Forsiden - Bibelen - Undervisningsblogg - Israel Blogg - Taler/undervisning - Artikler - Bibelkommentarer - Videoundervisning - Bøker & Linker - Om oss/Kontakt oss

Bibeloversikt

Bøker i Bibelen

Gamle testamentet - Engelsk:

1. Mosebok
2. Mosebok
3. Mosebok
4. Mosebok
5. Mosebok
Josvas bok
Dommernes bok
Ruts bok
1. Samuelsbok
2. Samuelsbok
1. Kongebok
2. Kongebok
1. Krønikebok
2. Krønikebok
Esras bok
Nehemjas bok
Esters bok
Jobs bok
Salmenes bok
Salomos ordspråk
Forkynneren
Høysangen
Jesajas bok
Jeremias bok
Klagesangene
Esekiels bok
Daniels bok
Hoseas bok
Joels bok
Amos' bok
Obadjas bok
Jonas bok
Mikas bok
Nahums bok
Habakkuks bok
Sefanjas bok
Haggais bok
Sakarjas bok
Malakis bok
 

Nye Testamentet - Norsk:

Evangeliet etter Matteus
Evangeliet etter Markus
Evangeliet etter Lukas
Evangeliet etter Johannes
Apostlenes gjerninger
Paulus' brev til romerne
Paulus' 1. brev til korinterne
Paulus' 2. brev til korinterne
Paulus' brev til galaterne
Paulus' brev til efeserne
Paulus' brev til filipperne
Paulus' brev til kolosserne
Paulus' 1. brev til tessalonikerne
Paulus' 2. brev til tessalonikerne
Paulus' 1. brev til Timoteus
Paulus' 2. brev til Timoteus
Paulus' brev til Titus
Paulus' brev til Filemon
Hebreerbrevet
Jakobs brev
Peters 1. brev
Peters 2. brev
Johannes' 1. brev
Johannes' 2. brev
Johannes' 3. brev
Judas
Johannes åpenbaring


Oslo bibelundervisningssenter

Oslo bibelundervisningssenter ledes av Bibellærer og Evangelist Jan Kåre Christensen

Jan Kåre Christensen

Smyrna Oslo kan nås på

E-post

jk.chris@online.no

Telefon

+47 99 59 80 70
+47 95 12 06 60
+47 22 61 16 10

Gi gave til vårt arbeid

konto nr 0535 06 05845

Bibelen - Matteus Evangeliet - Oslo Bibelundervisningssenter

Matteus evangeliet

 

01 Matteus
Matteus, også kalt Levi, skrev ned den første beretningen om Jesus Kristus om- kring år 40 v.t. Som en av de tolv ble han vitne til mye av det som skjedde rundt Jesus. Matteus’ budskap om Kristus er rettet mot jødene. Han viser særlig til de vitneutsagn Den første pakten gir om at Jesus er Guds Sønn, den utvalgte Mes- sias; Den salvede som Gud selv hadde utpekt til å gjennomføre sin nye plan for alle mennesker.
Dette gjør Matteus gjennom å peke på mange av de vers i Den første pakten som viser til Messias’ komme som jor- dens Redningsmann, bl.a. i JES 07:17, og at han var den som gjennom sitt gjen- løsningsoffer ved å bli henrettet på en trestaur tar bort forhenget til Det hel- ligste stedet, det som symboliserte men- neskenes adskillelse fra himlenes rike, i Matteus 27:51.
Men ved Kristi død ble himlenes rike nå gjort tilgjengelig for det melkisediske presteskapet som tjente i det hellige, de som er satt segl på av Gud.
Matteus skrev dette budskapet om Jesus Kristus, Paktens 40. bok, på hebra- isk, men det ble senere oversatt til gresk, med stor sannsynlighet av Matteus selv. Matteus er det mest leste av de fire budskapene. De eldste kristne tradisjo- nene bekrefter med stor sikkerhet at Jesu apostel Matteus er budskapets opprinne- lige forfatter. Det ble skrevet i det områ-
det som på den tiden ble kalt Judea.
Matteus (gr.), Mat-i-jah (hebr.) betyr Jehovahs gave. Levi er lik fellesskap et- ter Jakobs og Leahs tredje sønn.
Matteus var skattefut i Jesu hjemby Kapernaum og satt i skatteboden da han ble kalt til disippel. (MAT 09:09)
Mange navn i Bibelen er profetiske.

MAT 01
Jesu ættetavle og fødsel
MAT 01:01-17. Josefs ættetavle
01 Dette er den skriftrullen som inne- holder Jesu Kristi ættetavle — Davids sønn, Abrahams sønn:
02 Abraham var far til Isak, Isak var far til Jakob, og Jakob ble far til Juda og brødrene hans.
03 Med Tamar fikk Juda Peres og Se- rah.
Peres var far til Hesron, og Hesron ble far til Ram.
04 Ram var far til Amminadab, Amminadab var far til Naksjon, og Naksjon ble far til Salmon.
05 Med Rahab fikk Salmon Boas, med Rut ble Boas far til Obed,
og Obed var far til Isai.
06 Isai var far til David, kongen.
Med Urias kvinne ble kong David far til Salomo.
07 Salomo var far til Rehabeam, Rehabeam var far til Abijah,
og Abijah ble far til Asa. 08 Asa var far til Josafat, Josafat var far til Joram, og Joram ble far til Ussia. 09 Ussia var far til Jotam, Jotam var far til Akas,
og Akas ble far til Hiskia.
10 Hiskia var far til Manasse, Manasse var far til Amon,
og Amon ble far til Josjia.
11 Josjia var far til Jojakin og brød- rene hans. Det var på denne tiden de ble bortført til Babylon.
12 Etter at de var blitt bortført til Ba- bylon, ble Jojakin far til Sjealtiel, og Sje- altiel ble far til Serubabel.
13 Serubabel var far til Abiud, Abiud var far til Eljahkim,
og Eljahkim ble far til Asor.


14 Asor var far til Sadok, Sadok var far til Akim, og Akim ble far til Eliud. 15 Eliud var far til Elasar, Elasar var far til Mattan,
og Mattan ble far til Jakob.
16 Jakob var far til Josef, mann til Maria. Det var hun som fikk Jesus, han som blir kalt Kristus.
17 Det gikk fjorten generasjoner fra Abraham til David. Fra David til bort- førelsen til Babylon gikk det også fjorten generasjoner. Og fra bortførelsen til Ba- bylon og frem til Kristus gikk det enda fjorten generasjoner.
MAT 01:18-25. — og du skal gi ham navnet Jesus
18 Og slik gikk det til da Jesus Kris- tus ble født: Etter at hans mor Maria var blitt bortlovet til Josef, men før de hadde hatt samleie, viste det seg at hun var gra- vid ved Den hellige ånd.
19 Men Josef, han som skulle bli hen- nes mann, var rettferdig. Han ville unngå å utsette henne for offentlig fordømmel- se, og av den grunn bestemte han seg for å avvise henne i det stille.
20 Han grublet over dette. Og, se! — da kom en HERRENs* budbringer til ham i en drøm! Han sa: “Josef, Davids sønn, vær ikke redd for å ta Maria til deg som din kvinne, for det som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. *JHVH 21 Hun skal få en sønn, og du skal kalle ham Jesus,* for han skal redde sitt
folk fra deres synder.”
*gr. Iesous = hebr. Jehovshuwa (Josva) = Je- hovahs Redningsmann
22 Dette skjedde for at det skulle gå i oppfyllelse det som HERREN* hadde talt om gjennom sin profet når han sier:
*JHVH
23 ‘Se! — jomfruen blir gravid og får

en sønn, og de skal kalle ham Immanu- el!’ Det betyr: ‘Gud er med oss.’
JES 07:14
24 Da Josef våknet opp av søvnen, gjorde han som HERRENs* budbringer hadde befalt ham, og han tok henne til seg som sin kvinne. *JHVH 25 Men han hadde ikke samleie med henne før etter at hun hadde fått sin før-
ste Sønn, han som fikk navnet Jesus.
MAT 02
Herodes vil drepe Jesus
MAT 02:01-12. Astrologene fra Øs- ten
01 Etter at Jesus ble født i Betlehem i Judea på kong Herodes’ tid, se! — da kom noen astrologer fra Østen til Jerusa- lem!
02 De spurte: “Hvor er den jødenes konge som skal være født? Vi så stjer- nen hans i Østen, og vi er kommet for å ære ham.”
03 Da kong Herodes hørte dette, ble han forskrekket. Og det ble alle som var i Jerusalem.
04 Så kalte han sammen alle over- prestene og de skriftlærde. Han spurte dem som han hadde tilkalt, hvor Kristus skulle bli født.
05 Og de svarte: “I Betlehem i Judea, for slik er det skrevet av profetene.”
06 ‘Betlehem i landet Juda skal slett ikke være den minste blant Judas hers- kere, for fra deg skal det komme en hers- ker som skal bli mitt folk Israels gjeter.’
2SA 05:02
07 Da sendte Herodes bud på astro- logene i all hemmelighet for å finne ut nøyaktig når stjernen hadde vist seg.
08 Så sendte han dem av sted til Bet- lehem. Og han sa: “Dra av sted og let grundig etter dette barnet, og når dere har funnet det, så kom og fortell det til


meg slik at også jeg kan dra dit for å ære det.”
09 Etter at de hadde hørt på kongen, dro de av sted. Og, se! — stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem til det stedet hvor barnet var!
10 Da de fikk øye på stjernen, ble de fylt av glede — stor glede!
11 Og da de var kommet inn i huset og fikk se barnet sammen med dets mor Maria, falt de ned og æret det. Så åpnet de kistene sine for å gi dem gaver av gull, røkelse og myrra.
12 Men fordi de fikk en advarsel i en drøm, vendte de ikke tilbake til Hero- des. De tok en annen vei hjem til sitt eget land.
Og så dro de av sted.
MAT 02:13-15. Josef flykter til Eg- ypt
13 Men, se! — en HERRENs* bud-
bringer viste seg for Josef i en drøm!
Han sa: “Stå opp, ta med deg mor og barn og flykt til Egypt. Bli der til dere hører fra meg, for Herodes leter etter barnet for å drepe det!” *JHVH 14 Så gjorde han seg klar midt på nat- ten, tok med seg barnet og dets mor og
flyktet til Egypt.
15 De ble der til Herodes var død. Og da ble det oppfylt det som HER-
REN* hadde talt gjennom sin profet:
‘Fra Egypt kalte jeg min sønn.’
HOS 11:01 *JHVH
MAT 02:16-18. Rakels sorg
16 Da det gikk opp for Herodes at astrologene hadde holdt ham for narr, ble han rasende. Han gav ordre om å drepe alle barn av hannkjønn i Betlehem og distriktene omkring som var to år eller yngre, etter de opplysningene han hadde fått av astrologene.
17 Da gikk det i oppfyllelse det som

var skrevet av profeten Jeremijah når han sier:
18 ‘Et skrik ble hørt i Rama. Der var klagesang, gråt og sorg for Rakel gråt over sine sønner. Og hun var trøstesløs, for de var ikke mer.’ JER 31:15 MAT 02:19-23. Josef bosetter seg i
Nasaret
19 Og, se! — etter at Herodes var død, viste en HERRENs* budbringer seg for Josef i en drøm mens de var i Egypt!
*JHVH
20 Han sa til ham: “Gjør deg klar, ta med deg barnet og dets mor og dra til- bake til Israel, for de som stod dette bar- net etter sjelen, er døde.”
21 Så gjorde han seg klar, tok med seg barnet og dets mor og dro tilbake til landet blant Israel.* *Jakobs sønner 22 Men da han hørte at Arkelaus var blitt konge i Judea etter sin far Herodes, ble han redd for å reise tilbake dit. Og etter at han var blitt advart mot det i en
drøm, bosatte han seg i Galilea.
23 Der slo han seg ned i en by som hette Nasaret. Dermed gikk det igjen i oppfyllelse det som var talt av profet- ene, at han skulle kalles en nasareer.*
*spire, SAK 06:12
MAT 03
Døperen Johannes
MAT 03:01-12. Johannes i ødemar- ken
01 På den tiden stod døperen Johan- nes frem i ødemarken i Judea og for- kynte.
02 Han sa: “Vis anger, for himlenes rike er kommet nær!”
03 Det er ham det er skrevet om av profeten Jesajah når han sier: ‘En stem- me roper fra ødemarken: Rydd vei for Jehovah og gjør den rett!’ JES 40:03 04 Johannes gikk kledd i klær av ka-


melskinn med et belte av lær rundt livet. Maten hans var gresshopper og vill hon- ning.
05 Da dro de ut til ham fra Jerusalem og hele Judea, og fra hele området rundt Jordan.
06 De ble døpt av ham i Jordan, og de bekjente sine synder.
07 Da han så at mange fariseere og saddukeere kom dit han døpte, sa han til dem: “Dere er huggormyngel! Hvordan skal dere kunne unngå den kommende vreden?
08 Bær derfor frukt som det passer seg for angrende syndere.
09 Og tro ikke at dere kan si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere at Gud kan oppreise barn for Abraham av steiner!
10 For allerede nå ligger øksen klar ved treets rot, og hvert eneste tre som ikke bærer gode frukter, skal bli hugget ned og kastet på ilden!
11 Jeg døper dere med vann for de- res angers skyld. Men etter meg kom- mer det en som er mektigere enn jeg, for jeg er ikke engang verdig til å bære san- dalene hans. Han skal døpe med Den hel- lige ånd [og med ild].
12 Han bærer kasteskuffelen i sin hånd, og med den skal han renske kor- net på treskeplassen før han samler hve- ten inn i låven. Men agnene skal han brenne opp med en uslokkelig ild!”
MAT 03:13-17. Johannes døper Je- sus
13 På den tiden dro Jesus fra Galilea til Jordan for at Johannes skulle døpe ham.
14 Men Johannes ville nekte, for han sa: “Det er jeg som trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?”
15 Da svarte Jesus: “La det skje. For

alt dette må til for at rettferdigheten skal gå i oppfyllelse.”
Og da gikk han med på det.
16 Da Jesus var døpt, gikk han straks opp av vannet. Og, se! — da åpnet him- lene seg foran ham og han kjente Guds ånd komme over seg i form av en due som dalte ned over ham!
17 Og, se! — da hørte de en røst fra himlene som sa:
“Dette er min kjære Sønn som jeg har gitt min fullmakt!”
MAT 04
Jesus begynner sin gjerning
MAT 04:01-11. Satan frister Jesus 01 Etter dette ble Jesus ført ut i øde- marken av ånden for der å bli fristet av
Djevelen.
02 Og etter at han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han sulten.
03 Da kom fristeren til ham og sa: “Hvis du er Guds Sønn, så si til disse steinene at de skal bli til brød.”
04 Jesus svarte og sa: “Det står skre- vet: ‘Mennesket lever ikke bare av brød, men av de ord som kommer fra Jehovahs munn’” 5MO 08:03
05 Så førte Djevelen ham inn i Den hellige byen og stilte ham på templets høyeste punkt.
06 Han sa: “Hvis du er Guds Sønn, så kast deg utfor. For det står skrevet: ‘Han vil gi sine budbringere befaling om deg, og de skal bære deg på hendene så du ikke skal støte din fot mot noen stein.’”
SAL 91:11-12
07 Men Jesus svarte ham: “Det står også skrevet: ‘Du skal ikke sette Jeho- vah din Gud på prøve.’” 5MO 06:16 08 Igjen tok Djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens kongeriker med all deres
prakt.


09 Og han sa: “Alt dette vil jeg gi deg hvis du bare vil falle ned på kne foran meg og ære meg.”
10 Men Jesus svarte: “Forsvinn, Sa- tan. For det står også skrevet: ‘Jehovah din Gud skal du ære, og bare ham skal du tjene.’” 5MO 06:13 11 Så dro Djevelen bort fra ham, og,
se! — budbringere kom og hjalp ham!
MAT 04:12-17. Jesus drar til Ka- pernaum
12 Da Jesus hørte at Johannes var kastet i fengsel, dro han tilbake til Gali- lea.
13 Han drog fra Nasaret for å slå seg ned i Kapernaum som ligger ved en inn- sjø i områdene ved Sebulon og Naftali.
14 Dette skjedde for at det skulle gå i oppfyllelse det som er skrevet ved pro- feten Jesajah når han sier:
15 ‘Det skal skje i landet Sebulon og i landet Naftali, ved veien til sjøen på den andre siden av elven Jordan i folke- slagenes Galilea:
16 Et folk som lever i mørke, skal se et stort lys, for over dem som bor på jor- den under dødens skygge, har et lys ste- get frem.’ JES 09:01-02 17 Rett etter den tid begynte Jesus å
forkynne.
Han sa: “Vis anger, for himlenes rike er kommet nær.”
MAT 04:18-22. De første disiplene 18 Jesus gikk langs sjøen i Galilea da han fikk øye på to brødre, Simon, også
kalt Peter, og Andreas.
Brødrene kastet et fiskegarn på sjøen, for de var fiskere.
19 Jesus sa til dem: “Kom, følg meg så skal jeg gjøre dere til menneskefisk- ere.”
20 De kastet med en gang garnet fra seg og fulgte ham.

21 Han gikk videre og fikk øye på to andre brødre, Jakob, sønn til Sebedeus, og hans bror Johannes. De var i en båt og bøtte garn sammen med sin far, Sebe- deus, da Jesus kalte på dem.
22 De gikk fra garnene med en gang og fulgte ham.
MAT 04:23-25. Mange følger Je- sus
23 Jesus gikk omkring i hele Galilea og underviste i synagogene. Og han for- kynte budskapet om Riket og helbredet all slags sykdommer og uførheter blant folket.
24 Ryktet om ham spredde seg over hele Syria, og de kom til ham med alle som var syke eller led av uførhet eller hadde andre lidelser. De kom også med slike som var demonbesatte eller hadde nedfallssyke, og med de som var lamme.
Og han helbredet dem.
25 Derfor ble han fulgt av en stor menneskemengde både fra Galilea og Dekapolis, Jerusalem og Judea, og fra områdene på den andre siden av Jordan.
MAT 05
Jesu bergpreken
MAT 05:01-12. Guds velsignelser
01 Da han så den store menneske- mengden, gikk han opp i en fjellskrån- ing og satte seg. Og disiplene var sam- men med ham.
02 Og han begynte å undervise. Han
sa:
03 “Velsignet er de som har en fattig ånd, for himlenes rike er deres.
04 Velsignet er de som føler sorg, for de skal bli trøstet.
05 ‘Velsignet er de ydmyke, for de skal arve jorden.’ SAL 37:11 06 Velsignet er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal bli
mettet.


07 Velsignet er de barmhjertige, for de skal bli vist barmhjertighet.
08 Velsignet er de som er rene i hjer- tet, for de skal se Gud.
09 Velsignet er de som skaper fred, for de skal kalles Guds sønner.
10 Velsignet er de som blir forfulgt for sin rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres.
11 Velsignet er dere når noen håner dere, forfølger dere og løgnaktig taler all slags ondt om dere for min skyld.
12 Fryd dere og vær glade. For deres lønn i himlene skal bli stor, for slik ble også profetene forfulgt, de som var før dere.”
MAT 05:13. Jordens salt
13 “Dere er jordens salt. Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan kan det da få saltinnholdet tilbake? Da er det ikke brukbart til annet enn å bli kastet ut og bli trampet ned av mennesker.”
MAT 05:14-16. Verdens lys
14 “Dere er verdens lys.
En by som ligger på en høyde, kan ikke holdes skjult.
15 Heller ikke tenner noen en lampe for å holde den skjult under et målekar.* Du setter den i en lysholder for at den skal gi lys til alle i huset.
*modios = skjeppe, ca. 20 liter 16 På samme måte skal også dere la deres lys skinne for menneskene, for at de skal se deres gode gjerninger og gi
æren til deres Far i himlene.”
MAT 05:17-20. Kristus oppfyller loven
17 “Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetiene. Jeg er ikke kommet for å oppheve dem, men for å oppfylle dem.
18 For denne sannhet sier jeg: Heller skal himlene og jorden forgå, enn at det

minste skrifttegn eller en liten prikk av loven* skal forgå, før alt er fullført.
*Kristi lov 19 Den som bryter ett av de minste av disse budene, og som lærer andre å gjøre det samme, skal være den minste i him-
lenes rike.
Men den som holder mine bud, og læ- rer andre å gjøre det samme, skal kalles stor i himlenes rike.
20 For jeg sier at hvis deres rettfer- dighet ikke overgår rettferdigheten til de skriftlærde og fariseerne, skal dere aldri komme inn i himlenes rike.”
MAT 05:21-26. Skvær opp med en som er en bror
21 “Dere har hørt at det ble sagt til dem fra gamle dager: ‘Du skal ikke slå i hjel.’
For den som slår i hjel, blir skyldig fremfor domstolen. 2MO 20:13 22 Men jeg sier: Enhver som blir vred
på sin bror uten grunn, blir skyldig til dommen. Igjen sier jeg: Den som bruker skjellsord mot sin bror, blir skyldig for Sanhedrinet.* Og en som sier: ‘Din idi- ot,’ blir skyldig til Gehennas ild.
*jødenes høyeste rett, men underlagt romerne 23 Derfor, hvis du bærer frem en gave foran alteret og på samme tid husker at du har noe uoppgjort med en bror, skal du la offergaven ligge igjen foran alteret. 24 Gå først og skvær opp med din bror. Deretter kan du komme med gaver. 25 Bli derfor raskt enig med ham som du er i strid med, mens du ennå går sam- men med ham, for at du ikke skal bli overlatt til dommeren, slik at dommeren ikke skal overlate deg til rettsbetjenten
som igjen kan kaste deg i fengsel.
26 For denne sannhet sier jeg: Du skal slett ikke slippe ut derfra før du har betalt tilbake til siste øre.”


MAT 05:27-30. Driv ikke hor
27 “Dere har hørt at det ble sagt til dem fra gamle dager:
‘Dere skal ikke drive hor.’
2MO 20:14, 5MO 05:18
28 Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne med begjær, han driver hor med henne i sitt hjerte.
29 Hvis ditt høyre øye får deg til å snuble, så riv det ut og kast det bort. For det er bedre at du mister en legemsdel enn at hele legemet blir kastet i Ge- henna.
30 Og hvis din høyre hånd får deg til å snuble, så kutt den av og kast den bort. For det er bedre at du mister en legems- del enn at hele legemet blir kastet i Ge- henna.”
MAT 05:31-32. Forlat ikke din kvinne
31 “Det blir også sagt:
‘Den som forlater sin kvinne, må gi henne et avskjedsskriv.’ 5MO 24:01 32 Men jeg sier at én som forlater sin kvinne av noen annen grunn enn utro- skap, driver hor. Og den som tar til ekte
en som er forlatt, driver også hor.”
MAT 05:33-37. Sverg ikke
33 “Igjen har dere hørt at det ble sagt til dem fra gamle dager:
‘Dere skal ikke sverge falskt, men ære de eder dere har avgitt til Jehovah.’
5MO 23:21
34 Men jeg sier: Dere skal aldri sver- ge, og slett ikke ved himlene, for de er Guds trone.
35 Sverg heller ikke ved jorden, for den er hans fotskammel. Og heller ikke ved Jerusalem, for den er Den store kon- gens by.
36 Dere skal heller ikke sverge ved deres eget hode, for dere kan ikke gjøre et eneste hår verken hvitt eller svart.

37 Deres ord skal være nei, nei og ja, ja. Alt som er mer enn det, er av den on- de.”
MAT 05:38-42. Snu det andre kin- net til
38 “Dere har hørt at det blir sagt:
‘Øye for øye og tann for tann.’
2MO 21:24
39 Men jeg sier: Stå ikke imot en som er ond.
For hvis noen slår dere med håndfla- ten på det høyre kinnet, så vend ham det andre også.
40 Og hvis noen går til sak mot dere for å frarøve dere kjortelen, så gi ham kappen deres også.
41 Og hvis noen tvinger dere til å gå én mil med ham, så gå to.
42 Vær gavmild mot ham som spør dere.
Og vend ikke ryggen til en som øns- ker å låne av dere.”
MAT 05:43-48. Elsk din neste
43 “Dere har hørt at det blir sagt:
‘Du skal elske din neste’ og hate din fiende. 3MO 19:18
44 Men jeg sier: Elsk deres fiender, tal vel om dem som hater dere og be for dem som baktaler og forfølger dere. For slik kan dere vise at dere er sønner av deres Far i himlene.
45 For når solen går opp, går den opp over både onde og gode, og når det reg- ner, regner det over både rettferdige og urettferdige.
46 For hvis dere bare elsker dem som elsker dere, hvilken lønn fortjener dere da? Gjør ikke skattefutene det samme?
47 Og hvis dere bare hilser på deres brødre, hva gjør dere da mer enn andre? Gjør ikke også skattefutene det samme? 48 Vær derfor fullmodne, for deres
Far i himlene er fullmoden.”


MAT 06
Bergpreken fortsetter
MAT 06:01-04. Skjulte gaver og gode gjerninger
01 “Pass på at dere ikke utfører deres såkalte gode gjerninger foran øynene på mennesker, for at dere skal bli æret av dem. For da vil dere ikke få noen beløn- ning av deres Far i himlene.
02 Derfor, når dere gjør deres gode gjerninger, skal dere ikke blåse i noen basun i synagogene eller på gatene slik hyklerne gjør for å få ære fra mennes- ker. For denne sannhet sier jeg: De har fått sin lønn.
03 Men når du gjør gode gjerninger, så la ikke din venstre hånd vite hva den høyre gjør.
04 Dine gode gjerninger skal gjøres i det skjulte. Da vil din Far, som ser i det skjulte, belønne deg åpenlyst.”
MAT 06:05-15. Far i himlene
05 “Og når du ber, så gjør ikke som hyklerne. For de elsker å be i synagog- ene og på gatehjørnene for at de skal bli sett av mennesker. Men denne sannhet sier jeg: De har fått sin lønn.
06 For når du ber, skal du gå til ditt rom og lukke døren. Be så til din Far, som er i det skjulte. Da skal din Far, som ser i det skjulte, belønne deg åpenlyst.
07 Og når du ber, skal du ikke messe i vei slik de fra folkeslagene gjør. For de tror at de blir lettere hørt hvis de bruker mange ord.
08 Derfor, vær ikke som dem, for de- res Far vet hva dere trenger før dere spør ham.
09 Slik som dette skal dere be: ‘Far i himlene,
la ditt navn være hellig. 10 La ditt rike komme, og la din vilje skje

på jorden og i himlene. 11 Gi oss i dag det brød vi trenger for denne dag, 12 og ettergi vår skyld,
slik vi ettergir våre skyldnere.
13 La oss ikke bli ført ut i fristelser, men befri oss fra den onde.
[For Riket er ditt, kraften og herlig- heten i tider. Amen.’]
14 For hvis dere tilgir de mennes- kene som gjør onde gjerninger mot dere, da skal også deres onde gjerninger bli tilgitt av deres himmelske Far.
15 Men hvis dere ikke tilgir de men- neskene som gjør ondt mot dere, da vil heller ikke deres Far tilgi deres onde gjerninger.”
MAT 06:16-18. Rett faste
16 “Når dere faster, gjør ikke som hyklerne. For de går rundt med triste an- sikter og gjør grimaser for at mennes- kene skal se at de faster.
Men denne sannhet sier jeg: De har fått sin lønn.
17 Derfor, når dere faster, skal dere salve deres hoder og vaske deres ansik- ter.
18 Dere skal ikke vise for mennesker at dere faster, men bare for deres Far, som er i det skjulte. Da skal deres Far, som ser i det skjulte, belønne dere åpen- lyst.”
MAT 06:19-21. En skatt i himlene 19 “Samle dere ikke skatter på jorden der møll og rust fortærer, og der tyver
bryter seg inn og stjeler.
20 Samle dere heller skatter i him- lene der møll og rust ikke fortærer, og der tyver ikke bryter seg inn og stjeler.
21 For der din skatt er, vil også ditt hjerte være.”
MAT 06:22-23. Legemets lampe
22 “Øyet er legemets lampe. Derfor,

hvis dere har et klart øye, vil også resten
av legemet være fullt av lys.
23 Men hvis deres øyne er onde, vil
hele legemet være fullt av mørke. Så hvis
lyset i dere er mørke, hvor stort blir ikke da det mørket som er i dere?”
MAT 06:24. Gud og pengebegjær
24 “Ingen kan være slave under to
herrer. For enten vil han hate den ene og
elske den andre, eller så vil han holde seg til den ene og avvise den andre.
Ingen kan være slave for både Gud og sitt pengebegjær.”
MAT 06:25-34. Vær ikke engstelige
25 “Derfor sier jeg: Vær ikke engste-
lige for sjelen, for hva den skal ete eller
drikke, eller for legemet, for hva det skal ha på seg.
Er ikke sjelen mer enn maten og le- gemet mer enn klærne?
26 Se på fuglene i luften. De verken
sår, høster eller samler i hus. Likevel gir
deres himmelske Far dem mat. Er ikke dere mye mer verdt enn dem?
27 Kan noen gjennom engstelser føye
så mye som en armlengde* til sitt livs-
løp? *alen = 42,5 cm
28 Så hvorfor engste seg for klær? Se
på liljene på marken hvordan de vokser.
De verken arbeider eller spinner.
29 Og likevel sier jeg dere at ikke en-
gang Salomo i all sin prakt var så oppsta-
set som en av disse.
30 Hvis det er slik Gud kler bloms- blir kastet i ovnen i morgen, hvor mye
med deres svake tro?
31 Så hvorfor har dere bekymringer
og sier: ‘Hva skal vi ete?’ Og: ‘Hva skal
vi drikke?’ Og: ‘Hva skal vi ha på oss?’ 32 Alt dette bekymrer de fra folke-
slagene seg for.

Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette.
33 Søk derfor først Guds rike og dets
rettferdighet så skal dere få alt dette i
tillegg.
34 Bekymre dere ikke for dagen i
morgen, for morgendagen kommer med
sine egne bekymringer. Og hver dag har nok med sin egen plage.”
MAT 07
Bergpreken avsluttes
MAT 7:01-06. Døm ikke
01 “Døm ikke, for at dere selv ikke skal bli dømt.
02 For med den dom dere dømmer
andre, skal dere selv bli dømt, og med
det målet dere måler opp for andre, skal det bli målt tilbake for dere.
03 Så hvorfor ser du kvisten i din
brors øye uten å legge merke til bjelken
i ditt eget?
04 Og hvordan kan du si til din bror:
‘La meg fjerne kvisten fra ditt øye,’ når,
se — du har en bjelke i ditt eget?
05 Du, hykler. Ta først ut bjelken fra
ditt eget øye. Først da kan du se klart nok
til å ta ut kvisten fra din brors øye.
06 Gi ikke det som er hellig til hun- hvis du gjør det, kommer de bare til å
seg mot deg og rive deg i stykker.” MAT 07:07-12. Guds gode gaver 07 “Spør, så skal dere få. Let, så skal
dere finne. Bank på, så skal det bli åp-net
opp for dere.
08 For den som spør, skal få. Den
som leter, skal finne. Og den som ban-
ker på, skal det bli åpnet opp for.
09 For hvilket menneske når en sønn spør om et brød, gir ham en stein?
10 Eller hvem når han spør om en fisk, gir ham en slange?


11 Så hvis dere som er av den onde, gir gode gaver til deres barn, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himlene gi gode gaver til dere når dere spør ham?
12 Derfor: Alt det dere vil at men- nesker skal gjøre mot dere, skal også de- re gjøre mot dem. Det er summen av lo- ven og profetiene.”
MAT 07:13-14. Den smale veien
13 “Gå inn gjennom den trange por- ten. For vid og romslig er den porten som fører til død og utslettelse, og man- ge går inn gjennom den.
14 Men trang er den porten og smal er den veien som fører fra døden til li- vet, og få finner den.”
MAT 07:15-20. Falske profeter
15 “Vær på vakt mot falske profeter. De kommer til dere i saueham, men inn- vendig er de som grådige ulver.
16 Dere skal kjenne dem på fruktene. For kan noen plukke druer fra en torne- busk eller fiken fra en tistel?
17 Slik et godt tre bærer gode frukter, slik bærer også et dårlig tre onde frukter. 18 For et godt tre bærer gode frukter
og et dårlig tre bærer onde frukter.
19 Og hvert tre som ikke bærer gode frukter, skal kuttes ned og kastes på il- den.
20 Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.”
MAT 07:21-23. Lovløse gjerninger 21 “Ikke alle som sier ‘Herre, Herre’ skal komme inn i himlenes rike, men de
som gjør min himmelske Fars vilje.
22 For mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre, har vi ikke profet- ert i ditt navn, og har vi ikke drevet ut demoner i ditt navn og gjort mange kraft- fulle gjerninger?’
23 Men da skal jeg si dem rett ut: De- re har aldri kjent meg.

Gå bort fra meg, dere som driver med lovløshet.”
MAT 07:24-27. Bygg på en klippe
24 “Derfor skal alle som hører disse ord, og som gjør etter dem, sammenlig- nes med en klok mann som bygget sitt hus på en klippe.
25 Regnet kom, flomvannet steg og vinden blåste og slo, men huset falt ikke, for det var bygget på en klippe.
26 Men hver eneste som hører disse ordene og ikke gjør etter dem, kan sam- menlignes med en uforstandig mann som bygger sitt hus på sand.
27 Regnet kom, flomvannet steg og vinden blåste og slo mot huset til det falt sammen — og fallet var kraftig.”
MAT 07:28-29. Etter talen
28 Da Jesus var ferdig med å forklare dem alt dette, var folket fylt av forund- ring over denne læren.
29 For han underviste med myndig- het og ikke slik som de skriftlærde.
MAT 08
Jesus gjør mange under
MAT 08:01-04. Jesus helbreder en spedalsk
01 Da han kom ned fra fjellet, fulgte en stor menneskemengde ham.
02 Og, se! — en spedalsk kom og kastet seg foran føttene hans! Han sa:
“Herre, hvis du vil, kan du rense meg så jeg blir ren.”
03 Da rakte Jesus ut hånden, tok på ham og sa: “Jeg vil. — Bli ren.”
Og han ble renset med det samme. 04 Så sa Jesus til ham: “Ikke fortell
dette til noen. Men dra av sted og pre- senter deg for prestene og bær frem en offergave slik Moses har befalt. La det være en vitneforklaring mot dem.”
MAT 08:05-13. Hærføreren
05 Da Jesus gikk inn i Kapernaum,


kom en hærfører mot ham og ropte på ham.
06 Han sa: “Herre, en tjener hjemme hos meg er slått av lammelse, og han har store smerter.”
07 Og Jesus sa til ham:
“Jeg skal komme og helbrede ham.” 08 Da svarte hærføreren ham: “Herre, jeg er ikke verdig å ha deg under mitt tak. Men om du bare sier ett ord, så blir
min tjener leget.
09 Jeg er selv et menneske med full- makter, og jeg har soldater under meg. Når jeg sier til den ene: ‘Gå,’ så går han. Og når jeg sier til den andre: ‘Kom,’ så kommer han.
Og når jeg sier til min slave: ‘Gjør det,’ så gjør han det.”
10 Da Jesus hørte det, ble han svært overrasket og sa til dem som var sammen med ham:
“Denne sannhet sier jeg: Aldri har jeg truffet noen blant Israel* med en så sterk tro. *Jakobs sønner
11 Og jeg sier dere at mange skal komme fra soloppgang* til solnedgang** for å lene seg til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike.
*øst **vest 12 Men rikets sønner skal bli kastet ut
i det dypeste mørke. Der skal de gråte og skjære tenner.”
13 Så sa Jesus til hærføreren: “Gå, så skal det skje slik du tror.”
Og tjeneren ble leget i samme øye- blikk!
MAT 08:14-15. Peters svigermor
14 Da Jesus kom hjem til Peter, så han at hans svigermor var slått med fe- ber.
15 Han tok henne i hånden og feberen forsvant.
Da stod hun opp og stelte for dem.

MAT 08:16-17. Mange blir helbre- det
16 Da det gikk mot kveld, kom de til
ham med mange demonbesatte. Og han drev ut åndene med ett ord, og han hel- bredet alle de syke.
17 Det var for at det skulle gå i opp- fyllelse det som var talt av profeten Je- sajah når han sier:
‘Selv tok han på seg våre sykdommer og bar våre uførheter.’ JES 53:04 MAT 08:18-22. Det koster å følge
Jesus
18 Da Jesus så den store menneske- mengden omkring seg, befalte han at de skulle dra over til den andre siden.
19 Da kom en av de skriftlærde til ham og sa: “Lærer, jeg ønsker å følge deg samme hvor du går.”
20 Jesus svarte: “Revene har hi og fuglene har reir, men Menneskesønnen har ikke noe sted hvor han kan hvile sitt hode.”
21 En annen, en disippel, sa: “Herre, la meg først gå og begrave min far.”
22 Men Jesus svarte:
“Følg du meg, og la de døde begrave de døde.”
MAT 08:23-27. Jesus stilner stor- men
23 Så gikk han ombord i en båt, og disiplene fulgte ham.
24 Og, se! — det blåste opp til sterk storm over vannet slik at bølgene slo ov- er båten! Men han sov.
25 Da kom disiplene og vekte ham. De sa: “Herre, redd oss før vi omkom- mer!”
26 Jesus svarte: “Hvorfor er dere så redde, dere med så svak tro?”
Da reiste han seg og truet mot vinden
— og havet ble blikk stille!
27 Da undret mennene seg og sa:


“Hvem kan dette være som både vin- den og havet adlyder!”
MAT 08:28-34. To demonbesatte
28 De kom frem til området Garda- renes på den andre siden og ble møtt av to demonbesatte menn. Og de kom ut fra gravhulene og var så voldsomme at in- gen hadde mot nok til å gå forbi dem på veien.
29 Og, se! — da ropte de og sa: “Je- sus, Guds Sønn, hvorfor er du kommet denne veien for å plage oss før tiden?”
30 Et godt stykke borte gikk en flokk griser og beitet.
31 De med demonene bønnfalt ham og sa: “Hvis du driver dem ut, så la dem fare inn i griseflokken!”
32 Han sa: “Forsvinn fra dem.” Og da fór de ut av dem og inn i griseflokken. Og, se! — hele griseflokken satte av sted nedover en bratt fjellskråning og ut i sjø- en!
Der druknet de.
33 Da flyktet de som hadde passet dem, og de gikk inn i byen og fortalte alt som hadde skjedd med de to demonbe- satte.
34 Og, se! — da gikk alle fra byen ut for å møte Jesus! Og de bønnfalt ham om å dra bort fra grenseområdene deres.
MAT 09
Jesus gjør flere under
MAT 09:01-08. Jesus leger en lam 01 Så gikk han om bord i båten, dro over til den andre siden og kom frem til
sin egen by.
02 Og, se! — da kom de til ham med en lam som de bar på en båre! Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: “Du har vært modig, barn. — Dine synder er tilgitt.”
03 Og, se! — da sa de skriftlærde til hverandre:

“Han er blasfemisk!”
04 Men Jesus forstod hva de hadde i tankene og spurte: “Hvorfor tenker dere ondt i deres hjerter?
05 For hva er lettest å si: Dine synder er deg tilgitt, eller å si: Stå opp og gå?
06 Men dere skal vite at Menneske- sønnen har fullmakt på jorden til også å tilgi synder.”
Så sa han til den lamme: “Reis deg, ta båren med deg og gå hjem.”
07 Og han reiste seg og gikk hjem. 08 Da menneskemengden så dette, ble
de fulle av ærefrykt og lovpriste Gud fordi han hadde gitt en slik fullmakt til et menneske.
MAT 09:09-13. Skattefuten Matte-
us
09 Da Jesus gikk videre derfra, fikk han øye på en mann som hette Matteus og satt i skatteboden. Han sa til ham:
“Følg meg.”
Og han reiste seg og fulgte ham.
10 Jesus ble med ham og lenet seg til bords i huset hans. Og, se! — mange skattefuter og syndere kom og lenet seg til bords sammen med ham og disiplene! 11 Da fariseerne så dette, spurte de disiplene: “Hvorfor eter læreren deres
sammen med skattefuter og syndere?” 12 Jesus hørte det og sa: “Det er ikke
de friske som trenger lege, men de syke. 13 Gå og lær hva dette betyr: Jeg vil
ha barmhjertighet og ikke offer. For jeg er ikke kommet for å kalle de rettferdige til anger, men synderne.”
MAT 09:14-15. Om å faste
14 Da kom Johannes’ disipler til ham og sa: “Hvorfor må vi og fariseerne faste mens dine disipler slett ikke faster?”
15 Jesus svarte: “Hvordan kan søn- nene i brudekammeret sørge når brud- gommen er sammen med dem? Men den


tiden kommer da brudgommen blir tatt fra dem. Da kan de faste.”
MAT 09:16-17. Nye tøystykker og gamle vinsekker
16 “Ingen setter nye tøystykker på gamle kapper, for da vil lappestykkene fremheve slitasjen på de gamle kappene slik at de ser enda verre ut.
17 Og ingen fyller ny vin på gamle vinsekker, for da vil vinsekkene sprekke og vinen renne ut og bli ødelagt. Den nye vinen må fyller på nye vinsekker slik at begge vil bli bevart.”
MAT 09:18-26. En død pike og en blødende kvinne
18 Mens han sa dette, se! — da kom en forstander og bøyde seg ærbødig for ham! Han sa: “Min datter er nettopp død, men hvis du kommer og legger hånden din på henne, vil hun bli i live.”
19 Jesus reiste seg og fulgte ham, og det samme gjorde disiplene.
20 Og, se! — en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans!
21 For hun sa med seg selv: ‘Om jeg bare får ta på kappen hans, er jeg red- det.’
22 Jesus snudde seg, så på henne og sa: “Du er modig, datter. Din tro har red- det deg.”
Og kvinnen ble frisk i samme stund! 23 Da Jesus kom inn i synagogefor- standerens hus, så han fløytespillere og
mange opprørte mennesker.
24 Han sa: “Flytt dere, for den vesle piken er ikke død. Hun sover.”
Men da lo de nedsettende av ham. 25 Da menneskene hadde kommet seg
ut, gikk han inn og tok piken i hånden.
Og hun reiste seg opp.
26 Nyheten om dette spredte seg fort over hele distriktet.

MAT 09:27-31. To blinde får synet
27 Da Jesus gikk bort derfra, fulgte to blinde etter ham. Og de ropte til ham:
“Du, Davids sønn, ha barmhjertighet med oss!”
28 Da han var kommet inn i huset, kom de blinde til ham. Han spurte: “Tror dere jeg kan gjøre dette?” Og de svarte: “Ja, Herre.”
29 Da tok han på øynene deres og sa til dem: “Slik dere tror, skal det skje.”
30 Og øynene deres ble åpnet! Men Jesus advarte dem strengt og sa: “Se til at ikke noe menneske får greie på dette.” 31 De dro likevel av sted og spredde
nyheten om ham over hele distriktet.
MAT 09:32-34. En døvstum kan snakke
32 Og, se! — da de var gått ut, kom de til ham med en som var både døvstum og demonbesatt!
33 Da demonen var drevet ut, be- gynte den stumme å snakke. Mennes- kene ble forbauset og sa: “Noe slikt har aldri hendt blant Israel!”* *Jakobs sønner 34 Men fariseerne sa: “Det er ved de-
monenes fyrste han driver dem ut!”
MAT 09:35-38. Innhøstingen er stor
35 Jesus dro omkring fra by til bygd og underviste i synagogene. Der forkynte han budskapet om Riket og helbredet alle de syke og uføre blant folket.
36 Og da han så menneskemengden, følte han medlidenhet med dem, for de var trette og spredt omkring som sauer uten gjeter.
37 Da sa han til disiplene: “Innhøst- ingen er sannelig stor, men arbeiderne er få.
38 Be derfor innhøstingens HERRE* om at han må sende arbeidere ut til inn- høstingen.” *JHVH


MAT 10
De tolv apostlene
MAT 10:01-04. Navnet på apost- lene
01 Han kalte til seg tolv av disiplene og gav dem fullmakt til å drive ut urene ånder og til å helbrede alle de uføre og alle de syke.
02 Dette er navnet på de tolv apost- lene: Først Simon, også kalt Peter, og hans bror Andreas, og Jakob til Sebedeus og hans bror Johannes.
03 Filip og Bartolomeus, Tomas og skattefuten Matteus; Jakob til Alfeus, og Lebbeus, han som ble kalt Taddeus, og Simon Kananaios.
04 Og Judas fra Iskariot som overgav ham.
MAT 10:05-15. Tolv utsendte menn 05 Disse tolv sendte Jesus ut. Han be- falte dem og sa: “Dere skal ikke ta veien til dem fra folkeslagene eller gå inn i no-
en av byene til samaritanerne.
06 Gå i stedet til de tapte sauene av Israels hus.
07 Og når dere drar ut, skal dere for- kynne at himlenes rike er kommet nær.
08 Helbred syke, rens spedalske, reis opp døde og driv ut demoner. Og det de- re har fått for ingenting, skal dere gi for ingenting.
09 Ta ikke med dere gull, sølv eller kobber i beltene deres.
10 Ta heller ikke med dere noen niste på veien, eller to kjortler, eller sandaler, eller vandrestav, for en arbeider er verdt sin lønn.
11 Når dere kommer til en by eller en landsby, skal dere søke etter noen som er verdige, og dere skal bo på det stedet inntil dere drar videre.
12 Når dere kommer inn i huset, skal dere hilse på dem.

13 Og hvis husstanden fortjener det,
så la deres fred komme over den. Hvis
ikke, så ta deres fred med dere og gå.
14 Men hvis noen ikke vil ta imot de- eller den byen og rist støvet av føttene

doma og Gomorra under dommen enn for de fra den byen.”
MAT 10:16-31. Forfølgelser kom- mer
16 “Og, se — jeg sender dere ut som
sauer blant ulver. Derfor skal dere være
slue som slangen og troskyldig som du- en.
17 Vær på vakt mot mennesker, for
de vil overlate dere til lokale domstoler
og piske dere i synagogene.
18 Dere vil bli overlatt til guvernører


en vitneforklaring for dem fra folkeslag- ene.
19 Men når de overgir dere, skal dere


for det vil bli gitt dere på den tid hva de- re skal si.
20 For dere skal tale i deres Fars ånd når dere taler.
21 Bror skal overgi bror til døden, en


mot sine foreldre og forårsake deres død. 22 Og dere skal bli hatet av alle for


til avslutningen, skal bli reddet.
23 Når dere blir forfulgt i én by, så
jeg: Dere skal slett ikke bli ferdige med kommer. *Jakobs sønner
24 En disippel står ikke over sin lærer og heller ikke en slave over sin herre.


25 Det er nok for en disippel å bli som sin lærer og en slave som sin herre. For hvis de kaller læreren, som er husets herre, for Be’elsebub, hvor mye mer vil de ikke da kalle husfolket det samme?
26 Frykt derfor ikke for dem. For in- genting er skjult som ikke skal bli avdek- ket, og alt som holdes hemmelig, skal bli avslørt.
27 For det jeg forteller dere i mørket, skal dere si i lyset.
Og det som blir hvisket dere i øret, skal dere forkynne fra hustakene.
28 Frykt ikke for dem som vil drepe legemet, men som ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og legeme i Gehenna.
29 Blir ikke to spurver solgt for en slant? Likevel faller ingen av dem til jor- den uten at min Far vet det.
30 Selv hvert hår på deres hode kan han telle.
31 Derfor, vær ikke engstelige, for dere er mer verdt enn mange spurver.”
MAT 10:32-33. Bekjenn Kristus
32 “Derfor: Alle som viser fremfor mennesker at de kjenner meg, skal også jeg vise at jeg kjenner fremfor min Far i himlene.
33 Men alle som avviser meg fremfor mennesker, skal også jeg avvise fremfor min Far i himlene.”
MAT 10:34-39. Ikke fred, men sverd
34 “Tro ikke at jeg kom for å bringe
fred på jorden. For jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.
35 Jeg er kommet for ‘å sette en mann opp mot sin far, en datter opp mot sin mor og en svigerdatter opp mot sin svigermor.
36 Og en manns fiender skal finnes blant hans husfolk.’ MIK 07:06

37 Men den som elsker sin far eller mor mer enn meg, er uverdig. Og den som elsker sin sønn eller datter høyere enn meg, er også uverdig.
38 Og den som ikke vil ta opp sin staur og følge meg, er heller ikke verdig. 39 For den som vil finne sin sjel, skal miste den, men den som mister sin sjel
for min skyld, skal finne den.”
MAT 10:40-42. Et glass kaldt vann 40 “Den som tar imot dere, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot
ham som har sendt meg.
41 Den som tar imot en profet i pro- fetens navn, skal få lønn som en profet. Og den som tar imot en rettferdig i rett- ferdighetens navn, skal få lønn som rett- ferdig.
42 Og om den som gir en av disse små så mye som et glass kaldt vann fordi han er en disippel, sier jeg denne sann- heten: Han skal ikke tape sin lønn.”
MAT 11
Læreren Jesus
MAT 11:01-06. En bønn om hjelp
01 Det skjedde etter at Jesus var fer- dig med å undervise de tolv disiplene, at han dro videre derfra for å undervise og forkynne i byene der.
02 Da Johannes i fengselet hørte om Kristi gjerninger, sendte han to av disip- lene sine til ham.
03 De spurte: “Er du den som skal komme, eller må vi vente på en annen?” 04 Jesus svarte dem og sa: “Gå til- bake og fortell Johannes alt det dere har
hørt og sett:
05 Blinde får synet. Lamme kan gå. Spedalske blir renset og døve kan høre. Døde står opp og budskapet blir forkynt for de fattige. —
06 Velsignet er den som ikke snubler på grunn av meg.”


MAT 11:07-15. Den største på jor- den
07 Da de var gått, begynte Jesus å snakke til menneskemengden om Johan- nes:
“Hva var det dere dro ut i ødemarken for å se? — Et siv som svaiet i vinden?
08 Hva kom dere for å se? — Et men- neske kledd i silkekappe? For, se — de som klær seg i silke, er i kongens hus.
09 Hva kom dere for å se? — En pro- fet? Ja, sier jeg: Han er mye større enn en profet.
10 Det er om ham er det skrevet:
‘Og, se — jeg vil sende min budbrin- ger foran ditt ansikt, og han skal rydde vei for deg.’ MAL 03:01 11 Denne sannhet sier jeg: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått frem noen større enn døperen Johannes.
Og likevel er den minste i himlenes rike større enn han.
12 Fra døperen Johannes’ tid, som er nå, vil himlenes rike være under et vel- dig press, og de vil trenge seg inn i det med makt.
13 For alle profetene og loven profet- erte frem til Johannes.
14 Og hvis dere vil vite det: Han er den Elijah som skulle komme.
15 Den som har ører å høre med — lytt.”
MAT 11:16-19. Klage over de van-
tro
16 “Hva kan jeg sammenligne de av denne slekten med? De er som guttunger som sitter på gatene og roper til kamerat- ene sine:
17 ‘Vi har spilt på fløyte, men ingen danset. Og vi sang klagesanger, men in- gen sørget.’
18 Men Johannes kom verken for å ete eller drikke. Derfor sier de:

‘Han er besatt av demoner.’
19 Men da Menneskesønnen kom, både åt og drakk han. Derfor sier de: ‘Se
— en storeter, en vindrikker og en venn av skattefuter og syndere.’ —
Visdommen skal bli rettferdiggjort av sine barn.”
MAT 11:20-24. Sørgerop over by- ene
20 Så begynte han å klandre dem som var fra de byene der han hadde utført de fleste kraftfulle gjerningene, fordi ingen viste anger.
21 “Sørg, dere fra Korasin, og sørg, dere fra Betsaida. For hadde de kraftfulle gjerningene som ble gjort hos dere, blitt gjort i Tyrus eller Sidon, ville de ha vist anger for lenge siden og kledd seg i sekk og aske.
22 Men dette sier jeg: Det vil bli let- tere for dem fra Tyrus og Sidon på dom- mens dag enn for dere.
23 Og dere fra Kapernaum, dere kun- ne blitt løftet opp til himlene. Men dere skal bli kastet ned i graven. For om de kraftfulle gjerningene som er blitt utført blant dere, var blitt utført i Sodoma, had- de den byen bestått til denne dag.
24 Men dette sier jeg: Det skal bli let- tere for dem fra områdene rundt Sodoma på dommens dag enn for dere.”
MAT 11:25-30. Jesus lovpriser sin Far
25 På den tiden reagerte Jesus med å si: “Jeg erkjenner, Far, himlenes og jor- dens Herre, at du har skjult dette for de kloke og forstandige, men åpenbart det for slike som er som barn.
26 For slik, Far, slik har det behaget deg å handle.
27 Alt er overgitt til meg av min Far. For ingen kjenner Sønnen slik som min Far, og ingen kjenner min Far slik som


Sønnen og den som han har valgt å åpen- bare ham for.
28 Kom til meg alle som er trette og har tungt å bære, for jeg vil gi dere ny styrke.
29 Bær deres åk sammen med meg, og lær av meg, for jeg er mild og nedslått i mitt hjerte. Jeg vil gi deres sjeler ny styrke.
30 For mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett.”
MAT 12
Strid med fariseerne
MAT 12:01-08. Herre over sabba- ten
01 På den tiden gikk Jesus gjennom en kornåker på en sabbat. Disiplene var sultne og begynte å plukke fra kornaks- ene som de åt av.
02 Fariseerne så det og sa: “Se! — di- siplene dine gjør noe som er ulovlig på en sabbat!”
03 Jesus svarte: “Har dere ikke lest hva David gjorde da han og ble sulten?
04 Da gikk han inn i Guds hus og åt av utstillingsbrødene, noe som det var ulovlig å ete av for andre enn prestene.
05 Eller har dere ikke lest i loven at prestene i templet vanhelliget sabbaten
— og var uskyldige?
06 Men jeg sier: Her er én som er større enn templet.
07 Og, hvis dere hadde forstått hva dette betyr:
‘Jeg vil ha barmhjertighet, og ikke of- fer,’ hadde dere ikke dømt de uskyldige.
HOS06:06
08 For Menneskesønnen er også herre over sabbaten.”
MAT 12:09-14. På en sabbat
09 Så dro han bort derfra og gikk inn i synagogen.
10 Og, se! — det var et menneske der

med en vissen hånd! Da utfordret de ham og sa:
“Er det lovlig å helbrede på en sab- bat? Eller er det et lovbrudd?”
11 Han svarte dem: “Hvis et mennes- ke tilfeldigvis ser en sau som har falt ned i en grøft på en sabbat, vil det ikke da anstrenge seg for å dra den opp?
12 Hvor mye mer verdifullt er da ikke et menneske enn en sau? Derfor er det ikke lovbrudd å gjøre godt på en sabbat.” 13 Så sa han til mennesket: “Rekk ut hånden din.” Det rakte ut hånden, og den ble vitalisert og like frisk som den andre. 14 Men fariseerne gikk ut og pønsket
på en plan om hvordan de skulle få tatt livet av ham.
MAT 12:15-21. Jesus — Guds tje-
ner
15 Jesus forstod dette og dro bort der- fra. Men en stor menneskemengde fulgte ham, og han helbredet dem alle.
16 Men han advarte dem mot å gjøre det kjent.
17 Det var for at det skulle gå i opp- fyllelse det som var skrevet ved profeten Jesajah når han sier:
18 ‘Se! — dette er den tjeneren jeg har valgt meg, ham som jeg har kjær og som min sjel har godkjent. Jeg vil legge min ånd over ham, for at han skal gjøre dommen kjent for dem fra folkeslagene. 19 Han skal ikke trette eller rope, og
ingen skal høre hans røst på gatene.
20 Og ingen nedbrutte siv skal han knuse, og heller ingen ulmende veke skal han slokke før han har gjort dommen om til seier.
21 Til hans navn skal de fra folke- slagene sette sitt håp.’ JES 42:01-04 MAT 12:22-30. Et hus i strid med
seg selv
22 Så kom de til ham med en demon-


besatt som var både blind og døv. Og Je- sus helbredet ham som hadde vært blind og døv slik at han kunne både snakke og se.
23 Hele menneskemengden ble forun- dret og sa:
“Kan dette være Davids sønn?”
24 Fariseerne hørte dette og sa: “Han driver ut demoner ved Be’elsebub, de- monenes hersker.”
25 Men Jesus forstod tankene deres og sa:
“Ethvert rike som er i strid med seg selv, vil bli lagt øde, for ingen by eller hus som er i strid med seg selv, kan bli stående.
26 Og hvis Satan driver ut Satan, stri- der han mot seg selv. Hvordan kan hans rike da bli stående?
27 Hvis jeg driver ut demoner ved Be’elsebub, ved hvem driver da deres sønner dem ut? Derfor skal de være de- res dommere.
28 Men hvis jeg driver ut demoner ved Guds ånd, er Guds rike uten tvil kommet til dere.
29 Eller hvordan kan noen gå inn i huset til en som er sterk og plyndre det uten at han først får bundet den sterke? Først da kan han plyndre hans hus.
20 Derfor: Den som ikke samler, han sprer.”
MAT 12:31-32. Spott mot Den hel- lige ånd
31 “Av den grunn sier jeg: Enhver synd og bespottelse blir tilgitt mennesk- ene, men spott mot ånden skal ikke bli tilgitt menneskene.
32 Den som taler et ord mot Men- neskesønnen, skal bli tilgitt, men den som taler mot Den hellige ånd, skal aldri bli tilgitt, verken i denne tiden eller i den kommende.”

MAT 12:33-37. Et tre kjennes på frukten
33 “Gjør du treet godt, blir frukten god. Men gjør du treet dårlig, blir fruk- ten dårlig.
For treet skal kjennes på frukten.
34 Huggormyngel. For hvordan kan dere som er av den onde, si noe godt?
Av hjertets overflod taler munnen. 35 Et godt menneske henter frem av
den gode skatten han har i sitt hjerte.
Han får frem det gode.
Men et ondt menneske henter frem av den onde skatten.
Han får frem det onde.
36 Men jeg sier dere: Hvert uvettig ord et menneske taler, skal det bli stilt til ansvar for på dommens dag.
37 For etter dine ord skal du bli rett- ferdiggjort, og etter dine ord skal du bli fordømt.”
MAT 12:38-42. Profeten Jonas tegn 38 Da kom noen av de skriftlærde og fariseerne til ham. De utfordret ham og sa: “Lærer, vi ønsker at du skal gi oss et
tegn.”
39 Men han svarte dem og sa:
“En ondskapsfull og utro slekt krever et tegn. Men dere skal ikke få noe tegn unntatt profeten Jonas tegn.
40 For slik Jona var tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal også Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.
41 Menneskene i Ninive skal bli opp- reist til dommen sammen med denne slekt, og de skal fordømme den, for de viste anger ved Jonas forkynnelse. Men, se — her er én som er større enn Jona.
42 Sydens dronning vil også bli opp- reist til dommen sammen med denne slekt og fordømme den, for hun kom fra fjerne strøk for å lytte til Salomos vis-


dom. Men, se — her er én som er større enn Salomo.”
MAT 12:43-45. En ondskapsfull slekt
43 “Når en uren ånd farer ut av et menneske, drar den gjennom tørre ste- der på jakt etter hvile uten å finne noen. 44 Så sier den: ‘Jeg vil fare tilbake til det huset som jeg kom fra.’ Men når den kommer frem, finner den det tomt, ren-
gjort og pyntet.
45 Så drar den og tar med seg sju fremmede ånder som er enda verre enn seg selv, og de slår seg til der. Da blir slutten verre for det mennesket enn det var tidligere. Slik skal det også gå med denne ondskapsfulle slekt.”
MAT 12:46-50. En bror, en søster eller en mor
46 Jesus var opptatt med å snakke til forsamlingen, men, se! — hans mor og brødre stod utenfor og ville snakke med ham!
47 Én sa til ham: “Se! — din mor og dine brødre står utenfor, og de vil snakke med deg!”
48 Han svarte og sa: “Hvem er min mor og hvem er mine brødre?”
49 Så rakte han ut hånden mot disip- lene og sa: “Se — her er min mor og mine brødre.
50 For den som gjør min himmelske Fars vilje, er en bror, en søster og en mor.”
MAT 13
Jesus taler i bilder
MAT 13:01-09. Såmannen
01 Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen.
02 Da samlet det seg en menneske- mengde rundt ham slik at han måtte gå å sette seg i en båt mens alle menneskene stod på stranden.

03 Han fortalte dem mange lignelser og sa: “Se — en såmann gikk ut for å så. 04 Mens han sådde, falt noen såkorn
langs veien, og fuglene kom og åt dem
opp.
05 Noen falt på steingrunn på steder
uten mye jord. De vokste hurtig opp for-
di de ikke hadde dyp jord.
06 Men solen brant og plantene ble
svidde og visnet, for de hadde ikke slått
røtter.
07 Andre falt blant tistler som vokste opp og kvelte dem.
08 Men noen falt i god jord og gav
god avling; noen hundre ganger, noen
seksti ganger, og andre tretti ganger.
09 Den som har ører å høre med — lytt.”
MAT 13:10-17. Jesus taler i bilder 10 Disiplene kom og spurte ham: “Hvorfor snakker du til dem i lignel-
ser?”
11 Han svarte og sa: “Dere har fått
kunnskapen om himlenes rikes myster-
ium, men de har ikke fått den.
12 Og — den som får, skal få i over-
flod. Men den som ingenting får, skal
miste alt.
13 Derfor taler jeg til dem i lignelser.
For når de ser, skjelner de ikke, og når de
hører, verken hører de eller forstår.
14 Det er på dem Jesajahs profeti går i oppfyllelse når han sier:
‘Når de hører, skjønner de ikke, og når de ser, skjelner de ikke.
15 Dette folkets hjerter er blitt for- de har lukket øynene for at øynene ikke

at jeg kan lege dem.’” JES 06:09-10
16 Men dere er velsignet, fordi dere
skjelner med øynene og lytter med ørene.


17 For denne sannhet sier jeg: Mange er de profetene og rettferdige som har lengtet etter å få se det dere ser, uten å få se det, og å få høre det dere hører, uten å få høre det.”
MAT 13:18-23. Forklaring på så- mannen
18 “Hør derfor lignelsen om såman- nen:
19 Når noen hører ordet om Riket ut- en å forstå det, er det fordi den onde kommer og river til seg det som ble sådd i hans hjerte. Dette er de såkorn som falt langs veien.
20 Han som tok imot såkornet som falt på steingrunn, er han som hører ordet og straks tar imot det med glede.
21 Men fordi han ikke har slått rot, holder han ut bare en kort tid.
For når det kommer trengsler og for- følgelser på grunn av ordet, snubler han. 22 Det såkornet som falt blant tistler,
er han som hører ordet, men denne tidens bekymringer og rikdommens forførelser kveler ordet så det ikke bærer frukt.
23 Det såkornet som ble sådd i god jord, er han som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt som gir tilbake hun- dre ganger, en seksti og en tretti.”
MAT 13:24-30. Hveten og ugresset 24 Han presenterte enda en lignelse for dem: “Himlenes rike kan sammenlig- nes med en mann som sådde gode såkorn
i åkeren sin.
25 Men mens menneskene sov, kom en fiende og sådde ugress blant hveten.
Og så dro han bort.
26 Da hveten vokste opp og gav av- ling, kom også ugresset til syne.
27 Slavene kom bort til husets herre og spurte: ‘Herre, sådde du ikke gode så- korn i åkeren? —
Hvor kommer alt ugresset fra?’

28 Han svarte: ‘En fiende har gjort dette.’
Da spurte slavene ham: ‘Vil du at vi skal gå og luke det bort?’
29 Men han svarte: ‘Nei, for når dere luker bort ugresset, kan dere også rive opp av hveten.
30 La begge sortene vokse sammen inntil innhøstingen. Når det blir tid for innhøstingen, skal jeg si til innhøsterne: Sank først ugresset i bunter og brenn det til aske.
Deretter kan dere samle hveten inn i kornkammeret.’”
MAT 13:31-32. Sennepsfrøet
31 Han presenterte enda en lignelse for dem: “Himlenes rike kan sammenlig- nes med et sennepsfrø som en mann plantet i en åker.
32 Og selv om det er det minste av alle frø, vokser det opp til å bli den stør- ste av alle hagevekstene. Det blir til et tre. Så kommer himlenes fugler og vag- ler seg på dets grener.”
MAT 13:33. Om gjærdeigen
33 I en annen lignelse sa Jesus: “Himlenes rike kan også sammenlig-
nes med en gjærdeig som en kvinne tok og knadde sammen med tre satos* mel til alt var gjennomsyret.” *1 satos = 18 liter MAT 13:34-35. Jesus talte i lignel-
ser
34 Alt dette talte Jesus til menneske- mengden i lignelser, for uten lignelser talte han ikke til dem.
35 Det var for at det skulle gå i opp- fyllelse det som var skrevet ved profeten når han sier:
‘Jeg skal åpne min munn i lignelser og forklare det som har vært skjult fra denne verdens grunnleggelse.’ SAL 78:02 MAT 13:36-43. Forklaring på hve-
ten og ugresset


36 Så sendte Jesus menneskemeng- den fra seg og gikk inn i huset. Da fulgte disiplene etter og sa: “Forklar oss lignel- sen om ugresset på åkeren?”
37 Han svarte: “Han som sår det gode såkornet er Menneskesønnen.
38 Åkeren er verden, det gode såkor-
net er rikets sønner og ugresset er den
ondes sønner.
39 Fienden som sådde, er Djevelen.
Innhøstingen er avslutningen av denne
tiden og innhøsterne er budbringerne.
40 Så skal ugresset buntes og kastes
på ilden. — Slik skal det også bli under
avslutningen av denne tiden.
41 Da skal Menneskesønnen sende ut
sine budbringere, og de skal luke bort alt
fra hans rike som kan utgjøre en snuble- stein, og alle som driver med lovløshet. 42 Og de skal kastes i ildovnen. Der
skal de gråte og skjære tenner.
43 Da skal de rettferdige skinne som solen i min Fars rike.
Den som har ører å høre med — lytt.” MAT 13:44. Den skjulte skatten 44 “Himlenes rike kan også sammen-
i en åker. En mann fant den, og full av Deretter kjøpte han åkeren.”
MAT 13:45-46. Den vakre perlen
45 “Himlenes rike kan også sammen-
lignes med en handelsmanns søken etter
en vakker perle.
46 Da han forstod at denne perlen var
kostelig, dro bort og solgte alt han hadde
for å kunne kjøpe den.”
MAT 13:47-52. Fiskegarnet
47 “Himlenes rike kan også sammen-
lignes med et garn som ble satt ut i havet
for å fange mange sorter.
48 Da det var fullt, kom de og dro det
på land. Så satte de seg ned og sorterte ut

de gode i kar, men de dårlige kastet de bort.
49 Slik skal det også bli under av- slutningen av denne tiden. For da skal budbringerne komme og skille de onde fra de rettferdige.
50 De skal kastes i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner.”
51 Så spurte Jesus: “Forstår dere alt dette?” Og de svarte: “Ja, Herre.”
52 Da sa han dette til dem: “En skrift- lærd som har fått opplæring om himlenes rike, kan sammenlignes med en mann, en husets herre, som kan sette frem en skatt av nytt og gammelt.”
MAT 13:53-58. Hjemme i Nasaret
53 Etter at Jesus var ferdig med å tale til dem i lignelser, dro han derfra.
54 Da han var kommet frem til hjem- byen sitt, begynte han å undervise i syna- gogen. De ble forundret og sa: “Hvor har han all denne visdommen og kraften fra? 55 Er han ikke sønn til tømmerman- nen? Heter ikke hans mor Maria? Og er han ikke bror til Jakob, Joses, Simon og
Judas?
56 Og søstrene hans, er de ikke alle herfra? — Hvor har han da fått alt dette fra?”
57 Dermed snublet de på grunn av Je- sus. Derfor sa han: “En profet blir forak- tet på sitt hjemsted og i sitt eget hus.”
58 Men han utførte ikke mange kraft- fulle gjerninger der på grunn av deres manglende tro.
MAT 14
Jesus gjør enda flere under
MAT 14:01-13. Johannes blir hals- hugget
01 På den tiden fikk Herodes, lands- delsherskeren, høre ryktene om Jesus.
02 Han sa til tjenerne sine: “Denne døperen Johannes har stått opp fra de


døde! Det er derfor slike mektige krefter kan utgå fra ham!”
03 Herodes hadde pågrepet Johannes, satt ham i lenker og kastet ham i fengsel på grunn av Herodias, hans bror Filips kvinne.
04 For Johannes hadde sagt til ham: “Det er ulovlig for deg å ha henne!” 05 Herodes ville drepe Johannes, men
var redd for menneskemengden som på- stod at han var en profet.
06 Da Herodes feiret sin fødselsdag, lot han datter til Herodias danse for dem, og hun gledet Herodes.
07 Derfor lovet han under ed å gi henne hva hun måtte ønske.
08 Under påtrykk fra sin mor sa hun: “Gi meg døperen Johannes’ hode på et fat!”
09 Dette gjorde at kongen ble urolig, men på grunn av hans ed og dem som lenet seg til bords med ham, befalte han at hun skulle få det.
10 Da sendte han noen for å hals- hugge Johannes i fengselet.
11 Og hodet hans ble båret inn på et fat og gitt til piken som overrakte det til sin mor.
12 Disiplene hans kom og hentet legemet hans og begravde det. Så gikk de og fortalte det til Jesus.
13 Da Jesus hørte det, trakk han seg tilbake derfra, og i en båt dro han til et øde sted for å være alene.
MAT 14:14-21. Jesus metter fem tusen
14 Da menneskemengden hørte om
dette, begynte de å følge etter ham til fots fra byene.
Og da Jesus kom frem og så den store menneskemengden, fikk han medfølelse for dem, og han helbredet de syke blant dem.

15 Da det gikk mot kveld, kom disip- lene til ham og sa: “Dette er et øde sted, og det begynner alt å bli sent. Send men- neskemengden bort til en landsby så de kan kjøpe seg mat.”
16 Men da svarte Jesus: “De trenger ikke dra bort. Dere får gi dem noe å ete.” 17 Da sa de: “Vi har bare fem brød og
to fisker!”
18 Men han svarte dem: “Kom, gi dem til meg.”
19 Så ba han menneskemengden sette seg ned i gresset. Han tok de fem brød- ene og de to fiskene, så opp mot him- lene, velsignet brødet og brøt det. Så gav han det til disiplene, og disiplene gav av det til menneskemengden.
20 Alle åt seg mette, og da de samlet sammen de stykkene som var til overs, ble det tolv fulle kurver.
21 De som hadde spist, var til sam- men fem tusen menn, ikke medregnet kvinner og barn.
MAT 14:22-33. Jesus går på vannet 22 Rett etter bestemte Jesus at disip- lene skulle gå om bord i båten for å dra i forveien til den andre siden mens han
sendte menneskemengden fra seg.
23 Etter at de var dratt bort, gikk han opp i fjellskråningen for å be. Da kvel- den kom, var han helt alene der.
24 Båten var kommet et godt stykke fra land. Den stampet mot bølgene, for de hadde motvind.
25 Men i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem spaserende på sjøen.
26 Da disiplene så at han kom spaser- ende på sjøen, ble de forskrekket og rop- te ut: “Det er et spøkelse!”
Og de skrek av redsel.
27 Men straks sa Jesus til dem: “Ta dere sammen. Ikke vær redde.”
28 Peter ropte til ham og sa:


“Herre, hvis det er deg, så by meg å komme ut til deg på vannet!”
29 Han sa: “Kom.” Og da Peter var kommet ut av båten, spaserte han bort- over vannet mot Jesus.
30 Men da han oppdaget hvor høye bølgene var, ble han redd. Han begynte å synke og ropte ut:
“Herre, redd meg!”
31 Straks rakte Jesus ut hånden og tok tak i ham. Han sa: “Du med din svake tro, hvorfor tvilte du?”
32 Da de var kommet om bord i bå- ten, stilnet vinden.
33 De som var om bord, bøyde seg da ærbødig for ham og sa:
“Du er virkelig Guds Sønn!”
MAT 14:34-36. Kristi kjortel
34 Da de var kommet over, gikk de i land ved Gennesaret.
35 Og da mennene på stedet gjen- kjente Jesus, sendte de bud over hele di- striktet. Og de kom til ham med alle som var syke der.
36 De ba om å få ta på kanten av kap- pen hans.
Og alle som tok på den, ble helt fris-
ke!
MAT 15
Forkynnelse og tegn
MAT 15:01-09. Om menneskebud 01 Da kom noen skriftlærde og farise- ere fra Jerusalem til Jesus og spurte ham: 02 “Hvorfor bryter disiplene dine de eldstes tradisjoner? For de vasker ikke
hendene sine før de eter!”
03 Da svarte Jesus dem og sa: “Og hvorfor bryter dere Guds bud for deres egne tradisjoner?
04 For Gud befalte og sa:
‘Du skal sette pris på din far og mor.’ Og: ‘Den som taler ondt om sin far eller mor, skal dø.’ 2MO 20:12

05 Men dere sier til hver enkelt som vil gi sin far eller mor en gave, at den skal være til veldedighet. Slik setter de verken pris på sin far eller mor.
06 Og slik setter dere Guds ord ut av kraft og styrker deres egne tradisjoner.
07 Dere er hyklere. Jesajah hadde rett da han profeterte om dere og sa:
08 ‘Dette folket står meg nær med munnen, for de setter pris på meg med leppene, men deres hjerter er langt borte fra meg.
09 Til ingen nytte ber de til meg, og når de underviser, er deres lære ikke an- net enn menneskebud.’” JES 29:13
MAT 15:10-20. Om hjertets uren- het
10 Da kalte Jesus til seg menneske-
mengden og sa: “Hør etter, og forstå det- te:
11 Det som går inn gjennom munnen, gjør ikke et menneske urent, men det som kommer ut av munnen, kan gjøre det urent.”
12 Da kom disiplene til ham og sa: “Vi så at fariseerne ble fornærmet da
de hørte hva du sa?”
13 Men han svarte og sa:
“Hver plante som ikke er plantet av min himmelske Far, skal bli rykket opp med roten.
14 La dem være, for de er blinde vei- ledere for blinde. Og når en blind er vei- leder for en blind, faller de begge i grøf- ten.”
15 Da svarte Peter og sa: “Forklar den lignelsen for oss.”
16 Jesus sa: “Er også dere fortsatt ut- en forstand?
17 Forstår dere ennå ikke at alt som tas inn gjennom munnen, går ned i ma- gen og tømmes ut som avføring?
18 Men det som kommer ut av mun-


nen, kommer fra hjertet. Det kan gjøre et menneske urent.
19 For fra hjertet kommer onde tan- ker, mord, hor, utroskap, tyveri, falske vitneforklaringer og blasfemi.
20 Det gjør et menneske urent, men å ete uten å ha vasket hendene, gjør ikke et menneske urent.”
MAT 15:21-28. En kanaaneisk kvi- nne
21 Da dro Jesus derfra og trakk seg
tilbake til kysten ved Tyrus og Sidon.
22 Og, se! — en kanaaneisk kvinne fra distriktet kom mot ham og ropte:
“Herre, Davids sønn, ha barmhjertig- het med meg! Min datter er elendig! Hun er besatt av demoner!”
23 Jesus svarte henne ikke med et eneste ord. Da kom disiplene til ham, og de ba ham innstendig: “Send henne bort, for hun roper etter oss!”
24 Han svarte dem og sa: “Jeg ble ikke utsendt til andre enn de tapte sauene av Israels hus.”
25 Da kom kvinnen og knelte foran ham. Hun ba: “Herre, hjelp meg!”
26 Men han svarte og sa: “Det er ikke rett å ta brød fra barna og kaste det til en hundunge.”
27 Hun svarte: “Ja, Herre, men selv en hundunge eter de smulene som faller fra sin herres bord!”
28 Da svarte Jesus: “Kvinne, din tro er sterk. Det skal bli som du ønsker.” Og hennes datter ble frisk i samme stund.
MAT 15:29-31. Jesus helbreder
29 Jesus dro derfra og fortsatte langs sjøen til Galilea. Der gikk han opp i en fjellskråning og satte seg ned.
30 Store menneskemengder kom til ham med lamme, blinde, døve og uføre, og mange andre. De plasserte dem foran føttene hans, og han helbredet dem.

31 Og menneskemengden ble forbløf- fet da de så at stumme kunne snakke, uføre bli friske, lamme kunne gå og blin- de kunne se. Og de priste Israels Gud.
MAT 15:32-39. Jesus metter fire tusen
32 Jesus kalte disiplene til seg og sa: “Jeg har medlidenhet med disse mennes- kene, for de har nå vært med meg i tre dager uten å få noe å ete.
Jeg vil ikke sende dem bort sultne, for at de ikke skal være utmattet på veien.” 33 Disiplene svarte: “Hvor skal vi få
så mye brød fra i denne ødemarken at vi kan mette en så stor menneskemengde?” 34 Jesus spurte dem: “Hvor mye brød
har dere?”
Og de svarte: “Sju, og litt småfisk.” 35 Da ba han menneskene om å sette
seg ned på bakken.
36 Så tok han de sju brødene og fis- kene, takket, brøt dem og gav dem til di- siplene som gav dem til menneskemeng- den.
37 Alle åt til de ble mette, og da de samlet sammen de stykkene som var til overs, hadde de sju fulle kurver.
38 Alle dem som hadde spist, var fire tusen menn, ikke medregnet kvinner og barn.
39 Da Jesus hadde sendt menneske- mengden fra seg, gikk han ombord i en båt og dro til kysten ved Magdala.
MAT 16
Jesus underviser disiplene
MAT 16:01-04. Profeten Jonas tegn 01 Fariseerne og saddukeerne kom til ham for å sette ham på prøve. De for- langte at han skulle vise dem et tegn fra
himlene.
02 Men han svarte dem og sa: “Om kvelden sier dere: ‘Det blir fint vær, for himlene er rødlige.’


03 Og om morgenen sier dere: ‘Det blåser opp, for skyene er mørke og tru- ende.’ Dere vet hvordan dere skal tolke himlenes utseende, men tidens tegn for- står dere ikke.
04 En ond og utro slekt krever tegn, men dere skal ikke få noe tegn bortsett fra profeten Jonas tegn.”
Så forlot ham dem og dro videre.
MAT 16:05-12. Om surgjær
05 Disiplene dro over til den andre si- den, men de hadde glemt å ta med brød. 06 Da sa Jesus: “Pass på. — Vær på vakt mot fariseernes og saddukeernes
surgjær.”
07 De diskuterte dette med hverandre og sa: “Det er fordi vi ikke har tatt med brød.”
08 Men Jesus var klar over dette og sa: “Dere med så svak tro, hvorfor disku- terer dere med hverandre om at dere ikke har brød?
09 Forstår dere ennå ingenting? Hus- ker dere ikke de fem brødene som mettet fem tusen og hvor mange kurver som var igjen etterpå?
10 Eller de sju brødene som mettet fire tusen og hvor mange kurver som var igjen etterpå?
11 Hva kan grunnen være til at dere ikke forstår at jeg ikke snakker om brød? Men vær på vakt mot fariseernes og sad- dukeernes surgjær.”
12 Da forsto de at han ikke snakket om å være på vakt mot surgjær i brød, men om fariseernes og saddukeernes læ- re.
MAT 16:13-16. Peters bekjennelse 13 Da Jesus kom til området rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene: “Hvem sier menneskene at Menneske-
sønnen er?”
14 De svarte: “Noen sier døperen Jo-

hannes, noen sier Elijah, mens andre sier Jeremijah eller en av profetene.”
15 Da spurte han: “Men hvem sier dere at jeg er?”
16 Simon Peter svarte ham og sa: “Du er Kristus, Den levende Guds
Sønn!”
MAT 16:17-20. Peters nøkler
17 Jesus svarte og sa: “Velsignet er du, Simon, Jonas sønn, for dette er ikke blitt åpenbart for deg av kjøtt og blod, men av min Far i himlene.
18 Derfor sier jeg deg at du er Peter, og at jeg på denne klippen vil stadfeste min menighet. Og gravens porter vil ikke overvinne den.
19 For jeg vil gi deg nøklene til him- lenes rike. Det du avviser* på jorden, skal være det som er avvist i himlene, og det du godkjenner på jorden, skal være det som er godkjent** i himlene.”
*løse **binde 20 Deretter ba han disiplene om ikke
å si til noen at han var Jesus Kristus.
MAT 16:21-23. Jesu første døds- profeti
21 Fra da av begynte Jesus å forklare disiplene at han måtte dra til Jerusalem og lide stor urett fra de eldste, og fra overprestene og de skriftlærde, og at han måtte bøte med livet, men at han skulle bli oppreist på den tredje dagen.
22 Da tok Peter ham til side og be- gynte å irettesette ham.
Han sa: “Nådige Herre! Dette må al- dri skje!”
23 Da snudde Jesus seg mot Peter og sa: “Forsvinn, Satan, for du er en snuble- stein for meg. Du har ikke forstand på det som er av Gud, men bare det som er av mennesker.”
MAT 16:24-28. Om å miste sin sjel
24 Da sa Jesus til disiplene:


“Hvis noen vil komme etter meg, må han fornekte seg selv, ta opp sin staur og følge meg.
25 For den som vil redde sin sjel, skal miste den. Men den som mister sin sjel for min skyld, skal redde den.
26 Hva nytter det et menneske om han vinner hele verden, men mister sin sjel? For hva kan vel et menneske gi som motytelse for sin sjel?
27 For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med hans budbringere, og da skal han gjengjelde enhver etter hans gjerninger.
28 For denne sannhet sier jeg: Noen av dere som står her, skal ikke kjenne døden før dere har sett Menneskesønnen komme inn i sitt rike.”
MAT 17
Et syn, helbredelse, en profeti og tempelskatten
MAT 17:01-09. På forvandlingens fjell
01 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og han førte dem opp på et høyt fjell der de var helt alene.
02 Der forandret han utseende frem- for dem. Hans ansikt skinte som solen, og kappen ble skinnende som lyset.
03 Og, se! — der viste Moses og Eli- jah seg for dem! Og de snakket sammen! 04 Da begynte også Peter å snakke.
Han sa til Jesus: “Herre, her var det godt å være. Hvis du vil, kan vi lage tre hytter her — en til deg, en til Moses og en til Elijah.”
05 Mens han fortsatte å snakke, se!
— da ble de overskygget av en lysende sky! Og, se! — det kom en røst fra skyen som sa:
“Dette er min kjære Sønn som jeg har gitt min fullmakt! Hør ham!”

06 Da disiplene hørte det, falt de ned på ansiktet, for de ble vettskremt.
07 Men Jesus kom og holdt om dem og sa: “Reis dere. Ikke vær redde.”
08 Da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jesus der.
09 Men da de gikk ned fra fjellet, ba Jesus dem innstendig og sa: “Ikke fortell noen om det synet dere har sett før Men- neskesønnen har stått opp fra de døde.”
MAT 17:10-13. Men først må Elijah komme
10 Da spurte disiplene ham og sa: “Men hvorfor sier da de skriftlærde at Elijah først må komme?”
11 Jesus svarte og sa: “Elijah skal helt sikkert først komme og legge alt til rette. 12 Og jeg sier dere at Elijah er alle- rede kommet, men de kjente ham ikke og gjorde med ham som de ville. Slik skal
også Menneskesønnen lide.”
13 Da forsto disiplene at han snakket om døperen Johannes.
MAT 17:14-21. En gutt med anfall 14 Da de nærmet seg menneskemeng- den, kom en mann bort til Jesus. Han
knelte foran ham og sa:
15 “Herre, ha barmhjertighet med min sønn. Han får anfall og lider veldig. Ofte faller han på ild og ofte i vannet.
16 Jeg tok ham til disiplene dine, men de hadde ikke kraft til å helbrede ham.” 17 Jesus svarte ham: “Du utro og per- verse slekt. Hvor lenge skal jeg bli hos dere? Hvor lenge må jeg holde ut med
dere? — Før ham hit.”
18 Da truet Jesus demonen, og den fór ut av gutten.
Og han ble helbredet i samme stund.
19 Da kom disiplene til Jesus mens de var alene og spurte ham: “Hvorfor hadde ikke vi kraft til å drive den ut?
20 Jesus svarte: “Fordi dere har så


svak tro. For denne sannhet sier jeg: Hvis dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til fjellet: ‘Flytt deg til side.’ Og det skal flytte seg. Da vil ingenting være umulig for dere.
21 [Men den slags farer bare ut med bønn og faste.”]
MAT 17:22-23. Jesu andre døds- profeti
22 Mens de var sammen i Galilea, sa han til dem:
“Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender.
23 Og de skal slå ham i hjel. Men på den tredje dagen skal han bli oppreist.”
Da ble de overveldet av sorg.
MAT 17:24-27. Tempelskatten
24 Da de kom til Kapernaum, kom innkreverne av tempelskatten til Peter og spurte ham: “Har læreren deres betalt tempelskatten?”
25 “Ja,” svarte han. Men da han gikk inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og spurte: “Hva mener du, Simon? Hvem krever kongene på jorden inn skatter og avgifter fra? — Fra en sønn eller fra de andre?”
26 Peter svarte: “Fra de andre.” Da bekreftet Jesus:
“Da er altså sønnen fritatt.
27 Men for at jeg ikke skal være en snublestein, skal du dra ned til sjøen og kaste ut en krok. Ta den første fisken du fanger og åpne munnen på den. Der skal du finne en mynt. Ta den og gi dem.”
MAT 18
Lignelser og formaninger
MAT 18:01-06. Hvem er størst
01 På den tiden kom disiplene til Je- sus og spurte ham: “Hvem er den største i himlenes rike?”
02 Da kalte Jesus til seg et barn og plasserte det midt iblant dem.

03 Han sa: “Denne sannhet sier jeg: Med mindre dere omvender dere og blir som barn, skal dere aldri komme inn i himlenes rike.
04 Derfor er den som gjør seg selv liten som et barn, den største i himlenes rike.
05 Og en som tar imot et slikt barn for mitt navns skyld, har tatt imot meg.
06 Men for den som får ett av disse små som tror på meg, til å snuble, ville det vært bedre om en kvernstein lik den som eslene dreier, ble hengt rundt halsen på ham for å senke ham i havets dyp.”
MAT 18:07-11. Bli ikke en snuble- stein
07 “En sorg skal komme over verden på grunn av snublesteiner. Det er nød- vendig at slike snublesteiner må komme, men en sorg skal komme over den som er en slik snublestein.
08 Hvis hånden eller foten får deg til å snuble, så kutt den av og kast den bort. For det er bedre å gå halt og ufør inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet på tidernes ild.
09 Og hvis øyet frister deg til å snub- le, så riv det ut og kast det bort. For det er bedre å gå enøyd inn til livet enn å ha to øyne og bli kastet på Gehennas ild.
10 Pass på at dere ikke ser ned på en av disse små.
For jeg sier: Himlenes budbringere vokter alltid deres ansikt fremfor deres Far i himlene.
11 [For Menneskesønnen er kommet for å redde det som er gått tapt.”]
MAT 18:12-14. Den tapte sauen
12 “Hva mener dere? — Hvis en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, vil han ikke da forlate de nittini og gå opp i fjellet for å lete etter den ene som har gått seg vill?


13 Og når han finner den, vil han ikke


over de nittini som ikke hadde gått seg vill?
14 Slik vil heller ikke deres Far i him-
lene at en eneste én blant disse små skal
komme bort.”
MAT 18:15-20. Når en bror synder
15 “Og hvis en bror synder, gå med
beviset til ham og irettesett ham mens du


gjøre opp regnskap med slavene sine.
24 Da han begynte med regnskapet,
ble en mann stilt foran ham som skyldte
ham ti tusen talenter.* *60 mill. dagslønner
25 Men han hadde ingenting å betale
med. Da befalte hans herre at han, hans
kvinne og hans barn, og alt han hadde, skulle selges som betaling.
26 Da falt slaven på kne foran ham og

er alene med ham. Hvis han hører på
deg, har du vunnet din bror.

ba:

‘Ha tålmodighet med meg. Jeg skal

16 Men hvis han ikke vil høre på deg,
så ta med deg en eller to til, for ‘med et
utsagn av to eller tre vitner skal hver ut- talelse være stadfestet.’ 5MO 19:15 17 Hvis han også nekter å høre på
han nekter å høre på menigheten, skal ene eller en skattefut.
18 For denne sannhet sier jeg: Det
som er godkjent i himlene, og det dere avvist i himlene.
19 Og igjen sier jeg: Det to av dere
her på jorden blir enige om at dere tren-
ger til all deres gjerning, det skal bli gitt dere av min Far i himlene.
20 For der to eller tre av dere kommer
sammen i mitt navn, er jeg midt iblant
dere.”
MAT 18:21-22. Sytti ganger sju
21 Så kom Peter til Jesus og spurte ham: “Herre, hvor mange ganger kan en bror synde og likevel bli tilgitt? — Så mange som sju ganger?”
22 Jesus svarte: “Dette sier jeg deg:


sytti ganger sju.”
MAT 18:23-35. Den onde slaven
23 “Derfor kan himlenes rike lignes

betale.’
27 Da syntes slavens herre synd på
ham. Han satte ham fri og ettergav gjel-
den.
28 Denne slaven gikk ut og fikk øye
på en medslave som skyldte ham hundre
denarer. Han tok kvelertak på ham og sa: ‘Betal det du skylder meg.’
29 Medslaven kastet seg ned foran føttene hans og sa til ham:
‘Ha tålmodighet med meg. Jeg skal betale.’
30 Men han ville ikke. Han gikk og
fikk mannen kastet i fengsel til gjelden
var betalt.
31 Da medslavene hans fikk vite hva
som hadde hendt, ble de veldig bedrøvet.
Og de gikk og fortalte sin herre alt som hadde hendt.
32 Da kalte herren slaven til seg og
sa: ‘Du onde slave. Jeg ettergav deg gjel-
den din fordi du ba så innstendig.
33 Skulle ikke du også ha like stor
barmhjertighet med din medslave som
jeg hadde med deg?’
34 I sinne overgav han ham til en tor-


skyldte.
35 Slik skal også min himmelske Far en bror hvert eneste feiltrinn.”


MAT 19
Ekteskapet, og redningen
MAT 19:01-10. Om skilsmisse
01 Da Jesus var ferdig med å tale om alt dette, forlot han Galilea og dro til Ju- deas grensetrakter på den andre siden av Jordan.
02 Store menneskemengder fulgte ham, og han helbredet dem der.
03 Fariseerne kom også til ham for å utfordre ham.
De spurte: “Er det tillatt for en mann å forlate sin kvinne av en hvilken som helst grunn?”
04 Jesus svarte dem: “Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnel- sen av skapte dem som hannkjønn og hunnkjønn?
05 Og han sa: ‘Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin kvinne, og de to skal være ett kjøtt.’
1MO 02:24
06 Da er de ikke lenger to, men ett kjøtt. Og det Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille fra hverandre.” 07 Da spurte de: “Hvorfor er det da slik at Moses befalte å gi henne et av-
skjedsskriv når hun ble sendt bort?”
08 Han svarte: “Moses kjente deres harde hjerter, og fordi de hadde så harde hjerter, tillot han at de forlot sine kvin- ner.
Men slik var det ikke fra begynnel- sen.
09 Derfor sier jeg at den som forlater sin kvinne av en annen grunn enn utro- skap og tar en annen til ekte, driver hor. Også den som tar henne som er forlatt, til ekte, driver hor.”
10 Da sa disiplene: “Hvis det forhol- der seg slik mellom mann og kvinne, er det best å holde seg borte fra ekteska- pet.”

MAT 19:11-12. Om evnukker
11 Jesus svarte: “Ikke alle kan gi rom for et slikt kall, bortsett fra dem som har fått det.
12 For noen er evnukker fordi de ble slik i sin mors liv. Andre er evnukker fordi de er gjort slik av mennesker. Og andre er evnukker for himlenes rikes skyld. Den som klarer det, bør gi rom for det.”
MAT 19:13-15. Jesus ber for barn 13 Så ble barn ført frem til ham for at han skulle legge hendene sine på dem og
be for dem.
Men disiplene ville nekte dem.
14 Da sa Jesus: “La barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg, for himlenes rike tilhører slike som dem.”
15 Og da han hadde lagt hendene på dem, dro han bort derfra.
MAT 19:16-22. En ung, rik mann
16 Og, se! — det var én som kom bort til ham og spurte: “Gode lærer, hva godt må jeg gjøre for å få tiders liv?”
17 Jesus svarte: “Hvorfor kaller du meg god? Bare én er god og det er Gud. Men hvis du vil gå inn til livet, må du holde budene.”
18 Han spurte: “Hvilke?” Og Jesus svarte:
“‘Du skal ikke slå i hjel, ikke drive hor, ikke stjele, og ikke vitne falskt.’
19 Og:‘Du skal sette pris på din far og mor’ og ‘du skal elske din neste som deg selv.’” 2MO 20:12-16, 3MO 19:18
20 Den unge mannen svarte: “Alt det har jeg holdt fra jeg var ungdom.
Hva mangler jeg da?”
21 Jesus sa: “Hvis du vil være full- moden, så gå og selg alt du eier og gi til de fattige. Da skal du få en skatt i him- lene. Kom så og følg meg.”
22 Da den unge mannen hørte dette,


dro han bedrøvet bort fordi han hadde store eiendommer.
MAT 19:23-24. Kamelen og nåløyet 23 Så sa Jesus til disiplene: “Denne sannhet sier jeg: Det vil bli vanskelig for denne rike, unge mannen å komme inn i
himlenes rike.
24 Igjen sier jeg: Det er lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye enn for denne rike, unge mannen å komme inn i Guds rike.”
MAT 19:25-30. Hvem blir reddet
25 Da disiplene hørte det, ble de helt forbauset og spurte:
“Hvem kan da bli reddet?” 26 Jesus så på dem og sa:
“For et menneske er det umulig, men for Gud er alt dette mulig.”
27 Peter spurte ham og sa: “Se! — jeg har forlatt alt for å følge deg! Hvor- dan blir det da for meg?”
28 Jesus svarte: “Denne sannhet sier jeg: Dere som har fulgt meg, skal i gjen- fødselen når Menneskesønnen sitter på sin herlige trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.
29 Alle som går fra hus eller brødre eller søstre, far eller mor eller barn eller jordstykker for mitt navn, skal få hundre ganger tilbake, for han skal arve tiders liv.
30 Men mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første.”
MAT 20
Lignelser og profetier
MAT 20:01-16. Vingårdsarbeid- erne
01 “Himlenes rike kan sammenlignes med en mann, en husets herre, som gikk ut en morgen for å leie arbeidere til vin- gården sin.
02 Han ble enig med arbeiderne om én denar for en dag.

Og han sendte dem ut i vingården. 03 Han gikk ut igjen rundt den tredje
timen. Og, se — flere var ledige på tor-
get.
04 Han sa: ‘Gå inn i vingården dere
også. Og det som er rettferdig, skal dere
få.’ Og så gikk de dit.
05 Igjen gikk han ut rundt den sjette
og den niende timen. Da gjorde han det
samme.
06 Rundt den ellevte timen gikk han
ut og fant enda flere som var ledige. Og
han spurte: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å gjøre noe?’
07 De svarte: ‘Fordi ingen har leid
oss.’ Da sa han: ‘Gå inn i vingården dere
også. Og det som er rettferdig, skal dere få.’
08 Så ble det kveld. Vingårdsherren
sa til formannen: ‘Kall sammen arbeid-
erne og betal dem lønn. Begynn med de siste og fortsett til de første.’
09 Begynn med dem som ble leid
rundt den ellevte timen. Gi dem en denar
hver.
10 Da de kom til de første, forventet
de at de skulle få mer. Men også de fikk
en denar hver.
11 Da de fikk den, murret de mot han som bodde der, husets herre.
12 De sa: ‘De siste har bare arbeidet
én time, og du har stilt dem likt med oss
som har båret dagens byrder og hete.’ 13 Men han svarte de første og sa: ‘Mine venner, jeg har ikke gjort dere
urett. For — var vi ikke enige om én de-
nar?’
14 Ta ditt og gå, for jeg vil gi de siste like mye som dere.
15 Har jeg ikke rett å gjøre som jeg
vil med det som er mitt? Eller er deres
øyne onde fordi jeg er god?
16 Slik skal de siste bli de første, og


de første de siste. [For mange er kalt, men få er utvalgt.”]
MAT 20:17-19. Jesu tredje døds- profeti
17 Da Jesus gikk opp til Jerusalem,
tok han de tolv disiplene til side på veien og sa:
18 “Se — vi går opp til Jerusalem. Der skal Menneskesønnen bli overgitt til overprestene og de skriftlærde og de skal dømme ham til døden.
19 De skal overgi ham til de av folke- slagene, og de skal spotte, hudflette og staurfeste* ham. *gr. stauroo = staure Men på den tredje dagen skal han bli
oppreist.”
MAT 20:20-23. Dømt til martyr- døden
20 Da kom sønnene til Sebedeus til
ham sammen med sin mor. Hun knelte foran ham for å be ham om noe.
21 Og han spurte: “Hva vil du?” Og hun svarte:
“At du skal si til sønnene mine at én skal få sitte til høyre og én til venstre for deg i ditt rike.”
22 Men Jesus sa: “Dere forstår ikke hva dere ber om. Kan dere drikke av det begeret jeg må drikke av? Og kan dere bli døpt med den dåpen jeg må døpes med?”
Og de svarte: “Ja, det kan vi.”
23 Da svarte Jesus: “Dere skal sanne- lig få drikke av mitt beger. Og dere skal bli døpt med den dåpen jeg må døpes med.
Men om dere får sitte til høyre eller til venstre for meg, kan jeg ikke love, for det er for dem som min Far har forberedt det for.”
MAT 20:24-28. Tjeneren er størst
24 Da de ti hørte om dette, ble de for- arget på de to brødrene.

25 Jesus kalte dem da til seg og sa: “Dere vet at folkeslagenes herskere be- stemmer over dem med stor myndighet. 26 Men slik skal det ikke være blant dere. For den som vil være stor blant
dere, må være en tjener.
27 Og den som vil være fremst, må være en slave.
28 Derfor kom ikke Menneskesønnen for å bli tjent, men for å tjene og for å gi sin sjel som løsepenge for mange.”
MAT 20:29-34. To blinde får synet
29 De forlot Jeriko sammen med en stor menneskemengde.
30 Og, se! — to blinde satt ved vei- kanten! De hørte at Jesus gikk forbi og ropte: “Vær barmhjertig, Herre, Davids Sønn!”
31 Menneskemengden truet dem til å være stille. Da ropte de enda høyere. “Vær barmhjertig, Herre, Davids Sønn!” 32 Da stanset Jesus. Han snakket til
dem og spurte:
“Hva vil dere jeg skal gjøre for de- re?”
33 De svarte: “Herre, at du åpner øy- nene våre!”
34 Da fikk Jesus medlidenhet med dem, og han rørte ved øynene deres. Og straks kunne de se med øynene! Og de fulgte ham.
MAT 21
Jesus i Jerusalem
MAT 21:01-11. Kongen på en esel- fole
01 Så nærmet de seg Jerusalem og kom til Betfage ved Olivenhøyden. Da sendte Jesus ut to av disiplene.
02 Han sa: “Gå inn i landsbyen som ligger foran dere, og straks skal dere finne en eselfole som står bundet. Løs den, og ta den med tilbake.
03 Hvis noen spør dere om noe, skal


dere svare: ‘Herren trenger den.’ Da skal han rett der sende den med dere.”
04 Dette skjedde for at det skulle gå i oppfyllelse det som er skrevet ved pro- feten når han sier:
05 ‘Si til Sions datter: Se! — din konge kommer til deg, ydmyk og ridene på en eselfole, et pakkesels avkom!’
SAK 09:09
06 Disiplene gikk og gjorde slik som Jesus hadde befalt.
07 De kom tilbake med eselfolen og la kappene sine på den for at han selv skulle sette seg på den.
08 De fleste blant menneskemengden la ut kappene sine langs veien.
Andre skar grener av trærne som de la ut på veien foran ham.
09 De som gikk foran og de som ful- gte etter ham, ropte:
‘Å, redd oss, Davids sønn!’ Og: ‘Vel- signet er han som kommer i HERRENs* navn.’ Og: ‘Redning fra det høye!’
SAL 118:26 *JHVH
10 Da de kom inn i Jerusalem, var hele byen i opprør. De spurte: “Hva er dette?”
11 Og menneskemengden sa: “Det er Jesus, profeten fra Nasaret i Galilea.”
MAT 21:12-13. Jesus rydder temp-
let
12 Jesus gikk inn i Guds tempel og kastet ut alle som kjøpte og solgte der. Han veltet bordene til pengevekslerne og benkene til dem som solgte duer.
13 Han sa: “Det er skrevet: Mitt hus skal kalles ‘et bønnens hus’. Men dere har gjort det til ‘en røverbule.’”
JES 56:07, JER 07:11
MAT 21:14-17. Jesus i templet
14 Blinde og uføre kom til ham i templet, og han helbredet dem.
15 Men da overprestene og de skrift-

lærde så de fantastiske gjerningene han gjorde, og hørte at barna i templet ropte: ‘Å, redd oss, Davids sønn!’ ble de irri- terte.
16 Da sa de: “Hører du hva de sier?” Jesus svarte: “Ja, men har dere ikke lest: ‘Fra uavvendte småbarns munn har du forberedt deg lovprisning.’” SAL 08:02 17 Så forlot han dem og gikk bort fra
byen til Betania. Han overnattet der. MAT 21:18-19. Et tre uten frukt 18 Om morgenen da han gikk tilbake
til byen, ble han sulten.
19 Han fikk øye på et fikentre i vei- kanten og gikk bort til det. Men han opp- daget at det bare vokste blader på det. Da sa han til det: “Fra nå av skal du aldri i tider bære frukt.”
Og straks visnet fikentreet.
MAT 21:20-22. Tro kan flytte et fjell
20 Da disiplene så det, ble de for- skrekket og spurte: “Hvordan kunne han få fikentreet til å visne så fort?”
21 Da svarte Jesus og sa: “Denne sannhet sier jeg: Hvis dere tror uten å tvile, kan dere ikke bare gjøre det samme som ble gjort med fikentreet, men dere kan også si til dette fjellet: ‘Løft deg og kast deg i havet, så skal det skje.’
22 Alt det dere ber om i bønn og tro, skal dere få.”
MAT 21:23-27. Om Jesu fullmakt 23 Da han var kommet inn i templet, kom overprestene og folkets eldste til ham mens han underviste. Og de spurte: “Med hvilken fullmakt gjør du dette? Og hvem har så gitt deg denne fullmakten?” 24 Jesus svarte og sa: “Jeg vil stille dere et spørsmål. Svar meg på det, så skal også jeg si dere ved hvilken full-
makt jeg gjør dette:
25 Johannes’ dåp — hvor kom den


fra? Var den fra himlene eller av men- nesker?” De diskuterte dette med hver- andre og sa: “Hvis vi sier: ‘Fra himlene,’ kommer han til å spørre:
‘Hvorfor trodde dere ham da ikke?’ 26 Og hvis vi sier: ‘Den var av men-
nesker,’ har vi grunn vi frykte menneske- mengden, for alle hevder at Johannes var en profet.”
27 De svarte Jesus og sa: “Det vet vi ikke.” Da svarte han: “Da kommer heller ikke jeg til å bekrefte for dere med hvil- ken fullmakt jeg gjør dette.”
MAT 21:28-32. Hvem gjør sin fars vilje
28 “Men, hva mener dere om dette?
— Det var en mann som hadde to barn. Han gikk til det første og sa: ‘Barn, gå og arbeid i vingården min i dag.’
29 Det svarte og sa: ‘Jeg vil ikke.’ Men etterpå angret det og gikk.
30 Så gikk faren til det andre og sa det samme til det. Og det svarte: ‘Jeg skal gå, herre.’ Men gjorde det ikke.
31 Hvem av disse to gjorde sin fars vilje?” “Det første,” svarte de. Og da sa Jesus til dem:
“Denne sannhet sier jeg: Skattefuter og horer skal snarere komme inn i Guds rike enn dere.
32 For Johannes kom på rettferdig- hetens vei, og dere trodde ham ikke. Men skattefutene og horene trodde ham. Dere så dette, men angret likevel ikke senere og trodde ham.”
MAT 21:33-45. De onde vindyrk- erne
33 “Hør enda en lignelse: En mann, han som er husets herre, plantet en vin- gård. Han satte et gjerde rundt den, gra- vet en vinpresse og bygget et vakttårn. Så leide han den bort til noen vindyrkere og dro ut på en reise.

34 Da innhøstingen av fruktene nær- met seg, sendte han noen av slavene sine til vindyrkerne for å hente inn fruktene sine.
35 Men da angrep de slavene hans. En ble slått, en drept og en steinet.
36 Igjen sendte han ut andre slaver, flere enn før, men de gjorde det samme med dem.
37 Til slutt sendte han sin sønn til dem, for han sa: ‘De vil respektere min sønn.’
38 Men da vindyrkerne så sønnen, sa de til hverandre:
‘Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så vi kan overta arven.’
39 Så angrep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40 Når så herren over vingården kom- mer tilbake, hva skal han da gjøre med disse vindyrkerne?”
41 Da svarte de: “De var onde og må utryddes! Så kan han leie ut vingården til andre vindyrkere som gir ham frukten i rett tid.”
42 Jesus sa: “Har dere aldri lest fra Skriften:
‘Steinen som bygningsmennene for- kastet, er blitt hovedstein og hjørnestein. Fra Jehovah er den kommet, og den er vidunderlig for våre øyne.’ SAL 118:22-23 43 Derfor sier jeg at Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til folkeslagene som
skal bære dets frukter.
44 Og han som faller på denne stei- nen, skal bli knust, men den som steinen faller på, skal bli smadret.”
45 Da overprestene og fariseerne fikk høre den lignelsen, forstod de at det var dem han snakket om.
46 De ville pågripe ham, men de eng- stet seg for menneskemengden som hev- det at han var en profet.


MAT 22
Striden med fariseerne fortsetter
MAT 22:01-14. Innbudt til fest
01 Jesus begynte igjen å tale til dem.
I en lignelse sa han:
02 “Himlenes rike kan lignes med en mann, en konge, som stelte til en bryl- lupsfest for sin sønn.
03 Han sendte ut slavene sine med innbydelser til festen, men de ville ikke komme.
04 Igjen sendte han ut andre slaver og sa: ‘Si til dem som er inviterte: Se — måltidet er forberedt, oksene og gjøfeet er slaktet, og alt er klart. Kom til festen.’ 05 Men de brydde seg ikke. De vasket seg og gikk bort — noen til åkeren, an-
dre til forretningen.
06 Andre angrep slavene, mishandlet dem og drepte dem.
07 Da kongen hørte dette, ble han vred. Han sendte ut hærstyrker og utslet- tet disse morderne og brente byene de- res.
08 Så sa han til slavene: ‘Festen er forberedt. Be inn de verdige.
09 Gå derfor ut på gater og veier, og alle dere ser, skal dere be inn til festen.’ 10 Så gikk slavene ut på gatene og veiene og samlet sammen alle de så, bå- de gode og onde, til festsalen ble fylt opp
av gjester.
11 Men da kongen kom inn for å se til gjestene, la han merke til at en blant gjestene ikke hadde på seg festklær.
12 Og han spurte: ‘Venn, hvordan kom du deg inn uten å være kledd i fest- klær?’
Da ble han målløs.
13 Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor. Der skal han gråte og skjære tenner.’

14 For mange er kalt, men få er ut- valgt.”
MAT 22:15-22. Keiserens mynt
15 Da gikk fariseerne bort, og de la planer om hvordan de skulle sette ham fast med ord.
16 Derfor sendte de noen av disiplene sine til ham sammen med noen herodian- ere og sa: “Lærer, vi vet at du er rettfer- dig og underviser i Guds sanne vei, og at du ikke vurderer det du ser ut fra et men- neskes synspunkt.
17 Si oss derfor hva du mener om dette: Er det rett å betale skatt til keis- eren, eller ikke?”
18 Men Jesus forstod ondskapen de- res og sa: “Hvorfor vil dere sette meg på prøve, dere hyklere?
19 — Vis meg en gyldig skattemynt.” Så kom de med en denar.
20 Da spurte han: “Hvem er dette et bilde av, og inngraveringen?”
21 De svarte: “Keiseren.” Da sa han: “Så gi da til keiseren det som tilhører keiseren og til Gud det som hører Gud
til.”
22 Da de hørte det, ble de så forbau- set at de forlot ham og dro av sted.
MAT 22:23-33. Etter oppstandel- sen
23 Samme dag kom saddukeerne, de som sier at det ikke er en oppstandelse, bort til ham for å spørre ham ut.
24 De sa: “Lærer, Moses har sagt at hvis en mann dør uten at han har barn, skal hans bror ta hans kvinne til ekte og frembringe sæd for sin bror.
25 Nå var det sju brødre. Den første som tok til ekte, døde uten å ha fått noe avkom. Og kvinnen ble overlatt til en bror.
26 Slik var det også med den andre og den tredje, helt til den sjuende.


27 Sist av alle døde også kvinnen. 28 Hvem sin kvinne blir hun etter
oppstandelsen? For alle sju hadde hatt henne.”
29 Jesus svarte dem og sa: “Dere er på avveier, for dere kjenner verken Skrif- ten eller Guds kraft.
30 Etter oppstandelsen er det ikke noe ekteskap. Ingen skal gi til ekte eller ta til ekte, for de skal bli som Guds budbrin- gere i himlene.
31 Men når det gjelder oppstandelsen fra de døde — har dere ikke lest hva Gud sier?
32 ‘Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.’ For Gud er ikke Gud for de døde, men for de levende.” 2MO 03:06 33 Da menneskemengden hørte det,
ble de forundret over hans lære.
MAT 22:34-40. Lovens største bud 34 Da fariseerne fikk høre at Jesus hadde gjort saddukeerne målløse, samlet
de seg litt på avstand fra ham.
35 Likevel forsøkte en av dem, en lovkyndig, å sette ham på prøve.
36 Han spurte: “Lærer, hva er det største budet i loven?”
37 Jesus svarte: “‘Du skal elske Jeho- vah din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele ditt sinn.’ 5MO 06:05 38 Dette er det første og det største
budet.
39 Men et annet er likt dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ 3MO 19:18 40 På disse to budene henger hele lo-
ven og profetiene.”
MAT 22:41-46. Davids sønn eller Davids Herre
41 Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
42 “Hva mener dere om Kristus? Hvem er han sønn av?”
De svarte: “Av David.”

43 Da sa han: “Hvordan kan da David i ånden kalle ham ‘Herre?’ For han sier: 44 ‘Jehovah sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg har lagt dine fiender som fotskammel under dine føt- ter.’ SAL 110:01
45 Og når David kaller ham ‘Herre,’ hvordan kan han da være hans sønn?”
46 Ingen kunne svare ham med ett ord.
Og etter den dagen var det heller in- gen som våget å spørre ham ut.
MAT 23
Jesus fordømmer fariseerne, og Je- rusalem
MAT 23:01-12. Den som setter seg selv høyt
01 Etterpå talte Jesus til menneske- mengden og disiplene:
02 Han sa: “De skriftlærde og farise- erne sitter på Moses’ domstol.
03 Alt det de sier at dere må holde, må dere holde. Men ikke gjør som dem. For de gjør ikke selv det de sier at dere må gjøre.
04 De binder sammen tunge og harde byrder som de legger på menneskenes skuldre.
Men selv løfter de ikke en finger.
05 Alt de gjør, gjør de for å vise seg for mennesker. De gjør skriftstedhold- erne brede og frynsebordene på kappene lange.
06 De elsker æresplassene under fest- måltider og de fremste benkene i synago- gene.
07 Og de elsker når noen hilser på dem på torget, og når menneskene kaller dem ‘rabbi, rabbi.’
08 Men dere skal ikke kalle dere ‘rab- bi.’ For én er Mester, og det er Kristus. Og dere er alle brødre.
09 Og kall ingen på jorden for ‘far.’


For én er deres Far; han som er i him- lene.
10 Kall heller ingen for ‘Mester.’ For én er deres Mester, og det er Kristus.
11 Og den største blant dere, er tjen- eren.
12 For den som setter seg selv høyt, skal bli satt lavt, men den som setter seg selv lavt, skal bli satt høyt.”
MAT 23:13-15. Gehennas sønner
13 “Sørg, dere skriftlærde og farise- ere — dere hyklere. Dere stenger him- lenes rike for mennesker. Selv går dere ikke inn, og heller ikke tillater dere dem som vil gå inn, å gå inn.
14 [Sørg, dere skriftlærde og farise- ere — dere hyklere. For dere fortærer enkers hus og holder lange bønner for syns skyld. Derfor skal dere få det van- skeligere under dommen.]
15 Sørg, dere skriftlærde og fariseere
— dere hyklere. Dere drar over hav og tørt land for å omvende én proselytt,* og når dere finner ham, gjør dere ham til en Gehennas sønn i dobbel så stor grad som dere selv.”
*en som er omvendt til jødedommen
MAT 23:16-22. Den som sverger
16 “Sørg, dere blinde veiledere. For dere sier at om noen sverger ved hellig- dommen, betyr det ingenting, men hvis noen sverger ved helligdommens gull, da må han holde det.
17 Dere blinde tåper. For hva er størst
— gullet eller helligdommen som hellig- gjør gullet?
18 Og hvis noen sverger ved alteret, betyr det ingenting, men hvis noen sver- ger ved gaven, da må han holde det.
19 Dere er blinde tåper.
For hva er størst — gaven eller alteret som helliggjør gaven?
20 Den som sverger ved alteret, sver-

ger både ved det og ved alt som er på
det.
21 Og den som sverger ved hellig- ham som bor i den.

som sitter på den.”
MAT 23:23-24. Om å svelge kame-
ler

23 “Sørg, dere skriftlærde og farise-
ere — dere hyklere. For dere gir tienden
av peppermynte, anis og karve, men dere
unnlater det som veier aller tyngst i lo-
ven — rettferdighet, barmhjertighet og
trofasthet. Dere bør gjøre det ene, men
ikke på bekostning av det andre.
24 Dere er blinde veiledere som siler ut myggen, men svelger kameler.”
MAT 23:25-26. Urene kopper og kar
25 “Sørg, dere skriftlærde og farise-
ere — dere hyklere. Dere gjør ren ut-
siden av kopper og kar, men innvendig er het.

utvendige rent.”
MAT 23:27-28. Som hvitkalkede gravkamre
27 “Sørg, dere skriftlærde og farise-
ere — dere hyklere. Dere er som hvit-
kalkede gravkamre. Dere er vakre uten- ningebein og alt som er urent.

vendig er dere fulle av hykleri og lovløs- het.”
MAT 23:29-36. Profetenes blod

29 “Sørg, dere skriftlærde og farise-
ere — dere hyklere. For dere bygger


gravkamre for profetene og utsmykker de rettferdiges hvilested.
30 Og så sier dere: ‘Hvis vi hadde levd på våre fedres tid, så ville ikke vi blitt skyldige i profetenes blod.’
31 Slik vitner dere mot dere selv som sønner av dem som drepte profetene.
32 Så fyll da deres fedres mål.
33 Dere er slanger og huggormyngel. Hvordan kan dere flykte fra Gehennas dom?
34 For, se — jeg sender dere profeter, vise menn og skriftlærde som dere kom- mer til å drepe, staurfeste,* piske i syna- gogene og forfølge fra by til by.
*gr. stauroo = staure
35 For alle de rettferdiges blod som er utøst på jorden, skal komme over dere
— fra blodet til den rettferdige Abel til blodet til Sakarjah, sønn av Barakias — han som dere slo i hjel ved helligdom- mens alter.
36 For denne sannhet sier jeg dere: Alt dette skal komme over denne slekt.”
MAT 23:37-39. Dine hus skal legges øde
37 “Jerusalem, Jerusalem, du som har drept profetene og steiner dem som jeg sender til deg. Hvor mange ganger har jeg ikke villet samle dine barn rundt meg slik en høne samler sine kyllinger under sine vinger? Men de ville ikke.
38 Og, se — dine hus skal legges øde. 39 Dette sier jeg: Du skal ikke se meg igjen før du sier: ‘Velsignet er han som kommer i Jehovahs navn.’” SAL 118:26
MAT 24
Jesus profeterer om endetiden
MAT 24:01-02. Templets ødeleg- gelse
01 Jesus gikk ut, og de var på vei bort fra templet. Da kom disiplene bort til ham og viste ham templets bygninger.

02 Jesus svarte: “Se alt dette. — Denne sannhet sier jeg: Her skal det ikke bli en stein igjen, for alt skal bli revet ned.”
MAT 24:03-14. Endetidens tegn
03 Mens han satt på Olivenhøyden, kom disiplene til ham da de var alene med ham, og de spurte ham: “Si oss, når blir dette? Og hva er tegnet på ditt nær- vær og avslutningen av denne tiden?”
04 Jesus svarte og sa: “La ingen vil- lede dere.
05 For mange skal komme i mitt navn og påstå: ‘Jeg er Kristus.’
Og mange skal bli villedet.
06 Dere skal høre om kriger, og det skal bli rykter om kriger, men pass på at dere ikke blir skremt, for alt dette må skje.
Men avslutningen er ikke ennå.
07 For folkeslag skal reise seg mot folkeslag, og rike mot rike. Og det skal bli sult og pest og steder med jordskjelv. 08 Men alt dette er bare begynnelsen
på smertene.
09 På den tiden skal dere bli fengslet, forfulgt og drept av alle folkeslag for mitt navns skyld.
10 Da skal mange snuble. Og de skal forråde og hate hverandre.
11 Og mange falske profeter skal stå frem, og de skal villede mange.
12 Og fordi lovløsheten tar overhånd, blir kjærligheten kald hos mange.
13 Men den som holder ut til avslut- ningen, skal bli reddet.
14 Og derfor skal budskapet om Riket bli forkynt over hele den bebodde jord. Det skal være en vitneforklaring for alle folkeslag. Så skal avslutningen komme.”
MAT 24:15-20. Jødenes trengsel
15 “Derfor, når dere ser at ødeleggel- sens styggedom står oppstilt på hellig

skal solen bli formørket, og månen skal

DAN 11:31, DAN 12:11
16 For da må de som oppholder seg i Judea, flykte opp i fjellene.
17 De som er på taket, må ikke gå ned for å ta med seg noe fra huset.
18 Og ingen som er ute på åkeren, må snu og gå tilbake for å ta på seg kappen. 19 Sørg, dere som er gravide eller
ammer på den tiden.
20 Be om at deres flukt ikke må skje om vinteren eller på en sabbat.”
MAT 24:21-28. Den store trengsel 21 “Etter den tid skal trengslene bli større enn de noen gang har vært fra den- ne verdens begynnelse og frem til da —
og de skal heller aldri bli det igjen.
22 Og hvis den tiden ikke ble forkor- tet, ville ikke noe kjøtt bli reddet. Men for de utvalgtes skyld skal den tiden bli forkortet.
23 Hvis noen da sier: ‘Se — der er Kristus,’ eller: ‘Der er han,’ så ikke tro det.
24 For det skal stå frem falske kris- tuser og falske profeter som skal utføre slike tegn og under at de kunne villede selv de utvalgte, om det hadde vært mu- lig.
25 Se — jeg har fortalt dere dette på forhånd.
26 Så hvis noen sier: ‘Se — han er i ødemarken,’ så gå ikke ut dit. Eller: ‘Han er i det innerste rommet,’ så ikke tro det. 27 For lynet kommer frem fra solopp-
gangen og skinner til solnedgangen.
Slik skal også Menneskesønnens nær- vær være.
28 Der åtselet er, samles gribbene.”
MAT 24:29-31. Under Menneske- sønnens nærvær
29 “Straks etter den tidens trengsler

slutte å skinne. Stjernene skal falle fra
30 For da skal Menneskesønnens tegn jorden skal jamre seg når Menneske- stor kraft og herlighet.
31 Og han skal sende ut sine budbrin-
samle hans utvalgte fra de fire vindret- den andre.”
MAT 24:32-35. Om fikentreet
32 “Lær av denne lignelsen om fiken-
treet: Når grenene først blir myke og
løvet spretter ut, vet dere at sommeren nærmer seg.
33 Slik skal også dere, når dere ser
dette, vite at det begynner å nærme seg
— at det står for døren.
34 For denne sannhet sier jeg: Denne
slekt skal ikke forgå før alt dette har
skjedd.
35 Himler og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.”
MAT 24:36-44. Som på Noahs tid
36 “Dag eller time skal ingen vite;
ikke engang de budbringerne som er i
himlene, men bare min Far.
37 Men slik det var på Noahs tid, skal
det også være under Menneskesønnens
nærvær.
38 For i tiden før vannflommen åt de
og drakk. De inngikk ekteskap og gav til
ekte til den dagen Noah gikk inn i arken. 39 De forstod ingenting før flommen
kom og tok dem bort.
Slik skal det også være under Men- neskesønnens nærvær.
40 Da skal to være ute på åkeren.
Én blir tatt bort, og den andre blir ig- jen.


41 Og to kvinner skal male på kver- nen.
Én blir tatt bort, og den andre blir ig- jen.
42 Så vær våkne, for dere vet ikke i hvilken time deres Herre kommer.
43 Men dette skal dere vite: Hvis hus- ets hersker hadde visst i hvilken natte- vakt tyven kommer, hadde han holdt vakt for å forhindre innbrudd i huset.
44 Derfor må også dere være forbe- redt, for Menneskesønnen kommer i den timen dere minst venter ham.”
MAT 24:45-47. Den trofaste slaven 45 “Hvem er så den trofaste og kloke slaven som hans herre skal sette over sin husholdning for at den skal få mat i rett
tid?
46 Velsignet er den slaven som hans herre finner opptatt med dette når han kommer.
47 For denne sannhet sier jeg: Han skal sette ham over alt han eier.”
MAT 24:48-51. Den onde slaven
48 “Men den onde slaven sier i sitt hjerte:
‘Min herre drøyer med å komme.’ 49 Han begynner å slå sine medslaver
og eter og drikker sammen med drank- ere.
50 Da skal denne slavens herre kom- me på den dagen han ikke venter ham og i en time han ikke er klar over.
51 Han skal bli kraftig pisket og få sin del blant hyklerne. Der skal han gråte og skjære tenner.”
MAT 25
Jesu siste lignelser
MAT 25:01-13. De ti jomfruene
01 “På den tiden kan himlenes rike sammenlignes med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brud- gommen.

02 Fem var kloke, fem var uforstand- ige.
03 De uforstandige tok med seg lam- pene, men de tok ikke med seg olje.
04 Men de kloke tok med seg olje- kanner til lampene.
05 Men brudgommen lot vente på seg til alle var blitt søvnige. Da kom han.
06 Midt på natten lød ropet:
‘Se — brudgommen kommer. Gå og møt ham.’
07 Da reiste alle disse jomfruene seg for å gjøre klar lampene sine.
08 Men da sa de uforstandige til de kloke: ‘Gi oss av oljen deres, for lam- pene våre slokner.’
09 Men de kloke svarte og sa: ‘Da mangler kanskje vi noe. Gå heller dit de selger olje og kjøp selv.’
10 Da de var gått for å kjøpe, kom brudgommen. De som var klar, gikk med ham inn til bryllupsfesten.
Og deretter ble døren lukket.
11 Senere kom også de andre jomfru- ene. De sa:
‘Herre, Herre, åpne opp for oss.’ 12 Men han svarte og sa:
‘Denne sannhet sier jeg: Dere har aldri kjent meg.’
13 Vær derfor på vakt, for heller ikke dere kan vite på hvilken dag eller i hvil- ken time Menneskesønnen kommer.”
MAT 25:14-30. Talentene
14 “Himlenes rike kan sammenlignes med en mann som reiste til et fjerntlig- gende land.
Han kalte til seg slavene sine og over- lot alt han hadde til dem.
15 Den ene gav han fem talenter,* den andre to, og den tredje én, alt etter hvor dyktige de var.
Og etterpå reiste han bort.
*1 talent = 30 kg. gull


16 Han som hadde fått fem talenter, drev handel med dem, og han tjente fem talenter til.
17 På samme måte; han som hadde fått to, tjente to til.
18 Men han som bare hadde fått én, gikk og grov den ned i jorden og gjemte sin herres sølvmynter.
19 Etter en lang tid kom disse slav- enes herre tilbake for å gjøre opp regn- skap med dem.
20 Han som hadde fått de fem talent- ene, kom med fem talenter til. Han sa: ‘Herre, du overlot fem talenter til meg, og, se — jeg har tjent fem talenter til.’
21 Og hans herre svarte: ‘Godt gjort, min gode og trofaste slave. Du har vært trofast med lite, så jeg skal sette deg over mye. Gå inn til din herres glede.’
22 Han som hadde fått de to talent- ene, kom også og sa til ham: ‘Herre, du overlot to talenter til meg, og, se — jeg har tjent to talenter til.’
23 Og hans herre svarte: ‘Godt gjort, min gode og trofaste slave. Du har vært trofast med lite, så jeg skal sette deg over mye. Gå inn til din herres glede.’
24 Også han som hadde fått den ene talenten, kom. Han sa: ‘Herre, jeg vet at du er et hardt menneske som ikke høster det du har sådd, men som samler inn av det du ikke har strødd ut.
25 Så jeg ble redd og gjemte den i jorden. Se — her har du ditt.’
26 Herren svarte og sa: ‘Du onde, late slave som visste at jeg ikke høster det jeg har sådd, men samler inn av det som jeg ikke har strødd ut.
27 Da burde du ha overlatt sølvmynt- ene til pengevekslerne, slik at jeg fikk mitt tilbake med renter.
28 Talenten skal bli tatt fra deg og gitt til ham som har de fem talentene.

29 For alle som har, skal få i over- flod.
Men den som ikke har, skal bli fra-tatt også det han har.
30 Kast denne udugelige slaven ut i det dypeste mørke. Der skal han gråte og skjære tenner.”
MAT 25:31-46. Sauene og geitene
31 “Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet med de hellige budbring- erne, skal han sette seg på tronen i him- lenes herlighet.
32 Foran seg skal han samle alle fol- keslag, og han skal skille dem fra hver- andre slik en gjeter skiller sauene fra geitene.
33 Han skal plassere sauene til høyre og geitene til venstre for seg.
34 Så skal Kongen si til dem til høy- re: ‘Kom, dere som er velsignet av min Far. Arv det Riket som har vært forbe- redt for dere fra denne verdens grunnleg- gelse.
35 For jeg var sulten og dere gav meg mat. Jeg var tørst, og dere gav meg vann. Jeg var en fremmed, og dere tok imot meg.
36 Jeg var naken og dere kledde meg. Jeg var syk og dere pleide meg. Jeg var i fengsel og dere besøkte meg.’
37 Da skal de rettferdige svare ham og si: ‘Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg vann?
38 Når så vi deg som en fremmed og tok imot deg? Når var du naken og vi kledde på deg?
39 Og når så vi deg syk, eller i feng- sel, og besøkte deg?’
40 Da skal Kongen svare og si: ‘Denne sannhet sier jeg: Det dere har
gjort for én av mine minste brødre, har dere gjort for meg.’
41 Så skal han si til dem som står til


venstre: ‘Gå bort fra meg, dere som er fordømt. Gå bort, dere som er fordømt til tidernes ild, den som er forberedt Djev- elen og hans budbringere.
42 For jeg var sulten, men dere gav meg ikke mat. Og jeg var tørst, men dere gav meg ikke vann.
43 Jeg var en fremmed, men dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, men dere kledde ikke på meg. Og jeg var syk og i fengsel, men dere kom ikke og besøkte
meg.’
44 Da skal også de spørre og si: ‘Her-
re, når så vi deg sulten, eller tørst, eller som en fremmed, eller naken, eller syk, eller i fengsel uten å hjelpe deg?’
45 Da skal han svare: ‘Dette er sant: Det dere har unnlatt å gjøre for en av mine minste brødre, har dere unnlatt å gjøre for meg.’
46 Og de skal gå bort til tiders straff, men de rettferdige til tiders liv.”
MAT 26
Jesu forberedelser
MAT 26:01-02. Jesu siste dødspro- feti
01 Det skjedde etter at Jesus hadde forklart alt dette. Da sa han til disiplene: 02 “Dere vet at om to dager er det påske. Og da skal Menneskesønnen bli
overgitt til staurfestelse.”*
*gr. stauroo = staure
MAT 26:03-05. Prestene legger pla- ner
03 Da samlet overprestene, de skrift- lærde og folkets eldste seg i gårdsrom- met til øverstepresten, som hette Kaifas. 04 Der la de planer om hvordan de skulle pågripe Jesus med list og få ham
drept.
05 Men de sa: “Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli opptøyer blant folket.”

MAT 26:06-13. Jesus blir salvet
06 Da Jesus var i Betania i huset til Simon den spedalske, kom en kvinne til ham.
07 Hun hadde med seg en meget kost- bar alabastolje som hun tømte over hodet hans mens han lenet seg til bords.
08 Disiplene så på med forargelse og sa: “Hvorfor denne sløsingen?
09 Denne oljen kunne vært solgt for ganske mye for å bli gitt til de fattige.”
10 Men Jesus forstod dette og sa: “Hvorfor klandrer dere denne kvin-
nen for dette? For hun har gjort en god gjerning.
11 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
12 Da hun helte oljen over kroppen min, gjorde hun det for min begravelse. 13 — Denne sannhet sier jeg: Uansett hvor de forkynner dette budskapet over hele verden, skal det hun har gjort, bli
fortalt til minne om henne.”
MAT 26:14-16. For tretti sølvmyn-
ter
14 En av de tolv, han som ble kalt Ju- das fra Iskariot, gikk til overprestene og spurte:
15 “Hvor mye vil dere gi meg hvis jeg overgir ham til dere?” Så telte de opp tretti sølvmynter til ham.
16 Fra da av ventet han på en anled- ning til å overgi ham til dem.
MAT 26:17-25. Påskelammet
17 På dagen før De usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte ham:
“Hvor vil du at vi skal forberede pås- kemåltidet for deg?”
18 Han svarte: “Gå inn i byen til en mann der. Dere skal si til ham: Læreren sier: Min tid nærmer seg. Jeg vil feire påske med disiplene.”


19 Disiplene gjorde som Jesus hadde befalt og begynte forberedelsene til pås- kemåltidet.
20 Da kvelden kom, lenet han seg til bords sammen med de tolv.
21 Under måltidet sa han: “Denne sannhet sier jeg:
Én av dere skal overgi meg.”
22 Da ble de meget bedrøvet, og den ene etter den andre spurte ham:
“Herre, det er vel ikke jeg?”
23 Han svarte og sa til dem: “Han som dyppet hånden i skålen sammen med meg, er han som skal overgi meg.
24 Men en sorg skal komme over ham som overgir Menneskesønnen. Det ville vært bedre for det mennesket om det al- dri hadde vært født.”
25 Judas, han som skulle overgi ham, spurte ham og sa:
“Rabbi, si meg, er det jeg?” Han svarte: “Det er du.”
MAT 26:26-30. Herrens måltid
26 Mens de åt, tok Jesus et brød, vel- signet det, brøt det, gav av det til disip- lene og sa: “Ta og ét av dette. Det er mitt legeme.”
27 Så tok han begeret, takket, gav dem og sa: “Drikk av dette alle sammen. 28 Dette er mitt blod, Den nye pak- tens blod, som utøses for mange til for-
latelse for synder.
29 Og jeg sier dere: Jeg skal ikke drikke med dere av dette vintreets frukt fra nå av og frem til den dagen jeg på ny skal drikke av den med dere i min Fars rike.”
30 Og da de hadde sunget,* gikk de ut til Olivenhøyden. *SAL 110-118
MAT 26:31-35. Før hanen galer
31 Deretter sa Jesus til dem: “Dere skal alle snuble i natt, for det står skre- vet:

‘Jeg vil slå gjeteren, og saueflokken skal bli spredt omkring.’ SAK 13:07 32 Men etter at jeg er blitt oppreist, skal jeg gå i forveien for dere til Gali-
lea.”
33 Da svarte Peter og sa: “Om alle snubler, så skal aldri jeg snuble!”
34 Men Jesus svarte: “Dette er sant: I natt, før hanen galer, skal du ha fornektet meg tre ganger.”
35 Men Peter erklærte: “Selv om jeg må dø for deg, skal jeg aldri fornekte deg!” Det samme bekreftet også alle de andre.
MAT 26:36-46. Jesus i Getsemane 36 Så tok Jesus dem med til et sted som hette Getsemane. Han sa til disip- lene: “Sett dere her mens jeg går dit bort
og ber.”
37 Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus.
Han begynte å bli opprørt og nedtyn- get.
38 Og han sa til dem: “Min sjel er sorgtung til døden. Vent her, og våk med meg.”
39 Så gikk han litt lenger bort, falt ned på ansiktet og ba: “Far, om det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men — ikke som jeg vil, men som du vil.”
40 Da han kom tilbake til disiplene, så han at de hadde sovnet. Og han spurte Peter: “Kunne dere ikke engang våke sammen med meg i én time?
41 Våk og be så dere ikke kommer i fristelser. For om ånden er villig, er kjøt- tet skrøpelig.”
42 Igjen gikk han, for andre gang, bort for å be. Han sa: “Far, hvis det ikke er mulig at dette begeret går meg forbi uten at jeg drikker av det, så la din vilje skje.”


43 Da han kom tilbake, så han at de hadde sovnet igjen, for øynene deres var tunge.
44 Da lot ham dem være og gikk ig- jen et stykke bort fra dem og ba den sam- me bønnen for tredje gang.
45 Da han kom tilbake til disiplene, sa han: “Sover dere fremdeles og hviler dere? For, se — timen nærmer seg da Menneskesønnen skal bli overlatt i syn- deres hender.
46 Reis dere og gå. For, se — han som skal overgi meg, nærmer seg.”
MAT 26:47-56. Tatt til fange
47 Mens han ennå talte, se! — der kom Judas, en av de tolv! Og med seg hadde han en stor menneskemengde med sverd og stokker fra overprestene og fol- kets eldste!
48 Han som skulle overgi ham, hadde avtalt et tegn:
“Ham som jeg kysser, er det. Da kan dere pågripe ham!”
49 Og han gikk rett bort til Jesus og sa til ham: “Vær hilset, Rabbi!”
Og han kysset ham ivrig.
50 Jesus sa: “Venn, si meg, hvorfor er du her?” Da kom de mot ham, rakte ut hendene og pågrep ham.
51 Og, se! — en av dem som var sam- men med Jesus, løftet hånden og grep etter sverdet! Han hevet det mot en av slavene til øverstepresten og kuttet øret av ham!
52 Da sa Jesus til ham: “Stikk sverdet tilbake i sliren, for den som griper etter sverdet, skal falle for sverdet.
53 Eller tror du ikke at jeg rett nå kan tilkalle min Far, slik at han straks kunne sende mer enn tolv legioner* budbring- ere? *12 legioner = ca. 72.000 menn 54 Men da ville ikke Skriften gått i
oppfyllelse, slik det står der.”

55 Etterpå sa Jesus til menneske- mengden: “Kommer dere mot meg med sverd og stokker som mot en røver som dere skal arrestere? Satt jeg ikke dag et- ter dag og underviste dere i templet uten at dere pågrep meg?
56 Men alt dette må skje for at det som er skrevet av profetene, skal gå i oppfyllelse.”
Og da forlot alle disiplene ham. De flyktet.
MAT 26:57-68. For Sanhedrinet
57 De som hadde pågrepet Jesus, før- te ham så til øverstepresten Kaifas. Der var også de skriftlærde og de eldste sam- let.
58 Men Peter fulgte etter dem på av- stand frem til øversteprestens gårdsplass. Da han var kommet frem, satte han seg ned sammen med tjenerne for å se hvor- dan det ville ende.
59 Overprestene og hele Sanhedri- net* forsøkte å fremskaffe falske kristus- er og falske vitneutsagn mot Jesus slik at de kunne få ham i døden.
*Sanhedrinet = jødenes høyeste rett 60 Men de fikk ikke noe på ham, selv om mange falske vitner etterhvert stod frem og vitnet falskt mot ham. Så stod
enda to falske vitner frem.
61 De sa: “Han har sagt at han kan rive ned Guds helligdom og bygge den opp igjen på tre dager.”
62 Da stod øverstepresten frem og spurte: “Har du ingenting å svare til det de vitner mot deg?”
63 Men Jesus var taus. Da fortsatte øverstepresten og sa: “Jeg tar deg i ed i Den levende Guds navn! Si oss: Er du Kristus, Guds Sønn!”
64 Jesus svarte ham: “Det er som du sier. Men jeg sier også til dere alle: I da- ger som kommer skal dere se at Mennes-


kesønnen sitter ved Kraftens høyre hånd og kommer på himlenes skyer.”
65 Da flerret øverstepresten kappen sin og sa: “Han er blasfemisk! Hva skal vi med flere vitner? Se! — nå har dere hørt det!
Han er blasfemisk!
66 Hva mener dere?” De svarte og sa: “Han fortjener døden.”
67 Etter det spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttneven. Og noen slo ham med håndflaten.
68 Og de sa: “Profetér, Kristus! Hvem var det som slo deg?” MAT 26:69-75. Da hanen gol
69 Mens Peter satt ute på gårdsplas- sen, kom en tjenestepike bort til ham og sa: “Du var jo også sammen med denne Jesus fra Galilea?”
70 Men han nektet foran dem alle og sa: “Jeg vet ikke hva du snakker om!”
71 Så gikk han bort til inngangen. Da så en annen ham og sa: “Han der er også en av dem som var sammen med Jesus fra Nasaret!”
72 Men igjen nektet han, denne gan- gen med en ed:
“Jeg kjenner ikke det mennesket!” 73 Etter en stund kom noen av dem
som var der, bort til Peter og påstod: “Jo, du er helt sikkert en av dem, for
dialekten din røper deg.”
74 Da begynte han å fordømme seg og sverget:
“Jeg kjenner ikke det mennesket!” Akkurat da gol en hane.
75 Da husket Peter hva Jesus hadde sagt: ‘Før hanen galer, skal du ha fornek- tet meg.’
Og han gikk ut og gråt bittert.
MAT 27
Jesu død
MAT 27:01-02. Overgitt til Pilatus

01 Tidlig gikk alle overprestene og folkets eldste for å legge planer om hvor- dan de skulle ta livet av Jesus.
02 Etter at de hadde bundet ham, før- te de ham bort og overgav ham til Pila- tus, guvernøren.
MAT 27:03-05. Judas gikk og hen- gte seg
03 Da Judas som hadde overgitt ham,
så at Jesus ble dømt, ble han grepet av samvittighetsnag og gikk tilbake til over- prestene og de skriftlærde med de tretti sølvmyntene.
04 Han sa: “Jeg har syndet! Jeg har overgitt en uskyldig til døden!”
Men de svarte:
“Hva betyr vel det for oss? Det må du ordne opp i selv!”
05 Han kastet pengene fra seg inn i helligdommen og løp bort derfra.
Så gikk han og hengte seg.
MAT 27:06-10. En pottemakers åker
06 Overprestene hentet opp sølvpeng-
ene og sa: “Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten, for dette er prisen for blod.”
07 Men de diskuterte om de skulle kjøpe en åker fra en pottemaker og bruke den som gravsted for fremmede.
08 Derfor blir åkeren kalt Blodåkeren den dag i dag.
09 Da gikk det i oppfyllelse det som var skrevet ved profeten Sakarjah når han sier:
10 ‘De tok de tretti sølvstykkene, den prisen som Israels sønner hadde satt på ham, den prisen som de satte på potte- makerens åker, slik Jehovah hadde be- falt.’ SAK 11:12-13
MAT 27:11-14. Jesus for Pilatus
11 Jesus ble nå fremstilt for guver- nøren som talte til ham og sa: “Er du jø-


denes konge?” Og Jesus svarte: “Det er som du sier.”
12 Men da han ble anklaget av over- prestene og de eldste, svarte han dem ikke.
13 Da spurte Pilatus: “Hører du ikke alt det de vitner mot deg?”
14 Men til guvernørens store over- raskelse svarte Jesus dem ikke med et eneste ord.
MAT 27:15-26. Slipp Barabbas fri 15 På høytiden var det vanlig at gu- vernøren satte fri én av fangene, alt etter
det som menneskemengden bestemte.
16 På den tiden hadde de en beryktet fange som hette Barabbas.
17 Da de hadde samlet seg, spurte Pi- latus: “Hvem vil dere at jeg skal sette fri, Barabbas, eller Jesus, han som sier han er Kristus?”
18 For han visste at det var på grunn av misunnelse de hadde overgitt ham.
19 Mens Pilatus satt som dommer, sendte hans kvinne et notat til ham som lød: ‘Ha ikke noe med denne rettferdige å gjøre, for jeg har lidd mye i en drøm i dag på grunn av dette.’
20 Men overprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om at Barabbas ble satt fri.
For slik kunne de ta livet av Jesus. 21 Guvernøren spurte og sa: “Hvem
av disse to vil dere at jeg skal sette fri?” Og de ropte: “Barabbas!”
22 Da spurte Pilatus dem: “Hva skal jeg da gjøre med Jesus, han som sier at han er Kristus?” Og alle ropte: “Staur- fest* ham!” *gr. stauroo = staure 23 Men Pilatus spurte: “Hvorfor? —
Hva galt har han gjort?”
Da ropte de enda høyere: “Staurfest* ham! *gr. stauroo = staure 24 Da Pilatus så at det ikke nyttet,

men at det holdt på å bli opprør, gikk han og tok noe vann og vasket hendene sine foran menneskemengden. Han sa:
“Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod! Dette må dere ordne opp i selv!”
25 Da ropte hele folket: “La hans blod komme over oss og våre barn!”
26 Da satte han Barabbas fri. Men Jesus ble pisket, og han overlot ham til å bli staurfestet.* *gr. stauroo = staure MAT 27:27-31. Soldatene holder
Jesus for narr
27 Så førte guvernørens soldater Je- sus inn i Pretoriet* der hele hæravdelin- gen var samlet. *Pilatus’ hovedkvarter 28 Og de kledde av ham og tok på
ham en skarlagenrød offiserskappe.
29 De flettet en krans av torner som de satte på hodet hans. Så plasserte de en bambusstav i hans høyre hånd og falt på kne foran ham mens de holdt ham for narr og sa:
“Vær hilset, du jødenes konge!”
30 Deretter spyttet de på ham, tok fra ham staven og slo ham i hodet med den gang etter gang.
31 Etter at de hadde holdt ham for narr, tok de av ham offiserskappen og tok på ham hans egen kappe og klær.
Og så førte de ham bort for å staur- feste* ham. *gr. stauroo = staure
MAT 27:32-44. Jødenes konge
32 På vei ut fikk de øye på en mann fra Kyréne som hette Simon, og han ble tvunget til å bære stauren.*
*gr. stauros = staur
33 De kom til det stedet som ble kalt Golgata. Det betyr Hodeskallestedet.
34 De gav ham vin å drikke som var blandet med galle. Han smakte på den, men han nektet å drikke av den.
35 Da de hadde naglet ham til stau- ren, delte de kappen hans mellom seg og


trakk lodd om resten. Det var for at det som var talt ved profeten, skulle gå i oppfyllelse:
‘De delte min kappe mellom seg, men om mine klær kastet de lodd.’ SAL 22:19 36 Så satte de seg og holdt vakt over
ham der.
37 Og over hodet på ham hadde de satt opp den anklagen som var skrevet mot ham: DETTE ER JESUS, JØDE- NES KONGE.
38 Samtidig ble to røvere staurfestet,* én til høyre og én til venstre for ham.
*gr. stauroo = staure
39 De som gikk forbi, spottet ham og ristet på hodet.
40 De sa: “Du som skulle rive ned helligdommen og bygge den opp igjen på tre dager! Redd deg selv, hvis du er Guds sønn, og kom deg ned fra stauren!”*
*gr. stauros = staur
41 Slik ble han også holdt for narr av overprestene.
Og de skriftlærde og de eldste sa:
42 “Han har reddet andre, men seg selv kan han ikke redde! Og han vil være Israels konge! La ham komme ned fra stauren, så skal vi tro ham!
43 Han stoler på Gud. Nå kan Gud hjelpe ham, hvis han vil! For han har sagt: ‘Jeg er Guds Sønn!’”
44 Også en av røverne som ble staur- festet* samtidig med ham, ropte nedset- tende mot ham. *gr. stauroo = staure
MAT 27:45-50. Jesus dør
45 Fra den sjette timen ble det mørkt over hele landet frem til den niende ti- men.
46 Omkring den niende timen ropte Jesus ut med høy røst:
“Eli, eli, lama sabaktani?”
Det er: ‘Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?’ SAL 22:01

47 De som stod der og hørte det, sa: “Han roper på Elijah.”
48 En av dem skyndte seg og hentet en svamp. Han fylte den med vin, festet den til en bambusstav og gav ham å drikke.
49 Men de andre sa: “La ham være. Se heller om Elijah kommer og redder ham.”
50 Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden.
MAT 27:51-54. Guds Sønn
51 Og, se! — forhenget i helligdom- men revnet i to ovenfra og ned! Og jor- den skalv og klippene slo sprekker!
52 Gravkamrene åpnet seg og mange av legemene til de hellige som var falt i søvn, ble oppreist!
53 De kom ut fra gravkamrene etter sin oppstandelse, og de gikk inn i den hellige byen.
Dette er bekreftet av mange.
54 Da hærføreren og de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og alt det som skjedde, ble de meget engstelige og utbrøt:
“Han var virkelig Guds Sønn!”
MAT 27:55-56. Kvinnene som stel- te for Jesus
55 Mange kvinner der fulgte med et stykke på avstand. De hadde fulgt Jesus fra Galilea og stelt for ham.
56 Blant dem var Maria fra Magdala, og Maria, mor til Jakob og Josef, og mor til sønnene til Sebedeus.
MAT 27:57-61. I Josefs gravkam- mer
57 Da det var blitt kveld, kom det et rikt menneske fra Arimatea ved navn Jo- sef som også selv var blitt undervist av Jesus.
58 Han gikk til Pilatus og ba om å få utlevert Jesu legeme. Og Pilatus gav


ordre om at det skulle bli overlevert til ham.
59 Etter at Josef hadde fått legemet hans, pakket han det inn i rent lintøy.
60 Han la det i sitt nye gravkammer som han hadde fått meislet ut i en klippe. Han rullet en stor stein foran inngangen og gikk bort.
61 Men Maria fra Magdala og den an- dre Maria ble sittende igjen foran gra- ven.
MAT 27:62-66. Vakter ved Jesu grav
62 Neste dag, den som kommer etter forberedelsesdagen, samlet overprestene og fariseerne seg hos Pilatus.
63 De sa: “Herre, vi husker at mens denne bedrageren ennå var i live, sa han: ‘Etter tre dager skal jeg bli oppreist.’
64 Gi derfor ordre om at graven skal sikres til den tredje dagen ellers kan di- siplene hans komme om natten og stjele ham, og så si til folket at han har stått opp fra de døde.
Da blir det siste bedraget verre enn det første!”
65 Pilatus svarte: “Her har dere vak- ter. Dra bort og sikre den så godt dere kan!”
66 Så gikk de for å sikre graven. De forseglet steinen og satte ut vaktene.
MAT 28
Jesu oppstandelse
MAT 28:01-08. Han er oppreist
01 Etter sabbatene, da det lysnet på dagen etter sabbatene, kom Maria fra Magdala og den andre Maria for å se til graven.
02 Og, se! — da kom det et kraftig jordskjelv, og en HERRENs* budbringer kom ned fra himlene! *JHVH Han gikk og rullet bort steinen og sat-
te seg på den.

03 Hans utseende var som lynet og klærne var hvite som snø.
04 Vaktene skalv av redsel og ble som døde.
05 Budbringeren sa til kvinnene: “Vær ikke redde, for jeg vet at dere
ser etter Jesus, han som ble staurfestet.*
*gr. stauroo = staure
06 Han er ikke her. Han er oppreist, slik han sa. —
Kom og se hvor Herren lå.
07 Gå så i all hast og si til dem: Han er oppreist fra de døde, og, se! — han er gått i forveien til Galilea! Der skal dere se ham. Se! — nå har jeg sagt det til de- re!”
08 Så skyndte de seg bort fra graven
— redde, men meget glade, for så snart som mulig å fortelle det til disiplene.
MAT 28:09-10. De som møtte Jesus
09 Og, se! — Da møtte Jesus dem og sa: “Vær hilset.”
Da kom de imot ham, grep etter føt- tene hans og bøyde seg ærbødig for ham. 10 Da sa Jesus: “Vær ikke redde. Gå
og si til brødrene at de skal dra til Gali- lea. Der skal de se meg.”
MAT 28:11-15. Vaktene blir be- stukket
11 Se! — mens kvinnene var på vei,
gikk også vaktene inn i byen og fortalte til overprestene alt det som hadde hendt! 12 Da de hadde samlet de eldste for å diskutere dette, gav de et vesentlig antall
sølvmynter til soldatene.
13 Og de befalte dem: “Dere skal si at disiplene kom om natten og stjal ham, for dere hadde sovnet.
14 Hvis guvernøren får vite dette, skal vi berolige ham og sørge for at dere er trygge.”
15 Så tok de pengene og gjorde slik de hadde fått undervisning om.


Og dette ryktet har spredt seg blant jødene til denne dag.
MAT 28:16-20. Misjonsbefalingen 16 Så gikk de elleve disiplene til Ga- lilea, til det fjellet der Jesus skulle møte
dem.
17 Da de så ham, bøyde de seg ærbø- dig for ham. Men noen tvilte.
18 Da stod Jesus frem, talte til dem og sa:

“Jeg skal få alle fullmakter i himlene og på jorden.
19 Gå derfor ut og undervis alle fol- keslag.
Døp dem til min Fars, Sønnens og Den hellige ånds navn, og lær dem å hol- de alt det jeg har befalt dere.
20 Og, se — jeg vil være med dere alle dager til denne tidens avslutning.
Amen.”

01 Matteus
Matteus, også kalt Levi, skrev ned den første beretningen om Jesus Kristus om- kring år 40 v.t. Som en av de tolv ble han vitne til mye av det som skjedde rundt Jesus. Matteus’ budskap om Kristus er rettet mot jødene. Han viser særlig til de vitneutsagn Den første pakten gir om at Jesus er Guds Sønn, den utvalgte Mes- sias; Den salvede som Gud selv hadde utpekt til å gjennomføre sin nye plan for alle mennesker.
Dette gjør Matteus gjennom å peke på mange av de vers i Den første pakten som viser til Messias’ komme som jor- dens Redningsmann, bl.a. i JES 07:17, og at han var den som gjennom sitt gjen- løsningsoffer ved å bli henrettet på en trestaur tar bort forhenget til Det hel- ligste stedet, det som symboliserte men- neskenes adskillelse fra himlenes rike, i Matteus 27:51.
Men ved Kristi død ble himlenes rike nå gjort tilgjengelig for det melkisediske presteskapet som tjente i det hellige, de som er satt segl på av Gud.
Matteus skrev dette budskapet om Jesus Kristus, Paktens 40. bok, på hebra- isk, men det ble senere oversatt til gresk, med stor sannsynlighet av Matteus selv. Matteus er det mest leste av de fire budskapene. De eldste kristne tradisjo- nene bekrefter med stor sikkerhet at Jesu apostel Matteus er budskapets opprinne- lige forfatter. Det ble skrevet i det områ-
det som på den tiden ble kalt Judea.
Matteus (gr.), Mat-i-jah (hebr.) betyr Jehovahs gave. Levi er lik fellesskap et- ter Jakobs og Leahs tredje sønn.
Matteus var skattefut i Jesu hjemby Kapernaum og satt i skatteboden da han ble kalt til disippel. (MAT 09:09)
Mange navn i Bibelen er profetiske.

MAT 01
Jesu ættetavle og fødsel
MAT 01:01-17. Josefs ættetavle
01 Dette er den skriftrullen som inne- holder Jesu Kristi ættetavle — Davids sønn, Abrahams sønn:
02 Abraham var far til Isak, Isak var far til Jakob, og Jakob ble far til Juda og brødrene hans.
03 Med Tamar fikk Juda Peres og Se- rah.
Peres var far til Hesron, og Hesron ble far til Ram.
04 Ram var far til Amminadab, Amminadab var far til Naksjon, og Naksjon ble far til Salmon.
05 Med Rahab fikk Salmon Boas, med Rut ble Boas far til Obed,
og Obed var far til Isai.
06 Isai var far til David, kongen.
Med Urias kvinne ble kong David far til Salomo.
07 Salomo var far til Rehabeam, Rehabeam var far til Abijah,
og Abijah ble far til Asa. 08 Asa var far til Josafat, Josafat var far til Joram, og Joram ble far til Ussia. 09 Ussia var far til Jotam, Jotam var far til Akas,
og Akas ble far til Hiskia.
10 Hiskia var far til Manasse, Manasse var far til Amon,
og Amon ble far til Josjia.
11 Josjia var far til Jojakin og brød- rene hans. Det var på denne tiden de ble bortført til Babylon.
12 Etter at de var blitt bortført til Ba- bylon, ble Jojakin far til Sjealtiel, og Sje- altiel ble far til Serubabel.
13 Serubabel var far til Abiud, Abiud var far til Eljahkim,
og Eljahkim ble far til Asor.


14 Asor var far til Sadok, Sadok var far til Akim, og Akim ble far til Eliud. 15 Eliud var far til Elasar, Elasar var far til Mattan,
og Mattan ble far til Jakob.
16 Jakob var far til Josef, mann til Maria. Det var hun som fikk Jesus, han som blir kalt Kristus.
17 Det gikk fjorten generasjoner fra Abraham til David. Fra David til bort- førelsen til Babylon gikk det også fjorten generasjoner. Og fra bortførelsen til Ba- bylon og frem til Kristus gikk det enda fjorten generasjoner.
MAT 01:18-25. — og du skal gi ham navnet Jesus
18 Og slik gikk det til da Jesus Kris- tus ble født: Etter at hans mor Maria var blitt bortlovet til Josef, men før de hadde hatt samleie, viste det seg at hun var gra- vid ved Den hellige ånd.
19 Men Josef, han som skulle bli hen- nes mann, var rettferdig. Han ville unngå å utsette henne for offentlig fordømmel- se, og av den grunn bestemte han seg for å avvise henne i det stille.
20 Han grublet over dette. Og, se! — da kom en HERRENs* budbringer til ham i en drøm! Han sa: “Josef, Davids sønn, vær ikke redd for å ta Maria til deg som din kvinne, for det som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. *JHVH 21 Hun skal få en sønn, og du skal kalle ham Jesus,* for han skal redde sitt
folk fra deres synder.”
*gr. Iesous = hebr. Jehovshuwa (Josva) = Je- hovahs Redningsmann
22 Dette skjedde for at det skulle gå i oppfyllelse det som HERREN* hadde talt om gjennom sin profet når han sier:
*JHVH
23 ‘Se! — jomfruen blir gravid og får

en sønn, og de skal kalle ham Immanu- el!’ Det betyr: ‘Gud er med oss.’
JES 07:14
24 Da Josef våknet opp av søvnen, gjorde han som HERRENs* budbringer hadde befalt ham, og han tok henne til seg som sin kvinne. *JHVH 25 Men han hadde ikke samleie med henne før etter at hun hadde fått sin før-
ste Sønn, han som fikk navnet Jesus.
MAT 02
Herodes vil drepe Jesus
MAT 02:01-12. Astrologene fra Øs- ten
01 Etter at Jesus ble født i Betlehem i Judea på kong Herodes’ tid, se! — da kom noen astrologer fra Østen til Jerusa- lem!
02 De spurte: “Hvor er den jødenes konge som skal være født? Vi så stjer- nen hans i Østen, og vi er kommet for å ære ham.”
03 Da kong Herodes hørte dette, ble han forskrekket. Og det ble alle som var i Jerusalem.
04 Så kalte han sammen alle over- prestene og de skriftlærde. Han spurte dem som han hadde tilkalt, hvor Kristus skulle bli født.
05 Og de svarte: “I Betlehem i Judea, for slik er det skrevet av profetene.”
06 ‘Betlehem i landet Juda skal slett ikke være den minste blant Judas hers- kere, for fra deg skal det komme en hers- ker som skal bli mitt folk Israels gjeter.’
2SA 05:02
07 Da sendte Herodes bud på astro- logene i all hemmelighet for å finne ut nøyaktig når stjernen hadde vist seg.
08 Så sendte han dem av sted til Bet- lehem. Og han sa: “Dra av sted og let grundig etter dette barnet, og når dere har funnet det, så kom og fortell det til


meg slik at også jeg kan dra dit for å ære det.”
09 Etter at de hadde hørt på kongen, dro de av sted. Og, se! — stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem til det stedet hvor barnet var!
10 Da de fikk øye på stjernen, ble de fylt av glede — stor glede!
11 Og da de var kommet inn i huset og fikk se barnet sammen med dets mor Maria, falt de ned og æret det. Så åpnet de kistene sine for å gi dem gaver av gull, røkelse og myrra.
12 Men fordi de fikk en advarsel i en drøm, vendte de ikke tilbake til Hero- des. De tok en annen vei hjem til sitt eget land.
Og så dro de av sted.
MAT 02:13-15. Josef flykter til Eg- ypt
13 Men, se! — en HERRENs* bud-
bringer viste seg for Josef i en drøm!
Han sa: “Stå opp, ta med deg mor og barn og flykt til Egypt. Bli der til dere hører fra meg, for Herodes leter etter barnet for å drepe det!” *JHVH 14 Så gjorde han seg klar midt på nat- ten, tok med seg barnet og dets mor og
flyktet til Egypt.
15 De ble der til Herodes var død. Og da ble det oppfylt det som HER-
REN* hadde talt gjennom sin profet:
‘Fra Egypt kalte jeg min sønn.’
HOS 11:01 *JHVH
MAT 02:16-18. Rakels sorg
16 Da det gikk opp for Herodes at astrologene hadde holdt ham for narr, ble han rasende. Han gav ordre om å drepe alle barn av hannkjønn i Betlehem og distriktene omkring som var to år eller yngre, etter de opplysningene han hadde fått av astrologene.
17 Da gikk det i oppfyllelse det som

var skrevet av profeten Jeremijah når han sier:
18 ‘Et skrik ble hørt i Rama. Der var klagesang, gråt og sorg for Rakel gråt over sine sønner. Og hun var trøstesløs, for de var ikke mer.’ JER 31:15 MAT 02:19-23. Josef bosetter seg i
Nasaret
19 Og, se! — etter at Herodes var død, viste en HERRENs* budbringer seg for Josef i en drøm mens de var i Egypt!
*JHVH
20 Han sa til ham: “Gjør deg klar, ta med deg barnet og dets mor og dra til- bake til Israel, for de som stod dette bar- net etter sjelen, er døde.”
21 Så gjorde han seg klar, tok med seg barnet og dets mor og dro tilbake til landet blant Israel.* *Jakobs sønner 22 Men da han hørte at Arkelaus var blitt konge i Judea etter sin far Herodes, ble han redd for å reise tilbake dit. Og etter at han var blitt advart mot det i en
drøm, bosatte han seg i Galilea.
23 Der slo han seg ned i en by som hette Nasaret. Dermed gikk det igjen i oppfyllelse det som var talt av profet- ene, at han skulle kalles en nasareer.*
*spire, SAK 06:12
MAT 03
Døperen Johannes
MAT 03:01-12. Johannes i ødemar- ken
01 På den tiden stod døperen Johan- nes frem i ødemarken i Judea og for- kynte.
02 Han sa: “Vis anger, for himlenes rike er kommet nær!”
03 Det er ham det er skrevet om av profeten Jesajah når han sier: ‘En stem- me roper fra ødemarken: Rydd vei for Jehovah og gjør den rett!’ JES 40:03 04 Johannes gikk kledd i klær av ka-


melskinn med et belte av lær rundt livet. Maten hans var gresshopper og vill hon- ning.
05 Da dro de ut til ham fra Jerusalem og hele Judea, og fra hele området rundt Jordan.
06 De ble døpt av ham i Jordan, og de bekjente sine synder.
07 Da han så at mange fariseere og saddukeere kom dit han døpte, sa han til dem: “Dere er huggormyngel! Hvordan skal dere kunne unngå den kommende vreden?
08 Bær derfor frukt som det passer seg for angrende syndere.
09 Og tro ikke at dere kan si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere at Gud kan oppreise barn for Abraham av steiner!
10 For allerede nå ligger øksen klar ved treets rot, og hvert eneste tre som ikke bærer gode frukter, skal bli hugget ned og kastet på ilden!
11 Jeg døper dere med vann for de- res angers skyld. Men etter meg kom- mer det en som er mektigere enn jeg, for jeg er ikke engang verdig til å bære san- dalene hans. Han skal døpe med Den hel- lige ånd [og med ild].
12 Han bærer kasteskuffelen i sin hånd, og med den skal han renske kor- net på treskeplassen før han samler hve- ten inn i låven. Men agnene skal han brenne opp med en uslokkelig ild!”
MAT 03:13-17. Johannes døper Je- sus
13 På den tiden dro Jesus fra Galilea til Jordan for at Johannes skulle døpe ham.
14 Men Johannes ville nekte, for han sa: “Det er jeg som trenger å bli døpt av deg, og så kommer du til meg?”
15 Da svarte Jesus: “La det skje. For

alt dette må til for at rettferdigheten skal gå i oppfyllelse.”
Og da gikk han med på det.
16 Da Jesus var døpt, gikk han straks opp av vannet. Og, se! — da åpnet him- lene seg foran ham og han kjente Guds ånd komme over seg i form av en due som dalte ned over ham!
17 Og, se! — da hørte de en røst fra himlene som sa:
“Dette er min kjære Sønn som jeg har gitt min fullmakt!”
MAT 04
Jesus begynner sin gjerning
MAT 04:01-11. Satan frister Jesus 01 Etter dette ble Jesus ført ut i øde- marken av ånden for der å bli fristet av
Djevelen.
02 Og etter at han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han sulten.
03 Da kom fristeren til ham og sa: “Hvis du er Guds Sønn, så si til disse steinene at de skal bli til brød.”
04 Jesus svarte og sa: “Det står skre- vet: ‘Mennesket lever ikke bare av brød, men av de ord som kommer fra Jehovahs munn’” 5MO 08:03
05 Så førte Djevelen ham inn i Den hellige byen og stilte ham på templets høyeste punkt.
06 Han sa: “Hvis du er Guds Sønn, så kast deg utfor. For det står skrevet: ‘Han vil gi sine budbringere befaling om deg, og de skal bære deg på hendene så du ikke skal støte din fot mot noen stein.’”
SAL 91:11-12
07 Men Jesus svarte ham: “Det står også skrevet: ‘Du skal ikke sette Jeho- vah din Gud på prøve.’” 5MO 06:16 08 Igjen tok Djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens kongeriker med all deres
prakt.


09 Og han sa: “Alt dette vil jeg gi deg hvis du bare vil falle ned på kne foran meg og ære meg.”
10 Men Jesus svarte: “Forsvinn, Sa- tan. For det står også skrevet: ‘Jehovah din Gud skal du ære, og bare ham skal du tjene.’” 5MO 06:13 11 Så dro Djevelen bort fra ham, og,
se! — budbringere kom og hjalp ham!
MAT 04:12-17. Jesus drar til Ka- pernaum
12 Da Jesus hørte at Johannes var kastet i fengsel, dro han tilbake til Gali- lea.
13 Han drog fra Nasaret for å slå seg ned i Kapernaum som ligger ved en inn- sjø i områdene ved Sebulon og Naftali.
14 Dette skjedde for at det skulle gå i oppfyllelse det som er skrevet ved pro- feten Jesajah når han sier:
15 ‘Det skal skje i landet Sebulon og i landet Naftali, ved veien til sjøen på den andre siden av elven Jordan i folke- slagenes Galilea:
16 Et folk som lever i mørke, skal se et stort lys, for over dem som bor på jor- den under dødens skygge, har et lys ste- get frem.’ JES 09:01-02 17 Rett etter den tid begynte Jesus å
forkynne.
Han sa: “Vis anger, for himlenes rike er kommet nær.”
MAT 04:18-22. De første disiplene 18 Jesus gikk langs sjøen i Galilea da han fikk øye på to brødre, Simon, også
kalt Peter, og Andreas.
Brødrene kastet et fiskegarn på sjøen, for de var fiskere.
19 Jesus sa til dem: “Kom, følg meg så skal jeg gjøre dere til menneskefisk- ere.”
20 De kastet med en gang garnet fra seg og fulgte ham.

21 Han gikk videre og fikk øye på to andre brødre, Jakob, sønn til Sebedeus, og hans bror Johannes. De var i en båt og bøtte garn sammen med sin far, Sebe- deus, da Jesus kalte på dem.
22 De gikk fra garnene med en gang og fulgte ham.
MAT 04:23-25. Mange følger Je- sus
23 Jesus gikk omkring i hele Galilea og underviste i synagogene. Og han for- kynte budskapet om Riket og helbredet all slags sykdommer og uførheter blant folket.
24 Ryktet om ham spredde seg over hele Syria, og de kom til ham med alle som var syke eller led av uførhet eller hadde andre lidelser. De kom også med slike som var demonbesatte eller hadde nedfallssyke, og med de som var lamme.
Og han helbredet dem.
25 Derfor ble han fulgt av en stor menneskemengde både fra Galilea og Dekapolis, Jerusalem og Judea, og fra områdene på den andre siden av Jordan.
MAT 05
Jesu bergpreken
MAT 05:01-12. Guds velsignelser
01 Da han så den store menneske- mengden, gikk han opp i en fjellskrån- ing og satte seg. Og disiplene var sam- men med ham.
02 Og han begynte å undervise. Han
sa:
03 “Velsignet er de som har en fattig ånd, for himlenes rike er deres.
04 Velsignet er de som føler sorg, for de skal bli trøstet.
05 ‘Velsignet er de ydmyke, for de skal arve jorden.’ SAL 37:11 06 Velsignet er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal bli
mettet.


07 Velsignet er de barmhjertige, for de skal bli vist barmhjertighet.
08 Velsignet er de som er rene i hjer- tet, for de skal se Gud.
09 Velsignet er de som skaper fred, for de skal kalles Guds sønner.
10 Velsignet er de som blir forfulgt for sin rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres.
11 Velsignet er dere når noen håner dere, forfølger dere og løgnaktig taler all slags ondt om dere for min skyld.
12 Fryd dere og vær glade. For deres lønn i himlene skal bli stor, for slik ble også profetene forfulgt, de som var før dere.”
MAT 05:13. Jordens salt
13 “Dere er jordens salt. Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan kan det da få saltinnholdet tilbake? Da er det ikke brukbart til annet enn å bli kastet ut og bli trampet ned av mennesker.”
MAT 05:14-16. Verdens lys
14 “Dere er verdens lys.
En by som ligger på en høyde, kan ikke holdes skjult.
15 Heller ikke tenner noen en lampe for å holde den skjult under et målekar.* Du setter den i en lysholder for at den skal gi lys til alle i huset.
*modios = skjeppe, ca. 20 liter 16 På samme måte skal også dere la deres lys skinne for menneskene, for at de skal se deres gode gjerninger og gi
æren til deres Far i himlene.”
MAT 05:17-20. Kristus oppfyller loven
17 “Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetiene. Jeg er ikke kommet for å oppheve dem, men for å oppfylle dem.
18 For denne sannhet sier jeg: Heller skal himlene og jorden forgå, enn at det

minste skrifttegn eller en liten prikk av loven* skal forgå, før alt er fullført.
*Kristi lov 19 Den som bryter ett av de minste av disse budene, og som lærer andre å gjøre det samme, skal være den minste i him-
lenes rike.
Men den som holder mine bud, og læ- rer andre å gjøre det samme, skal kalles stor i himlenes rike.
20 For jeg sier at hvis deres rettfer- dighet ikke overgår rettferdigheten til de skriftlærde og fariseerne, skal dere aldri komme inn i himlenes rike.”
MAT 05:21-26. Skvær opp med en som er en bror
21 “Dere har hørt at det ble sagt til dem fra gamle dager: ‘Du skal ikke slå i hjel.’
For den som slår i hjel, blir skyldig fremfor domstolen. 2MO 20:13 22 Men jeg sier: Enhver som blir vred
på sin bror uten grunn, blir skyldig til dommen. Igjen sier jeg: Den som bruker skjellsord mot sin bror, blir skyldig for Sanhedrinet.* Og en som sier: ‘Din idi- ot,’ blir skyldig til Gehennas ild.
*jødenes høyeste rett, men underlagt romerne 23 Derfor, hvis du bærer frem en gave foran alteret og på samme tid husker at du har noe uoppgjort med en bror, skal du la offergaven ligge igjen foran alteret. 24 Gå først og skvær opp med din bror. Deretter kan du komme med gaver. 25 Bli derfor raskt enig med ham som du er i strid med, mens du ennå går sam- men med ham, for at du ikke skal bli overlatt til dommeren, slik at dommeren ikke skal overlate deg til rettsbetjenten
som igjen kan kaste deg i fengsel.
26 For denne sannhet sier jeg: Du skal slett ikke slippe ut derfra før du har betalt tilbake til siste øre.”


MAT 05:27-30. Driv ikke hor
27 “Dere har hørt at det ble sagt til dem fra gamle dager:
‘Dere skal ikke drive hor.’
2MO 20:14, 5MO 05:18
28 Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne med begjær, han driver hor med henne i sitt hjerte.
29 Hvis ditt høyre øye får deg til å snuble, så riv det ut og kast det bort. For det er bedre at du mister en legemsdel enn at hele legemet blir kastet i Ge- henna.
30 Og hvis din høyre hånd får deg til å snuble, så kutt den av og kast den bort. For det er bedre at du mister en legems- del enn at hele legemet blir kastet i Ge- henna.”
MAT 05:31-32. Forlat ikke din kvinne
31 “Det blir også sagt:
‘Den som forlater sin kvinne, må gi henne et avskjedsskriv.’ 5MO 24:01 32 Men jeg sier at én som forlater sin kvinne av noen annen grunn enn utro- skap, driver hor. Og den som tar til ekte
en som er forlatt, driver også hor.”
MAT 05:33-37. Sverg ikke
33 “Igjen har dere hørt at det ble sagt til dem fra gamle dager:
‘Dere skal ikke sverge falskt, men ære de eder dere har avgitt til Jehovah.’
5MO 23:21
34 Men jeg sier: Dere skal aldri sver- ge, og slett ikke ved himlene, for de er Guds trone.
35 Sverg heller ikke ved jorden, for den er hans fotskammel. Og heller ikke ved Jerusalem, for den er Den store kon- gens by.
36 Dere skal heller ikke sverge ved deres eget hode, for dere kan ikke gjøre et eneste hår verken hvitt eller svart.

37 Deres ord skal være nei, nei og ja, ja. Alt som er mer enn det, er av den on- de.”
MAT 05:38-42. Snu det andre kin- net til
38 “Dere har hørt at det blir sagt:
‘Øye for øye og tann for tann.’
2MO 21:24
39 Men jeg sier: Stå ikke imot en som er ond.
For hvis noen slår dere med håndfla- ten på det høyre kinnet, så vend ham det andre også.
40 Og hvis noen går til sak mot dere for å frarøve dere kjortelen, så gi ham kappen deres også.
41 Og hvis noen tvinger dere til å gå én mil med ham, så gå to.
42 Vær gavmild mot ham som spør dere.
Og vend ikke ryggen til en som øns- ker å låne av dere.”
MAT 05:43-48. Elsk din neste
43 “Dere har hørt at det blir sagt:
‘Du skal elske din neste’ og hate din fiende. 3MO 19:18
44 Men jeg sier: Elsk deres fiender, tal vel om dem som hater dere og be for dem som baktaler og forfølger dere. For slik kan dere vise at dere er sønner av deres Far i himlene.
45 For når solen går opp, går den opp over både onde og gode, og når det reg- ner, regner det over både rettferdige og urettferdige.
46 For hvis dere bare elsker dem som elsker dere, hvilken lønn fortjener dere da? Gjør ikke skattefutene det samme?
47 Og hvis dere bare hilser på deres brødre, hva gjør dere da mer enn andre? Gjør ikke også skattefutene det samme? 48 Vær derfor fullmodne, for deres
Far i himlene er fullmoden.”


MAT 06
Bergpreken fortsetter
MAT 06:01-04. Skjulte gaver og gode gjerninger
01 “Pass på at dere ikke utfører deres såkalte gode gjerninger foran øynene på mennesker, for at dere skal bli æret av dem. For da vil dere ikke få noen beløn- ning av deres Far i himlene.
02 Derfor, når dere gjør deres gode gjerninger, skal dere ikke blåse i noen basun i synagogene eller på gatene slik hyklerne gjør for å få ære fra mennes- ker. For denne sannhet sier jeg: De har fått sin lønn.
03 Men når du gjør gode gjerninger, så la ikke din venstre hånd vite hva den høyre gjør.
04 Dine gode gjerninger skal gjøres i det skjulte. Da vil din Far, som ser i det skjulte, belønne deg åpenlyst.”
MAT 06:05-15. Far i himlene
05 “Og når du ber, så gjør ikke som hyklerne. For de elsker å be i synagog- ene og på gatehjørnene for at de skal bli sett av mennesker. Men denne sannhet sier jeg: De har fått sin lønn.
06 For når du ber, skal du gå til ditt rom og lukke døren. Be så til din Far, som er i det skjulte. Da skal din Far, som ser i det skjulte, belønne deg åpenlyst.
07 Og når du ber, skal du ikke messe i vei slik de fra folkeslagene gjør. For de tror at de blir lettere hørt hvis de bruker mange ord.
08 Derfor, vær ikke som dem, for de- res Far vet hva dere trenger før dere spør ham.
09 Slik som dette skal dere be: ‘Far i himlene,
la ditt navn være hellig. 10 La ditt rike komme, og la din vilje skje

på jorden og i himlene. 11 Gi oss i dag det brød vi trenger for denne dag, 12 og ettergi vår skyld,
slik vi ettergir våre skyldnere.
13 La oss ikke bli ført ut i fristelser, men befri oss fra den onde.
[For Riket er ditt, kraften og herlig- heten i tider. Amen.’]
14 For hvis dere tilgir de mennes- kene som gjør onde gjerninger mot dere, da skal også deres onde gjerninger bli tilgitt av deres himmelske Far.
15 Men hvis dere ikke tilgir de men- neskene som gjør ondt mot dere, da vil heller ikke deres Far tilgi deres onde gjerninger.”
MAT 06:16-18. Rett faste
16 “Når dere faster, gjør ikke som hyklerne. For de går rundt med triste an- sikter og gjør grimaser for at mennes- kene skal se at de faster.
Men denne sannhet sier jeg: De har fått sin lønn.
17 Derfor, når dere faster, skal dere salve deres hoder og vaske deres ansik- ter.
18 Dere skal ikke vise for mennesker at dere faster, men bare for deres Far, som er i det skjulte. Da skal deres Far, som ser i det skjulte, belønne dere åpen- lyst.”
MAT 06:19-21. En skatt i himlene 19 “Samle dere ikke skatter på jorden der møll og rust fortærer, og der tyver
bryter seg inn og stjeler.
20 Samle dere heller skatter i him- lene der møll og rust ikke fortærer, og der tyver ikke bryter seg inn og stjeler.
21 For der din skatt er, vil også ditt hjerte være.”
MAT 06:22-23. Legemets lampe
22 “Øyet er legemets lampe. Derfor,

hvis dere har et klart øye, vil også resten
av legemet være fullt av lys.
23 Men hvis deres øyne er onde, vil
hele legemet være fullt av mørke. Så hvis
lyset i dere er mørke, hvor stort blir ikke da det mørket som er i dere?”
MAT 06:24. Gud og pengebegjær
24 “Ingen kan være slave under to
herrer. For enten vil han hate den ene og
elske den andre, eller så vil han holde seg til den ene og avvise den andre.
Ingen kan være slave for både Gud og sitt pengebegjær.”
MAT 06:25-34. Vær ikke engstelige
25 “Derfor sier jeg: Vær ikke engste-
lige for sjelen, for hva den skal ete eller
drikke, eller for legemet, for hva det skal ha på seg.
Er ikke sjelen mer enn maten og le- gemet mer enn klærne?
26 Se på fuglene i luften. De verken
sår, høster eller samler i hus. Likevel gir
deres himmelske Far dem mat. Er ikke dere mye mer verdt enn dem?
27 Kan noen gjennom engstelser føye
så mye som en armlengde* til sitt livs-
løp? *alen = 42,5 cm
28 Så hvorfor engste seg for klær? Se
på liljene på marken hvordan de vokser.
De verken arbeider eller spinner.
29 Og likevel sier jeg dere at ikke en-
gang Salomo i all sin prakt var så oppsta-
set som en av disse.
30 Hvis det er slik Gud kler bloms- blir kastet i ovnen i morgen, hvor mye
med deres svake tro?
31 Så hvorfor har dere bekymringer
og sier: ‘Hva skal vi ete?’ Og: ‘Hva skal
vi drikke?’ Og: ‘Hva skal vi ha på oss?’ 32 Alt dette bekymrer de fra folke-
slagene seg for.

Men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette.
33 Søk derfor først Guds rike og dets
rettferdighet så skal dere få alt dette i
tillegg.
34 Bekymre dere ikke for dagen i
morgen, for morgendagen kommer med
sine egne bekymringer. Og hver dag har nok med sin egen plage.”
MAT 07
Bergpreken avsluttes
MAT 7:01-06. Døm ikke
01 “Døm ikke, for at dere selv ikke skal bli dømt.
02 For med den dom dere dømmer
andre, skal dere selv bli dømt, og med
det målet dere måler opp for andre, skal det bli målt tilbake for dere.
03 Så hvorfor ser du kvisten i din
brors øye uten å legge merke til bjelken
i ditt eget?
04 Og hvordan kan du si til din bror:
‘La meg fjerne kvisten fra ditt øye,’ når,
se — du har en bjelke i ditt eget?
05 Du, hykler. Ta først ut bjelken fra
ditt eget øye. Først da kan du se klart nok
til å ta ut kvisten fra din brors øye.
06 Gi ikke det som er hellig til hun- hvis du gjør det, kommer de bare til å
seg mot deg og rive deg i stykker.” MAT 07:07-12. Guds gode gaver 07 “Spør, så skal dere få. Let, så skal
dere finne. Bank på, så skal det bli åp-net
opp for dere.
08 For den som spør, skal få. Den
som leter, skal finne. Og den som ban-
ker på, skal det bli åpnet opp for.
09 For hvilket menneske når en sønn spør om et brød, gir ham en stein?
10 Eller hvem når han spør om en fisk, gir ham en slange?


11 Så hvis dere som er av den onde, gir gode gaver til deres barn, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himlene gi gode gaver til dere når dere spør ham?
12 Derfor: Alt det dere vil at men- nesker skal gjøre mot dere, skal også de- re gjøre mot dem. Det er summen av lo- ven og profetiene.”
MAT 07:13-14. Den smale veien
13 “Gå inn gjennom den trange por- ten. For vid og romslig er den porten som fører til død og utslettelse, og man- ge går inn gjennom den.
14 Men trang er den porten og smal er den veien som fører fra døden til li- vet, og få finner den.”
MAT 07:15-20. Falske profeter
15 “Vær på vakt mot falske profeter. De kommer til dere i saueham, men inn- vendig er de som grådige ulver.
16 Dere skal kjenne dem på fruktene. For kan noen plukke druer fra en torne- busk eller fiken fra en tistel?
17 Slik et godt tre bærer gode frukter, slik bærer også et dårlig tre onde frukter. 18 For et godt tre bærer gode frukter
og et dårlig tre bærer onde frukter.
19 Og hvert tre som ikke bærer gode frukter, skal kuttes ned og kastes på il- den.
20 Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.”
MAT 07:21-23. Lovløse gjerninger 21 “Ikke alle som sier ‘Herre, Herre’ skal komme inn i himlenes rike, men de
som gjør min himmelske Fars vilje.
22 For mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre, har vi ikke profet- ert i ditt navn, og har vi ikke drevet ut demoner i ditt navn og gjort mange kraft- fulle gjerninger?’
23 Men da skal jeg si dem rett ut: De- re har aldri kjent meg.

Gå bort fra meg, dere som driver med lovløshet.”
MAT 07:24-27. Bygg på en klippe
24 “Derfor skal alle som hører disse ord, og som gjør etter dem, sammenlig- nes med en klok mann som bygget sitt hus på en klippe.
25 Regnet kom, flomvannet steg og vinden blåste og slo, men huset falt ikke, for det var bygget på en klippe.
26 Men hver eneste som hører disse ordene og ikke gjør etter dem, kan sam- menlignes med en uforstandig mann som bygger sitt hus på sand.
27 Regnet kom, flomvannet steg og vinden blåste og slo mot huset til det falt sammen — og fallet var kraftig.”
MAT 07:28-29. Etter talen
28 Da Jesus var ferdig med å forklare dem alt dette, var folket fylt av forund- ring over denne læren.
29 For han underviste med myndig- het og ikke slik som de skriftlærde.
MAT 08
Jesus gjør mange under
MAT 08:01-04. Jesus helbreder en spedalsk
01 Da han kom ned fra fjellet, fulgte en stor menneskemengde ham.
02 Og, se! — en spedalsk kom og kastet seg foran føttene hans! Han sa:
“Herre, hvis du vil, kan du rense meg så jeg blir ren.”
03 Da rakte Jesus ut hånden, tok på ham og sa: “Jeg vil. — Bli ren.”
Og han ble renset med det samme. 04 Så sa Jesus til ham: “Ikke fortell
dette til noen. Men dra av sted og pre- senter deg for prestene og bær frem en offergave slik Moses har befalt. La det være en vitneforklaring mot dem.”
MAT 08:05-13. Hærføreren
05 Da Jesus gikk inn i Kapernaum,


kom en hærfører mot ham og ropte på ham.
06 Han sa: “Herre, en tjener hjemme hos meg er slått av lammelse, og han har store smerter.”
07 Og Jesus sa til ham:
“Jeg skal komme og helbrede ham.” 08 Da svarte hærføreren ham: “Herre, jeg er ikke verdig å ha deg under mitt tak. Men om du bare sier ett ord, så blir
min tjener leget.
09 Jeg er selv et menneske med full- makter, og jeg har soldater under meg. Når jeg sier til den ene: ‘Gå,’ så går han. Og når jeg sier til den andre: ‘Kom,’ så kommer han.
Og når jeg sier til min slave: ‘Gjør det,’ så gjør han det.”
10 Da Jesus hørte det, ble han svært overrasket og sa til dem som var sammen med ham:
“Denne sannhet sier jeg: Aldri har jeg truffet noen blant Israel* med en så sterk tro. *Jakobs sønner
11 Og jeg sier dere at mange skal komme fra soloppgang* til solnedgang** for å lene seg til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike.
*øst **vest 12 Men rikets sønner skal bli kastet ut
i det dypeste mørke. Der skal de gråte og skjære tenner.”
13 Så sa Jesus til hærføreren: “Gå, så skal det skje slik du tror.”
Og tjeneren ble leget i samme øye- blikk!
MAT 08:14-15. Peters svigermor
14 Da Jesus kom hjem til Peter, så han at hans svigermor var slått med fe- ber.
15 Han tok henne i hånden og feberen forsvant.
Da stod hun opp og stelte for dem.

MAT 08:16-17. Mange blir helbre- det
16 Da det gikk mot kveld, kom de til
ham med mange demonbesatte. Og han drev ut åndene med ett ord, og han hel- bredet alle de syke.
17 Det var for at det skulle gå i opp- fyllelse det som var talt av profeten Je- sajah når han sier:
‘Selv tok han på seg våre sykdommer og bar våre uførheter.’ JES 53:04 MAT 08:18-22. Det koster å følge
Jesus
18 Da Jesus så den store menneske- mengden omkring seg, befalte han at de skulle dra over til den andre siden.
19 Da kom en av de skriftlærde til ham og sa: “Lærer, jeg ønsker å følge deg samme hvor du går.”
20 Jesus svarte: “Revene har hi og fuglene har reir, men Menneskesønnen har ikke noe sted hvor han kan hvile sitt hode.”
21 En annen, en disippel, sa: “Herre, la meg først gå og begrave min far.”
22 Men Jesus svarte:
“Følg du meg, og la de døde begrave de døde.”
MAT 08:23-27. Jesus stilner stor- men
23 Så gikk han ombord i en båt, og disiplene fulgte ham.
24 Og, se! — det blåste opp til sterk storm over vannet slik at bølgene slo ov- er båten! Men han sov.
25 Da kom disiplene og vekte ham. De sa: “Herre, redd oss før vi omkom- mer!”
26 Jesus svarte: “Hvorfor er dere så redde, dere med så svak tro?”
Da reiste han seg og truet mot vinden
— og havet ble blikk stille!
27 Da undret mennene seg og sa:


“Hvem kan dette være som både vin- den og havet adlyder!”
MAT 08:28-34. To demonbesatte
28 De kom frem til området Garda- renes på den andre siden og ble møtt av to demonbesatte menn. Og de kom ut fra gravhulene og var så voldsomme at in- gen hadde mot nok til å gå forbi dem på veien.
29 Og, se! — da ropte de og sa: “Je- sus, Guds Sønn, hvorfor er du kommet denne veien for å plage oss før tiden?”
30 Et godt stykke borte gikk en flokk griser og beitet.
31 De med demonene bønnfalt ham og sa: “Hvis du driver dem ut, så la dem fare inn i griseflokken!”
32 Han sa: “Forsvinn fra dem.” Og da fór de ut av dem og inn i griseflokken. Og, se! — hele griseflokken satte av sted nedover en bratt fjellskråning og ut i sjø- en!
Der druknet de.
33 Da flyktet de som hadde passet dem, og de gikk inn i byen og fortalte alt som hadde skjedd med de to demonbe- satte.
34 Og, se! — da gikk alle fra byen ut for å møte Jesus! Og de bønnfalt ham om å dra bort fra grenseområdene deres.
MAT 09
Jesus gjør flere under
MAT 09:01-08. Jesus leger en lam 01 Så gikk han om bord i båten, dro over til den andre siden og kom frem til
sin egen by.
02 Og, se! — da kom de til ham med en lam som de bar på en båre! Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: “Du har vært modig, barn. — Dine synder er tilgitt.”
03 Og, se! — da sa de skriftlærde til hverandre:

“Han er blasfemisk!”
04 Men Jesus forstod hva de hadde i tankene og spurte: “Hvorfor tenker dere ondt i deres hjerter?
05 For hva er lettest å si: Dine synder er deg tilgitt, eller å si: Stå opp og gå?
06 Men dere skal vite at Menneske- sønnen har fullmakt på jorden til også å tilgi synder.”
Så sa han til den lamme: “Reis deg, ta båren med deg og gå hjem.”
07 Og han reiste seg og gikk hjem. 08 Da menneskemengden så dette, ble
de fulle av ærefrykt og lovpriste Gud fordi han hadde gitt en slik fullmakt til et menneske.
MAT 09:09-13. Skattefuten Matte-
us
09 Da Jesus gikk videre derfra, fikk han øye på en mann som hette Matteus og satt i skatteboden. Han sa til ham:
“Følg meg.”
Og han reiste seg og fulgte ham.
10 Jesus ble med ham og lenet seg til bords i huset hans. Og, se! — mange skattefuter og syndere kom og lenet seg til bords sammen med ham og disiplene! 11 Da fariseerne så dette, spurte de disiplene: “Hvorfor eter læreren deres
sammen med skattefuter og syndere?” 12 Jesus hørte det og sa: “Det er ikke
de friske som trenger lege, men de syke. 13 Gå og lær hva dette betyr: Jeg vil
ha barmhjertighet og ikke offer. For jeg er ikke kommet for å kalle de rettferdige til anger, men synderne.”
MAT 09:14-15. Om å faste
14 Da kom Johannes’ disipler til ham og sa: “Hvorfor må vi og fariseerne faste mens dine disipler slett ikke faster?”
15 Jesus svarte: “Hvordan kan søn- nene i brudekammeret sørge når brud- gommen er sammen med dem? Men den


tiden kommer da brudgommen blir tatt fra dem. Da kan de faste.”
MAT 09:16-17. Nye tøystykker og gamle vinsekker
16 “Ingen setter nye tøystykker på gamle kapper, for da vil lappestykkene fremheve slitasjen på de gamle kappene slik at de ser enda verre ut.
17 Og ingen fyller ny vin på gamle vinsekker, for da vil vinsekkene sprekke og vinen renne ut og bli ødelagt. Den nye vinen må fyller på nye vinsekker slik at begge vil bli bevart.”
MAT 09:18-26. En død pike og en blødende kvinne
18 Mens han sa dette, se! — da kom en forstander og bøyde seg ærbødig for ham! Han sa: “Min datter er nettopp død, men hvis du kommer og legger hånden din på henne, vil hun bli i live.”
19 Jesus reiste seg og fulgte ham, og det samme gjorde disiplene.
20 Og, se! — en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans!
21 For hun sa med seg selv: ‘Om jeg bare får ta på kappen hans, er jeg red- det.’
22 Jesus snudde seg, så på henne og sa: “Du er modig, datter. Din tro har red- det deg.”
Og kvinnen ble frisk i samme stund! 23 Da Jesus kom inn i synagogefor- standerens hus, så han fløytespillere og
mange opprørte mennesker.
24 Han sa: “Flytt dere, for den vesle piken er ikke død. Hun sover.”
Men da lo de nedsettende av ham. 25 Da menneskene hadde kommet seg
ut, gikk han inn og tok piken i hånden.
Og hun reiste seg opp.
26 Nyheten om dette spredte seg fort over hele distriktet.

MAT 09:27-31. To blinde får synet
27 Da Jesus gikk bort derfra, fulgte to blinde etter ham. Og de ropte til ham:
“Du, Davids sønn, ha barmhjertighet med oss!”
28 Da han var kommet inn i huset, kom de blinde til ham. Han spurte: “Tror dere jeg kan gjøre dette?” Og de svarte: “Ja, Herre.”
29 Da tok han på øynene deres og sa til dem: “Slik dere tror, skal det skje.”
30 Og øynene deres ble åpnet! Men Jesus advarte dem strengt og sa: “Se til at ikke noe menneske får greie på dette.” 31 De dro likevel av sted og spredde
nyheten om ham over hele distriktet.
MAT 09:32-34. En døvstum kan snakke
32 Og, se! — da de var gått ut, kom de til ham med en som var både døvstum og demonbesatt!
33 Da demonen var drevet ut, be- gynte den stumme å snakke. Mennes- kene ble forbauset og sa: “Noe slikt har aldri hendt blant Israel!”* *Jakobs sønner 34 Men fariseerne sa: “Det er ved de-
monenes fyrste han driver dem ut!”
MAT 09:35-38. Innhøstingen er stor
35 Jesus dro omkring fra by til bygd og underviste i synagogene. Der forkynte han budskapet om Riket og helbredet alle de syke og uføre blant folket.
36 Og da han så menneskemengden, følte han medlidenhet med dem, for de var trette og spredt omkring som sauer uten gjeter.
37 Da sa han til disiplene: “Innhøst- ingen er sannelig stor, men arbeiderne er få.
38 Be derfor innhøstingens HERRE* om at han må sende arbeidere ut til inn- høstingen.” *JHVH


MAT 10
De tolv apostlene
MAT 10:01-04. Navnet på apost- lene
01 Han kalte til seg tolv av disiplene og gav dem fullmakt til å drive ut urene ånder og til å helbrede alle de uføre og alle de syke.
02 Dette er navnet på de tolv apost- lene: Først Simon, også kalt Peter, og hans bror Andreas, og Jakob til Sebedeus og hans bror Johannes.
03 Filip og Bartolomeus, Tomas og skattefuten Matteus; Jakob til Alfeus, og Lebbeus, han som ble kalt Taddeus, og Simon Kananaios.
04 Og Judas fra Iskariot som overgav ham.
MAT 10:05-15. Tolv utsendte menn 05 Disse tolv sendte Jesus ut. Han be- falte dem og sa: “Dere skal ikke ta veien til dem fra folkeslagene eller gå inn i no-
en av byene til samaritanerne.
06 Gå i stedet til de tapte sauene av Israels hus.
07 Og når dere drar ut, skal dere for- kynne at himlenes rike er kommet nær.
08 Helbred syke, rens spedalske, reis opp døde og driv ut demoner. Og det de- re har fått for ingenting, skal dere gi for ingenting.
09 Ta ikke med dere gull, sølv eller kobber i beltene deres.
10 Ta heller ikke med dere noen niste på veien, eller to kjortler, eller sandaler, eller vandrestav, for en arbeider er verdt sin lønn.
11 Når dere kommer til en by eller en landsby, skal dere søke etter noen som er verdige, og dere skal bo på det stedet inntil dere drar videre.
12 Når dere kommer inn i huset, skal dere hilse på dem.

13 Og hvis husstanden fortjener det,
så la deres fred komme over den. Hvis
ikke, så ta deres fred med dere og gå.
14 Men hvis noen ikke vil ta imot de- eller den byen og rist støvet av føttene

doma og Gomorra under dommen enn for de fra den byen.”
MAT 10:16-31. Forfølgelser kom- mer
16 “Og, se — jeg sender dere ut som
sauer blant ulver. Derfor skal dere være
slue som slangen og troskyldig som du- en.
17 Vær på vakt mot mennesker, for
de vil overlate dere til lokale domstoler
og piske dere i synagogene.
18 Dere vil bli overlatt til guvernører


en vitneforklaring for dem fra folkeslag- ene.
19 Men når de overgir dere, skal dere


for det vil bli gitt dere på den tid hva de- re skal si.
20 For dere skal tale i deres Fars ånd når dere taler.
21 Bror skal overgi bror til døden, en


mot sine foreldre og forårsake deres død. 22 Og dere skal bli hatet av alle for


til avslutningen, skal bli reddet.
23 Når dere blir forfulgt i én by, så
jeg: Dere skal slett ikke bli ferdige med kommer. *Jakobs sønner
24 En disippel står ikke over sin lærer og heller ikke en slave over sin herre.


25 Det er nok for en disippel å bli som sin lærer og en slave som sin herre. For hvis de kaller læreren, som er husets herre, for Be’elsebub, hvor mye mer vil de ikke da kalle husfolket det samme?
26 Frykt derfor ikke for dem. For in- genting er skjult som ikke skal bli avdek- ket, og alt som holdes hemmelig, skal bli avslørt.
27 For det jeg forteller dere i mørket, skal dere si i lyset.
Og det som blir hvisket dere i øret, skal dere forkynne fra hustakene.
28 Frykt ikke for dem som vil drepe legemet, men som ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og legeme i Gehenna.
29 Blir ikke to spurver solgt for en slant? Likevel faller ingen av dem til jor- den uten at min Far vet det.
30 Selv hvert hår på deres hode kan han telle.
31 Derfor, vær ikke engstelige, for dere er mer verdt enn mange spurver.”
MAT 10:32-33. Bekjenn Kristus
32 “Derfor: Alle som viser fremfor mennesker at de kjenner meg, skal også jeg vise at jeg kjenner fremfor min Far i himlene.
33 Men alle som avviser meg fremfor mennesker, skal også jeg avvise fremfor min Far i himlene.”
MAT 10:34-39. Ikke fred, men sverd
34 “Tro ikke at jeg kom for å bringe
fred på jorden. For jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.
35 Jeg er kommet for ‘å sette en mann opp mot sin far, en datter opp mot sin mor og en svigerdatter opp mot sin svigermor.
36 Og en manns fiender skal finnes blant hans husfolk.’ MIK 07:06

37 Men den som elsker sin far eller mor mer enn meg, er uverdig. Og den som elsker sin sønn eller datter høyere enn meg, er også uverdig.
38 Og den som ikke vil ta opp sin staur og følge meg, er heller ikke verdig. 39 For den som vil finne sin sjel, skal miste den, men den som mister sin sjel
for min skyld, skal finne den.”
MAT 10:40-42. Et glass kaldt vann 40 “Den som tar imot dere, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot
ham som har sendt meg.
41 Den som tar imot en profet i pro- fetens navn, skal få lønn som en profet. Og den som tar imot en rettferdig i rett- ferdighetens navn, skal få lønn som rett- ferdig.
42 Og om den som gir en av disse små så mye som et glass kaldt vann fordi han er en disippel, sier jeg denne sann- heten: Han skal ikke tape sin lønn.”
MAT 11
Læreren Jesus
MAT 11:01-06. En bønn om hjelp
01 Det skjedde etter at Jesus var fer- dig med å undervise de tolv disiplene, at han dro videre derfra for å undervise og forkynne i byene der.
02 Da Johannes i fengselet hørte om Kristi gjerninger, sendte han to av disip- lene sine til ham.
03 De spurte: “Er du den som skal komme, eller må vi vente på en annen?” 04 Jesus svarte dem og sa: “Gå til- bake og fortell Johannes alt det dere har
hørt og sett:
05 Blinde får synet. Lamme kan gå. Spedalske blir renset og døve kan høre. Døde står opp og budskapet blir forkynt for de fattige. —
06 Velsignet er den som ikke snubler på grunn av meg.”


MAT 11:07-15. Den største på jor- den
07 Da de var gått, begynte Jesus å snakke til menneskemengden om Johan- nes:
“Hva var det dere dro ut i ødemarken for å se? — Et siv som svaiet i vinden?
08 Hva kom dere for å se? — Et men- neske kledd i silkekappe? For, se — de som klær seg i silke, er i kongens hus.
09 Hva kom dere for å se? — En pro- fet? Ja, sier jeg: Han er mye større enn en profet.
10 Det er om ham er det skrevet:
‘Og, se — jeg vil sende min budbrin- ger foran ditt ansikt, og han skal rydde vei for deg.’ MAL 03:01 11 Denne sannhet sier jeg: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått frem noen større enn døperen Johannes.
Og likevel er den minste i himlenes rike større enn han.
12 Fra døperen Johannes’ tid, som er nå, vil himlenes rike være under et vel- dig press, og de vil trenge seg inn i det med makt.
13 For alle profetene og loven profet- erte frem til Johannes.
14 Og hvis dere vil vite det: Han er den Elijah som skulle komme.
15 Den som har ører å høre med — lytt.”
MAT 11:16-19. Klage over de van-
tro
16 “Hva kan jeg sammenligne de av denne slekten med? De er som guttunger som sitter på gatene og roper til kamerat- ene sine:
17 ‘Vi har spilt på fløyte, men ingen danset. Og vi sang klagesanger, men in- gen sørget.’
18 Men Johannes kom verken for å ete eller drikke. Derfor sier de:

‘Han er besatt av demoner.’
19 Men da Menneskesønnen kom, både åt og drakk han. Derfor sier de: ‘Se
— en storeter, en vindrikker og en venn av skattefuter og syndere.’ —
Visdommen skal bli rettferdiggjort av sine barn.”
MAT 11:20-24. Sørgerop over by- ene
20 Så begynte han å klandre dem som var fra de byene der han hadde utført de fleste kraftfulle gjerningene, fordi ingen viste anger.
21 “Sørg, dere fra Korasin, og sørg, dere fra Betsaida. For hadde de kraftfulle gjerningene som ble gjort hos dere, blitt gjort i Tyrus eller Sidon, ville de ha vist anger for lenge siden og kledd seg i sekk og aske.
22 Men dette sier jeg: Det vil bli let- tere for dem fra Tyrus og Sidon på dom- mens dag enn for dere.
23 Og dere fra Kapernaum, dere kun- ne blitt løftet opp til himlene. Men dere skal bli kastet ned i graven. For om de kraftfulle gjerningene som er blitt utført blant dere, var blitt utført i Sodoma, had- de den byen bestått til denne dag.
24 Men dette sier jeg: Det skal bli let- tere for dem fra områdene rundt Sodoma på dommens dag enn for dere.”
MAT 11:25-30. Jesus lovpriser sin Far
25 På den tiden reagerte Jesus med å si: “Jeg erkjenner, Far, himlenes og jor- dens Herre, at du har skjult dette for de kloke og forstandige, men åpenbart det for slike som er som barn.
26 For slik, Far, slik har det behaget deg å handle.
27 Alt er overgitt til meg av min Far. For ingen kjenner Sønnen slik som min Far, og ingen kjenner min Far slik som


Sønnen og den som han har valgt å åpen- bare ham for.
28 Kom til meg alle som er trette og har tungt å bære, for jeg vil gi dere ny styrke.
29 Bær deres åk sammen med meg, og lær av meg, for jeg er mild og nedslått i mitt hjerte. Jeg vil gi deres sjeler ny styrke.
30 For mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett.”
MAT 12
Strid med fariseerne
MAT 12:01-08. Herre over sabba- ten
01 På den tiden gikk Jesus gjennom en kornåker på en sabbat. Disiplene var sultne og begynte å plukke fra kornaks- ene som de åt av.
02 Fariseerne så det og sa: “Se! — di- siplene dine gjør noe som er ulovlig på en sabbat!”
03 Jesus svarte: “Har dere ikke lest hva David gjorde da han og ble sulten?
04 Da gikk han inn i Guds hus og åt av utstillingsbrødene, noe som det var ulovlig å ete av for andre enn prestene.
05 Eller har dere ikke lest i loven at prestene i templet vanhelliget sabbaten
— og var uskyldige?
06 Men jeg sier: Her er én som er større enn templet.
07 Og, hvis dere hadde forstått hva dette betyr:
‘Jeg vil ha barmhjertighet, og ikke of- fer,’ hadde dere ikke dømt de uskyldige.
HOS06:06
08 For Menneskesønnen er også herre over sabbaten.”
MAT 12:09-14. På en sabbat
09 Så dro han bort derfra og gikk inn i synagogen.
10 Og, se! — det var et menneske der

med en vissen hånd! Da utfordret de ham og sa:
“Er det lovlig å helbrede på en sab- bat? Eller er det et lovbrudd?”
11 Han svarte dem: “Hvis et mennes- ke tilfeldigvis ser en sau som har falt ned i en grøft på en sabbat, vil det ikke da anstrenge seg for å dra den opp?
12 Hvor mye mer verdifullt er da ikke et menneske enn en sau? Derfor er det ikke lovbrudd å gjøre godt på en sabbat.” 13 Så sa han til mennesket: “Rekk ut hånden din.” Det rakte ut hånden, og den ble vitalisert og like frisk som den andre. 14 Men fariseerne gikk ut og pønsket
på en plan om hvordan de skulle få tatt livet av ham.
MAT 12:15-21. Jesus — Guds tje-
ner
15 Jesus forstod dette og dro bort der- fra. Men en stor menneskemengde fulgte ham, og han helbredet dem alle.
16 Men han advarte dem mot å gjøre det kjent.
17 Det var for at det skulle gå i opp- fyllelse det som var skrevet ved profeten Jesajah når han sier:
18 ‘Se! — dette er den tjeneren jeg har valgt meg, ham som jeg har kjær og som min sjel har godkjent. Jeg vil legge min ånd over ham, for at han skal gjøre dommen kjent for dem fra folkeslagene. 19 Han skal ikke trette eller rope, og
ingen skal høre hans røst på gatene.
20 Og ingen nedbrutte siv skal han knuse, og heller ingen ulmende veke skal han slokke før han har gjort dommen om til seier.
21 Til hans navn skal de fra folke- slagene sette sitt håp.’ JES 42:01-04 MAT 12:22-30. Et hus i strid med
seg selv
22 Så kom de til ham med en demon-


besatt som var både blind og døv. Og Je- sus helbredet ham som hadde vært blind og døv slik at han kunne både snakke og se.
23 Hele menneskemengden ble forun- dret og sa:
“Kan dette være Davids sønn?”
24 Fariseerne hørte dette og sa: “Han driver ut demoner ved Be’elsebub, de- monenes hersker.”
25 Men Jesus forstod tankene deres og sa:
“Ethvert rike som er i strid med seg selv, vil bli lagt øde, for ingen by eller hus som er i strid med seg selv, kan bli stående.
26 Og hvis Satan driver ut Satan, stri- der han mot seg selv. Hvordan kan hans rike da bli stående?
27 Hvis jeg driver ut demoner ved Be’elsebub, ved hvem driver da deres sønner dem ut? Derfor skal de være de- res dommere.
28 Men hvis jeg driver ut demoner ved Guds ånd, er Guds rike uten tvil kommet til dere.
29 Eller hvordan kan noen gå inn i huset til en som er sterk og plyndre det uten at han først får bundet den sterke? Først da kan han plyndre hans hus.
20 Derfor: Den som ikke samler, han sprer.”
MAT 12:31-32. Spott mot Den hel- lige ånd
31 “Av den grunn sier jeg: Enhver synd og bespottelse blir tilgitt mennesk- ene, men spott mot ånden skal ikke bli tilgitt menneskene.
32 Den som taler et ord mot Men- neskesønnen, skal bli tilgitt, men den som taler mot Den hellige ånd, skal aldri bli tilgitt, verken i denne tiden eller i den kommende.”

MAT 12:33-37. Et tre kjennes på frukten
33 “Gjør du treet godt, blir frukten god. Men gjør du treet dårlig, blir fruk- ten dårlig.
For treet skal kjennes på frukten.
34 Huggormyngel. For hvordan kan dere som er av den onde, si noe godt?
Av hjertets overflod taler munnen. 35 Et godt menneske henter frem av
den gode skatten han har i sitt hjerte.
Han får frem det gode.
Men et ondt menneske henter frem av den onde skatten.
Han får frem det onde.
36 Men jeg sier dere: Hvert uvettig ord et menneske taler, skal det bli stilt til ansvar for på dommens dag.
37 For etter dine ord skal du bli rett- ferdiggjort, og etter dine ord skal du bli fordømt.”
MAT 12:38-42. Profeten Jonas tegn 38 Da kom noen av de skriftlærde og fariseerne til ham. De utfordret ham og sa: “Lærer, vi ønsker at du skal gi oss et
tegn.”
39 Men han svarte dem og sa:
“En ondskapsfull og utro slekt krever et tegn. Men dere skal ikke få noe tegn unntatt profeten Jonas tegn.
40 For slik Jona var tre dager og tre netter i storfiskens buk, slik skal også Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.
41 Menneskene i Ninive skal bli opp- reist til dommen sammen med denne slekt, og de skal fordømme den, for de viste anger ved Jonas forkynnelse. Men, se — her er én som er større enn Jona.
42 Sydens dronning vil også bli opp- reist til dommen sammen med denne slekt og fordømme den, for hun kom fra fjerne strøk for å lytte til Salomos vis-


dom. Men, se — her er én som er større enn Salomo.”
MAT 12:43-45. En ondskapsfull slekt
43 “Når en uren ånd farer ut av et menneske, drar den gjennom tørre ste- der på jakt etter hvile uten å finne noen. 44 Så sier den: ‘Jeg vil fare tilbake til det huset som jeg kom fra.’ Men når den kommer frem, finner den det tomt, ren-
gjort og pyntet.
45 Så drar den og tar med seg sju fremmede ånder som er enda verre enn seg selv, og de slår seg til der. Da blir slutten verre for det mennesket enn det var tidligere. Slik skal det også gå med denne ondskapsfulle slekt.”
MAT 12:46-50. En bror, en søster eller en mor
46 Jesus var opptatt med å snakke til forsamlingen, men, se! — hans mor og brødre stod utenfor og ville snakke med ham!
47 Én sa til ham: “Se! — din mor og dine brødre står utenfor, og de vil snakke med deg!”
48 Han svarte og sa: “Hvem er min mor og hvem er mine brødre?”
49 Så rakte han ut hånden mot disip- lene og sa: “Se — her er min mor og mine brødre.
50 For den som gjør min himmelske Fars vilje, er en bror, en søster og en mor.”
MAT 13
Jesus taler i bilder
MAT 13:01-09. Såmannen
01 Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg ved sjøen.
02 Da samlet det seg en menneske- mengde rundt ham slik at han måtte gå å sette seg i en båt mens alle menneskene stod på stranden.

03 Han fortalte dem mange lignelser og sa: “Se — en såmann gikk ut for å så. 04 Mens han sådde, falt noen såkorn
langs veien, og fuglene kom og åt dem
opp.
05 Noen falt på steingrunn på steder
uten mye jord. De vokste hurtig opp for-
di de ikke hadde dyp jord.
06 Men solen brant og plantene ble
svidde og visnet, for de hadde ikke slått
røtter.
07 Andre falt blant tistler som vokste opp og kvelte dem.
08 Men noen falt i god jord og gav
god avling; noen hundre ganger, noen
seksti ganger, og andre tretti ganger.
09 Den som har ører å høre med — lytt.”
MAT 13:10-17. Jesus taler i bilder 10 Disiplene kom og spurte ham: “Hvorfor snakker du til dem i lignel-
ser?”
11 Han svarte og sa: “Dere har fått
kunnskapen om himlenes rikes myster-
ium, men de har ikke fått den.
12 Og — den som får, skal få i over-
flod. Men den som ingenting får, skal
miste alt.
13 Derfor taler jeg til dem i lignelser.
For når de ser, skjelner de ikke, og når de
hører, verken hører de eller forstår.
14 Det er på dem Jesajahs profeti går i oppfyllelse når han sier:
‘Når de hører, skjønner de ikke, og når de ser, skjelner de ikke.
15 Dette folkets hjerter er blitt for- de har lukket øynene for at øynene ikke

at jeg kan lege dem.’” JES 06:09-10
16 Men dere er velsignet, fordi dere
skjelner med øynene og lytter med ørene.


17 For denne sannhet sier jeg: Mange er de profetene og rettferdige som har lengtet etter å få se det dere ser, uten å få se det, og å få høre det dere hører, uten å få høre det.”
MAT 13:18-23. Forklaring på så- mannen
18 “Hør derfor lignelsen om såman- nen:
19 Når noen hører ordet om Riket ut- en å forstå det, er det fordi den onde kommer og river til seg det som ble sådd i hans hjerte. Dette er de såkorn som falt langs veien.
20 Han som tok imot såkornet som falt på steingrunn, er han som hører ordet og straks tar imot det med glede.
21 Men fordi han ikke har slått rot, holder han ut bare en kort tid.
For når det kommer trengsler og for- følgelser på grunn av ordet, snubler han. 22 Det såkornet som falt blant tistler,
er han som hører ordet, men denne tidens bekymringer og rikdommens forførelser kveler ordet så det ikke bærer frukt.
23 Det såkornet som ble sådd i god jord, er han som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt som gir tilbake hun- dre ganger, en seksti og en tretti.”
MAT 13:24-30. Hveten og ugresset 24 Han presenterte enda en lignelse for dem: “Himlenes rike kan sammenlig- nes med en mann som sådde gode såkorn
i åkeren sin.
25 Men mens menneskene sov, kom en fiende og sådde ugress blant hveten.
Og så dro han bort.
26 Da hveten vokste opp og gav av- ling, kom også ugresset til syne.
27 Slavene kom bort til husets herre og spurte: ‘Herre, sådde du ikke gode så- korn i åkeren? —
Hvor kommer alt ugresset fra?’

28 Han svarte: ‘En fiende har gjort dette.’
Da spurte slavene ham: ‘Vil du at vi skal gå og luke det bort?’
29 Men han svarte: ‘Nei, for når dere luker bort ugresset, kan dere også rive opp av hveten.
30 La begge sortene vokse sammen inntil innhøstingen. Når det blir tid for innhøstingen, skal jeg si til innhøsterne: Sank først ugresset i bunter og brenn det til aske.
Deretter kan dere samle hveten inn i kornkammeret.’”
MAT 13:31-32. Sennepsfrøet
31 Han presenterte enda en lignelse for dem: “Himlenes rike kan sammenlig- nes med et sennepsfrø som en mann plantet i en åker.
32 Og selv om det er det minste av alle frø, vokser det opp til å bli den stør- ste av alle hagevekstene. Det blir til et tre. Så kommer himlenes fugler og vag- ler seg på dets grener.”
MAT 13:33. Om gjærdeigen
33 I en annen lignelse sa Jesus: “Himlenes rike kan også sammenlig-
nes med en gjærdeig som en kvinne tok og knadde sammen med tre satos* mel til alt var gjennomsyret.” *1 satos = 18 liter MAT 13:34-35. Jesus talte i lignel-
ser
34 Alt dette talte Jesus til menneske- mengden i lignelser, for uten lignelser talte han ikke til dem.
35 Det var for at det skulle gå i opp- fyllelse det som var skrevet ved profeten når han sier:
‘Jeg skal åpne min munn i lignelser og forklare det som har vært skjult fra denne verdens grunnleggelse.’ SAL 78:02 MAT 13:36-43. Forklaring på hve-
ten og ugresset


36 Så sendte Jesus menneskemeng- den fra seg og gikk inn i huset. Da fulgte disiplene etter og sa: “Forklar oss lignel- sen om ugresset på åkeren?”
37 Han svarte: “Han som sår det gode såkornet er Menneskesønnen.
38 Åkeren er verden, det gode såkor-
net er rikets sønner og ugresset er den
ondes sønner.
39 Fienden som sådde, er Djevelen.
Innhøstingen er avslutningen av denne
tiden og innhøsterne er budbringerne.
40 Så skal ugresset buntes og kastes
på ilden. — Slik skal det også bli under
avslutningen av denne tiden.
41 Da skal Menneskesønnen sende ut
sine budbringere, og de skal luke bort alt
fra hans rike som kan utgjøre en snuble- stein, og alle som driver med lovløshet. 42 Og de skal kastes i ildovnen. Der
skal de gråte og skjære tenner.
43 Da skal de rettferdige skinne som solen i min Fars rike.
Den som har ører å høre med — lytt.” MAT 13:44. Den skjulte skatten 44 “Himlenes rike kan også sammen-
i en åker. En mann fant den, og full av Deretter kjøpte han åkeren.”
MAT 13:45-46. Den vakre perlen
45 “Himlenes rike kan også sammen-
lignes med en handelsmanns søken etter
en vakker perle.
46 Da han forstod at denne perlen var
kostelig, dro bort og solgte alt han hadde
for å kunne kjøpe den.”
MAT 13:47-52. Fiskegarnet
47 “Himlenes rike kan også sammen-
lignes med et garn som ble satt ut i havet
for å fange mange sorter.
48 Da det var fullt, kom de og dro det
på land. Så satte de seg ned og sorterte ut

de gode i kar, men de dårlige kastet de bort.
49 Slik skal det også bli under av- slutningen av denne tiden. For da skal budbringerne komme og skille de onde fra de rettferdige.
50 De skal kastes i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner.”
51 Så spurte Jesus: “Forstår dere alt dette?” Og de svarte: “Ja, Herre.”
52 Da sa han dette til dem: “En skrift- lærd som har fått opplæring om himlenes rike, kan sammenlignes med en mann, en husets herre, som kan sette frem en skatt av nytt og gammelt.”
MAT 13:53-58. Hjemme i Nasaret
53 Etter at Jesus var ferdig med å tale til dem i lignelser, dro han derfra.
54 Da han var kommet frem til hjem- byen sitt, begynte han å undervise i syna- gogen. De ble forundret og sa: “Hvor har han all denne visdommen og kraften fra? 55 Er han ikke sønn til tømmerman- nen? Heter ikke hans mor Maria? Og er han ikke bror til Jakob, Joses, Simon og
Judas?
56 Og søstrene hans, er de ikke alle herfra? — Hvor har han da fått alt dette fra?”
57 Dermed snublet de på grunn av Je- sus. Derfor sa han: “En profet blir forak- tet på sitt hjemsted og i sitt eget hus.”
58 Men han utførte ikke mange kraft- fulle gjerninger der på grunn av deres manglende tro.
MAT 14
Jesus gjør enda flere under
MAT 14:01-13. Johannes blir hals- hugget
01 På den tiden fikk Herodes, lands- delsherskeren, høre ryktene om Jesus.
02 Han sa til tjenerne sine: “Denne døperen Johannes har stått opp fra de


døde! Det er derfor slike mektige krefter kan utgå fra ham!”
03 Herodes hadde pågrepet Johannes, satt ham i lenker og kastet ham i fengsel på grunn av Herodias, hans bror Filips kvinne.
04 For Johannes hadde sagt til ham: “Det er ulovlig for deg å ha henne!” 05 Herodes ville drepe Johannes, men
var redd for menneskemengden som på- stod at han var en profet.
06 Da Herodes feiret sin fødselsdag, lot han datter til Herodias danse for dem, og hun gledet Herodes.
07 Derfor lovet han under ed å gi henne hva hun måtte ønske.
08 Under påtrykk fra sin mor sa hun: “Gi meg døperen Johannes’ hode på et fat!”
09 Dette gjorde at kongen ble urolig, men på grunn av hans ed og dem som lenet seg til bords med ham, befalte han at hun skulle få det.
10 Da sendte han noen for å hals- hugge Johannes i fengselet.
11 Og hodet hans ble båret inn på et fat og gitt til piken som overrakte det til sin mor.
12 Disiplene hans kom og hentet legemet hans og begravde det. Så gikk de og fortalte det til Jesus.
13 Da Jesus hørte det, trakk han seg tilbake derfra, og i en båt dro han til et øde sted for å være alene.
MAT 14:14-21. Jesus metter fem tusen
14 Da menneskemengden hørte om
dette, begynte de å følge etter ham til fots fra byene.
Og da Jesus kom frem og så den store menneskemengden, fikk han medfølelse for dem, og han helbredet de syke blant dem.

15 Da det gikk mot kveld, kom disip- lene til ham og sa: “Dette er et øde sted, og det begynner alt å bli sent. Send men- neskemengden bort til en landsby så de kan kjøpe seg mat.”
16 Men da svarte Jesus: “De trenger ikke dra bort. Dere får gi dem noe å ete.” 17 Da sa de: “Vi har bare fem brød og
to fisker!”
18 Men han svarte dem: “Kom, gi dem til meg.”
19 Så ba han menneskemengden sette seg ned i gresset. Han tok de fem brød- ene og de to fiskene, så opp mot him- lene, velsignet brødet og brøt det. Så gav han det til disiplene, og disiplene gav av det til menneskemengden.
20 Alle åt seg mette, og da de samlet sammen de stykkene som var til overs, ble det tolv fulle kurver.
21 De som hadde spist, var til sam- men fem tusen menn, ikke medregnet kvinner og barn.
MAT 14:22-33. Jesus går på vannet 22 Rett etter bestemte Jesus at disip- lene skulle gå om bord i båten for å dra i forveien til den andre siden mens han
sendte menneskemengden fra seg.
23 Etter at de var dratt bort, gikk han opp i fjellskråningen for å be. Da kvel- den kom, var han helt alene der.
24 Båten var kommet et godt stykke fra land. Den stampet mot bølgene, for de hadde motvind.
25 Men i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem spaserende på sjøen.
26 Da disiplene så at han kom spaser- ende på sjøen, ble de forskrekket og rop- te ut: “Det er et spøkelse!”
Og de skrek av redsel.
27 Men straks sa Jesus til dem: “Ta dere sammen. Ikke vær redde.”
28 Peter ropte til ham og sa:


“Herre, hvis det er deg, så by meg å komme ut til deg på vannet!”
29 Han sa: “Kom.” Og da Peter var kommet ut av båten, spaserte han bort- over vannet mot Jesus.
30 Men da han oppdaget hvor høye bølgene var, ble han redd. Han begynte å synke og ropte ut:
“Herre, redd meg!”
31 Straks rakte Jesus ut hånden og tok tak i ham. Han sa: “Du med din svake tro, hvorfor tvilte du?”
32 Da de var kommet om bord i bå- ten, stilnet vinden.
33 De som var om bord, bøyde seg da ærbødig for ham og sa:
“Du er virkelig Guds Sønn!”
MAT 14:34-36. Kristi kjortel
34 Da de var kommet over, gikk de i land ved Gennesaret.
35 Og da mennene på stedet gjen- kjente Jesus, sendte de bud over hele di- striktet. Og de kom til ham med alle som var syke der.
36 De ba om å få ta på kanten av kap- pen hans.
Og alle som tok på den, ble helt fris-
ke!
MAT 15
Forkynnelse og tegn
MAT 15:01-09. Om menneskebud 01 Da kom noen skriftlærde og farise- ere fra Jerusalem til Jesus og spurte ham: 02 “Hvorfor bryter disiplene dine de eldstes tradisjoner? For de vasker ikke
hendene sine før de eter!”
03 Da svarte Jesus dem og sa: “Og hvorfor bryter dere Guds bud for deres egne tradisjoner?
04 For Gud befalte og sa:
‘Du skal sette pris på din far og mor.’ Og: ‘Den som taler ondt om sin far eller mor, skal dø.’ 2MO 20:12

05 Men dere sier til hver enkelt som vil gi sin far eller mor en gave, at den skal være til veldedighet. Slik setter de verken pris på sin far eller mor.
06 Og slik setter dere Guds ord ut av kraft og styrker deres egne tradisjoner.
07 Dere er hyklere. Jesajah hadde rett da han profeterte om dere og sa:
08 ‘Dette folket står meg nær med munnen, for de setter pris på meg med leppene, men deres hjerter er langt borte fra meg.
09 Til ingen nytte ber de til meg, og når de underviser, er deres lære ikke an- net enn menneskebud.’” JES 29:13
MAT 15:10-20. Om hjertets uren- het
10 Da kalte Jesus til seg menneske-
mengden og sa: “Hør etter, og forstå det- te:
11 Det som går inn gjennom munnen, gjør ikke et menneske urent, men det som kommer ut av munnen, kan gjøre det urent.”
12 Da kom disiplene til ham og sa: “Vi så at fariseerne ble fornærmet da
de hørte hva du sa?”
13 Men han svarte og sa:
“Hver plante som ikke er plantet av min himmelske Far, skal bli rykket opp med roten.
14 La dem være, for de er blinde vei- ledere for blinde. Og når en blind er vei- leder for en blind, faller de begge i grøf- ten.”
15 Da svarte Peter og sa: “Forklar den lignelsen for oss.”
16 Jesus sa: “Er også dere fortsatt ut- en forstand?
17 Forstår dere ennå ikke at alt som tas inn gjennom munnen, går ned i ma- gen og tømmes ut som avføring?
18 Men det som kommer ut av mun-


nen, kommer fra hjertet. Det kan gjøre et menneske urent.
19 For fra hjertet kommer onde tan- ker, mord, hor, utroskap, tyveri, falske vitneforklaringer og blasfemi.
20 Det gjør et menneske urent, men å ete uten å ha vasket hendene, gjør ikke et menneske urent.”
MAT 15:21-28. En kanaaneisk kvi- nne
21 Da dro Jesus derfra og trakk seg
tilbake til kysten ved Tyrus og Sidon.
22 Og, se! — en kanaaneisk kvinne fra distriktet kom mot ham og ropte:
“Herre, Davids sønn, ha barmhjertig- het med meg! Min datter er elendig! Hun er besatt av demoner!”
23 Jesus svarte henne ikke med et eneste ord. Da kom disiplene til ham, og de ba ham innstendig: “Send henne bort, for hun roper etter oss!”
24 Han svarte dem og sa: “Jeg ble ikke utsendt til andre enn de tapte sauene av Israels hus.”
25 Da kom kvinnen og knelte foran ham. Hun ba: “Herre, hjelp meg!”
26 Men han svarte og sa: “Det er ikke rett å ta brød fra barna og kaste det til en hundunge.”
27 Hun svarte: “Ja, Herre, men selv en hundunge eter de smulene som faller fra sin herres bord!”
28 Da svarte Jesus: “Kvinne, din tro er sterk. Det skal bli som du ønsker.” Og hennes datter ble frisk i samme stund.
MAT 15:29-31. Jesus helbreder
29 Jesus dro derfra og fortsatte langs sjøen til Galilea. Der gikk han opp i en fjellskråning og satte seg ned.
30 Store menneskemengder kom til ham med lamme, blinde, døve og uføre, og mange andre. De plasserte dem foran føttene hans, og han helbredet dem.

31 Og menneskemengden ble forbløf- fet da de så at stumme kunne snakke, uføre bli friske, lamme kunne gå og blin- de kunne se. Og de priste Israels Gud.
MAT 15:32-39. Jesus metter fire tusen
32 Jesus kalte disiplene til seg og sa: “Jeg har medlidenhet med disse mennes- kene, for de har nå vært med meg i tre dager uten å få noe å ete.
Jeg vil ikke sende dem bort sultne, for at de ikke skal være utmattet på veien.” 33 Disiplene svarte: “Hvor skal vi få
så mye brød fra i denne ødemarken at vi kan mette en så stor menneskemengde?” 34 Jesus spurte dem: “Hvor mye brød
har dere?”
Og de svarte: “Sju, og litt småfisk.” 35 Da ba han menneskene om å sette
seg ned på bakken.
36 Så tok han de sju brødene og fis- kene, takket, brøt dem og gav dem til di- siplene som gav dem til menneskemeng- den.
37 Alle åt til de ble mette, og da de samlet sammen de stykkene som var til overs, hadde de sju fulle kurver.
38 Alle dem som hadde spist, var fire tusen menn, ikke medregnet kvinner og barn.
39 Da Jesus hadde sendt menneske- mengden fra seg, gikk han ombord i en båt og dro til kysten ved Magdala.
MAT 16
Jesus underviser disiplene
MAT 16:01-04. Profeten Jonas tegn 01 Fariseerne og saddukeerne kom til ham for å sette ham på prøve. De for- langte at han skulle vise dem et tegn fra
himlene.
02 Men han svarte dem og sa: “Om kvelden sier dere: ‘Det blir fint vær, for himlene er rødlige.’


03 Og om morgenen sier dere: ‘Det blåser opp, for skyene er mørke og tru- ende.’ Dere vet hvordan dere skal tolke himlenes utseende, men tidens tegn for- står dere ikke.
04 En ond og utro slekt krever tegn, men dere skal ikke få noe tegn bortsett fra profeten Jonas tegn.”
Så forlot ham dem og dro videre.
MAT 16:05-12. Om surgjær
05 Disiplene dro over til den andre si- den, men de hadde glemt å ta med brød. 06 Da sa Jesus: “Pass på. — Vær på vakt mot fariseernes og saddukeernes
surgjær.”
07 De diskuterte dette med hverandre og sa: “Det er fordi vi ikke har tatt med brød.”
08 Men Jesus var klar over dette og sa: “Dere med så svak tro, hvorfor disku- terer dere med hverandre om at dere ikke har brød?
09 Forstår dere ennå ingenting? Hus- ker dere ikke de fem brødene som mettet fem tusen og hvor mange kurver som var igjen etterpå?
10 Eller de sju brødene som mettet fire tusen og hvor mange kurver som var igjen etterpå?
11 Hva kan grunnen være til at dere ikke forstår at jeg ikke snakker om brød? Men vær på vakt mot fariseernes og sad- dukeernes surgjær.”
12 Da forsto de at han ikke snakket om å være på vakt mot surgjær i brød, men om fariseernes og saddukeernes læ- re.
MAT 16:13-16. Peters bekjennelse 13 Da Jesus kom til området rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene: “Hvem sier menneskene at Menneske-
sønnen er?”
14 De svarte: “Noen sier døperen Jo-

hannes, noen sier Elijah, mens andre sier Jeremijah eller en av profetene.”
15 Da spurte han: “Men hvem sier dere at jeg er?”
16 Simon Peter svarte ham og sa: “Du er Kristus, Den levende Guds
Sønn!”
MAT 16:17-20. Peters nøkler
17 Jesus svarte og sa: “Velsignet er du, Simon, Jonas sønn, for dette er ikke blitt åpenbart for deg av kjøtt og blod, men av min Far i himlene.
18 Derfor sier jeg deg at du er Peter, og at jeg på denne klippen vil stadfeste min menighet. Og gravens porter vil ikke overvinne den.
19 For jeg vil gi deg nøklene til him- lenes rike. Det du avviser* på jorden, skal være det som er avvist i himlene, og det du godkjenner på jorden, skal være det som er godkjent** i himlene.”
*løse **binde 20 Deretter ba han disiplene om ikke
å si til noen at han var Jesus Kristus.
MAT 16:21-23. Jesu første døds- profeti
21 Fra da av begynte Jesus å forklare disiplene at han måtte dra til Jerusalem og lide stor urett fra de eldste, og fra overprestene og de skriftlærde, og at han måtte bøte med livet, men at han skulle bli oppreist på den tredje dagen.
22 Da tok Peter ham til side og be- gynte å irettesette ham.
Han sa: “Nådige Herre! Dette må al- dri skje!”
23 Da snudde Jesus seg mot Peter og sa: “Forsvinn, Satan, for du er en snuble- stein for meg. Du har ikke forstand på det som er av Gud, men bare det som er av mennesker.”
MAT 16:24-28. Om å miste sin sjel
24 Da sa Jesus til disiplene:


“Hvis noen vil komme etter meg, må han fornekte seg selv, ta opp sin staur og følge meg.
25 For den som vil redde sin sjel, skal miste den. Men den som mister sin sjel for min skyld, skal redde den.
26 Hva nytter det et menneske om han vinner hele verden, men mister sin sjel? For hva kan vel et menneske gi som motytelse for sin sjel?
27 For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med hans budbringere, og da skal han gjengjelde enhver etter hans gjerninger.
28 For denne sannhet sier jeg: Noen av dere som står her, skal ikke kjenne døden før dere har sett Menneskesønnen komme inn i sitt rike.”
MAT 17
Et syn, helbredelse, en profeti og tempelskatten
MAT 17:01-09. På forvandlingens fjell
01 Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes, og han førte dem opp på et høyt fjell der de var helt alene.
02 Der forandret han utseende frem- for dem. Hans ansikt skinte som solen, og kappen ble skinnende som lyset.
03 Og, se! — der viste Moses og Eli- jah seg for dem! Og de snakket sammen! 04 Da begynte også Peter å snakke.
Han sa til Jesus: “Herre, her var det godt å være. Hvis du vil, kan vi lage tre hytter her — en til deg, en til Moses og en til Elijah.”
05 Mens han fortsatte å snakke, se!
— da ble de overskygget av en lysende sky! Og, se! — det kom en røst fra skyen som sa:
“Dette er min kjære Sønn som jeg har gitt min fullmakt! Hør ham!”

06 Da disiplene hørte det, falt de ned på ansiktet, for de ble vettskremt.
07 Men Jesus kom og holdt om dem og sa: “Reis dere. Ikke vær redde.”
08 Da de løftet blikket, så de ingen andre enn Jesus der.
09 Men da de gikk ned fra fjellet, ba Jesus dem innstendig og sa: “Ikke fortell noen om det synet dere har sett før Men- neskesønnen har stått opp fra de døde.”
MAT 17:10-13. Men først må Elijah komme
10 Da spurte disiplene ham og sa: “Men hvorfor sier da de skriftlærde at Elijah først må komme?”
11 Jesus svarte og sa: “Elijah skal helt sikkert først komme og legge alt til rette. 12 Og jeg sier dere at Elijah er alle- rede kommet, men de kjente ham ikke og gjorde med ham som de ville. Slik skal
også Menneskesønnen lide.”
13 Da forsto disiplene at han snakket om døperen Johannes.
MAT 17:14-21. En gutt med anfall 14 Da de nærmet seg menneskemeng- den, kom en mann bort til Jesus. Han
knelte foran ham og sa:
15 “Herre, ha barmhjertighet med min sønn. Han får anfall og lider veldig. Ofte faller han på ild og ofte i vannet.
16 Jeg tok ham til disiplene dine, men de hadde ikke kraft til å helbrede ham.” 17 Jesus svarte ham: “Du utro og per- verse slekt. Hvor lenge skal jeg bli hos dere? Hvor lenge må jeg holde ut med
dere? — Før ham hit.”
18 Da truet Jesus demonen, og den fór ut av gutten.
Og han ble helbredet i samme stund.
19 Da kom disiplene til Jesus mens de var alene og spurte ham: “Hvorfor hadde ikke vi kraft til å drive den ut?
20 Jesus svarte: “Fordi dere har så


svak tro. For denne sannhet sier jeg: Hvis dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til fjellet: ‘Flytt deg til side.’ Og det skal flytte seg. Da vil ingenting være umulig for dere.
21 [Men den slags farer bare ut med bønn og faste.”]
MAT 17:22-23. Jesu andre døds- profeti
22 Mens de var sammen i Galilea, sa han til dem:
“Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender.
23 Og de skal slå ham i hjel. Men på den tredje dagen skal han bli oppreist.”
Da ble de overveldet av sorg.
MAT 17:24-27. Tempelskatten
24 Da de kom til Kapernaum, kom innkreverne av tempelskatten til Peter og spurte ham: “Har læreren deres betalt tempelskatten?”
25 “Ja,” svarte han. Men da han gikk inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og spurte: “Hva mener du, Simon? Hvem krever kongene på jorden inn skatter og avgifter fra? — Fra en sønn eller fra de andre?”
26 Peter svarte: “Fra de andre.” Da bekreftet Jesus:
“Da er altså sønnen fritatt.
27 Men for at jeg ikke skal være en snublestein, skal du dra ned til sjøen og kaste ut en krok. Ta den første fisken du fanger og åpne munnen på den. Der skal du finne en mynt. Ta den og gi dem.”
MAT 18
Lignelser og formaninger
MAT 18:01-06. Hvem er størst
01 På den tiden kom disiplene til Je- sus og spurte ham: “Hvem er den største i himlenes rike?”
02 Da kalte Jesus til seg et barn og plasserte det midt iblant dem.

03 Han sa: “Denne sannhet sier jeg: Med mindre dere omvender dere og blir som barn, skal dere aldri komme inn i himlenes rike.
04 Derfor er den som gjør seg selv liten som et barn, den største i himlenes rike.
05 Og en som tar imot et slikt barn for mitt navns skyld, har tatt imot meg.
06 Men for den som får ett av disse små som tror på meg, til å snuble, ville det vært bedre om en kvernstein lik den som eslene dreier, ble hengt rundt halsen på ham for å senke ham i havets dyp.”
MAT 18:07-11. Bli ikke en snuble- stein
07 “En sorg skal komme over verden på grunn av snublesteiner. Det er nød- vendig at slike snublesteiner må komme, men en sorg skal komme over den som er en slik snublestein.
08 Hvis hånden eller foten får deg til å snuble, så kutt den av og kast den bort. For det er bedre å gå halt og ufør inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet på tidernes ild.
09 Og hvis øyet frister deg til å snub- le, så riv det ut og kast det bort. For det er bedre å gå enøyd inn til livet enn å ha to øyne og bli kastet på Gehennas ild.
10 Pass på at dere ikke ser ned på en av disse små.
For jeg sier: Himlenes budbringere vokter alltid deres ansikt fremfor deres Far i himlene.
11 [For Menneskesønnen er kommet for å redde det som er gått tapt.”]
MAT 18:12-14. Den tapte sauen
12 “Hva mener dere? — Hvis en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill, vil han ikke da forlate de nittini og gå opp i fjellet for å lete etter den ene som har gått seg vill?


13 Og når han finner den, vil han ikke


over de nittini som ikke hadde gått seg vill?
14 Slik vil heller ikke deres Far i him-
lene at en eneste én blant disse små skal
komme bort.”
MAT 18:15-20. Når en bror synder
15 “Og hvis en bror synder, gå med
beviset til ham og irettesett ham mens du


gjøre opp regnskap med slavene sine.
24 Da han begynte med regnskapet,
ble en mann stilt foran ham som skyldte
ham ti tusen talenter.* *60 mill. dagslønner
25 Men han hadde ingenting å betale
med. Da befalte hans herre at han, hans
kvinne og hans barn, og alt han hadde, skulle selges som betaling.
26 Da falt slaven på kne foran ham og

er alene med ham. Hvis han hører på
deg, har du vunnet din bror.

ba:

‘Ha tålmodighet med meg. Jeg skal

16 Men hvis han ikke vil høre på deg,
så ta med deg en eller to til, for ‘med et
utsagn av to eller tre vitner skal hver ut- talelse være stadfestet.’ 5MO 19:15 17 Hvis han også nekter å høre på
han nekter å høre på menigheten, skal ene eller en skattefut.
18 For denne sannhet sier jeg: Det
som er godkjent i himlene, og det dere avvist i himlene.
19 Og igjen sier jeg: Det to av dere
her på jorden blir enige om at dere tren-
ger til all deres gjerning, det skal bli gitt dere av min Far i himlene.
20 For der to eller tre av dere kommer
sammen i mitt navn, er jeg midt iblant
dere.”
MAT 18:21-22. Sytti ganger sju
21 Så kom Peter til Jesus og spurte ham: “Herre, hvor mange ganger kan en bror synde og likevel bli tilgitt? — Så mange som sju ganger?”
22 Jesus svarte: “Dette sier jeg deg:


sytti ganger sju.”
MAT 18:23-35. Den onde slaven
23 “Derfor kan himlenes rike lignes

betale.’
27 Da syntes slavens herre synd på
ham. Han satte ham fri og ettergav gjel-
den.
28 Denne slaven gikk ut og fikk øye
på en medslave som skyldte ham hundre
denarer. Han tok kvelertak på ham og sa: ‘Betal det du skylder meg.’
29 Medslaven kastet seg ned foran føttene hans og sa til ham:
‘Ha tålmodighet med meg. Jeg skal betale.’
30 Men han ville ikke. Han gikk og
fikk mannen kastet i fengsel til gjelden
var betalt.
31 Da medslavene hans fikk vite hva
som hadde hendt, ble de veldig bedrøvet.
Og de gikk og fortalte sin herre alt som hadde hendt.
32 Da kalte herren slaven til seg og
sa: ‘Du onde slave. Jeg ettergav deg gjel-
den din fordi du ba så innstendig.
33 Skulle ikke du også ha like stor
barmhjertighet med din medslave som
jeg hadde med deg?’
34 I sinne overgav han ham til en tor-


skyldte.
35 Slik skal også min himmelske Far en bror hvert eneste feiltrinn.”


MAT 19
Ekteskapet, og redningen
MAT 19:01-10. Om skilsmisse
01 Da Jesus var ferdig med å tale om alt dette, forlot han Galilea og dro til Ju- deas grensetrakter på den andre siden av Jordan.
02 Store menneskemengder fulgte ham, og han helbredet dem der.
03 Fariseerne kom også til ham for å utfordre ham.
De spurte: “Er det tillatt for en mann å forlate sin kvinne av en hvilken som helst grunn?”
04 Jesus svarte dem: “Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnel- sen av skapte dem som hannkjønn og hunnkjønn?
05 Og han sa: ‘Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin kvinne, og de to skal være ett kjøtt.’
1MO 02:24
06 Da er de ikke lenger to, men ett kjøtt. Og det Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille fra hverandre.” 07 Da spurte de: “Hvorfor er det da slik at Moses befalte å gi henne et av-
skjedsskriv når hun ble sendt bort?”
08 Han svarte: “Moses kjente deres harde hjerter, og fordi de hadde så harde hjerter, tillot han at de forlot sine kvin- ner.
Men slik var det ikke fra begynnel- sen.
09 Derfor sier jeg at den som forlater sin kvinne av en annen grunn enn utro- skap og tar en annen til ekte, driver hor. Også den som tar henne som er forlatt, til ekte, driver hor.”
10 Da sa disiplene: “Hvis det forhol- der seg slik mellom mann og kvinne, er det best å holde seg borte fra ekteska- pet.”

MAT 19:11-12. Om evnukker
11 Jesus svarte: “Ikke alle kan gi rom for et slikt kall, bortsett fra dem som har fått det.
12 For noen er evnukker fordi de ble slik i sin mors liv. Andre er evnukker fordi de er gjort slik av mennesker. Og andre er evnukker for himlenes rikes skyld. Den som klarer det, bør gi rom for det.”
MAT 19:13-15. Jesus ber for barn 13 Så ble barn ført frem til ham for at han skulle legge hendene sine på dem og
be for dem.
Men disiplene ville nekte dem.
14 Da sa Jesus: “La barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg, for himlenes rike tilhører slike som dem.”
15 Og da han hadde lagt hendene på dem, dro han bort derfra.
MAT 19:16-22. En ung, rik mann
16 Og, se! — det var én som kom bort til ham og spurte: “Gode lærer, hva godt må jeg gjøre for å få tiders liv?”
17 Jesus svarte: “Hvorfor kaller du meg god? Bare én er god og det er Gud. Men hvis du vil gå inn til livet, må du holde budene.”
18 Han spurte: “Hvilke?” Og Jesus svarte:
“‘Du skal ikke slå i hjel, ikke drive hor, ikke stjele, og ikke vitne falskt.’
19 Og:‘Du skal sette pris på din far og mor’ og ‘du skal elske din neste som deg selv.’” 2MO 20:12-16, 3MO 19:18
20 Den unge mannen svarte: “Alt det har jeg holdt fra jeg var ungdom.
Hva mangler jeg da?”
21 Jesus sa: “Hvis du vil være full- moden, så gå og selg alt du eier og gi til de fattige. Da skal du få en skatt i him- lene. Kom så og følg meg.”
22 Da den unge mannen hørte dette,


dro han bedrøvet bort fordi han hadde store eiendommer.
MAT 19:23-24. Kamelen og nåløyet 23 Så sa Jesus til disiplene: “Denne sannhet sier jeg: Det vil bli vanskelig for denne rike, unge mannen å komme inn i
himlenes rike.
24 Igjen sier jeg: Det er lettere for en kamel å komme gjennom et nåløye enn for denne rike, unge mannen å komme inn i Guds rike.”
MAT 19:25-30. Hvem blir reddet
25 Da disiplene hørte det, ble de helt forbauset og spurte:
“Hvem kan da bli reddet?” 26 Jesus så på dem og sa:
“For et menneske er det umulig, men for Gud er alt dette mulig.”
27 Peter spurte ham og sa: “Se! — jeg har forlatt alt for å følge deg! Hvor- dan blir det da for meg?”
28 Jesus svarte: “Denne sannhet sier jeg: Dere som har fulgt meg, skal i gjen- fødselen når Menneskesønnen sitter på sin herlige trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.
29 Alle som går fra hus eller brødre eller søstre, far eller mor eller barn eller jordstykker for mitt navn, skal få hundre ganger tilbake, for han skal arve tiders liv.
30 Men mange av de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første.”
MAT 20
Lignelser og profetier
MAT 20:01-16. Vingårdsarbeid- erne
01 “Himlenes rike kan sammenlignes med en mann, en husets herre, som gikk ut en morgen for å leie arbeidere til vin- gården sin.
02 Han ble enig med arbeiderne om én denar for en dag.

Og han sendte dem ut i vingården. 03 Han gikk ut igjen rundt den tredje
timen. Og, se — flere var ledige på tor-
get.
04 Han sa: ‘Gå inn i vingården dere
også. Og det som er rettferdig, skal dere
få.’ Og så gikk de dit.
05 Igjen gikk han ut rundt den sjette
og den niende timen. Da gjorde han det
samme.
06 Rundt den ellevte timen gikk han
ut og fant enda flere som var ledige. Og
han spurte: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å gjøre noe?’
07 De svarte: ‘Fordi ingen har leid
oss.’ Da sa han: ‘Gå inn i vingården dere
også. Og det som er rettferdig, skal dere få.’
08 Så ble det kveld. Vingårdsherren
sa til formannen: ‘Kall sammen arbeid-
erne og betal dem lønn. Begynn med de siste og fortsett til de første.’
09 Begynn med dem som ble leid
rundt den ellevte timen. Gi dem en denar
hver.
10 Da de kom til de første, forventet
de at de skulle få mer. Men også de fikk
en denar hver.
11 Da de fikk den, murret de mot han som bodde der, husets herre.
12 De sa: ‘De siste har bare arbeidet
én time, og du har stilt dem likt med oss
som har båret dagens byrder og hete.’ 13 Men han svarte de første og sa: ‘Mine venner, jeg har ikke gjort dere
urett. For — var vi ikke enige om én de-
nar?’
14 Ta ditt og gå, for jeg vil gi de siste like mye som dere.
15 Har jeg ikke rett å gjøre som jeg
vil med det som er mitt? Eller er deres
øyne onde fordi jeg er god?
16 Slik skal de siste bli de første, og


de første de siste. [For mange er kalt, men få er utvalgt.”]
MAT 20:17-19. Jesu tredje døds- profeti
17 Da Jesus gikk opp til Jerusalem,
tok han de tolv disiplene til side på veien og sa:
18 “Se — vi går opp til Jerusalem. Der skal Menneskesønnen bli overgitt til overprestene og de skriftlærde og de skal dømme ham til døden.
19 De skal overgi ham til de av folke- slagene, og de skal spotte, hudflette og staurfeste* ham. *gr. stauroo = staure Men på den tredje dagen skal han bli
oppreist.”
MAT 20:20-23. Dømt til martyr- døden
20 Da kom sønnene til Sebedeus til
ham sammen med sin mor. Hun knelte foran ham for å be ham om noe.
21 Og han spurte: “Hva vil du?” Og hun svarte:
“At du skal si til sønnene mine at én skal få sitte til høyre og én til venstre for deg i ditt rike.”
22 Men Jesus sa: “Dere forstår ikke hva dere ber om. Kan dere drikke av det begeret jeg må drikke av? Og kan dere bli døpt med den dåpen jeg må døpes med?”
Og de svarte: “Ja, det kan vi.”
23 Da svarte Jesus: “Dere skal sanne- lig få drikke av mitt beger. Og dere skal bli døpt med den dåpen jeg må døpes med.
Men om dere får sitte til høyre eller til venstre for meg, kan jeg ikke love, for det er for dem som min Far har forberedt det for.”
MAT 20:24-28. Tjeneren er størst
24 Da de ti hørte om dette, ble de for- arget på de to brødrene.

25 Jesus kalte dem da til seg og sa: “Dere vet at folkeslagenes herskere be- stemmer over dem med stor myndighet. 26 Men slik skal det ikke være blant dere. For den som vil være stor blant
dere, må være en tjener.
27 Og den som vil være fremst, må være en slave.
28 Derfor kom ikke Menneskesønnen for å bli tjent, men for å tjene og for å gi sin sjel som løsepenge for mange.”
MAT 20:29-34. To blinde får synet
29 De forlot Jeriko sammen med en stor menneskemengde.
30 Og, se! — to blinde satt ved vei- kanten! De hørte at Jesus gikk forbi og ropte: “Vær barmhjertig, Herre, Davids Sønn!”
31 Menneskemengden truet dem til å være stille. Da ropte de enda høyere. “Vær barmhjertig, Herre, Davids Sønn!” 32 Da stanset Jesus. Han snakket til
dem og spurte:
“Hva vil dere jeg skal gjøre for de- re?”
33 De svarte: “Herre, at du åpner øy- nene våre!”
34 Da fikk Jesus medlidenhet med dem, og han rørte ved øynene deres. Og straks kunne de se med øynene! Og de fulgte ham.
MAT 21
Jesus i Jerusalem
MAT 21:01-11. Kongen på en esel- fole
01 Så nærmet de seg Jerusalem og kom til Betfage ved Olivenhøyden. Da sendte Jesus ut to av disiplene.
02 Han sa: “Gå inn i landsbyen som ligger foran dere, og straks skal dere finne en eselfole som står bundet. Løs den, og ta den med tilbake.
03 Hvis noen spør dere om noe, skal


dere svare: ‘Herren trenger den.’ Da skal han rett der sende den med dere.”
04 Dette skjedde for at det skulle gå i oppfyllelse det som er skrevet ved pro- feten når han sier:
05 ‘Si til Sions datter: Se! — din konge kommer til deg, ydmyk og ridene på en eselfole, et pakkesels avkom!’
SAK 09:09
06 Disiplene gikk og gjorde slik som Jesus hadde befalt.
07 De kom tilbake med eselfolen og la kappene sine på den for at han selv skulle sette seg på den.
08 De fleste blant menneskemengden la ut kappene sine langs veien.
Andre skar grener av trærne som de la ut på veien foran ham.
09 De som gikk foran og de som ful- gte etter ham, ropte:
‘Å, redd oss, Davids sønn!’ Og: ‘Vel- signet er han som kommer i HERRENs* navn.’ Og: ‘Redning fra det høye!’
SAL 118:26 *JHVH
10 Da de kom inn i Jerusalem, var hele byen i opprør. De spurte: “Hva er dette?”
11 Og menneskemengden sa: “Det er Jesus, profeten fra Nasaret i Galilea.”
MAT 21:12-13. Jesus rydder temp-
let
12 Jesus gikk inn i Guds tempel og kastet ut alle som kjøpte og solgte der. Han veltet bordene til pengevekslerne og benkene til dem som solgte duer.
13 Han sa: “Det er skrevet: Mitt hus skal kalles ‘et bønnens hus’. Men dere har gjort det til ‘en røverbule.’”
JES 56:07, JER 07:11
MAT 21:14-17. Jesus i templet
14 Blinde og uføre kom til ham i templet, og han helbredet dem.
15 Men da overprestene og de skrift-

lærde så de fantastiske gjerningene han gjorde, og hørte at barna i templet ropte: ‘Å, redd oss, Davids sønn!’ ble de irri- terte.
16 Da sa de: “Hører du hva de sier?” Jesus svarte: “Ja, men har dere ikke lest: ‘Fra uavvendte småbarns munn har du forberedt deg lovprisning.’” SAL 08:02 17 Så forlot han dem og gikk bort fra
byen til Betania. Han overnattet der. MAT 21:18-19. Et tre uten frukt 18 Om morgenen da han gikk tilbake
til byen, ble han sulten.
19 Han fikk øye på et fikentre i vei- kanten og gikk bort til det. Men han opp- daget at det bare vokste blader på det. Da sa han til det: “Fra nå av skal du aldri i tider bære frukt.”
Og straks visnet fikentreet.
MAT 21:20-22. Tro kan flytte et fjell
20 Da disiplene så det, ble de for- skrekket og spurte: “Hvordan kunne han få fikentreet til å visne så fort?”
21 Da svarte Jesus og sa: “Denne sannhet sier jeg: Hvis dere tror uten å tvile, kan dere ikke bare gjøre det samme som ble gjort med fikentreet, men dere kan også si til dette fjellet: ‘Løft deg og kast deg i havet, så skal det skje.’
22 Alt det dere ber om i bønn og tro, skal dere få.”
MAT 21:23-27. Om Jesu fullmakt 23 Da han var kommet inn i templet, kom overprestene og folkets eldste til ham mens han underviste. Og de spurte: “Med hvilken fullmakt gjør du dette? Og hvem har så gitt deg denne fullmakten?” 24 Jesus svarte og sa: “Jeg vil stille dere et spørsmål. Svar meg på det, så skal også jeg si dere ved hvilken full-
makt jeg gjør dette:
25 Johannes’ dåp — hvor kom den


fra? Var den fra himlene eller av men- nesker?” De diskuterte dette med hver- andre og sa: “Hvis vi sier: ‘Fra himlene,’ kommer han til å spørre:
‘Hvorfor trodde dere ham da ikke?’ 26 Og hvis vi sier: ‘Den var av men-
nesker,’ har vi grunn vi frykte menneske- mengden, for alle hevder at Johannes var en profet.”
27 De svarte Jesus og sa: “Det vet vi ikke.” Da svarte han: “Da kommer heller ikke jeg til å bekrefte for dere med hvil- ken fullmakt jeg gjør dette.”
MAT 21:28-32. Hvem gjør sin fars vilje
28 “Men, hva mener dere om dette?
— Det var en mann som hadde to barn. Han gikk til det første og sa: ‘Barn, gå og arbeid i vingården min i dag.’
29 Det svarte og sa: ‘Jeg vil ikke.’ Men etterpå angret det og gikk.
30 Så gikk faren til det andre og sa det samme til det. Og det svarte: ‘Jeg skal gå, herre.’ Men gjorde det ikke.
31 Hvem av disse to gjorde sin fars vilje?” “Det første,” svarte de. Og da sa Jesus til dem:
“Denne sannhet sier jeg: Skattefuter og horer skal snarere komme inn i Guds rike enn dere.
32 For Johannes kom på rettferdig- hetens vei, og dere trodde ham ikke. Men skattefutene og horene trodde ham. Dere så dette, men angret likevel ikke senere og trodde ham.”
MAT 21:33-45. De onde vindyrk- erne
33 “Hør enda en lignelse: En mann, han som er husets herre, plantet en vin- gård. Han satte et gjerde rundt den, gra- vet en vinpresse og bygget et vakttårn. Så leide han den bort til noen vindyrkere og dro ut på en reise.

34 Da innhøstingen av fruktene nær- met seg, sendte han noen av slavene sine til vindyrkerne for å hente inn fruktene sine.
35 Men da angrep de slavene hans. En ble slått, en drept og en steinet.
36 Igjen sendte han ut andre slaver, flere enn før, men de gjorde det samme med dem.
37 Til slutt sendte han sin sønn til dem, for han sa: ‘De vil respektere min sønn.’
38 Men da vindyrkerne så sønnen, sa de til hverandre:
‘Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så vi kan overta arven.’
39 Så angrep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40 Når så herren over vingården kom- mer tilbake, hva skal han da gjøre med disse vindyrkerne?”
41 Da svarte de: “De var onde og må utryddes! Så kan han leie ut vingården til andre vindyrkere som gir ham frukten i rett tid.”
42 Jesus sa: “Har dere aldri lest fra Skriften:
‘Steinen som bygningsmennene for- kastet, er blitt hovedstein og hjørnestein. Fra Jehovah er den kommet, og den er vidunderlig for våre øyne.’ SAL 118:22-23 43 Derfor sier jeg at Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til folkeslagene som
skal bære dets frukter.
44 Og han som faller på denne stei- nen, skal bli knust, men den som steinen faller på, skal bli smadret.”
45 Da overprestene og fariseerne fikk høre den lignelsen, forstod de at det var dem han snakket om.
46 De ville pågripe ham, men de eng- stet seg for menneskemengden som hev- det at han var en profet.


MAT 22
Striden med fariseerne fortsetter
MAT 22:01-14. Innbudt til fest
01 Jesus begynte igjen å tale til dem.
I en lignelse sa han:
02 “Himlenes rike kan lignes med en mann, en konge, som stelte til en bryl- lupsfest for sin sønn.
03 Han sendte ut slavene sine med innbydelser til festen, men de ville ikke komme.
04 Igjen sendte han ut andre slaver og sa: ‘Si til dem som er inviterte: Se — måltidet er forberedt, oksene og gjøfeet er slaktet, og alt er klart. Kom til festen.’ 05 Men de brydde seg ikke. De vasket seg og gikk bort — noen til åkeren, an-
dre til forretningen.
06 Andre angrep slavene, mishandlet dem og drepte dem.
07 Da kongen hørte dette, ble han vred. Han sendte ut hærstyrker og utslet- tet disse morderne og brente byene de- res.
08 Så sa han til slavene: ‘Festen er forberedt. Be inn de verdige.
09 Gå derfor ut på gater og veier, og alle dere ser, skal dere be inn til festen.’ 10 Så gikk slavene ut på gatene og veiene og samlet sammen alle de så, bå- de gode og onde, til festsalen ble fylt opp
av gjester.
11 Men da kongen kom inn for å se til gjestene, la han merke til at en blant gjestene ikke hadde på seg festklær.
12 Og han spurte: ‘Venn, hvordan kom du deg inn uten å være kledd i fest- klær?’
Da ble han målløs.
13 Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor. Der skal han gråte og skjære tenner.’

14 For mange er kalt, men få er ut- valgt.”
MAT 22:15-22. Keiserens mynt
15 Da gikk fariseerne bort, og de la planer om hvordan de skulle sette ham fast med ord.
16 Derfor sendte de noen av disiplene sine til ham sammen med noen herodian- ere og sa: “Lærer, vi vet at du er rettfer- dig og underviser i Guds sanne vei, og at du ikke vurderer det du ser ut fra et men- neskes synspunkt.
17 Si oss derfor hva du mener om dette: Er det rett å betale skatt til keis- eren, eller ikke?”
18 Men Jesus forstod ondskapen de- res og sa: “Hvorfor vil dere sette meg på prøve, dere hyklere?
19 — Vis meg en gyldig skattemynt.” Så kom de med en denar.
20 Da spurte han: “Hvem er dette et bilde av, og inngraveringen?”
21 De svarte: “Keiseren.” Da sa han: “Så gi da til keiseren det som tilhører keiseren og til Gud det som hører Gud
til.”
22 Da de hørte det, ble de så forbau- set at de forlot ham og dro av sted.
MAT 22:23-33. Etter oppstandel- sen
23 Samme dag kom saddukeerne, de som sier at det ikke er en oppstandelse, bort til ham for å spørre ham ut.
24 De sa: “Lærer, Moses har sagt at hvis en mann dør uten at han har barn, skal hans bror ta hans kvinne til ekte og frembringe sæd for sin bror.
25 Nå var det sju brødre. Den første som tok til ekte, døde uten å ha fått noe avkom. Og kvinnen ble overlatt til en bror.
26 Slik var det også med den andre og den tredje, helt til den sjuende.


27 Sist av alle døde også kvinnen. 28 Hvem sin kvinne blir hun etter
oppstandelsen? For alle sju hadde hatt henne.”
29 Jesus svarte dem og sa: “Dere er på avveier, for dere kjenner verken Skrif- ten eller Guds kraft.
30 Etter oppstandelsen er det ikke noe ekteskap. Ingen skal gi til ekte eller ta til ekte, for de skal bli som Guds budbrin- gere i himlene.
31 Men når det gjelder oppstandelsen fra de døde — har dere ikke lest hva Gud sier?
32 ‘Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.’ For Gud er ikke Gud for de døde, men for de levende.” 2MO 03:06 33 Da menneskemengden hørte det,
ble de forundret over hans lære.
MAT 22:34-40. Lovens største bud 34 Da fariseerne fikk høre at Jesus hadde gjort saddukeerne målløse, samlet
de seg litt på avstand fra ham.
35 Likevel forsøkte en av dem, en lovkyndig, å sette ham på prøve.
36 Han spurte: “Lærer, hva er det største budet i loven?”
37 Jesus svarte: “‘Du skal elske Jeho- vah din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele ditt sinn.’ 5MO 06:05 38 Dette er det første og det største
budet.
39 Men et annet er likt dette: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ 3MO 19:18 40 På disse to budene henger hele lo-
ven og profetiene.”
MAT 22:41-46. Davids sønn eller Davids Herre
41 Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
42 “Hva mener dere om Kristus? Hvem er han sønn av?”
De svarte: “Av David.”

43 Da sa han: “Hvordan kan da David i ånden kalle ham ‘Herre?’ For han sier: 44 ‘Jehovah sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg har lagt dine fiender som fotskammel under dine føt- ter.’ SAL 110:01
45 Og når David kaller ham ‘Herre,’ hvordan kan han da være hans sønn?”
46 Ingen kunne svare ham med ett ord.
Og etter den dagen var det heller in- gen som våget å spørre ham ut.
MAT 23
Jesus fordømmer fariseerne, og Je- rusalem
MAT 23:01-12. Den som setter seg selv høyt
01 Etterpå talte Jesus til menneske- mengden og disiplene:
02 Han sa: “De skriftlærde og farise- erne sitter på Moses’ domstol.
03 Alt det de sier at dere må holde, må dere holde. Men ikke gjør som dem. For de gjør ikke selv det de sier at dere må gjøre.
04 De binder sammen tunge og harde byrder som de legger på menneskenes skuldre.
Men selv løfter de ikke en finger.
05 Alt de gjør, gjør de for å vise seg for mennesker. De gjør skriftstedhold- erne brede og frynsebordene på kappene lange.
06 De elsker æresplassene under fest- måltider og de fremste benkene i synago- gene.
07 Og de elsker når noen hilser på dem på torget, og når menneskene kaller dem ‘rabbi, rabbi.’
08 Men dere skal ikke kalle dere ‘rab- bi.’ For én er Mester, og det er Kristus. Og dere er alle brødre.
09 Og kall ingen på jorden for ‘far.’


For én er deres Far; han som er i him- lene.
10 Kall heller ingen for ‘Mester.’ For én er deres Mester, og det er Kristus.
11 Og den største blant dere, er tjen- eren.
12 For den som setter seg selv høyt, skal bli satt lavt, men den som setter seg selv lavt, skal bli satt høyt.”
MAT 23:13-15. Gehennas sønner
13 “Sørg, dere skriftlærde og farise- ere — dere hyklere. Dere stenger him- lenes rike for mennesker. Selv går dere ikke inn, og heller ikke tillater dere dem som vil gå inn, å gå inn.
14 [Sørg, dere skriftlærde og farise- ere — dere hyklere. For dere fortærer enkers hus og holder lange bønner for syns skyld. Derfor skal dere få det van- skeligere under dommen.]
15 Sørg, dere skriftlærde og fariseere
— dere hyklere. Dere drar over hav og tørt land for å omvende én proselytt,* og når dere finner ham, gjør dere ham til en Gehennas sønn i dobbel så stor grad som dere selv.”
*en som er omvendt til jødedommen
MAT 23:16-22. Den som sverger
16 “Sørg, dere blinde veiledere. For dere sier at om noen sverger ved hellig- dommen, betyr det ingenting, men hvis noen sverger ved helligdommens gull, da må han holde det.
17 Dere blinde tåper. For hva er størst
— gullet eller helligdommen som hellig- gjør gullet?
18 Og hvis noen sverger ved alteret, betyr det ingenting, men hvis noen sver- ger ved gaven, da må han holde det.
19 Dere er blinde tåper.
For hva er størst — gaven eller alteret som helliggjør gaven?
20 Den som sverger ved alteret, sver-

ger både ved det og ved alt som er på
det.
21 Og den som sverger ved hellig- ham som bor i den.

som sitter på den.”
MAT 23:23-24. Om å svelge kame-
ler

23 “Sørg, dere skriftlærde og farise-
ere — dere hyklere. For dere gir tienden
av peppermynte, anis og karve, men dere
unnlater det som veier aller tyngst i lo-
ven — rettferdighet, barmhjertighet og
trofasthet. Dere bør gjøre det ene, men
ikke på bekostning av det andre.
24 Dere er blinde veiledere som siler ut myggen, men svelger kameler.”
MAT 23:25-26. Urene kopper og kar
25 “Sørg, dere skriftlærde og farise-
ere — dere hyklere. Dere gjør ren ut-
siden av kopper og kar, men innvendig er het.

utvendige rent.”
MAT 23:27-28. Som hvitkalkede gravkamre
27 “Sørg, dere skriftlærde og farise-
ere — dere hyklere. Dere er som hvit-
kalkede gravkamre. Dere er vakre uten- ningebein og alt som er urent.

vendig er dere fulle av hykleri og lovløs- het.”
MAT 23:29-36. Profetenes blod

29 “Sørg, dere skriftlærde og farise-
ere — dere hyklere. For dere bygger


gravkamre for profetene og utsmykker de rettferdiges hvilested.
30 Og så sier dere: ‘Hvis vi hadde levd på våre fedres tid, så ville ikke vi blitt skyldige i profetenes blod.’
31 Slik vitner dere mot dere selv som sønner av dem som drepte profetene.
32 Så fyll da deres fedres mål.
33 Dere er slanger og huggormyngel. Hvordan kan dere flykte fra Gehennas dom?
34 For, se — jeg sender dere profeter, vise menn og skriftlærde som dere kom- mer til å drepe, staurfeste,* piske i syna- gogene og forfølge fra by til by.
*gr. stauroo = staure
35 For alle de rettferdiges blod som er utøst på jorden, skal komme over dere
— fra blodet til den rettferdige Abel til blodet til Sakarjah, sønn av Barakias — han som dere slo i hjel ved helligdom- mens alter.
36 For denne sannhet sier jeg dere: Alt dette skal komme over denne slekt.”
MAT 23:37-39. Dine hus skal legges øde
37 “Jerusalem, Jerusalem, du som har drept profetene og steiner dem som jeg sender til deg. Hvor mange ganger har jeg ikke villet samle dine barn rundt meg slik en høne samler sine kyllinger under sine vinger? Men de ville ikke.
38 Og, se — dine hus skal legges øde. 39 Dette sier jeg: Du skal ikke se meg igjen før du sier: ‘Velsignet er han som kommer i Jehovahs navn.’” SAL 118:26
MAT 24
Jesus profeterer om endetiden
MAT 24:01-02. Templets ødeleg- gelse
01 Jesus gikk ut, og de var på vei bort fra templet. Da kom disiplene bort til ham og viste ham templets bygninger.

02 Jesus svarte: “Se alt dette. — Denne sannhet sier jeg: Her skal det ikke bli en stein igjen, for alt skal bli revet ned.”
MAT 24:03-14. Endetidens tegn
03 Mens han satt på Olivenhøyden, kom disiplene til ham da de var alene med ham, og de spurte ham: “Si oss, når blir dette? Og hva er tegnet på ditt nær- vær og avslutningen av denne tiden?”
04 Jesus svarte og sa: “La ingen vil- lede dere.
05 For mange skal komme i mitt navn og påstå: ‘Jeg er Kristus.’
Og mange skal bli villedet.
06 Dere skal høre om kriger, og det skal bli rykter om kriger, men pass på at dere ikke blir skremt, for alt dette må skje.
Men avslutningen er ikke ennå.
07 For folkeslag skal reise seg mot folkeslag, og rike mot rike. Og det skal bli sult og pest og steder med jordskjelv. 08 Men alt dette er bare begynnelsen
på smertene.
09 På den tiden skal dere bli fengslet, forfulgt og drept av alle folkeslag for mitt navns skyld.
10 Da skal mange snuble. Og de skal forråde og hate hverandre.
11 Og mange falske profeter skal stå frem, og de skal villede mange.
12 Og fordi lovløsheten tar overhånd, blir kjærligheten kald hos mange.
13 Men den som holder ut til avslut- ningen, skal bli reddet.
14 Og derfor skal budskapet om Riket bli forkynt over hele den bebodde jord. Det skal være en vitneforklaring for alle folkeslag. Så skal avslutningen komme.”
MAT 24:15-20. Jødenes trengsel
15 “Derfor, når dere ser at ødeleggel- sens styggedom står oppstilt på hellig

skal solen bli formørket, og månen skal

DAN 11:31, DAN 12:11
16 For da må de som oppholder seg i Judea, flykte opp i fjellene.
17 De som er på taket, må ikke gå ned for å ta med seg noe fra huset.
18 Og ingen som er ute på åkeren, må snu og gå tilbake for å ta på seg kappen. 19 Sørg, dere som er gravide eller
ammer på den tiden.
20 Be om at deres flukt ikke må skje om vinteren eller på en sabbat.”
MAT 24:21-28. Den store trengsel 21 “Etter den tid skal trengslene bli større enn de noen gang har vært fra den- ne verdens begynnelse og frem til da —
og de skal heller aldri bli det igjen.
22 Og hvis den tiden ikke ble forkor- tet, ville ikke noe kjøtt bli reddet. Men for de utvalgtes skyld skal den tiden bli forkortet.
23 Hvis noen da sier: ‘Se — der er Kristus,’ eller: ‘Der er han,’ så ikke tro det.
24 For det skal stå frem falske kris- tuser og falske profeter som skal utføre slike tegn og under at de kunne villede selv de utvalgte, om det hadde vært mu- lig.
25 Se — jeg har fortalt dere dette på forhånd.
26 Så hvis noen sier: ‘Se — han er i ødemarken,’ så gå ikke ut dit. Eller: ‘Han er i det innerste rommet,’ så ikke tro det. 27 For lynet kommer frem fra solopp-
gangen og skinner til solnedgangen.
Slik skal også Menneskesønnens nær- vær være.
28 Der åtselet er, samles gribbene.”
MAT 24:29-31. Under Menneske- sønnens nærvær
29 “Straks etter den tidens trengsler

slutte å skinne. Stjernene skal falle fra
30 For da skal Menneskesønnens tegn jorden skal jamre seg når Menneske- stor kraft og herlighet.
31 Og han skal sende ut sine budbrin-
samle hans utvalgte fra de fire vindret- den andre.”
MAT 24:32-35. Om fikentreet
32 “Lær av denne lignelsen om fiken-
treet: Når grenene først blir myke og
løvet spretter ut, vet dere at sommeren nærmer seg.
33 Slik skal også dere, når dere ser
dette, vite at det begynner å nærme seg
— at det står for døren.
34 For denne sannhet sier jeg: Denne
slekt skal ikke forgå før alt dette har
skjedd.
35 Himler og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.”
MAT 24:36-44. Som på Noahs tid
36 “Dag eller time skal ingen vite;
ikke engang de budbringerne som er i
himlene, men bare min Far.
37 Men slik det var på Noahs tid, skal
det også være under Menneskesønnens
nærvær.
38 For i tiden før vannflommen åt de
og drakk. De inngikk ekteskap og gav til
ekte til den dagen Noah gikk inn i arken. 39 De forstod ingenting før flommen
kom og tok dem bort.
Slik skal det også være under Men- neskesønnens nærvær.
40 Da skal to være ute på åkeren.
Én blir tatt bort, og den andre blir ig- jen.


41 Og to kvinner skal male på kver- nen.
Én blir tatt bort, og den andre blir ig- jen.
42 Så vær våkne, for dere vet ikke i hvilken time deres Herre kommer.
43 Men dette skal dere vite: Hvis hus- ets hersker hadde visst i hvilken natte- vakt tyven kommer, hadde han holdt vakt for å forhindre innbrudd i huset.
44 Derfor må også dere være forbe- redt, for Menneskesønnen kommer i den timen dere minst venter ham.”
MAT 24:45-47. Den trofaste slaven 45 “Hvem er så den trofaste og kloke slaven som hans herre skal sette over sin husholdning for at den skal få mat i rett
tid?
46 Velsignet er den slaven som hans herre finner opptatt med dette når han kommer.
47 For denne sannhet sier jeg: Han skal sette ham over alt han eier.”
MAT 24:48-51. Den onde slaven
48 “Men den onde slaven sier i sitt hjerte:
‘Min herre drøyer med å komme.’ 49 Han begynner å slå sine medslaver
og eter og drikker sammen med drank- ere.
50 Da skal denne slavens herre kom- me på den dagen han ikke venter ham og i en time han ikke er klar over.
51 Han skal bli kraftig pisket og få sin del blant hyklerne. Der skal han gråte og skjære tenner.”
MAT 25
Jesu siste lignelser
MAT 25:01-13. De ti jomfruene
01 “På den tiden kan himlenes rike sammenlignes med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brud- gommen.

02 Fem var kloke, fem var uforstand- ige.
03 De uforstandige tok med seg lam- pene, men de tok ikke med seg olje.
04 Men de kloke tok med seg olje- kanner til lampene.
05 Men brudgommen lot vente på seg til alle var blitt søvnige. Da kom han.
06 Midt på natten lød ropet:
‘Se — brudgommen kommer. Gå og møt ham.’
07 Da reiste alle disse jomfruene seg for å gjøre klar lampene sine.
08 Men da sa de uforstandige til de kloke: ‘Gi oss av oljen deres, for lam- pene våre slokner.’
09 Men de kloke svarte og sa: ‘Da mangler kanskje vi noe. Gå heller dit de selger olje og kjøp selv.’
10 Da de var gått for å kjøpe, kom brudgommen. De som var klar, gikk med ham inn til bryllupsfesten.
Og deretter ble døren lukket.
11 Senere kom også de andre jomfru- ene. De sa:
‘Herre, Herre, åpne opp for oss.’ 12 Men han svarte og sa:
‘Denne sannhet sier jeg: Dere har aldri kjent meg.’
13 Vær derfor på vakt, for heller ikke dere kan vite på hvilken dag eller i hvil- ken time Menneskesønnen kommer.”
MAT 25:14-30. Talentene
14 “Himlenes rike kan sammenlignes med en mann som reiste til et fjerntlig- gende land.
Han kalte til seg slavene sine og over- lot alt han hadde til dem.
15 Den ene gav han fem talenter,* den andre to, og den tredje én, alt etter hvor dyktige de var.
Og etterpå reiste han bort.
*1 talent = 30 kg. gull


16 Han som hadde fått fem talenter, drev handel med dem, og han tjente fem talenter til.
17 På samme måte; han som hadde fått to, tjente to til.
18 Men han som bare hadde fått én, gikk og grov den ned i jorden og gjemte sin herres sølvmynter.
19 Etter en lang tid kom disse slav- enes herre tilbake for å gjøre opp regn- skap med dem.
20 Han som hadde fått de fem talent- ene, kom med fem talenter til. Han sa: ‘Herre, du overlot fem talenter til meg, og, se — jeg har tjent fem talenter til.’
21 Og hans herre svarte: ‘Godt gjort, min gode og trofaste slave. Du har vært trofast med lite, så jeg skal sette deg over mye. Gå inn til din herres glede.’
22 Han som hadde fått de to talent- ene, kom også og sa til ham: ‘Herre, du overlot to talenter til meg, og, se — jeg har tjent to talenter til.’
23 Og hans herre svarte: ‘Godt gjort, min gode og trofaste slave. Du har vært trofast med lite, så jeg skal sette deg over mye. Gå inn til din herres glede.’
24 Også han som hadde fått den ene talenten, kom. Han sa: ‘Herre, jeg vet at du er et hardt menneske som ikke høster det du har sådd, men som samler inn av det du ikke har strødd ut.
25 Så jeg ble redd og gjemte den i jorden. Se — her har du ditt.’
26 Herren svarte og sa: ‘Du onde, late slave som visste at jeg ikke høster det jeg har sådd, men samler inn av det som jeg ikke har strødd ut.
27 Da burde du ha overlatt sølvmynt- ene til pengevekslerne, slik at jeg fikk mitt tilbake med renter.
28 Talenten skal bli tatt fra deg og gitt til ham som har de fem talentene.

29 For alle som har, skal få i over- flod.
Men den som ikke har, skal bli fra-tatt også det han har.
30 Kast denne udugelige slaven ut i det dypeste mørke. Der skal han gråte og skjære tenner.”
MAT 25:31-46. Sauene og geitene
31 “Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet med de hellige budbring- erne, skal han sette seg på tronen i him- lenes herlighet.
32 Foran seg skal han samle alle fol- keslag, og han skal skille dem fra hver- andre slik en gjeter skiller sauene fra geitene.
33 Han skal plassere sauene til høyre og geitene til venstre for seg.
34 Så skal Kongen si til dem til høy- re: ‘Kom, dere som er velsignet av min Far. Arv det Riket som har vært forbe- redt for dere fra denne verdens grunnleg- gelse.
35 For jeg var sulten og dere gav meg mat. Jeg var tørst, og dere gav meg vann. Jeg var en fremmed, og dere tok imot meg.
36 Jeg var naken og dere kledde meg. Jeg var syk og dere pleide meg. Jeg var i fengsel og dere besøkte meg.’
37 Da skal de rettferdige svare ham og si: ‘Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg vann?
38 Når så vi deg som en fremmed og tok imot deg? Når var du naken og vi kledde på deg?
39 Og når så vi deg syk, eller i feng- sel, og besøkte deg?’
40 Da skal Kongen svare og si: ‘Denne sannhet sier jeg: Det dere har
gjort for én av mine minste brødre, har dere gjort for meg.’
41 Så skal han si til dem som står til


venstre: ‘Gå bort fra meg, dere som er fordømt. Gå bort, dere som er fordømt til tidernes ild, den som er forberedt Djev- elen og hans budbringere.
42 For jeg var sulten, men dere gav meg ikke mat. Og jeg var tørst, men dere gav meg ikke vann.
43 Jeg var en fremmed, men dere tok ikke imot meg. Jeg var naken, men dere kledde ikke på meg. Og jeg var syk og i fengsel, men dere kom ikke og besøkte
meg.’
44 Da skal også de spørre og si: ‘Her-
re, når så vi deg sulten, eller tørst, eller som en fremmed, eller naken, eller syk, eller i fengsel uten å hjelpe deg?’
45 Da skal han svare: ‘Dette er sant: Det dere har unnlatt å gjøre for en av mine minste brødre, har dere unnlatt å gjøre for meg.’
46 Og de skal gå bort til tiders straff, men de rettferdige til tiders liv.”
MAT 26
Jesu forberedelser
MAT 26:01-02. Jesu siste dødspro- feti
01 Det skjedde etter at Jesus hadde forklart alt dette. Da sa han til disiplene: 02 “Dere vet at om to dager er det påske. Og da skal Menneskesønnen bli
overgitt til staurfestelse.”*
*gr. stauroo = staure
MAT 26:03-05. Prestene legger pla- ner
03 Da samlet overprestene, de skrift- lærde og folkets eldste seg i gårdsrom- met til øverstepresten, som hette Kaifas. 04 Der la de planer om hvordan de skulle pågripe Jesus med list og få ham
drept.
05 Men de sa: “Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli opptøyer blant folket.”

MAT 26:06-13. Jesus blir salvet
06 Da Jesus var i Betania i huset til Simon den spedalske, kom en kvinne til ham.
07 Hun hadde med seg en meget kost- bar alabastolje som hun tømte over hodet hans mens han lenet seg til bords.
08 Disiplene så på med forargelse og sa: “Hvorfor denne sløsingen?
09 Denne oljen kunne vært solgt for ganske mye for å bli gitt til de fattige.”
10 Men Jesus forstod dette og sa: “Hvorfor klandrer dere denne kvin-
nen for dette? For hun har gjort en god gjerning.
11 De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
12 Da hun helte oljen over kroppen min, gjorde hun det for min begravelse. 13 — Denne sannhet sier jeg: Uansett hvor de forkynner dette budskapet over hele verden, skal det hun har gjort, bli
fortalt til minne om henne.”
MAT 26:14-16. For tretti sølvmyn-
ter
14 En av de tolv, han som ble kalt Ju- das fra Iskariot, gikk til overprestene og spurte:
15 “Hvor mye vil dere gi meg hvis jeg overgir ham til dere?” Så telte de opp tretti sølvmynter til ham.
16 Fra da av ventet han på en anled- ning til å overgi ham til dem.
MAT 26:17-25. Påskelammet
17 På dagen før De usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte ham:
“Hvor vil du at vi skal forberede pås- kemåltidet for deg?”
18 Han svarte: “Gå inn i byen til en mann der. Dere skal si til ham: Læreren sier: Min tid nærmer seg. Jeg vil feire påske med disiplene.”


19 Disiplene gjorde som Jesus hadde befalt og begynte forberedelsene til pås- kemåltidet.
20 Da kvelden kom, lenet han seg til bords sammen med de tolv.
21 Under måltidet sa han: “Denne sannhet sier jeg:
Én av dere skal overgi meg.”
22 Da ble de meget bedrøvet, og den ene etter den andre spurte ham:
“Herre, det er vel ikke jeg?”
23 Han svarte og sa til dem: “Han som dyppet hånden i skålen sammen med meg, er han som skal overgi meg.
24 Men en sorg skal komme over ham som overgir Menneskesønnen. Det ville vært bedre for det mennesket om det al- dri hadde vært født.”
25 Judas, han som skulle overgi ham, spurte ham og sa:
“Rabbi, si meg, er det jeg?” Han svarte: “Det er du.”
MAT 26:26-30. Herrens måltid
26 Mens de åt, tok Jesus et brød, vel- signet det, brøt det, gav av det til disip- lene og sa: “Ta og ét av dette. Det er mitt legeme.”
27 Så tok han begeret, takket, gav dem og sa: “Drikk av dette alle sammen. 28 Dette er mitt blod, Den nye pak- tens blod, som utøses for mange til for-
latelse for synder.
29 Og jeg sier dere: Jeg skal ikke drikke med dere av dette vintreets frukt fra nå av og frem til den dagen jeg på ny skal drikke av den med dere i min Fars rike.”
30 Og da de hadde sunget,* gikk de ut til Olivenhøyden. *SAL 110-118
MAT 26:31-35. Før hanen galer
31 Deretter sa Jesus til dem: “Dere skal alle snuble i natt, for det står skre- vet:

‘Jeg vil slå gjeteren, og saueflokken skal bli spredt omkring.’ SAK 13:07 32 Men etter at jeg er blitt oppreist, skal jeg gå i forveien for dere til Gali-
lea.”
33 Da svarte Peter og sa: “Om alle snubler, så skal aldri jeg snuble!”
34 Men Jesus svarte: “Dette er sant: I natt, før hanen galer, skal du ha fornektet meg tre ganger.”
35 Men Peter erklærte: “Selv om jeg må dø for deg, skal jeg aldri fornekte deg!” Det samme bekreftet også alle de andre.
MAT 26:36-46. Jesus i Getsemane 36 Så tok Jesus dem med til et sted som hette Getsemane. Han sa til disip- lene: “Sett dere her mens jeg går dit bort
og ber.”
37 Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus.
Han begynte å bli opprørt og nedtyn- get.
38 Og han sa til dem: “Min sjel er sorgtung til døden. Vent her, og våk med meg.”
39 Så gikk han litt lenger bort, falt ned på ansiktet og ba: “Far, om det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men — ikke som jeg vil, men som du vil.”
40 Da han kom tilbake til disiplene, så han at de hadde sovnet. Og han spurte Peter: “Kunne dere ikke engang våke sammen med meg i én time?
41 Våk og be så dere ikke kommer i fristelser. For om ånden er villig, er kjøt- tet skrøpelig.”
42 Igjen gikk han, for andre gang, bort for å be. Han sa: “Far, hvis det ikke er mulig at dette begeret går meg forbi uten at jeg drikker av det, så la din vilje skje.”


43 Da han kom tilbake, så han at de hadde sovnet igjen, for øynene deres var tunge.
44 Da lot ham dem være og gikk ig- jen et stykke bort fra dem og ba den sam- me bønnen for tredje gang.
45 Da han kom tilbake til disiplene, sa han: “Sover dere fremdeles og hviler dere? For, se — timen nærmer seg da Menneskesønnen skal bli overlatt i syn- deres hender.
46 Reis dere og gå. For, se — han som skal overgi meg, nærmer seg.”
MAT 26:47-56. Tatt til fange
47 Mens han ennå talte, se! — der kom Judas, en av de tolv! Og med seg hadde han en stor menneskemengde med sverd og stokker fra overprestene og fol- kets eldste!
48 Han som skulle overgi ham, hadde avtalt et tegn:
“Ham som jeg kysser, er det. Da kan dere pågripe ham!”
49 Og han gikk rett bort til Jesus og sa til ham: “Vær hilset, Rabbi!”
Og han kysset ham ivrig.
50 Jesus sa: “Venn, si meg, hvorfor er du her?” Da kom de mot ham, rakte ut hendene og pågrep ham.
51 Og, se! — en av dem som var sam- men med Jesus, løftet hånden og grep etter sverdet! Han hevet det mot en av slavene til øverstepresten og kuttet øret av ham!
52 Da sa Jesus til ham: “Stikk sverdet tilbake i sliren, for den som griper etter sverdet, skal falle for sverdet.
53 Eller tror du ikke at jeg rett nå kan tilkalle min Far, slik at han straks kunne sende mer enn tolv legioner* budbring- ere? *12 legioner = ca. 72.000 menn 54 Men da ville ikke Skriften gått i
oppfyllelse, slik det står der.”

55 Etterpå sa Jesus til menneske- mengden: “Kommer dere mot meg med sverd og stokker som mot en røver som dere skal arrestere? Satt jeg ikke dag et- ter dag og underviste dere i templet uten at dere pågrep meg?
56 Men alt dette må skje for at det som er skrevet av profetene, skal gå i oppfyllelse.”
Og da forlot alle disiplene ham. De flyktet.
MAT 26:57-68. For Sanhedrinet
57 De som hadde pågrepet Jesus, før- te ham så til øverstepresten Kaifas. Der var også de skriftlærde og de eldste sam- let.
58 Men Peter fulgte etter dem på av- stand frem til øversteprestens gårdsplass. Da han var kommet frem, satte han seg ned sammen med tjenerne for å se hvor- dan det ville ende.
59 Overprestene og hele Sanhedri- net* forsøkte å fremskaffe falske kristus- er og falske vitneutsagn mot Jesus slik at de kunne få ham i døden.
*Sanhedrinet = jødenes høyeste rett 60 Men de fikk ikke noe på ham, selv om mange falske vitner etterhvert stod frem og vitnet falskt mot ham. Så stod
enda to falske vitner frem.
61 De sa: “Han har sagt at han kan rive ned Guds helligdom og bygge den opp igjen på tre dager.”
62 Da stod øverstepresten frem og spurte: “Har du ingenting å svare til det de vitner mot deg?”
63 Men Jesus var taus. Da fortsatte øverstepresten og sa: “Jeg tar deg i ed i Den levende Guds navn! Si oss: Er du Kristus, Guds Sønn!”
64 Jesus svarte ham: “Det er som du sier. Men jeg sier også til dere alle: I da- ger som kommer skal dere se at Mennes-


kesønnen sitter ved Kraftens høyre hånd og kommer på himlenes skyer.”
65 Da flerret øverstepresten kappen sin og sa: “Han er blasfemisk! Hva skal vi med flere vitner? Se! — nå har dere hørt det!
Han er blasfemisk!
66 Hva mener dere?” De svarte og sa: “Han fortjener døden.”
67 Etter det spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttneven. Og noen slo ham med håndflaten.
68 Og de sa: “Profetér, Kristus! Hvem var det som slo deg?” MAT 26:69-75. Da hanen gol
69 Mens Peter satt ute på gårdsplas- sen, kom en tjenestepike bort til ham og sa: “Du var jo også sammen med denne Jesus fra Galilea?”
70 Men han nektet foran dem alle og sa: “Jeg vet ikke hva du snakker om!”
71 Så gikk han bort til inngangen. Da så en annen ham og sa: “Han der er også en av dem som var sammen med Jesus fra Nasaret!”
72 Men igjen nektet han, denne gan- gen med en ed:
“Jeg kjenner ikke det mennesket!” 73 Etter en stund kom noen av dem
som var der, bort til Peter og påstod: “Jo, du er helt sikkert en av dem, for
dialekten din røper deg.”
74 Da begynte han å fordømme seg og sverget:
“Jeg kjenner ikke det mennesket!” Akkurat da gol en hane.
75 Da husket Peter hva Jesus hadde sagt: ‘Før hanen galer, skal du ha fornek- tet meg.’
Og han gikk ut og gråt bittert.
MAT 27
Jesu død
MAT 27:01-02. Overgitt til Pilatus

01 Tidlig gikk alle overprestene og folkets eldste for å legge planer om hvor- dan de skulle ta livet av Jesus.
02 Etter at de hadde bundet ham, før- te de ham bort og overgav ham til Pila- tus, guvernøren.
MAT 27:03-05. Judas gikk og hen- gte seg
03 Da Judas som hadde overgitt ham,
så at Jesus ble dømt, ble han grepet av samvittighetsnag og gikk tilbake til over- prestene og de skriftlærde med de tretti sølvmyntene.
04 Han sa: “Jeg har syndet! Jeg har overgitt en uskyldig til døden!”
Men de svarte:
“Hva betyr vel det for oss? Det må du ordne opp i selv!”
05 Han kastet pengene fra seg inn i helligdommen og løp bort derfra.
Så gikk han og hengte seg.
MAT 27:06-10. En pottemakers åker
06 Overprestene hentet opp sølvpeng-
ene og sa: “Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten, for dette er prisen for blod.”
07 Men de diskuterte om de skulle kjøpe en åker fra en pottemaker og bruke den som gravsted for fremmede.
08 Derfor blir åkeren kalt Blodåkeren den dag i dag.
09 Da gikk det i oppfyllelse det som var skrevet ved profeten Sakarjah når han sier:
10 ‘De tok de tretti sølvstykkene, den prisen som Israels sønner hadde satt på ham, den prisen som de satte på potte- makerens åker, slik Jehovah hadde be- falt.’ SAK 11:12-13
MAT 27:11-14. Jesus for Pilatus
11 Jesus ble nå fremstilt for guver- nøren som talte til ham og sa: “Er du jø-


denes konge?” Og Jesus svarte: “Det er som du sier.”
12 Men da han ble anklaget av over- prestene og de eldste, svarte han dem ikke.
13 Da spurte Pilatus: “Hører du ikke alt det de vitner mot deg?”
14 Men til guvernørens store over- raskelse svarte Jesus dem ikke med et eneste ord.
MAT 27:15-26. Slipp Barabbas fri 15 På høytiden var det vanlig at gu- vernøren satte fri én av fangene, alt etter
det som menneskemengden bestemte.
16 På den tiden hadde de en beryktet fange som hette Barabbas.
17 Da de hadde samlet seg, spurte Pi- latus: “Hvem vil dere at jeg skal sette fri, Barabbas, eller Jesus, han som sier han er Kristus?”
18 For han visste at det var på grunn av misunnelse de hadde overgitt ham.
19 Mens Pilatus satt som dommer, sendte hans kvinne et notat til ham som lød: ‘Ha ikke noe med denne rettferdige å gjøre, for jeg har lidd mye i en drøm i dag på grunn av dette.’
20 Men overprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om at Barabbas ble satt fri.
For slik kunne de ta livet av Jesus. 21 Guvernøren spurte og sa: “Hvem
av disse to vil dere at jeg skal sette fri?” Og de ropte: “Barabbas!”
22 Da spurte Pilatus dem: “Hva skal jeg da gjøre med Jesus, han som sier at han er Kristus?” Og alle ropte: “Staur- fest* ham!” *gr. stauroo = staure 23 Men Pilatus spurte: “Hvorfor? —
Hva galt har han gjort?”
Da ropte de enda høyere: “Staurfest* ham! *gr. stauroo = staure 24 Da Pilatus så at det ikke nyttet,

men at det holdt på å bli opprør, gikk han og tok noe vann og vasket hendene sine foran menneskemengden. Han sa:
“Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod! Dette må dere ordne opp i selv!”
25 Da ropte hele folket: “La hans blod komme over oss og våre barn!”
26 Da satte han Barabbas fri. Men Jesus ble pisket, og han overlot ham til å bli staurfestet.* *gr. stauroo = staure MAT 27:27-31. Soldatene holder
Jesus for narr
27 Så førte guvernørens soldater Je- sus inn i Pretoriet* der hele hæravdelin- gen var samlet. *Pilatus’ hovedkvarter 28 Og de kledde av ham og tok på
ham en skarlagenrød offiserskappe.
29 De flettet en krans av torner som de satte på hodet hans. Så plasserte de en bambusstav i hans høyre hånd og falt på kne foran ham mens de holdt ham for narr og sa:
“Vær hilset, du jødenes konge!”
30 Deretter spyttet de på ham, tok fra ham staven og slo ham i hodet med den gang etter gang.
31 Etter at de hadde holdt ham for narr, tok de av ham offiserskappen og tok på ham hans egen kappe og klær.
Og så førte de ham bort for å staur- feste* ham. *gr. stauroo = staure
MAT 27:32-44. Jødenes konge
32 På vei ut fikk de øye på en mann fra Kyréne som hette Simon, og han ble tvunget til å bære stauren.*
*gr. stauros = staur
33 De kom til det stedet som ble kalt Golgata. Det betyr Hodeskallestedet.
34 De gav ham vin å drikke som var blandet med galle. Han smakte på den, men han nektet å drikke av den.
35 Da de hadde naglet ham til stau- ren, delte de kappen hans mellom seg og


trakk lodd om resten. Det var for at det som var talt ved profeten, skulle gå i oppfyllelse:
‘De delte min kappe mellom seg, men om mine klær kastet de lodd.’ SAL 22:19 36 Så satte de seg og holdt vakt over
ham der.
37 Og over hodet på ham hadde de satt opp den anklagen som var skrevet mot ham: DETTE ER JESUS, JØDE- NES KONGE.
38 Samtidig ble to røvere staurfestet,* én til høyre og én til venstre for ham.
*gr. stauroo = staure
39 De som gikk forbi, spottet ham og ristet på hodet.
40 De sa: “Du som skulle rive ned helligdommen og bygge den opp igjen på tre dager! Redd deg selv, hvis du er Guds sønn, og kom deg ned fra stauren!”*
*gr. stauros = staur
41 Slik ble han også holdt for narr av overprestene.
Og de skriftlærde og de eldste sa:
42 “Han har reddet andre, men seg selv kan han ikke redde! Og han vil være Israels konge! La ham komme ned fra stauren, så skal vi tro ham!
43 Han stoler på Gud. Nå kan Gud hjelpe ham, hvis han vil! For han har sagt: ‘Jeg er Guds Sønn!’”
44 Også en av røverne som ble staur- festet* samtidig med ham, ropte nedset- tende mot ham. *gr. stauroo = staure
MAT 27:45-50. Jesus dør
45 Fra den sjette timen ble det mørkt over hele landet frem til den niende ti- men.
46 Omkring den niende timen ropte Jesus ut med høy røst:
“Eli, eli, lama sabaktani?”
Det er: ‘Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?’ SAL 22:01

47 De som stod der og hørte det, sa: “Han roper på Elijah.”
48 En av dem skyndte seg og hentet en svamp. Han fylte den med vin, festet den til en bambusstav og gav ham å drikke.
49 Men de andre sa: “La ham være. Se heller om Elijah kommer og redder ham.”
50 Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden.
MAT 27:51-54. Guds Sønn
51 Og, se! — forhenget i helligdom- men revnet i to ovenfra og ned! Og jor- den skalv og klippene slo sprekker!
52 Gravkamrene åpnet seg og mange av legemene til de hellige som var falt i søvn, ble oppreist!
53 De kom ut fra gravkamrene etter sin oppstandelse, og de gikk inn i den hellige byen.
Dette er bekreftet av mange.
54 Da hærføreren og de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og alt det som skjedde, ble de meget engstelige og utbrøt:
“Han var virkelig Guds Sønn!”
MAT 27:55-56. Kvinnene som stel- te for Jesus
55 Mange kvinner der fulgte med et stykke på avstand. De hadde fulgt Jesus fra Galilea og stelt for ham.
56 Blant dem var Maria fra Magdala, og Maria, mor til Jakob og Josef, og mor til sønnene til Sebedeus.
MAT 27:57-61. I Josefs gravkam- mer
57 Da det var blitt kveld, kom det et rikt menneske fra Arimatea ved navn Jo- sef som også selv var blitt undervist av Jesus.
58 Han gikk til Pilatus og ba om å få utlevert Jesu legeme. Og Pilatus gav


ordre om at det skulle bli overlevert til ham.
59 Etter at Josef hadde fått legemet hans, pakket han det inn i rent lintøy.
60 Han la det i sitt nye gravkammer som han hadde fått meislet ut i en klippe. Han rullet en stor stein foran inngangen og gikk bort.
61 Men Maria fra Magdala og den an- dre Maria ble sittende igjen foran gra- ven.
MAT 27:62-66. Vakter ved Jesu grav
62 Neste dag, den som kommer etter forberedelsesdagen, samlet overprestene og fariseerne seg hos Pilatus.
63 De sa: “Herre, vi husker at mens denne bedrageren ennå var i live, sa han: ‘Etter tre dager skal jeg bli oppreist.’
64 Gi derfor ordre om at graven skal sikres til den tredje dagen ellers kan di- siplene hans komme om natten og stjele ham, og så si til folket at han har stått opp fra de døde.
Da blir det siste bedraget verre enn det første!”
65 Pilatus svarte: “Her har dere vak- ter. Dra bort og sikre den så godt dere kan!”
66 Så gikk de for å sikre graven. De forseglet steinen og satte ut vaktene.
MAT 28
Jesu oppstandelse
MAT 28:01-08. Han er oppreist
01 Etter sabbatene, da det lysnet på dagen etter sabbatene, kom Maria fra Magdala og den andre Maria for å se til graven.
02 Og, se! — da kom det et kraftig jordskjelv, og en HERRENs* budbringer kom ned fra himlene! *JHVH Han gikk og rullet bort steinen og sat-
te seg på den.

03 Hans utseende var som lynet og klærne var hvite som snø.
04 Vaktene skalv av redsel og ble som døde.
05 Budbringeren sa til kvinnene: “Vær ikke redde, for jeg vet at dere
ser etter Jesus, han som ble staurfestet.*
*gr. stauroo = staure
06 Han er ikke her. Han er oppreist, slik han sa. —
Kom og se hvor Herren lå.
07 Gå så i all hast og si til dem: Han er oppreist fra de døde, og, se! — han er gått i forveien til Galilea! Der skal dere se ham. Se! — nå har jeg sagt det til de- re!”
08 Så skyndte de seg bort fra graven
— redde, men meget glade, for så snart som mulig å fortelle det til disiplene.
MAT 28:09-10. De som møtte Jesus
09 Og, se! — Da møtte Jesus dem og sa: “Vær hilset.”
Da kom de imot ham, grep etter føt- tene hans og bøyde seg ærbødig for ham. 10 Da sa Jesus: “Vær ikke redde. Gå
og si til brødrene at de skal dra til Gali- lea. Der skal de se meg.”
MAT 28:11-15. Vaktene blir be- stukket
11 Se! — mens kvinnene var på vei,
gikk også vaktene inn i byen og fortalte til overprestene alt det som hadde hendt! 12 Da de hadde samlet de eldste for å diskutere dette, gav de et vesentlig antall
sølvmynter til soldatene.
13 Og de befalte dem: “Dere skal si at disiplene kom om natten og stjal ham, for dere hadde sovnet.
14 Hvis guvernøren får vite dette, skal vi berolige ham og sørge for at dere er trygge.”
15 Så tok de pengene og gjorde slik de hadde fått undervisning om.


Og dette ryktet har spredt seg blant jødene til denne dag.
MAT 28:16-20. Misjonsbefalingen 16 Så gikk de elleve disiplene til Ga- lilea, til det fjellet der Jesus skulle møte
dem.
17 Da de så ham, bøyde de seg ærbø- dig for ham. Men noen tvilte.
18 Da stod Jesus frem, talte til dem og sa:

“Jeg skal få alle fullmakter i himlene og på jorden.
19 Gå derfor ut og undervis alle fol- keslag.
Døp dem til min Fars, Sønnens og Den hellige ånds navn, og lær dem å hol- de alt det jeg har befalt dere.
20 Og, se — jeg vil være med dere alle dager til denne tidens avslutning.
Amen.”

Jesus sier: «6 Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. 7 Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» Joh 14:6-7

Se flere kjente bibelvers her!

Les bibelen her:
https://biblehub.com/

Les
Det største mennesket
Nye testamentet

Israel blog
Israel Blogg

Den himmelske røst
Den Himmelske Røst

The Heavenly Voice
The Heavenly Voice

Justismord blog
Justismord

Jan Hanvolds Blog Usminket
Jan Hanvolds blogg  Usminket

Himmelske blog
Himmelske blog

Undervisningsblog
Undervisningsblog

The Heavenly blog (engelsk)
The heavenly blog engelsk

Kontonummer i DNB:
0535 06 05845


Søk i vårt nettsted med Google


Oversett denne siden med Google-translate

 

Copyright © 2009-2019 Smyrna Oslo. Ansvarlig redaktør: Jan Kåre Christensen.
Laget av Webmaster Bjerke