Verdsett dem høyt og med stor kjærlighet for deres arbeid hos dere. Og hold fred med hverandre.

14 Vi ber dere, brødre, om å advare de likegyldige, oppmuntre svake sjeler og hjelpe de syke. Vær overbærende med alle!

15 Se til at ingen av dere noen gang gjengjelder ondt med ondt, men strev alltid etter det som er godt for dere selv og for alle andre.

16 Gled dere alltid.

17 Be til stadighet.

18 Vær alle takknemlige for det som er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.

19 Slokk ikke ånden.

20 Forakt ikke profetiene.

21 Sett alt på prøve og hold så fast på det som er godt!

22 Unngå alle former for ondskap.

23 For da kan fredens Gud hellige dere helt slik at deres ånd, sjel og legeme blir bevart uklanderlige inntil vår Herre Jesu Kristi nærvær!

24 Han som har kalt dere, er trofast. Han skal også gjøre det.

25 Brødre, be for oss.

Til avskjed  (5,26-28)

26 Vi hilser alle brødrene med hellige kyss.

27 Jeg befaler dere ved Herren at dette skrivet blir opplest for alle [de hellige] brødrene!

28 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere! Amen.

Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» Joh 14:6-7

Se flere kjente bibelvers her!

Les bibelen her: https://biblehub.com/

Les
Det største mennesket
Nye testamentet

Israel blog
Israel Blogg

Den himmelske røst
Den Himmelske Røst

The Heavenly Voice
The Heavenly Voice

Justismord blog
Justismord

Jan Hanvolds Blog Usminket
Jan Hanvolds blogg  Usminket

Himmelske blog
Himmelske blog

Undervisningsblog
Undervisningsblog

The Heavenly blog (engelsk)
The heavenly blog engelsk

Kontonummer i DNB:
0535 06 05845


Søk i vårt nettsted med Google


Oversett denne siden med Google-translate


Copyright © 2009-2024 Oslo Bibelundervisningssenter.
Ansvarlig redaktør: Jan Kåre Christensen.